Kristin Gjelsvik - "Jeg ELSKER uken uten barn"

Du hører på en podcast produsert av Simple. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og linkbart. Og tiden og det gjenstilling jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen. Nå koster du kjøp på shopify.de. Trenger jeg å introdusere deg egentlig? Det gjør du akkurat så du vil. Jeg må føle alle vet hvem du er. Det er hun der i siden av Bergenstaden, vet du. Hun som har engasjert deg. Unnskyld meg. Du vet hun der damen som var med på debatten med Sofie Lise og kranglet med henne og sånn, og som var på Paradise Hotel og sånn. Det var også pressure. Jeg kan ta fra meg da. Det er hun søte, vakre, nydelige damen som sprudler noen gode verdier. Tusen takk. Det var en fantastisk intro. Ikke sant? Da er vi i gang. Musikk Velkommen tilbake, Kristin. Takk, Nora. Er det fortsatt noe liv? Er det noe liv? Det er jo liv, da. Jeg er jo egentlig mest spent på deg nå. For forrige gang vi satt her, så var du høygravid og kjempespent på alt du skulle ut i, og nå er du blitt mor. Hvor lenge siden tror du du var her sist? Hadde jeg ikke akkurat begynt å date? Jo, det er nesten tre år siden, tror jeg. Eller to og et halvt. For nå har jeg faktisk jubileum i dag med min kjæreste. Denne dagen, for tre år siden, så matchet vi på Tinder. Ja, du gjorde det. Du hadde akkurat møtt henne. Du delte litt og sa at du var veldig forelsket, men du ville ikke si for mye og sånn. Så det var nok litt i start. Og nå er du forlovet, vet du. Jeg er forlovet etter mer enn en mann fra Tinder. Ja, helt nydelig. Jeg husker i hvert fall, apropos det med å være gravid, jeg husker at det første du sa til meg når jeg var gravid, var kondolerer og ikke gratulerer. Så er det? Ja, men nå skjønner jeg greia. Du sendte meg faktisk en video, hvor du snakket selv bare sånn, kondolerer! Og jeg bare, oi ja, og Nei, det er jo det verste jeg har sett, mitt menneske. Ja, men jeg synes det var så befriende, fordi alle var sånn, gratulerer, gratulerer, og så var jeg sånn, dette var egentlig ikke meningen. Jeg hadde ikke prøvd noe, og så fikk jeg til det, og så ble jeg gravid, så det er hyggelig at du sier gratulerer, men jeg skjønte det ikke helt, på en måte. Bare sånn, jo, takk, sikkert. Og så var du sånn, ha ha! kondoleret så var jeg sånn vet du hva jeg synes det var litt befriende å høre det man skal litt gjennom et helvete du visste jo at jeg skulle være gravid det er ikke noe gøy jeg visste at jeg skulle gjennom en fødsel men det er jo også det beste i livet selvfølgelig men jeg føler vi er litt like på ting vi har en sønn Og det virker som det kanskje blir med det på begge. Skal jo få guttskyld ikke flere. Altså, jeg har jo blitt kostet inn i en sånn bonus barn-setting her. Så jeg har jo fått tre ekstra, så jeg skal nå i hvert fall ikke ha flere, men det var jo veldig bestemt på, eller jeg var litt i tvil jeg fortsatt var sammen med Dennis for da vi skulle flytte til Stavanger og den planen var klar, så var jo ja, men da kan vi jo bare reproduce enda mer, og bare få en flok gå skokk med folk der ute, for det har vi jo plass til. Ja, for du ville det egentlig. Ja, men jeg synes det var så kult å føde og sånn, så egentlig bare fordi jeg hadde lyst til å gjøre det igjen. Egentlig ikke fordi jeg synes det var så veldig gøy å være mamma da. Det er jo litt feil premisser da. Hva sånn, for det du har lyst til å føde, så skal du gå skokk med kids liksom. Men det var jo også like, for vi følte oss så veldig kule under fødsel. Jeg husker jeg tenkte på deg. Ja! At du sa sånn, jeg følte meg så kul, og så var jeg sånn, jeg skjønte ikke helt det. Hva mener du om at man føler seg kul? er kul når man føder, men jo, jeg skjønner akkurat hva du mener. Det klarer du. Du klarer å skvise ut et menneske av underlivet ditt. Og så er vi veldig like på at vi var beinhære på at vi ikke vi ikke skulle få barn. Du