‹ Back to podcasts ‹ Er det noe liv?

1/27/2026

Isabelle Ringnes - «AI prøvde å få oss til å gjøre det slutt»

Isabelle Ringnes er tilbake og deler om livet som tobarnsmor, utfordringer med sosialt liv og AI's innvirkning på hverdagen. Hun diskuterer etiske dilemmaer rundt assistert befruktning og kjønnsvalg, samt reflekterer over forholdet til sin far og viktigheten av kommunikasjon. Podcasten utforsker også hvordan livsfaser påvirker perspektiver og verdier.

00:00

Podcasten diskuterer omstillinger i livet etter å ha blitt foreldre og hvordan vennskap utvikler seg gjennom disse erfaringene.

08:53

Foreldre deler sine tanker om familiedrømmer, verdien av hvert barn, og viktigheten av å sette pris på livets ulike faser.

13:52

Foreldreopplevelsen bringer en unik kjærlighet, men det tar tid å bygge bånd med barnet sitt.

17:04

Taleren reflekterer over sitt valg om å få barn tidlig og erfaringene rundt graviditet og foreldreskap.

20:31

Reproduksjonshelse påvirkes av både kvinnens og menns alder, med muligheter som eggfrysing og moderne teknologi, men usikkerhet om fremtiden.

Transcript

Mentioned in the episode

Isabelle Ringnes

Gjest i podcasten, teknologi-influencer, tobarnsmor og forfatter. Hennes liv og erfaringer er hovedtema.

Skage

Isabelle Ringnes' partner, nevnt i forbindelse med parforhold og AI-diskurs.

Matteo

Vertens to år gamle sønn, nevnt i forbindelse med foreldreskap og barselboble.

Mathias

Vertens sønn, hvis fødsel med utfordringer nevnes som en kilde til stress.

Kunstig Intelligens (AI)

Tema for diskusjon; potensial og fallgruver, inkludert innvirkning på yrker og kritisk tenkning.

Teknomagi

Barnebok skrevet av Isabelle Ringnes. Inspirerer jenter til å engasjere seg i teknologi.

Equality Check

En organisasjon grunnlagt av Isabelle Ringnes som hjelper bedrifter med likestilling.

Tenk

En organisasjon grunnlagt av Isabelle Ringnes som inspirerer jenter til teknologi.

Simple

Produksjonsselskapet bak podcasten 'Er det noe liv?'.

New York

By nevnt som et sted man kan reise til for å velge kjønn ved assistert befruktning.

København

By nevnt som et sted man tidligere reiste til for spermdonor på grunn av strengere norske regler.

USA

Land nevnt for å tillate kjønnsvalg og gensekvensering ved IVF.

Meksiko

Land nevnt for å tillate gensekvensering av kromosomer på embryostadiet.

Norden

Geografisk område hvor spermkvaliteten sies å være blant de svakeste.

Sandefjord

Sted nevnt i forbindelse med vertens far som satte opp en revy der.

Millennials

Generasjon nevnt for sitt drikkemønster og mulig bidrag til dårligere spermkvalitet.

Gen Z

Generasjon nevnt for sin 'clean' livsstil, med mindre drikking og uteliv.

Isabelle Ringnes' far

Nevnt i forbindelse med familieforhold, brevveksling og hans egen bokutgivelse.

Isabelle Ringnes' søster

Nevnt i forbindelse med Isabelle's fars nye familie og hennes egne følelser som ung.

Vertens far

Nevnt i forbindelse med en samtale om kjønnsvalg og et felles revyprosjekt.

Vertens samboer

Nevnt i forbindelse med krangler og utfordringer i parforholdet.

Gislo

Medlem av vinklubben som Isabelle og verten er en del av.

Bahare

Medlem av vinklubben som Isabelle og verten er en del av.

Vita

Medlem av vinklubben som Isabelle og verten er en del av.

Vande

Medlem av vinklubben som Isabelle og verten er en del av.

Fanny

Medlem av vinklubben som Isabelle og verten er en del av.

Ringnesøl

Et ølmerke nevnt humoristisk av Isabelle i forbindelse med hennes ungdomsår.

Time Magazine

Magasin nevnt som kilde til en artikkel om IVF og kjønnsvalg.

The New Yorker

Magasin nevnt som en mulig kilde til en artikkel om IVF og kjønnsvalg.

Participants

Gjest

Isabelle Ringnes

Vert

Ukjent

Sponsors

RTL Plus

HBO Max

Points

Det er noe som skjer når du tråkker over på den andre siden [etter å ha fått barn], så er det nesten som at vi kvinner backer hverandre enda mer.

En observasjon om økt solidaritet blant kvinner etter å ha blitt mødre.

Man må jo ikke tviholde på, du må jo ikke være med på nachspiel for at du skal 'telle'.

En refleksjon over at man kan ha et fullverdig sosialt liv som forelder uten å måtte delta på sene nachspiel.

Jeg tror det er en sunnhet i det å være ung og bare gjøre dumme ting, og lære, og opparbeide seg erfaringer som gjør deg smartere i fremtiden.

En filosofisk betraktning om viktigheten av å ta sjanser og gjøre feil i ungdommen.

Takk Gud for at jeg har friske barn. Det er jeg først og fremst helt sånn eksepsjonelt takknemlig for, hver eneste dag. Men i det du har et barn med utfordringer, så da spiller du en helt annen liga.

En viktig påminnelse om perspektiv og takknemlighet i foreldreskapet.

Vi kommer aldri til å oppleve at barna våre er så glad i oss. Fysisk, liksom. Igjen. Så det er liksom, det er noe med å på en måte, ja, ta hver fase i livet for det det er, og sette pris på det.

En melankolsk, men viktig observasjon om barnas fysiske hengivenhet i ung alder.

De aller fleste utvikler den enorme, ubetingede kjærligheten for barnet sitt, og det tror jeg bare man ikke kan sammenligne med noen ting annet.

Beskrivelse av den unike foreldrekjærligheten.

Det er det jeg er redd for at den [AI] skal ta fra oss, at vi mennesker bare slutter å bruke hodet.

Bekymring for AI's innvirkning på menneskelig kreativitet og kritisk tenkning.

Jeg tror ofte i skriftlig form, så kan man fordøye noe, man kan lese ting flere ganger, man kan puste, og så kan man kanskje forsøke å forstå den andre litt bedre.

Råd om å bruke brev for å løse mellommenneskelige konflikter.

Det viktigste er å føle at du er inkludert, at du er invitert, og så kanskje så prøver du å gjøre alt du kan for å bli med, men det er ikke alltid det går.

Viktigheten av å invitere småbarnsforeldre, selv om de ofte må takke nei.

Jeg liker ikke den trenden heller, for det er noen som arrangerer noe et eller annet sted, og hvis alle hele tiden skal tenke at jeg skal bare sette meg selv og mine behov først, og jeg trenger ikke å stille opp, for da sliter jeg. Så det er sånn... Da slutter jo folk å arrangere.

Kritikk av 'kanselleringskulturen' som kan føre til at folk slutter å arrangere sosiale sammenkomster.

Claims

Millennials-generasjonen... Det er ingen før oss og ingen etter oss som har drukket ut så mye som vi gjør.

En påstand om Millennials' alkoholforbruk sammenlignet med andre generasjoner.

Menn sin sperm også blir jo dårligere med deres alder, så det er jo ikke sånn at de har all verdens tid heller.

Påstand om at menns spermkvalitet reduseres med alderen.

Spermkvaliteten i Norden... er blant de svakeste... trolig en sånn cocktail-effekt av alle mulige kjemikaler og ting man får i seg da som gjør at den er blitt veldig forverret i løpet av de siste ti årene.

En påstand om lav spermkvalitet i Norden og mulige årsaker.

Jeg mener at det er 90% av de som er i USA som tar IVF, de velger også kjønn.

En statistisk påstand om kjønnsvalg ved IVF i USA.

I Norge så har vi jo nylig tillatt at man får lov til å ta NIPT-test... Mens i utlandet... der tillater du at du tar en gensekvensering av kromosomer. på embryostadiet, så du kan se om det er friskt eller ikke før du setter inn.

Kontrast mellom Norges og andre lands tilnærming til genetisk testing av embryo.

Verden har skiftet preferanse fra gutter til jenter. ... fordi jenter tradisjonelt sett har mer vare på foreldrene sine i senere år. Og at man liksom... en jente har man på en måte for alltid en gutt har man til han gifter seg liksom.

En påstand om global preferanseendring for kjønn ved IVF, begrunnet med kulturelle og sosiale aspekter.

Jeg tror ikke det handler så mye om yrker som det handler om arbeidsoppgaver innenfor yrker der tror jeg opp til 70% av arbeidsoppgavene i veldig mange jobber kan komme til å ryke [på grunn av AI].

En spådom om AI's innvirkning på arbeidsmarkedet, med fokus på arbeidsoppgaver fremfor hele yrker.

