Kaveh Rashidi - "Derfor får du hengepupper og hengerumpe etter fødsel"
Podkasten "Er det noe liv?" har Kaveh Rashidi som gjest. De diskuterer graviditet, fødsel, barseltid og myter rundt disse temaene. Rashidi, en lege, deler erfaringer og kunnskap, og snakker om emosjonelle og fysiske utfordringer knyttet til foreldrerollen. BookBeat er sponsor.
00:00
Podcasten diskuterer utfordringene ved foreldreskap, inkludert fødseler, graviditet og press fra omgivelsene.
16:45
Taleren reflekterer over generasjonsforskjeller og kritiserer yngre menn for å følge brutale idealer fra figurer som Andrew Tate.
20:10
Taleren diskuterer vaksiner, fødsel, og kjønnsforskjeller i helseomsorg, og understreker viktigheten av å gi støtte til mødre.
29:17
Foreldre opplever massiv søvnmangel det første året, men gevinsten av å få barn overskygger utfordringene.
Transkript
Nevnt i episoden
Kaveh Rashidi
Lege, podcastens gjest. Hans ekspertise brukes til å besvare spørsmål om graviditet og fødsel.
Fødselsdepresjon
Diskutert som en potensiell utfordring for mødre etter fødsel. Arvelighet og miljøfaktorer nevnes.
Abort
Gjeste snakker åpent om egne erfaringer med flere aborter. Myte om at kroppen kvitter seg med uegnede fostre diskuteres.
Kolikk
Tilstand hos spedbarn med mye skriking. Foreldre opplever ofte søvnmangel og stress.
Svangerskapsforgiftning
En alvorlig tilstand som kan oppstå sent i svangerskapet. Kan føre til komplikasjoner for både mor og barn.
BookBeat
Sponsor for podkasten. Tilbyr lydbok-appen med mange bøker og et gratis prøveabonnement.
Ullevål sykehus
Nevnt i forbindelse med fødselser på ABC-klinikken.
Rikshospitalet
Nevnt i forbindelse med oppbevaring av egg/embryoer.
Andrew Tate
Nevnt i forbindelse med påvirkning på unge menn og politikk.
MDG
Nevnt i en diskusjon om politiske holdninger blant unge.
FRP
Nevnt i en diskusjon om politiske holdninger blant unge.
Høyre
Nevnt i en diskusjon om politiske holdninger blant unge.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Diskutert i forhold til sikkerhet og potensielle bivirkninger. Polio og rotavirusvaksine nevnes som eksempler.
Koronavaksin
Diskutert i forhold til vaksinering av spedbarn.
Iselin Guttormsen
Seksolog, nevnt i forbindelse med en diskusjon om evolusjon og fødsel.
Der krepsene synger
Lydbok anbefalt av podcast-verten.
Det ender med oss
Lydbok anbefalt av podcast-verten.
TikTok
Sosial medieplattform nevnt i forbindelse med politisk påvirkning.
Instagram
Sosial medieplattform nevnt i en sammenheng med foreldrerollen.
Snapchat
Sosial medieplattform nevnt i forbindelse med en vennegruppe.
Deltakere
Host
Programleder
Guest
Kaveh Rashidi
Sponsorer
BookBeat
Poeng
Man føler seg ubrukelig, og så mister man kontroll.
En far beskriver følelsen av hjelpeløshet under fødselen.
Du er syk i huet hvis du ikke angrer på å få barn etter du har fått barn.
En provokativ påstand om foreldrerollen.
Den største kunsten som foreldre er å klare å bare, ja, ja, det er dritt. Orker ikke gjøre noe med det. Vi bare får ha det litt dritt.
Et realistisk perspektiv på foreldrerollen.
Mange foreldre burde lytte litt mer til seg selv, og ikke til hva alle andre sier.
Et råd til foreldre om å stole på sin egen intuisjon.
Ungen din skal ikke legges på magen, punktum.
Et viktig råd om sikkerhet for spedbarn.
Jeg tror mange menn har blitt Andrew Tate-typer.
En observasjon om maskulinitet og innflytelse på unge menn.
Påstander
Mange aborter er at man ikke har utviklet organene riktig de første par ukene.
En medisinsk forklaring på årsaker til abort.
Når du nærmer deg 35, så faller jo fertiliteten lynraskt.
En påstand om fertilitetsnedgang hos kvinner.
Det er klidemulig å få noen form for etismespekterlidelse som følge av vaksiner.
En påstand om bivirkninger av vaksiner, med presisering av at det er svært sjeldent.
Svangerskapskvalme er et tegn på at det er en jente.
En myte om svangerskapskvalme.
Gravide bør spise for to.
En myte om kosthold under graviditet.
Du kan ikke bli gravid imens du ammer.
En myte om amming som prevensjon.
Amming gir hengepupper.
En myte om amming og brystform.
Man blir lykkeligere av å få barn.
En myte om lykke og foreldrerollen.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel. Oi, jeg klarer så ut å reise meg, vet du. Herregud. Det er gravidlyd nummer en. Oi, oi, oi. Det hjelper å stønne litt, da. Det gjør det. Ja.
Er det noe liv, kamera-stider? Ja. Det er veldig hyggelig å se deg levende i hvert fall. Jeg har jo bare sett deg på TV og hørt deg på podcast. Ja, jeg finnes. Du finnes? Veldig hyggelig å se deg. Jeg tror det. Lige må det. Og veldig glad at jeg har en lege i studio her i dag, for jeg har termin om tre uker. Så da kan det skje noe som helst, det har jeg hørt. Tenk om vannet går. Jeg håper at du har kontroll på hva du skal gjøre da. Jeg har ganske kontroll. Jeg har tatt imot unger før, men jeg har også tatt sammen med en jordmor da.
som har det som levebrød sitt. Men du har vært på to fødseler i hvert fall, for du har vært to barn. Ja. Og du var med på begge fødselene. Jeg var med på begge fødselene. Like grusomt hver gang. Og da snakker jeg bare fra mitt stakkarslige perspektiv som mann. At du føler deg ubrukelig. Man føler seg ubrukelig, og så mister man kontroll. Jeg liker veldig godt å ha kontroll i situasjoner. Men akkurat under fødsel, uansett hvor godt forberedt
man er, så kommer det et øyeblikk hvor det bare er sånn, hva er det som skjer her? Så har man jo vært med på det mange ganger, sett masse fødseler. Så er det din egen unge. Da blir det plutselig veldig ekte og surrealistisk å være en eksplosjon av følelser. For du ble far under covid, hvis jeg forstår riktig. Med begge to? Første. Så pandemibarn var kastet ut av sykehuset med en gang, basically.
