Ukens annonsør er HelloFresh. Og nå som det er sommer, så er det nettopp dette jeg gleder meg til å lage friske, velsmakende og fargerike måltider til barna, mann, venner, familie og meg selv. Fordi sommeren den er sånn for meg, så er det nå jeg koser meg med å stå bare beint på kjøkkenet, ta på forklet, sette på noe deilig jass eller noe digg bossa Nova i bakgrunnen,
Og sommerkveldene som er så lyse og deilige, selv om det er ukedager, så føler jeg liksom at det er litt ferie fra mai. Og da koser jeg meg altså sånn med å lage masse god mat, enten det er hverdag eller helg. Men det er sommer uansett. Og på hellofresh.no så får du 28 spenner etter hver uke. Du kan velge mellom
Det er jo sånn at det er mye som skjer, så da er det deilig at det ikke tar en evighet å lage denne maten, selv om det kan jeg også kose meg med. Men med HelloFresh så kan jeg jo nettopp bestemme det selv. Og da kan du jo også se på en måte, da står det hvor lang tid det tar. Så for eksempel hvis du tar to retter som tar litt lengre tid, fordi du vet at du skal kose deg på kjøkkenet med en du er glad i eller mange du er glad i på fredag og lørdag, og så tar du de som tar sånn 25-35 minutter,
i resten av ukedagene. Og her nå er det masse. Det er bongner av ferske råvarer som er i sesong. Og det er masse lekkere, digge grillretter med nye oppskrifter hver uke. I tillegg så kommer jo maten fra HelloFresh på døra.
Jeg har en familielivkode til dere. Den er FRESHFAMILIE, som du putter inn. Da får du opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene, og gratis levering på første kasse, hvis du ikke har prøvd HelloFresh før enda. Rabatten kan brukes også hvis du har vært kunde hos oss for mer, eller ikke hos meg da, men hos HelloFresh, for mer enn 12 måneder siden.
Så da går du inn på hellofresh.no, velger deg ut alt det deilige du har lyst til å spise og dele, enten det er til mange eller til få, for dette kan du da justere. Og så putter du da inn Fresh-familiekoden fra meg til deg og får da rabatten din.
Her er det bare å nyte og ta med deg masse inspirasjon som du kan bruke gjennom sommerferien, eller om du er hjemme i ferien, så kan du få deilig mat levert på døra hele ferien. Så bruk FreshFamilie-koden min, og nyt masse koselig og enkel matlaging med deilige smaker og råvarer. God sommer, og velbekomme!
Nå er det sånn at jeg er jo 34, og så er jeg veldig klar over at jeg er 34, og samtidig så tenker jeg veldig lite på det. Fordi sånn 30-årene har jeg alltid sett på som at jeg da er skikkelig voksen og veldig gammel. Da jeg var liten, da var jeg liksom det å bli 18. Da var man jo fullvoksen.
Og så skjønner jeg jo liksom at jeg er jo egentlig ikke det i det hele tatt. Samtidig som at det er litt sånn kjedelig alder, kanskje. Jeg vet ikke helt, jeg er liksom bare ær og veldig sånn småbarnsmamma. Surrer rundt. Og så driver jeg jo også liksom og ser på venninne mine som er litt eldre, sånn oi, 38? Shit, det begynner liksom å dra seg til på en eller annen måte. Og så vet jeg at det er jo ikke lenge til det er meg.
Og Bjørn, som dere vet, er jo litt eldre, så han blir jo snart 48. Og det er jo ganske sprøtt, for for meg vil han jo alltid være...
35. Og det er det han var da jeg møtte han. Og nå er det snart jeg som skal bli 35. Og da, det er rart med alle disse tallene. Og disse årene, og hvem vi er, og hvem vi tror vi er, liksom utenpå og inni, jeg synes det er noen ganger rart å se meg selv i speilet. Og så ser jeg på bilder der jeg fikk barn, hun var så babyface. Så alt dette her, og hvordan vi forholder oss til det, å bli eldre, og kvinner, og menn, og barn, og foreldre, og
noen sier forfall jeg tenker det er jo bare så vakkert
Så det er jo veldig bra å ha to 40-års eksperter her med meg. Eksperter, faktisk. Eller en gang, ja, hva? 40-års farere, kanskje? Ja, det er gøy. Eksperter er vi jo ikke. Ja, i hvert fall 40-års farere, det er kult. Og det er jo da Kristine Hellesland, og så er det Marte Spurkland. Velkommen. Tusen takk. Tusen takk.
Kan ikke dere fortelle litt om hvor er dere i livet nå? Vi er jo litt på forskjellige steder. Vi er samme alder, men litt på forskjellige steder. Så det er gøy. Det kan man også være i 40-årene. Ja, det er kanskje noe av det sprø vi har oppdaget, kanskje. Det er ti år som rommer utrolig mye. Jeg er jo som deg da. Også småbarnsmor. Samtidig som jeg forfaller. Hahaha!
Du sier det er så vakkert, men til du opplever det selv. Men jeg har faktisk krystall bryllupsdag i dag, kan jeg si. Skjønner du? Eller det høres litt seriøst ut. Det er 15 år, det. 15 år gift. Gift i 15 år. Og har da to barn som er 13 og 16. Så jeg er ikke småbarnsmor lenger, og kjenner at
at nå begynner jeg å få litt sånn, når folk begynner å komme med de der, oi, ammepuppene mine ble så store, eller nå er det en omgangssyke i barnehagen, så blir jeg litt sånn, ja, ok, greit. Ja. Ferdig. Ferdig med det. Så det er jo, men innledningen din, det at du akkurat nå er veldig inne i din egen småbarnsboble, den kjenner jeg jo igjen, og jeg tror jeg var der jeg også, og så skjedde det et eller annet sånn i slutten av 30-årene da, sånn 38-39 som var, beng,
ut av den bobla og begynner å se seg selv igjen med litt distanse for da har du kapasitet til det så bare, oi shit, her har det skjedd noe tenker du da både inni og utenpå? både inni og utenpå, absolutt ja, fordi mine barn blir syv og ni nå så de er ikke sånn småbarn den heftigste, det er bestevennen min og vi skal drikke vin neste uke og det er vi planlagt i to måneder
og da skal hun da ikke ha med baby for da skal vi kunne fullføre samtaler og da hun sa det sånn jeg tar ikke med meg henne for da blir det bare kaos det er jo sånn det var, det er ikke så lenge siden jeg var der, men det er lenge nok til at jeg har glemt det litt, men samtidig så er det veldig sånn, det er veldig tut å kjøre og det er det kanskje ikke like mye hos deg, Varte
Det er et annet type tut å kjøre, vil jeg si. Du har jo den der, når man er småbarnsforeldre selv, så blir du irritert når folk sier sånn, småbarns, små problemer. Da tenker du sånn, ja, det er faktisk veldig slitsomt å være våken hver natt. Men så er det det at når de blir noen år eldre, så er du fortsatt våken, fordi da er de på fest et eller annet sted. Og du er litt usikker på hvem kommer de til å gå til den trikken når de skal, og hvem er det du egentlig tar følge med? Hun sier hun skal dit, men det er andre typer spørsmål, og ikke minst hele den der
finne ut av seg selv, navigere i alt det sosiale. Som jeg tror foreldre går mye mer inn i nå da, enn da jeg var barn. Plutselig så blir det noe som du bruker tid og greft på. Ja, nå er jeg blitt en av de hører det selv, blitt en av de som sitter og sier sånn, det blir ikke noe lettere.