Vi er jo dårligere på hoderegning nå, vi er dårligere til å lese kart nå, vi er dårligere til å skrive med håndskrift nå, det er mange ting vi er dårligere på fordi vi bruker det mindre.

En observasjon om tap av visse ferdigheter på grunn av økt avhengighet av teknologi.

Similar

Loading

Du hører på en podcast produsert av Simple. Hva er det du hører? Hva er det du hører? Hva er det du hører? Er det noe liv, Isabel Regnes? Nei, men ikke i den forstand. Podcast-konteksten tatt i betraktning, men det er jo selvfølgelig masse liv. Det er jo vinter og sne ut, og nå skal vi på viksen snart. Skjøyre går! Du, velkommen tilbake. Du var her i sesong 1, det er vel nesten to år siden det? Min eldste sønn var jo da et halvt år når jeg var her. Og nå er det jo blitt en til, og han eldste er tre. Ja. Da husker jeg at da skulle du gi meg råd til hvordan det var å være gravid og sånn. Og nå er vi litt på samme bøllinglengde, føler jeg. Veldig! Altså det har jo på en måte, altså siden den gang så har jo vi blitt veldig mye bedre venner. Så jeg føler jo at her går rådene på... kryss og tvers. Jeg lærer jo like mye av deg som du kanskje gjør av meg, i hvert fall. Ja, det er hyggelig. Det er litt sånn, når man har gått over til the other side, når man har fått barn, man kan gi hverandre noen blikk, eller man forstår hverandre mye mer. Veldig. Jeg husker du sa det når jeg var gravid, at det er noe som skjer når du på en måte... tråkker over på den andre siden, så er det nesten som at vi kvinner back hverandre enda mer. Man blir sånn, fy faen, jeg vet hva du har vært gjennom. Man nesten heier mer på hverandre enn man gjorde før man var gravid og fikk barn, da. På en eller annen måte. Ja, det er nok noe i det. Det er en sånn indre... underkommunisert respekt for sånn jeg vet hvor syk livet ditt er særlig de første årene og den omstillingen er jo ganske vild for de aller fleste og vi er jo en gjeng hvor ingen har barn utenom oss. Så jeg tror nok det har ført oss litt nærmere sammen i en del sosiale settinger, bare fordi at det er et helt annet liv som man forholder seg til utenfor det livet som vi lever når vi er liksom du og jeg og Gislo og Bahare og Vita og Vande og Fanny på vinklubb. Ja, Ja, det er jo to stykker som må hjem, fordi vi har barn som er våkne hele natta. Og det er jo ikke like... Det sitter alltid å vente på, for vi er jo en sånn vinklubb, hvor vi ikke har peiling på vin, men vi møtes for det og prøver litt sånn vi kan noe vin. Men det er alltid sånn der, jeg vil ikke være den første som sier at vi skal dra hjem. Nei, jeg vet det, du venter alltid på meg. Jeg venter alltid på deg. Jeg ser når du begynner å sakte ned på slurkene, og så begynner du å sende meg noen små blikk, og så begynner jeg å sjekke. kjøpke boldprisene hjem, og så er det liksom, ja, nei, vi er litt kjipe sånn sett, men jeg synes ikke vi er kjipe heller, altså vi er det. Vi stiller jo alltid opp, da. Vi stiller faen opp. That's the most important thing. Vi trenger ikke å være ute til klokken tre om natta. Det er noe med det som jeg har skjønt etter jeg ble mor, at man må jo ikke tviholde på, du må jo ikke være med på nars for at du skal tells, på en måte. Absolutt ikke. Jeg tror det er det. Det føler jeg at du er veldig god på. Å dra inn tidligere? Nei, men sånn, ok, kan vi ikke begynne litt før da? At du foreslår det. At du får like mange timer, bare at du ikke trykker ut etter klokka tre. Og jeg husker jo tilbake til før jeg fikk barn, da jeg kunne så til klokka tolv neste dag, og surret jeg bort hele neste dag. Jeg er jo glad for at du får startet litt tidlig og gjort det. nå, neste dag også da. Ja, du har egentlig ikke noe valg den dagen starter. Uansett, men du har helt rett. Jeg føler det er bedre å starte 6 og så holde på til 11, enn å skulle vente til 8 eller 9, og så holder du på langt på natt. Det har bare ikke jeg, og jeg tror ikke du heller, muligheten til. For det er ikke realistisk å leve dagen etter hvis man skal, på en måte, og det lærer man dessverre på den vanskelige måten veldig, veldig raskt, at det livet er ikke forenlig lenger. Men en ting jeg tenkte man ikke går med, får du ikke også litt sånn at det er ikke like viktig lenger? Eller savner du å dra på narsj? Nei, savner absolutt ikke det, men jeg har aldri vært en sånn narsjperson, så jeg kan ikke si det. Jeg kan godt hende at folk som virkelig var narsjdronninger savner det mye, men jeg savner ikke det overhodet, og jeg har alltid vært sånn som egentlig synes det er helt fine å dra hjem tidlig og legge seg. Jeg er sånn maksinn! Ja. kommer med liksom vilt mye energi jeg tror alle vil tenke at ok, hun er klar for en all nighter og så plutselig blir klokken 11 så er jeg sånn tusen takk for meg nå går jeg og legger meg og alle tenker sånn hun er feil oppover jeg i virkeligheten i det stille er på vei nedover men jeg tenker sånn det viktigste er å bare jeg hater når man kommer på en fest og så sier noen nei, i dag skal jeg ta det rolig, og jeg skal bare ta det veldig forsiktig, og jeg er så trøtt, og det er så farlig. Og så blir jeg sånn, ikke bare, kom, vær a beautiful self-help, gir alt det du har av positiv energi, og så dra. Du trenger ikke å fortelle alle at du skal dra med en gang du kommer. Det skaper en setting Det gjør noe med hele dynamikken der. Det gjør det. Alle blir liksom sånn, ok, ja, men da må vi ta hensyn til at du skal ta det rolig, liksom. Men det er sånn, hva betyr egentlig å ta det rolig? Altså, om du skal drikke eller ikke, det spiller ingen rolle. Bare, liksom, bare, ja, vær til stede, tenker jeg. Det er mye bedre å bare gå all in og drikke, og så bare ta en liten ninja og få kvinne, eller si tusen takk for meg. Men du er jo ofte sånn som kan gå i barn, og så bestiller du deg en sterk GT fem minutter før du skal dra, og sånn. Nei, det stemmer ikke, for jeg bestiller... aldri sprit. Jeg tok det og bare sånn, det var gratis, det var åpenbar. Da var det kun drinker du kunne få, kanskje derfor. Og du bare så smak på den her, og den her var god og sånn. Men da drar jeg. Og så var jeg sånn, hæ? Du akkurat slakta en drink, og så skal du bare dra igjen. Det kan gå til det. Jeg er ikke sånn som tenker sånn, nå er det to timer jeg skal dra, nå drikker jeg vann. Jeg er sånn, nei, nei. Jeg drikker, jeg drar, så drar jeg liksom. Men jeg drikker jo liksom, ikke sånn styrtdrikking da. Kroppen kjenner jo dagen etter at du har vært på vannvogne. Ja, blir du full av sjuk? Ja, det gjør jeg. Gjør ikke du? Jo, absolutt. Jeg kan kjenne at det er ekle svin også. Men det er sikkert fordi jeg drikker sjeldnere og sjeldnere. Det er jo gift for kroppen. Og du bygger jo opp en toleranse, så du blir jo mer og mer vant til å håndtere den giften også. Det er jo egentlig helt sjukt. Men jeg sier, er det være de som fortsatt drikker? For nå er det jo en sånn der... greie blant Gen Z som er sånn alt skal være clean, alle skal være superflinke, ingen skal drikke, ingen skal dra ut, ingen skal gjøre noe galt. Og jeg tror en del av livet, og misforstå meg rett, det er veldig riktig at i de årene vi er i nå at man drikker mye mindre av alle mulige grunner. Men jeg tror det er en sunnhet i det å være ung og bare gjøre dumme ting, og lære, og opparbeide seg erfaringer som gjør deg smartere i fremtiden. Og hvis du bare sitter hjemme og gjør det riktige, står opp tidlig, trener, løper, legger deg tidlig, liksom, ja, ikke gjør alle de dumme tingene vi gjør. Det kan være at hver generasjon tenker om den generasjonen etter seg, men jeg føler sånn, nei, De unge, dere må ut og leve, dere må ut og gjøre feil, dere må angre litt. Det er det man lærer av, for de liker å angre litt. Men vi er jo kjent for å være den generasjonen som drikker aller mest. Millennials-generasjonen. Det er ingen før oss og ingen etter oss som har drukket ut så mye som vi gjør. Hvorfor er det sånn? Jeg vet ikke, vi var bare en generasjon som traff kanskje med at vi hadde begynt å få økonomien til det, kanskje. Og at det bare balla på seg at alle gjorde det, så det bare ble en sånn effekt med at absolutt alle gjorde det. Men at vi drikker så store mengder. Du husker også at jeg kunne ta med en flaske sprit på fest før. Ja, det er helt sjukt å tenke på