Dorthe Skappel - "La puppene på bordet og fikk Robbie Williams"
Dorthe Skappel, programleder for Farmen Kjendis, forteller åpent om sin karriere i TV2, inkludert et minneverdig intervju med Robbie Williams. Hun diskuterer sin oppvekst, familieliv, og suksessen med Skappel-genseren. Samtalen berører morsrollen, bestemorrollen og forholdet til mannen Jon. Podcasten er sponset av BookBeat.
00:00
Podcasten diskuterer synet på barn, personlige refleksjoner om foreldreskap og erfaringer med intervjuing av ulike gjester.
04:11
Podkastssegmentet diskuterer hvordan utseende har påvirket karrieren, møter med kjendiser som Robbie Williams, og verdien av innhold i journalistikken.
11:02
Maria beskriver hvordan hun kombinerer sitt offentlige og private liv, og deler suksesshistorien bak strikkebedriften sin.
16:14
I denne episoden snakker vi om utfordringer og gleder ved å være bestemor, oppdragelse, og viktigheten av å bevare seg selv som mor.
Transkript
Nevnt i episoden
Dorthe Skappel
Programleder for Farmen Kjendis, intervjuet i podcasten. Hun er hovedpersonen i episoden.
Robbie Williams
Musiker, Dorthe Skappel intervjuet ham. Et ikonisk og minneverdig øyeblikk i hennes karriere.
TV2
Dorthe Skappel jobbet der i mange år. Viktig del av hennes karriere.
God Kveld Norge
TV-program Dorthe Skappel ledet. Langvarig del av hennes karriere i TV2.
Farmen Kjendis
TV-program Dorthe Skappel for tiden er programleder for. Aktuell del av hennes karriere.
Skappelgenseren
Strikkegenser designet av Dorthe Skappel, som ble en stor suksess. Viktig del av hennes forretningsvirksomhet.
Jon Skappel
Dorthe Skapels ektemann. Viktig del av hennes familieliv.
Maria Skappel
Dorthe Skapels datter, involvert i familiebedriften. Viktig del av hennes familieliv og forretning.
Marte Skappel
Dorthe Skapels datter, involvert i familiebedriften. Viktig del av hennes familieliv og forretning.
Helena Mo (Myre på Instagram)
Samarbeidet med Skappel om strikkedesign. Bidro til suksessen til Skappelgenseren.
Trysil
Sted hvor Dorthe Skappel og en venninne kjøpte garn som førte til Skappelgenseren.
Koster
Sted hvor Dorthe Skappel bodde i telt da suksessen med genseren startet.
Norsk Folkemuseum
Museum som har en av Dorthe Skapels første gensere i sin permanente utstilling.
Lysaker
Sted hvor Jon og Marte jobber med Skappel-kolleksjonen.
Instagram
Plattform Dorthe Skappel bruker for å dele sitt liv og forretning.
BookBeat
Sponsor for podcasten. Lydbok-app.
Sommerro
Restaurant hvor Dorthe Skappel og mannen hennes hadde en romantisk opplevelse.
Munch-museet
Museum Dorthe Skappel og mannen besøkte under sin bytur.
Nasjonalbiblioteket
Bibliotek Dorthe Skappel og mannen hennes besøkte under sin bytur.
Ekberg
Sted hvor Dorthe Skappel og mannen bor. Relevant for deres bytur.
George Clooney
Hollywood-skuespiller Dorthe Skappel har intervjuet. Nevnt i sammenheng med andre kjente personer hun har møtt.
Aida Field
Robbie Williams kone. Nevnt i kontekst av Robbie Williams sin livsendring.
Karl Johan
Gate i Oslo hvor det var plakater for Robbie Williams konsert.
NRK
TV-kanal hvor Robbie Williams hadde intimkonsert.
Buktaen
Sted hvor Dorthe Skappel kjøpte klær til Robbie Williams intervjuet.
Deltakere
Guest
Dorthe Skappel
Host
Ukjent
Sponsorer
BookBeat
Poeng
Barn er mennesker på lik linje med alle andre, og er charmerende og ordentlig, eller ikke.
Dorte Skappel deler sitt realistiske syn på barn.
Jeg tror aldri du kan planlegge for noe sånt. Det er ingen som vet.
Dorte Skappel snakker om å få barn.
Jeg har alltid hatt en slags filosofi på at ungene, de er litt ambisere. De er like glade når du kommer inn døra etter to timer som de er etter to uker.
Dorte Skappel deler sin filosofi om å være mor.
Det beste rådet er å ta hver dag som den kommer. Det er ikke så alvorlig.
Dorte Skapels råd til nybakte mødre.
Påstander
Dorte Skappel brukte utseendet sitt for alt det var verdt i starten av karrieren.
Dorte Skappel er ærlig om hvordan hun startet sin karriere.
Familien Skappel har en tett familiebedrift hvor alle bidrar.
En beskrivelse av familiebedriften Skappel.
Dorte Skappel har hatt to uventede suksesser med sitt strikke-merke.
Beskriver Skapels uventede suksess.
Lignende
Laster
En podcast fra Simpel. Nei, men nå er det også litt det at når jeg fikk barn og var 23, jeg er som deg ikke veldig opptatt av barn. Synes ikke barn er det viktigste i livet liksom. Synes langt for alle barn er like søte. Nei, jeg trodde de sa sånn, når du får barn selv så kommer du til å synes at andre barn er veldig søte. Nei. Jeg liker ikke noe andre synes barn er mer etter jeg har fått barn selv. Og der var vi i gang. Og der var vi i gang. Nei, men sånn er jeg også.
Jo, men det er med barn som det er med mennesker generelt. Noen liker du fordi de er kule folk, og noen er man veldig dårlig kjemi med. Og noen er rett og slett ikke kule nok for meg. Nei. Jeg tror jeg har satt alle barn i en bås. Alle barn er sånn. Ja, det er veldig lett å gjøre det da. Alle barn har snør, og de skriker, og de er irriterende. Er det lyder? Ja.
