‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

7/24/2023

Sebastian Solberg - "Må sterilisere meg asap!"

I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" snakker programlederen med Sebastian Solberg om hans liv som far til fire barn og influencer. De diskuterer utfordringene med foreldrerollen, å være sosial med et hektisk liv, og å dele familielivet på sosiale medier. Solberg deler sine tanker om å sterilisere seg og sin erfaring med fødselsdepresjon.

00:00

I denne delen av podkasten diskuterer de tidlige morgenrutiner, livserfaringer med barn, og viktigheten av ærlige vennskap.

16:38

Sosiale medier og eksponering av barn diskuteres, med fokus på grensene for hva som er acceptabelt å dele.

23:32

Podden diskuterer foreldreskap, inkludert bruk av barn i reklame og hvordan familielivet påvirker voksnes frihet og valg.

29:29

Foreldre deler egne erfaringer med å balansere livet med barn, sosialt liv og viktigheten av pauser for velvære.

36:43

Taleren diskuterer viktigheten av å balansere familieliv og sosiale aktiviteter, og reflekterer over livsvalg og relasjoner.

Transkript

Nevnt i episoden

Sebastian Solberg

Gjester i podcasten, influencer og programleder. Hans erfaringer og meninger er sentrale i samtalen.

Camp Køllenarhus

Reality-program hvor programlederen og Sebastian Solberg ble kjent. Nevnes som en felles opplevelse.

Katrine Sørland

Deltaker på Camp Køllenarhus. Nevnes i negativ sammenheng med Sebastian Solberg.

Kristoffer Møkkusby

Deltaker på Camp Køllenarhus. Nevnes i negativ sammenheng med Sebastian Solberg.

Thomas Fellberg

Deltaker på Camp Køllenarhus. Nevnes i negativ sammenheng med Sebastian Solberg.

Selin Guttolmsen

Nevnes i forbindelse med en podcast. Sebastian Solberg ble booket til denne podcasten.

Allerske David

TV-program der Sebastian Solberg deltar. Nevnes i forbindelse med hans travle livsstil.

Nicolina

Sebastians partner, nevnes i flere sammenhenger om familielivet.

BookBeat

Sponsor for podcasten. En lydbok-app nevnt flere ganger.

Der krepsene synger

Lydbok anbefalt av Sebastian Solberg

Det ender med oss

Lydbok anbefalt av Sebastian Solberg

Paris

Nevnes i en hypotese om foreldre som reiser uten barn

Mammapolitiet

En gruppe kvinner som kritiserer andres foreldrestil. Nevnes i diskusjonen om foreldrerollen.

The Well

Nevnes som et sted Sebastian Solberg kunne tenke seg å besøke

Instagram

Sosial medieplattform nevnt av Sebastian Solberg

TikTok

Sosial medieplattform nevnt av Sebastian Solberg

Snapchat

Sosial medieplattform nevnt av Sebastian Solberg

Gucci

Nevnes i en humoristisk sammenheng med Sebstian Solbergs inntekter

Moncler

Merkeklær nevnt i konteksten av Sebstian Solbergs barns bekledning

Deltakere

Host

Programleder

Guest

Sebastian Solberg

Sponsorer

BookBeat

Poeng

Et barn trenger glade foreldre, utvilte foreldre.

Dette poenget understreker viktigheten av å prioritere egenomsorg som forelder for å kunne være en god forelder.

Meningen med livet er å finne ut hva faen som gjør deg glad, og så må du bare gjøre mer av det.

En oppfordring til å leve et liv fylt med glede og mening, uavhengig av tradisjonelle forventninger.

Jeg har angret meg på barn mange ganger.

En ærlig og kontroversiell uttalelse om foreldrerollen, som åpner for en viktig diskusjon.

Å være sosial er viktig, både i jobb og privatliv.

Dette poenget understreker viktigheten av sosiale relasjoner for både trivsel og karriere.

Påstander

86% av norske folk har en eller annen gang lagt ut et bilde av barnet sitt i sosiale medier.

Dette er et påstand som trenger kildehenvisning, men som kan starte en diskusjon om bruken av sosiale medier av foreldre.

Det er bedre å være ærlig med sine venner enn å baksnakke dem.

Dette er et synspunkt som fremhever viktigheten av åpenhet og ærlighet i vennskap.

Menn kan også få fødselsdepresjon.

Dette er et viktig poeng som understreker at fødselsdepresjon ikke er et problem som kun rammer kvinner.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er livet dødt.

Er det noe liv, Sebastian Solberg? Å, her er det så mye liv! Stas og være her med deg! Det er så koselig, her er det ikke så mye liv, for du har tvunget meg til å stille opp klokka 0900. Altså, fy faen. Jeg merker jeg blir litt sånn småirritert, og jeg tror også at du kommer til å få deg en real slap!

I Trine, når den ungen kommer ut her, er det jo liksom klokka ni er da hele Norge startet på jobb, Nora. Mange har til og med vært på jobb en time allerede. Jeg vet det, men det her er tidlig for meg også, så jeg merker at jeg kommer til å slite fremover. Men når står du opp?

Sånn 10-11 kanskje. Ja. Så da i dag måtte jeg stå på halv åtte, det var tortur. Ja, men du er jo blant de der influencersne som er sånn der. Når man sitter i frisørsalogen klokken ni, så er det sånn, å herregud, det var så stressende morgen i dag, jeg måtte rekke.

Det er bare sånn, folk har stått opp, de er på jobb, de har tatt første kaffen, de har levert barn i barnehagen, de har skrevet første mail, kanskje vært i et morgenmøte, og der sitter du og klager for at du må strippe håret så tidlig, fordi frisøren din ikke hadde tid til å presse deg senere den dagen. Du ringte på henne.

Dagen før for å avtale det! Jeg tror kanskje jeg har gått av å få barn. Jeg har fått litt rutiner i livet mitt. Jeg tror du har kjempegått av det. Du, jeg tenker vi må bare starte først med bakgrunnen hvorfor vi kjenner hverandre. For jeg liker bare å ha litt sånn oversikt, ikke sant? Det skjønner jeg. Så jeg tenker, vi ble jo kjent på Camp Køljenarhus.

verdens verste sted verdens verste sted for oss det var vår første opplevelse med reality TV som var ganske grusom opplevelse for begge to vet ikke om vi skal gå inn mer på det nei, altså jeg hadde gjort bare litt sånn litt av bloggerne alle elsker David fangene på fort og sånn du gjør det i noen timer og så er du ferdig men det var første sånn nå skal du bo her med masse folk

som du ikke liker, og du skal lage mat, og dere skal ta det blodseriøst. Altså, jeg synes det var så dritt. Og du røyker faen meg på huet, jeg var ute etter, hva, ti dager eller noe sånt. Og da satt jeg jo igjen med alle de jævla folkene, Katrine Sørland og Kristoffer Møkkusby, faen, så jævla kjedelige, trause folk, de trodde vi skulle åpne en restaurant på ekte tid. Verste folka å bo med. Og Thomas Fellberg, åh!