nå. Jeg hadde med alltid sånn ekkel to-sixpack med ringnes. Apropos. Gjerne sånn lunket ringnesøl. Ja, det er bra. Takk for den her ringnes. Det var gode tider. Jeg trengte å komme meg igjennom det der. Ja, og det har jo gjort deg til en karakter. Ja, det tenker jeg også. Til en karakter. Ja. Absolutt. Men jeg tenkte, siden vi er på litt sånn memory lane, hva mer har skjedd siden sist? Du har jo fått ett barn til. Jeg har fått ett barn til, så nå har vi to. Nå har du to sønner. To sønner av typen. Og det husker jeg vi pratet om sist, det var at vi begge to hadde veldig lyst på en jente. Og så sa du sånn, ja, så jeg må jo prøve en gang til, sånn at jeg får en jente. Ja. Og så ble det gult. Det er lov å håpe. Hahaha. Så blir det et forsøk til da, eller? Giver du deg ikke før du får en jente? Altså det kan jeg ikke si, fordi jeg vet at hvis det blir et tredje barn, så blir det tre barn. Det blir liksom ikke flere enn det. Det har jeg ikke kapasitet til. Men jeg merker nå at jeg har kapasitet til ett til. Og så får vi se. Altså vi er jo flere om denne avgjørelsen. Det er det ene. Det andre er... At biologien må si ja. Det er mange ting som er oppe i lufta, så vi får bare se. Men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er noe jeg kunne tenkt meg. Men handler det bare om at du har lyst på flere barn, eller at du har veldig lyst på en jente? Jeg har lyst på begge deler. Jeg har lyst på tre barn, og så har jeg lyst på en jente. Men jeg... Jeg er superhappy med en gutt, det må jeg jo innrømme. Jeg hadde jo lyst på en jente nummer to, fordi jeg tror det er veldig vanlig ønskescene å være, men så får man to gutter, eller jeg fikk to gutter, og jeg ville jo aldri byttet bort den gutten som jeg nå har. Det er akkurat det, og det er sånn, jeg tror det er sånn teite ting man har sett for seg, eller teite ting, det er kanskje veldig fundamentale ting, at du ser deg selv gjennom barna dine og deres barndom, så ser du mye av din egen barndom, du ser mye av de tingene du gjorde, problemene du satt med, tingene du ble begeistret for, mange likheter, og da tror jeg som jenter ser det bedre i jenter, og gutter ser det bedre i gutter. Ja, det er sant. Og så er det sånn, så kommer det til stykk, og så er det ikke så viktig. Takk Gud for at jeg har friske barn. Det er jeg først og fremst helt sånn ekssepsjonelt takknemlig for, hver eneste dag. Jeg tror, altså, det er jo utrolig mange av oss som snakker om hvor slitsomt det er å ha barn. Men i det du har et barn med utfordringer, så... da spiller du en helt annen liga. Og det tror jeg er viktig å hele tiden minne seg selv på. Ja, absolutt. Men grunnen til at jeg har lyst på et barn til, er fordi jeg synes barn er seriøst. Det har vært livets største gave. Jeg elsker jo så mange deler av livet mitt, men jeg føler at uansett hva jeg gjør, og uansett hvor mye jeg koser meg, så vet jeg at jeg har denne ekstra delen som er det fundamentale, det største, det mest kjærlighetsfyllte, det som gjør livet en dimensjon rikere. Hva føler du? Nei, jeg er veldig enig med deg. Jeg er nok litt sånn type som er så... Jeg er ganske dårlig på at jeg har vært så mye bedre før. Sånn har jeg vært hele livet. Savnet ting, hvordan ting var før. Jeg er ikke så god på å se fremover og være i nuet alltid. Så jeg kan ta meg selv mange ganger. Jeg er jo... og tenker liksom, å herregud, alle de reisene jeg hadde, og jeg skulle nyte det mer, og plutselig er livet mer begrenset og sånn, så må jeg ta meg selv i at sånn, ja, men det er jo egentlig mye bedre nå, for jeg vet at jeg kommer til å se tilbake og tenke at dette var den beste perioden i hele mitt liv. Det er jeg helt sikker på. Ja. At når jeg blir gammel, så vet jeg at når jeg var rundt 30 pluss, og sønnen min var to-tre år, det var virkelig den beste perioden i mitt liv da. Ja. Og det vet jeg egentlig at jeg er i nå, og det er litt skummelt også. Ja. Men det er jo fint at du har gjort den anerkjennelsen av det. Da er det jo lettere å minne seg selv på det. Og jeg tenker jo det hver natt, senest i natt når jeg lå med. De kommer jo alltid inn i sengen i to-tre dager. Og da er jeg jo to små barn som klorer og legger seg helt oppå. Og søvnene er helt forferdelige. Men da ligger jeg der og tenker sånn, dette er en så begrenset periode. Og når jeg er 70, Så kommer jeg til å se tilbake og gi hva som helst for å ha en sånn natt til. Og det er liksom det jeg hører du sier også, at dette er, selv om det virker helt sinnssykt slitsomt, så er det de beste årene våre. Vi kommer aldri til å oppleve at barna våre er så glad i oss. Fysisk, liksom. Igjen. Så det er liksom, det er noe med å på en måte, ja, ta hver fase i livet for det det er, og sette pris på det, fordi jeg elsket jo også 20-årene, men jeg har ikke Ikke noe behov for å leve 20-årene nå? Nei. Og selvfølgelig så er det øyeblikk man savner, sånn, åh gud, jeg skulle ønske jeg kunne bare dra på den turen, eller takke ja til det, eller søke på den jobben, eller det er ting som man ikke kan gjøre, men det var jo også ting man ikke kunne gjøre da, av helt andre grunner. Livet er liksom i konstant bevegelse, og så har jeg tro på at de tingene du virkelig, virkelig, virkelig vil få til, de klarer du med nok tilpassning å få til. Ja da, man gjør jo det. Ja. Men er du god på å være i nuet, og liksom nyte og være takknemlig? Jeg prøver. Jeg prøver virkelig det. Og jeg tror jeg er det mesteparten av tiden, og så er det tider hvor det bare... For eksempel hvis man krangler på hjemmebane, det synes jeg er bestendig energitatt og grusomt, da er det ikke alltid lett å distansere seg og bare «Nei, min liv er egentlig dritbra! Ikke tenk på det!» Eller hvis barnet har vært veldig krevende over en fase, du har jo akkurat vært hjemme med syke barn i en ukes tid, da er det ikke alltid lett å bare «Å, nå er jeg så takknemlig i nødvendigheten!» Men jeg tror sånn, I det store og det hele så er jeg ganske flink til å tenke over det et par ganger daglig. Sånn, dette er bra. Jeg husker når vi ikke hadde barn, så spurte jeg folk, hva er det som er så sykt spesielt med å få barn? Klarte liksom ikke helt å skjønne det, for jeg har aldri vært noen sånn barnemenneske. Aldri holdt igjen baby før min første sønn ble født. Samme her. Altså jeg sa jo til jordmoren bare sånn, dere må hjelpe meg, jeg har aldri gjort dette før, og de bare, sorry, han er din nå, dette får du finne ut av. Jeg bare, han er så glad! Han er veldig glad! Jeg er så fack, men man finner jo ut av det. Tenker jo litt at de er på skjelen, som i starten. Ja, veldig. Og så med nummer to så var det jo bare, jeg dro han jo rett ut selv, og bare, yes, det er en ullstress, så man blir jo håndting, men nei, da husker jeg jeg spurte det, og da var det sånn konsekvens var at du kan ikke forstå gleden av barn før du har barn selv, og Det er kjærligheten, og så er det sånn, kjærligheten, jeg har jo kjent kjærlighet liksom. Men man har ikke kjent den kjærligheten før man faktisk får et barn selv. Og den kommer ikke nødvendigvis med en gang. Jeg tror det er veldig mange som hører det, og så får de barn, og så blir det ikke knyttet med en gang, og så får man masse skamfølelser og en første depresjon, og det er mye der, men De aller fleste utvikler den enorme, ubetingende kjærligheten for barnet sitt, og det tror jeg bare man ikke kan sammenligne med noen ting annet. Og hva er vel livet en kjærlighet? Eller hva er bedre livet en kjærlighet? Og hvis man får fem barn også, så er du like glad i de fem barna? Det tror jeg. Det høres litt sykt ut. Ja, det tror jeg. Man har sikkert et favorittbarn da, uten at man sier det høyt. Kanskje, jeg har liksom tenkt på det, men jeg føler ikke det selv. Og så har jeg tenkt, hadde mamma og pappa det? Hvem var favoritten? Du har ikke noe mistanke om hvem som var favoritten? Jo, jeg har det. Jeg kan si at det var ikke meg. Men jeg klarer ikke å føle på det nå, men kanskje når de blir eldre, jeg vet hva det er. Da tror jeg det handler litt om hva slags hobby og interesse og hva slags jobb du har. Jeg merker jo at jeg... Jeg og pappa fant jo et sånt eget bånd når jeg begynte med stand-up i liksom sjuårsalderen. Så var det noe som fikk oss enda tettere at vi kunne sitte og drolle litt der, og jeg liksom gikk i hans fotspor og det var stas og sånn. Så var det nesten som at vi kom mye nærmere da. Ja. Så det er jo noe med å ha en felles greie også, da. Det tror jeg. Og da tror jeg ikke egentlig det går på å si at du er mer glad i det barnet enn det barnet. Det er bare mer sånn, man har bare mer til felles med det. Så man liker å kanskje tilbygge mer tid med det, jeg vet ikke. Men er det sånn at du nesten kan angre deg på at du ikke kunne begynte før, sånn at du bare kunne få masse barn? Nei. Det er jo glad for at du startet den tiden du gjør det. Ja, jeg gjør det. Fordi jeg føler at jeg levde et veldig rikt og spennende liv før jeg fikk barn. Jeg har reist masse, jeg har bodd i utlandet mange ganger, jeg har hatt mange kjærester og gått på mange smeller. Og det synes jeg har vært veldig gøy. Så når jeg da fikk barn, Og når jeg fant skaget, så følte jeg meg veldig mett og veldig klar, og veldig sikker på hvem jeg var, veldig sikker på hva jeg vil, trygge meg selv. Jeg ser fordeler og ulemper med å få barn senere eller tidligere. Hvor gammel var det du fikk de første barna? 