Odd-Magnus Williamson - "104.000 koster det å få livet tilbake!"
Odd-Magnus Williamson, kjent som Odda, besøker podcasten "Er det noe liv?" og diskuterer foreldrerollen, spesielt som bonuspappa. Han deler erfaringer om å balansere karriere med familieliv, utfordringene med søvnmangel og viktigheten av barnevakt og parterapi. Han nevner også sin film "Ingenting", og samarbeidet med BookBeat.
00:00
I denne podkast-episoden diskuteres utfordringene og gledene ved foreldreskap, inkludert følelser rundt å få barn og parterapi.
04:13
Podcastsegementet diskuterer hvordan hjernen programmerer ungdom til å føle aversjon mot foreldrene for å fremme uavhengighet.
08:35
Momsplaining beskriver hvordan noen mødre overvelder andre med råd og egne opplevelser etter å ha fått barn.
12:10
Oppretthold et sterkt parforhold etter barnets fødsel ved å prioritere egen tid og investering i barnevakt.
26:47
Podcasten diskuterer følelser rundt det å bli bonusforelder og viktigheten av å skape gode familieforhold, selv med utfordringer.
Transkript
Nevnt i episoden
Odd-Magnus Williamson
Komiker, manusforfatter, skuespiller og podkastgjest. Hovedpersonen i episoden.
Tinashe
Odd-Magnus Williamsons partner, nevnt i flere sammenhenger.
BookBeat
Sponsor for episoden, en lydbok-app.
Ingenting
Film som Odd-Magnus Williamson har skrevet, og som får positiv omtale.
Henrik Todesen
Nevnt i sammenheng med Oddas klesvalg og utseende.
Lea
Odd-Magnus Williamsons datter, nevnt i sammenheng med hans film.
TikTok
Sosial medieplattform, nevnt i forbindelse med familien og deres aktiviteter.
Portugal
Sted der Odd-Magnus Williamson opplevde en nesten-ulykke som barn.
Spektrum
Sted der Odd-Magnus Williamson og hans familie har planer om å opptre.
Josefines
Sted der filmen "Ingenting" hadde førpremiere.
Nederland
Land der "Ingenting" hadde premiere.
Bohemian Rhapsody
Film som fikk Odd-Magnus Williamson til å gråte.
Mamsplaining
Et begrep Odd-Magnus Williamson bruker for å beskrive velmenende, men irriterende råd fra mødre.
Hedvig Montgomery
Nevnt som eksempel på en person som gir mye uønsket informasjon om graviditet og fødsel.
Ullevål sykehus
Sykehus der Odd-Magnus Williamson var til stede under fødselen av sin andre datter.
Der krepsene synger
Bok anbefalt av Odd-Magnus Williamson.
Det ender med oss
Bok anbefalt av Odd-Magnus Williamson.
Tommy Steine
Komiker nevnt i forbindelse med datterens vits.
Thomas Gjertsen
Komiker nevnt i forbindelse med datterens vits.
NRK
Norsk rikskringkasting, nevnt i forbindelse med datterens produksjoner.
Jonny Kristiansen
Veteran innen stand-up, nevnt i forbindelse med et planlagt show.
Finn Kalvik
Artist nevnt i forbindelse med Odd-Magnus Williamsons følelsesmessige reaksjon på en sang.
Rollag sykehus
Sykehus der Odd-Magnus Williamsons andre datter ble født.
Volvat
Nevnt i forbindelse med sterilisering og rabattkode.
Sigrid Bonde Tusvik
Nevnt i forbindelse med fødsel og keisersnitt.
ABC-klinikken
Nevnt i forbindelse med fødsel og keisersnitt.
Deltakere
Guest
Odd-Magnus Williamson
Host
Ukjent
Sponsorer
BookBeat
Poeng
Tenk på det som en slags veldig god graviditet, eller i hvert fall fødsel og den tiden etter man har født, er en veldig hyggelig form for åpen zoning.
En humoristisk metafor for utfordringene med å få barn.
For at de skal kunne bli uavhengige, så programmerer hjernen dem til å føle at omsorgspersonene er bæsj.
Et interessant perspektiv på hvorfor barn ofte føler skam over sine foreldre.
Mamsplaining: Når du kommer til å bli født nå, du kommer til å grine så mye, kommer til å grine hele tiden.
En humoristisk og treffende beskrivelse av velmenende, men overveldende råd fra andre mødre.
Lykkelige foreldre får lykkelige barn.
En enkel, men sann påstand om viktigheten av foreldrenes velvære.
Du er ikke mor før du har tenkt om barnet ditt. Din kære lille fittetrine. Nå holder du faen meg for purt i kjeften din.
En humoristisk og ærlig erkjennelse av de mørke tankene som kan oppstå når man er utmattet og overveldet av foreldrerollen.
Påstander
Å få et barn koster ca. 105 000 kroner i barnevaktutgifter det første året.
En påstand om de økonomiske kostnadene ved å ha barnevakt for å kunne ta vare på parforholdet.
Det er en viss type mødre som mamsplainer.
En påstand om at det finnes en type mødre som gir overveldende og uønskede råd til andre gravide og nybakte mødre.
Å få barn er en reversert frosk-i-kokende-vann-metafor: I starten er det veldig mye pes, og sakte, sakte, sakte, men sikkert, så blir det litt og litt mindre pes.
En metafor for hvordan det blir gradvis mindre travelt etter hvert som barnet vokser.
Det er helt vanlig å sitte på natta og tenke stygge voldsfantasier om barnet sitt når man er utmattet.
En påstand om at det er normalt å ha mørke tanker når man er søvnmangel og overveldet.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel Åh, her er vi Det er veldig hyggelig at du har med datteren din Det var veldig, det var ikke det Det var tilfeldig, men følte seg likevel Riktig I en barnepodd så går det an Jeg bare er veldig dårlig på å snakke med barn Jeg vet ikke hva jeg skal spørre Det er ikke noe å gjøre der
Da kommer du aldri til å bli bra på det. Hvis ikke du er god på det, så blir du ikke god på det. Tenk på det som en slags veldig god graviditet, eller i hvert fall fødsel og den tiden etter man har født, er en veldig hyggelig form for åpen zoning. Hvor du ikke har en fotlenke, men du har et menneske som kan dø hvis du ikke passer på det. Og da må du få et enormt stigma på deg hvis du dreper barnet ditt. Og så må du zone for det.
Og så kommer du til å miste veldig mye kontraktenett og sånt nå. For da kommer folk til å være sånn, der er hun. Nora, barnemor i den. Og alle klarer å ta vare på barna sine, liksom. Ja, de fleste hvertfall. Ja, de aller fleste. Hvis du ender opp som ressurssterk hvit kvinne som dreper barnet ditt, så vil du bli husket i generasjoner. Tenk på det. Nei, det skal jeg gjøre. Jeg skal prøve å ikke drepe barnet mitt. Nei, du burde ikke gjøre det.
Det er veldig hyggelig at du er. Jeg er nesten litt sånn nervøs, eller sånn ærefrykt, fordi jeg kjenner liksom alle gjestene som har vært her. Og du er liksom den første jeg ikke har hatt en sånn ordentlig samtale med. Det er veldig spennende, da. Jeg må jo kaste meg til det, også. Ja, ja, ja. Men da kan jeg si at vi er, for det første så er jeg verdens beste gjest. Det er kjempegreit. Og så synes jeg du er dritkul og veldig morsom, og jeg er fan av deg også. Så hyggelig. Så da er vi på en måte allerede kalibrert. Jeg prøver å sette på en litt sånn klein intro-jingle først. Ja. Hvilket jeg står helt inne på lenger. Men vi kjører her, nå.
Er det noe liv, Odd Magnus Williamson? Ja... Lever du? Jeg lever. Eller jeg må til kjenneter. Er det noe liv? Eller dør jeg så svart at jeg ikke merker det? Man tar liksom blanding av begge deler. Vi er på vei mot grav alle sammen. Jeg er i hvert fall det. Jeg begynner med... Du har jo ikke noe... Hvor gammel er du? Jeg er 33. Nei, det kan jeg ikke spørre om. Jeg kan spørre når du russ.
2009. Åja, det er 33, ja. Ja, det er lenge siden. Men altså, er det Odda du kaller deg, eller Odd Magnus, eller hvordan introducerer du deg selv? Nå kan du si Odda, siden vi har møtt hverandre. Ja, for det er det de fleste vennene dine kaller deg. Men hvis han ikke har møtt meg før, så liker jeg at du sier Odd Magnus. Første gangen, sånn, hei Odd Magnus, og så med en gang vi har gjort det, så kan du si Odd. Ja, for når jeg har møtt deg, de to siste gangene, så har det ikke vært Odd eller Odd Magnus, da har det vært Tina eller Bettina. Ja, det har vært i karakter, da. Har det vært Tina eller Bettina? Tina.