Her er det liv, vet du. Her er det liv, vet du. Er det noe liv, Dorte Skapel? Her er det liv. Veldig stas å ha deg som gjest. Takk for det. Du er som hele Norges dronning og stjerne og legende og alt. Så det er sånn æresfrykt å ha deg som gjest. Det er veldig hyggelig at du sier det, men jeg føler litt som at krona er lagt på hylla. Nei. Så nå har jeg mer sånn falert greie på bakrommet. Og så er det noe med at vi intervjuer en programleder.
Det er også litt sånn skummelt, for da tenker jeg sånn, sitter du som programmerer og tenker sånn, åja, du stiller det spørsmålet, det vil ikke jeg ha stilt, det var et veldig rart spørsmål. Nei, jeg tror det er mer sånn, jeg reflekterer kanskje over det noen ganger, men jeg tror jeg er mer opptatt av at den som stiller meg spørsmålet er interessert, eller nei, for det er forskjellig, du har jo vært ute for intervjuer,
I hvert fall et sånt bladpressintervju som egentlig har bestemt seg på forhånd for hva du egentlig skal si. Og da kan jeg kjenne at jeg blir ganske vrang. Fordi da vil jeg ikke gi noe, hvis du skjønner. Men så lenge man er interessert og
og har temaer som er fine, så er det en samtale. Og det synes jeg er gøy. Men du har vel intervjuet noen du er litt uinteressert i selv, eller? Altid. Altså det finnes jo alltid de. Men stort sett så må jeg si at det er liksom alltid et eller annet som du finner inni deg som er interessant. Og det som jeg synes var veldig spennende alltid, var jo nettopp det der at du går inn med et utgangspunkt,
Som kan være at du tror at noen er veldig spennende, for eksempel, og det viser seg at det var ikke så spennende, eller motsatt. Sånn at hvis man på en måte har en slags åpent sinn når du går inn og intervjuer noen, så...
så tror jeg stort sett man får noe fint ut av nesten hvem som helst. Men vi har jo visst hvem du har vært i mange år. Vi har jo sett deg på God Kveld Norge i... Jeg har ikke unnavnet hvor mange det ble til slutt, men jeg tror det var 25 eller 26 året. Og nå er du jo programleder for Farmen Kjenders, blant annet. Mm.
Så du har jo egentlig vært i TV2 siden steinalderen, måtte jeg? Ja, det kan du si. Jo, nei, jeg føler jo at jeg har startet i TV2 når de fylte badekarret, og jeg er på vei ut med det nå. For du startet jo hvertfall lenge før MeToo og hele pakka der var et fenomen, hvertfall. Jeg kan se for meg at det var ganske mansdominert når du begynte der. Absolutt. Altså, jo...
Det var veldig mansdominert, og det var en veldig annen tid. Jeg vet ikke om jeg skal si så veldig mye om det, men annet enn at vi lærte å slå fra oss. Ja, det kan jeg tenke meg. Ja, det måtte være ganske tøff. Jeg snakket med vår staudom, det var en stund tilbake, og sånn som hun sa, vi var gode til å sette gutta på plass. Man måtte nesten bare. Det var på en måte sånn det var. Men jeg er veldig glad for at det ikke,
ikke er sånn lenger. Jeg husker faktisk en gang jeg fikk beskjed om at hvis du skal klemme på noen, så må du klemme på alle. Nei. Du må gi til alle. Ja, du må dele deg på alle. Du kan ikke favorisere noen og sånn. Og det er klart at når jeg kom inn i TV 2 og begynte i TV 2, jeg husker første høstvansering vi hadde, da skulle jeg liksom presenteres for første gang
Da hadde jeg liksom kjempehøye skinnstøvletter i sort og en gullkjole, sånn lårkort gullkjole i skinn liksom. Men tenker du nå at du la litt opp til det da? Ja, ja. Du brukte utseende for det det var verdt da? Absolutt, for alt det har vært. Men det gjorde jeg hele verden. Smart valg da, du kom deg jo langt. Jeg kom meg stikke, ja. Nei, altså det blir jo litt sånn at du finner ut at, ok, jeg brukte det for alt det har vært, og så fant jeg vel ut etter hvert at, hei, nå må jeg liksom begynne å tenke på at det kanskje må være noe innhold her også. Ja.
Men er du utdannet journalist? Nei da. Jeg sklei inn i TV 2 på utseende. Det kan jeg si med to strekker under svaret. Altså deilig. Ja, jeg står for det. Absolutt.
Og det er jo deg og Truls Svensen, dere har møtt de største Hollywood-stjerne nå da. Ikke bare i Norge, men du har jo intervjuet George Clooney og Robbie Williams, som er veldig hot igjen nå. Jeg glemmer aldri det intervjuet med han. Nei, det var fantastisk. Men jeg møtte han jo på det verste egentlig da, når han var nest ut å kjøre. Ja, skjønte du det da? Ja.
Nei, ikke han var vel litt sånn som musikk og Hollywoodstjerne var mange som er helt sånn flakken i blikk og du får ikke helt tak på det, men jeg husker jeg synes han var veldig fascinerende han var en veldig, veldig karismatisk fyr, det synes jeg han er enda Absolutt
Og så har jeg traff han jo ganske mange ganger opp igjennom. Så jeg fikk jo være med på den prosessen fra han var litt sånn ute og snortet på bakrommet, til han traff Aida, fikk barn,
Han slo seg mer til ro, og det var en veldig fin utvikling. Det var veldig hyggelig også, for han kjente meg igjen fra gang til gang, og var veldig ålreit og åpen og fin. Kan du fortelle litt om hvordan du først kom i kontakt med ham? Utgangspunktet var egentlig sånn at Robert Williams skulle komme til Norge,
Og det var kjempedigere plakater som hang på bygningen av TV-delsen av Karl Johan. Og så hadde vi fått...
fått han til Norge og nå husker jeg ikke hvorfor han var her, men det var noe med at han skulle ha noen konsert eller et eller annet i hvert fall, eller promotere plata. I hvert fall så skulle vi på en måte få lov til å filme en intim konsert i NRK Regi, men han skulle ikke gjøre noen intervjuer. Han ville ikke intervjues av noen. Var det fordi han var russa, eller? Nei, Gud, jeg vet. Han hadde vel en han fikk si det. Og så fant vi ut at, ok, det er greit, men vi er nødt
å prøve. Og da var det sånn, Dorte, du må inn først. Altså her er det bare på med det mest utrolige antrekk. Jeg husker jeg var oppe i en butikk i Buktaen og fortalte dem hva jeg skulle og de klette meg opp fra topp til tå i alle mulige lånteklær og det var fremme pupper og kleft og alt var på plass, altså.