Det var et mareritt. Ja, jeg ryker dessverre ut av alt jeg er med på. Jeg var med på siste mannen uten, og jeg trodde det var første mannen ut, så jeg røyker jo første episode. Ja, men der var du ganske... Jeg var litt sånn, jeg så det der papirflyet du lagde når du røyker, så var jeg sånn, jøss!

Hva tenkte hun her? Jeg har ikke kastet noen papirfly før nå. Du skjønner jo at hvis ting skal gå langt frem, så kan du ikke lage det flatt for en. Jeg kan ikke snakke om det en gang, for jeg merker at mange har kommet med råd ettertid. Det hjelper ikke, jeg er ute nå, så jeg får ikke gjort en dritt med det. Men du var i hvert fall med da. Jeg ble ikke spurt en gang, så du kom deg i hvert fall med dit. Ja, det var hyggelig. Sånn blir vi kjent. Jeg hadde kanskje et litt annet inntrykk av deg før...

Camp Køllis. Jeg trodde kanskje ikke at vi kom til å bli så gode venner, må jeg innrømme. Vi er jo veldig forskjellige på mange måter da. Ja, vi er forskjellige. Du er jo mye. Åh, herregud. Vet du hva, jeg er...

så mye, og jeg tror ikke jeg merker det selv når jeg er i en situasjon, men jeg merker det når jeg sånn, sånn som nå ruller jo den siste sesongen av Allerske David på TV, eller den fjerde da, og da er jeg sånn, yes, fy faen så slitsom. Hahaha.

Ja, for det trodde jeg kanskje at det kommer til å bli litt slitsomt. For du ringte jo meg på FaceTime, aldri møtt deg før, og bare sånn, «Wey, du skal også være med på Camp Culinary! La oss bli venner!» Og jeg var sånn, «Wow, dette her var en sånn kristen folkehøyskole-opplegg». Og så var det sånn, «Ja, kanskje vi får se». Og så ble vi gode venner med en gang. Du var den jeg likte aller best der, og du er en av de mest genuint...

menneskene som er mest deg selv, du er mest ekte og du gir mest faen, det er det som er så befriende med deg. Det er veldig hyggelig at du sier det, men jeg tror bare sånn, for meg så handler det ikke om, så nære vennskap sånn handler aldri om hvor lik er jeg et menneske, det handler bare mer om hvordan forståelse har man for det, og så tror jeg som du sier at det er veldig mange som kanskje enten har sett meg i sosiale medier eller

sett meg i noen TV-programmer, eller kanskje sett meg på byen da. Jeg har vært mest vitt på byen liksom. Og da er det jo ikke så lett å se at man kanskje kan ha en onkel samtale med meg, og det har ikke jeg noe problem med å forstå. Men jeg kan altså det da. Ja, altså vi har hatt mange kjempeseriøse lange samtaler. Hvis jeg trenger noen råd i livet min, så er det ofte deg jeg ringer da. Oi! Ja, for du har liksom, de andre venninne mine pakker

ikke det så pent inn. Du sier det bare sånn rett ut, du. Jo, men det er bare bedre. Og så, jeg tror for å være min venn, så tror jeg man må være, eller man blir harnakka. For meg så handler det også litt om det der at hvis det er en gruppe som mener noe om et annet menneske, og så er det ingen som sier det til de menneskene, sånn der baksnakking på pissting, da. Jeg bare skjønner ikke noe av det. Jeg bare sånn, hvis du syns at han eller hun er

bråke for mye. Jeg er for høylytt, sånn som mine venner sier til meg, som bare sier, nå må du bare roe ned. Skal jeg bli sur for det da? Eller skal jeg tenke litt sånn, oi, shit, så bra du sier det til meg, som jeg liker, og som vi er venner, i stedet for at du går og sier det til andre, og så later du som det ikke er noe problem? Ja, det er jeg enig i. Jeg synes jo bare det er bare fake ass faen da, og jeg hater det. Og så synes jeg liksom ikke, jeg føler meg ikke noe slem, jeg føler bare at jeg...

Hvis folk spør. Det er jo så lett som hvis noen spør meg sånn, synes du den jakken din var fin på meg? Nei, den var støgg. Den var ikke fin på deg. Den er for stor, den er for liten. Du er for feit, det er støgg farge. Og så whatever. Jeg har ikke sagt så ofte du er for feit da. Nei, det er kanskje ikke så. Da vil jeg kanskje begynne å pakke litt. Kanskje du skal gå opp tre stølser? Nei, men du får jo hvertfall en ærlig mening av deg. Og jeg synes du gir, som sagt, veldig god...

Jeg husker det aller første rådet du ga til meg. Oi, nå er jeg spent, det husker ikke jeg. Nei, det hadde jeg aldri møtt deg før. Du ringte meg for å boke meg til Selin Guttolmsen sin podcast. Og så hører jeg bare masse skriking og barnegreier i bakgrunnen. Da sa jeg sånn, å, har du barn? Så hyggelig, ja, tre stykker. Og så er jeg sånn, åja, så koselig da, jeg elsker barn. Og så sa du sånn, kan jeg gi deg et råd?

Så jeg sånn, ja, vent så lenge som mulig med å få barn. Da tror jeg du hadde en hel elendig dag. Og jeg var sånn, ja, ok, jeg skal vente. Så det var mitt første råd av deg, det var bare sånn, vent. Jeg tror det kan være lurt å vente lenge med barn. Jeg tror du hadde en dårlig dag akkurat da. Å ja, det er mange dårlige dager med barn. Det er...

Det er jo bare å ytre med. Men da råder du meg til å vente så lenge som mulig, men råder du folk til å få barn da? Nei, ikke alle. Jeg tror at for meg så har det alltid vært et ønske om å få barn. Jeg har visst at jeg skulle ha barn. Jeg tror jeg har sånn film hvor mamma og pappa filmet meg med sånn der svært VHS-kamera når jeg var typ...

Hva kan det ha vært? 7, 8, 9 år. Da er det sånn, når jeg blir stor skal jeg ha baby, da skal jeg ha barn. Jeg har vært veldig stereotypisk jente, hvis jeg har lov til å si på det. Jeg har bare alltid visst det. Men så ble jeg veldig redd. Slutten av 10-årene, begynnelsen av 20-årene, da var jeg sånn, jeg skal ha barn, men det er lenge til. Det er kjempelenge til. Ja.