Nå ligger man med sånne mentale rykkesko i tilfellet noen ringer klokka tolv på natta. Så du må fortsatt kanskje våke. Og det er vinglåset, det får du ikke tatt for kanskje du må ut og kjøre. Vi snakket om at nå er vi egentlig i en ganske god periode, for nå er vi ikke dørslitende, så vi orker å være oppe. Vi la oss jo i sånn ni i fem år, og sto opp seks. Men nå orker vi å være oppe etter at barna har lagt seg. Og så er jo det noen år til da, før vi...
må være det, men ikke kan kose oss på samme måte. Ja, og de timene du har alene med partneren din uten et våkent barn, det er bare, det må du nyte deg. Du må ikke se tilbake og tenke, å, jeg kastet bort de timene. Nei, nei, nei. Da er det selvrollisering og kjærlighet på makt pluss. Det er bare litt til erfarne fjellfolk. Ja.
Det er gøy. Jeg har utnyttet meg av de timene der. Det er en del år hvor de ikke er der, rett og slett. Ikke se på meg, jeg har vært alene i ca hele livet, så jeg har bare styrret inn i HBO og
og levd HBO som elsker det var ikke deg men dere har jo da vi skrev så sa du at dette er kjærlighetsbarn og det er jo podcasten 40ish
Og den har jo blitt... Dere har provosert, og folk har rast, og jeg er helt sikker på at veldig mange av oss elsker, og føler seg endelig sånn, så er det nå en podcast om det å bli 40. Og vi synes det er veldig stasende å få noe som deg å høre på den, da. Folk helt enn i 20-årene kom til å si, du, jeg hører på den, og jeg burde jo egentlig ikke gjort det, men jeg gjør det, og det får meg til å tenke på noe annet. Men ja, ikke sant? Og det var jo...
som et resultat av apropos venninnekvelder, hvor vi startet å snakke veldig mye om hva skjer med kroppene våre, og hvorfor må vi være så glad for det som skjer. På den ene siden skal man jo være takknemlig og embrace det og bli eldre, og når du plutselig står der selv, så er det ikke alltid så lett, og det gapet mellom hva som forventes av det norske kroppet,
kvinneselskapet versus hva du selv, det synes vi kanskje var litt vanskelig, og så visste vi veldig lite om hva som faktisk skjer i kroppene våre også. Det synes jeg var helt flikkerende, hvor lite perimenopause, jeg tror ikke jeg hadde hørt det ordet før vi begynte å researche dette her. Og så var det også det, vi har jo hørt mye podcast, altså
Vi er to podkast-hur, så vi la jo merke til at oi, men der ute i for eksempel engelsk-amerikanske podcaster, så forholder man seg til den fasen av kvinnenes liv på en mye mer aktiv måte enn vi gjorde i hvert fall da da, i Norge. Så tenkte vi sånn, oi, her er det jo et rom. Dette vil jo... Det er ikke bare vi som sitter og har denne type venninnesamtaler. Det skjer noe med kroppen, det skjer noe med hvordan vi blir sett
på ut i samfunnet det skjer noe mellom oss kvinner mellom og det skjer noe kanskje mellom møte med deg selv så alle de tre eller fire tingene der har vi på en måte jobbet og snakket oss gjennom vi spurte her forrige uke eller for et par uker siden var vi i Bergen og snakket om 40 og da satt vi etterpå og tok et glass vin så var vi sånn er vi blitt sånn menopauseaktivister nå?
så må vi liksom huske, er vi det? kanskje jeg er en form for det vi snakker hvertfall om det og vi snakker høyt om det og det tenker jeg også har en verdi og så tror jeg ikke vi har nødvendigvis alle svarene men vi har spørsmålene og bare det i seg selv kan jo ha en verdi da absolutt, og det der
det som alltid går inn, som jeg også tenker når jeg er her, at det er at man får noen andre stemmer og tanker og refleksjoner og følelser som du kan gi gjenklang, som du kjenner deg igjen i. Du får jo en perifer veninne. Det gjør jeg med de podcastene jeg også hører på. Jeg føler jo at de er litt mine. Og sånn, åh,
satt ord på det jeg tenkte på i går. Og det er jo en veldig god følelse. Og så er det litt gøy når det koker litt og sånn, og folk blir sinte. Jeg skal innrømme, den dagen det var sånn, nå ringer de sånn fra ukeslutt og dagsnytt, at det avkreves ansvar. Jeg tenkte, wow, det her var litt voldsomt. Men det er jo veldig gøy, for det viser jo akkurat det vi har sagt. Her er det ting som er såpass sårt og såpass potent
for å bruke det uttrykket, at hvis du pirker borti det så kan det eksplodere og hvis du gjør det på en måte som ikke er den vanlige vi aksepterer å snakke om det på denne måten det kan vi liksom leve med vi holder det er mye vi ikke setter ord på fordi det er sånn vondt og flaut og sårt å sette ord på litt ekkelt liksom, så da gjør vi ikke det
Men hvis du da begynner å pirke borti det, så bare... Og det er jo litt gøy. Ja, det er jo... I hvert fall dagen etter var det gøy. Kanskje ikke akkurat da du sto på. Det var jo ganske... Det var heftig uke. Det var mye... Det som var rart var at det virket jo som om folk oppriktig trodde at vi var ute for å stille...
kvinner i et dårlig lys, og det synes jeg var så rart da. Ja, hvis vi bare skal, for de som kanskje ikke vet hva det drev seg om, så hadde vi et cover på denne podcasten, hvor det var bilder av en appelsin, og den ene siden av appelsinen, den var liksom sånn skinnende, deilig fristende, ikke sant? Sånn som du ser på amerikanske supermarkeder. Og så den andre siden, den var litt sånn muggen. Og det var det Martha da sier, ikke sant? At man opplevde som, ja, kanskje...
støtene krenkende da hvordan kunne vi snakke på den måten om kvinners aldring og det skal man ha respekt for selvfølgelig at folk kan tolke bilder på forskjellige måter det var bare at det hadde ikke slått oss i forkant
Den tosidige frukten, det var for meg veldig treffende, for sånn kan jeg føle meg. Noen dager er jeg jo på høyden og synes at jeg har... Sprøtten som en liten mandarin. Ja, faktisk. Og andre er litt sånn, å shit, nå står jeg foran speilet, og har en halv tenneringskrangel gående, har ikke sovet så mye, har gått og lurer på noen ting om jobben, og føler meg litt mer skrukket og litt... Ja, myggen da, litt matt i pelsen. Ja, sånn.