34. Så det sagt, jeg ville ikke ventet noe lenger. det er jo noen ting som skal stemme her. Du skal jo gjerne, hvis ikke du velger å gjøre det alene, og er det å være dritkult å ha flere venner som har gjort det dødsbra, men jeg hadde lyst til å gjøre det sammen med noen, og ikke hvem som helst heller. Så når jeg traff den som jeg tenkte, ok, han skal jeg være sammen med resten av livet, eller håper i hvert fall at jeg kommer til å være det, da tenkte jeg, da må jeg bare smi tidlig, og mens hjernen er varmt, og jeg er veldig realistisk i forhold til alderen min, at da hadde jeg fått nummer en da jeg var 34, Skal jeg få fler, så må jeg rett og slett bare jobbe på. Så de ble jo veldig tette. Ble gravid med nummer to etter et halvt år med nummer én. Altså han hadde vært levende i et halvt år. Hæ? Var du så rask ute? Ja, veldig rask ute. Hva? Hva skjedde, stakkars kroppen din? Hva skjedde med den? Ja, det kan du si. Nei, altså vet du hva? Jeg synes det har gått helt fint, det. Må jeg innrømme. Og alle var på en måte, det ble feil og sånt. Men jeg synes det gikk veldig fint. Jeg ammet jo med nummer en, helt frem til jeg var syv måneder gravid med nummer to. Og så sa de, nå må du slutte å amme, fordi du kan sette i gang fødsel, liksom. Så da sluttet jeg med det, men... Nei, altså du har jobbet på det. Ja, jeg gjorde det, men jeg gikk også inn i en sånn her krigsmodus, at det var bare sånn, nei, dette skal, og det er ikke sånn, jeg liker ikke å være gravid i det helt, så jeg synes jo det var et helvete, bare fordi jeg hater å være sliten, hater å ha mindre energi, hater å ikke føle meg selv, hater å føle at kroppen min egentlig bare er på utlån, liksom, og at alle tarmene er sånn most sammen, og at du tisser aldri, og hele tiden, og du ligger dårlig. Altså alt er bare, synes jeg personlig, ikke spesielt attraktivt med å være gravid. Men det er klart, skal man nyte, så må man yte. Og da tenkte jeg bare, ok greit, vi kjører på. Og forløpig så synes jeg at det er veldig koselig å ha to tette fester, og hvor utrolig mye glede de får av hverandre. De er jo bestvenner. Og de krangler faktisk overraskende lite i forhold til hva jeg trodde. Men det er jo smut. For det er en risiko på to tette gutter, ja. Veldig, det er det de sier. Men hva tenker du da? Nå er jo Matteo to år. Ja, jeg har snakket litt under podcasten her, det er mange som lurer også. Men jeg har ikke noe godt svar, jeg synes den biologiske klokka er skip. Hvor gammel er du nå? Nå blir jeg 36. Så jeg har ikke all verdens tid, jeg vet at jeg i hvert fall skal ha maks to barn, det skal ikke være flere. Så da er det jo bare å ta en avgjør som jeg skal ha ett til. Ja. Hvis man får et friskt barn, da har jeg lyst til å oppleve det, og bare dra hjem i en barselboble, og ikke være så stresset og nervøs som jeg var med han. Nå var jo du i en spesiell situasjon, fordi at Mathias hadde de utfordringene som han hadde når han ble født, og det er jo på en måte veldig, det er liksom urettferdig, fordi du blir jo 10 000 ganger mer stresset da, når det faktisk er ting som du må ta tak i. Men man blir jo stresset uansett av småbarn, føler jeg. Ja, det er det man forbinder litt med den babybobla, at den var veldig stressende. Men så er det mange som sier at hvis du får et til barn og det er frist, så kommer du til å tenke sånn, herregud, barn er jo null stress. Ja, det kan godt hende, du tenker det. Men du som er teknologi-queen, kan du ikke finne noe som gjør at den biologiske klokka ikke går så fort? Nei, de har forløpig ikke klart å gjøre det, men man har jo mange andre ting som man kan gjøre. Du kan fryse eggene dine, da sier de at du helst skal fryse dem før du er 34. Det er jo ikke noen garanti for at det virker, men det er klart at hvis du fryser ned en hel masse egg, så er jo de egentlig kvaliteten til en 33-åring. Hvis du bestemmer deg for å få barn som 37 eller 38, så kan jo det være en det kan være en falsk forsikring, men det kan også være en forsikring, så det er jo bra. Men det er jo, menn sin sperm også blir jo dårligere med deres alder, så det er jo ikke sånn at de har all verdens tid heller. Det er jo veldig ofte at kvinner på en måte blir mistenkt som skyldneren da, hvis man har problemer med å bli gravid. Men veldig ofte så er det jo spermkvaliteten til mennene som heller ikke er sånn som den skal være. Det er hvertfall millennialsgenerasjonen som har drukket og holdt på så mye som gjør det. Det kan du si. Det er jo spermkvaliteten i Norden. Hvorfor blant de svakeste er det jeg har lest i hvert fall, fordi og man vet ikke helt hvorfor men det er liksom trolig en sånn cocktail-effekt av alle mulige kjemikaler og ting man får i seg da som gjør at den er blitt veldig forverret i løpet av de siste ti årene så ja, det er sikkert noen ting man kan gjøre, men vi har jo på en måte ikke klart å stanse det at vi eldes og ikke dør, liksom. Og det er jo egentlig det som skjer med... Men de sier jo at vi blir eldre og eldre, da. Tror du på det? Ja, vi gjør jo det. Selvfølgelig blir vi det. Ja, men de snakker om at vi kan nesten... Altså, barna våre skal nesten bli 200 år gamle, da. Ja, 200, det høres veldig høyt ut. Men de sier jo at man lever liksom ett år for hver... Altså, for hver... Jeg klarer ikke å formulere dette riktig, men at man lever ett år... år lenger for hvert år som går på en måte. Men dette her er sånn før man jeg er litt sånn at man skal ha forskningen i bunn før man begynner å melde ting på podcast. Men at vi lever lenger Det er det ingen tvil om. Og at vi kommer til å fortsette å leve lenger. Men det handler om veldig mange andre ting enn bare at vi stopper den biologiske klokken. Det handler jo om at vi får bedre medisiner, blant annet. Og at vi har bedre levekår. At vi har mer tilgang på rent vann og mat og mange ting. Kunne du, for jeg husker jeg snakket med pappa om dette, for jeg sa jeg hadde så lyst på en jente. Og så sier han, men kan du ikke bare dra til New York da? Så kan du bare få en jente der. Ja. Tror du fremtiden blir sånn at vi kan mye mer bestemme hvilket skjønne vi har? Etter ultralyd og sånt, som egentlig er en ganske nytt fenomen, det lærte jeg faktisk i boken din, Teknomagi, som er en barnbok, det må vi snakke om etterpå, så er det jo sånn, oja, ultralyd er jo ganske nytt. Det har ikke eksistert så lenge, så det er ikke så lenge siden du ikke visste om du ante om du fikk gutt eller jente da. Nei. Eller du kan jo finne ut mye mer om det er noe avvik på foster, om du har lyst til å beholde eller ikke. Ja. Så med teknologien så kan man sikkert finne ut sånn ganske tidlig hvis du har lyst på en gutt eller jente da. Veldig. Veldig tidlig. Men jeg vet ikke om samfunnet kommer til å stoppe. Samfunnet og samfunnet, det er jo mange land etter hvert som tillater det, og veldig mye mer enn det. Jeg leste en artikkel om dette, jeg tror det var i Time Magazine, at hadde jeg visst at jeg skulle, jeg burde lese meg opp på disse statistikkene, men jeg mener at det er 90% av de som er i USA som tar IVF, de velger også kjønn. For det er et helt standardvalg som med IVF der. Det er ikke noe du