Jeg synes jo du klærer deg kvinne også. Takk. Men ikke så mye som Henrik Todesen. Han er mye penere. Han er litt penere i utgangspunktet. Litt mer feminin, kanskje? Han har ikke så mye kjevebein og sånt. Jeg blir jo veldig sånn, det blir...
Great garlic girls, liksom, på meg. Jeg synes du er en vakker kvinne også. Takk. Jeg føler vel, jeg blir med en gang vi snakker om det, så får jeg faktene. Ja, du har litt den knekken i hånda. Da kommer den automatisk. Hva synes forresten den eldste om det? At bonuspappa klær seg ut som blogger? Hun er ambivalent. Hun har vært, fordi...
Før da hun var Hun har syntes det hadde vært gøy Utbare gøy Etter hun ble sånn 10-11 Og da begynner det selvfølgelig løslydningsprosessen Med at hun skal bli preteen og tenåring og sånt nå Og da skal du jo synes at foreldrene er disgusting Og da var det Det var sånn vondt Fordi da var det Hun synes det er gøy og litt stas Men hun synes også at det er
kjipt lemt noen ting av det. Fordi vi har vært så mye på TikTok og sånt nå, og det har egentlig vært hennes arena hvor hun har holdt på, og så plutselig invaderer vi det og er all over the place der. Så jeg synes hun har sikkert kanskje syntes at det har vært invaderende i veien innimellom, men også at det er kult og gøy at vi gjør det. Men det var en periode hvor jeg kjørte rundt, vi hadde sånn sponsbiler, så jeg hadde en rosa bil som det stod Tina på, og Henrik hadde en lilla bil som det stod Tina på.
som vi kjørte rundt, det syntes hun var helt for jævlig. Og det var sånn klisjéen, jeg måtte slippe henne av tre kvartaler før skolen hennes. Men sånn måtte mamma og pappa med meg også. De kunne ikke være med inn i skolegården. Bare om de hadde på seg feil klesplagg, så fikk de ikke lov til å bli med. Så uansett hva man gjør, så vil barna dine bli flau over deg. Og vet du hvorfor det er sånn? Nei. Ja.
Det er ganske gøy da. Fordi det er jo fordi for at de skal kunne bli uavhengige, så programmerer hjernen dem til å føle at omsorgspersonene er bæsj. For at de skal ikke ha lyst til å ha noe med å gjøre, de skal ville bli selvstendige individer og sånt nå. Og hvis de ikke gjør det, så vil de tenke på foreldrene sine som fine, søte, snille, en trygg faen, bare det hele tiden. Så jeg får drive dem og manipulere dem og si at de er de
De er skiri. Se på den støgge buksa, hør på den forferdelige snorkingen, hør på det ræle de gjør, liksom. Og så blir de manipulert til å tro at foreldrene sine er mye verre enn det de egentlig er. Men det gjør da at de søker en uavhengighet, da, å bli individer. Så det er meningen naturen vil at vi skal bli flauer, altså? Ja. For dere stopper jo ikke, nå skal dere jo fylle spektrum og sånne ting, så hun kommer jo til å fortsette å bli flauer over dere. Ja.
Det blir litt greier til. Det blir noen skolelagbøker og kanskje noen konserter i Spektrum og sånt. Ja, kanskje noe i Spektrum. Det blir veldig gøy da, men jeg må jo personlig, nå har ikke jeg sett alt du gjør da, men jeg synes jo ingenting med Lea er et nesteverk. Nei, er det sant? Ja, jeg elsker den. Å, så hyggelig. Tusen, tusen takk. Ja, men jeg er helt... Og du har vært med å skreve til den litt, har du ikke det? Jeg har skrevet den. Har du skrevet den hele tiden? Ja. Nei, jeg husker jeg så den når det var sånn førpremiere. Ja.
ute i en bakgård. Vi har en felles film. Ja, ja, ja, på latter. Nei, på Josefines. Josefines, ja. Og da var det jo en stand-up-festival først. Så alle hadde jo liksom stått stand-up, og det var litt drikke, og jeg var ganske full egentlig. Og så sier de, ja, nå skal vi kjøre en film helt på slutt.
av kvelden da, hvor folk er ganske dritdeile det er jo en komedie men fy faen som jeg er grein og jeg er ikke sånn som liker å vise følelse for noen folk og det å sitte i en liten lys bakgårda og grine, det synes jeg var litt flaut men tårkanalen bare åpnet seg
Ja, den er best i mørket. Men den er veldig, veldig... Den er premiere i Nederland i dag. Nei, har den det? Ja. Oi, så spennende. Så hvis du er... Ikke sant? Men takk, og jeg er veldig, veldig stolt av den. Og det har vært veldig fint å få så mye tilbakemelding. Egentlig fordi veldig mye menn har hørt meg mest. Sånne menn som er amorøst forstått. Nei.
Nei, jeg er emosjonelt forstoppet med en som har sendt meldinger bare sånn «What the fuck?» Jeg har ikke grått på 25 år.
Pappa, han måtte bare gå, han. Fordi han også er ikke noen fan av å drive og grine foran folk. Han måtte gå ut og trekke litt luft og ta med en øl. Det ble mye, liksom. Så var det kanskje litt uforventet at det skulle være en sånn type film, for da hadde den ikke begynt å gå på kino og sånn enda, så folk visste ikke helt hva det var. Nei, the element of surprise, you know. Det var det, for å si det sånn. Og veldig sånn nyansert fra Tina og Bettina, som er litt sånn offens, men det er ganske sånn fjasete. Jeg hadde jo kanskje litt
lave forventninger når jeg kom på kinoen der, men jeg lo jo høyt. Det er veldig forskjellige filmer, men man ler jo høyt av begge to. Ja, så kult. Jeg synes det, men sikkert som du da, at jeg liker å operere på jeg synes det er kjedelig å bare gjøre
rent komikk, og jeg synes det er kjedelig å bare gjøre drama og skuespill, men jeg liker veldig kombon av de om hverandre, og få til for så vidt det er sånn som de teaterstykkene jeg har satt opp også, som er emosjonelle det er emosjonelle berg- og dalbane, liksom blir litt sånn litt betanksfjøst, men det er som et DJ-set liksom, du bygger opp et eller annet sånt nå, så har du Swedish House Mafia som tar alt, da må du ta det ned igjen for å kunne få den der oppbyggingen på nytt, og det liker jeg veldig godt å kunne
komponere historier hvor latter og gråt går veldig om hverandre. Er du en veldig kompleks person generelt, eller er du i kunsten din og det du lager? Jeg er veldig banal og grunn og enkel. Du er enkelfri fra Nordstrand bare? Ja, det tror jeg. Jeg er ganske rettfram typisk type til type.
Men liker... Ja, kanskje jeg er mer gjennomsnittlig, emosjonelt gjennomsnittlig mann. Jeg er ganske opptatt av følelser. Du griner mye, eller? Ja. Men i bare kontrollerte former. Ja, men er det sånn, da klarer du å sitte og bare få en sånn vakker tåre nedover skinnet? Eller er det sånn som, jeg føler når menn først griner, sikkert fordi at de ikke griner så ofte, så er det sånn...
Da står de liksom på. Da kommer alt. Jeg står ofte. Og så gryner jeg. Min siste sånn ordentlig gryneopplevelse var Bohemian Rhapsody.
Ja, du griner og filmer da. Men jeg husker jeg var jo sånn med exen min også sånn, faen du griner aldri og du viser aldri noen følelser og du er så kald og sånn. Og så begynte han å vise følelser og begynte å grine og jeg var sånn, hæ? Da mistet du sexlysten liksom? Ja. Jeg må ikke knulle en sånn der sippegur. Ja, ja. Angerig, angerig, trekk tilbake. Ja, det slår opp.
Du visste følelsen av å slå deg til slutt. Hæ, men du ba meg om å gjøre det. Ja, men da lær deg til neste gang da. Folk sier at etter jeg føder, eller spesielt etter man blir gravid, så har man ikke det. Man kommer til å grine uansett. For da har du mistet det helt. Jeg hadde tatt meg et element inn i dette her. Ja.
og det er det farligere efter dette med å få sitt første barn, og at du skal forklare alt mulig til alle andre. Jeg har koinert det begrepet. Mamsplaining. Det som skjer når du kommer til å bli født nå, du kommer til å grine så mye, kommer til å grine hele tiden. Nei, det vet du ikke. Det er ikke sikkert du kommer til å gråte en tåre, liksom. Nei, jeg får høre sånn daglig, at ting som hvordan jeg kommer til å bli, og være som en sted etterhvert. Mamsplaining. Goddamn mamsplainers. Og det er...