Samtidig så er det jo ikke så mye annet som skjer, så det er kanskje en fin tid å få barn på egentlig. Ja, det var ingen FOMO, for det var ingen som gjorde noe. Nei. Men det var veldig deilig å ha påtunget hjemmekontoret. Jeg angrer meg litt at jeg ikke bare ble gravid da, egentlig. Den eneste gruppen som kom godt ut av å ha en pandemi, småbarnsforeldre som bare trengte litt ro og stillhet. Ja.
Men jeg skjønte at det var ikke like lett å bli gravid. Du har vært litt åpen om at det har vært noen aborter, har jeg skjønt? Ja, mange aborter. Vi mistet hellinga. Er det sant? Ja, vi mistet hellinga, ja. Når man har abortert et par ganger, så blir man litt sånn, det er normalen, nesten. Og så bare håper man at noe annet skal skje. Men vi måtte jo til slutt ha sånn prøverørsbefruktning, og da også hadde vi noen aborter. Men til slutt så satt to barn.
Å, fy søren, det må ha vært tøft å være borte. Ja, det eneste positive med det var jo at siste gangen vi skulle prøve, da var det sånn dette her. Siste gang, nå tar vi ut egg, og hvis det ikke går, så går det ikke. Da er vi fornøyde med et barn. Og vi var kjempeglade for å ha fått det første. Og den gangen så hadde vi full treff. Da var det fem unger i fryseren. Eller sånn fem egg-embror, hva du skal kalle det. Første som ble satt tilbake igjen ble en unge. Så nå også så har vi fire unger igjen. Ja.
i en fryser på Rikshospitalet, hvor de er sånn, ja, disse går ut på dato om noen år. Ja, da. Hvorfor stemmer dere det? Det er mulig at dette er et litt voldsomt spørsmål, men jeg er så nysgjerrig på det, fordi det er så forskjellig. Jeg har jo noen veninner som har abortert mye, og noen som bare sitter på første forsøk og alt er fint. Er det bare en myte dette her med at kroppen på en måte kvitter seg med et barn, fordi at det barnet burde egentlig ikke eksistere, hvis du skjønner? Mange aborter er det. Mange.
Mange aborter er at man ikke har utviklet organene riktig de første par ukene. Noe så enkelt som en enorm hjertefeil, som gjør at det ikke er noe sirkulasjon hos ungen. Andre aborter er bare uflaks. Bare tilfeldigheter. For det er mange tilfeldigheter som skal klaffe for at noen skal bli til en unge. For noen er det jo enkelt, men flere og flere blir jo gravide i ...
litt mer voksen alder. Når du nærmer deg 35, så faller jo fertiliteten lynraskt. Absolutt. Det er jo litt sånn, alle får det jo til til slutt med masse hjelp fra medisin og sykehus og ting.
Men det er mye lettere i 20-årene enn i 30-årene. Det er en kjip ting å innse, fordi man har lyst til å bruke 20-årene sine til å finne seg selv på en utdanning og jobb. For kroppen er sikkert klar når du er 22, men hodet er jo ikke det. Så det er så synd at vi har tatt at 22 er den optimale alderen for barn. Ja, og så er hodet ikke klart. Det er jeg ikke sikker på. Jeg tror kanskje hodet er klart, men at man undervurderer seg selv litt.
Ikke det samfunnet vi lever i i dag, vel? Du hadde blitt litt sånn frowned upon sikkert at det hadde vært sånn, oi, hun fikk barn som 22-åring, vi må lage en reality-serie om henne. Ja. Men tenk så fresht 35-åring du er da, med store barn, og du er bare ferdig med de greiene der, og kan på en måte fortsatt være ung. Det er sant.
Det er mulig at det er mye bedre. Det var jo sånn man gjorde før. Bare bestforeldrene mine giftet seg når de var 19, og fikk barn når de var 20. Det var helt normalt det. Men sånn som faren min fikk jo barn nummer to når han var 50. Man ser at det er litt yngre for ham. Ja, det synes jeg er sykt at menn gjør. Jeg hører så mange historier av menn som liksom, det blir slutt med kone igjen da, og så går det noen år, og så blir de barna store, så finner de en yngre dame, så liksom starter de på nytt. Det hadde ikke orket. Det hadde heller ikke orket. Det er ikke alltid man har noen valg.
Plutselig så kommer det barnet til verden, og da må man bare stille opp. Sterilisering. Ja, jeg hadde kanskje gjort det. Men du hadde stort ønske om å bli pappa? Ja. Og hvorfor? Nei, si det. Noe av det er sikkert bare en sånn indre ensomhetsfølelse i livet uten. Jeg synes livet føles litt sånn...
Det var litt ensomt. Man vimser litt rundt, og så har man den jobben, og så har man de vennene, og så finner de på et eller annet. Så er man litt sånn, til syvende og siste, så er man litt alene uansett. Det synes jeg er litt trist. Hvis jeg ikke hadde hatt barn, så hadde jeg blitt 40 da, og 50. Så hadde alle sammen funnet sin flokk. Så hadde jeg fortsatt bare vært en sånn fyr, creepy onkel. Ja.
Ja, det er det som har vært mitt argument med å få barn også, at jeg er ikke helt klar for det nå, men tenk hvis jeg blir liksom, ja, 40-50, og det er ikke sånn at vennene mine stiller opp i høytider, eller alltid, sånn som de kanskje gjør nå, som er single, og vennene mine er familien min på mange måter. Og så er det noen som klarer den der rollen kjempebra, klarer å være...