Og så har jeg fått barn, og jeg elsker det jo. Men jeg kan veldig, veldig godt forstå at noen ikke vil ha barn. Det er null problem å forstå. Jeg har troen på at man kan være like lykkelig uten barn som meg. Jeg har troen på at livet på mange måter blir veldig, veldig lettere og bedre uten barn. Men for meg er den kjærligheten...

til barna mine, den overgår i drittdagen, da. Som det er mange av, og oppgavene, og bekymringen, og alt mulig piss som kommer med av barn. Men den kjærligheten, den tror ikke jeg at jeg hadde fått lov til å kjenne på på noen annen måte. Men der er vi mennesker forskjellige. Noen kanskje får det av...

kjæresten sin av foreldre av venner, den kjærligheten de trenger der, eller de vil ha og noen kanskje må ha barn for å oppleve, altså jeg har ikke peiling men føler du for deg da at det er meningen med livet? Å få barn? Å nei

Nei, jeg føler ikke meningen med livet er å få barn. Jeg føler meningen med livet er å finne ut hva faen som gjør deg glad, og så må du bare gjøre mer av det. Og det er mye annet som gjør meg glad enn barna mine, men de er en bidragsyter til det. For det er jo mange som sier sånn, når du får barn, så skjønner du hva meningen med livet er. Det er bullshit.

Det er bare sånn det riktige å si, ikke sant? Det er akkurat som at man skal si sånn til barna sine, herregud, en vakker liten prinsesse kom til oss i går kveld. Det er ikke en vakker liten prinsesse rett etter hun ble dyttet ut av musa til mora sin. Det er ikke det. De er støgge som faen, de er trykka, noen er lange i hodet, de har blod overalt, de har sånn fettlag over seg. De er ikke en vakker liten prinsesse, det kanskje blir etter hvert. Men synes ikke du det heller? Tenkte du sånn,

Åh, du var litt stygg. Ja, jeg tenkte på Paradis, og var sånn, oi, yes, hva skjedde her? Men så går det jo seg til da, og over et par dager så blir det sånn, ok, hello you handsome guy. Men med en gang så har jeg vært sånn, oi, ja, dette kan bli interessant. Du kan bli stygg, du kan bli hva som helst. Du kan bli hva som helst, men det viktigste er å ha et godt hjerte. Ja, det er sånn, det var litt politisk korrekt da. Ja da.

Ok, da kan jeg stille et upolitisk korrekt spørsmål da. Kjør! Har du noen gang angret deg? På av barn? Å ja, mange ganger. Ja, du har det. Ja, jeg synes ikke det er et upolitisk korrekt spørsmål. Det er helt klart det. Nei, men det er nok mange som synes det. Fordi at det kan man liksom ikke si høyt da. Å jo da. Jeg har angret meg i...

Situasjoner. Dager, uker, perioder. Jeg har jo gått gjennom fødselsdepresjon med barn nummer tre, og da angret jeg. Ja, så menn kan også gjøre det, få fødselsdepresjon. Ja, menn kan også få fødselsdepresjon. Det er en litt underkommunisert greie. Og grunnen til at jeg skjønte hva det var, var faktisk fordi selv om det, Martin Daniel, han...

var i et eller annet intervju og sa det, og da begynte jeg å gå til psykolog, og så fant vi ut at det var det da. Men...

I den perioden da, så angret jeg på barn nesten hver dag, for jeg synes det var så tøft å skulle være pappa og passe på noen samtidig som jeg bare hadde det jævlig skjært. Og da var det jo litt sånn, jeg angret ikke på de barna jeg har fått, men jeg angret på det å få barn. Fordi jeg synes bare hverdagen var så tung, og skulle stå opp og smile og gi de en bra hverdag. For det er jo det man vil for barna sine. Du vil at de skal være happy,

i at de skal være lykkelig, at de skal ha det fint, at de skal føle på kjærlighet. Og så mye av de følelsene som jeg har lyst til å gi barna mine, det klarte jeg ikke i den perioden. Og da var jeg sånn, faen, jeg skal aldri fått barn, tenkte jeg da. Og så er det jo selvfølgelig de dagene man har vært på fest, da, og fortsatt må opp og tørke noen mennesker i Reva klokken seks om morgenen, og bare dunke på videre når du bare har lyst til å ligge og gråte og ta parasett, liksom.

Å fy faen, det gleder jeg meg ikke til altså. Nei, det er grusomt. Men det er liksom hvis det er greie, da må man velge da. For meg er det å være sosial så jævlig viktig. Både i jobb. Jeg har fått veldig mange muligheter i jobbsamling fordi at jeg er sosial og er mye på jobbfester og mye på greier. Men også fordi at jeg trenger det som et menneske.

Ja, jeg tror det er superviktig. Men jeg tenker, du har jo valgt å få... Altså, barna dine er jo helt nydelige, som på ekte, det kan jeg si sånn uten å kødde. De er så pæne. Ja, det er det. Altså, hvertfall to av dem. Men jeg tenker jo... Det var morsomt, Nora. Hvorfor så jævlig mange?

Altså tenk sånn der, hvis du får et til barn, og så tenker jeg at du er medlem i en sånn hemmelig kristensekt. To av de er jo planlagt, to av de er ikke. Men siste mann er jo planlagt. Så vi har jo på en måte valgt å gå dit at vi skal ha fire barn. Jeg vet ikke, jeg merker sånn at jeg burde bare sterilisere meg. Det holder nå snart, eller? Ja, men jeg kjenner at den der følelsen av å gå gjennom en fødsel, og ha en bit

Liten baby som bare er sånn Varm og liten og ligger på brystet ditt Og er rolig Jeg kommer til å savne den Og så er man jo våken på netten Men det glemmer man litt med en gang de kommer inn under rutinen Altså jeg vet ikke Nei

Nå døde du snart. Jeg ble så rørt da jeg snakket om det. Det er den der gratis potetkullen som stod ute i gagaen der jeg fikk. Og nå kommer jeg på forresten. Jeg har en gave til deg. Har du? Å herregud! Jeg elsker gave. Jeg tenkte på den her. Jeg så den i butikken og tenkte på deg.

at du kanskje trengte den enda mer enn meg, da. Du kan få se. Herregud, så... Den er veldig fin. En kondom! Hæ? Det er humor og kjærlighet i en, rett og slett. Du er ikke så glad i kondom, merker jeg. Nei, altså, er du glad i kondom? Nei, men du er litt mer bevis på at du virkelig ikke er glad i kondom. Men jeg tenker sånn, som du nevnte litt, er det kanskje på tide å...