på en måte betaler ekstra for. Sånn er det ikke i Norge at du kan velge kjønn? Nei, du kan absolutt ikke velge kjønn, og jeg tror det er veldig få ting du egentlig får vite. I Norge så har vi jo nylig tillatt at man får lov til å ta NIPT-test, som de fleste, eller mange gravide, reiste til utlandet for å ta før, som viser... Men det er vel bare tre kromosomer de tester. Mens i utlandet, og jeg er ikke helt sikker på hvilket land dette gjelder, men hvertfall USA og Meksiko, der tillater du at du tar en gensekvensering av kromosomer. på embryostadiet, så du kan se om det er friskt eller ikke før du setter inn. I Norge har du et embryo, eller kanskje du har fem embryoer, og da setter du bare inn et av de embryoene. Du har ikke testet de, og da kan det jo vise seg at det er en kromosomferm, men det finner du ikke ut før i uke 10 eller 11. Da er det jo mange som velger å ta abort. I stedet for at man da kunne tenkt seg at kunne man ikke kanskje gjort den sekvenseringen før man valgte å sette inn embryo, da har du både større sjanse for at det embryoet overlever, og at det ikke er et syk barn. Og at man da må gjennom en sånn abort hvis det er det man velger å gjøre. Vi har jo sagt nei til de aller fleste ting, fordi alt som er nytt er skremmende. Også er er det ikke uten konsekvenser. Så det kommer jo til å være mange ting som ulike regelverk må ta høyde for. Men i dag så er det jo allerede lov i veldig mange land. Så da blir det jo et spørsmål om sånn, hvis du har lyst på det så reiser du til utlandet og da kan det jo plutselig bli oppstående litt sånn skjevet da i at de som har muligheten kan reise dit for eksempel hvis man tar IVF kan de reise dit og få et friskt barn enn hvis du gjør det på hjemmebane og sånn sånn her var det jo også i Norge for barn og nå tilbake hvor det ikke var lov til å fryse ned egg for eksempel nå er det jo lov for kvinner Da hadde man helt sikkert masse argument for hvorfor det ikke skulle være lov i Norge. Det var ikke lov med spermdonor. Da dro man til København, ikke sant? Vi har kanskje strengt på sånne ting, ja. Ja, og fremdeles har jo noen veninner som har gjort dette her i Norge, fått barnpoengene, og da er det jo sånn at de i København så Kan du velge hvilken spermdonor du vil ha? I Norge så er det noe valg, men ikke liksom fullt og helt. Så vi er jo litt etter på den typen regulering, og jeg sier ikke at vi skal bare ta alt innover oss ukritisk. Men jeg tror nok man må tenke mer på det enn det man gjør i dag, og tenke mer litt sånn realistisk på det. Hva er det som kommer, og hvordan er det vi skal gjøre det? Kunne du tenkt deg å dra til utlandet og få et helt friskt barn som du kunne velge kjønne på? Jeg tenker jo litt sånn, hvis man har muligheten til det, så hvorfor ikke? Og jeg føler litt at jeg fortjener nå, hvis du skjønner. Men så er det jo veldig mange som... Det er litt skummelt å klusse med naturen. La oss si at egentlig var det en første sædsel som skulle treffe det egget, det var en gutt, og så fjerner man den, og så tar man nummer tre, som var en jente. Nå vet jeg ikke hvordan det fungerer, men hvis det er litt sånn, så var det ikke meningen at det skulle bli den jenta, det var meningen at det skulle bli førstemann til Mølle, på en måte. og er det å kluste litt med naturen og hvor viktig er det egentlig å få en jente da? Når man først har fått en gutt nå så higer ikke jeg etter å få en jente det er ikke så viktig lenger. Men selvfølgelig hadde man fått tre gutter da og drømmen din var å få en jente så kanskje på fjerde forsøket så kan det godt hende at jeg hadde dratt ned til New York og bare nå gir du meg en jente. Ja, altså jeg ville jo tenkt det i forhold til det å klusse med naturen så ser jeg jo, altså hvis alle hvis det blir en stor preferanse da for et kjønn i verden så har man et problem hvis alle plutselig velger jenter, eller hvis alle plutselig velger gutter og hvis man skal se på veldig mange av de store verdensdelene våre så har jo det vært en sterk preferanse for gutter men det er også viktig å presisere at Jeg sa jo at du får et friskt barn. Det er jo ikke noen garanti for det. De tester jo kremosomer, så det er jo mange andre sykdommer som man kan få innenfor det. Sånn som det Matteo var født med, det tror jeg ikke at man kanskje kan... Nei, det fant man jo ikke ut på. Jeg tok jo ultralyd to dager før jeg fødte. Alt er tippt opp helt flott. Så da har du sånne små feil som på en måte... Det er så nytt og så sjelden at man ikke ser det da. Men sånne ting vil jo de bli flinkere og flinkere på. De finner alt mulig. Og så vet jeg ikke om jeg ville vite det heller da. At jeg ville stått en helt graviditet og ikke vite helt liksom sånn. Du får vite at det kommer til å være en tøff første tide og du kommer til å bo på sykehus og det kommer til å være sånn og sånn. Jeg tror ikke jeg ville vite det heller. Doppelte unterhaltung, ein preis, med RTL Plus og HBO Max im bundle. Der kamp om drogen gitt veitare. Med der noen stafel Mokromafia av RTL Plus. Der kamp om drachen fing gerade erst an. Med dem HBO original House of the Dragon av HBO Max. Hol deg das bundle, gjent av RTL Plus. Det er et interessant spørsmål. Om han vil vite det eller ikkje? Det første jeg spurt meg om på sykehuset, for de vil jo liksom... finne ut mer av dette her da, om kvinner har lyst til å vite det eller ikke. Og det er veldig mange som svarte da, at dette her ville jeg ikke vite før jeg sto i det. Nei, jeg tror det kommer til å bli mer og mer vanlig. Altså det kjønnene, det er jo på en måte ikke så viktig, men det i forhold til om et barn er friskt eller ikke, det er jo klart, det forandrer jo hele livet ditt, om det er det eller ikke. Så der er det jo naturlig at man kanskje ønsker å bruke de mulighetene som teknologien gir. Jeg er jo veldig glad for at man kan finne ut av sånne ting da. Det er jo mange mennesker som er fortsatt imot det, som ikke engang nesten vil ta ultralyd eller hvite skjønn før det, for det har ikke noe å si, det skal ikke spille noen rolle, spesielt kanskje i kristne miljøer og sånn, skal liksom ikke sjekke noen ting, for det er naturen har bestemt at du skal ha dette barnet her uansett. Og det er jo veldig mange som er mot abort, ikke sant? Jeg respekterer det. Jeg respekterer at folk er forskjellige, og at man ønsker å beholde et barn hvis man har fått et barn uavhengig av hvordan prognosen det er barnet har. Men det gjelder også i andre siden av skalaen. Altså når folk ønsker så mye informasjon som de vil, så tenker jeg det skal du også være respekt og toleranse for. Jeg er ikke noe tillinger av de som skal mene at deres mening skal være den gjeldende for alle andre. Det har jeg ikke noe tro på. Men dette er jo et jævla interessant tema, og her sitter jo vi og synser høyt og lavt, du burde jo få inn en fertilitetslege som kan snakke om om hva som er mulighetene og hva som finnes der ute, sånn at man får litt faktiske fakta på bordet. Ja, for jeg merker at dette var ikke forbud på at vi skulle snakke om dette her. Jeg burde jo preppa deg litt på sånn, ja, du må finne forskning på dette her. Det kunne jo du funnet masse ut av, men det er jo ingen av disse tingene jeg hadde tenkt å spørre deg om, egentlig. Nei, men du kunne jo mye om dette her, og så er det jo liksom... Jo, og det er jo fordi at det har blitt skrevet en del om de siste årene. og jeg leste en artikkel i, jeg tror det var enten The New Yorker eller Time, og da var det jo veldig, og det er ikke så lenge siden jeg leste heller, og da var det veldig beskrevet om alt dette her, fordi det var, fordi det de har oppdaget er at verden har skiftet preferanse fra gutter til jenter. Ja. Ja. Og det er interessant, for sånn har det aldri vært før. Og det var på en måte bakgrunnen, fordi de så i disse IVF-klinikkene at nå velger flere jenter enn gutter. Og da tenkte jeg sånn, yes, det er jo veldig interessant. Og da ble jo det diskutert opp og ned i mente. Men sa du noen grunn til hvorfor folk ville ha jenter? Eller hadde noen tvil på det? Det leste jeg også, og det er fordi at jenter tradisjonelt sett, det var mange, men jenter tradisjonelt sett har mer vare på foreldrene sine i senere år. Og at man liksom... en jente har man dette er satt