Så for oss var det så veldig metaforisk for tilværelsen, og så ble det tolket på en annen måte. Respekt for det. Jeg skal ikke påstå at det var det mest geniale vi har laget i hele verden, men
Men det var den så mye sterke følelsen det ble. Ja, men det er jo nettopp det som er interessant det jeg tenkte på da, at dere nettopp pirket borti noe som tydeligvis er svårt for kjempe mange, og som fikk kvinner og kanskje menn, jeg regner med at det var mest kvinner, som virkelig fare opp og føle seg så...
tråkket på og misforstått og bare gjør vondt verre da, hvis det går an å si. Og det er jo veldig interessant at sånn i 2024 så er det å spøke, ha litt humor med det, dra det litt ut som dere gjorde, eller kanskje bare...
For noen kan det jo være veldig uskyldig og bare et morsomt cover. Så jeg tror jo at en del av vårt budskap har vært at det skal være rom for at det også kan være litt vanskelig å bli eldre. Det betyr jo ikke at ikke det også er fint, men flere sannheter kan jo eksistere samtidig. Og den perioden fra 40 til 48 snart, det er
det er ikke bare lett. Så det har vært noe med både smerten og gleden ved å leve i de årene. Og så tror vi at det faktisk blir lettere ved å være åpen om det som er vanskelig. For hvis du sitter alene og tenker at jeg klarer ikke å leve opp til den forventningen om at hver dag skal jeg elske hvordan ansiktet mitt ser ut, hver dag skal jeg være stolt av å være en kvinne som nærmer seg 50, det skal være en glede for meg hver eneste morgen. Hvis man ikke klarer å leve opp til det,
så kan det kjennes litt ensomt, men hvis vi kan være ærlige da, noen dager kan det være litt dritt, andre dager så er det helt fint, og det er greit. Da tenker jeg at da går det om å senke skuldrene. Ja, fordi du sier at du ikke alltid kjenner deg selv igjen i speil, ikke sant? Og den følelsen opplever jeg har blitt forsterket da, i løpet av de siste årene, og at jeg mer og mer begynner å klinge på mora mi.
som jeg er en vidunderlig menneske men hun er jo også ganske mer enn meg, ikke sant og mindre og mindre ligner på den versjonen av meg selv som var 31 da, og det, ikke sant
Så må du voksesmerte deg gjennom det? Ja. Å, voksesmerte, det er et bra ord, et godt ord. Voksesmerte, voksende smerte, har vi også tenkt på. Ja, det er da fint. Voksende smerte. Jo, men jeg tror kanskje vi nanner et bilde av hvordan vi ser ut da. Sånn i 20 år en gang, når jeg har blitt meg selv, dette er meg. Det er bildet jeg har på speilet. Og så hos meg, så...
kan det hvertfall kjennes litt som om det bildet har satt seg fast. Og så ser jeg andre bilder av meg selv, som tas av noen andre enn meg, og som ikke jeg har kontroll på. Det er veldig langt unna. Og da begynner det å gyngle litt, for da skjønner jeg måten jeg har sett meg selv. Eller jeg kan møte venner eller mennesker jeg ikke har sett på kjempe lenge, og si at de har blitt merkebart eldre. Her kan man se at årene har gått. Ja, det kan man sannsynligvis hos meg også. Så ja...
Det er gøy. Og fascinerende, men hvorfor tror dere det er sånn at hvis vi sier at det er ti år da, fra man er 40 til 50, ti år av kvinnens liv, har på en måte blitt så tabebelagt, sårt, skamfullt, misforstått, dysset ned, eller ja, nå bare, for det er jo litt sånn. Eller er det det?
Ja, det er jo den fasen i livet hvor du på en måte ikke kan, det nytter ikke å gjemme seg lenger. Nå setter endringen inn, og det gjør det. Det er jo på det tidspunktet vi bikker sånn halveis. Kan det være at du har mer tid bak deg enn du har foran deg? Det åpner jo en del rent eksistensielle spørsmål for meg. Men også ting som skjer med kroppen, som det er vanskelig å kjempe imot. Ja.
Og de tingene som skjer med kroppen er jo ikke så mye charmerende heller. Det er jo en del av det som er... Det er ikke noe sånn sjekketriks med hetetokter, svette, økt stress, natteuro. Det er jo en del av de tingene som ikke er så veldig stas. Ja, og så er det vel også, hvertfall det opplevde vel både du og jeg, Martha, at det er
det er som med far for å skylle alt på samfunnet da, men ikke sant vi vet jo hva vi skal gjøre hvis vi har feber og mange syke tenårings en pubertet, den vet vi hvordan vi skal forholde oss til, ikke sant seksuelle sykdommer som du kanskje får i 20 år snakkes det jo også en del om i det åpne landskapet men akkurat den
på aldringen da, ikke sant? Det rommet opplevde jeg som veldig lukka. Jeg visste ingenting om det, og ingen rundt meg snakket om det heller, og jeg tror ikke jeg kommer fra en særlig spesielt lukka miljø. Men det har liksom ikke vært et tema rundt oss, ikke sant? Ingen som hadde...
Sånn veldig foruretta. Ingen hadde forberedt meg på at puppene skulle begynne å henge. Men liksom, ikke sant? Så summen av det som skjer i kroppen, litt hvordan samfunnet anser, vi blir jo i stor grad presentert for yngre kvinnelige
kjendisprofil, altså skjønnhetsidealet da, ikke sant? Og så er det noen sånne definerende øyeblikk, det brukte vi jo i podcasten, men et definerende øyeblikk, jeg var jo i en middag med noen folk, og hadde en mann ved siden av meg, som var noen år ytterligere enn meg, som han strevde med sjekkinga, han var single, ja.
Og veldig vanskelig for han, han var vel sånn 48 kanskje på det tidspunktet, da han nærmet seg 50. Veldig vanskelig for ham å drive og date folk på hans egen alder, fordi de damene hadde ofte barn som de brukte så mye tid på, så ble det liksom ikke ordentlig tid til ham. Så det ble en skvis, følte seg ikke prioritert nok, og så var det vanskelig for ham å date de som var yngre, for de ville jo gjerne ha barn, og han hadde jo barn fra før, så det ble jo
også feil for ham, så det var tungt å være ham da. Og jeg er jo sånn hjelpsom type, så jeg var litt sånn, ja, men du, jeg har en idé. Hva med å date noen som er akkurat like gamle som deg, eller til og med litt eldre? For da er jo deres barn såpass selvgående at den nye friheten melder seg. Kjempeløsende, gå for det. Hvordan ser man seg sånn, du, jeg har prøvd å ha sex med noen som ikke kan reprodusere lenger, og det er bare ikke det samme altså. Hæ?