Klippe, klippe snodet. Har du vurdert det? Ja. Skjekk om det er noen spons der ute. Jeg er jo influencer, så jeg betaler jo ikke for ting. Men er du redd for at du kommer til å angre deg hvis du klipper snodet? Nei, egentlig er jeg ikke redd for at jeg kommer til å angre meg, for jeg føler jeg har bidratt nok. Jeg har fått de barna jeg skal. Det er mer den der at jeg har lært meg at livet endrer seg, og at meningene mine endrer seg. Nå er jeg sånn bombe, bombe, bombe, bombe, bombesikker, men jeg har vært

Bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bombe, bom

Nei. Jeg tror at hvertfall nå som jeg har barn selv, og det her vet jeg jo, alle er jo veldig komfortable eller kjemner best i den situasjonen de selv har vokst opp i. Jeg har vokst opp en søster som også er adoptert. Hadde det vært et biologisk barn inne i bildet der, så...

tror jeg for min følelsesmessige greie at det hadde blitt feil. Men så vet jeg jo mange som har både adoptert barn og fått biologiske barn, hvor det liksom er null forskjell på de barna, og det er liksom helt likt. Ja, for det er jo litt sånn kjent fenomen at det er kanskje noen som prøver å få barn lenge, og så får de det ikke til, så adopterer de, og så plutselig så blir de gravide, og får sitt eget barn, og så sier noen at det

At det kan være sånne tilfeller hvor de begynner å forskjellsbehandle barna da. Jeg skjønner ikke hvorfor. Nei, jeg tror man hører om skrektilfellene overalt. Jeg tror ikke det er vanlig. Jeg tror de fleste greier å behandle barna likt. Jeg kom jo til min mor og far når jeg var under tre måneder. Så det er liksom sånn, jeg vet jo ikke om noe annet. Men jeg har fire barn, så jeg tenker sånn... Forløpig holder det i hvert fall. Forløpig holder det. De skal jo følge seg på.

Ja, du har en jobb å gjøre. Hva er du mest spent på? Jeg har ikke råd til å tenke på det. Jeg har bare begynt å sakte, men sikkert godta at jeg er gravid. Nei, kanskje det første steget jeg gruer meg til er å bytte bachelor. Og så har jeg ikke tatt videre noen steg som kommer etter det. Det er bra. Man må starte med de tingene. Det vet du du må gjøre i dag.

igjen. Ja, for når man begynner å godta sånn, ok, jeg skal bli gravid, man skal begynne å godta at magen vokser, det er liksom en steg. Og så sånn fødsel, som jeg gruer meg helt vild til. Og så er det liksom bachelor, og der stopper det. Nå kan ikke jeg begynne å tenke på sånn, å jeg må lære gutten min å stå på snowboard, eller liksom tendering, og sånn, nei, det kan jeg ikke forholde meg til. Jeg tenker at det der er en veldig sånn sunn måte å forholde seg til det på, at det liksom er tre ting av gangen, det har jeg aldri tenkt på. Men veldig smart. Ja, kanskje. Ok, magen blir større, føde,

For det er ting som du må gjennom alle de tre tingene, og det er blant de tre tingene som skjer nå. Men du, vi kom jo ikke unna å snakke om barn i sosiale medier. Det er du god. Det er du god, vet du. Og jeg merker at jeg ikke har noe formening om det, sikkert fordi jeg ikke har barn selv, så for meg er det ganske sånn...

uinteressant tema om folk vil legge ut bilder av barna sine eller ikke. Det kunne jeg egentlig ikke brydde meg mindre. Jeg tror det er litt sånn influencer-tema, at det er de som skriker høyest. Altså, jeg tror jo egentlig de fleste er som deg, at de driter

i det. Det er vel 86% som en eller annen gang har lagt ut et bilde av barnet sitt i sosiale medier. Altså influensere? Alle? Alle. Norske folk. 86%? Ja. Så det vil jo da si at det er 14% igjen. Og så tipper jeg 7% av de, de sikkert

blanke faner i hva folk gjør, og da har du syv prosent igjen som hyler og skriker om det da, som er veldig sann, my, my, my, my, my. Men blant de syv prosentene så er det jo også folk som legger ut bakhodet, de legger ut hender, de legger ut historier, men de kaller det ikke å legge ut barnet sitt da, for de mener de er ansiktet til barna. Men synes du det er noe forskjell å legge ut hvis du har en lukket profil med 300 følgere og deg da, som har rundt 50 000? Synes du ikke det er forskjell?

For det første så er det rundt 60. Det er viktig. Gratulerer, du har vokst siden sist. Men

Men grunnen til at jeg sier det... Hvis du ikke følger Sebastian, gå inn og følg han på Instagram. At Sebastian Solberg på Instagram, TikTok og Snapchat. Nei, der er det Seb Solberg. Men noensinne, grunnen til at jeg sier det, det er litt kødd også, fordi det er litt sånn, hvor går den grensen? Går den på 300 følgere? Går den på 500? Går den på 1000? 5000? 10 000? 20 000? 30 000?

Hvor går den grensen, og hvem er det som bestemmer det? Det har egentlig vært mitt bidrag til denne debatten her. Jeg har med mine barn i sosiale medier når jeg synes det passer seg. Jeg har bremset ned siden starten, fordi at det er ting nå som jeg ikke er komfortabel med, eller som det var før. Men jeg sier ikke at hvis noen... Fordi du har vokst, eller blitt mer kjent? Ja, fordi at jeg har...

Eller at du har liksom, Gåstein, lært av... Nei, jeg har egentlig ikke lært av noe som helst. 100% ikke det er et valg jeg og Nicolina har tatt, fordi at nå kan det hende også plutselig at det bildet havner i en sak på seger, og da har ikke jeg på en måte like mye kontroll over det lenger. Og det er jo også sånn med TV-programmer og sånn, så har jeg forløpig sagt nei til de tingene hvor det på en måte kreves at barna mine skal være med. Ja, det var det. Ja, og det er rett og slett fordi at jeg har ikke kontroll over det.

Hvis vi skal bli filmet Jo, og det kan jeg si Jeg har lært av det, for jeg gjorde det en gang med vårt første barn Så var vi med på et program Hvor hun også var med Jeg angrer på det Jeg vil ikke at den episoden Hvor hun er med i skal ligge ute lenger Og det handler også litt om Hvordan alt ble på det programmet Det er ikke noen krise, men Jeg liker ikke den følelsen Tilbake til det du spør Om det er

forskjell på om en med lukket profil og 300 følgere eller jeg med flere tusen følgere gjør det det er bare hvor går den grensen og hva er eksponering av barn og er det egentlig så ille og er det da 3-4 moralens våknere gneldrebisjer av influensere som skal bestemme om jeg skal legge ut bilder av barna mine eller hvordan bilder jeg skal legge ut av barna mine eller ikke, nei det er ikke det

Men synes du det er noen forskjell da på vanlig innhold du legger ut, og kommersielt for eksempel? Nei, jeg synes ikke det er noe forskjell i det helt tatt. Alle influensere... Men da tjener du jo penger på barna dine. Jo, men det vil du gjøre uansett, fordi profilen til en influenser er en kommersiell kanal. Så uavhengig om det bildet ligger...

