Kathrine Sørland - "Derfor fikk jeg fødselsdepresjon"
Kathrine Sørland snakker om sin karriere som modell, fødselsdepresjon og forholdet til ektemannen Andreas. De deler åpent om sine erfaringer med utroskap, spiseforstyrrelser, og utfordringene med å balansere foreldrerollen. Samtalen berører også temaer som press i motebransjen og viktigheten av å søke hjelp.
00:00
Podcasten tar for seg livets opp- og nedturer, inkludert personlige erfaringer med graviditet, spiseforstyrrelser, depresjon og forholdsproblemer.
04:42
Katrine deler sin reise fra usikker 15-åring til modell og kaster lys over kroppspress og spiseforstyrrelser i bransjen.
15:42
Graviditet har ført til økt selvtillit og sunn livsstil, som gir en følelse av velvære og skjønnhet.
20:03
En kvinne deler sine ærlige tanker om fødsel, barseltårer og de utfordringene hun møtte etter å ha fått barn.
29:35
Taleren reflekterer over morrollen, kjærligheten til partneren og viktigheten av å dele ansvar i foreldreskapet.
Transkript
Nevnt i episoden
Fødselsdepresjon
Kathrine Sørland beskriver sin erfaring med fødselsdepresjon etter fødselen til sønnen Leon, og utfordringene det medførte.
Spiseforstyrrelse
Sørland snakker åpent om sin langvarige kamp med spiseforstyrrelse, som startet i tenårene på grunn av presset i modellbransjen.
Utroskap
Både Kathrine og Andreas var utro i forholdet sitt, noe som førte til en periode med separasjon. De snakker om årsakene og veien tilbake til hverandre.
Leon
Kathrines sønn, som blir nevnt flere ganger i sammenheng med hennes fødselsdepresjon og forholdet til Andreas.
Andreas
Kathrines ektemann, som støtter henne gjennom vanskelige perioder og deltar i samtalen om deres forhold.
BookBeat
Sponsoren av podcasten, en lydbok-app.
Camp Kulinaris
Et reality-program Kathrine og en del av deltagerne deltok i.
Donald Trump
Kathrine forteller om et møte med Donald Trump under Miss Universe-konkurransen.
Miss Universe
En skjønnhetskonkurranse som Kathrine deltok i.
Miss World
En annen skjønnhetskonkurranse nevnt i sammenheng med Miss Universe.
Michael Jackson
Nevnt i en anekdote fra Camp Kulinaris, hvor en deltaker vokste opp med ham.
Omar Batty
En deltaker på Camp Kulinaris, som vokste opp med Michael Jackson.
Thomas Feldberg
En deltaker på Camp Kulinaris, nevnt i samme kontekst som Omar Batty.
Kristoffer Merg Husby
En deltaker på Camp Kulinaris, som kom ut av skapet.
Tore på Sporet
Et TV-program som Kathrine nevner i en anekdote.
Biong
Et merke som sponset Kathrine i en konkurranse.
Tunisia
Et land nevnt i sammenheng med en sponset tur.
Ullevål sykehus
Sykehuset hvor Kathrine fødte.
Sandviken stasjon
En togstasjon nevnt i en anekdote om Kathrines graviditet.
Nasjonalteateret stasjon
En togstasjon nevnt i en anekdote om Kathrines graviditet.
Milano
En by i Italia nevnt i sammenheng med Kathrines modellkarriere.
Der krepsene synger
En bok anbefalt av Kathrine.
Det ender med oss
En bok anbefalt av Kathrine.
Deltakere
guest
Kathrine Sørland
host
Ukjent
Sponsorer
BookBeat
Poeng
Det å dra inn i en sånn reality-greie er jo skummelt i seg selv.
Cathrine Søland reflekterer over utfordringene ved å delta i reality-TV.
Jeg har lært meg å knipe igjen.
Cathrine Sølands humoristiske kommentar om å holde seg på do.
Graviditeten min var en av de beste periodene i livet mitt.
Cathrine Søland deler sin positive opplevelse av graviditeten.
Utroskap er ofte bare et symptom på at noe er galt.
Cathrine og Andreas reflekterer over årsakene til utroskap.
Påstander
Jeg har hatt mange år med... god spisforsøkelse, for å si det sånn.
Cathrine Søland innrømmer å ha slitt med spiseforstyrrelser.
Jeg tok hem, og så ble jeg og jeg og meg forelsket i han som jeg tok hem med.
Cathrine Søland forteller om sin utroskap.
Jeg tror ikke helt på at du kan bare gå og snakke med noen, og til to uker så blir jeg kvitt angsten.
Cathrine Søland uttrykker skepsis til at terapi alltid løser problemer med angst.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er det livet du. Er det noe liv, Cathrine Søland? Ja da, det er det. Ja da, å du er så søt. Det er så lenge siden jeg har sett deg nå. Det er så lenge siden. Sikkert sånn to år kanskje. Ja, men du ser jo like vakkert ut. Og så bør vi melde inn magen da.
Svær mage, altså. Den var... Den var der ikke sist. Den var da ikke sist, nei, nei. Hadde du tenkt å... Kanskje etter alle sjokoladefondanten vi spiste. Fy flate, nei. Sebastian som spiste de opp. Vi må jo si at vi kjenner hverandre fra Camp Kulinaris. Yes. Veldig gøy å være på et sånt sted hvor det er alle aldre og folk man vanligvis aldri ville møtt.
blant, ja, et sammensurium av en kasting. Det å dra inn i en sånn reality-greie er jo skummelt i seg selv. Har jo gjort det noen ganger, da vet du. Ja, det burde vært ryttet. Likaviser seg frem. Altså, jeg grunnet meg ikke sånn. Men det var utrolig
kanskje den deiligste følelsen å treffe dere alle sammen så var det sånn, ja, men dette går bra det var en sånn herlig gjeng med folk men tenk oss å bo sammen med en gjeng med folk som du ikke kjenner kjendiser i tillegg i så mange uker
Jeg var jo så redd, det tror du også snakket om, at vi var så redde for å gå på do. Livredd! For det var ett toalett, en del på tolv mennesker, og vi bare sånn, hvordan gjør vi dette her nå egentlig? Det husker jeg, det var det med at jeg snakket om det, det husker jeg så godt. Og jeg allierte meg og fikk et soverom rett ved siden av doen, så jeg kunne jo spare opp
innholdet til midt på natten, i hvert fall i så fall. Men klarer du det? Altså bare holde deg, og så går du på do på neste? Ja, jeg har blitt sykt god å holde meg, faktisk. Jeg har en sånn mage som er en sånn utrolig irritabel term. Hvis det er noen der ute som har det, så vet du hvor stikt drit det er, og det er bokstavlig talt. Men det er altså... Men jo, jeg har lært meg å knipe igjen. Nei, jeg liksom, hvis jeg holder meg da, da er det effekt, for da stopper det helt. Sier du? Ja. Oi!