å nyte tilværelsen, men jeg tror ikke jeg hadde klart å slå meg til ro med det. Det er bare det. Føler du at det er meningen med livet? Det er meningen med mitt liv, fordi jeg har liksom tilegnet det mening. Men jeg tror ikke det er meningen til mange andre sine liv. Det er mange som har fått barn som mer
med rett jeg kan få lov til å angre og tenke sånn, dette var et dårlig valg. Men det er lov å tenke sånn litt. Du er syk i huet hvis du ikke angrer på å få barn etter du har fått barn. Når du står der og de spyr på deg og er helt motbydelige og jævlige og du bare har lyst til å drepe dem. Og du tenker sånn, hvorfor gjorde jeg dette? Og så får du en snap av kompisen din som er i Thailand og klatrer. Det kunne vært meg. Så bare går du på Instagram og ser det. Fader, hva gjorde du?
Han har blitt rik på poker. Så mye annet jeg kunne gjort enn å ha vært her. Vi spilte jo poker da vi var 10-åringer sammen. Det kunne vært meg. Så lever man de tankene en dag eller to, og så finner man ut at det er ikke så ille der heller.
Men du har jo fått barn med en jordmor, så da var dere forberedt på alt, eller da? Ja, vi trodde vi var forberedt på alt. Og så får man barn, og så blander det seg mye følelser inn. For det som er digg med å være lege eller jordmor, er jo at man egentlig ikke har noe særlig personlig følelse investert i pasientene. Så det blir en veldig sånn, selv om det er rørende at folk blir foreldre, men det blir en litt sånn mekanisk greie. Og så får vi vårt eget barn, og så
sover han ikke hvis ikke vi har han hud mot hud for eksempel og til andre foreldre så er det veldig lett å si sånn ja, ja, sånn er det prøv å sove når ungen sover og ta litt tur og ta vare på hverandre og så går dette her over etter hvert sånn er det vårt barn så er det sånn shit, hva er det som er galt har han vondt noen sted har han vondt i magen er det noe med maten han får hva er dette her for noe hva skal vi gjøre hvordan skal vi fikse det
Så du googler noen ganger du har? Ja, jeg googler kanskje ikke så mye, men jeg går mye inn i medisinsk litteratur og prøver å finne årsaker til ting jeg ikke er på en måte fornøyd med. Det er vanskelig å bare senke skuldrene og være sånn. Ok, det er et barn...
Han sover i Reva, så får det være. Så tror jeg den største kunsten som foreldre er å klare å bare, ja, ja, det er dritt. Orker ikke gjøre noe med det. Vi bare får ha det litt dritt. Så mye energi foreldre bruker på å få barna sine til å spise, hvor man bare kunne ha vært sånn, det er jo greit, han spiste ikke i dag. Kan man ikke gjøre det noen ganger da? Være sånn, ok, du er ikke sulten. Hva?
Må du presse i den maten i ungen? Jeg synes det høres veldig lett ut å si akkurat det du sier, fra å ikke ha sitt eget barnperspektiv. Så får man et barn, så blir man den samme idioten som er sånn, jeg må ville ha dette, jeg må ville ha dette, hvem skal vi gjøre dette, hvem skal jeg kutte ut som en stjerne for deg? Så har du lyst til å spise en stjernepannekakke. Og så blir du bare en sånn... Du blir gærne etter slutt. Man blir ganske gærne. Og så er det litt irriterende å se seg selv som den gærne personen. Som du tenkte du aldri skulle bli. Ja.
Men under fødselen, var det hjemmefødsel, og hun dro ut barnet selv, og det var bare dere to? Nei, vi hadde en mellomting. Vi hadde det som heter ABC-klinikken, som var en sideavdeling på Ullevål, hvor man ikke brukte bedøvelse, for eksempel. Og hvor man fikk en litt mer stueaktig følelse på et stort rom, badekar, lys, musikk.
Jeg prøvde det på begge barna, og begge barna satt jo litt fast og ville ikke komme ut. Det er jo veldig få som egentlig føder barn hvor de bare sånn puster den ut. Jeg føler at det er mange som forteller om fødselen sin, og som glemmer hvor ille det var, bare for å skremme deg litt nå. Ja, det har jeg fått masse skremstilhistorier. Men det er det fine, man glemmer jo smerten. Hadde man ikke glemt smerten, så hadde alle sammen vært enebarn. For det er ikke mulig.
rett etter at du har født, og sier at jeg tror jeg skal gjøre dette igjen. Det er sjeldent. Det er ille der og da, og etterpå er det ikke så ille. Men klarte dere å la andre gjøre jobben sin, på en måte? Eller blir det sånn at dere lett blander dere inn i fødselen, for eksempel? Jeg tror vi var ganske gode på å bare senke skuldrene. De som jobber med sånt er så utrolig rutinerte. Ja, ikke sant? Og selv på den første, han satt skikkelig bomfast, og det var liksom, de slår en sånn keisesnitt-alarm, og da kommer overlegen inn og er sånn...
Skal vi ta hastekaisersnitt, eller skal vi ikke det? Når hun kommer inn, så liksom spankulerer hun inn på rommet, og er mega chill, og titter litt opp på meg, og er sånn, er ikke du en av de der cabra-skider? Så er det sånn, ok, vi tror ungen vår holder på å dø nå, men du skal bare småltake litt. Men det perspektivet de har er veldig digg. Det er bare sånn, det er bare noen som skal ut. De må jo sikkert vise for dere at de har ro av å ha full kontroll, da. Men ble det hastekaisersnitt, eller? Nei, hva?
Vanligvis er det en regel at når man begynner å dra ut ungen med en sugekopp, så kobler man til et vakuum til hodet, og så drar man. Er det da hodet blir superavlangt, alien-hodet? Jep, vi har noen med alien-hodet. Så drar man tommelfingeregelen, at du drar to ganger, og hvis du ikke har fått den ut på to drag, da gjør du det ikke mer, for det er for mye.