Og så kommer vi opp der, og da skal han ha teknisk prøve og sånn. Det var jo ikke så veldig mange som var i det lokalet når han sto på scenen. Han sier ikke helt frem på scenekanten, og omtrent la pupa på kanten, altså.
Og så ser han dypt inn i meg, og så kikker han ned på meg, og så sier han, you really want an interview, don't you? Og så sier jeg, ja, det gjør jeg. Ser du det? Og så sier han, ok da. Og da var det bare å snu seg rundt og hoppe opp på scenen, og da hadde vi jo satt opp ting sånn at det var lagt opp til at vi kunne gjøre det da. Så du skjønte, dette intervjuet får jeg. Dette intervjuet får jeg. Og det var sykt mye snakk om det etterpå, for det syntes jo vi alle bærekanter at jeg hadde lagt
til vekt alt jeg hadde av kvinnelig list og skjerm, liksom. Og jeg var superstresset og kjempenervøs. Men det var veldig gøy. Det var veldig, veldig gøy. Det var jo en annen tid hvor han liksom bare lett kunne bare kommentere hvordan du så ut og hvordan puppene dine så ut. Sorry, men jeg klarer ikke å se deg i øynene fordi jeg må se på puppene dine. Jeg vet ikke om han ville gjort et sånt intervju i dag. Eller da ville kanskje den artisten...
blitt mye mer hatet på. Men det var sånn, det er Robbie Williams, han har lov til å si det. Det går fint. Det er litt sånn at når silikonpuppene blir tatt ut, og det er mer pupp på ryggen enn der foran, så tror jeg ikke han hadde kommet like langt med den taktikken. Så det er liksom...
Det er en tid for alt, tenker jeg. Ja da, men du fikk et intervju med Robert Williams, så det kan man leve lenge på. Ja, ja, ja. Men sånn den tiden der da, når Robert Williams prøver å ta på puppene dine, hvordan var Jon mannen din? Hvordan taklet han sånne ting? Er han sjalu? Nei, han er ikke sjalu. Altså, Jon er en engel. Det må jeg bare si. Han har jo stått ut med det utroligste, og det er klart at
Noen ganger i ettertid kanskje, så har jeg tenkt litt sånn, hva var det egentlig han tenkte? Jeg har aldri spurt han om det, men jeg kom jo alltid hjem, og det var aldri noe mer. Og jeg tror for meg, jeg var så veldig i en intervjusituasjon, det var så veldig noe som jeg gjorde for TV. Det var jo ingenting jeg gjorde for min egen del, liksom.
Er du generelt opptatt av kjendiser og sånt? Nei, ikke det helt tatt Aldri vært Men jeg er veldig opptatt av
altså mennesker og mennesketyper. Og det som jeg synes var interessant med kjendiser er at det er en grunn til at de har kommet dit de har kommet. Og det er noe med å prøve å finne ut hva er det? Og de er store personligheter. Det er ikke til å komme vekk fra seg. Det er en karisma ofte, og en utstråling, og en måte å takle verden på som er annerledes. Hva følte du generelt på...
Det var på en måte en litt overfladisk bransje, med mye kjendisprat og glitter og glem og sånn. Følte du noen gang i løpet av karrieren din sånn,
Nå må jeg drive med veldedighet eller noe. Jeg kjenner jo litt sånn, jeg jobber jo som influencer og komiker, jeg føler liksom, jeg fjaser litt. Limitak er liksom alltid en sånn større mening enn det. Nei, men jeg tror det som har vært for meg er at jeg kommer på en måte fra en familie hvor det er
Det er så helt annerledes. Jeg vokste jo opp med, vi bodde i et lite hus med utedo, mamma la av alle klærne våre. Å, du kommer ikke fra noe glam life? Nei, nei, nei. Ikke det helt, sånn at jeg har alltid hatt det på siden.
Jeg har som sagt en ganske stor familie, en veldig tett familie som passer på hverandre. De har aldri vært noe opptatt av det jeg har gjort. De vennene som jeg har hatt opp igjennom også er jo folk som jeg har kjent veldig lenge og som har et helt annet forhold til meg
Maria og Martin pleier å si at jeg er en person på TV og en person privat. Og det er veldig stor forskjell på de to. Da går du inn i en rolle, eller er det deg? Det er jo meg, men det er kanskje en opphøyet versjon. Og det var faktisk først når Instagram kom, og jeg kunne på en måte legge ut bilder av mitt privatliv i form av at jo, jeg vikser i hagen, jeg elsker å bygge ting og
å være helt meg. Fordi jeg var jo den der på høye herder og fine kjoler og nylagt hår og min sminke og alt det der, som jeg elsket å være altså. Men den største delen av meg er den som sitter foran deg nå. For nå har du usminket, har på deg strikkegenser, litt sånn imagebytte. Veldig. Men det er jo deg. Og dere har jo laget en business også, av den livsstilen du har med strikking
og hvordan begynte det?
Det er jo en av de gangene i livet man bare har veldig flaks, tror jeg. Fordi det begynte med at jeg og en venninne satt i Trysil faktisk, hadde vært nede i Trysil og kjøpt noen garn som var på salg. Og så strikket jeg en, eller vi gjorde egentlig det begge to i og for seg, strikket en sånn helt rett opp og ned genser, som var den første skapelgenseren. Og av en eller annen grunn, og jeg vet fremdeles ikke hvorfor og hvordan det skjedde,
så ble det helt eksplosivt. Og garene var utsolgt, det var helt store lange kuer og sånn for den der stakkars lille genseren. Og så husker jeg Maria kom til meg, da var jeg på Koster som jeg er hver sommer, og bodde i telt på campingplass liksom. Så kommer hun løpende over, og så sier hun, mamma, mamma, vet du hva, nå må vi ta tak i det, for det er for jævlig at alle tjener masse penger på dette her, og du ikke får et øre.