ved siden av et annet reklameinnlegg, eller ikke. Det er som et magasin. I et magasin så har du mange sider uten reklame, og så har du noen sider med reklame for å holde bladet i gående gang. Men hele bladet er et kommersielt...

produkt. Ja, det er sant. Samme vil en Instagram eller TikTok eller podcast eller hva som helst være. Og så der synes jeg også bare folk må sette egne grenser for sine barn. Det er mye som andre foreldre gjør som jeg tenker sånn, oi, det der ville ikke jeg gjort med mine barn. Har du noen råd til meg for eksempel, som ikke har noe for mening om det, men liksom sånn, ja, skal jeg legge ut bilder av barna mine? Jeg synes du skal følge din egen magefølelse. Jeg synes du skal kjenne på hva som blir riktig.

for deg og din samboer, da. Hva er det dere føler? Hvor går grensen? For meg tenker jeg liksom ikke det er noe problem, men jeg vet kanskje ikke helt konsekvensene av hvis jeg gjør det. Om det er noen store konsekvenser av det. Nei, det de sier er jo at de kan bli brukt på pornosider, og bilder kan bli tilgjort, og de får ikke eisen i egen digital identitet, da. Altså, det blir jo brukt veldig mye voldsomme ord som er, liksom. Men jeg tenker at det...

Dere må bestemme dere for det sammen. Hvor går grensen? Er det? Skal det være et barn som ikke er der i det helt tatt? Skal det være et barn hvor hendene er der? Skal dere ha den der støgge? Ukas annonsør er BookBeat. Ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom. Og jeg minner om for siste gang, folkens, benytt dere av tilbudet da. Kodord ERDENOLIV så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.

Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.

emojien foran ansiktet. For å være ærlig da, når folk har den der emojien foran trinnet, da kan du bare like så dritig å legge et bilde av barnet ditt. Hva tror du? Det er sånn, jeg eksponerer ikke barna mine, men her er de på lekeplassen med en emoji foran trinnet. Det er bare sånn, shut the fuck up! Det er det dummeste jeg hører. Men samme det. Nå snakker jeg egentlig mot meg selv, for jeg synes at alle foreldre...

skal faktisk, når du kompletterer dette her, bare bestemme seg selv og rådføre seg. Og det er noen ganger, hvis jeg har et bilde som jeg tenker sånn, det her har jeg lyst til å legge ut av barna mine, men jeg vet ikke helt om det er innenfor da. Det kan være kanskje det er en situasjon som jeg synes er morsom, men kanskje ikke det er så gøy for barna, eller kanskje de har for i badedrakt, eller hva det enn er. Så kan jeg spørre Nicolinda,

er det her, hva tenker vi om det bildet her, kan jeg putte ut det? Og så må vi da ta en avgjørelse på, nei, vet du hva, det lar vi være, eller, det er helt greit. Og det at jeg har brukt barna mine i reklame, for det er det man sier, jeg har brukt barna sine i reklame, fordi så blir det en jobb, på like linje som alt annet følger jeg, som en skuespiller, eller barn i en TV-reklame, eller hva som helst annet, og de får penger for det, og de har nå en

veldig fin konto, i hvert fall de tre eldste som har vært med på litt ting, han har ikke vært det enda. De har en fin konto som er et bidrag for at de kommer til å få kjøpe seg leilighet når de blir 18 år. Ja, så du putter noe av de pengene til konto til barna dine? På de reklamene de er med på, ja. Hvis de ikke er med, da får ikke jeg krone. Da går det rett i lomma på meg og rett i kassa på Gucci. Men de får jo monklere. Jeg har sett kidsa dine i monkler.

klær i akkurat sånn, så de har det ikke vondt. Nei, de har ikke vondt de barna der i det hele tatt, og det er jo også litt fordi pappa gjør det han gjør, da. Snakket om det selv i tredje personen, da. Jep, det gjorde jeg. Jeg er han. Han pappaen her. Men, men,

Jeg tror ikke at de kommer til å si sånn «Fy sørenpappa, så dårlig gjort at jeg var på det familiebildet der med klær fra et eller annet brand som gjorde at jeg har fått kjøpt meg leilighet i dag. Jeg ville veldig mye heller spinke og spare i flere år og kanskje ikke få råd til å kjøpe noen ganger». Og så kan folk være uenige i det, og så, ja...

Jeg tror de aller fleste er sånn, jeg driter om jeg ser en unge, eller ikke. Det er samme faen for meg. Som med veldig mange andre temaer også, så tror jeg folk bare er litt sånn, egentlig gir jeg faen, men nå har folk begynt å rope om det, og da må jeg bare ha en mening om det. Jeg merker jeg er spent på hva som skjer når den ungen kommer ut, om det er sånn, nå skal jeg beskytte

som du aldri har vist noen, eller om det er sånn du skal rett ut på nettet. Det blir spennende å se. Oi, hørte du? Nei. Er det mammapoliti på besøk? Vi har fått besøk av mammapolitiet. Velkommen, du er veldig glad i det. Hei.

Nei. Sebastian freser mot mammapolitiet. Det har vært mange ordskrifter om det. For de som ikke vet hva mammapolitiet er, det er jo en gruppe kvinner som tror de er mestre på barneoppdragelse, og elsker å rakke ned på andre. Ja,

Ja, selv om de hverken kjenner deg eller barnet ditt, tenker jeg. Flott beskrevet. Tenker jeg er en fin beskrivelse. Jeg tenker at vi tar for oss tre påstander jeg mest sannsynlig kommer til å havne i som mor. Ja. Fy faen, som mor? Jeg skal bli mor? Helvete. Jeg vil først ta svar fra mamma-politiet, og så er det en skjerri på om dere er enige eller ikke. Aha. Er du klar? Ja. Ok, la oss si at kjæresten min skal på etterlengtet miniferie til Paris, da. Ok.