Da hadde den første legen gjort det to ganger, og så kom overlegen inn og var sånn «Nei, ta den tredje gangen». Det er ganske smertefullt, er det ikke det, når de begynner å dra den ut? Ja, det hørtes smertefullt ut. Da var det mye lyder. Men generelt den siste halvtimen av en fødsel, eller den der delen man kaller utdrivningsfasen,
Det er primalskrik. For det jeg tenkte at det er det aller verste, er jo når den skal gjennom, og den skal ut. Det er da du ser på film at de skriker, og mannen svimer, og alt er helt kaos. Men det er veldig mange som jeg kjenner som er født, som sier at det er riene som er verst. Når du begynner å presse den ut, da ser du målet så godt. Jeg kan jo bare snakke fra hva jeg har sett, og ikke opplevd et all perspektiv. Men jeg synes det med rier, det virker som en...
slags forståelig smerte. Det er hvertfall en smerte som
er innenfor menneskelige rammer. Ekstremt vondt sikkert, men det er smerte. Men utrivningen virker litt eksorsismeaktig ut. Det synes jeg også. Det virker helt utenfor denne verdenen aktivt vondt ut. Jeg vet at man har gjort noen studier for lenge siden, da man kunne gjøre veldig uetiske studier, hvor man har tatt kvinner som har hatt utrivning, og så har man tatt på en lighter og brent dem i armen mens de har hatt utrivningsfase, bare for å legge merke til at vi driver og brenner dem. Og det gjør ikke kvinner. Nei.
Så de kvinner i den studien endte opp med andregradsforbrenninger, fordi forskerne drev å brant dem. Ja, så fint. Hva tror du kan sammenlignes med noen menn som kan oppleve som like sterk smerte? Det finnes ikke. Sånn typ spark i ballene, men det er ikke mulig, tror jeg, å klare å matche den smerten med. Du er ikke sånn en mann som er sånn, jeg skulle godt tenkt meg å oppleve den fødsel. Nei, jeg hadde vært barneløs hvis jeg skulle tatt de barna ut av egen kropp tidligere.
Det virker så vanskelig, synes jeg. Både fødselen virker vanskelig, men også den graviditeten, og ha et romvesen inne i kroppen sin. Jeg synes også det er veldig vanskelig, å miste autonomien over kroppen sin. Du styrer ikke kroppen din lenger. Det er et annet menneske som en blodiglet tar av deg. Det er veldig rart. Rart. Jeg synes det er helt sånn vilt at kvinner gidder og klarer og orker
Ja, det tenker jeg også. Nå er jo jeg da på siste vers, og det er tungt, altså. Og det er en sånn annen følelse, man går fra å være veldig glødende og fin, og magen begynner å vokse litt, og man begynner å synes det er stas, til at nå er det sånn, han sparker bort de innvoldene, og han tar jo alt næring og plass. Han er jo bare plagsom nå. Men har du noen tanker om sånn generelt opplevelse
Om det er en sånn feil mange foreldre gjør? Jeg tror mange foreldre burde lytte litt mer til seg selv, og ikke til hva alle andre sier. Når man blir veldig god på det på barn nummer to og tre, da slutter man å høre på alle andre. Men på unge en, og det ser jeg jo veldig mye på fastlegekontoret da, alle er så redde for å gjøre alt feil, og så tror de at det finnes en sånn yttre oppskrift på hvordan ting skal gjøres, hvordan en unge skal legges, hva slags mat en unge skal få, hva slags grøter en unge skal lage seg. Altså, absolutt.
Alt virker for førstegangsforeldre å være en eller annen fasit. Det er ikke sånn det funker å være foreldre. Den riktige måten du gjør det på er jo å bli kjent med ungen din, forstå hva behovene til akkurat dette helt spesifikke individet er, og så møter du de behovene. Men det er litt vanskelig, for man hører så mye fra så mange overalt som skal gi deg velmennende gode råd om sånn og sånn burde du gjøre det, og hvis du gjør det så blir det bedre, og hvis ungen din gjør det da har du epilepsi, herregud, da er du kjempefarlig. Altså, du hører så mye. Jeg får sikkert tid
ti tips om dagen, og ting jeg skal gjøre og ikke gjøre, og så er det jo sosiale medier som med en gang så begynte jeg å få opp videoer om tips og ting du skal gjøre, og dette er farlig, og dette er farlig, og jeg blir litt gærna av det, og så når jeg spør i legemi nå, så har ikke han en sånn svart-hvitt svar på ting alltid. Og noen av rådene, det er det som er så ekstra vanskelig med det, noen av rådene er ekstremt viktige, sånn
Ungen din skal ikke legges på magen, punktum. I 1988 ga man det rådet, begynne å legge ungen på ryggen i stedet for magen, og da halverte samtalen krybbedød i Norge. Det er et ekte godt råd som du skal gjøre på. Så går det en grense av når rådene blir bare humbug, samtidig.
Samsåving er et annet eksempel. Noen er veldig imot at man skal sove i samme seng som barna. En ting er at det er helt greit å gjøre det, men det er også helt greit å ikke gjøre det. Hvis du vil ha litt space, og hvis du har lyst til at ungen din skal være i et annet rom, for den saks skyld, kjør på. Ja, for det er jo veldig fokus på hva ungen trenger, men det er jo noen ganger litt sånn lite fokus på hvis ikke det funker for dere. Det er jo viktig med mors helse også, tenker jeg. Ja, ja. Så tilbake til den der kardinaltabben foreldre gjør og hører for mye på andre. Ja.