Audacity. Og da ble jeg egentlig bare sittende og håpe litt. Og så ble jeg jo på en måte veldig sint. Jeg kan jo være en litt sånn hissig type også. Men jeg fikk mer sånn frysreaksjon, at jeg ble sittende sånn, oi.
sa du det liksom? sa du det? ja, og så måtte jeg tenke på det at det er faktisk ikke så innmari mange år til at det kunne vært meg i hans snakken og nærme oss den fasen hvor menn ikke ser på oss som det er banalt, blir ikke sett på som et sexobjekt av en fremmed mann må du ha det for å leve som et blikk menneske? alle kvinners største ønsker ja
Nei, det kan du si, men likevel da, nå er du liksom mer sånn, ja, men da er du mer sånn kategori kjæring enn kjæreste. Ja, og bare, ikke sant, og den fine overskriften over det er sånn blikk utenfra da, ikke sant, at det bare endrer seg. Og det gjør du på arbeidsplassen også, ikke sant, du er ikke, du har vært ung og lovende, det er din identitet, det er jo, nå begynner det å bli litt sånn, nei, men medienes målgruppe er 28 år pluss, i hvert fall ikke 48, liksom, eller, ja, du bare kjenner at
en del ting er du i det øverste skikta, vel kanskje helt ut av skikte for da. Det er jo også en erkjennelse som kan kreve noen runder. Ja, det er jo litt sårt
Ja, det er det det er. Rett og slett. Og så har du hele den kvinnehelsepakka av det. Vi har jo blitt litt sånn... Vi har lest mye om hormoner. Vi har jo prøvd å skaffe oss den kunnskapen vi ikke hadde da. Og det er jo også et underdekket felt for veldig... Jeg tror grunnen... Når man ikke har snakket så åpent om dette, så har du da ført til at en del kvinner har liksom... Nei, men dette får jeg bare tåle å tige. Stå i det. Ikke klag, for det er det en ting som er...
mindre usjarmerende enn kvinner med hete doktor, så er det jo kvinner som klager over hete doktor. Så det skal man ikke gjøre. Lenge har det jo ikke vært så veldig god hjelp å få i helsevesenet av fastlegen for det der heller. Og det er jo et område hvor
Det er jo tilbake til den gode gamle sånn, mannens plager og lidelser har man brukt mer ressurser på. Kvinner er mer sånn, oi, kvinnekroppen den har mye rart for seg, det får de bare tåle. Vi setter den bort i hjørnet der. Men det er jo det som er så rart, at kvinnekroppen er jo helt sykt fascinerende og magisk, og så er den tidligvis så forbannet komplisert og vanskelig, og i veien, det kan jeg altså føle på, sånn
Og jeg blir jo liksom sur på Bjørn, som ikke har en syklus. Jeg må leve med en syklus. Det går aldri over. Fordi med en gang jeg er ferdig med eggløsning, da begynner jeg å grue meg til mensen. Da er vi på den igjen, så er det mensen, så rettferdig. Sånn som nå forrige uke, så var jeg sånn, å herregud, det er fysen. Jeg må ha et eller annet, og det var litt sent på kvelden.
Og så går jeg inn på den nydelige lille appen min. Første dag eggløsning. Det der er fascinerende. Men er det ikke også deilig at du etter hvert fall har noe å knagge deg på? Tenk deg før når man kanskje ikke til og med skjønte det. Det er sant. Og det der å begynne å logge sykehusen min, det har reddet meg og forklart mye for de jeg lever med. Men da kan du, det som det ikke finnes en app for, er den der doble appen for tenåringsmødre og tenåringsbarn.
Det har vi lett mye av den doble børheten, for når du begynner med dette hormonfallet som skjer med kvinner på vår alder, det er jo ikke sånn at når overgangsalderen kommer og mensen slutter, det skjer jo ikke fra en natt til en annen. Nei. Østrogenet daler jo ikke fra maks til minimum.
på veldig kort tid det er en sakte nedtrapping over mange år og den nedtrappingen kjenner du jo det er en slags omvendt pubertert så du er i en hormonell ubalanse lenge og det sammenfaller jo med at barna dine er i en hormonell ubalanse så da raser de rundt i sitt tenåringskaos og det har alle ja, og prøver å være mann oppi det ja
Og så har jo alle stor forståelse for de stakkars tenårene. De må jo, oi oi oi, vi tåler at de er irrasjonelle og til tider ganske urettferdige. Noen ganger veldig sjamerende, noen ganger ganske usjamerende. Det tåler vi, for det er jo deres hormonelle fase, og vi er rause med det. Men hva med oss da? Hvem er rause med oss?
Og når du har like mye kast på innsiden som de har, da kan det jo bli ganske mye kok hjemme. Så den appen gleder jeg meg til. Førstemann til Mølland for å lage den. Men
Siden du har vært gift i 15 år, det er jo det en person som kjenner deg ganske godt nå. Han som jeg er gift med? Ja. Det vil jeg si. Har dere snakket om 40-årskrisen, eller det du går gjennom nå? Ja, han har jo ikke hatt noen valgstakker. Han har jo hørt på alle episoderne. Ja, det var han faktisk. Ja, og
Og han har jo grudd seg veldig, for jeg har jo to døtre til og med. Hos oss så blir det jo ikke bare dobbelt hormonelt kaos, men trippelt hormonelt kaos. Så jeg tror han synes jo det å prøve å være den rolige bauten i det, at det føles nok litt som en sånn utsatt post. Ja. Ja.
Men vi kjører full åpenhet. Men det er ikke sånn, jeg trekker ikke frem, jeg har ikke kommet så langt. Du husker at jeg sikkert er i pære med en pausen, så nå må du vise hensyn. Jeg har ikke kommet så langt, altså. Men han vet at det skjer ting. Og det tenker jeg jo liksom at, fordi jeg blir veldig irritert når det fortsatt, du hører sånn at mensen er ekkelt.