på spissen men en jente har man på en måte for alltid en gutt har man til han gifter seg liksom og det er jo jeg vet ikke hvis man ser rundt i samfunnet det er jo kanskje det som skremmer meg mest da med de nydelige guttene mine at de altså de velger deres fremtidige kjæreste om det er jente eller gutt sin familie i forhold til jul og alt sånt ja og så Og så er det noe når de får barn igjen, så er ikke vi, det er alltid liksom mormor som blir det nærmeste leddet. Far og mor er liksom neste etter igjen. Jeg føler jo det, men det er jo fordi det er jo jenter som går gravid, og det er jo ofte hun som på en måte bestemmer hvem som skal være hennes nærmeste. Ja. Naturlig nok. Og da blir det veldig ofte mormor. Og så er det selvfølgelig variasjoner innenfor alt også, men det er min oppfatning også, og jeg tenker sånn, åh, ja, ja. Ja, det Jeg skal bare se hva vi faktisk skal snakke om. Jeg har ikke introdusert deg, det er jo første punkt her. Skal du starte podcasten nå? Nei, men vi har jo skjønt at du er en teknologinerd, holdt jeg på å si. Jeg har spurt AI da, selvfølgelig. De har ikke alltid rett, det er veldig viktig å si. Åja, har AI et svar? AI har et svar på hvem du er, ja. Ja, det er spennende. Jeg vet jo hvem du er, men jeg må noen gang spørre også. Du er foredragsfolder om teknologi, likstilling og mangfold. Er du fortsatt det? Ja. Så er du grunnlegger av Tenk og Equality Check. Equality Check hjelper bedrifter med å bli mer likstilt, og Tenk skal inspirere jenter til å engasjere seg i teknologi. Ja, det stemmer. Ja, noen ganger kan AI ta skikkelig feil. Helt sinnssykt feil, og den svarer jo ekstremt overbevisende. Så det er jo veldig vanskelig å innse at den tar feil, fordi på komplekse ting så svarer den jo med en sånn presisjon og overbevisenhet som bare liksom... Ja, det skulle... Det skal kreve ganske mye kunnskap for å forstå at den tar feil, men den tar feil. Ja, for det har liksom vært min sånn noen ganger sånn, dette er fasiten, men det er veldig viktig å tenke på at dette her er ikke fasiten. Selvfølgelig sånn, når man sitter midt på natta og prøver å finne ut om sønnen, hvor syk er sønnen min, så synes jeg det er ganske bra indikator på liksom når bør jeg ringe legevakten? Ja, du bør ringe legevakten når du har så og så mye, eller har du sjekket det? Sjekk høyere på pusten hans, er det inndragning der og der? Ikke sant? Så da føler jeg at det er en veldig sånn hjelp som bare kan, i stedet for å google, for der har han jo kreft og skal dø snart, men hvis jeg spør AI så sier han jo faktisk til meg, husk at du er litt bekymret av deg. Jeg er her med deg. Pust med magen, så er jeg sånn, gud det er nesten litt skummelt også, for jeg noen ganger tenker at det er et et ekte menneske sitter der og roer meg ned. Og jeg kan til og med bruke en litt som psykolog også. Hvor jeg nødvendigvis kan spørre om sånn, ja, jeg har kjærest min kranglet om det. Hvem har egentlig rett her nå? Og dette er veldig naturlig blant det typiske forhold med barn. Husk at du er veldig sliten, og dere har sovet mye, og dere er nok egentlig veldig glad i hverandre. Det bare handler om det. Og det er sånn, å takk for at du sier det. Nei, nå må jeg slutte. Dette er en robot. Ja, og det kan du si, men jeg har brukt det selv mange ganger. Men jeg måtte ta... Den gjør det, men jeg måtte ta den en gang, for det var sånn, det er jo en stund siden disse modellene forbedres jo, forverres jo annenhver uke, liksom, men Men da følte jeg at han aktivt jobbet for å få meg til å gå fra Skage. For jeg forklarte sånn, vi har diskutert dette her, og det er sånn og sånn, og jeg vil at du skal ta hans perspektiv, så jeg forstår det, og sånn og sånn. Og så hele tiden landte han på sånn, vil du at jeg skal finne en advokat? Og jeg var sånn, nei! Og så helt inn skriver jeg, vi skal ikke gå fra hverandre, dette er en krangel, ikke jobb for det. Du må finne en løsning, ikke dette taket alternativet. Det er helt sykt det. Fy, det var det? Oi! Ja, men det er jo sånn, og da er det på en måte en variant da, som har kommet ut hvor den ikke har tatt høyde for det, hvor den hele tiden skal kvistmaksimere, jeg vet ikke hva. Men da blir jeg sånn, dette er jo, altså hadde ikke jeg vært våken der, så kan man jo la seg, for den blir jo veldig sånn, sånn er det, du har rett. og sånn skal det ikke være, og den snakker deg jo opp etter av og det ville den jo gjort til han også hvis han sto og pratet fra sitt perspektiv da drar man til parterapet i stedet for hvilket yrke ryker først da? det er jo mange yrker som ryker allerede jeg tror ikke det handler så mye om yrker som det handler om arbeidsoppgaver innenfor yrker der tror jeg opp til 70% av arbeidsoppgavene i veldig mange jobber kan komme til å ryke illustratører fotografer tekstforfattere, markedsførere. Det er veldig mange jobbere som har røket, på en måte. Ja. Jeg jobbet jo i magasinbransjen i mange år. Jeg var sikker på at det var fremtiden, og her skal jeg være i mange år. Plutselig bare, nei, nå funker det ikke. Folk leser ikke magasiner. De vil bare finne inn på det digitale med en gang. Og det var liksom bare snakk om to-tre år, for vi solgte masse magasiner til bare ingen kjøper dette her. Og samme som at jeg har jobbet som fotograf, plutselig så bare ble det mindre og mindre betalt, fordi flere og flere kjøpte seg bare spareflex, og så... klarte de å redigere bildet fint, i stedet for at du måtte ta bildet fint sånn som det var. Så kunne du bare redigere det fint. Ja, og nå trenger du ikke redigere engang, du bare sier hva du skal ha, og så gjør du det. Så det er flere av mine yrker som bare har forsvunnet da, på så kort tid. Det blir spennende å se hvor vi lander. Jeg synes jo dette temaet er sånn at vi kan ha en helt egen podcast om egen. Nei, jeg tenkte på om vi lurer på om vi kommer til å miste kreativiteten vår da, med AI. Det er det jeg har tenkt på, at man bare spør om alt, man slutter å tenke selv. Det er det jeg i hvert fall har merket på den korte perioden jeg har brukt chat-GPT til absolutt alt i hverdagen, så er det at sånn, men herregud, bruk hodet, eller sunn fornuft, eller bruk magefølelsen på sønnen din, ikke spør om absolutt alt, ta dine egne avgjørelser. At det er det jeg er redd for at den skal ta fra oss, at vi mennesker bare slutter å bruke hodet. Ja, jo. Jo, og det har de jo også gjort studier på, og det er jo nesten før AI også, hvor de ser at vi mennesker er blitt dårligere til å huske på ting, men vi husker hvor vi finner ting, så vi husker ikke nødvendigvis hvilket årstal en eller annen krig var et eller annet sted, men vi husker hvor vi skal søke og hvilket kilde vi skal lese for å finne frem til det. Men vi er jo dårligere på hoderegning nå, vi er dårligere til å lese kart nå, vi er dårligere til å skrive med håndskrift nå, det er mange ting vi er dårligere på fordi vi bruker det mindre, så at vi kommer til å være dårligere på eller dårligere på dømmekraft. Det er derfor jeg sier at det er så ekstremt viktig, også fordi AI er feil. Ingen tvil, fordi vi kommer til å bare outsource mer og mer av vår kritiske tenking, vår analyse, våre beslutninger til AI. Og hvis vi ikke jobber med den muskelen hele tiden, så blir den slappere. Altså, så mange ungdommer går nå på skolen, får en leksoppgave, og så bare mater de alle leksene sine oppi Chachapity, og så får de svarene på alt sammen. Og så er det noen som er veldig bra til å bruke det til å få Chachapity til å lære dem hvordan de skal løse leksene. Og det er jo en veldig hensiktsmessig bruk av det. Men å outslå seg alt av tanke, det er ikke bra. Men det er bra å være bevisst på det. Ja, jeg tenker man må være det. Som en muskel, det er veldig bra forklart, det er at man glemmer at hun også er en muskel. som man må trene. Dette synes jeg er veldig interessant. Som du sier, dette må vi jo ha en egen episode om, i hvert fall. Men vi må inn på litt på barn igjen før vi avslutter her, fordi apropos det med teknologi, så har du jo skrevet en barnebok som heter Teknomagi. Ja, der var du bokbader. Det var så sykt gøy og hyggelig, og jeg er så takknemlig for det, og du var så sykt queen der oppe på scenen. Så koselig, da. Jeg tullet jo med deg, så jeg sa sånn, ja, er det