var kanskje enda hardere ut enn meg, for du skrev jo kronikker. Det var kronikker, det var mye greier. Det var sånn hjemme hos reportasje, liksom, at av denne frivillige barnløse syns ikke personen, sånn som virkelig kan du velge et liv uten barn. Ja, vet ikke om det er kontroversielt eller hva man sier, og det å ikke ville ha barn, da. Ja, Ja, det er litt kontroversielt faktisk. I hvert fall mediene er veldig lyst til å prate med folk som ikke vil ha barn. Ja, for det virker så utenkelig at man ikke vil ha det. Og det synes jeg er utenkelig at er utenkelig. Ja, det synes jeg også. Hvorfor vil man ha det, egentlig? Ja, det er det første jeg stilte meg selv. Men hvorfor vil så veldig mange mennesker i denne verden ha det? Og de vil ha mange. Hva er greien? Men når man ikke har barn, så skjønner man jo kanskje ikke helt det. Ja. Nei, det tror jeg kanskje ikke heller. For man ser jo for seg. Det er jo en illusion du drømmer om, sant? Du ser for deg denne her kjernefamilien, kanskje, sant? Og så koselig det er med en liten mini-versjon av deg, og veldig mange som får se fremtiden, når du blir gammel, og de som skal ta vare på deg, og liksom julaften, man ser for seg et helt sånn scenario, langt derfra med tid som virker så veldig innbydende og koselig. Men kanskje vi bare var på et sted hvor vi hadde det veldig fint akkurat da? Jeg tror det, livet var veldig rikt. Men er du redd for forandringer? Ja, det spørs helt da. Men jeg kan godt like en forandring. Absolutt, og noen ganger er jo forandring og endring kjempeviktig. Hvis man ønsker å ha det på en annen måte enn man har det i dag, så må man jo gjøre noen... forandringer da, men ja, for det var kanskje jeg litt at jeg synes det er skummelt med forandringer, og kan fort være litt sånn at, ja, men hva var bedre før? at jeg er redd for liksom det som kommer, at det kanskje var derfor også jeg var litt redd for å få barn at, ja, men jeg vil ikke bryte ut av det som jeg har så fint nå da og spesielt med forhold og sånn, og jeg visste at jeg kom til å gå ut over det og sånn Det ble jo det, ganger hundre da. Nå har du merket det, skikkelig. Det ble jo noe helt nytt. Man har vært sammen i ti år og ikke hatt noen problemer, så ble jo ting annerledes da. At det plutselig ble en helt annen dynamikk mellom det. Ja, en dynamikk og en annen tone til hverandre og Jeg bare følte at man fikk mer distanse til hverandre, at man ble nærmere på mange måter. Men det kan også være fase, folk sier bare sånn, men det er unntakstillstand. Ja, de første tre årene. Ja, du må bare holde ut og komme deg gjennom det. Du må ikke tenke at det er bedre å gjøre noe annet, liksom. Jeg tror det er viktig å kanskje ta litt tak og dra på date. Nei, vi har ikke tid til å dra på date, men man må bare gjøre det. It's a struggle. Så alle som tror at et barn på en måte skal være en redning i et forhold som går dårlig, for det er det mange som gjør. Ja, men vi må bare få barn, så kommer dette forholdet til å bli veldig, veldig bra. Det er jo the biggest lie ever. Det må man jo aldri gjøre. Jeg vil virkelig ikke anbefale noen å gjøre det. Nei, da må man heller faktisk bare begynne med parterapien, og hvis ikke det funker, så er det... et brudd som har til. Det nytter ikke å få barnen i mixen som å tro at jeg skal gjøre det bedre. Jeg tror man også skal tenke på hvem man får barn med. Det er veldig viktig å finne en person du kan skille deg fra også. Ja. Hvis du merker at dette er en person som er helt umulig å gå fra, i hvert fall. Jeg skal jo aldri... Jeg kan jo ikke sitte her og promotere, eller liksom snakke opp skilsmisse som en sånn ting man bør gjøre i livet, men Altså dette jeg driver med er jo en lifehack, å få barn med noen du ikke skal gifte deg med. Men ja, som du sier, som du nå kan ha en ganske god relasjon til. Det var jo et tidspunkt der jeg trodde vi kommer alle til å kunne samarbeide