Det var en undersøkelse på NRK hvor de sto i Pomme og Jordstad krysset, tror jeg, og så spurte de, når jeg sier ordet mensen, hva tenker du da? Og da var det jo veldig mange menn og yngre, altså jeg skjønner jo at en 18-åring kanskje ikke synes det er fett eller sexy, men bare det der at
hvordan vi forholder oss til kvinnekroppens funksjon, den er fortsatt så, den er så på mange måter kjipt, og sånn kunnskapsløs, og det der at det er så lett å bare si sånn, ja, men det er ekkelt, og kvinner er gærne å hisse propper, og burde ikke styre land, eller være politikere. Det er jo bare en sånn forlengelse av de der, altså fra gamle dager, vil jeg si, den må bare skjerping, så er det kollektivt svaret på det der. Ja, og det at
mennes aldring er det er på en måte attraktivt og respektabelt Silver Fox mens kvinners aldring er jo ikke på samme måte det da, sånn klassisk, i hvert fall stereotypien, klisjeen på det, og når du sa tidligere at vakre eldre kvinner, tenker jeg ja, men de du snakker om er de som har bygget 70 minst, det er da de begynner å ta sånn sortebitte
bilder av kvinner som ser sånn verdige og vakre ut, det er ikke det er et stikke fram da, mens mann og femte kanskje har litt mer sånn
eller jeg håper jo på en måte at det du sier er sant at du kan se på eldre kvinner i slutten av 40 år og tenke det og så handler det bare om at vi må på en måte omfavne det selvbildet kanskje jeg kan bare snakke for meg selv da bedre enn jeg gjør i dag det er jo flere vi har jo fått inn fine og bra innspill og tanker og refleksjoner det er jo flere som ikke har kommet inn med noen spørsmål men bare sagt jeg skulle ønske at
at vi var flinkere til å omfanne det å bli eldre kvinner og at det føltes bedre, men nå gjør det jo ikke det og det har jo med på en måte samfunnet og tiden vi lever i og holdningen og nettopp det der kommentarer
Veldig mye feil informasjon også. Jeg vil jo tro at det er ganske mye som er kokulert sammen på guttetur, eller du har bare lest en ingresse et eller annet. Det er jo grunne argumentasjoner eller svar. Skulle vi ikke alle ønske det? At det var større rom for
Både det vakre og det vanskelige med å bli eldre. Det er jo litt derfor vi sitter her, derfor vi har laget podcast. Vi vil jo være med til å skape det rommet. Nydelig. Jeg sier navnet ditt, Sanna Saruman, for jeg tror ikke du bryr deg. Jeg tror du synes det er bare gøy. Og jeg digger deg, og det vet du. Det har jeg vært til flere ganger. Hun skrev jo blant annet at botox er satans verk.
og det er sånn i hvert fall vi har hatt og det er jo opp til den enkelte å bruke det men hun snakker jo særlig om sånne mimikkløse damer på Oslo Vest hvor du ikke ser om de er glad eller sint noen ser ut som de er i smerte vil jeg si det blir jo litt sånn rart men vi har en sånn venninnegjeng og vi skal faktisk møtes i dag
og da hadde vi sånn hvor vi pratet om hvordan tror vi at vi kommer til å takle eller stå i eller bære det å bli eldre i forhold til kirurgi kosmetiske inngrep sprøyter, løfting
Det er jo stort skifte på gangen der. Det er ikke noe tvil om at bruken av det er mye mer utstrakt enn det var for bare noen år siden. Ja, det er satans verk, og det er mange som sier at vi skulle ønske at ikke noen brukte det. Jeg hører om etter dem. Jeg kan si meg enig at det er satans verk. Jeg synes også at de stive ansiktene er skremmende, men så tror jeg jo også at de er uttrykk for et eller annet. Og hvis vi bare avviser
det behovet som finnes der ute med å si at det er teit, så tror jeg ikke vi kommer det til livs. Selv nå er det jo sånn at selv jenter i 20-årene bruker forebyggende botox. Så det er jo ikke bare gærne kvinner i mitt liv som tyr til det heller. Ikke bare! Hahaha!
Din panna har jo til tide vært mistenkelig glatt, Kristine. Ja, jeg var for inflasjonen. Slår vi nå alene mor-budsjettet bare? Nei, ja, jeg er nok, jeg tilhører nok ikke helt, altså, hva skal jeg si?
Jeg tenker at vi av og til er litt for vi er litt for strenge med hverandre og det er nesten helt mulig å sitte i en middag og ikke være enig i det dere sier så klart og så er jeg kanskje litt mer åpen for at det må folk finne ut av selv og
ja, ja, ja, enig. Men jeg skulle ønske at det ikke var så mye strengere. For det der sunnhetsidealet med eplekinn og nikkers og løpet i tryvann. La oss gjøre det rommet større. Og så tenker jeg ikke at svaret er på det at plastisk kirurgi eller injeksjoner eller botox er helt...
man kan jo mene hva man vil om det, jeg synes heller ikke det ser så veldig bra ut, men jeg tenker at jeg skulle ønske at vi ikke var så strenge rundt det kvinnebordet da. Og dømmende. Og dømmende på en måte. Det tenker jeg kanskje. Og så får hver kvinne ta sin egen reise i det der. Ja.
Og så der hvor jeg kanskje før var sånn, ja det er spennende, så har jeg kanskje landet et sted at, nei, det naturlige er kanskje meg. Men det betyr ikke at jeg tenkte noe annet for fem år siden. Så, jeg vet ikke.
Ja, men det er veldig fint innspill. Jeg tror den strengheten, den totale avvisningen, du sier at de som tar, de som ytrer seg, er jo de som mener det, og de som har det rette synet at vi skal være naturlige, at vi ikke skal bruke disse tingene. Det er jo vi som tør å si hva vi mener, og så tror jeg man skaper en ytterkant av folk som ikke føler det sånn. Da forblir man stille, da sitter man i middagselskapet, så nikker man litt, og så går man til den timen man har, og så føler man seg litt bedre etterpå.