Og så har vi vært inne med barnet vårt, la oss si et år. Når er det greit å dra på ferie alene uten barnet sitt? Aldri! Mamma-politiet sier at det aldri er lov til å dra på ferie uten barnet sitt. Hva mener du? Jeg mener at det må man gjøre når farmaen vil selv, og er komft med det selv. Og så er folk sånn, tilknytningsbehov, bla bla bla bla bla. Les en forskning. En forskning sier... Vet du hva? Jeg er jo da adoptert. Jeg kom til foreldre mine da jeg var tre måneder gammel.

tok flaske selvfølgelig, så hadde jeg jo ikke sittet her i dag. Og jeg kjenner ikke så veldig mange som har et bedre forhold med foreldrene sine enn det jeg har. Så det der tror jeg for det første bare er bullshit, og for det andre så tenker jeg at det må være opp til foreldrene. Hva man gjør, hva man er komfortabel med, hva man trenger for parforholdet sitt. Og jeg tror jo også at et barn trenger også glade foreldre, happy foreldre, utvilte foreldre. Om det da er at man drar en uke

til Paris når den ungen er jeg vet ikke, la oss si tre måneder da tre måneder hvis han tar flaske og har en bestmor og bestfar eller noen nære venner eller whatever som kan ta vare på den ungen da hvorfor faen meg ikke det da? så kommer mor og far hjem, savner ungen har mer energi, kanskje fått sovet kanskje fått knullet litt er mer happy jeg tenker jo at ikke den kinden kommer til å huske så veldig mye av Paris-turen hun kommer til å huske dritt da

Uansett, jeg tror det er fint å reise med barn etter hvert, men jeg har vært på mange turer som når jeg var sånn, jeg husker sånn vidt fra for jeg var fire år gammel, som egentlig bare var sykt slitsomme. Fordi mine foreldre nekta å dra til Granca på sånn der resort som var barnevennlig, eller vi dro på sånne der ruiner i Italia. Snikspiser du litt chipset i mellomslaget? Herlig, sånn at

Nei, og da husker jeg bare at jeg ble spist opp av mygg og var alt for varm. Men ja, posten nummer to. La oss si at jeg kommer hjem til kjæresten min. Han har laget en nydelig biffmiddag. Han er jævlig god på biff. Og så er det fredag. Det hadde passet yppelig med et litt sånn nydelig glass med rødvin, kanskje til. Er det lov å nyte et glass vin til maten imens barnet er til stede? Mamma-politiet? Nei!

Jeg synes det er helt lov, men jeg og Nicoline gjør det ikke. Fordi vi er partydrikkere. Jeg synes ikke det gjør noe å ta seg et glass vin, eller vi har hatt venner på besøk hos oss, for de drikker vin og ikke vi, liksom. Synes du det er ubehagelig? Nei, men de får ikke lov til å bli dritings rundt barna våre. Nei, men for meg er det veldig forskjellig. Jeg tror vi er litt forskjellige der, fordi du liker jo ikke alkohol engang. Du synes jo ikke det smaker godt. Du drikker kun for å bli dritt av. Jeg drikker på fest. Jeg kan nyte da et glass hvitvin og synes at det er helt toppen.

Det synes jeg er helt innenfor, og det er liksom, det har vi også sagt når tanter og onkler og sånn har passet barna våre, så vet jo de at vi ikke drikker rundt barna våre, og så har de spurt deg sånn, men er det greit om vi tar oss et glass vin? Og så sier jeg sånn, ja, ja, det går helt fint, men jeg vil at noen skal være kjørbare der hvor barna mine er. Det er liksom egentlig min greie at det

hvis det skulle skje noe, eller hvis man trenger noe, så skal folk være kjørbare da. Det er altså veldig lett å være strenge for oss, fordi vi tar oss aldri en øl, et glass vin, en drink, ikke sant? Vi drikker når vi skal på fest, når det er noe spesielt. Det er ok, så litt sånn mellomting. Jeg har vokst opp med at foreldrene mine drakker,

vin og øl til maten og sånn, så jeg husker det. Jeg husker ikke det som en negativ greie, så kanskje derfor tenker jeg sånn, da kan jeg også gjøre det da. Ja, ja. Jeg husker, min mor har aldri drukket foran oss, men pappa har det liksom tatt seg et par øler og sånn. Jeg har heller ikke noe ubehagelig opplevelse med det. Men jeg er enig at det er to veldig forskjellige ting å bli full foran et barn og ta seg et til

de to glass vin, fordi jeg tror ikke jeg blir så veldig annerledes på ett glass vin da. Siste her, jeg har fri en dag fra jobben, men i stedet for å være hjemme med barna, så setter jeg de i barnehagen, og så stikker jeg på The Well. Er jeg en dårlig mor? Ja, det er du. Nei, absolutt ikke. Barna synes mest sannsynlig det er gøyere å være...

Noen ganger har jeg hentet barna i barnehagen tidlig, hvis jeg hadde muligheten til det, og gjort noe hyggelig med dem, lekt med dem, eller dratt på lekepark, eller dagkino, eller klatrepark når de har blitt litt eldre nå. Det er helt konge, men jeg tror at åtte timer

alene med mor eller far, hvis ikke mor eller far har muligheten til å underholde, underholde, underholde i de åtte timer. Så barn har det mye gøyere i barnehagen. Leke med andre barn, være aktiv, løpe. Barn er helt sjukt aktive. Så hvis ikke du er forberedt på å ta på deg løpskoene og løpe

og ha det gøy de åtte timene, liksom. Så tenker jeg det er mye bedre, og så er det også... Så har du noen gang hatt fri en hel dag fra jobb, og så har du heller liksom hatt det i barnehagen, og kom hen til det? Ja, ja. Tegnest jeg vet om er når folk er sånn der, jeg er så sliten, det er så vanskelig, jeg synes det er så vanskelig å være pappa og mamma, det er så sliten. Så er det sånn, ja, men for faen.

Ta deg en helg fri da. Si til kjæresten din, nå er jeg litt sliten. Jeg trenger å ha en helg for meg selv. Skaff deg barnevakt, eller den dagen du har fri, lever barna i barnehagen. Dra og tren. Sov midt på dagen. Tror det er viktig det der, hvis man synes det er så tungt som folk skal si at det er, så må man jo ta disse pausene da.

Ikke faen meg en klag hvis du har mulighet til å ta pause uten å gjøre det. Noen føler at det er ikke mulig, at det er ikke sjans. Ja, men det er det. Det tenker vi at det må være. Det er jo det samme som når folk sier sånn der, jeg har ikke sovet på et halvt år. Er du glad i at mennesker daver etter hverdag syv dager uten søvn?

Er det da? Ja. Syv dager uten søvn, så daver vi, og så er folk som møter seg sammen på, som har barn i et halvt år, der er det sånn, jeg har ikke sovet på et halvt år, der er det sånn, da hadde du vært steindav. Du hadde vært så dav. Men det føles sikkert sånn, da, for man er helt utbrent. Kjempesliten og overgangen, den er tøff fra å ikke ha barn til å plutselig ha barn, for da er det liksom en periode hvor du kanskje må opp

Du spør seg hvordan barn du får, men du må opp kanskje to-tre ganger i løpet av natt. Du står der og skifter bleie midt på natten. Du og partneren din skal bli enige om hvem er det som skal skifte disse bleiene. Det blir kanskje en friksjon mellom dere. Nærheten mellom dere kanskje forsvinner litt i en periode. Altså det er tøft fordi man skal vende seg til en helt ny livsstil hvor

hvor noen av de behovene som det har vært veldig lett å dekke for, både sex og søvn og friheten til å bare si sånn «Åh, du, vi stikker ut og tar en drink, men hvis den drinken skal bli til fem drinker, for eksempel, har muligheten til det, så er det kanskje greit å ha barnevakt, og da er det litt sånn «Vi stikker ut og tar en drink, ja, vent da, vi må bare ringe hele listen av de folkene vi stoler på før vi kan gjøre det». Ja, det blir jo et annet liv. Planlegge mer og...