Nå skal jeg komme meg ut med en hard tese. Jeg kan ikke gjøre det, jeg orker ikke. Jo, gjør det da. Nei, det er det at det er en viss type mødre som mamsplainer. For de har fått en sånn... Ref det tilbake til... Fordi du har hørt at premissen for dette programmet er hvordan ikke bli døll når du får barn. Og det handler jo i store grad om
å forstå at det mirakelet som vi skal oppleve, som er helt fantastisk, er jævlig uinteressant for resten av verden. Og ja, du merker sånn en del mødre, som de blir mødre, og så er det sånn at de endelig får en identitet, og de kan ikke liksom unngå å forklare eller være sånn velmenende råd til
noen gravide eller noe sånt nå, om alt det som skal skje og alt mulig sånt nå, og bare sånn det er som at det bare er sånn åh, nå har de liksom funnet en mor, og de skal være verdensmødre og sånt nå, og det er så lente. Det blir ordentlig brydda hvis jeg sitter og hører sånn av en som kanskje har, ok, du har fått et barn som er fire måneder gammelt, og så tror du at du er Hedvig Montgomery og leger på Ullevåsenter som skal forklare liksom
en gravide i vindene, det som kommer til å skje, og det er sånn og det er sånn, og da blir det sånn, det orker jeg ikke. Jeg får sånn daglig, også veldig mye negativitet, eller sånn, kanskje hvor mye de har vært igjennom, ikke sant? Og fødsel, og sånn, ja, kanskje hvis småbarnstiden gikk bra, bare vent til de blir 3-4, da er det jævlig, eller, og når de er ferdige med å være 3-4, da kommer det, og det er helt jævlig, det er veldig mye negativitet egentlig. Ja, ja, men det er fordi det er, det er fordi
Fordi å få ta en realitetssjekk av de fire første årene her, det er et helvete. Jo, men når det er jeg som er gravid, som allerede kanskje egentlig ikke vil vite om det. Jeg vil ikke vite om at jeg kommer til å gå inn i et helvete, liksom. Nei, nå blir jo jeg en som snakker om det selv også. Det er kanskje du ikke vil vite om det. Så kanskje du bare skal få lov til å oppleve det, og så finner du ut. Bare ikke drukte barnet ditt. Nei. Det er det eneste rådet jeg har. Jeg har jo holdt på, foreldrene mine har holdt på å drukte meg. Ja.
De slapp meg ut. Jeg tror jeg har fortalt denne historien før, men da var jeg i Portugal. Vi hadde leid en villa med et lite basseng. Da hadde jeg stått opp på morgenen, var tre år gammel, ikke tatt med armringer. De lå og sov. Så kom onkeren min ut, drev å smugrøyke. Så ned i bassengen, da lå jeg nederst i bassengen. Du kødder! Å fy faen! Jeg aner ikke hvor lenge jeg har ligget her, men jeg tror jeg er litt grunnt at jeg er litt redd for vann. Og hvis han ikke hadde røyket da, så hadde du vært... Ja, han har fortalt det mange ganger. Hvis ikke jeg hadde røyket, så hadde du vært dev. Ja.
Men det er nok råd der ute. Men jeg har tatt med en hack tidligere. En hack? Ja.
For det dere nå skal gjennom. Men noe annet som er veldig viktig, er jo å passe på parret. Altså passe på dere to. Nå høres det ut som Katrine Sagen med en sier det. Men det er kjempeviktig, fordi dere skal nå oppleve hverandre på det beste og det verste. Kanskje særlig etter, altså de første månedene er jo der du selvfølgelig har endorfine og
Naturlig drugs at det bare bobler seg, men i tiden etterpå, frem til barnehag og livet begynner å vende tilbake, så er det jo sånn, det er monoton og litt tung, og løsningen på det er fiks 104 000 kroner. Er det det et barn koster? Nei, det er det det koster for å ha en overnattingsbarnevakt i uka, og en barnevakt 5-6 timer på dagtid.
Jeg regner på at det koster ca. 105 000 kroner. Dette er parrinvesteringspengene for det første året, som skal handle om at vi, dere to, skal ha tid til å sove og gjøre andre ting, eller bare gjøre ingenting sammen også. Dere må være det viktigste også.
Det er fint råd det da. 104 000, men det skal jeg klare å kanskje få noen spons på podcasten. Jeg fikk faktisk en melding på Instagram i går med en jente som var litt sånn...
Jeg passer på barna til mange kjendiser. Skal ikke nevne noen navn. Men jeg tror kanskje du vet hvem mange av de er. Men jeg kan være barnevakt for barna ditt. Hun skal du møte med en gang. Og så skal du bare sette en avtale med henne. Ordne en deal. Det er det du skal gjøre. Det er akkurat det som skjedde med oss også. Det var en som sa det. Jeg passer til jo de. Da tar du et møte med en dame. Virker at hun ikke er bætsitt eller har personlighetsforstyrrelse. Og så...
legger opp et løp at hun skal hvis dere, og det er jo kjempedyrt det er jo ikke alle som har råd til, men hvis dere har råd, sett opp at det er en fast greie en gang eller halvannen gang i uka og det jeg til nærmest gjorde, for vi har ikke hytte, vi har ikke noen sånn vi har ikke noen så mye utgifter utenom akkurat det vi liksom har, så vi hadde vi var litt strikt på at det er det vi skal prioritere, bruke penger på sånn at vi kan ha vært sammen
Eller bare sovet. Eller bare gjøre ikke noen verdens ting. Eller gjøre kule ting. Og det er jeg veldig, veldig glad for. Å vite at det er onsdag. I dag så kommer hun i kveld. Så da skal vi ut, vi. Jeg tror det er veldig viktig. Jeg har fått litt kritikk av familien min. Fordi jeg stresser så mye. Det er familien som holder på å drepe deg da du var tre år? Er de i posisjon til å kritisere deg? Egentlig ikke. Men de er sånn som sier at du stresser så mye med at du vil være...
minst mulig med barnet ditt, sånn hvordan skal jeg klare å gå ut, hvordan skal jeg klare med karriere og fortsatt beholde venner mine og sånne ting. Når du får barn så vil du være med det barnet 24-7. Nei, det vil du ikke. Det er ikke sikkert jeg vil det, og det er ikke sant jeg ikke vil være med barnet mitt i det hele tatt, men jeg tror det er viktig å ha litt pusterom liksom, jeg er i hvert fall veldig innstillt på det da. At jeg skal ikke miste meg selv helt og bare ha, sånn som du nevnte litt da, bare ha rollen som mor. Du har mer enn det, og det er en sånn
som jo nå kommer mer og mer i vårt samfunn, fordi vi har likstillingen begynner å bli ganske kalibrert. Det er muligheten til å kunne menn er blitt flinkere på hjembane. Og da er jo det eneste man skal tenke på er, er du mest mulig lykkelig etter at alt dette har skjedd? Men jeg kan tenke meg veldig mange damer jeg kjenner på
enten som er i sånne privatsektor og klatrebedrifter, hvor de mister plutselig leverage fordi de blir gravide, eller noe sånt nå. Og så er det du også som tilfeldig ble gravid, som ikke var planlagt. Og så er du i den største vekstfasen, kanskje egentlig akkurat nå som kunstner. Det er man jo når man er i en tredjevel, liksom. Ikke sant? Så hvis du da får et barn nå, og det plutselig går på bekostning av veldig mye ting som du ikke får til, så er det en god oppskrift på bitterhet. Ja.
Absolutt. Og det handler om at du skal ha mest mulig alberom, fordi du er nok sammen med det barnet, uansett. Det kommer til å bli nok. Og det er jo en egoisme, selvfølgelig, men hvis man ikke tar den på alvor, så kan det ende opp med at du plutselig står med ambivalente følelser rundt det vaget. Det er det jo folk som ender opp i, hvor de ser tilbake og er sånn, ikke at de angrer på å få selve det barnet, men hvis det barnet ødela for en eller annen
fantastisk karriere innenfor just eller et eller annet sånt, og så ser du at sin mannlige partner tar akkurat det kvantespranget og blir superkirurg mens de måtte gå på akkord. Det kan bli stein i skoen. Så svaret på hvordan dere ordner det er 104 000 kroner. Men generelt, liker du alle barn, eller bare dine egne? Jeg liker nesten bare mine.
Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte!
effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt.
Det skal ha veldig mye til for at jeg blir begeistret for andres barn. Det finnes noen veldig kule barn der ute, som er sånn, å fy fader, det er vel et kult barn. De kan jeg bli veldig, veldig betatt av. Og jeg forstår meg ikke på det. Det er jo sånn, du sa sånn, jeg tar med datteren min på fem år, så er jeg sånn kjempenydelig vakker, men jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke.
til henne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til barn. Jeg husker vi var en venninnegjeng som satt og pratet, og så hadde en ene med seg datteren sin på sånn fire-fem år gammel da, og
Og så var det en som holdt på å fortelle en ganske interessant historie, og så begynner hun datteren sånn, se på meg, se på meg, alle sammen, se på meg. Og så snur alle seg, og så er det sånn, du vet når barn er sånn, å faen, man fikk ikke oppmerksomhet, hva skal jeg gjøre nå? Så de gjør det sånn, tight hopp. Og så leverer de ikke, liksom. De leverer ikke. Og da er jeg sånn, skjønner du hvor høye krav jeg har til underholdning? Jeg jobber i showbiz, jeg jobber rundt de beste komikere, liksom. Hvis du skal ha, er det det du har, liksom? Nei, du må levere dem på et høyere nivå. Alle er sånn, bra! Og jeg er sånn, det der er ikke bra. Det er ikke bra.
Du må imponere, så du kan ikke avbryte en fin historie med å hoppe
hoppe en centimeter opp fra gulvet. Nei, nei, nei. Nå har jo vi en, vi er sikkert ganske nådeløse og har familie på de tingene, men vi har høye krav til underholdning. Skal du bidra, så må det være noe liksom. Det holder ikke, det holder ikke, men det må være noe som er good. Helt enig. Det er premisse. Det er naturlig for en familie. Rundt det bordet her, så er det kjappe vitser, det er kjappe tanker liksom. Det skal du være med på som du må henge på. Og derfor hadde jeg sånn, jeg ble så glad. For nå, for et par uker siden, så kom hun yngste og har konstruert sin første vits.
Oi! Hun har prøvd på det før, har ikke fått latter, det vet hun også, men da kom hun. Jeg begynte å grine da hun dro det. Er det sant? Ja, for jeg var sånn, der er det på plass. For da sa hun, vet du hva som har to hoder, seks armer og syv bein? Jeg bare nei, sa hun regjeringskvartalet 22. juli. Nei, jeg bare trodde det var det. Nei, det hun sa var, hvilken lyd lager pinsvinnene når de kysser?
Au, au, au! Den er fin. Det er en bra vits. Men har hun lest den et sted? Har hun kommet på den selv? Jeg ble veldig skuffet hvis hun har buffa den fra noen. Hvis hun har gjort sånn som Tommy Steine og Thomas Gjertsen gjorde på 90-tall. Jeg tror ikke hun har buffa den. For hun er ganske ærlig om hvis hun har hørt en vits. Så igjenforteller hun så siden jeg har hørt den av et eller annet. Den tror jeg hun har melket den fra egne små
ikke utviklet bryster og da å komme med den da og reaksjonen hos meg den var så ektefølt jeg lo og lo og lo og fikk sånn tårer når hun skjønte selv at og da så jeg hun var sånn der satt den der fikk jeg til den når hun greide liksom å få det til
Og det var et sånn, etter det så har det vært en endring i henne på et vis. Hun har fått en annen mestringsførtse. En selvtillit. Ja, og at hun har vært sånn, nå henger du med på, og det er sikkert sånn som å vokse opp i idrettsfamilie og sånt nå også, som er sånn, sorry, det er ikke bra nok med barneskiren liksom, du må ta en backflip hvis du skal overleve her.
Og da tok hun den 360-backflippen, og da satt jeg vitsen, liksom. Så det var kjempebra. Fantastisk. Er det viktig at hun går litt i fars fotspår, eller er det ikke det som er? Hva, da blir hun komiker? For eksempel? Ja, veldig. Åja? Ja, ja, ja. Og blir... Ja, det synes jeg absolutt hun skal, hvis hun vil gjøre det. Hvis hun gjør noe som er som jeg har gjort, eller hvis hun blir forelsket i den veien her. Det blir jeg veldig... Og det kan jeg si som... For jeg har jo hun, eldstedatteren vår, har jo også gjort en del...
Hun har gjort en del produksjoner på NRK. En julekalender som først, og så nå det campingplassen som går nå. Ja, det er skikkelig. Nei, du trenger ikke det. Nei. Men det som jeg blir så glad for med henne, er at hun er blitt forelsket i bransjen der ut fra de samme tingene som jeg er forelsket i, som handler om å komme på et sett, møte en hel en cast av mennesker,
møter masse forskjellige fagfunksjoner, elsker det å bli kjent med de folka, og knytte sterke bånd til ressursjøret, fotografer og med skuespirer og sånt, og så få sånn utvidet vennerflokk som du liksom har, og den prosessen med å bare være på setet, være liksom sånn der, den magien det er da, det er det hun har blitt, øh,
betatt da? Jeg fikk jo litt sånn omvendt først, fordi begge mine foreldre var selvstendige næringsdrivende. Mamma var danser, og pappa var komiker. Så hvis folk spurte liksom, hva vil du bli når du blir stor? Bare sånn, bare alt utenom selvstendige næringsdrivende. Jeg jobber i Telenor på et kontor, og driver med noe kjedelig kontorarbeid. Men så ble det selvfølgelig, man blir jo, som foreldrene sine, sakte men sikkert da. Jeg merker at liksom pappa
og han er veldig stolt nå da for at jeg liksom har gått i hans fotspor det kan jeg tenke meg det er sånn jeg kan jo se det kan jo nå som fartig døtter også sånn se jeg kan se hans oppfatning og den følelsen det må være både på godt og vondt hvor sikkert jævlig hardt
for han har jo sikkert sett mye av dine famlene første skritt og sånt nå på scenen. Han tørte ikke å komme og se meg etter et år, tror jeg. Nei, smart. Det tror jeg også hadde hatt en sånn. Men det er sikkert litt som en tjeneste også, at han vet sånn, du kommer til å være av et år, så når du har skrudd til de tingene og fått det stramt, så tror jeg du kommer til å sette pris på at jeg faktisk kanskje ga deg litt tid til å, at jeg ikke var han klappende faren, fordi du kommer til å dunde deg ut, og kanskje du skal få lov til å opp
leve den følelsen her, og finne støtten og finne trøsten og sånt, uten at du har en omsorgsperson til stede. Jeg ble litt fornærmet i starten, for jeg er sånn, hallo, nå gjør jeg det samme som deg, ikke det er kult, men jeg skjønner det mer nå, hvertfall når du sier det. Kanskje at det har vært en tanke, for det kan jeg tenke meg at det har vært sånn, det handler kanskje litt om ham, men mest om deg også, at det er sånn, du skal få lov til å... Men jeg også, når pappa står på scenen, så sitter jeg og holder pusten hele tiden, jeg vil ikke at han skal dritte seg ut, og jeg vil at han skal gjøre det bra, og sånn da.
Den følelsen der? Ja. Å, herregud. Den er vond. Det er nesten verre å se på de som er nære enn... Kunne du gjort noe sammen med ham? Du, vi skal sette opp et show, jeg og pappa. Er det sant? Og Jonny Kristiansen og datteren hans. Nei! For å forklare Jonny Kristiansen, det er en sånn veteran, en sånn gudfar i stand-up-miljøet, som
Du kjenner sikkert han godt. Han har stått bak veldig mange komikere og har løftet mange. Det er en skam at han ikke har fått kongens fortjenestemedalje. Det er litt mål i livet. Jonny Kristiansen må få fortjenestemedaljen. Snakk om å bare løfte opp andre hele veien, hele veien, hele veien. Han tvang jo meg på scenen. Han dro meg på scenen. Jeg sa jeg vil ikke stå. Du skal stå på torsdag i morgen. Du kommer klokka ni. Og jeg er veldig glad for det nå. Ja.