Så jeg burde jo gå på do nå. Men hadde ikke du en problem med det at du ikke klarte å gå på do i begynnelsen? Var det det? Jo, sikkert. Jeg tror ikke jeg gjorde det. Jeg tror ikke jeg første uke jeg gikk på do nå. Jo, jeg må bare nevne når vi først snakket om Kent Kulinaris at det var så gøy for vi var sånn og kameraet var av for det var gjerne da de fine samtalene var. Og da husker jeg at du innsjøp på en sånn der Henrik Thode som satt og spilte guitar
Vi hadde bål rundt, og så sa han sånn Nå skal alle bare dele litt om livet sitt. Gjorde det? Og jeg var sånn, å faen. Og så kom det liksom, det var sånn Omer Batty, han har vokst opp med Michael Jackson. Begynte å legge ut om det, og masse sånne juicy ting vi ikke visste om. Og så liksom Thomas Feldberg, sånn en rakkestjerne. Og det var liksom Kristoffer Merg Husby som kom ut av skapet som 19-åring på forskjellig nødvendig å se og høre. Og så kom jeg til meg, jeg bare sånn
Nei, skal vi se. Jeg møtte Tore på spor på danskebåten. Er det noe... Du er noe heitan. Du har jo vokst opp i Lime Light, du også. Har du ikke det? Jo, jeg har jo mine opplevelser og greier, men jeg følte sammenheng til Michael Jackson, så var det liksom ingenting.
Det er det med Omar Batty. Jeg hadde så mange spørsmål om Michael Jackson og han, for alle vet jo at han kjente Michael Jackson. Og jeg hadde så mye spørsmål, så jeg tenkte, hvordan er det passende? Vil han snakke om det? For han er jo en ganske privat person, men for en nydelig, nydelig menneske. Veldig. Altså, Omar, for en herlig... Men jeg tror du var den eneste som tørte å spille litt sånn. Ja. Men det...
Skjedde ingenting der? Han bare sånn, nei, det gjorde det ikke. Ja, nei, men da vet jeg, da går vi videre, mister. Ha det! Du er den eneste som bare tørrer å spørre sånne ting. Alle bare satt og bare sånn, vi vet hva alle har lyst til å spørre om. Men du er den som faktisk tørrer å spørre. Det synes jeg er veldig gøy med deg. Åh, takk. Det tar en kjempekompliment. Vi skal snakke om barn, men jeg føler jeg må bare nevne noe om starten av karrieren min, for jeg synes det er så spennende. Åh, helt.
Du bare skal ikke snakke om det hundre ganger, ikke heller. Men det er jo så sykt spennende hvordan du kom inn i rampelyset. Hvor gammel var du når du startet som modell? Da var jeg vel 15 år. Jeg ønsker hele verden at jeg vil bli modell. Ja, det var det. Jeg husker jeg sa til mamma da jeg var åtte år, mamma, jeg har lyst til å bli sånn supermodell. Hun bare, vent da, bitt deg litt, grandma. Så jeg sto jo nede på rommet mitt på 90-tallet, der det var sånne herlige borda i midten,
av tapeten, og jeg hadde himmelseng, og hadde liksom speil fra gulv til tak, og det var så jeg gikk med bok på hodet for å øve på balansen, og det var Madonna, det var hårbørsten liksom, og gaula ut. Altså jeg var litt sånn ekshibisjonist allerede der. Men jeg føler jo vi alle jenter har hatt en sånn liten drøm, men på deg så ble det jo ekte
Ja, vel, vel. Å bli modell som 15-åring da, jeg var altså helt rart, du vet, jeg var så usikker på skolen, og hun som aldri tålte å rekke opp hånden, det var liksom hun der i midten. Ja, diplomaten, veldig sånn, ja, du liker ikke Donald Trump, nei ikke jeg heller, jeg liker han, ja jeg liker han. Altså det var litt sånn. Apropos Donald Trump, han har du jo mest av.
Det var et teit eksempel, for han var jo ikke aktuelt da. Never forget. Oh my god, det har jeg også. Er det trivelig fyr? Jobber vi alle fyre å møte? Veldig, faktisk. For han møtte du under Miss Universe, eller Miss World? Ja, Miss Universe. Han eide jo rettigheten til Miss Universe. Så det var før han gikk inn i politikken, for å si det sånn. Ja, gikk du fra Miss Universe til å bli president? Fra «Det gir ikke damer», det må jeg høre heller, til politikken. Tenker jeg, hvorfor ikke?
Men han tar feil. Han talte i sånn runden før den store finalen, der liksom alle jentene skal ut i bikini. For det var en gang da, vet du, der det var lov. Og det var helt greit å gå i bikini på scenen med høyge heller. Altså, Miss Universe og Miss World, det eksisterer vel ikke den dagen her? Jo, det gjør det, vet du. Det er to store misskonkurranser som er altså, det er vilt. Disse her store landene nede i Sør-Amerika, altså...
Afrika. Det er altså så fantastisk respons. Du står i parad og vinker og kaster roser opp. Du er ute i gata og har egne feriemklubber med forskjellige jenter i forskjellige land. Det er helt vilt galt. Men er det norske jenter som også er med på det? Ja. Jeg hører så lite om det. Det var jo så veldig stort når du var med. Da var det jo helt... Det var veldig, veldig... Alle så jo på det. Det har nok blitt litt...
neddusset, for det er liksom litt sånn, jeg antar, nei, det er ikke helt, og jeg skjønner litt det, altså herregud, det er litt utdatert, litt, veldig utdatert, men det er jo glad. Ja, for du sier jo hva som er pent og ikke, du bestemmer jo på en måte hva som er vakkert og ikke, da. Altså, det er jo helt idiotisk. Jeg husker da jeg kom, før jeg treffte Donald Trump, så kom jeg inn og traff disse jentene, ikke rundt meg, så veldig, sånn at jeg hadde pakket komforten og
Det var sånn at mamma hadde pakket komforten min. Trusen ligger på høyre sida, og så ligger kjolene der. Og så ligger det knekkebrød-pack-up i øynene på høyre sida. Du får knaske på litt knekkebrød. Ja, ja, ja. Magen min vet det, du vet. Og så husker jeg at jeg traff en miss i Meksiko. Hun var jo så flott, det. Så hun liksom bare, ja, hvordan gikk det når du vant din nasjonale konkurranse? Hva vant du da? Jeg var, nei, hva jeg vant da? Ja, for jeg vant silikon.
Og så nosejob, og buttlift, og jeg bare, hæ, vant du det? Og hus, og bil, og liksom fotballspiller med på kjøpet liksom. Og jeg bare, ja nei du, jeg vant jo et par sko fra Biong, jeg da, som er en sponsertur til Tunisia, som det er dessverre et selskap i en konkurs, så vet du ikke jeg. Nei.
Og så trodde de, så hadde de det søvnmennkarskjentene, de allierte seg, de var litt skjede, skjønner du. Ja. For de bare sånn, du, Katrine, du har operert nasen din. Mhm.