men du skaper et sånt hemmelig rom da og det er det du gjør når noe er ja, og vi hadde jo en sånn diskusjon det hadde vi i podcasten også, hvor er det den moralske grensen for hva er greit vi farger håret, vi blekker tenner vi på en måte vi gjør jo mye, det er i lov og så er det noen som sier at men her går på en måte den moralske grensen eller hva som er på en måte da blir du unaturlig det er noen som har trukket opp den noen har trukket opp
og det er mer interessant enn hva gjør vi, så er det mer sånn hvorfor er det sånn blant oss kvinner men det skjer jo ting på det feltet også da i den andre retningen greyfluencer ble jo en ting for noen år siden også for damer det er jo like gult folk som ikke hadde grått hår som fikk lagt en grå striper til meg for at de synes det så tøft ut så det er jo gøy en litt sånn mangfoldig kjønnsuttrykk men rynkfluencer er vel den siste rynkfluenceren
litt lengre enn det kanskje og rinkvenser og nå tenker jeg jo også sånn at de rinkene vi har er jo, det er jo også et levd liv, selv om den er litt sånn forslitt da men det er den reisen jeg også har vært på at det har tatt meg litt tid å på en måte bli glad i dem også
Hva heter det? Min kjepphest? Du må jo ikke elske hver rynke. Det er jo ikke det det handler om. Å, jeg er en gudomlig rynketedame. Nei, det er mer... Dette tåler jeg. Sånn er det her og nå. Det kan jeg leve med. Det er mer det som er målet. Ja, det er sant. Jeg tror kanskje det er det som også gjør at det kanskje føles skumler ut da. At det er en forventning om at du skal omfavne
alle ti år og at det skal være positivt fortegn ved alt og det er jo sånn selv om du synes at det er at det barsel var helt forjævlig det var ikke noe for meg jeg gledet meg til kidden begynte i barnehagen altså de mødrene som sier det tror ikke de sier det høyt til alle fordi du skal jo elske det og du skal nyte det og nå har du fått alt du ønsket deg du har fått dette nydelig vakre barnet og så skal du begynne å klage over at det er slitsomt og det er jo litt sånn det er jo ikke alternativet med å ikke bli rynkt det
Det er jo det verste som finnes. Jeg vil jo være her. Men det betyr jo ikke at man skal hylle. Jeg burde kanskje endre eller omformere litt. Jeg trenger jo ikke å
alle rynker og alt som skjer, men at det er greit. Jeg legger på meg mye fortere enn før. Jeg tenker, jeg elsker det heller, men kan leve med det. Jeg tror lista må ligge på et overkommelig sted. Skal vi ta litt spørsmål? Vi skal passe klokka, fordi du skal videre, Martha. Nå er den 14.50. Vil du gå? Vi kan ta fem minutter. Og så må vi også huske å ta et bilde av alle oss tre, før du sniker ut. Ok,
Det er jo et spørsmål, hvordan får mer oppmerksomhet rundt overgangsalderen? Det synes jeg egentlig vi har dekket. Enig. Snakk om det. Mer kunnskap. Og det synes jeg også det virker som at fastleger skjønner at de må. Og det er jo flere leger på Instagram, eller det er jo mange kule leger som også på en måte har
Mange profiler du kan følge. Jeg mener at medielandskapet har åpnet seg de siste årene. Mer bøker, litteratur, dere. Og så kan det gjerne bli en større del av folks arbeidsliv også. Det er jo som du ser i The UK, som har kommet litt lengre enn oss, der er det tema på arbeidsplasser. Det er ikke så dumt å tenke at kanskje dette også er en fase hvor det er lov å ha litt mer hjemmekontor, eller man kan tilrettelegge og se på behovene. For det går en del penger tapt, og produktivitet tapt i sykemeldinger for kvinner i den fasen.
Ja, ikke sant? Og så er det jo dette, det er jo veldig mange som skriver om at det er så veldig stor forskjell på menn og kvinner. Men er den deilige dyre vinen som blir bedre og bedre for hver årgang, og så kommer, som du skrev, men eldre som en dyr god vin, og kvinner blir surmelk. Ja, jeg blir fortsatt sint av sånne ting altså. Ja.
Men det er jo ikke sånn. La oss være ærlige da, damer. Det er jo ikke sånn. Du sa du har en mann som nærmer deg 50. Han er jo ikke en stødd på 21 lenger. De eldes jo de også. Noen får magesitsen blir litt annerledes. Det begynner å henge ting på dem også. La oss bare slutte å si de tingene. Slutt å opprettholde de mytene. Det stemmer ikke. Det er ikke sant heller, sier du.
Jeg er ikke for å dysse menn. Jeg er glad i menn i mitt liv. De er ikke adonis på 20 lenger de gjelder. Eller vi eldes med verdighet og ynde begge kjønn. Heller det. Det er bare hvert vårt vis.
Ja, slutt å på en måte opprettholde den der. Ja, den samheten, den der opplese vedtaten om at det er sånn, ikke sant? Det er den vi må kanskje bort fra mer enn de faktiske aldringstegnene da. Her er det da, skulle du ønske at kvinner aksepterer aldringen og rynkene sine mer?
Ja, det er jo også litt det vi... Men kanskje nettopp da, akseptere. Akseptere, ja. Snakk om det. Ja, legg lista ikke for høyt. Ikke skap fallhøyde, men...
ha som mål å tåle det mer enn å elske det. Se på deg selv med et litt ømt blikk. Se på deg selv som du ser på din beste venn. For der er vi jo ømme og har et blikk fylt av kjærlighet. Vi skulle vente litt mer mot oss selv. Nesten uavhengig av hvilken alder vi er i. Ærlig og kjærlig ble du å si, Kristina. Det synes jeg er veldig fint. Ikke prøve å løpe fra alderen og gjemme den bort og
forholdet til den som om den ikke skjer, være ærlig på det men også litt kjærlig ja, og det er veldig fint det der med venninnen fordi vi er så utrolig strenge og slemme mot oss selv sånn ofte og så tenker jeg også det der at det der å bare snakke om det og være ærlig på det og vær hun første venninne rundt bordet
jeg synes ikke dette er så gøy og det gjelder jo så mange ting i livet og være nysgjerrig på venninners på en måte indre endring også fordi det har vel vi opplevd i løpet av disse årene her at det å høre hvor er du i syklusen din åpne de dørene der, hva har skjedd i din syklus det har i hvert fall gitt meg masse innsikt og
gjør alt egentlig mye lettere også å gå til fastlegen og stille spørsmål som er i flaueveler. Og du vet jo hva som er tegnet på det, det er når du har mange veninner som plutselig blir veldig opptatt av isbading. Hahaha!
Da vet du, nå er det på tide å stille de spørsmålene. Å, det er gøy! Det er veldig gøy! Det er ikke bare at det er bedre søvn og hjerte. Sikkert fint for blodomstrømmingen også, men det handler om noe annet. Det har jeg ikke tenkt på. Det er veldig morsomt.
Hvis man tenker, det er jo litt sånn interessant, hva gjør du for å egentlig bare føle deg ok, hvis vi skal legge lista der, og at det ikke blir for mange sånne daler? Ja, ikke sant? Det er jo hva jeg gjør
Jeg har oppdaget, dette blir jo litt som isbading, men jeg var litt gammel da jeg oppdaget effekten av å ta meg en joggetur. Og det høres helt sånn utrolig idiotisk ut, men både så føler jeg meg bedre i kroppen, men det gir meg også litt sånn mental avslapping. Da føler jeg meg holistisk bedre. Og så har ikke jeg noen egentlig sånn mirakelsvar, men...