Åja, for det var ikke liksom ditt garn da? Nei, nei, nei. Det var jo bare noe jeg fant. Og da kjøpte vi opp alt vi fant av det garnet, for det var et sånt garn som hadde blitt liggende på et lager, fordi ingen ville ha det. Så vi kjøpte opp alt som var det. Jeg hadde hele kåken full av garn. Og så sydde vi strikkeposer og tegnet på, og skrev signaturen min på og sånn.
Og så startet vi åpnet en nettside, og den kollapset under en minutt, tror jeg. Det var helt sjukt. Og det var jo starten på det som var vår bedrift. Men så skal du på en måte videreutvikle det, og forvalte den suksessen du har hatt, som jeg føler at vi egentlig har klart veldig bra,
Og så tenker man, ok, en sånn suksess kommer aldri med en gang. Men så skjedde det utrolig nok en gang til. Fordi når vi gjorde et samarbeid med, hun kaller seg Helena Mo, men det er Myre på Instagram. Når hun kom inn i bildet og var en sånn naturjente som løp rundt på fjelltoppen i Lofoten, og så ville gjøre et samarbeid med oss, så gjorde vi det. Da bare... Ja, da kan jeg se for meg at det eksploderte. Ja, det var jo helt sjukt. Så...
Ja, vi har hatt to sånne kjempesuksess som er litt sånn uforskyldt på en eller annen måte. Ja, for den første gensen har du snakket om, jeg husker jo den, jeg har jo prøvd å strikke den selv. Jeg hadde en liten karriere i pandemien med å skulle strikke, men den er jo ganske sånn enkel, det er ikke noe veldig spesielt med den, men folk bare elsker den. Jeg tror det var en kombinasjon av garne og at det var en enkel gensestrikke, og det, altså jeg
Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt av det, for det første så henger den aller første skapelgenseren som jeg har laget, den henger på Norsk Folkemuseet. Gjør den? I en sånn permanent strikkeutstilling fra 1700-tallet oppover, og det er sånn, der henger det altså, eller ligger, eller husker ikke hvor han var, men en genser
Fra 1700-tallet som jeg tror jeg har strikket på syneåler, det er det tynneste, mest fantastiske verket ever. Og den der litt slitende fila som jeg har skaffet. Her går det nedover. Det var helt sykt. Og det er fordi plutselig ville unge mennesker strikke igjen. Og det synes jeg, jeg må innrømme at det står mitt hjerte veldig nærme, for jeg mener jo at det å ta...
Vare på arven vår er veldig viktig. For du jobber jo med barna. Hvor mange i familien er det som jobber med dette? Er det både deg og mannen din, og begge barna dine? Ja, egentlig. Sånn driver skappel? Ja, det er litt mer komplisert enn sånn. For Maria har jo holdt sveiler sammen med sin mann, og så har Jon, min mann, og Marte og Maria og jeg,
skapel sammen. Marte og Jon sitter på lysaker ved siden av holdshvalet og jobber med det daglig. Maria løper til og fra. Jeg sitter egentlig mest pal i sofaen hjemme og strikker. Å, så deilig. Det er en rolle jeg også har. Det er så deilig. Men det er så morsomt når du møter sånne eldre mennesker som sier at man må holde seg i vigør og sånn. Man kan ikke bare sette seg ned i sofaen og strikke.
Det gjør jeg! Det føles litt sånn mediterende å gjøre det. Veldig. Og i en verden med så mye smarttelefoner, for meg er det veldig lett å sette seg ned og bare scrolle. Så det er deilig å ta fram strikketøy og gjøre noe helt annet. Jeg prøver jo desperat å lære barnebarnene mine å gjøre det også. Og de kan, og de får det til, men den telefonen tar overhånd veldig fort. Den gjør det. Hvor gamle er de da?
Hva sier du, Sofia er 15 og Liben er vel 13, og så er vinter 8. Men jeg hørte en rykte om at du skal bli bestemor igjen. Ja. Så gøy, gratulerer. Takk. Hvordan var det å bli bestemor første gang? Føltes det ut som en sånn, bestemor, det er en... Følte du deg gammel? Nei, vet du hva? Det var veldig rart. Men du vet, jeg fikk Maria når jeg var 23, hun fikk Sofia når hun var 23. Jeg var ikke så gammel. Nei, men klarer du på en måte å...
for eksempel ikke blande deg inn i oppdragelse eller ta for mye plass? Nei, jeg blander meg egentlig ikke så mye, tror jeg. Jeg tror det er mer at det jeg har sagt da, og kan virke veldig som bardus, det er at hvis barna skal være sammen med meg,
så skal de følge mine regler. Ja, men det er greit. Det er fair. Hvis du er en kul unge, så synes jeg det er gøy å være sammen med deg. Hvis ikke du er det, så kan du finne på noe annet. Så jeg er nok ganske hard. Det er jo blitt veldig vanlig at man på en måte kjører ungene sine til alle mulige ting. Fordi det er ting de er med på som er med større avstand enn da jeg var barn.
Og jeg synes det er helt ok. Jeg kan godt kjøre og bringe og hente og holde på med det der, og gjøre det mye heller enn at noen skal ta bussen hjem klokka 12 på natta fordi du er på fest og sånn. Men
du skal ikke utnytte det heller. Nei, det er sånn jeg vokste opp på. Jeg hadde en mamma som ikke hadde bil, så jeg måtte jo bare komme meg rundt alene da, med buss og kollektivt. Man lærer jo litt av det også. Og samtidig lærte jeg veldig mye av det når jeg skulle ut på byen. For da hadde jeg kanskje, jeg fikk 200 kroner da. Og da sier mamma, du kan velge å bruke det på taxi, eller du kan bruke det på noe annet. Men jeg kommer ikke å hente deg. Så det var ganske mange ganger jeg gikk hjem fra
fra sentrum og hjem. Det var i hvert fall 50 minutter å gå på høye heler. Oi, så streng gjerne fikk jeg. Nei, men mamma hadde jo ikke bil, så det var litt sånn, hva skal jeg gjøre da? Jeg måtte jo bare det. Jon, min mann har jo en regel som han har prentet inn i både våre barn og våre barnbarn. Bruk ua. Og det er rett og slett for ungene til å forstå at, ok, vit hva konsekvensen blir hvis du gjør det du gjør.