Jeg bare, nei, det har jeg vel ikke gjort. Jeg har jo ikke operert noen nase. Men min nase står litt opp. Og jeg har alltid hatt komplekser for den der nasen min. Helt siden jeg vinnende i sjette klasse. Du har teipet opp nasen sånn at den ser ut som den nasen til Michael Jackson. Herregud. Og da husker jeg liksom, åh, operert.
Mener vi at de er opprørende? Nei, og de gikk rundt og sa, Katrine Miss Norway, hun driver lyke om at du er opprørende, men det sier hun ikke har. Så det var sånn greia. Det var tydelig, altså. Sykt å se at så unge jenter hadde gjort så mye med seg selv. Ja, for de var vel rundt sånn 18-20?
Ja, hele gjengen. Altså det var jo helt vildt. Og så var det så tidlig også på 90-tallet, det var ikke vanlig, nå er det jo mye mer vanlig da, dessverre å gjøre at unge jenter pikser på så mye. Men da var det jo veldig vanlig, hvertfall for deg fra Norge som bare sånn, hva er det for noe? Altså dette var, jeg husker det var i 2004, og jeg husker så godt at det var liksom...
Jeg lar ikke merke, altså jeg tenkte ikke at dette er jenter som har operert seg. Men det er en sånn greie med at det gjør man liksom. De går på misseskoler og lærer å sitte og spise og gå og konversere riktig. De går et år på skolen før de liksom skal ut i det Miss Universe og liksom øver på å være en miss. Oi, og så kommer du av helt nub. Kommer jeg fra sola? Javel! Men kan jeg ikke prøve...
Følte jeg hadde jo veldig lite å stille opp med. Det ble veldig sånn... For det modelllivet, det takket jeg pent nei til. Du vet, reise til Milano og få beskjed om at du, nei, men jeg er ikke sulten, sier jo en av modellene. Nei, vel, sier jeg, men det kan vi ikke gå om for dronnen spiser jeg så sulten, sier hun fra Russland, vet du. Nei, jeg er sånn, jeg også tar opp en påse med sånn bomull, og så bare spiser jeg bomull, så skyller hun ned med vann. Sånn, nå er jeg mett!
Sånn var det det. Jeg har fått så mye vondt i magen. Jeg tenker at nei, for det... Du må ha blitt så oppblåst av det greiene der. Ja, den må ha stått så i kula. Men det var jo ting som er ferdige i bransje, og liksom holde på å sulte seg sånn. Det var vel mye press på deg også? Ja, jeg fikk beskjed om å slanke meg. Og du, kjempebra, Katrine, dette kan du gjøre bra. Bare gå ned 5-6 kilo. Tenk å si det til en jente på 17-18 år, sant? Men man kan jo umulig ikke bli påvirket av det. Ja, jeg ble jo helt syk. Jeg ble jo faktisk syk. Jeg hadde mange år med...
god spisforsøkelse, for å si det sånn. Du klarer ikke å komme deg unna det? Uansett hvordan du ser ut, så skal folk kommentere på hvordan du ser ut, eller hva du spiser. Hele tiden. Og hvor tunn du er. Og jo mer tunn jeg ble, akkurat så jeg følte at folk la merke til meg på en sånn rar måte. Positivt eller negativt? Ja, positivt. Og da får jeg til noe. Jeg har hatt genert jenter som ikke tårter å rekke opp hånden. Og plutselig bare, det her er Katrine Høymodell, og hun er tunn. Det var en sånn merkt
Usunn som 10 grader Trist Det var en tid hvor man drekte i former Det var bare at man skulle være kjempetunn Kjempetunn Det var den heroin-chic-perioden Der alle jenter skulle nesten se ut som gutter Det var ingenting former Ingenting null nada Og det var jo tunner jo bedre Forferdelig Det er så synd at kroppen
alltid går i sånn trender. Og det er jo sånn, nå har det vært trendy lenge med store pupper og store rumpes, så er det sånn, yes, den får ikke jeg i dekka. Jeg ser sant, jeg var jo dritsy opp på de der fine store rumpene, jeg har alltid hatt lyst på store rumpa. Jeg elsker det, det er så flott. Hver gang jeg ser flott jenter med store rumpa, så tenker jeg sånn, helding du! Uansett hvor mye jeg trener og spiser, kommer jeg aldri til å få det, jeg må operere det. Ja, det skjer seg. Men er det noe du til slutt bare liksom
Med alt det presset, har du ikke bare dealet med det hele livet, eller har det liksom bare blitt en del av livet ditt? Du vet hva, det ble en skikkelig vond del av livet, for jeg hadde også en tid der det var mye vondt, urolig hjemme, skilsmisse foreldrene mine, og usikkerhet når man er så ung. Og så var det denne spisevålsørelsen som jeg hadde, sikkert i hvert fall ti år etterpå. Men skjønte foreldrene dine at du hadde det?
Nei, jeg var jo helt rå på å skjule, det skjønner du. Ja, ja, ja. For det er jo det man blir, altså man blir jo en mester i å skjule skammen, du.
Du skammer over at dette er ikke greit, jeg gjør det ikke på en grei måte, men jeg klarer det, jeg gjør det for meg selv, jeg har kontroll. Så dessverre, den spiseforstyrrelsen er ferdig nå, jeg kaster ikke opp mat lenger, men det å kjenne at den aldri tar helt slipp fra hovedet ditt, den vil aldri gi slipp, den er litt vond å kjenne på at liksom,
du vet når du spiser mat også kjenner du bare nå, jeg er faktisk ganske mett, men jeg orker litt til men jeg kan ikke spise en ekstra bit, for da blir jeg feit kan jeg plutselig få i hovedet mitt så det slipper alle helt taket, men jeg dealer med det hver dag, hele tiden og det har vært skikkelig tøft opp igjennom, men nå kjenner jeg jo at
Men fokuset mitt har endret, så nå har jeg på en måte en skjønne 15-åring, eller snart 15-åring, som er hjemme. Og det er viktig for meg å vise og være et godt eksempel. Så de demonene vil nok fortsatt være der, men så lenge du bare var på dem og kjenner på dem, så klarer man å gi dem en smekk på fingeren og si «Vet du hva?». Det er jo det man sier da, at når du først har fått det, så må du nesten bære litt gjennom det hele livet. Jeg tror det. Det er veldig vanskelig å bare...
ok, da er det to måneder med litt behandling der, og så er du ferdig med det. Nei, jeg tror du bærer på det. Det er sånn depresjon og angst. Jeg tror liksom ikke helt på at du kan bare gå og snakke med noen, og til to uker så blir jeg kvitt angsten. Så den kommer tilbake på et eller annet tidspunkt, tror jeg. Det tror jeg også. Det du sa, det er for litt frysninger av det, for det har jeg også kjent, og alle har vel kjent på å ha vært skikkelig nede, eller vært langt nede, og prøvd å kravle seg opp på et eller annet sted.