på noe som helst nivå. Men nå kan vi det, og det er sykt deilig å kunne samarbeide så godt med sin eks, som er en så god far for ditt barn, vårt barn. Og så har du da det lidenskapelige forholdet med en helt annen fyr du ikke er barn med. Det er faen lifehack altså. Ja, for du synes det, og du synes det er greit da å ha, jeg vet ikke hva ordningen er da, men la oss si det er 50-50 annen hver uke, så synes du det er greit i ukene. Jeg synes det er helt greit. Jeg er en så skip person at jeg elsker den uken uten. Kan du tenke deg? Jeg elsker den uken! Jeg kunne ha sagt akkurat det samme, for jeg trenger det i livet mitt akkurat nå. Du trenger det en 50-50-åring, du. Ja, eller kanskje det er det jeg tror, for jeg har snakket mye med Sebastian Solberg om det. Og da har jeg sagt sånn, jeg trenger bare en uke ferielist. Det må være litt deilig for deg også å ha barnet annen hver uke. Og han bare sånn, Det er det siste jeg vil, liksom. Ja, for han er veldig på det at han synes det er helt forferdelig å tape 50% av tiden. Ja, så hvis jeg kunne velge, så ville jeg hatt det i 100%. Hvis jeg kunne fått det valget i I stilling guttholmse sier jeg akkurat det samme som deg. Jeg skal ta det på spa, jeg skal kose meg, jeg skal være med veninner, jeg skal jobbe hardt, og så skal jeg bare glede meg til barna kommer tilbake. Da skal vi finne på masse gøy, da har jeg masse overskudd. Så jeg er bare sånn, det høres egentlig jævlig smart ut. Det er jo ikke bare det at du elsker den tiden du får for deg selv, men du elsker også den måten du kan lade batteriene på, sånn at du blir den beste mammaen du kan når ungene dine kommer tilbake. Og det er det jeg merker, altså jeg er en helt annen mor for folk nå, enn det jeg var da jeg hadde hann 100%. For jeg var jo alene med han i ganske lang periode. Da var det jo bare oss, og det var veldig lite tid til å ta seg den lille timeouten. Og da var jeg på sånn konstant energiunderskudd egentlig hele tiden, så jeg var jevnt over en ganske kjip mamma. Ganske kortlunte, lite interessert i å leke, lite interessert i å bare være med på ting. Men nå er det sånn at, ok... Nå er batteriene helt fulle. Hva skal vi gjøre denne uken? Og da har jeg et helt annet overskudd. Jeg har en helt annen tålmodighet. Altså måten jeg kan gå inn i om det er en konflikt eller en situasjon som jeg ellers bare ville skreket i. Da kan jeg være den pedagogiske sette med nedseveren i øynene. La meg få høre hva du tenker. Jeg ser at du har det. Jeg validerer dine følelser. Fortell mamma nå hva du tenker. hadde jeg, altså vi er der, jeg bare, åh Gud, hvem er jeg? Hvordan skjer det? Det er jo helt sjukt. Altså jeg måtte jo selvfølgelig klare å være en oppegående mamma, selv om jeg hadde hatt den 100%, men jeg skal helt ærlig si at nå, og det er først nå vi har begynt med 50-50, da jeg har hatt den to dager ekstra hver uke da, men nå har vi gått inn på 50-50, og det er sånn, Ok, onsdag er den beste dagen, for det er både da vi får barna tilbake, som er helt fantastisk, og den dagen vi sier ha det, sayonara, snakkes om en uke. I dag er det onsdag, sant? I dag har jeg sendt ungen ut av huset. Ser du, stråler! Jeg er ekstra glad i dag. Det er jo helt forferdelig. Fordi Sebastian mener at jeg tror ikke noe på dere. Han tror det er 100% forsvarsmekanisme. Det er jo helt individuelt, for du har jo de som bare har hatt Som bare ønsker familien, som bare ønsker hele kjernen, som ønsker barn hver eneste dag, som bare vil være pappa eller mamma hvert jævla bidje minutt. Altså, det er jo de folkene som ønsker det. Da er det jo klart at et brudd er jo helt forferdelig, for det er jo også nitrist å tenke på 50% av tiden. den går du glipp av. Det er jo et halvt år i året. Et halvt år i året, det er helt sykt når man ser på det på den måten. Men hvordan skal du løse dette og få overskudd i hverdagen uten å måtte skille deg