Han hjelper jo Sigrid også. Hun vil jo heller ikke stå. Han bare sånn, ja, men du står på plakaten. Du skal stå. Det er helt rått. Det er kjempegøy. Og spesielt på damer da, som er dessverre litt mer redde og må nok dras litt mer opp. Og så er det gutter som han prøver å dra ned. Du skal ikke, ja, ja, ja. Han er veldig god på det. Han er en veldig fysjøren for en, ja, kunne lage den egen times-episode bare snart.
om Jon Kristiansen. Jeg var veldig rørende å være i, jeg var det 70-årslaget hans som var nå, størst bestående hans. Hvor hun jenta sang den livets lyse side til Finn Kalvik. Og nå for å ta, for å pense oss, for å forsøke å samle trådene som handler om gråtene,
Gråting, tårer og fødsel og alt sammen i ett. Og Finn Kallvik. For nå en historie fra mitt liv som far. Min far har alltid hørt på Finn Kallvik. Og jeg har i alle år syntes at jeg har vært helt nerd. Jeg synes det er så banalt. Og så har han vært veldig sånn, ja, men jeg tror kanskje det handler om at du ikke er helt moden for det. Jeg bare, tuller du? Jeg hører på...
progg-rock fra 70-tallet, og avansert jazz, liksom. Jeg tror jeg er moden for musikk. Han bare, ok, greit, men han har vært sånn... Bare vent. Og særlig den der sangen Aldri i livet, da. Ja. Som jeg da har tenkt sånn, for en dårlig kjærlighetsvise. Aldri i livet har jeg tenkt å reise fra deg. Det er ganske enkelt, det. Det er kjempeenkelt.
Og så får vi da så får vi hun datter nummer to, og jeg var ikke med på fødselen eller første året til hun eldste. Jeg kom liksom inn da hun var ett år. Da nummer to var egentlig sånn det var da jeg liksom var på fødsel og hele pakketet der. Og så sitter vi på sitter vi på Rolå sykehus, rett og slett sånt nå, ut på kvelden her. Hun er født, og vi er der og sånt nå. Og så kommer plutselig aldri i livet
på radioen, og så eksploderer det opp i hodet mitt. For da skjønner jeg jo at den sangen er jo ikke en kjærlighetshistorie fra en mann til en dame. Det er fra en far til en datter. Og da får hele teksten en helt annen resonemang. Det er bare...
hylgråter. Det er øglegråter. Jeg orker ikke mer å grine da. Men, ikke sant? Da går plutselig teksten alt sammen, går jo opp i en sånn, ja, men selvfølgelig liksom, det er verdens vakreste far til, jeg ble bare litt tør i halsen her. Da er det en, og da, og jeg sitter og gråter og gråter, og så var det sånn,
Fatteren hadde rett. Bare vent. Men det var i følelse også veldig uverdig å sitte og gråte til Finn Kalvik. Men da var jeg sånn, ok. Men det går an det også. Hvis du disser Finn Kalvik, så er du ikke moden nok. Finn Kalvik er det bas. Det er han som er det bas. Det er fantastisk. Du nevnte jo at du kom inn i livet til datteren din når hun var ett år gammel. Så det var liksom første erfaring med å bo med noen.
Eller altså bo med et barn. Jeg har aldri holdt et barn før. Nei, men kanskje et dumt spørsmål, men man klarer å bli skikkelig glad i et barn som ikke er ditt eget? Eller noen leder til deg veldig inn i det, og du kan si, ja, sånn er det. Jo, men det er et kjempebra spørsmål, fordi...
Det er nok noe mange bonusforeldre sliter med å stå rundt for. Det er ikke noe automatikk i at du blir glad i et bonusbarn. Nei, jeg må si at jeg hadde en stefar i 13 år som ikke... Jeg merket at han ble aldri glad i meg. Nå var du en fitte da. Jo, men det er tull, men det er nok en sann tid da. Hun var... Det kunne like godt gjerne vært at hun var en skikkelig snottig skjev.
Shit kid. Og det hadde gjort jobben vanskeligere. Men hun er et helt fantastisk, fantastisk spesielt menneske. Hun, India, vår eldste datter, har et eller annet ved seg som er helt koko. Men merket du det for hun var ett år da? Ja, jeg merket det fordi, og det som jeg hadde så flaks med var at jeg kom inn da hun var cirka ett. Og da var jo, hun har jo en annen biologisk fare og sånt nå.
Men da fikk jeg lov til å være med å forme sjelen og personligheten hennes. Komikken, humoren, timingen, alle de tingene her. Så selv om jeg ikke gjenkjenner mine egne fysiske trekkene, så kjenner jeg den slengen, jeg kjenner den røsnemangene, jeg speiler meg i, jeg får en sånn stolthet og en speiling i at veldig mye av språket hennes kommer i fremtiden.
ifra meg, så det er et veldig jeg er en stor del av henne ja, for du synes ikke det var noe det er kanskje vanskelig å se for seg nå men du synes ikke det var noen utfordring som at hun hadde barn, at det var litt nedtur at du hadde barn fra før? nei, ikke det helt at jeg tror det er mange som kan synes det jeg har jo veninner som er sånn hvis jeg møter en mann og han har barn fra før det er litt sånn deal breaker, det gidder jeg ikke
Det eneste jeg fryktet var at, shit, tenk hvis jeg ikke klarer det. Nei, for jeg er sånn superforelsket, liksom. Du hadde hatt tre barn, hadde jeg ikke hatt noe å si. Nei.
Men jeg kan nok tenke meg at mange har et ønske om at de vil starte helt på Squatch og sånt nå. Selvfølgelig er det en forskjell på biologisk og ikke-biologisk foreldre. Det er noe connection der som du ikke kommer utenfor. Men jeg tror at vår konstellasjon, siden jeg har kommet såpass til og vært så aktivt, er at du kommer så nærme som mulig.
Det som vi var litt sånn, som jeg husker vi tenkte på i forkant, når vi da skulle få et eropiologisk barn. Så søvn og kattinasje var litt sånn, å herregud, tenk hvis du elsker det barnet høyere enn min datter som du ikke er bonuspappa til. Det var vel litt sånn, hun sa, det har jeg som en bekymring. Men det merket jeg at det
var noe... Altså sånn, jeg elsker de, og er like forbannet oppgitt over de begge to. Kjærligheten er veldig lik, og så er det selvfølgelig en biologisk...
Det var en annen biologisk tilnærming, fordi du ser et trekk fra besteforeldre og alt, men det er jo noe med det også. Og så er det jo kanskje hjelper også, at du har nøynt at du har veldig godt forhold med faren hennes også. Er dere venner, kan man kalle det det? Ja, absolutt. For det var ikke noe skjedd i overgang, ikke sant? Det var ingen som gjorde noe dumt.
bak ryggen til en eller annen. Så da var det heller ikke noen grunn til å ha noen skyttegravskrig på det. Ikke noe jalousi i starten heller? Nei, det tror jeg egentlig ikke det var, fordi det forholdet var så avklart som det var. Ja.
Så da jeg kom inn, og han er en helt fantastisk type også, en super, super bra fyr, så handler egentlig bare alt om hvordan få ut denne konstellasjonen på best mulig måte. Han har vært så jævlig revs og kul overfor meg, og bare vært sånn, du bare spør, og vi snakker sammen, og vi feirer jul sammen. Hæ? Ja, ja, feirer jul sammen. Er det sant? Ja, ja, ja.
Det virker jo helt, altså det er så fjernet fra meg, for jeg har liksom foreldrene mine, alle ekser er bare sånn der. Ja, men det er normalen. Og vi er ikke noe bedre enn noen andre. Det er bare det at vi hadde flaks fordi utgangspunktet var avklart og ikke var en stygg overgang. Så det var bare sånn, når vi har dette som et utgangspunkt. Jo, men det skulle hjelpe om det ikke var en stygg overgang. Altså det er en eks, det er en eks, det er jo veldig mange som har da. Ja, det er det nok. Men så tror jeg også det at der har Tinasje vært veldig, veldig...
flink og smart. For det er jo hun som er litt arkitekten bak den konstellasjonen også. Hun får en ny kjæreste, hun har en baby daddy derfra før. Så hun egentlig var den som skjønte hvordan man skal få dette her til å liksom bli såpass bra som det er. Involvere oss to med hverandre, og egentlig sette strenge krav også, både til han og til meg, og si sånn, jeg er avhengig av at dette her funker. Da gjør du jo det. Og så er det jo bare superdygg for alle parter når den flyten er bra, for det er jo liksom når man...
Hvertfall for den eldste som jo har 50-50 eller sånn. Det er mye logistikk. Det er mye ting frem og tilbake. Det er klær som ligger ned. Det er ting der valgene skal tas og sånt nå. Det er utrolig mye snubletråer og utgangspunkter for dårlig stemning og krangling. Som jeg merker nå, for nå har jeg venner som begynner å bli skilt og sånt nå også. Og bare den helvetes kranglingen om fotballsko. Ja.