Det er annerledes. Jeg tenker vi gir oss med mamma på litt tid her. Takk for deg. Takk for dere. Det fitter. Jeg har jo sett deg med barna dine, og du virker som du har en veldig fin balanse på å være en veldig god pappa, men du er også veldig flink til å bevare vennene dine da. Var det liksom et aktivt valg at sånn, ok, nå får jeg barn, men jeg skal faen ikke slutte å være sosial? Altså var du sånn...

Før du fikk barnet, at du hadde liksom fokusert veldig på det, bestemt deg for det? Både jeg og kjæresten min, vi er sosiale folk. Og så har vi jo også valgt da, det er jo to deler for det, vi har jo valgt å ha jobber hvor networking er 60% av jobben. Vi er avhengig av å være på steder, gjøre ting, møte kunder, og opprettholde de jobbforbindelsene som man ofte møter i jobbfester. Og så har jeg også jobb,

så innsetter jeg at vennskap for meg er en investering da, i egentlig mitt eget liv, men også barnas liv, fordi det gjør at det er flere folk som man er trygge på, flere folk som er glad i dine barn, og så gjør det også at de gangene livet ikke går som man vil, så har man flere å lene seg på da. Og det har jeg merket i perioder hvor jeg synes at livet har vært tøft, at det å ha venner, det er sånn,

Det er så viktig, og den investeringen man gjør ved å sette av tid til vennene sine er derfor den mye viktigere investeringen. Du greier å kjøpe deg et hus, tenker jeg da nesten. Er dere veldig enige om hvordan dere løser det med hvem som blir hjemme og hvem som stikker ut? Ja, som regel har ikke det vært et issue for oss. Vi...

Har du liksom anet helg? Du spørs jo hvis det skjer noe. Jeg tror at det ser ut som vi gjør mer enn det vi gjør. Det er jo veldig mye fester som man for eksempel er på, snakker, tar noen bilder og drar hjem, hvor du er kanskje en time til sammen. Og så er det andre ganger, hvor vi for eksempel har regler i helgene, hvis man skal på sånn kanylefylla eller ut. Så blir man hjemme til klokken syv, det er da barna våre legger seg.

Så legger vi de alt sammen, så de tenker man pappa er hjemme begge to, da det er mulig selvfølgelig, og så drar man bare ut da.

Etter de har lagt seg. Så det funker kjempebra. Og sånn er det jo i hverdagen også. Barna legger seg klokken syv. Da er det mye gjennom kvelden. Så da kan man dra og møte en vente middag, eller en kaffe, eller gå en tur. Men la oss si at du skal ut da på skikkelig. Du vet at du skal på Harfyl. Jo, er det da Nikolini som må stå opp med deg også? Det spørs. Det har vi på en måte...

tatt litt sånn dag til dag, men vi har egentlig sånn at skal du hvis vi skal en dag til dag, så skal begge to opp, det er det liksom sånn, da må man ta den svien da men så er det noen ganger når Nicoline er ute eller når jeg er ute, hvor man sier sånn, du bare sover ut liksom det er det seneste, eller vel liksom ja, men det er en fin regel da da ja

Men føler du at du har fått mer FOMO etter at du fikk barn? Ja og nei. Hvis jeg går glipp av store ting som jeg vet at jeg burde vært på, enten det er bursdagen til nære venner, eller det er jobbfester hvor jeg er sånn «Fuck, jeg burde vært der». Ja, 100%. Men alle de små tingene,

synes jeg ikke er så viktig, fordi det gir meg også mye å være sammen med barna mine, og kunne stå opp på lørdagen og ha en drityggelig frokost med de, og liksom være på da og kunne gjøre noen gøye greier. Så alle de uviktige tingene driter jeg, men de store tingene når det krasjer med barn, synes jeg er dritkjipt fortsatt.

Nei, jeg har allerede begynt å grue meg til den der sitte hjemme med ungen, ikke få barnevakt, eller ikke føle at du ammer og at du ikke kan, da. Å sitte på og se på stories at folk er ute, den kommer til å gjøre vondt, altså. Men så kanskje mange sier også, jeg har en veninne som ikke har vært ute på sånn, jeg føler ikke at hun har vært ute på sånn to år, og så spør jeg sånn, men når du ser stories og sånn, får du liksom ikke...

Gjør det ikke litt vondt i sjela Så er det sånn Vet du hva Jeg synes det er hyggeligere Å være hjemme med barna mine liksom Så da kan du jo snu helt 100% Men det jeg bare ikke skjønner er Du synes det er hyggelig Å være hjemme med barna dine Men du er jo ikke med de Etter de har lagt seg Nei, det skjønner jeg ikke Men det er sikkert Og det er jo det jeg tenker Også litt sånn Med noen av kompisene mine De er sånn

De er seriøst sitte i godstolen nå, i hvor mange år allerede. Vi er 33 år. Er du klar over hvor mange dager til vi skal sitte hjemme, liksom? Det er altså nå vi er unge og kan gjøre ting, da. Så jeg tror sånn... For meg, når man kan kombinere det, synes jeg er helt konge. Og... Nei, jeg skal virkelig prøve alt jeg kan, og prøve å ha den samme livsstil som du har. Det er sikkert mange som ikke vil ha den livsstilen jeg har, eller. Men jeg er bare sånn...

der hvor de er nå, sitter i godstolen hver jævla fredag, lørdag. De gjør aldri noe i ukedagene og skyller på at de har fått barn. Jeg tror det bare er litt latskap og behagelighet og rutine og alt mulig. Jeg kommer også til å komme dit, men jeg håper ikke jeg kommer dit før om 30 år.

det er mange nok år for meg å sitte i den stolen der nå har jeg lyst til å oppleve ting jeg har lyst til å møte folk jeg har lyst til å bygge nettverk jeg har lyst til å være flinkere i jobben min jeg har lyst til å tjene mer penger jeg har lyst til å legge et bedre grunnlag også for barna mine både økonomisk og sosialt vise de at man kan være venn med mange forskjellige mennesker og gjøre forskjellige ting ta med de på ting jeg har

Jeg føler kanskje litt at det er de menneskene som havner i litt sånn 40-årskrise da. For da er det plutselig bare sånn, å faen, nå er jeg 40 år, nå må jeg bare ut. Altså pappa var jo en av de liksom, skulle plutselig få seg en ung dame på 7 år og gabrolet og sånn. Det var ikke familielivet like viktig. Så det kan også skje, så det er folkens...