da? Spør for en venn. For du vil helst ikke skille deg. Nei, helst ikke skille meg. Det å sette av den tiden, det må dere faktisk bare gjøre. Og at dere gir hverandre god tid til å være bare litt sånn egne individer uten å ha den mammerrollen med på slep, at du kan gjøre din greie, at han er hjemme og omvendt. Men det er jo veldig viktig at dere to gjør ting sammen. Bevare den der gnisten. Om man kunne fått en weekend getaway. Dra vekk fra huset. Har dere vært på noen sånne turer uten barn? Jeg føler ikke vi har vært på en sånn... en ordentlig bra date siden jeg var gravid, så det er to og et halvt år siden da. Ja, men da er ikke det rart at du mister piffen. Nei, men det er som du akkurat sa, vekk fra huset, da fikk jeg til å innstille, ja, fordi vi er bare i det jævla huset. Og uansett om man gjør det til en hyggelig greie, etter at sønnen er i seng, så er det sånn, ok, nå åpner vi en flaske vin, eller nå lager vi litt deilig mat, Men det er inne i familien AS, det er i boligen der det er leker over alt, og det styrer, og det er preget av, her er det familiekaros, og det er deilig karos, men dere må ut av huset, drikke øl, drikke vin, spise god mat, pule masse, og bare komme tilbake. Full i overskudd. Uten å rap produce. Ja, det skjer ikke. Husk kondom. Husk kondom på den turen. Undertekster av Ai-Media Men det er jo en vanskelig kombinasjon å være en god mor, en skal du være en god veninne, og så skal du ha tid til å jobbe, og jeg har mye kveldsjobber og sånne ting, og du skal være en god kjæreste og bruke tid på han også. Jeg synes den kabalen går ikke opp for meg, altså. Det er kjempevanskelig, så jeg tror det viktigste, den viktigste prioriteringen din, selvfølgelig ved siden av sønnen din, det er jo deg oppi alt. Sånn, ok, men det er en periode her nå, jeg faktisk ikke kan være en kjempegod venn, og det er helt ok. Så i stedet for å da møte opp på det, eller være med på den vinkveld, selv om det kanskje kan virke som en god idé, fordi du har lyst til å være der for en veninne, om det er et, eller om det bare er for gøy og det gir deg energi, så kanskje jeg lener seg litt tilbake og tenker, ok, men kanskje jeg også trenger egentlig bare å sjekke inn på et hotell og bestille noe grise til takeaway og dra på spa i morgen og bare være med meg selv. Hvis du i hvert fall føler at du kan lade litt i eget selskap da. Altså jeg er mega ekstrovert, men jeg elsker å være alene. Ja, gjør du det? Ja, jeg gjør det. Altså, jeg har dratt på aleneferie, og dratt på turer rundt, og sjekket inn på hotell, og bare liksom vært helt i min egen svære, liksom. Det anbefaler jeg å gjøre, og det gjorde jeg jo mye i den perioden. Altså, hvis jeg fikk noe fri da, for da hadde jo folk 100%. Og plutselig far, mor eller farfar kom, eller hadde han på en eller annen helgetur til Stavanger og sånn, så gjorde jeg ofte det. Helt alene? Helt alene. Faen så deg. Fy. Fy faen, det er min våte drøm, altså. Ja, men det må du gjøre. Det var det ikke før, for jeg var livredd for å være alene. Men nå er alt det vi... Å, alene! Det hadde vært sånn, nå er det litt mareritt før egentlig. Bare sånn, sitte alene på et hotell, nå skal jeg gjøre det der. Nå er det bare sånn, fy faen, så ding det hadde vært. Ja, vet du hva, det anbefaler jeg å gjøre, og hvis du våger å dra en enda lengre da, jeg dro jo på en tur til London, på jentetur med meg selv, i, nå var det da mai eller noe sånt, den beste turen jeg har vært på noensinne. Og jeg utfordret meg selv, for jeg bestilte bord på de hotteste restaurangene liksom. Jeg var på afternoon tea, alene, på søndag. på Sketch, der du får et sånt tretasjeskårn med snacks. Og bare gikk rundt der, og bare nå skal jeg eie London. Og jeg eide London, og troppet opp i fet outfit på nattklubb, og bare by myself. Beste ferien jeg har hatt. Jenteturen ever. Ja, er det det? Ja, det var helt fantastisk. Men hvordan