Og den der depresjonen der, den sitter altså i og er ubehandlet, så kommer den tilbake. Men du kan jo lære deg mer om hvordan du behandler den da? Ja. Selvfølgelig, og hvordan du takler den? Det kan man, og min depresjon begynte med en fødselsdepresjon. Ja. Så lenge siden. Leon er jo seriøst. Han har 15 år, jeg føler nettopp fikk han ut.
Herregud, du har jo en sønn med verdens fineste navn, Leon Jeg vil jo at han skal hete Leon, sønnen min Ja, det skal du Men kjæresten min nekter meg Nei, slutt da Det er det første jeg sa, han skal hete Leon Det betyr løve, det er et vakkert navn Kongen Han sa, nei, det skjer ikke, han skal hete Balder Åh, men det var jo noe nydelig det da Det er kjempeskjønt Men det er de to navnene der, så vi får se hvem som vinner Leon Balder
Valda var nydelig! Hvor gammel var du når du fikk Leon? Du, da var jeg... Ja, det var 28 da.
28? Ja. For meg er det sånn, det var ung mor, tenker jeg. Men det er veldig vanlig alder å få barn. Ja, hvor gammel er du? 33. Herre min, altså. Nettopp, du er jo så ung, du er herlig. Jeg går på butikken og tenker sånn, herregud, nå tenker sikkert folk sånn, for en ung tenåringsmor som går rundt gravid. Og så er jeg sånn, ja faen, jeg er 33, ja. Jeg tror ikke så veldig mange dømmer meg. 33? Andreas var 38, altså, min mann. Og når Leon ble født, så er det ni år mellom oss, tror du? Ja.
Jo, men pappa fikk jo nummer to når han var femte. Men kan jo holde på hele uka. Heldig enn de. Vi hadde kjøkt de. Forbannende klokka. Men var du skikkelig fysen på...
å bli liksom gravid og få barn da? Jeg var nok det. Mine veninner da hadde liksom begynt å klekke av. Og det er jo litt typisk meg. Da er det pressure is on. Og så var jeg veldig sånn, gifta meg først, så får barn. Og så liksom, du vet den rekkefølgen. Og det gjorde vi. Så går det to år, og så kommer Leon da. Ja.
Så det var veldig sånn, det var sånn plan, du vet sånn, for en nydelig plan. Men hvordan var det sånn, som vi snakket om da, at det har vært mye press på det å være tynn og sånne ting, jeg også har alltid vært en naturlig slank da. Jeg synes jo det er veldig rart å ha den store magen, og jeg trodde kanskje at jeg skulle synes det var veldig sånn, herregud jeg klarer ikke å se min egen tiss. Haha!
Det er så rart at jeg måtte nå at jeg kjøper klær i ekstra large og går med en t-skjorte nå i ekstra large. Det er liksom uvent, så jeg trodde jeg skulle synes at det nesten var litt sånn ubehagelig, som man kan si det. Men jeg føler at jeg bare embracer det skikkelig, og at jeg elsker å være gravid, og at jeg selv synes at jeg er vakker da.
Det er så kult at du sier det. Herregud, så ble jeg rørt deg. Du er faktisk vakker. Det er så omvendt av det jeg trodde da. Jeg trodde liksom at, å fy faen, skal gå med en sånn vannmelon og det er ikke meg, liksom. Men nå synes jeg sikkert hormonene som bare gjør meg helt gæren. Tror du ikke det? Men jeg tror ikke det bare det. Du er faktisk veldig vakker. Det mener jeg altså. Du ser og du fører deg veldig fint. Jeg så at det var litt vanskelig å gå for deg. Ja da, jeg går som noen annen.
Men du vet hva? Ta et bok på hovedet, sånn som jeg lærte meg da jeg var 15. Da går det. Hvordan følte du deg i gravidet? Jeg trodde at jeg skulle bli påverket med vektoppgangen på grunn av mine dæmoner på den tiden. Og da var det enda ikke ferdig. Jeg var veldig spiseforstyrret. Selvfølgelig gjorde jeg ikke noe med det, men jeg kjente at mine...
Du vet, det å liksom være tunn og det, det var liksom viktig. Men så ble jeg gravide, og så...
-Går du vekk? -Ja. Graviditeten min var en av de beste periodene i livet mitt. Jeg var frisk, jobbet, følte meg fin. Fære mor ringte: "Du er så fin på det bildet!" Jeg var bare sånn: "Power!" Det var nok mye på grunn av at jeg kjente at kroppen min var for lenge sunn.
Og den deilige følelsen der, å kjenne seg sunn og ikke minst frisk. Og så spiser du også, du vet at babyen må ha næring. Jeg har vært så flink på å spise, og det er derfor jeg føler meg så sunn. Og det er ikke at jeg har drukket alkohol på mye manter, jeg føler jeg har fått så fin hud. Du har faktisk fått veldig fin hud.
Jeg drikker veldig mye. Jeg tror det er på grunn av at jeg har drukket mye alkohol, og har spist mye sukker og sånne ting. Men i graviditeten så har det ikke fristet med så mye sukker, så kan jeg selvfølgelig ikke drikke. Så jeg har spist veldig sunt og godt, så jeg lurer på om det er noe med det at man også føler seg bra, da. Ja, så det her er rart, for jeg var jo på fermen en gang, ikke så lenge siden. Mhm.
noen år siden da og der var, jeg har aldri hatt bedre hud, hår eller kropp eller noen ting, for der var det null sukker null egentlig sjampo og balsam, kunne vært litt deodorant og ikke noe hudkrem heller ingenting, å herlig se her, nå skal du stå opp jo, det er veldig bra nå må jeg stå opp altså ja, det gjør vi jo greit, det er litt ut på dagen her
Jo, altså, på farmen var det altså ingenting, noen tilsetningsstoffer, ingenting. Du kunne salte maten med ingen smør, ingenting. Men vet du hva?
og leve noen uker uten sukker i kosten. Fy sørene for en hud! Og for en kropp, selvfølgelig uten alkohol eller noen ting. Så det har jeg prøvd litt på innimellom, å leve litt uten sukker. Men lever man da, tenker jeg? Nei, det er ikke usann, men nå skulle jeg prøve å være så kravla flink jeg, men det gjør jeg helt forferdelig aldri, folkens. Sukker er deilig, da. Vi alle vet at det ikke er bra for oss. Det er jo ikke bra, men altså...
Men for meg gjør det livet litt bedre da. Det vil jeg at vi vil snakke om sukker nå. Jeg skal egentlig spørre mer om graviditeten. Ja, og good cravings. Har du cravings forresten? Har jeg ikke noen cravings? Nei. Ja, jeg hadde crocanis, og så hadde jeg bønner i tomatsaus. Ok. Og så, nasjonaltheaterstasjon. Nå ser jeg du bare her. Lukter, toglukter inne på nasjonaltheaterstasjon. Jeg har sagt det før, men det er hensyn. Ok. Jo større jeg ble, jo mer...