Det høres ut veldig enkelt ut, men samtidig er det en ganske fin regel, fordi du må ta ansvar for det du holder på med selv. Og jeg vil heller at mine barn og barnebarn skal komme til meg og si at dette har skjedd, enn at de skal holde kjeft og vi skal gå rundt og tro at de er sånne englebarn som aldri gjør noe kalt. Så jeg er veldig stolt av at vi vet mye om hva som skjer i barnebarnas liv, for eksempel. Og da har jeg tausesplikt. Ja, ja.
Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodord ERDENOLIV så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.
Men har du hatt, generelt, det er en veldig åpen familie som snakker om det meste, har du vært sånn åpen og pratet om seks og prevensjonsmidler og hele den pakka der også? Nei, ikke så mye der. Jeg husker veldig godt den episode fordi når Maria var vel ganske stor, men det vil si at hun var sånn 17 da, og Martha var jo da fem år yngre eller fire år yngre,
Så de var jo ganske unge, eller kanskje litt eldre, jeg husker ikke i hvert fall, det var i det aldersnivået da. Og så skulle Maria ha en annen event eller happening som hun skulle gjøre, og hadde fått spons. Ok. Og den sponsen, jeg kom ned da, hun bodde i en kjellerleilighet som vi hadde i kjelleren, og den sponsen lå liksom utover bordet, så så jeg på og tenkte, hva er dette for noe? Så jeg løftet opp en sånn greie, og så sier jeg til henne, hva er dette for noe?
Mamma, det er en dildo, du kan godt få en. Da tenkte jeg, herregud. Hvordan reagerte du da? Ble det flere? Det var en eller annen fra meg som bare gikk, tror jeg. Jeg tenkte at dette er bare way too much. Da ble du liksom klein. Jeg synes det er så klein. Alt det som har med sånn, nei, nei.
Nei, jeg klarer ikke helt det der. Fordi det er ungene dine, det er barna dine. Ja, det er litt det samme som, nei, jeg vil ikke vite at mine foreldre hadde sex, jeg vil ikke at de skal vite at jeg har sex, jeg vil ikke ha, nei! Og det er jo litt sånn corny, fordi når de da, sånn som Martin nå, han er blitt gravid, å nei, da har det vært noe sånn sex i en boble. Hahaha!
Du er gravid, vil du si at du har lykket? Ja, men det var nesten sånn, uff av meg. Det husker jeg jeg gruer ut meg til å fortelle mamma, sånn, åh, når jeg forteller mamma at jeg er gravid, men da skjønner jo hun at jeg har hatt sex. Og det går jo ikke. Det er helt sjukt. Det er så teit. Ja, det er så teit. Og vi vet jo, og du klarer jo det, men nei. Altså, vi er jo ikke sitte og prate om sånne der ting.
og jeg får helt sånn ståpels på ryggen frivole mennesker som Sigrid Monde Tusvik for eksempel som har vokst opp med to seksual-terapeuter og er helt out there gutt, jeg rødde meg fra tærne opp jeg synes det er helt fryktelig du har ikke vært gjest hos Iselin Guttorms jeg har blitt spurt, jeg lover deg men inn der skal ikke jeg hei
For man tenker jo kanskje sånn, ja, du som vi snakket om tidligere, du har liksom mange høye heler, og kunne vise pupper og sånn, men snakke om sex, det kan man ikke. Se, men ikke røre. Se, men ikke røre. Det er riktig. Jeg tenkte litt tilbake til det med skappel. Hvordan er det å jobbe med barna sine? Tenker jeg på sånn, jeg har ekstremt lite tålmodighet for moren min. Jeg vet ikke om jeg har klart å jobbe med min egen mor. Jeg får nok innimellom den der, mamma,
greia, men stort sett så går det veldig bra. Vi har veldig sånn ulike roller, men det var veldig rart å oppleve at ungene dine på en måte kan dette bedre enn deg selv.
At du stoler på at Martha har full kontroll på det hun holder på med i vår bedrift. Og det er jeg ikke lenger noe som helst i tvil om. Men det var jo veldig spent å begynne med. Hun gikk jo rett ut fra markedsøkskolen og rett inn i det firmaet. Hoppet ut med begge beina liksom. Og har lært utrolig mye på veldig kort tid. Og Maria også er jo ekstremt effektiv og dyktig på det de holder på med. Så jeg lener meg godt tilbake nå altså. Ja.
Men er det klart å ha en proff...
I samtale på en måte. Ja, men det hender kanskje mer før enn nå, fordi vi har blitt litt flinkere på det, men til å begynne med så var det sånn at ungene kunne finne på å si at nå har vi søndagsmiddag, så nå prater vi ikke om jobb lenger. Ja, for det kunne sikkert bli litt sånn at det blir fort jobbprat plutselig. Det gjelder nok alle som har sånne relasjoner i businessmessig, men
Ellers så er vi gode på det altså. Vi er mamma og pappa når vi er hjemme, og så er vi Jon og Darte på jobb. Nærmer dere mye sammen generelt? Ja, det er vi. Det virker som en veldig close familie. Ja, og vi bor nærme hverandre og sånn. Det er nesten sånn en nærdrømme-gjeng.
Vet du hva? Ja, litt. Uten kjortelen. Men jeg skulle gjerne hatt det nå. Jeg hadde gått på veggen antageligvis, men det er jo veldig, veldig kult da. Ja, jeg synes det virker helt nydelig. Ja, helt fantastisk. Og så mye hjelp og så mye bra man får ut av det. Ja, for jeg da, som har et lite barn, og kunne bare lempe og gå til litt søsken og foreldre og...