er det når du sitter på den der afternoon-tiden? Tar du fort opp telefonen? Eller prøver du da bare sånn, nå skal jeg bare være i det? Ja, jeg sto i det. For det er jo ofte sånn at den telefonen, den tar du med overalt. Og da blir du jo bare helt slukt inn i den. For hvis du får skikkelig problemer og synes du er baglig, så har du en liten bok med. Ja. Det tok jeg med meg sånn, at det kunne være mitt lille safety-nett. Herregud, du er en sånn person som sitter i London med en bok og drikke etter noen tid. Det er jo akkurat sånn jeg vil være, bare jeg kommer aldri til å bli. Du kan ikke sitte med Fifty Shades of Grey da, da må du ha sånn murstein, sånn smart bok. Ja, sånn smart bok. Jeg tenkte faktisk på hvilken bok skal jeg ta med? Men du må jo se jævlig smart, hvis du sitter alene på en sånn fancy kafé og leser, så må det være noe sånn... Norges Lov var det du kan ta med. Ja, Bibelen. Ja. Men, nei, jeg hadde bare med en sånn, jeg måtte jo ha en liten pocket som var litt sånn lett å ta med da. Jeg hadde rett og slett bare med vibber til et godt liv eller noe. Det var en veldig bra bok å lese når du er på en sånn reise da, for det er jo litt sånn selvlov og... Ja, er du på litt sånn selvhjelpsbøker selv? Jeg elsker selvhjelpsbøker, elsker alt det der greiene der. Men det å sitte der med en bok, og det som skjer når du da... I stedet for når du sitter i telefonen, du kommer liksom ikke inn og forstyrrer noen som sitter på meldingkjøret liksom. Men med en liten bok så kan det også være en liten døråpner til en samtale med en eller annen. Jeg føler alle andre i landet Norge så er de flinkere på å prate med hverandre da enn det vi er her. Jeg har stått og sett ut av det der hullet på døra om naboen går i gangen for jeg orker ikke å snakke med folk. You and me both. Altid venter til de er gått før jeg går ut av døren. Ja. Og så blir jeg sur på sånne folk også, selv om jeg er en del av det. For når jeg er i utlandet, så er jeg sånn, ja, det er sånn vi skulle vært. Og de sier, hello darling, how are you? Sånn, åh, kanskje vi bare snakker sånn til hverandre på restauranten. Ja, ja. Men alle må jo endre seg, på en måte. En sånn felles kollektiv endring av måten vi er som mennesker. Men vi er jo dessverre litt sånn innesluttet, sånn sett. Altså, har ikke du lest i det der guide, how how to behave in Norway liksom sånn du skal ikke snakke med noen på bussen skal du helst du skal jo ikke sette deg på et ledig sete nei nei nei nei nei og du skal i hvert fall ikke åpne opp for at noen kan sitte ved siden av deg og det er helt sånn og det er jo fra en om det var en brite eller noe som har skrevet denne boken her og det er så vittig for det er sånn han tar det jo helt på kornet det er det med alle som setter sekken ved siden av går inn på trikken og sånn og så har jo alle sekken ved siden av eller baggen eller hva det er men du kan ikke du ha som mål at du i løpet av ja nå er jo dette året snart over da men Kan du bukke deg en tur? Ja, jentetur. Jente- eller kjærestetur. Begge deler må du gjøre. Du må ha to prioriteringer. En er deg selv på jentetur, så du kan bare hente masse inspirasjon og bare få livsknist. Nummer to, det er den kjæresteturen. Greit. Avtale. Jeg kommer til å følge opp. Jeg dro på en sånn restaurant som er det er Sursis at the Gherkin heter det. Det er en sånn fantastisk kutt. Du er oppe i toppen, og det er bare 360 graders utsikt, og det er solnedgang, og det er megaromantisk, og det er gjerne sånn du kan bestille en sånn romantic sunset package, liksom. Der dro jeg på sunset watching, liksom, og kom opp, og det er bare par. Og jeg kom opp der i min kuleste kjole, og bare... Jeg er på date med kjøl, table for one. Ja, ja, det er meg som kommer her. Men det som er litt gøy, det er det at når du kommer alene og på litt sånn fancy restaurant, så tror de at du er en matanmelder eller noe. Ja! For der