Man burde finne en til to personer, enten det er en helsesykepleier, jordmor eller lege, som man stoler på. Så må man også bare ta til takke med at veldig mange råd er diffuse. Det er ikke sånn at en ting skaper et vellykket, lykkelig, fantastisk barn, og det andre skaper et missfoster. Du trenger ikke å ha økologiske aprikosbiter med sviskemos. Det blir folk av de barna som får posegrøt også. Jeg skal prøve å ikke bli gæren, og jeg snakket mye om det i den podcasten, at jeg er redd for å bli gæren, og så er jeg redd for å bli...
veldig sånn døll mor. Du kommer til å bli begge deler. Du kommer til å bli gærne, og du kommer til å bli en døll mor. Det er kanskje bare å embrace døllheten. Nå er det for sent. Nå har vi gått over til livet 2.0. Men jeg har alltid vært døll. Jeg er på en måte nærmest karakterisert av å være døll. Du er jo kjendislego hele pakka. Det er ikke sånn. Den legen du har mest tillit til, det er liksom ikke en pet fyr
med masse tettiser. Du kunne fått på noen tettiser, da hadde gjort brandet ditt enda fetere. Jeg skal ta det opp med managementet om vi skal. Hva skulle tettisen ha hatt? Kan du ikke tatuere noen legeformler eller noe? På armen? Med noen tribals? Jeg har ikke så mye, jeg har ikke så sterk tilknytning til legeyrker. Jeg har ikke så sterk tilknytning til noe. For jeg synes jo noen ganger lege kan være litt...
trangsynte med at det bare er ett svar, og det er to streker under svaret, så tok kanskje de en utdannelse for 30 år siden da. Det kan jo være at det har skjedd litt forandringer, og at man kan tenke litt mer alternativt på ting, og kanskje mye sitter i hodet. Er du åpen for sånne ting? I hvert fall enn så lenge, men det er fordi jeg er så utrolig ung, vet du. Men jeg blir sikkert en sånn 50 år gammel gubbelege jeg også. De folkene som er sånn, oh, me too, ja, ja. Må jeg være lov å kline litt, liksom. Det er ikke noe...
De var jo også på et tidspunkt unge i sin variant woke og gjorde opprør mot sin foreldregenerasjon. Ja, ikke sant? Og en dag kommer vi to til å sitte og prate om at sånn, åh, de der 30-åringene, fy faen. Jeg har jo sånn allerede på 20-åringene. Ja, for min greie mot 20-åringer er at, eller jeg trodde lenge
Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnvogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du.
Så ja, tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, er det noe liv? Gratis, gratis, gratis, gratis er deg. God lytt. At neste generasjon etter min kommer til å løse veldig mye problemer. At sånn, åh, de kommer til å... Min generasjon begynte så vidt liksom å stemme litt på MDG og bry seg. Neste generasjon kommer til å være skikkelig...
flinke på alle de tingene. Men jeg er mest skuffet for de yngre, fordi de har gått helt andre veien. Alle menn har blitt sånn Andrew Tate-typer. Det er de som skriker høyeste, som man tror. Det er skolevalget som akkurat var. Ja, det er et godt poeng. FRP og unge høyreledere og unge FRP-ledere nå, de har mye innspå fra Andrew Tate-bevegelsen. Det er mye sterke, hare menn med brutale budskap, og det er mye energi og kraft
Men synes du den mer sånn myke, metroseksuelle mannen, han er litt død, tror jeg. Jeg tror det har at de bare er jævla gode på sosiale medier. De har vært aktive der, de når folk, og så snakker de veldig tydelig. De pakker ikke ting inn. Folk flest som ikke er opptatt av politikk, de trenger å bare bli forklart veldig tydelig. Ja, men det er jo bare den ene delen av politikken som får det til, da. Ja, og det er jo trist. Det er kjempetrist, og da former vi bare en hel del unge folk som ikke egentlig ser...
men bare ser en del av verden. Da må jo bare venstresiden bli like god og snakke like tydelig og få fram mer poeng sitt. Jeg prøver bare å forstå hvorfor de har blitt så store, og jeg tror det er oppskriften. Jeg synes det er appellerende selv, når jeg er på TikTok og ser typisk de lederne fra ungdomspartiene på høyresiden. Det er så mye energi, det er så mye karisma, det er så mye... Jeg skjønner at damer blir forelsket i dem, og at menn har lyst til å være dem. For det er så mye der. Og så er det så enkelt, og så...
Og så appellerer de til en del primale instinkter. Det er mye følelser, kamp og hat og mye av de greiene der. Ja, det er veldig fokus på ytringsfrihet også nå. Og at de snakker om våk-kulturen, og mange synes at den har gått for langt, så de når mange med det. Og derfor synes jeg at ungdom er teite, for det er det som er viktig.
Vi sitter jo med en lege her i studio, så jeg må jo få stilt noen legespørsmål også. Jeg har en sånn Snapchat-gruppe med noen veninner som har barn, så jeg måtte liksom spørre dem om de også hadde noen. Så det har blitt litt spørsmål her, så du må dessverre være litt kort da. Jeg skal være kort.
Mange har lurt på at disse vaksinene som vi tar på baby etter seks uker, er det vel? Sikkert konspirasjonsteorier, men om det kan føre til andre sykdommer. Noen har hatt teorier om at det kan føre til autisme. Hva er dine tanker om det? Jeg skal ikke være veldig, veldig...
Du sa at du respekterte leger som er åpne om andre ideer og tanker, så jeg skal være så åpen over hodet jeg kan. Hvis jeg absolutt er på mitt mest aksepterende og åpne inkluderende, så er det fortsatt klidemulig å få noen form for etismespekterlidelse som følge av vaksiner. Det er så å si ingenting som er mer testet og mer trygt enn barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.
Det er verdens enkleste valg. Du utsetter ungen for en veldig kortsiktig liten lidelse, i form av at de kan få litt feber og diarré og vondt i magen og alt det der. Men gevinsten er så enorm hvis de får de der barnesykdommene. Men er det ikke noen av disse sykdommene som for eksempel polio, som ikke eksisterer lenger? Hvorfor skal vi vaksinere noen mot en sykdom som ikke eksisterer? Jeg tror man akkurat har sluttet med det når jeg er på kynis her, siden jeg ikke har vaksinert unger på sånn ti år. Nei. Det større budskapet er polio eller ikke. Mhm.
ting går ut av vaksinasjonsprogrammet hvis sykdommen ikke lenger er en trussel. På samme måte så kommer nye vaksiner inn, sånn som rotavirusvaksinen eksisterte ikke før. Nå gis den hepatitevaksinen. Brukte man ikke på barn før, nå brukes den. Det er få ting i livet man kan være veldig bestandt på, i medisinen hvertfall. Men vaksiner som tilbys av det offentlige,
og ta antibiotika hvis du har heftige bakterier. Det er det som redder liv. Men anbefaler du at babyene skal ta koronavaksin med en gang også? Du spørs hva det håper jeg står her i samfunnet. Men sånn som nå da, når de kommer til verden om tre uker? Nei, nå tror jeg ikke det er noen grunn til å ta det. Ja, så man gir ikke til babyer koronavaksin nå? Nei. Ja, men da har jeg fått løst det, ja.