Det er kanskje det jeg gjør. Og så prøver jeg å passe på meg selv, og innimellom så går ikke det, og da prøver jeg å være liksom snill med meg selv. Den ømme. Ja, den ømme, ikke være så streng da. Ikke sant? Det er en som skriver her at «Jeg prøver å sove nok, trene, variert kost, og unne meg selv hudpleie. Stolt av kroppen min, fordi den har båret frem tre barn.»
er svært opptatt av fokus på kvinnehelse og hormoner. Ja, det følger jeg veldig. Det jeg også synes jeg har vært flink til, er at jeg har gått til både fastlege og gynekologspesialist, og jeg prøver å bli kjent med kroppen min, og finne ut hva disse hormonelle endringene er, sånn at jeg vet om dem. Jeg prøver å forstå meg selv best mulig, og så er det ikke alltid at man gjør det som sikkert er sånn
skolebok eksempel på hva man bør gjøre, men det å hvertfall vite hva som skjer inni meg, det har jeg blitt ganske opptatt av. Ja, og det er jo liksom, fordi når vi snakker så tenker jeg sånn at på den ene siden så skal ikke kvinner være for kropps opptatt og skjønnhets opptatt, mens i den andre enden
så skal vi jo på en måte være plettfrie, freshe, trente, oppegående, utvilte. Det er umulig å vinne. Og så tenker jeg at det er jo veldig rart, og det tror jeg vi vet at det er spisforstyrrelser, det øker både hos gutter og jenter. Jeg tror det kan gjøre noe med at vi
vi må ikke snakke for mye om kropp og skjønnhet, fordi det kan jo, kanskje man tenker at det påvirker, eller at det liksom kan trigge. Og så er det sånn, det er jo så veldig mye mellom, og så er det jo da, nettopp da, plastisk kirurgi, botox, alt man kan gjøre som ikke syns, eller sånn, du kan trikke som mikse, og det plutselig også liksom ikke er lov.
Og så er det jo litt sånn, men selvfølgelig bryr man seg jo om hvordan man ser ut. Ja, og noe annet synes jeg er så rart å egentlig både hevde og påstå, men så er det vel sånn, i hvilken grad liksom møter du det der hvordan du ser ut? Det er kanskje der, og det er liksom hver kvinne, hver reise, tenker jeg. Ikke sant? Så...
jeg er opptatt av å føle meg vel i forhold til hva som er vel for meg. Og så vil det være noe annet for Martha, eller for deg. Det er kanskje en voksenreise vi bør ta, og ikke ettersrebe alle de idealene som vi ser rundt oss, eller skulle burde, skulle burde, kunne, på en måte. Men heller finne...
Når er jeg tilfreds i min egen kropp? Når er den sunn? Når sover den nok? Når er jeg glad? Det betyr jo ikke at det får jeg til hele tiden. Nei.
det er å finne de tingene som jeg har blitt veldig glad i å jogge jeg kan være så pottesur eller fortvilet eller bare stressa og irritert på alt og alle føler at alle går med villige veien for meg så det er noen som prøver å sabotere livet og det å løpe da får jeg liksom jeg husker på
kanskje sånn praktiske ting, og jeg får liksom stokket om de, sånn, ok, men jeg gjør det på den måten, for da blir det minst mulig pes. Og så kjenner jeg litt etter sånn, åja, det er derfor jeg kanskje var litt irritert. Da med å si det, eller
få det ut av systemet så det er litt sånn rensing oppi pappen og så er det jo digg å føle at man er i god form og passe på kroppen sin på en eller annen måte for det er jo egenpleie, og jeg liker veldig godt å være sterk jeg synes det er kult at jeg kan være med å bære vitrineskap opp alle trappene fra brygget med Bjørn det høres så bra ut da føler jeg meg sånn, yes, det liker jeg
På toppen av verden, ikke sant? Ja, og sånn, jeg er sterk, jeg klarer meg selv. Det blir jo litt sånn, femåringer gjør det selv. Men jeg har ikke lyst til å være sånn, damete. Altså jeg sier ikke at alle, men det gjør jeg for meg, for jeg merker jo at da får jeg litt sånn indre boost, det er litt sånn indre jubel, når jeg merker at jeg er sterk. Jeg kan også bære alle de der Oda-kassene med melkekartonger. Sånn skal jeg ta dem? Nei, det trenger du ikke. Ja, det trenger du ikke.
så det er jo litt det der å dyrke det som gjør at du føler deg som deg da på mest mulig selv om det er vanskelig og det er jo på en måte en klisje det er jo en livslang reise for det endrer seg jo, det er jo ikke sikkert at jeg digger å løpe om fem år
Nei, men da har du gjort det frem til da. Så da ta fremtidsoda, fremtidsvalg. Mens i dag så er du glad for det. Da tenker jeg så er det en liksom... Kanskje det er Pilates. Har ikke peiling. Men det er liksom... Det endrer seg jo, det også. Ja, for jeg...
Nettopp det der med at vi skal aldri snakke høyt nok om det som skjer inni oss. Sånn er det jo bare. Kvinner går gjennom helt lattelig mye mer i løpet av et liv. Kroppslig og mentalt. Fysiologisk, ja. Og så skal vi være stille. Det er hyggelig. Og når vi egentlig bare setter ord på det som skjer, de som har sånne heftige sykluser, og PMDD, og som blir susidale,
Og så skal du, ja, men du er jo kvinnekropp. Hysj. Ikke vær så klagete. Ja, og det tenker jeg vi er med på å endre, da. Og det...
For å bruke sånn ord, det er så teit. Det er teit, ja. Og dette med forfengelighet, det har jeg snakket en del med Ragnhild Brockmann om, og det synes jeg også er så gøy, fordi det er jo sånn, jeg kan jo ha fått kommentarer på Instagram, fordi jeg elsker å gå i kjoler, så er det noen som sier at
Jeg er forfengelig. Jeg burde heller bry meg om noe annet. Ja, det synes jeg er så tullete. Fordi jeg tenker at det å være forfengelig, det er en form for å på en måte både til og med elske seg selv. Og det må jo være lov. Er det ikke lov? Hvorfor applauderer vi ikke det å føle seg vakker?
og hvilken form det måtte ta, det får det pinet det hver kvinne finner ut der selv, det må vi få lov å velge selv. Og jeg tenker at det også er en sånn, jeg mener at det er en sånn pendel som snur helt feil vei, hvorfor skal vi slå ned på det? Det synes jeg er så underlig, ikke sant? Ja.
Jeg er helt enig. Da kan jeg kalle det egenomsorg. Da er det lov. Så fra nå går jeg inn i egenpleie. Mor skal ta på seg kjole. Det er egenomsorg. Det er steden for å gå til psykolog. Så gjør jeg det. For det er jo ganske pussig. Og nettopp det at forfengelighet er...