sånn kjendisidrymme? Det er barnebok, for da føler jeg liksom, er det nye nå? Ja. Ja, om det er det nye eller ikke, men ja, det er jo jævlig mange kjentester som skriver barnebøker. Er det fordi det selger, eller? Ja, jeg tror det selger ganske godt. Jeg vet ikke, men... Jeg ble jo forespurt om å skrive en bok, og da mistenkte jeg jo sånn, ok, er det fordi at de tenker at jeg har et kjent navn? Men jeg tenker det er ganske mange andre, veldig mye mer kjente navn som du da kan ta av. Men jeg tenkte hvis jeg skal skrive en barnebok, og det ønsker jeg selvfølgelig å gjøre, fordi det er jo en kjempeartig utfordring som jeg ikke har gjort før, så alle sånne utfordringer er bare gøy. Men jeg vil jo lage noe som jeg oppfatter, og håpet at det kom til å bety noe for mange, og som jeg faktisk kunne sette mitt navn på og tenke at dette er noe som jeg står inne for, og som jeg synes er viktig at barn leser. Og så har det gått kjempebra. Det er det. Det er jo veldig gøy, for i samme periode også så skrev jo faren din en bok. Ja. Dere begge to liksom ga et bok innenfor samme halvår, gjorde dere det? Jo, vi gjorde det, altså innenfor samme uke, basically. Det var liksom bare noen uker i mellom. Det var ikke planlagt? Det var ikke planlagt. Altså, han har jo jobbet med sin biografi, som det var, i lang, lang tid, og så var det egentlig bare... tilfellighetens spill at det havnet på at de bestemte seg for å gi ut den på den høsten og hans bok er en helt annen skikt enn meg, altså han skriver jo en biografi om hele sitt liv, jeg skriver en bok om teknologi for barn, så det er jo to helt ulike ting, men det var veldig gøy jeg må jo bare si at det er Jeg synes det er veldig gøy å gjøre ting sammen med min far. Vi har jo vært med på et reality sammen også, der alle mot alle hvor vi gjør det er eksepsjonelt dårlig. Men jeg synes det er veldig gøy, og så ser jeg til deg, og så føler jeg litt at dere har noe av det samme forholdet med at dere gjør ting sammen. Dere satte jo akkurat opp en revy i Sandefjord som dere kjørte hele desember. Hvor kult er ikke det? Jo, jeg føler nesten at vi har litt forhold til fedrene våre. Vi kan feste med fedrene våre og ha det veldig gøy. Men nå skal jeg prøve ikke å tråkke feil her, for jeg vet jo ikke hvordan du fra din side har ikke spurt så mye om det. Sånn som det står veldig tydelig i den boken. Min største... Altså... Høne å plukke med han har jo vært at han var veldig lite til stede. Han var til stede, men mindre enn det jeg skulle ønske som barn. Og det kom jo som et naturlig resultat av å ha en jobb som var Veldig krevende, og som han syntes var utrolig gøy og inspirerende, og som nok tok veldig mye av tiden som han kunne hatt med oss som barn. For det resulterte jo i at du skulle ha skrevet to brev til ham. En når du var rundt 15 år, en når du var 7 pluss. Skrev du brev til din far noen gang? Jeg har vurdert det. Det funket da, tydeligvis. Det ble jo en endring når du skrev de brevene, ble det ikke det? Jo, altså, jeg vil jo ikke si at det ble en sånn overnight-endring, og jeg tror kanskje at av og til så skrur jo media litt på ting, fordi at det leser bedre. Men jeg tror det er viktig å påpeke at ingenting og særlig ikke mellommenneskelige relaksjoner, endrer seg over natten. Neida. Så det er en prosess på mange år, og da mener jeg virkelig mange år. Det er ikke sånn. Det var ikke bare sånn, åja, ok, nå har han lest et brev, og så plutselig var alt perfekt. Men det er jo sånn lurer å skrive et brev bare med, det har jeg tenkt på til sambole mi nå, bare sånn, kanskje jeg skal sette meg ned og skrive ned tankene mine. Fordi med en gang jeg har tenkt sånn, Nå har jeg veldig mye tanker i hodet samtidig, og så skal jeg liksom, i kveld må jeg få lufte de, for jeg må få tømt hodet mitt, og bare si hva jeg føler om det og det. Så er det liksom, hvis det ikke blir møtt, og han er sliten, eller sånn at det plutselig blir snakk om noe annet, så begynner man å diskutere noe på sånn unødvendige detaljting, men egentlig ikke hva det store bildet er. Vanskelig å forklare, men du skjønner sikkert hva jeg vil. Så hadde det vært mye bedre om jeg bare kanskje skriver et brev til han da. Gjør det. Altså, det heier jeg så ekstremt på jeg har tenkt på at det går an og til foreldre, til veninder til kjærester jeg har så tro på det fordi det er noe med at det Jeg opplever i hvert fall veldig ofte i diskusjoner at for det første sliter man med å formulere akkurat det man har tenkt i hodet, fordi man blir litt sånn nervøs og kåtene moment, og så begynner man å lese den andres veldig stille reaksjon, og så gjør det at man blir usikker på hva man skal si. Det skjer på din side, men på den andres side så hører de noe du sier, og så liker de ikke det, og så begynner de allerede å tenke litt. nei, det stemmer ikke, det stemmer ikke, det stemmer ikke, og sånn er du, og sånn, og så begynner du å forberede sitt eget argument, før de på en måte egentlig skjønner hva du sier, og helheten i det, og lytter videre. Jeg tror ofte i skriftlig form, så kan man fordøy noe, man kan lese ting flere ganger, man kan puste, og så kan man kanskje forsøke å forstå den andre litt bedre. Jeg personlig synes det er en god måte å uttrykke seg på, også fordi at man ikke komme med de skarpe Hva heter det? Man slår kanskje ikke på... Nei, man gjør ikke det. Man slår ikke på tastaturet, altså kanskje man skriver det ganske krasst, og så tar jeg den der pillen tilbake, og så formulerer jeg det litt. Hvordan kan jeg si dette på en hyggelig måte? Og det er ikke så dumt. Nei, det var smart. Men hva synes du om at han publiserte de brevene dine da, i boken sin? Ja, det kom ikke som noe sjokk. Han spurte meg jo. Ja, ok. Ja, selvfølgelig. Han spurte, er dette ok for meg? Ja. Og jeg tenkte litt over det, for det er jo rart at hele Norge praktisk sett skal ha tilgang til dine innerste mest sårbare tanker som en 20- og en 15-åring. Men samtidig så min far ønsket å dele sin historie og all respekt for det, og jeg synes det er en veldig spennende og en fin historie jeg synes han har mye viktig å fortelle og så synes jeg også at det er viktig at når man forteller en sånn historie at man får frem helheten i et liv alt er ikke rosenrødt og ting har kommet med en pris man ser jo bare denne utrolig blie, vellykkede mannen utenifra som til synlatene aldri har opplevd motgang og Det stemmer jo ikke, på en måte. Han har jo hatt et komplisert forhold til mange ting. Og i denne boken så var det meg som på en måte ble trukket frem. Og jeg synes det var modig av han. For det er en historie jeg aldri ville fortalt. Og så tror jeg også, eller det jeg håper da, med at noe sånt nå blir publisert, at det kanskje kan inspirere andre familieforhold til å ha lyst til å ta tak i ting. Fordi jeg tror jo på kommunikasjon, jeg tror på at man ikke skal gi opp over andre, og det er fort å gjøre hvis man blir veldig skuffet over, særlig barn over foreldrene sine, fordi vi idealiserer dem, og vi ønsker at de skal være så bra som vi trodde de var da, når vi er tre, fire, fem, seks år. Og så innser vi jo eldre vi blir at de også er mennesker fulle av feil og mangler. og det å på en måte både liksom klare å akseptere at man klarer ikke å forandre det men samtidig å kunne gi uttrykk på hvilke oppfatninger man selv har og hvilke behov man selv har for at ting skal kunne fungere videre og så som jeg skrev det brevet jeg prøvde å redde han fra seg selv for jeg visste jo at det bodde en annen person inne der også og at han hadde tatt en feil sving rett og slett og at han hadde at han har gode verdier Men det er veldig voksent av en 15-åring å se det og skrive brev til faren sin da. Ja, nei takk til min 15-årige gamle selv, men jeg tror jeg har alltid vært litt verslevoksen. Ja, du har kanskje det? Ja, det har jeg nok. Ja, har du vært verslevoksen, eller hvor stiller du deg på skalaen? Ja, jeg føler at jeg var veldig verslevoksen da jeg var den alderen der. Da hadde jeg liksom rundet hele verden og var ferdig med å drikke og... og jeg hadde gjort test og alt som jeg kunne teste. Jeg tror det var litt samme som Frederen vår, så de hadde valgt et yrke som de syntes var veldig gøy, og det tar mye tid. Og så er det jo det