Jeg lurer på, hva er svangerskapsforgiftning? Det er sånne ord som høres helt forferdelig skummelt ut, men jeg vet egentlig ikke helt hva det er. Det er forferdelig skummelt. Det er en sykdom som kan oppstå gjerne mot slutten av svangerskapet, eller i hvert fall de siste tre delene, som har to helt sånn karakteristiske funn. Det er høyt blodtrykk, og så har man proteiner i urin. Det er derfor du går til en eller annen hver fjerde uke og
og hypogjøre på slutten, og sjekker blodtrykk og urin. Ja, det er derfor jeg gjør det. Det er faktisk en av de vanligste årsakene, selv i Norge, hvor nesten ingen barn eller mødre dør, så er dette en av de vanligste årsakene til at det kan gå feil når det går feil. Superkort forklart, så er det ingen som egentlig vet akkurat hva det er, men det fører til at ungen ikke har det bra, og mor kan også få noen voldsomme krampetilstander og bli skikkelig.
syk. Dette er kanskje et vanskelig spørsmål å svare på, men ligger det latent hos noen å bli fødselsdeprimerte? Vi har en ulik sårbarhet vi er født med da, for fødselsdepresjoner. Som for eksempel, hvis moren din hadde en fødselsdepresjon, så er det større sjanse for at du kommer til å ha det. Ja, det er det. Men veldig, veldig, veldig mye av en fødselsdepresjon er også miljøet. Hvis
Hvis du har fine folk rundt deg, støttende folk, og bare noe så enkelt som at du føler mestring og kontroll i starten, det er veldig mye praktiske ting man kan gjøre for å få med sjansene for å få en barseldepresjon. Når det er skikkelig ille, så er det nok oftest at man er litt alene i det. At man ikke har en slags flokk eller mennesker som tar vare på deg.
Ingen som ser deg liksom, du bare blir sendt hjem fra sykehuset, og så skal du liksom dilte litt rundt, og føler ikke noen connection til barn, og føler ikke noen mestring. Ja, for det er jo litt lite oppfølging av mor, det er jo ofte barnet som får mest oppfølging. Så jeg vet ikke om det er alltid sånn vanskelig for helse-Norge, holdt jeg på å si, å se om du er fødselsdeprimert, og vanskelig for kvinner å vite om de er det. Eller du skjønner jo at du er deprimert, men du skjønner jo ikke at det kommer fra en fødsel da.
Ja, men du skjønner ikke noe hvis du har vært deprimert i det hele tatt. Det er jo nesten første steg i behandlingen å skjønne at sånn, oi, dette her er en barselsdepresjon jeg har. Barseltårer er jo nesten uungåelig, og det er også veldig, veldig sterke følelser. Men å skille mellom det og de der ordentlige depresjonsfølelsene, det er tøft. Det er vanskelig. Tror du at hvis det var menn som fødde, at ting hadde vært sett annerledes ut? Ja, ja, selvfølgelig hadde det det. Det hadde vært megakjell å føde, tror jeg.
Det er ikke ironisk, jeg tror det hadde vært mye diggere. Det hadde ikke vært sånn som du kanskje dessverre kom til å oppleve, at jeg trenger bedøvelse. Ja, men den ene personen som vi har ansatt til å gi bedøvelse på denne avdelingen er opptatt med noe annet. Det kommer kanskje om en halvtime-time.
Eller at når du er ferdig med å ha født, og er sånn, ok, nå blør du masse fra underlivet, du skal gjøre noe med brystene dine som du ikke vet om, og den ungen her lager veldig mange lyder du ikke vet om. Men du har vært her i halvannen dag, så du må nesten hjem. Jeg tror hvis menn hadde styrt fødsler for seg selv, sånn som alt annet, som er mansdominert, sånn som ereksjonsvikt for eksempel, at...
hundre løsninger på problemet. Enkelt eksempel på det, sånn typ hvis man sliter med å ha sex, menn som sliter med å ha sex, har masse medisiner og behandling. Kvinner som sliter med å ha sex,
så også ingenting. Ja, det er jo sykt. Og det er jo sammen litt sånn med P-pillel også, så man har jo prøvd å lage prevensjonsmidler for menn som ikke er kondom da, og da er det sånn, men det er fare for bivirkninger, så er det sånn no shit, jeg hadde bivirkninger siden jeg var 16, selvfølgelig er det bivirkninger med sånne ting. Ja, ja, pluss man bare aksepterer jo, bare fordi det er sånn det er, at det er kvinnens ansvar, når det i realiteten er 50-50, bare fordi menn veldig ofte trekker det lengste strå i helserelaterte ting. Ja.
Det har jo vært et veldig, veldig, veldig mannsdominert samfunn for alltid. Men nå begynner man så vidt å få litt likstilling i samfunnet. Det tar lang tid fra det til fødseler også blir like bra uansett.
uansett hvilket kjønn som hadde født, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg har tenkt på også sånn der med sex etter fødsel. Når kan man begynne å kreve? Holdt jeg på å si. Man skal aldri kreve å ha sex. Hvorfor tenker du at det er mann som skal kreve? Det er et godt spørsmål. Sikkert bare fordi jeg har mest erfaring med å snakke med mine veninner som sier at det er så sårt og vondt, og det er
Du vil heller kysse babyen din enn mannen din en periode, fordi du er så forelsket i det barnet. De fleste sier at det å ha sex første gang et fødsel er nesten like vondt som å føde. Ja, og det er jo mye greier der. For det første er det sikkert fødselsskader, og så er det mye hormonelle ting. Ammer man, så produserer man ekstra mye av noen hormoner som gjør det veldig tørt.