Det virker helt forferdelig. Det blir skyttegraskriger på bakgrunn av fotballsko. Skal vi kjøpe to par? Skal vi ha ett par? Hvilken, hvor dyre? Som jo egentlig ikke handler om... De fotballskoene er jo bare en primærfølelse, mens sekundærfølelsen under er jo å svike...
bedrag, bla bla bla og så har du det gående liksom og så må man forholde seg til hverandre resten av livet og så må man bare ha sånn sutt i faens rin jeg synes det var slisomt, du hadde også 50-50 og merket liksom at mamma og pappa hatet hverandre det er jo ikke så gøy for barna heller men dere er jo veldig sånn fin, tydeligvis en stor gjeng da er det sånn, kunne du hatt fire barn selv eller merker du at det holder? nei nei, jeg steriliserte meg for Gud, når er det? eller et år siden
Og jeg gjorde det? Nei, absolutt. Da var du ferdig? Zing. Ja. Åja, ja, ja. Jeg er... Det holder i så massevis. Og skjønner ikke hvorfor ikke bare alle steriliserer seg. Nei. Og kvinnene, men. Bare steriliserer deg. Nei, men jeg skal... Nei, bare steriliserer deg. Ja.
Det er greit for at hun har slitt på alle disse hormonene og dritet. Det er en solidarisk handling også. I hvert fall når du vet sånn at... Jeg synes det er veldig snilt å sterilisere seg. Det er snilt ovenfor. Det er gemt rent provasjonsmessig for henne. Og så er det utrolig smart...
Fordi hvis plutselig da, jeg har jo hatt venner også som har vært sånn, nå er vi helt ferdige. Og så plutselig står man i det dilemma igjen, så er det ikke så lett som man tenker. Når du plutselig er sånn, oi, jeg er syv uker på vei. Ja, og når du først har fått barn, så tror jeg det er ganske vanskeligere å angre seg etterpå enn når du ikke har noen erfaring med barn. Da er det litt sånn, jeg vet ikke hva jeg går glipp av, så jeg liker så gjerne bare å fjerne det. Sterelliser deg, og hvis du vil sterilisere deg, så kan du bruke rabattkode Odd Magnus på Volvat, da får du 15%.
Hør du det, min sambor? Det blir den ene. Du, jeg må bare skytte inn. I dag er det to måneder til jeg skal presse ut et levende menneske på størrelse med en vannmelon. Nei, men det er ikke størrelse med en vannmelon, for du vet jo, jeg tror den fontanellen funker og sånt, ikke sant? Fontanellen?
Hva er det for noe? La meg mamsplene litt. Nå er babyen din, akkurat nå, babyhovedet er fire plater, som gjør at for at det skal kunne komme ut av fødehøret ditt, så det kan ikke være sammenvokst, det kan ikke være med lov, for da vil du jo bare revne alt, derfor er det fire plater. Er det ikke derfor folk revner opp, da?
Nei, men det er fordi det er dårlig tid å være på ABC-klinikken. Det skal være selvstendige kvinner som skal ut og ha event på kvelden, sånn som Sigrid Bontusvik. Hodda er i fire plater, og så presses det sammen sånn at det kan være helt sånn sammen, som en sånn conehead. Og så kommer det ut, og så må du ikke trykke inn i det myke hoddet på babyen de første årene. Ja, den der self-destruction-knappen. Den er inne i det korset. Og så vokser det sammen etter hvert, da. Men fontanellen må man ha respekt for. Jeg tenkte, jeg leste jo at konehånden... Å føde er kjempelett.
Ja, jeg hører du si det, det er fint. Men jeg leste jo også, du har egentlig ikke vært med på en sånn fødselfødsel, at det er en vaginalfødsel, men til nærmest to keisersnitt, var det planlagt? Det var planlagt, keisersnitt, ja. Men det var det første jeg spurte legen min om, når jeg fikk vite at jeg var gravid, så sa jeg at jeg ville ha keisersnitt. Fordi jeg har ikke lyst, jeg trenger ikke den opplevelsen, jeg har ikke noe sånn at, å, jeg har så lyst til å føde, for det er så fantastisk, jeg vil ha keisersnitt. Det var ikke snakk om. Vi er alle skapt på denne jorda for å føde og sånne ting, og jeg har hatt
helt ville mensesmerter, for jeg har noe som heter endometriose, mest sannsynlig. Der fikk jeg kunne få barn egentlig i gårdstein. Og det har gjort at jeg har liksom hatt så vonde smerter at jeg har tenkt sånn, mer enn det her, det går ikke. Så jeg tenkte sånn, jeg vil ikke oppleve de smertene, det går helt fint uten. Men var det liksom en kamp å få til å få lov til å ta keisersnitt? Det er det, og det som hadde vært så greit var hvis, det kan vi selvfølgelig ikke si, men hvis legestaden hadde sagt sånn,
Jeg skjønner at du vil ta keisersnitt, men på et sykehus har vi noe som heter budsjett. Og det å ha en vanlig fødsel, det koster 1250 kroner. Hvis du skal ha keisersnitt, hvor du skal ha inn fire leger, kirurger, anestesi-sykepleiere, så koster det 175 000. Nå tar jeg et halvt ut av løsluften da. En fødsel koster veldig
Veldig lite. Et kaisersnitt koster kjempedyrt. Så derfor er det noen kriterier for at du skal kunne få ta kaisersnitt, som handler om traumer, eller smalt bekken, eller en del andre ting, som er et kriterie som må på plass for at du får innvilget det. Da er det en de sjekker, liksom. Og de er superstrenge på det. Og det Tinasja hadde, det var vel liksom begunnet, jeg tror det var en smalt bekken med fare for
noen ting som de ikke så på og så var det sånn, jo jo, ja ja, det er helt ikke noe dette her er med da viten om at det kommer til å bli en veldig hevig fødsel med far og far men er det noe de sjekker da? har de sjekket det på meg? ja, jeg vet ikke helt hva du gjør men det er hvertfall man tar jo bare noen blodprøver av en ultraliv, så fint, lykke til så jeg vet ikke om de har sjekket om jeg har trangt bekken det finner du ut da, der og da
Men også worst case kan det være at de må ta et hastig keisersnitt da, hvis ikke du Ja, men da er det mye bedre å vite at du skal Jeg ble tatt med keisersnitt, og mamma visste at den datum, da kom jeg Ja, det er veldig digg Og kan forholde seg til det I stedet for mange bekjente av meg som da prøver å presse i 20 timer da Og så sier de, nei, det blir keisersnitt som tar 3 minutter Så er det sånn, kunne du ikke gjort det her litt før? Ja
Nei, det kunne vi ikke, fordi vi sparer mest penger på at kvinner føder på noen mulig måte. Ja, ja, ja. Det er mye penger i kvinnelidelse. Men fikk du lov til å være med da når det er en sånn kirurgisk fødsel, eller hva vet dere? Eller når det er en keiserslint, får du lov til å stå der og se på? Ja, ja. Men du må stå bare, du får ikke se selve den, du får ikke se at de... Jeg ville gjerne vært til stede foran. Jeg synes også at det er spennende, liksom. Men jeg fikk ikke være foran skjermbrettet, det sa den jeg til.
Altså å se på at man skjærer liksom? Du kan ikke se på denne? Nei, det får jeg ikke.
Hva er grunnen til det? Nei, jeg tror det bare er at de vil ha arbeidsro. Er det en tro at du skal svime av det sånn? Nei, jeg tror jeg med at de kirurgene vil ha arbeidsro. At det er ikke noe... Vi er på jobb her, liksom. Det er ikke en sånn gæren far som bare sånn, ha, gjør du riktig nå? Er du sikker på at du skal gjøre det så dypt? Sprute blod og... Det er jo en komplisert operasjon. Du skal skjære gjennom mange lag med... Også det som jeg synes er det mest fascinerende med kassersnitt, er jo... Mitt inntrykk av det var jo at du...