Det er liksom... Sett litt ned på. Ja, det er liksom lesser value. Forteil. Og det å bry seg om hvordan man har det hjemme, det handler blomster. Altså, du skulle bare visst hvor mye drit i inboxen folk provoserer seg av. Ja, det synes jeg er underlig. For jeg ville heller tenkt på at naturen er vakker. Naturen i seg selv er vakker. Så når vi går ute og opp
Hvis du ser på blader og sommerfuller og symmetrien i naturen, så er den slående vakker. Jeg tror kanskje at vi som mennesker, vi søker å gjenskape det. Det gjør meg mer glad å ha et ryddig og vakkert hjem. Det gjør meg glad å ha på meg en fin kjole. Eller å pynte meg. Og det...
Det tenker jeg bare er fint, ja. Mer enn noe annet. Jeg tenker ikke at det er hjort eller lesser than. Det er jo noe sanslig igjennom da. Enig. Når jeg holder på med blomster eller er i hagen og sånn, det er skikkelig egenomsorg. For da kobler jeg helt av. Og det vet man vel at så er. Og det er det jo. Så det er jo ikke så rart at de som liker å ta med seg en blomsterbukett hjemme fra butikken, de tar med seg en bit av naturen inn. Ja.
for å få lov til å leve i den og se på de vakre fargene, kanskje til og med ta på bladene. Det er nydelig med dette naturlige som bare vokser opp av jorda. Ja, fordi estetikk er også en del av summen av det som gir oss, eller føler oss som oss, da, vil jeg ha tenkt, kanskje. Så det tenker jeg liksom at, og særlig kvinner, at vi...
Vi må bli reistre med hverandre. Ja, ikke sant? For det er ikke menn som har skrevet den dritlige invoksen. Nei, og det er jo så undelig, ikke sant? Det er jo sisters som skal bakke. Og det er så undelig, og det har jo som Martha og jeg snakket mye om dette kvinnefellesskapet som på en måte tildels finnes, og samtidig som du sier, så får du invoksen full av...
strenge pekefingre fra våre medkvinner, det synes jeg er så undelig. Det er veldig rart. Det er noe svåre. Det er skjerpings. Og da tenker jeg sånn, jeg tror ikke noen av dere som hører på er sånne typer, men jeg håper liksom at sånn
Det kan jo være en annen setting at du får skikkelig lyst til å bare spy ut noe på en annen dame. Det er jo et eller annet inni deg hun har pirket på. Selv om det er mye vondere. Men du gjør jo henne vondt hvis du er kjip. Det er jo mye lettere å være raus når du er trygg på deg selv. Det er jo som barn. Så vi må jo bli litt mer voksne. Tenker jeg da. Og nettopp den bry oss
altså være rause med andre, men også på samtidig liksom ikke bry seg så veldig mye om hva andre gjør. Gjør det som er riktig for deg. Fordi det går jo mye energi med på å liksom irritere seg, eller dømme, eller sånn, oi, gjør du det sånn? Ja, jeg hadde vært for å slutte med den der hersjens dømmingen, liksom. Det er hun, Julia, altså hun som spilte i Seinfeld, husker ikke hva hun heter. Julia Dreyfus? Ja, er det ikke? Elaine? Å, jeg elsker deg! Hun har en sånn podcast-serie som heter Wiser than me, hvor hun...
veldig mange som Jane Fonda, kvinner som har virkelig blitt eldre da, 80 år, og de sier en ting felles at det
Og har det en ting jeg har lært, så skulle vi ikke vært så strenge med hverandre. Liv en lett liv. Det må vi kanskje lytte til, vi kvinner. Ja, veldig. Og vi får det bedre inni også. Det er nok å bale med, liksom. Ikke det er nok med de barna og den eksmannen og de pengene. Og så skal du begynne å irritere deg over alle andres liv også. Men det er jo litt lett da. Hvis du er...
på et sånn halvbra sted, så er det jo lettere å ta andre med ned. Hvordan skal vi oppsummere dette her da? Nei, altså...
Nei, oppsummerer jeg vet ikke. Livet skjer om man er i det. Og i 40-årene så skjer det mye. Både det er synlig for andre, og du kjenner på det selv, og du føler på det selv, tenker jeg. Og hvis det er noe jeg tror jeg og Martha, eller Martha og jeg har lært da, i disse årene, så er det å være nysgjerrig. Nysgjerrig og rause, og
Og så kunne jeg le litt av det, tenker jeg. Ja, humor er deilig, og det merker jeg hjemme i mine perioder,
Det å le av meg selv Bjørn skal altså få lov til å le Kanskje ikke akkurat når jeg har Verste PMS dagen Men dagen etter For det er veldig deilig og avhjelpende Og så er det utrolig mye kjærlighet Av å kunne få lov til å le av hverandre Jeg er så enig Latter er livets største lise Jeg husker Bjørn sa da vi møttes at
Det var så gøy fordi du var så lite selvutidlig. Det er ikke for å være snikskrytete, men det hadde ikke jeg tenkt på selv. Så han sa at det var litt sånn uvant at jeg fikk lov til å tulle så mye med deg uten at du tok deg nær av det da. Du lo jo bare med fordi, ja men det var jo sant. Ja, ja, ja.
Altså sånn småerting og dine observasjoner av meg. Det er deilig. Og så tenker jeg sånn, det at du også følte at du kunne tulle og kødde med meg så mye, da tenkte jeg sånn, nå er du ganske trygg på meg. Og seg selv kanskje. Og seg selv. Så det er veldig fint. Og det at man...
inviterer andre med på det da og det synes jeg er så deilig nettopp nå når jeg skal møte alle disse venninne herregud så deilig fordi vi byter på og vår egen utilstrekkelighet men også heier og hva man får til og hvor fine man er ja det er det uperfekte som gjør det perfekt ja
Jeg fant en fabelaktig dame som vi kan gå ut på. Det var veldig pussy. En reel som dukket opp på min Instagram i dag. Det er av Diane von Furstenberg, designeren. Hun er jo tysk. Så her er hennes visdomsord om det å bli eldre.
Dette er episode 300, det er helt rått. Veldig kult å ha det med 40-ish. Tall og numre, de har masse å si og ingenting å si. Det er greit å bry seg litt om det, og så skal vi bare litt bedre på å være ømme mot oss selv og andre. Så takk for at dere hører på. Nå blir det 100 episoder til da. Må jo bli det. Her er Diane.
Det er noe som bør være.
kjempefint den er råbra tusen takk for at du vil komme det har vært en drøm til Marte som er ute i krystaldryggen på sitt ha det moderne media
Grunn nummer 39. 50% priskutt på bleier med Æ. Hos Rema 1000 satser vi alt på å gi deg Norges roeste bleikutt. 50% priskutt på alle bleistølser og typer. Alt fra Pampers og Libro til Level. Maks 5 pakker med priskutt per handletur. Bare husk å aktivere kuttet i appen. Rema 1000. Altid lave priser.