Da hadde du ikke vært mitt barn. Her lemper ingen noen unger over på meg. Ikke? Nei. Jeg skal ha lyst til å ha det barnet. Det er ikke noe lemping. Nei. Nei.
Du har vært lenge sammen med mannen din. Dere møttes når du var veldig ung. 15. Og dere har vært sammen siden. Det er jo helt sinnssykt. Ja, det er sinnssykt. Dere vet jo ikke om noe annet. Nei, vi vet ikke om noe annet. På godt og vondt. Det var litt gøy, fordi Sofia, hun som er da 15 nå, når hun var 14, så hadde hun kjempekjærlighetssorg.
Og så var vi ut og gikk tur, og så pratet hun mye om dette med kjælesorg, og så sier jeg til Sofia, men Sofia, du er bare 14 år, det kommer mange nye som kan, så dette er liksom ikke livets slutt. Så bråst opp rundt og ser på meg, og så sier hun, mammo, du traff bestpappa når du var 15. Ja. Så jeg ble veldig sånn arrestert på det, og det var jo veldig sant da.
Hva tenkte du på da, når du tenker hvor ung hun er? Hvor ung dere var? Ja, det har jeg tenkt mye på. Det er veldig, veldig rart. Vi vokste opp sammen, altså mer eller mindre. Og det gjør jo, altså det er jo som du sier, godt og vondt da. Det fine med det er jo at vi har på en måte adoptert deler av hverandres liv og vokst sammen, kanskje ekstra godt da. For du kan ikke bare være venner.
Man må være kjærester også. Og det har vekseligvis vært bra. Til å begynne med er man kjempekjærester, og så er man egentlig mestvenner, og så får man barn, og så er det bare barn som heller. Når de flyttet ut og sånn, da husker jeg vi var litt sånn, er dette greia? Ja, det må være en veldig overgang når barnet flytter ut, og så er det plutselig bare dere to. Ja, det var en veldig... Det kom litt sånn gradvis, men allikevel var det en veldig rar...
rar periode og en sånn hvem er du periode? Jeg har hørt at det er litt periode hvor folk kan skille seg når barna flytter ut, fordi da har barna vært så i fokus og samtaleemnet og sånn, og så er det plutselig men har vi to noe til felles da? Det blir litt sånn. Så vi gikk noen ganske gode runder på det og pratet mer sammen enn vi kanskje har gjort noen gang fordi det går litt i ett når ungene er små
og helt opp til de flytter ut egentlig. Og så tror jeg kanskje det at man er sammen med et menneske som respekterer deg og setter pris på deg. Mm.
er noe av det aller viktigste. At man på en måte er likeverdig. Ja, for det er jo litt sånn, når man har vært sammen med bare ett menneske, så tenker man ikke veldig ofte sånn, er gresset grønnere på den andre siden, hvis man er i en dårlig fase i forholdet, da. Ja, jo, men der tror jeg egentlig at jeg har hatt veldig flaks. Fordi jeg har vært ute og intervjuet alle disse her superstjerne, ikke sant? Ja, det er sant. Og det er den ene flotte mannen etter den andre. Har det vært så fristende? Nei.
Fordi at det er Du kan se noen som er flott Eller du kan Det er alltid et eller annet da Eller har hvertfall alltid vært Ikke at det er lett etter noe annet Men det har vært foran meg Hele veien Du har hatt muligheten Det har gjort at det har vært greit Men dere fikk jo barn Veldig unge Var det planlagt? Nei, overhovedet ikke Så du sa det var 23 år Ja
Det er litt for ungt. Ja, det er litt for ungt. Tenker du det nå? Nei, nå tenker jeg vel
kanskje mer at jeg var veldig heldig fordi jeg har fått så mye ut av det. Jeg har voksne barn, jeg har barnebarn, og jeg er fremdeles ung. Sånn sett synes jeg det var fint, men det var et sjokk å få barn. Det er det sikkert uansett. Ja, og jeg tror aldri du kan planlegge for noe sånt. Det er ingen som vet. For det første er vi individuelle individer som reagerer forskjellig.
på forskjellige scenarier, også det å få barn. Jeg gledet meg liksom ikke. Jeg synes det var skummelt, jeg synes det var, jeg visste ikke helt hva som skjedde med kroppen min, det var, og jeg tok det kanskje veldig på hæren,
Du var ikke sånn superfan av barn heller, generelt? Nei, jeg var ikke det, og jeg er ikke det. Barn er liksom mennesker på lik linje med alle andre, og er charmerende og ordentlig, eller ikke. Det er forskjellig der også. Men når vi fikk Maria...
Jeg tror vi fikk sjokk begge to. Vi bodde på en veldig liten leilighet på Kjeldstads hos min bestemor, og hadde dusj på kjøkkenet og ikke noe særlig plass i det hele tatt. Og jeg hadde en svigemor, en fantastisk svigemor, som kom løpende med en bok som heter Barneoppdragelse fra Mr. Spock. Det var så grusomt.
Jeg fikk sammenbrudd og hylgråt, husker jeg. Nå må de bare ligge unna det etter at jeg har klart seg her. Det forstod hun heldigvis. Men når hun kom til Lille Nurke,
så ble jeg forelsket med en gang. Det er ikke gitt at man blir heller. Men det var mye lettere når Martha kom. Da visste jeg hva som skjer. Men hadde du startet noen karriere som programleder da, når du var 23? Nei, da hadde jo jeg vært rundt i hele verden og jobbet som modell. Så når jeg fikk Maria, så ble det jo slutt på det i en liten stund. Og så gikk jeg tilbake til det og jobbet egentlig helt
forferdelig, for jeg jobbet to uker av gangen ute i verden, og så var jeg en uke hjemme med henne. Åja! Så det var Jon som steppet opp da? Ja.
Så han var heltidspappa, jeg var halvtidsmamma, og knappt nok det. Ja. Til hun var to år eller noe sånt, tror jeg. Men hvordan var det å reise fra et så lite barn i to uker da? Det var helt jævlig. Ja. Men vi hadde, først så var det jo ikke mobiltelefoner sånn som det er nå. Nei, det er det jo også. Men jeg har alltid hatt en slags filosofi på at ungene,
de er litt ambisere. De er like glade når du kommer inn døra etter to timer som de er etter to uker. Så jeg...