åpner opp en mage, så tar du ut en baby. Men det de gjør, er jo at de lager en magina. Skjønner du? Hullet til hullet de tar, er ikke så stort. Det er ikke noe større enn tisen. Eller fødehullet. For at babyhodet skal få følelsen, og lungene til babyen skal ha følelsen av hvordan det er å bli født vanlig. For da er det noe som setter i gang, noe sånn der, babyen skal ut i en sånn... Gjennom noe trangt. Ja, noe trangt. De lager det hullet bitte, bitte lite, og så bare...
sjuger de det der trynet ut, liksom. Er det sant? For da får de klemt lungene og du får i gang det der, så det var veldig fascinerende. Men jeg fikk, nei, jeg stod bak skjermbrettet med en å passe på en og sånt, og så fikk jeg det barnet, fikk jeg Sigge i armene med en, liksom. Og det tok ti minutter, liksom? Ja. Det som jeg merket litt dessverre, så er det jo sånn, hvis du er ressurssterk, og du
så er det lettere å få case nytt hvis du leser opp, hvis du skjønner det, hvis du liksom vet litt hvordan du skal gå frem, og vi var to stykker og vi var ganske voksne nå sist gang og da hadde vi gjort det før også, så vi kunne vi kunne litt det systemet der ja, det var ikke to ganger da men da kunne vi sitte og liksom argumentere, men vi møtte den samme motstanden ja, du må gjennom råd på råd på råd og så må du gjennom, så må du til mordor hvor du må møte masse orker, så du må kjempe dem og så kommer du opp i Sævronstårn og så er det liksom en sånn og så er mamma-politi på vei nå, eller?
Det var det helt sikkert. To push, to push. Altså, folk har jo noe å si på alt. Du kan prøve å amme oss folk til det, og så er du en dårlig mor fordi du ikke er klart å amme deg, så folk har alltid noe sånn... Ja, ja. Men hva gruer du? Hva er det som holder deg våkne den natten? Hva er det du er bekymret for? Alt. Hva er det siste du har lagt seg om? Jeg vet ikke. Jeg ligger jo våken hver natt. Jeg tror ikke jeg har sovet en hel natt, på hvert fall en måned. Nei. Og det er jo fordi tankene går gjerne på natta. Og tankene handler om...
Hvis du kan brekke noe og dele opp fryktsporene, er det selve fødselen, er det det fysiske med smerte rundt der? Kommer jeg til å klare dette her? Klarer jeg til å bli en fin mamma? Er barnet trygt? Er barnet sunt? Eller går alt i hverandre? Eller er det noen ting som staker seg ut som en sånn, dette her synes jeg er
eller handler det om at du er redd for at du får ødelagt livet ditt fordi karrieren din går i syker også ja det er en mye det er først nå så er det mest fødsel smerten generelt eh
Og så er det liksom sånn at en person liksom bare skal bo hjemme hos meg og samboen min. Vi har det jo så fint nå, vi er så forelsket, og liksom bare skal komme en sånn person i veien. Tenk om han bare ødelegger hele den dynamikken og det fine. En gutte. Ja, det kan hende at han er. Ja, den fine dynamikken man har da, at man liksom
Jeg er ikke så glad i forandringer generelt i livet. Jeg er livredd for endringer. Så det er noe hovedsakelig det at alle sier sånn, nå kommer livet ditt til å bli helt annerledes, det kommer aldri til å bli sånn som før. For meg virker det veldig truende, fordi jeg er veldig fornøyd sånn som ting er nå. Ja, det skjønner jeg. Ja, det er en tanke jeg kan kjenne igjen hos meg selv også. Nå, disse tingene funker jo så fint, og så kommer dette her inn som blir så alt oppslukt nå, og sånt nå. Husker du hva du gruer deg mest til? Ja.
Jeg tror det handlet om den å føle, for jeg visste jo da
at det var en ganske perfekt konstellasjon å ha én kid, som jeg hadde. Så jeg var veldig stresset på det der, jeg kommer til å legge veldig mye beslag på alle de tingene som jeg elsker å gjøre. Jeg elsker å gå ut på byen tre ganger i uka, og møte masse venner og masse fritid, og holde på med å leve et fritt liv og sånt. Og så elsker jeg familielivet også, men jeg elsker de to, begge de elementene der. Å kunne jobbe masse, å kunne være fri da, kunne ha mye frihet til egne valg og sånt. Utfølgingen er at det er litt sånn tabu å sikre
å si, på et vis. Men da ender man jo opp med at man plutselig kanskje ikke får det så bra. Og det er jo en av de grunnene til, vi snakket jo masse gjennom i forkant også, der har Tinasje vært veldig god til å skjønne hva jeg liksom må ha og ikke må ha. Sånn at vi liksom kunne snakke oss gjennom det, og så finne løsninger på det. Eftersom vi visste at vi må ha
mye avlastning. Vi må ha mye barnevakt. Vi jobber jo begge to som freelancere og sånt nå. Vi kommer til å bruke masse av det vi kan av familie og sånn over gjennomsnittlig mye. Og da satt vi oss litt sånn ned, så fikk vi da den meldingen fra hun barnevaktdama, og så var det sånn, ok, vi legger en plan. Og vi brukte så mye spenn det første året på barnevakt. Og du tenker ikke at det er noe skadelig for barnet å ha masse barnevakt? Nei, nei, nei. Det er
Nei, ikke det hele tatt. Så lenge du har fine barnevakt, fine omsorgspersoner som kommer inn, så vender det. De er uredde i møte med andre voksne, voksne personer. Når det blir innkjøring i barnehag og sånt nå, for eksempel, så var ikke det så stor overgang for dem. Det er mer riktig. Lykkelige foreldre får lykkelige barn. Og hva er det som krever at foreldrene blir lykkelige og har det fint sammen? Det er jo at de er bra kjærestepar, at de får tid, at de får rot å sove. Det er masse ting som henger på plass. For noen...
foreldrepar, så er det jo sånn, ja, men vi vil bare være her oss lille tre bare sammen hele tiden. Det er jo helt topp. Men for andre som sikkert er nærmere der du og jeg er,
så er det også et behov for å ha realisering, karrierefølging, masse kjærestetid, kunne gå ut og drikke en øl en gang i uka, bare for å ha en følelse av det der frihetslivet der ute. Og i hvert fall ha muligheten til å kunne ha det, og eventuelt velge det bort. For det er ikke noe som sikkert at man har lyst til å gå ut, og plutselig kan det være at du også forandrer masse, at du er en sånn, vet du hva?
Det er dritig å bare være hos dere her i lærligheten. Men hvis du kjenner at det rykker i saker og bånd, så må man ta de følelsene på alvor. Og derfor synes jeg det er så bra at du setter ord på det og sier de tingene der. For det er nok sikkert massevis av...
mødre som, eller sånn akkurat der hvor du er nå, som tenker at, som gruer seg til det fordi de er redde for hva det skal gjøre med friheten deres, og så kommer da selvfølgelig hele den, ja, men nå har du tatt det valget om å bli gravid. Nei, men du tok ikke det valget. Det var ikke et valg du tok. Du ble ufrivillig gravid. Det må man få lov til å ta med inn i regnstykket og si at det var ikke planlagt. Det ble sånn som det ble nå. Og da må vi gjøre modellen på en litt annerledes måte enn de
Therese og Fredrik som bor på Bislett og er 31 år og har planlagt dette her i fire år og malt barndommen ferdig. Det er ikke deres utgangspunkt, vi har et annet utgangspunkt. Jeg tenker jo, jeg hadde masse barnevakt og jeg føler jo at det har gjort meg mer sosial. At det bare har vært sunt egentlig. At det har vært masse hos bestforeldre og
blitt glad i mennesker da. Så jeg tenker jo så lenge det ikke er skadelig for barnet, så... Nei, nei, nei. 104 000 kroner. Jeg tenker vi avslutningsvis, jeg hører på måten du snakker, at du har, kan jeg forlåt å si at det har vært litt parterapi? Masse. Ja, det må du også gjøre. Du og Tinasja er sånne her forbilder for Norge som har bare satt
på dagsordenen at det å gå til parterapi det er ingen tabu. Jeg føler det. Det skammer oss i hvert fall ikke noe over. Nei, men det tror jeg man kan gjøre det. Psykolog eller parterapi, man skal liksom ikke ha hjelp til noen ting, ikke sant? Det er jo normen som vi er. Og jeg også har jo tenkt på det som
Sånn som jeg nevnte da, jeg og samboer, men vi har det veldig fint nå, redd for at det liksom nå skal bli ødelagt da. Det begynner å gå med en gang. Ja, kanskje man bare skal begynne å gå. Ja, det må begynne nå. Fordi det aller viktigste med å gjøre med paraterapi er å installere alarmen før innbruddet skjer. Om et halvt år, eller om et år, kan det være kanskje for sent. Det begynner å gå nå. Akkurat den problematikken du snakker om nå, det er vårt favorittutgangspunkt når vi går i paraterapi.
vi er bekymret for noe som kan komme rundt svingen, eller vi er redde for noe der borte. Hvordan skal vi innstille oss på det uventede, eller den seilasen som ligger foran der, har du noe verdt det, så vi kan navigere oss i forkant. Han kommer til å være sånn, du kommer til å være sånn, dere kommer til å være dette, dette er måten dere potensielt løser på, snart når de krisene kommer og når det smeller og når det er bla bla bla.
så vet dere liksom at, ah, dette er det vi fikk en heads up på da tilbake. Fordi når du da visste liksom sånn, ok, la oss si at dere sliter hverandre ut i løpet av ti måneder, og bare, pa, liksom, det er litt for sent å gå. Men det er da folk går, når det allerede begynner å bli ødelekt. Ja, så de begynner å gå nå. For det var det dere har gjort, altså. Vi begynte å gå i part-time på Kødd.