Det er en ny opplevelse, tror jeg, for mange kvinner som har samleier for første gang. Man må bare ikke tenke på sex, tror jeg, sånn som man gjorde før. Det er ikke sånn, du går ikke rett tilbake på hesten og fortsetter der du slapp. Samtidig som du vet at det er en person tre meter unna som når som helst skal begynne å skrike og gråte, og også ville tappe puppene dine. Men jeg tror ikke man skal tenke på det som at en vil ha det, og en ikke vil ha det. Nei, nei, det er jeg helt enig i. Man er jo et team, begge har jo lyst på et godt seksliv, men det er ikke bare overgripere som liksom...
Hva er det du har lyst til da? Mitt forhold nå, så har det jo vært en periode hvor mannen ikke vil ha sex, og det har vært helt sånn sjokkerende, sånn, hæ? Da er han enten utro, eller det er noe galt med meg, eller liksom, i stedet for bare sånn, du, jeg bare er i en periode hvor det er masse stress og andre ting å tenke på, så jeg er ikke klar for dette her heller. Men man har også følelser. Er ikke det rart? Det er veldig rart. For jeg er ikke bare en penis.
Helt sykt. Ja, jeg har sett på dere som det hele tiden. Ja, og vi har sett på dere som pupper og romper. Ja, først skal du amme ungen din som liksom er mat og næring til han, og så skal du ha sex med partneren din hvor han skal ta på puppene dine som noe seksuelt. Ja, og så spruter du litt melk mens man holder på, og så er det sånn, oi.
Hva er dette for noe? Siste spørsmål her, det handler litt om sånn kolikk. Det er også sånn jeg har bare hørt om, men egentlig ikke helt vet hva er. Jeg skjønner bare at da kan du risikere at ungen din skriker nonstop, i hvert fall tre-fire måneder. Er det noe man kan gjøre, eller har man bare veldig uflaks når du får et kolikkbarn? Man har veldig uflaks, og man hører jo fra foreldre som har to, hvor en har kolikk og en ikke har det, at sånn, shit, er det så lett å ha barn når de bare sover og spiser? Og jeg ville jo gjette at
Jeg har ikke noe data på det, men foreldre av kolikkbarn, tipper jeg, oftere skilles. Ja. Bare fordi sånn, det er så dritt. Det er så jævlig. Det er så jævlig, og man får ikke trøst av ungen, og man skjønner ikke hva det er for noe. Kolikk er vel definert, hvis jeg skriker det, at ungen skriker minst tre timer i strekk, minst tre ganger i uken.
I minst tre måneder, et eller annet sånt. Er ikke det farlig for ungen å skrike så mye? Det er ikke det, det er bare å smelle på støyekanslerende hodetelefoner, og bysse og gi kjærlighet og kos. Og så stikker man selvfølgelig til legen og helsetasjonen og bare passer på at det er ikke noe galt med ungen. Men de har det vondt, er det derfor de skriker? Ja, man vet egentlig ikke hvorfor, hvorfor ikke barn skriker. Men man ender opp med å få foreldre som gjør en million unødvendige ting for å prøve å fikse det. Hvor egentlig løsningen er å...
bit og tenna sammen. Det blir ekstremt lite søvn på foreldrene nå. Ja, hvor litt gir lite søvn? Men jeg så en eller annen studie på hvor lite søvn førstegangsforeldre får generelt, og det er veldig mange hundre timer i søvnunderskudd i løpet av første året med barn. Men jeg har jo på TikToken da, lest alt jeg er på å si. Ja.
Jeg har lest, men jeg setter på TikTok. Mine studier versus din TikTok. Hør nå her, jeg setter på TikTok. Men at lite søvn over lang tid kan gjøre oss syke, eller gjøre at vi kan dø fortere i hvert fall. Absolutt. Det er sant. Så det er farlig å få barn syk.
lever man kortere hvis man får barn? Det er et godt spørsmål. Jeg tror gevinsten av å ha barn utveier den søvnulempen. Jeg har hørt om kvinner som har tatt sykemelding fra permen sin. Det er ikke uvanlig det, og så får far ta den permisjonstiden. Ja.
For meg høres jo det helt sjukt ut, men det er jo... Ja, jeg forstår det jo også. Til slutt så har jeg lagt en liten spalte som jeg valgte å kalle sannhet eller myte med Kave. Er du klar for å knuse noen myter? Eller bekrefte? Ja, fyløs. Ok. Svangerskapskvalme, er det et tegn på at det er en jente? Veldig myte.
Ok. Gravide bør spise for to? Nei. Men jeg lurer på om tallet er et sted mellom 350 og 500 kalorier ekstra om dagen, typ halvannen brødskive. Man trenger ikke så mye mer. Så om du så ikke spiser, så går den lille næringen du har til ungen.
Og nå kommer jeg på en tilgjørsel med cravings også, for jeg har aldri opplevd det. Så jeg har vært litt sånn, er ikke det bare en myte da? Nei, cravings er ikke en myte. Mange får cravings, og det er ofte de tingene som er lurt sånn evolusjonistisk å få i seg. Fett og salt og høykalorimat, sunne ting, det er
Er det mange som ikke craver? Ja, for det er jo som regel man craver på usønne ting da. Du kan ikke bli gravid imens du ammer. Det er veldig mye mindre sjanse for å bli gravid hvis du fullammer, men det er ikke en garanti. Det er ikke prevensjon. Jeg hadde en gjest der, Iselin Guttormsen, som er seksolog.
Hun sier at vi ikke er skapt til å føde lenger på grunn av evolusjon, og at vi ikke henger helt med. Vi har større hodet for eksempel enn det vi hadde før. Menneskearten gikk på fire ben, nå går vi på to. Og så fikk jeg meldinger på det, at jeg vet ikke om det hun sa var helt sant, så jeg tenkte jeg bare skulle bekrefte eller avkrefte, men nei. Vi er ikke skapt for å føde og overleve 100% av gangene. Det er vi ikke. Men vi har jo kompensert for det ved å ha moderne medisin, da.