Vi hadde en regel på at vi ringes ikke, eller vi snakkes ikke, med mindre det er noe helt konkret som er feil. Fordi Maria ville bare bli veldig lei seg fordi jeg ikke var der, og jeg ville bli veldig ulykkelig fordi hun ikke var der, eller ikke jeg var hos henne. Så vi fant ut at det var bedre å heller være borte, og så blir hun kjempeglad når jeg kommer hjem. Det er ikke sånn at man ikke savner, eller at hun ikke savnet, tror jeg, men hun har ingen...
jeg har snakket med henne om det hun har ingen sånn opplevelse av at jeg var fryktelig mye vekk og så ville jeg gjort om det nei, kanskje ikke men jeg var 23 år og ville fortsette å leve livet og måtte ha noen penger måtte jo det kan du ikke bare stoppe opp og høre at du blir hjemmeværende eller på en måte når Martha kom så hadde jo Joni som det første i Norge delt omsorgs, nei sånn hva heter det som svangerskapspermisjon andre hver dag ja
Funket kjempedårlig. Fordi vi måtte jo gjøre 100% jobb på halvparten av tida. Det ble bare tull. Så det anbefaler jeg ingen. Jeg ville jo ut og jobbe igjen, så derfor delte vi. Hvor mye er det damen har nå? Nei, jeg har jo vært hjemme i ni måneder. Jeg synes jo det er
Hvor lenge? Det blir veldig feil å si, når jeg har vært med sønnen min, da har det vært veldig koselig også. Men du er jo, jeg synes de ni månedene var lenge, altså. Du blir nesten fratatt i det eget liv. Ja. Mhm.
Og mange av de periodene har jeg også vært når han har begynt å krabbe og reise seg og dunke hodet i ting. Så jeg har liksom måttet sitte og se på han ikke skal ta sitt eget liv 24-7 og ikke liksom kunne gå og tisse eller lage meg en kaffe. Så jeg har tenkt litt sånn, åja, det var sånn det var å få barn, ja. Den er grei. Og tenkt litt sånn, da er livet mitt fullstendig over. Og så skjønner man at det er en periode. Men når du er i den perioden, så skjønner du ikke at det er en periode. Nei.
Men der er man også forskjellig, fordi at når Maria ble født, det var jo ikke snakk om at Jon og jeg skulle på en måte miste det livet vi hadde. Så hun lå i sånn reisebag under barn, liksom. Ja.
Det er noe sånn 90-talls-fenomen, det har jeg sagt om det før, men mamma prøver å være sånn der, du må ikke gjøre sånn, og han har sånn og sånn ullset og sånn og sånn kvalitet på det. Mamma, når jeg var liten, så hadde vi en slittstøgg-bag som du bare dyttet under barbordet, og der lå jeg og så, mens du var på fest og reiste rundt og bare tok meg med overalt. Ikke kom her og si at jeg må det og det utstyre og det. Det var en annen tid.
Det er en så annen tid, og jeg måtte nesten lede, jeg har slags digresjon, men jeg liker å si at det er gøy. Når jeg hører noe om barnevogner, det er jo rett før de kjører tur selv. Det er helt fantastisk. Det er så jævlig mye. Det er som en middelsbil. Ja, ja. De ligger på 20-30 tusen. Jeg er helt imponert. Og de fugger, og de triller, og de stopper hvis du mister en nedoverbakke. Det er jo helt...
virkelig helt utrolig. Vi har en slik gammel vogn som blir kjøpt på loppis. Barne skal jo bare sove der. Ja, ja. Men gøy jo da. Men tror du vi syr litt puterønne i armene på barna våre nå, for at de før?
Fordi de jeg snakker med som er voksne mennesker nå, som var barn tidlig i 90-tallet, de sa jo at foreldrene våre var jo gærne. Ja, det var jo, ja, var vi gærne. Du hadde jo ikke bilbelt og satt og sykket inne i bilen. Ja, det var jo sånn. Når jeg var liten så lå jeg på matrasser bakrest i vinduet liksom.
I bilen? Ja, ja. Kjørte hjem fra Sørdane. Helt lengt rundt i maksettet der. Ja, opp på alle bagasjer. Det var jo utrolig at det gikk bra. Mm.
Så det er mye som jeg synes har blitt veldig, veldig mye bedre, og takk og lov for det. Men jo, kanskje sier vi putter unna armene på ungene våre, men de har andre utfordringer enn det vi hadde. Men tok du det mye med på reiser og sånn? Tok du det med på noen sånne modelloppdrag og...
Maria var med noen ganger. Noen ganger var både Jon og Maria med, når det var sånne lange reiser. Det var en tur jeg hadde, da bodde jeg først en måned i Tokyo, alene, og så møtte jeg Jon og Maria i Paris, og så dro vi sammen på jobb.
Fille Godelup, ganske strevsom affære, men da var hun med. Og så når jeg jobbet i Paris en periode, da kom søsteren min ned og var på en måte barnevakt for Maria mens jeg jobbet. Men det var ikke lett å ha henne med.
Det ble... Nei, det ble strevsomt. Men har dere hatt en sånn rutiner da? Sånn familie som er middag på bordet klokka fem og sånn? Nei. Jeg kan se for meg at dere ikke hadde det. Nei, det var sånn kjøttkake på gaffel løpetter-system. Men vi hadde veldig strenge leggerutiner. Det var mest fordi vi trengte vår tid. Ja.
Ja, det gjør man jo. Det er ikke egoistisk, jeg tror det er sikkert både bra for barna å legge seg samme tid, og så er det bra for foreldrene å kunne ha litt alenetid også da. Jeg tror det er veldig viktig, det der å ta vare på hverandre oppi det hele. Men så kan jeg bli litt allergisk for, åh, nå må vi ha en kjæreste kveld. Åh.