Jeg var obsess på garasjelukt, oljelukt og sånt. Det har jeg alltid likt. Og så husker jeg at jeg tok tog i Internasjonaltheateret, for jeg skulle et eller annet inn i byen. Og så husker jeg det kom etter det toget, så jeg var sånn «Åh, gud, det lukter godt!» Og så liksom bare satte jeg meg ned, og så lukta jeg litt.
Og så gikk jeg opp igjen, og så gjorde jeg det jeg skulle, og så tilbake igjen. Og så var det faderen min to uker etterpå, så skjønte jeg, nå krever jeg så sykt den lukten. Så jeg tok en særen fra nedsøde Eribo, bussen til Sandviken stasjon, toget fra Sandviken stasjon til Nasjonalteateret, satt meg ned og sniffa. Og reiste hjem igjen.
Hæ? Nå er det så sjukt, men det er noen som sier det. Noen driver å spise jord, og noen driver å lukte på white spirit. Det er masse rare greier. For meg er det bare sånn, jeg har ingenting, så jeg klarer ikke å relate helt med det. Men du kan få det etterpå, visste du det? Å nei, det visste jeg ikke. For det fikk jeg i går. Det var det ingen som hadde sagt til meg. Jeg vet ikke at jeg fødde, så er det mye hormoner i kroppen etter en god stund etterpå. Så jeg tror det er sikkert det som gjør det med. Da var det fiskekaka, så det skulle jeg da ha hele tiden, snakka speipi.
Det er bare sunt, det tenker jeg da. Jo, og så hadde de isbiter. Så Leon kom ut ganske liten. Så jeg tror jeg frøs han ned. Åh, men du fikk en liten baby altså? Ja, han var liten, skjønner du? Altså, meg og André, altså lange, sånne tunne bønnestengler. Begge to. Og så hadde han en stor nase. Jeg husker det første jeg tenkte når jeg kom ut. Å nei.
Han er støgg. Men på ekte fødselen gikk det faktisk veldig lett da? Nei, det gjorde han ikke. Det var jævlig. En fødsel er jo ikke bra. Det er vondt. Det er ikke noe vits å pakke det inn. Nei, la oss ikke pakke det inn, for det er faktisk sånn. Det vet jo alle, derfor har alle grus i går. Men det går jo for fanden med gården. Ungen kom jo ut. Det er jo helt utrolig at ungen kom ut. Og det var det som var mest deprimerende, synes jeg. At jeg visste at det kom så vondt. Og så visste jeg at den ungen...
eller min, og den må ut. Det var ikke noe ganske, forferdelig, og så revner det, og sying, og... Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen, der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.
For jeg har klumpeskjøtt, skal ut den veien der, og det er bare å se for deg. Fysikkens lover vil ikke tilse at det er egentlig mulig, altså. Nei, når jeg ser på magen min, og jeg ser på de der søte boddiene som jeg har kjøpt, så er det sånn, åh, de er så små. Og så ser jeg sånn, nei faen, de skal ut der. De er ikke så små. Og jeg hadde jo epidural, så jeg tror det var derfor kroppen min var så mye å hjelpe meg, liksom. Skal du ha det, forresten?
Jeg må jo se den, hvis det er sånn at jeg takler det, så vil jeg jo helst bare ta det uten epidural, sånn at jeg er uten noe risiko, og så går det fortere, har jeg hørt, hvis du ikke tar epidural. Det er akkurat det jeg skulle si til deg. Når pressrigen kom, så skjønte jeg at kroppen var så mye, jeg visste jo her, kommer det pressriger, ja vel da, trykk, og så trykte jeg og trykte jeg og trykte jeg i over en time, og det er lenger av pressriger også. Og så kom leeren ut da, til slutten, og da var den helt blå.
Ja, selvfølgelig. Ja, da hadde han et logikklem, vet du, og da leker det ut med henne, vet du, og jeg bare tenkte sånn, bare ta han. Nå har vi ikke fått sove. Trenger ikke komme inn med han med det første, altså. Ingen problemer. Han er blå. Dreit deg i. Sånn som Gollum. Med den nasen. Kommer han inn igjen, da har han fått liv igjen, vet du, og det gjør det jo. De er jo helt amazing. Herre min, så kult. Så trygt det er å være på sykehus og føde. Jeg synes jo, altså, jeg har vært på
og en del ultralyd på noen privatklinikker og litt hos jordmor og sånn. Men når jeg drar til Ullevål og skulle ta ultralyd, så var det sånn, pulsen stiger, og det er den der lukten på et sykehus som er sånn, jeg føler meg ikke trygg der. Man er sånn, herregud, nå er du på det tryggeste stedet i verden. Så jeg er sånn, ja, men det er nå jeg er redd, liksom. Du har fått sett fødeavdelingen og sånt?
Ja, jeg synes det ser kjempeskummelt ut. Det er noe som blir folk fraktet rundt i senger som er syke. Jeg synes det er et brutalt sted å være. Jeg koser meg i hvert fall veldig på det hotellet etterpå. Du var ikke klar for å reise hjem. Jeg synes det var veldig fint å være der, og Andreas kunne være ved siden av meg og ta støyten. Jeg var jo helt frunst uten nærmere. En ting som jeg huskte, at jeg synes var så vanskelig, så jeg ikke skjønte, og det er det der som skjer etter du har fått begynnelsen,
babyen, og jeg grein sånn de første dagene etterpå. Disse berseltårene. Jeg visste ikke at det var det, det var ingen som hadde sagt til meg det. Grein og grein og grein, jeg grein bare nøys, jeg grein bare så på han, jeg grein jeg tenkte at nå, at nå, dette orker ikke. Det er visst veldig vanlig da, har jeg hørt om det også, som noe jeg lærte at
Akkurat. Jeg visste jo ikke det før jeg ble gravid, at det er veldig vanlig å bare ligge og grine opp til tre uker. Og det er ikke det samme som for eksempel fødselsdepresjon. Det er bare helt sånn vanlige barseltårer. Jeg vet det. Jeg skulle ønske at jeg kunne fått den informasjonen. Og jeg gikk jo nok fra det og inn i litt sånn
depresiver. Jeg begynte å jobbe, jeg, seks uker etter alt. Så jeg hadde ikke fått kontroll på ammingen, ingenting. Så jeg husker bare, jeg synes det var en TV-produksjon jeg skulle være med på da. Jeg skulle pusse opp stygge hus med halver bakke. Så husker jeg så godt at jeg kjente, akkurat nå har jeg ikke kontroll på babymeldingene. Hvordan skal jeg ut der og pusse opp noen hus til folk som ikke
Og så gikk det jo ikke, og det var det som jeg tror gjorde at jeg havna godt ned i mørket. Og der var jeg i fire måneder mens innspillingen gikk, og det var en forferdelig plass å være i hovedet mitt. Ja, for det var forskjell på basjeltårer, og du kjente at nå er det noe alvorlig. Ja, for jeg greil liksom ikke. Jeg var bare mørk, ingen glede. Det å våkne opp bare... Alle gikk tur med ungene sine, og jeg gikk tur med leene, og alle bare, nå må du nyte av denne tiden! Og jeg bare...