som er skummelt med at man havner litt i den bobla, og så glemmer man de som egentlig er viktigste i livet. Men jeg har nok vært opptatt av det at jeg må være flink med mine barn, eller mitt barn. Men din far fikk jo et nytt barn, ikke sant? Ja. Hvordan var det? Nytten, kanskje jeg. Hæ, det er jo helt sykt egentlig. Ja, det er ganske sykt. Altså, hvordan var det? Nei, det ble jo ikke sånn fra, da flyttet han til en annen by og fikk liksom kone og barn. Men altså, det er sånn jeg bare tenker, det må være helt sinnssykt. Du er 19 år, og så plutselig får, altså du kunne jo fått barn når du var 19, så plutselig får din barn, så får din far et nytt barn. Ja, bestvennen min og faren min fikk barn samme år. Hvordan reagerte du på det når du hørte det? Nei, da ble det jo en periode hvor jeg ikke hadde så tett forhold til faren min. For jeg trodde at det var det på en måte. Jeg var veldig pappa-jente. Så jeg synes jo at den perioden var veldig vanskelig. For da forsvant han til en annen by, og jeg følte at han bare bytta meg ut med et nytt barn. Du tar jo veldig mye tid med et spebarn for å få til en 19-åring. Så jeg var veldig fornærmet, og kanskje litt bitter og sjalu også sikkert. Så jeg var ikke så flink til å bare... besøke han og frivillig passe på søsteren min, eller ta veldig plass. Jeg var mer sånn som, ok, da har du byttet meg ut da, så får det bare bli sånn. Har du kontakt, du har god kontakt med søsteren din i dag, eller? Jeg har det, men vi er ikke vokst opp sammen, ikke sant? Så det blir liksom litt sånn tante for det. Jeg føler litt at jeg er tante hennes. At vi kan fære jul sammen, det er veldig hyggelig og sånn, men vi er nok ikke så tett som jeg skulle ønske at vi var, nei. Jeg kan jo ta meg selv i at når du spør om søsteren min, så ja, vent, jeg har søsteren min, ja. Og hun er nå... Nei, hun blir jo 17 da. Eller hun er 17. Hun kan sitte barnevakt da. Ja, hun kan jo det. Hun er i den alderen nå hvor hun kom på besøk til meg for å møte Matteo. Ja. Så er det litt sånn, barn, og så tenker jeg sånn, jeg kan ikke bli sur på henne, fordi jeg var akkurat sånn med henne når hun var liten, og pappa spurte sånn, kan du passe søsteren henne? Jeg var sånn, nei, men jeg skal ut i kveld, og det passer litt dårlig, og ikke sånn, barn, du lukter ikke det gulpet, er ikke det litt ekkelt? Jeg var ikke noe, jeg var veldig sånn, men jeg tror nok det var meg som en beskyttelse-mekanisme, at jeg ville ikke passe henne, for det mynte meg på at hun hadde tatt litt faren min vekk fra meg, som er en veldig barnslig tankegang, men jeg var jo ung også da, Som jeg har hatt mye dårlig samvittighet for senere. Det hadde jo ikke hun kommet bort til verden. Det er jo ikke hennes feil. Det er en menneskelig reaksjon, så det vil jeg ikke bebreide meg selv for på noen som helst måte. Men det er jo riktig. Det er jo ikke hennes feil. Men det er mye man skjønner om å selv få barn. Altså både hvordan man har vært som veninne, for eksempel, til... Jeg har fått skikkelig dårlig samvitt, for når jeg har sett en venninne av meg som fikk barn, at sånn, herregud, jeg var ikke det, jeg burde ha tatt hjem til henne, tatt en unge og sagt, nå går det å ta deg en dusj, jeg tar ungen, for det trengte jeg så veldig da, og jeg hadde heldigvis venner som gjorde det med meg. Men jeg gjorde ikke det med de. Nei. Men du må bli mor for å skjønne det, hva vi egentlig trenger hjelp til, og at det er veldig vanskelig å be om hjelp når du er mor. Hvertfall synes jeg det. Og så er det veldig lett at man tenker at hun har barn, vi inviterer ikke henne, fordi hun sier sikkert nei uansett. Og det gjorde jeg også med venninne som fikk barn. Det er ikke nytt å spørre henne om å bli med på den helgeturen, fordi hun har barn, hun kan sikkert ikke være med uansett. Hun har sagt nei de siste fem gangene, så vi trenger ikke å spørre henne. Så mye. Det er det kjipeste, når folk bare antar at du er kjedelig småbarnsmor, og at du ikke har lyst til å være med på noen ting. Jeg følte ikke jeg gjorde det for å være slem, jeg bare følte sånn, men kanskje jeg vil ikke gi det over på henne at hun må si nei en gang til, så hun kan slippe å si nei, var det jeg tenkte. Nei, det må du aldri gjøre, bare invitere, invitere, invitere. Nei, jeg vet det, men det er det ikke jeg skjønner, for jeg er for barn selv, liksom. Altså, det viktigste er å føle at du er inkludert, at du er invitert, og så kanskje så prøver du å gjøre alt du kan for å bli med, men det er ikke alltid det går. Men det skal du faen meg ha, altså, du har vært med på alle Jeg synes jo, helt siden han kom egentlig, så har du vært megasosial, men jeg føler at, eller jeg ser meg selv litt i deg, at det har også vært en sånn overlevelsesmekanisme, for jeg tror at hvis man, selv om man liksom er sliten og man føler det, men skulle man bare vært hjemme med barna, så blir man jo, i hvert fall føler jeg, at jeg hadde blitt deprimert, fordi jeg trenger å føle at jeg også er et individ uten utenom å være mamma, at jeg er Isabel og et menneske, og har venner, og har mitt eget liv, og har ting jeg kan le av, og ting jeg kan snakke om, som ikke har noen ting med mamma og barn å gjøre. Som regel er jeg veldig glad for at jeg har dratt ut når jeg drar ut, men det har også noen ganger tappet meg for energi, som jeg har delt med meg selv, hvor mye man skal stille opp når man egentlig ikke vil, eller bør man passe på sin egen mentale helse noen ganger. Jeg tror det er en kombinasjon. Selvfølgelig skal du jo alltid sette helsa først, men jeg merker jo også at det er en sånn regjerende effekt der ute som er sånn, ja, bare kanselere hvis du ikke orker. Jeg liker ikke den trenden heller, for det er noen som arrangerer noe et eller annet sted, og hvis alle hele tiden skal tenke at jeg skal bare sette meg selv og mine behov først, og jeg trenger ikke å stille opp, for da sliter jeg. Så det er sånn... Da slutter jo folk å arrangere. Fordi det er kjempekjipt når folk ikke dukker opp. Eller du ikke føler at folk setter pris på det du steller i stand. Og jeg har vært på den siden av ting mange ganger, hvor jeg har arrangert og sånn, og så er det sånn at folk av og til bare ikke sier for at de kommer en gang, for de tenker sånn at det kommer så mange. Det er sånn det verste jeg vet. Jeg tenker sånn, vet du hva, sier man at man skal komme, så kommer man, mindre det er noe helt kritisk, og da må du ringe og si hvorfor du ikke kommer. Eller så må du nesten si med en gang at jeg kommer ikke, og så kan du heller overraske på dagen hvis du plutselig har overskudd og sier, er det fortsatt plass til meg? Fordi den der at du skal liksom, ja, for du setter jo på en måte din usikkerhet over på noen andre men jeg er sånn, si heller bare nei, at det passer ikke jeg mener også at man heller bare bør si nei med en gang i stedet for å være sånn ja-menneske og så sliter du deg ut fordi du har så lyst til å være et ja-menneske Isabel, vi må avslutte også, jeg tør ikke å se på klokka vi skal på viksen snart, så vi kan fortsette der det kan vi gjøre, men vi må avslutte til de våre kjære lyttere, jeg vet ikke, jeg har ikke sett på klokka kort på tolv Kvart på tolv! Dette ble en lang episode, men sånn er det. Det var veldig hyggelig at du ville komme tilbake, før vi fortsatt har mer å snakke om. Jeg håper vi har holdt oss litt i tema barn, vi har vel det? Jeg tror ikke det, men det var veldig, veldig hyggelig å snakke om alt mulig annet allikevel. Veldig koselig å ha deg, og... Ok, ha det! Ha det! Det var veldig vanskelig å slutte med. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk! Nå, fernvei. Dere vil utvikle verden. Møte, avtrykk, kjærlighet, uten masse. Da er dere på Reisen Reisen, podcast, rett. Hei, vi er Jochen og Michi, traveler, autorer og venner. Vi er jo venner, eller? Ja, mestens. Vi har sammen reist mer enn 120 land. Og det sier det for seg. Og etter disse tripene forteller vi dere om det. For dere er det reiseinspirasjoner, inklusive kule hotell, restauranter og den beste måten å oppleve land og steder. Over 200 følger finnes det, fra Japan til Italien, fra New York til Sydney. Vi er også på Borkum i Skottland og i Vien. Traumføle vater på deg. Nå hører du Reisen Reisen, podcasten.