Vær ute når du er ung, tenker jeg. Ja, og det er ikke nødvendigvis. Jeg tror når jeg sier det, så tenker folk ofte sånn kanylefylla. Det handler bare om å dra på kino med en venn. Ja, ja, det er sånn ting jeg mener også. Ja, ja. Gå en tur. Hvis noen ringer deg og sier sånn, ha da, skal vi gå en tur? Ja, gjør det. Gjør det.

Du er jo veldig flink, du bare kjører forbi bare sånn sendemelding, jeg er i huden din, kan jeg stikke inn og si hei, og så kommer du inn og tar en kaffe, og det trenger bare å være det. Det er jo ikke så mye mer enn det man trenger, liksom, og man får jo det til hvis man vil, og det ser jeg jo på vennskapene mine, og de av vennskapene mine hvor vi prioriterer hverandre, vi henger jo mer enn de som er liksom sånn, må planlegge, altså når folk er sånn, ja...

Hva med oktober 2026? Skulle vi prøvd å smelte inn en kaffe da? Jeg vet ikke om jeg bor i Norge engang da. Nei.

Jeg har ikke peiling, liksom. Nei, altså, jeg kan ikke planlegge. Og så tenker jeg også, det er mye jeg sier nå, sånn, kan du ikke bare gå ut og være sosial? Det er veldig lett for meg å si noe som ikke er barn. Det kan hende at ting skjer, men jeg håper virkelig at jeg får en lik livsstil som deg. Du kan jo bestemme deg litt også da, Nora. Ja, og jeg tror det er litt det det handler om. At hvis jeg har bestemt meg, hvis det er så viktig for meg nå, at da har du liksom tatt litt av valget, da. Ja, og så gjør du det jo lettere også for, det er jo klart at det er lettere for guttene. Hvis mor ammer, så er det jo lettere.

etter det, men da kan man jo også prøve aktivt for Nikoline da, som er samme person som meg så har det vært veldig viktig at vi har prøvd tidlig med flaske, og at hun kunne pumpe ut melk, sånn at jeg også kunne være hjemme. For hun også er jo veldig sosial, og det er veldig fint å se, synes jeg da. Og det kan jo være fordi

Vi får barna til å ta flaske da. Det er jo ikke så lett å få til det hvis man ikke gjør det. Ta fort noen uker og noen måneder før man får til det liksom. Jeg vet nesten ikke hva du snakker om, men det er sånn jeg må bare begynne å lese meg opp på, kjenner jeg. Du kan bare ringe meg, så skal jeg forklare deg. Hva er denne flaska folk snakker om? Jeg må bare spørre kjapt om det med forholdet da. For det er jeg litt kjærlig på også. Ja.

Jeg er veldig glad i kjæresten min, så det er ikke sånn. Men jeg tenker sånn, føler man seg litt mer låst når man er i et forhold som dere da, som har fire barn. Det skal vel jævlig mye til før dere slår opp, fordi at

Ja, da må du tenke på at dere har fire barn som skal bo annen hver uke. At man svelger kanskje litt flere kameler og sånt? Ja, jeg tror man kanskje svelger flere kameler, men jeg er jo under den oppfatningen at man ikke skal, man skal ikke bli bare for å bli. Jeg og Nicolina hadde hatt et brudd vi etter vi fikk barn. Så var vi fra hverandre i tre måneder en gang fordi at vi var sånn, nei, det funker ikke lenger liksom. Vi trenger en pause fra oss, eller det var jo slutt da. Men vi trenger, vi skal ikke være sammen lenger.

Og det var jo kjempevondt, også mye på grunn av barna, men jeg trodde på det tidspunktet der, og lærte jo selvfølgelig noe av den perioden også, men jeg trodde på det tidspunktet der at det er bedre at vi ikke er sammen. Og det tror jeg jo at veldig mange foreldre som bare krangler foran barna, konstant, konstant, konstant, det er negativ stemming, det er dårlig stemming, det er røva,

Jeg tror ikke nødvendigvis alt er best at de bare skal være sammen. Men det er jo klart at man svelger nok noen kameler fordi... Man holder ut med, liksom. Ja, kanskje fordi du merker jo også det at hvis du går fra barna dine, så mister du jo... Som regel har folk 50-50, da. Så du mister jo halvparten av deres oppvekst.

Og det er jo noe du må liksom være sånn, ok, er jeg villig til det? Jeg tenker sånn, første jul alene, går fra å være liksom fire mennesker, og så plutselig så er du alene. Kjempetøft. Det må være utrolig tøft, altså. Kjempe, kjempetøft. Så jeg tror at...

Men det er veldig bra at dere fant ut da, eller du fant ut på de tre månedene at det her er jo ikke bedre. Nei, ja, man sjekker at gresset er ikke grønnere. Det er jo det man tror, ikke sant? Ja, ja, man tror det. Og at man har noe å jobbe for da. Men det er jo liksom 50% eller noe sånt som går fra hverandre. Ikke at man skal råde til det, men hjelp til litt å ha den lille pausen.

Ja, det gjorde jo det. Det gjorde det fordi at man...

Man skjønte at man ville jobbe hardere, at man ikke hadde prøvd alt. Vi var jo parterapi egentlig for at det bruddet skulle bli så fint som mulig. Og for at vi skulle lære oss hvordan vi gjør dette så bra som mulig for barna. Men så spør han oss da, kan dere bygge til å se hverandre i øynene og si, jeg har prøvd alt. Og det kunne ingen av oss si, så da var det sånn, ok.

Da prøver vi å bygge en gang til, liksom. Og det er jo ikke en lett jobb, det er jo ikke en bra jobb, og det er ikke sikkert vi er for alltid nå heller, men man har hvertfall...

verdien i å være to, både for seg selv som partner, men også som familie, og selvfølgelig for barna. Men kom jeg til et punkt hvor jeg følte at, nei, dette her er ikke riktig. Nå er det dårligere for barna. Dette er ikke det jeg har lyst til. Jeg blir en dårligere pappa av det. Det er flere dårlige dager enn gode dager. Da går jeg. For det skal ikke være flere dårlige dager enn gode dager. Det kommer dårlige dager, men det skal være...

overveldende mye av de gode. Fint sagt, Sebastian. Takk skal du ha. Jeg lurer nesten på om vi skal avslutte med det. It's a wrap. Jeg synes jeg har fått mye gode råd, og så får jeg bare ta de til meg. Ta de til deg? Du kommer sikkert til å ringe deg og få flere etterhvert. Ring meg når du vil. Tusen takk, Sebastian. Tusen takk for at jeg fikk komme. Nå tar jeg med meg kondomene mine og går.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!