Ja, nei da. Jeg var sånn tom, vondt, det var en vonde følelse. Og hadde bare folk sagt, det er helt normalt. Det er som en hormon i kroppen som skader deg. Bare snakk om det, bare fortell dem, jeg kan hjelpe deg. Det skulle jeg ønske at jeg fikk tilbud om da. Det var ingen som gjorde det. Hun helsesøster kom jo hjem på sånn hjemmebesøk. Og jeg bare, jeg får ikke til denne armingen. Dette var jeg sånn syv-åtte uker etter han var født. Jeg får ikke til. Det er bare å prøve videre. Ha det!
On tour next. Og så jeg bare, come on. Åh, jeg blir så sur på at det skal være sånn. Men jeg har jo ikke så mange veninner som har barn, men to av de har jo fått en sånn skikkelig fødselsdepresjon. Og de bare sa, jeg trodde ikke jeg hadde det i meg. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg trodde det var noe jeg skulle være på det lykkeligste i mitt liv, og så er man på sitt mest nede.
Men hvorfor tror du noen får det og andre ikke? Jeg lurer sånn på det jeg også. Har du tenkt noe rundt det? Det er noe av det min største mareritt, for jeg føler kanskje det ligger latent i meg, i og med at jeg har slitt litt med angst, og kan det være lettere for meg å få det, også fordi jeg ikke har ønsket barn, eller har ikke det noen sammenheng i det hele tatt, fordi det er jo også veninner som har hatt veldig, veldig lyst på barn, og så får de fødselsdepresjon, så det er ikke noe...
sammenheng der? Jeg har i hvert fall to venner som har beskrivet litt det samme som du, og fikk altså en helt annen opplevelse. Det var lykkerus og jubel og allsang. Akkurat som de hadde forberedt seg litt på forhånd. Jeg hadde ikke det. Jeg var sånn, det går så fint, ingen problemer, ta med ungen, null stress, fikse alt. Og det tror jeg at jeg hadde nok litt for store forventninger til hvordan den perioden etterpå kom til å være, og det er jo et godt tips.
Vær hjemme med den ungen. Ikke stress. Ikke ha forventninger til å ha fulle hus med folk. Ikke drive og male huset for det du må nå før høsten kommer. Bare vær hjemme med ungen og bare la ting skje sånn som de skjer, og får du det ikke til. Så det er faen meg greit det også. Mor som jeg kaller setning. Det er...
Det er ingen babyer som dør i Norge og er sultne i dag, fordi du ikke kan amme. Hadde bare noen sagt, drit i deg nærming, og det går fint, viktig at du har det godt. Hvordan kom du da ut av det? Tok du mange uker, måneder? Dro du til psykolog til slutt? Eller fikset du det selv? Ja...
Fikse det selv. Fikse det selv. Det er jo først nå i de senere årene jeg har begynt å skjønne at det faktisk er fint å be om hjelp. Så jeg fiksa det selv, og det gikk ut i forholdet vårt. Andreas merket at jeg var en annen person. Han skjønte ikke helt hva som skjedde. Jeg klarte å sette ord på hvorfor du var deprimert. Jeg husker bare at mamma var sånn,
Katrine, smil litt hver dag. Tenk gode tanker. Tenk sånn, mamma, dette skjønte du, men til og med ikke hun tørte å si det, for hun visste jo ikke om hun skulle si det til meg, for jeg ikke visste det selv. Skjønte ikke at folk rundt meg så det ettertid, så jeg tenkte det, men jeg var nok...
så ut, du vet, super kvinnen skal være perfect wife, har blitt mor. Alle mine veninner så ut som de taklet denne rollen sykt bra. Og liksom, når folk spurte, så husker jeg bare tenkte at jeg måtte bare svare, nei da, det går fint. Det går fint. Ferdig å kjenne at du sier ut at det går fint når du føler det motsatte. Var det ingen du fikk snakket med, eller noen du delte det med? Nei. Nei. Så
Så den depresjonen fikk vare i stolen. Jeg husker den dagen jeg kjente det slapp litt taket. Og det skjønner jeg med depresjonen, at det er mye man kan gjøre for å få det bedre. Og det var jo at da var jeg ferdig med jobben min, med innspillingen, etter fire måneder. Fire lange, mørke måneder. Du fullførte jobben? Ja, absolutt. Kan du se en sånn gammel klipp av deg? Nei, rå.
Å se at det var noe med deg. Det orker jeg ikke. Nei, det skjønner jeg. Jeg husker den dagen onsdagen innspringet var ferdig, så husker jeg tenkte at nå
Dette første dagen i resten av ditt liv, så gikk jeg hjem. Det var sol, det var en aprilmorning, det var vårdag, det lukta sånn gress. Så går jeg hjem, og så ser jeg Leon, og så bare sånn, nå, lille dritunge, nå skal du faen min få mor tilbake igjen. Og det var liksom sånn, for da hadde jeg fri, da skulle jeg endelig få lov å gå på kafé, midt på dagen, som alle andre trillende møter jo. Jeg skulle liksom bare sove når han sov,
Åh, det gav meg... Da kjente jeg at det slapp taket. Og det er utrolig nok. Men altså, man må gjøre ting for å gjøre situasjonen bedre, tror jeg. Hva er det som er best for meg nå? Jo, bare være mamma, that's it. Ingenting annet. Ikke være bestevenn. Ikke føle at du må noe. Ikke være fin. Ikke sminke ting. Bare være mamma.
Og mannen selvfølgelig. Må ikke glemme han. Min mann var så... Altså, jeg ble forelsket i Andreas på nytt igjen, når han ble pappa. Han skjønte sikkert at jeg var helt barselfrunstete, sånn. Han var to unger, og de sånn, «Å ja, ungen bæsjer, ja, ingen problem!» Opp med en hånd, vet du, sånn mannehånd, sa baby. Og så liksom bare sånn inn under vasken, «Sånn gjør du, Katrine, hva vet du om dette?» «Ja, dette er babybæk. Det er sånn svartbæsj.» Så jeg begynte, «Hæ? Hvordan vet du?» «Jeg leste.»
Ja, typen min googler alt, han vet mye mer enn meg, det er så deilig. Jeg synes det var så fint å se, det var gleding noe. Jeg synes ofte menn bare tar en fantastisk rolle når de må, med bebiser. Men jeg har også hørt at kvinner får disse hormonene at du blir helt obsessed med babyen din. Ja.
Så jeg har hørt at mange menn kan også føle veldig på det, at sånn, ok, nå betyr ikke jeg en dritt lenger. Hun ser ikke på meg, hun enser ikke at det er det hun bryr seg om. Jeg trengs ikke lenger, jeg er lille hennes. Så jeg tror det også kan være litt krevende for menn i starten. Det har jeg veldig respekt for. Jeg tror jeg må prøve å komme meg ut av den bobla, sånn, ja, vi er to om dette her. Det er veldig kult, og det er sånn som jeg nesten vil si,
kanskje ikke har tørt å gjerne si høyt ut. Akkurat det du sa, det var jo befrigende å høre. Og det betyr ikke at vi kvinner skal liksom pynte oss opp og skreve ut, unnskyld. Men det du sa, at man er to, og det er
Andreas har jo prøvd å beskrive det som at det er veldig vanskelig, som Nybak-pappa også, fordi det er mammaen som gjelder i første tiden, med mat og med... Det er ofte sånn det er, da. Og da er det... Da blir man overflødig, ikke sant? Og Andreas beskrev jo sånn at han så liksom at...