Da vi ble akkurat bekjærester, så hadde vi lyst til å gjøre et eller annet sammen. Vi begynte å danse tango og lette, så vi hadde lyst på noe felles grei. Så ble det ikke tango, men partarødder? Ja, det var bare sånn ha-ha-kødden grei. Så gjorde vi det, og så var det så utrolig fett. Det var så fint og bra. Jeg er jo i kraft av å være mann dårlig til å forstå følelser, snakke om det, sette ord på det og sånt. Så for meg var det en revolusjonerende opplevelse å kunne komme inn i et rom og merke at jeg ble tatt på alvor, og jeg utvikler meg.
Jeg finner et språk og et verktøy og blir hjulpet av et annet menneske som hjelper meg å sette ord på en del av følelser. Og som er min allierte også. Det jeg liker aller best med petterapi er at det er samme tilnærming som en regnskapsfører. At du kan ta masse krølteketeringer ut av en pose, gå et annet sted, her,
Du fikser dette, sånn at vi slipper å forsøke å floke opp i ting på hjemmebane, som vi uansett ikke kommer til å kunne løse. Ja, det høres jo veldig bra ut, og jeg tenker det må jo være verdt penger da, selv om det er ganske dyrt å dra til. Dyrt, dyrt! Så da har vi noen som allerede nå skal ha 104 000 på barnevakt, og så skal de bruke parretreppi, som jo koster et sted mellom 1500 og 2000 kroner i timen. De blir blakke, liksom. Da skal de ha stikkordene på plass, liksom. Men det er greia også, som er sånn...
Mange menn veger seg ekstremt for å gå i parterapi. De blir dratt inn i parterapi-rom med kone sine. Men menn er ganske flinke når de først kommer i gang. Nettopp fordi det koster penger. Og vi er litt valuta-orienterte. Hvis det koster 1500 kroner, jeg vet ikke om jeg har noen farskomplekser, men jeg skal faen meg finne noen om hun spør etter det. Da gir man på at jeg skal ha bang for the bucks. Jeg skal gråte. Jeg skal ligge på gulvet her.
Så det må dere bare kjøre på med. Går det til det nå, eller? Ja, ja. Nå har vi ikke så høy frekvens på det. Det er perioder hvis vi har en tøff tid, eller ting er vanskelig, eller vi skal et eller annet. Men nå er vi på en måte liksom, vi har vært sammen i 12-13 år. Vi har
Men du aldri sier aldri. Nei. Men jeg tror jeg har liksom vært igjennom de verste skjernene i sjøen og sånt nå. Bank, bank, bank. Ja. Men det er fint at dere har snakket så åpent om det, sånn at folk som meg, som på en måte hadde sittet veldig langt inne og gjør noe sånn, bare tenker sånn, åja, men hvis dere gjør det, som er Norges kuleste par, da kan jo jeg også gjøre det. Det var hyggelig sagt. Det var veldig hyggelig sagt. Ja, men dere er jo det.
og Norges mest sexy mann? Ja, fy faen, det er 2011. Jeg kan suge litt på den karamellen enda. Det er 12 år siden. Er det 2011? Det er 2012, kanskje. Det er gøy! Går det ofte å tenke på det, eller? Faen, jeg er Norges mest sexy mann, da.
Nei, jeg tenker ikke på det. I starten gjorde du vel det? Da var det sånn, skal jeg betale for den maten her? Jeg er Norges mest seksy mann. Dere skal betale meg. Jeg ble veldig bæret over det. Ja, det ble det. Helt til Gudni... Nei, jeg vet ikke, Signe sa at det var en klubb etter Nordtug, men han nekta å stille opp i bare overklubb. Så du er egentlig nummer to. Nei, nei, nei, nei, det er ikke lov. Jeg vil heller være det, nå ikke være det. Men da hadde du full skjut. Jeg må finne de bildene et eller annet sted. Å, de har fått det, ass. Er det det? Men det var litt før...
Det var litt før Hadde du babyolje og smørte deg inn i det? Eller hvordan bildet var det? Jeg tror jeg hadde noe sånn spray For å få litt skinn i skjappen Skinn og tern og sånn Men det var jo en del sånn Jeg tror ikke de bildene liksom finnes For det var jo sånn Det var fortsatt magasintiden Ja
Det var et annet internett da. Sørnås at de bildene bare er rundt på nettet hele tiden. Men du blir ikke mer sexy av å bli foreldre, tror jeg. Jeg synes det blir mer posterunder. Spøgget rundt litt. Fedrene blir feite. Ja, de får sånn dad bod. Grov hår på siden. Du blir pløset. Jeg mister jo halve håret mitt når jeg ammer, sier de. Du blir jævlig liksom. Du er rotten.
og Stian Blipp sa du mister all humoren. Alt blir for jævlig, men det er en unntakstilstand. Tenk på det at du er fra fødsel til barnehage, så er det cirka ett år. Hvor du kan egentlig bare holde deg hjemme? Du må tenke på det som 14 måneder
med en veldig hyggelig åpen soning. Ja. Og når du i de periodene, det kommer til å være fortvilte øyeblikk underveis etter hvert, når de fortvilte øyeblikkene kommer, både for deg og kjæresten din, så må dere bare se på den sluttstreken som ligger foran deg som heter barnehage. Barnehage, barnehage, barnehage. I det barnehagen begynner, så kommer plutselig livet tilbake med en sånn «hæ?».
Åja, det var sånn det var. Komplisert metafor, men du kjenner metaforen om frosken i vannet, ikke sant? Som blir så sakte kokt. Hvis du skrur opp en grad i minuttet, så burde ikke frosken hoppet, for den blir så sakte kokt at den til slutt blir kokt. Å få barn og sånt nå, en lykkeprosess som er den reverserte frosken i banevannet. I starten er det veldig mye pes, og sakte, sakte, sakte, men sikkert, så blir det litt og litt mindre pes, uten at du helt merker det, fordi...
Det er så langt strekke. Det er liksom tre-fire år med sånn, å det er liksom, så skal man bli ferdig med bleier, og man skal bli ferdig med ditt og sånt. Og så plutselig en dag, så er det sånn, ja men herregud. Sånn som i dag da, for eksempel nå, så er det sånn, ok, nå skal jeg kjøre, nå skal jeg kjøre opp til mormorne, så skal jeg på øya med til Narsle, så skal vi ut der, og så i morgen skal vi til en bursdag liksom, og så er det middag på lørdag også. Så det var sånn, ja, dette var jo egentlig akkurat sånn som det var før. Nei, så deilig å høre. Det kommer tilbake.
Åh, ja, nei, det var veldig fin avsluttende tale. Helt til slutt også. Du er ikke mor før du har tenkt om barnet ditt. Din kære lille fittetrine. Nå holder du faen meg for purt i kjeften din. Eller gir...
finger bak de, når det er i den starten her. Det var, og det synes jeg var sånn, det skulle jeg ønske noen hadde gitt en heads up på helsestasjonen, og si sånn, hvis dere sitter på natta, og det er barn ikke for show, og dere sitter og banner og sier de aller styggeste tingene, og sånn noe,
Det er helt vanlig. Jo, for det er ingen som sier det. Ingen som sier det, fordi alle driver og putter inn i bomull og sånt. Og så sitter man pluss det på natta og biter i den senga og tenker styggeste voldsfantasier. Gjævla dritt. Ja, og du blir en drapsmaskin hvis du ikke har sovet på to døgn og sånt. Og så får du så dårlig samvittighet over det og tenker jeg er verdens verste mor eller far. Ingen andre tenker sånn. Ingen tenker sånn. Men alle har jo, altså sånn,
ta fra nok nattsøvn og få på noen skriking, så får du stygge, mørke tanker hos de aller fleste. Det er derfor jeg har den podcasten her, sånn at folk som deg kan tørre å si det høyt. Det er helt nydelig. Tusen hjertelig takk. Takk for at du kunne være her. Takk for at jeg fikk komme. At du stilte opp med barn og hele pakka. Ærlig. Skål!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!