Hvis vi ser for eksempel i utviklingslandet i Afrika, hvor man ikke har tilgang til moderne helsehjelp, der dør mødre veldig ofte, men der blir de også gravide såpass ofte. Det går opp i opp, og så overlever arten. Det er på en måte kanskje den evolusjonistiske måten vi skal overleve på. Få veldig mange barn, og så har du mye svinn, rett og slett. Mange mødre og mange barn som skal dø på veien.
Det er jo ikke så lenge man bare klarte å ta hurtig keisersnitt, for eksempel. De som må det nå, da tar man en keisersnitt og så ordner det seg. Men før, da døde jo kanskje kvinner, eller skjerte de ut barna og kvinner. En måtte dø. Ja, mødre- og barnedødeligheten har stupt.
Bare for sånn 30-40 år siden så var det ganske vanlig for både mor og barn å dø. Nå er det veldig, veldig sjeldent. Man kan drikke alkohol samtidig som man ammer. Det er en ny forskning på nå. Er det trygt? Hvis du tenker på om barnet får i seg alkohol, så er det helt trygt. Fra du drikker alkoholen til den går inn i blodet ditt og så vannes ut
ut av melka, så er det ikke noen mulighet for at du ruser ungen din. Men hvis du for eksempel skal sove sammen med barnet, så skal du ikke ha alkohol i blodet. Det krever så mye oppmerksomhet at man er skarp.
Så drikke og amme, ikke noe problem, men det er kanskje lurt å ha noen som ikke har drukket. Ja, den ser jeg jo. Og jeg pleier ikke å sitte og drikke vin alene uansett. Men jeg må innrømme at nå har jeg vært edru i åtte måneder, så jeg gleder meg bare til å få tatt et glass Prosecco. Ja, ja, ja. Men en sånn drikking er helt uproblematisk. Men for ikke isalkoholen, nei. Det er en veldig fin, liten sånn fettkjøkken.
femminutters video på det som jeg alltid anbefaler kvinner å se når de spør om det, og det er fra Folkeopplysningen, den NRK-serien til Andreas Wahl. Om dette her? Jeg har vist besøk på ammung og alkohol, så får du verdens korteste og enkleste og beste forklaring på hvorfor de tingene fungerer fint sammen, men hvorfor man likevel kan være forsiktig i noen settinger. Det skal jeg sjekke ut. Kan man se hvilket skjønn det er på formen på magen? Nei. Nei.
Amming gir hengepupper. Det gjør ikke det, faktisk. Ikke? Nei, hengepuppene er ikke på grunn av ammingen. Det er på grunn av hormonelle endringer. Ok, så man får hengepupper etter man får barn? Ja, det er mye som begynner å henge etter at man får barn. Det er et hormon som heter relaksin, som gjør at bekkene ditt, som egentlig er veldig stivt og hardt, løsner opp. Det er ganske digg siden du skal føde. Men det gjør også at rumpemusklene dine slapper av overvekst.
og kanskje ikke klarer å stramme seg like godt etterpå. Så jeg får enda slappere rompe? I sånn snitt, så får kvinner slappere rompe etterpå, vet jeg, på grunn av hormonerelaksin. Siste her, tror du man blir lykkeligere av å få barn? Nei, det gjør man ikke. Det finnes jo forskning på det. Ingen er mer ulykkelig enn småbarnsforeldre, og ved siden av pensjonister er det ingen som har mindre sex heller enn småbarnsforeldre. Nydelig. Men folk med barn sier at de opplever mer mening i livet.
Og det er da noe. Så blir man lykkeligere da av å ikke få barn også? Eller er det bare at det ikke er noe forskjell på de som har barn og ikke har barn? Jeg tror det handler mer om deg enn det handler om omgivelsene. Med mindre du har det helt jævlig. Men i Norge hvor veldig flest har mat og et sted å bo, så tror jeg ikke de yttre tingene på sikt egentlig betyr så mye for lykken din. Og jeg synes veldig ofte da, fra egen livserfaring, at folk som er veldig miserable og kjipe,
kipe for barn, og så bare blir de enda mer miserable og kipe, mens folk som er veldig sånn glade av natur er superglade av foreldre også. Ja, det er et godt poeng. Nei, men det er fint. Jeg har lært så mye, og takk for at du har svart på så mange myter og spørsmål og alt jeg lurer på. Bare hyggelig. Du har vært på jobb, jeg føler jeg må fakturere deg.
Men har du noen siste råd til meg før jeg skal i illen om tre uker? Jeg synes jeg har sagt veldig mye negativt i denne podcasten, at jeg har skremt deg. Mitt siste råd er å prøve å sette pris på akkurat den delen av livet du er i akkurat nå. Nå er du superhøygravid. Det høres kjempeteit ut at jeg sier det, men du kommer til å savne det. Tror du det? 100%. Du kommer garantert til å se tilbake på
og tenker at, fa, det er de ukene der hvor jeg bare var høygravid. Åh, jeg skulle ønske jeg hadde det tilbake igjen. Og så kommer du til å få en unge nå, og så kommer du til å hate livet så mange ganger, og så kommer du til å se tilbake til det, og så, fa, det er altså så bra det var da jeg var liten. Man vet ikke at man er i the good old times før de har gått forbi. Nei. Men jeg tror dette er the good old times.
fremtidsnorda kommer til å snakke om. Levi Nua. Fin avslutning. Jeg tenker vi får gi oss der, og tusen hjertelig takk for at du ville komme med denne podcasten. Takk for at jeg fikk komme. Jeg tror kanskje du blir siste gjest. Jeg tror nok jeg skal holde meg litt lavt fremover. Du kaller opp ungen din etter siste gjest, ikke sant? Ja, jeg burde jo det da. Så nå blir det en liten kave. Nå blir det en kave. Det synes jeg er et kjempefint navn. Jeg kunne godt kalt det en kave, men vi klarer jo ikke å finne noen navn, så hvem vet. Da har du en ny på blokka, kave. Ja.
Kave, helt nydelig. Tusen hjertelig takk, Kave. Takk for at jeg var her. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!