Han fikk ikke være prinsen min lenger liksom. Som han hadde alltid vært. Men det var to og så kom det en. Og det er jo veldig sånn kjent greier. Men det er ubehandlet. Og hvis det går for lang tid mellom at man erkjenner at man er par også. Så kan det skabe agnissinger. Og det gjorde det dessverre for oss da. Hvis en mann da får aldri oppleve på en jævlig lang stund da. At han ikke betyr noen ting. Få ikke noe oppmerksomhet. Det er liksom bare deg og ungen din. Så vil jo dessverre sånn.
gjør at man kanskje søker oppmerksomhet fra noen andre da, får en bekreftelse på at sånn, herregud, er jeg fortsatt brukende? Ja, og det er forståelig. Og det er jo litt forståelig også, selv om det aldri er greit. Nei, herregud, det er ikke greit, men det er jo absolutt det. Men det er dessverre det som kommer til å skje da. Så da er det jo sånn, ja, da må de kvinner bare skjerpe oss, men det er sånn, ja,
Ikke helt enig med meg selv. Ikke jeg heller, men jeg tror at, ja det er nettopp det. Hva skal man gjøre da? Men jeg tror at man skjønner, når man får en baby, så er det veldig fint å ha en person som hjelper til. Ja, ja. Og så kan man skjønne det. Eneste jeg gjorde, så var det litt sånn, det husker jeg at jeg synes det egentlig ikke var greit etter det, jeg var veldig sånn hønemo. Nei, han skal ikke ha på den genseren, han skal ikke ha den bodyen. Du klærer på han alt for lite. Altså akkurat så, jeg skulle liksom på en måte være
grei. Jeg tenkte på stemmen av det. Og det husker jeg han sa, at det synes jeg var utrolig lite charmerende. Og det er helt riktig. Hvorfor skal jeg? Han er far også, så vi må få lov å slippe av til litt, selv om det er litt vanskelig. Dere har jo nå en podcast sammen, du og mannen din, hvor dere er nesten i sånn parterapi. Ja. Det er veldig befriende å høre på noen bare snakke så åpent om det. Og dere har jo snakket om at dere begge to har vært utro. Var det i starten på grunn av et barn? Altså, kan jeg spørre så brutalt? Ja, det var vel...
som jeg sa også, det var nok det som var spiren og jeg skal på ingen måte skylde på verdens nydeligste gutt Leon det er jo, det kom et forstyrrende element inn i hverdagen vår som hadde vært så fantastisk så lenge
og så var vi så gode kjærestårl det var sånn drømmemann da du plutselig ikke får lov å dusje når du vil jeg som støttestendig næringsdrivende i tillegg det var det nok det som gjorde at jeg gikk på en god smell for jeg hadde ikke de der faste rutinene før og jeg kunne bestemme alt jeg ville og så kom det en som sette opp 8-4 jobb til meg og på natten også det var nok en spire til noe og meg og Andreas har nok aldri vært slinkere taklet stress veldig bra
Og det var sånn opp på nettene, det var mye jobb, og jeg vil jo, derfor jeg sier at det er bare å være mor en periode, det er veldig viktig. Og jeg tror du kan unngå veldig mye groms også da, for dette da har man en ro. Har du noen råd til meg da, som er redd for at sånne ting skal skje? Hvordan man kan unngå? Herregud, så fint at du bare tenker at det
det vil jeg gjerne være litt varp eller oppspå. Da trenger ikke du få et råd fra meg, for du er allerede det som jeg ikke var helt uvitende, kjørte på, ikke tenkte på det, ikke pleier det. Jeg vil anbefale å ha en liten date midt i uken. Av og til. Av og til. Og det betyr ikke noe av at den er bare laget litt koselig i middag, bruket litt
den timen som du kanskje har lyst til å sove akkurat da bruk halvtimen av den til å spise en god middag ten litt sterilis snakk om noe annet enn bare babyen om ikke
snakke om babyen, men bare være sammen og gjøre noe litt annerledes enn hver dag. Det var godt råd, synes jeg. Du kom til å klare det så fint. Du har tanker som jeg ikke hadde, og det kommer til å gå deg så bra. Jeg føler at den podcasten er i hvert fall litt forberedt. Bare for å avslutte. Til slutt så ble dere begge litt sånn catcha. Vi var så utro som vi kunne være. Forferdelig greier. Han var utro først. Jeg bare, ok, du tror du drømmer om det du sier.
Du skjønte at han var det? Ja, ja, jeg fant ut. Og så kjører jeg bare, nei, da skal hun her ta hem. Så jeg tok hem, og så ble jeg og jeg og meg forelsket i han som jeg tok hem med. En ribban? Fransk, man vet du. Og så ble det altså så vanskelig, og dobbelt liv, og det ene førte med seg det andre. Og vi
Vi var separert to-tre år nesten. Men prøvde dere å fikse det med en gang, eller var det sånn, nå har begge vært utro, nå er det fucked? Jo, det gjorde vi, og vi prøvde å fikse det, men det som aldri lot seg fikse, det var at vi ikke var flinke å snakke nok om det.
eller går til bombs i det, fordi utroskap er ofte bare et symptom på at noe er galt. Jeg sier ikke at det er greit, men utroskapen i seg selv, det er ikke det den onde handlingen er. Den onde handlingen er det momentet du tenker på å kanskje gå en annen vei. Da har du utro. Eller at du...
egentlig sliter med noe og ikke deler det med den personen du i utgangspunktet vil være med for resten av livet så det er utrolig at vi er sammen igjen men vi skjønte vel at nå har vi gjort nok drit og vi har vært ute av forholdet vi har truffet nye og det var heller ikke noe kult for gresset er ikke noe grønnere ja for det hadde vært deres forhold da en stund, hvor lenge da? det var vel et par, nei, ja halvandet år på hver vår kant og av en eller annen merkelig grunn sakkes det ble sånn naturlig
Vi kjente begge to at det er noe mellom oss. Det er masse følelser ennå. Ubehandlet følelser. Ting som vi har bearbeidet. Så da husker jeg bare at vi bare setter oss ned en dag og bare skal vi prøve igjen. Også
Bare, ja, det gjør det. Altså, det var helt vilt. Og da klarte du å legge bort det sinne du hadde? Ikke sinne lenger, ikke noen ting, for vi var liksom en-en, sant? Det var uavgjort. Skuls. Skuls, ja. Og det var så mye annet også enn utroskapen som var dritt, sant? Det var liksom utroskapen bare engt.
ting å ordne opp i, hvis du skjønner. Så dere klarer på en måte å stole på hverandre nå? Ja, fulltidlig, og hvis ikke så kunne vi ikke vært i sammen. Det er nummer en, og det gjelder jo i alle forhold, men det beste av alt dette, det var å se Leon som fikk liksom mamma og pappa, kan du si, i sammen igjen. Tenk på et drømmescenario for barn da. Ja,
Ikke sant? Skilteforeldre selv? Jeg var jo skilteforeldre, og hadde de noen gang fortalt meg at de skulle finne tilbake til hverandre, da hadde jeg jo... Hvordan var det når du fortalte dette? Det var litt sånn 40-serien, da var han faktisk... Skal jeg love deg de følelsene i kroppen hans? Du så på ene hans at dette var...