Da kommer denne sexen din i bildet igjen. Herregud, skal de ha seg på bakrommet nå mens jeg passer unger? Ja. Nei, men det går helt fint, altså. Det er helt greit å spørre. Og jeg skjønner at man trenger det. Det er viktig. Men det kan være veldig hyggelig. Vi hadde, apropos det, Jon og jeg hadde en veldig fin opplevelse, og det var egentlig litt sånn spontant, for nå har vi jo ikke barn lenger, men man tar hverandre litt for gitt, litt for mye innimellom.
Og så fant vi ut at, nei, nå vi behøver ikke reise til Stockholm eller København eller London for å ha det hyggeligere. Nå går vi, vi bor på Ekberg da. Nå går vi til byen, og så tar vi en runde i egen by. Turist i egen by. Og da gikk vi, først så spiste vi frokost på et lite bakkeri, og så gikk vi på biblioteket, altså på den store nye, jeg husker ikke hva, nasjonalbiblioteket. Og så gikk vi på Munch-museet og alle sånne museer rundt omkring. Og så endte vi oppe på Sommero og spiste middag.
Og når vi satt der og så hverandre dypt inn i øynene på sommerhåret, så ble vi enige om at skal vi overnatte? Det hadde vært gøy. Og så gikk jeg ned og spurte om de hadde flere rom igjen, og det hadde de, og så overnattet vi, og så gikk vi samme turen hjem igjen. Altså gikk vi opp på åsen hjem igjen. En fantastisk opplevelse, fordi det var ikke noe som hadde vært planlagt, og nå må jeg sette av tid, og dette skal skje og sånn. Det er ikke selv nydelig. Det var helt fantastisk.
kjempehyggelig. For det mister man jo litt når man får barn. Jeg synes det er litt uromantisk noen ganger å planlegge nå skal vi ha det koselig, nå skal vi ligge sammen, nå skal vi for meg er det sånn, jeg mister helt den der Det er ikke så gøy. Nei, det er jo, noen liker jo det, men for meg har det liksom, hvertfall mitt forhold til Anne og jeg sammen har alltid vært veldig sånn spontant. Vi bare stikker til Barcelona i morgen da, og så bare
Altså vi bare koser oss, mens nå er det sånn, ja skal vi se onsdag om to uker, skal vi gå ut og spise da. Til at liksom før vi fikk barn så var vi ute og spiste annen hver dag. Så det er liksom et død annet liv da. Veldig annerledes liv. Men jeg tror man må prøve å ta vare på litt av den spontaniteten også. Planlegge å være spontan. Ja. Egentlig. Ja egentlig, og så er det sikkert lurt det der å tenke at ok, så kommer jeg ikke til Barcelona da.
Men jeg kommer ned på åpent bakeri, hvis jeg vil, eller inn på sommero. Og jeg synes nesten det er bedre hvis unga mine ringer og sier, har du tid til å ta vare på barnebarnet ditt i noen timer nå? Ja, at jeg retter en planlegge om en uke. Ja, for det
Den planleggingen er jeg veldig dårlig på. Men jeg vil gjerne gjøre det som er spontant. Jeg vil gjerne sånn, kom gjerne med det barnet, for nå er det helt greit. Så hvis du kan være spontan, så skal jeg også kunne være spontan. Det er egentlig bare som menneske sammen forskjellig. Jeg har jo veninner som er sånn, planlegger alle helger frem til neste år, liksom. Men jeg får jo helt nøye av det. De bedriver å følge kalender og sånn, og det klarer jeg ikke. Jeg vil gjerne... Jeg vil kanskje ikke ha lyst til å gjøre det akkurat den dagen. Ja.
Jeg er så på veldig forskjellig humør hva jeg vil den dagen jeg står opp. Og da hvis du er sånn, nei, i dag så skal du egentlig på julebord. Ja, men jeg har ikke noe lyst til å gå på julebord i dag. Ja, men du har meldt deg på. Kan jeg spørre deg litt avslutningsvis? Du er jo en ruttamor og bestemor nå. Har du noen råd til meg som en relativt nybakt mor? Jeg tror det beste rådet er å ta hver dag opp.
Så om den kommer litt, da er det ikke å ta alt så alvorlig, tror jeg. Det er ikke så alvorlig. Det har vokst opp barn før. Bare vær. Det er et godt poeng. Bare vær, og vær den du er. Og ikke mist deg selv, tror jeg er viktig. Mange kan jo gå litt i den der, og bare bli rollen som mor. Nå er jeg mamma, og det er det jeg skal. Det tror jeg kan fort da, så jeg ikke snakker for alle, men at det kan bli en veldig sånn sorg når
Ja, etter 6-7 år så har jo barna begynner å ville heller være hos kompiser, eller de begynner på en måte å distansere seg fra deg, selv om man ikke vil det. Og ja, at man ikke skal miste seg selv, tror jeg er veldig viktig. Det er veldig viktig, og så har jeg i hvert fall, jeg har veldig sett det hos mine barn og barnebarn, at hvis jeg fortsetter å leve mitt liv med de tingene som jeg synes er interessant, som er alt fra lage ny bed i hagen, bake på en tirsdag,
så har jeg tatt de med på de tingene i stedet for å legge opp til at nå skal vi nå skal vi dra på lekland nå skal vi i badeland det er det verste jeg har hatt jeg liker det ikke det hele tatt men jeg gjør det gjerne som en spontan grei du, i dag er det immer fint vei skal vi bakkebadetøy og dra ned på stranden fordi jeg har lyst til å gjøre det og det tror jeg de har syntes har vært veldig ordentlig ja, så du har liksom tatt med barna dine på ditt liv enn at du lever deres liv ja kanskje det er det som er litt godt rundt
Ja, det likte jeg. Det har vært utrolig hyggelig å snakke med deg. Jeg hadde ikke noen struktur på disse spørsmålene, men det er jo... Ikke jeg har kjørt meg som programleder foran deg, da har jeg gjort det i livet. Du er min Robbie Williams. Ja, men så bra. Det var veldig hyggelig da, tusen. Så igjen, tusen takk for at du ville være gjest. Det var veldig, veldig hyggelig å være her. Takk.
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!