Årets Nyheter, og du vet, som mamma-hjertet da, vet du, holdt jo på å, altså, det var jo en sånn søleputt nedpå, som holdt hånden til Andreas under bordet, liksom, ikke begynn å hylgrine, ikke sånn støgggrin, nå skal du bare være sånn, så sitter han der i noen minutter og spiser på middagen sin, og så bare sånn, ja, nei, men jeg går inn og gamer, jeg. Ok, ja. Så det var en veldig, veldig, veldig fin, og da hadde vi jo Andreas deita litt på forhånd, sånn at vi visste at dette her du sier nå til ungen din,
Du gjør ikke dritten igjen. Og det er jo mye av motivasjonen, det å ha barn.
Det er jo fantastisk mange måter for man skjerper seg litt. Det er et annet individ imellom her som er så viktig, som jeg har ansvar for. Og det var sikkert ikke noe gøy å ha 50-50 samløsning dere hadde? Jeg synes det var grusomt. Jeg klarte aldri å bli vant med den situasjonen. Jeg vet at det er mange som klarer det og synes det er greit, men jeg tror det hadde med på grunn av at jeg hadde så mye følelser for Andreas igjen, og sinne og alt på en gang, at jeg klarte ikke å se dette livet liksom.
En ting er å ha 50-50 også, men at det var bare... Var det ikke en hendelse som hadde skjedd rundt den tiden da med at du hadde vært med på farmen, og du hadde uærlagt en tål eller noe sånt? Hva var den historien der? Det var i 2018 jeg var med på farmen, og så kom jeg rett ut av farmen. Jeg er tøff og sterk, og føler meg sånn invincible. Så jeg skal hjem til familien min og føler at det var den tiden jeg kjente at det var mye gnistinger i vårt forhold.
Og så tenkte jeg at de seks ukene på ferie hadde gjort meg så bare sånn, yes, jeg skal hjem til drømmene mine nå. Nå skal jeg satse alt på dette forholdet. Nå skal det faen ikke være noen krangling og drit og faenskap. Altså da var det fortsatt sammen? Ja, ja, da var vi sammen, ja. Og jeg husker jeg brukte de ukene på ferie, men de var ikke så... Det er Andreas. Det er Andreas. Det har vært Andreas hele tiden. Altså jeg liksom bare skjønte effektet der avstanden, da. Og så kom jeg hjem, og så er det bare et par timer, og så klarer jeg å få denne parasollfoten opp.
på tåret for jeg skulle flytte den det var en nydelig sommerdag jeg skulle flytte den ut på terassen og så bare heise jeg den opp så bare knuse den opp
på tå, liksom. Så hele tå knuses, og tåneglen må av for å operere en under. Nei. For å kutte, og så var det sånn, brakk den, og så skulle meg og Andres på ferie. Og så var jeg jo i smertehelvete på grunn av dette. Så jeg hadde masse piller, og smertestillende piller, som gjorde at jeg var liksom... Det ble ikke den drømmeferien likevel. Så det var veldig, veldig dumt. Så den var med liksom og gjorde...
brunt, det er enda mer brunt. Har du ikke så mye uflaks? Men for da fikk du jo de pillene, jeg husker jeg snakket om at du fikk de samme pillene som jeg har fått utskrevet for endometriose. Var det ikke sånn paraginforte
Oxynom var det jeg fikk. Oxynom var det? Ja, de der morfintablettene som fader meg aldri skulle sitte i dagens lys. Altså, jeg hater dem. Man blir veldig avhengig av det, og det er liksom... Jeg synes jo virkelig at man skal tenke seg godt om før man giver seg ut i pain killers, rett og slett. Til slutten så endte det med meg at jeg brukte jo de plutselig, og så ble det slutt mellom meg og Andreas. Og så...
begynner jeg på de pillene selv om jeg ikke har vondt i tå. For jeg visste at de pillene gjorde meg litt sånn nummen, og jeg trengte en eller annen relief, ikke sant? Og vipps, så er du i gang, ikke sant? Da hadde jeg et år med sånn
godt gammeldags pillvesbruk som var sånn, åh, gleder meg og hver gang jeg tok de, det var liksom det må jeg bare si, aldri gjør ondt, det var liksom de 50 prosentene jeg ikke hadde leon Men hvor mange piller tok du i løpet av dagen da? Nei, altså jeg hadde jo de der oksynormene de er jo fæle, for de er jo så sterke du kan jo herregud sette halv Norges befolkning i bedøvelse liksom Nei, de, på det meste så tok jeg tre stykker og en sånn det er sånn depotablett, så det var i fire timer
så sendte jeg liksom etter to timer, jeg kjenner hvor lenge, hvor mye kan jeg ikke tåle, for det var ikke noe suicidal, men jeg kjente liksom, gud,
Gud, så digg. Ja, jeg tåler dette. Og så husker jeg, det var den verste bakgrunnen, hvis du skjønner. Våkne opp etter en rund runde. Det var ikke så mye i høyheten. Ja, for da får man kanskje enda mer den angsten. Ja, man gjør det. Hold dere under, og jeg er glad at det er ferdig. Og aldri mer, for senest. Det er jo helt sjukt hvor mye du har vært gjennom i ditt liv.
at du har klart å komme deg gjennom alt det er jo helt fantastisk kan du si at du er lykkelig nå? nå er jeg veldig lykkelig, og det kan jeg faktisk så deilig jeg synes du har delt veldig mye fint og kommet med veldig mye gode råd
Det er så hyggelig å høre at det ikke bare var sånn avskrekkende. Ja, nei, det er veldig, veldig fint. Og du har også skrevet en bok, som jeg vil anbefale. Åh, så hyggelig. Jeg føler at det er litt sånn fuck you til janteloven. Du skal tro at du er noe, så den må du lese. Tusen takk, så kjekt. Og så var det kjekt å komme og snakke med deg, i stedet for når meg og Andreas på podcasten var og snakket med noen om ekteskap og hverdagen og satt du feil i oppvarsmaskinen med terapeutene siden. Så dette var litt sånn godt. Gå litt tilbake igjen og kjenne på sånn
mamma-greier. Jeg kjente at dette var en god, god time. Ja, det er så bra. Tusen hjertelig takk. Tusen takk for meg. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.