var jeg jo på en annen restaurant og fikk altså så god service at jeg har aldri opplevd maken. Det var sånn, han her, hovedmesteren, kommer bort og bare sånn, we're so thankful for having you here. Sånn liksom, nå skal du få noe på huset. Så jeg fikk altså så mange retter på huset. på huset, og det var champagne det kom, to glass. Ok, så det er lifehack altså. Det er litt sånn lifehack, for hvem bestiller bord alene på en veldig hot restaurant på en lørdag? Men kunne du gjøre sånne ting før barn også, eller kom det litt etter barn, litt sånn ekstra det behovet for å være alene? Jeg tror ikke jeg har gjort det så mye før. Jo, nei, det ble feil. Men det var litt sånn på en måte ufrivillig, men jeg likte det likevel. For jeg jobbet jo, hadde reisejobb, så det ene året mitt var jeg på reise 250 dager i løpet av et år. Jeg var aldri hjemme, og da var jeg mye på hotell alene. Så da ble det til at jeg måtte gå ut og spise alene, eller satt meg gjerne i hotellrestaurantene alene. Men de første gangene synes jeg det var helt jævlig, men så bare kjente jeg at det Denne støen jeg får her i eget selskap er jo egentlig ganske verdifull. Du får litt selvtillit. Det er litt sånn kulting. Ikke det samme som å føde, men når du gjør noe og er selvstendig, strong, independent woman, så får du litt den her... jeg skal prøve det en gang for jeg er livredd for å gjøre ting alene og har nok fort en som tar opp telefonen så nei, det skal jeg virkelig prøve så er med deg syv steg til et bedre liv sitte og lese litt selvhjelpsbøker og ta tak i livet mitt jeg tror det er lurt det men du tenkte det vi snakket litt om du kan jo ikke snakke så mye om bruddet ditt, det er jo ting du ikke kan si men når du ser tilbake på det for det blir jo sluttet med deg og faren til Falk Er det fordi dere fikk barn? Å nei. Nei? Nei da. Det var nok kanskje en medvirke, altså det er en medvirkende faktor i en eller annen grad, altså det gjorde jo ikke noe for eller bedre. Men basert på alt som skjedde der, så burde vi nummer en ikke fått barn in the first place, og vi burde nok sikkert gjort det slutt lenger. Lenge før han kom til verden. Så han holdt oss nok sikkert egentlig bare sammen lenger enn vi egentlig burde vært sammen, faktisk. Men vurderte dere å bli sammen enda lenger for hans syndel? Eller var det jo aktuelt? Jeg tror vi bare kom til et punkt der det ikke var... Jo, det vil jo si at jeg var jo veldig på å kjempe for denne familien, for jeg klarte ikke å se for meg. at vi ikke skulle være sammen uansett hva omstendighetene var og hva som hadde skjedd. For jeg ble sånn, ja, men herregud, vi må jo bare deale med alt dette, for vi har et barn, og vi har kjøpt et hus, vi holder på å bygge et hus. Her er det jo ikke et alternativ å ikke fullføre denne planen her. Ja, for det var midt i husbyggingen. Ja, ja, ja. Alt det var et helvete, vet du. Så vi står og bygger et hus i Stavanger, og det Det ble sluttet. Han flyttet jo i forveien, og jeg satt igjen hjemme med folk. Ja, du skulle flytte til Stavanger også, ja? Ja, ja. Så han hadde fått barnehageplass i august 2022, og så flyttet Dennis i februar. Og så, ja, ble det til at vi flyttet etter, for å si det sånn. Herregud, og da bare raknet alt, ja? Da raknet alt. Men jeg er jo veldig tydelig på det at Jeg tror ikke liker hverandre lenger, og ikke klarer å behandle hverandre med respekt, eller ikke klarer å en gang se på hverandre med et hyggelig blikk, og kan kjerte henne hverandre, eller snakke til hverandre på en nedsettende måte og sånn, da tror jeg alle barn har bedre av at de foreldrene går fra hverandre, og at de ser mamma lykkelig i, med en annen partner eller uten, og pappa lykkelig. For det er jo noe med det vi lærer barna. Hvordan ser kjærlighet ut? Hvordan kan barn vokse opp og ha et sunt og godt forhold til et kjæresteforhold, hvis det de er vokst opp med er mamma som neger på pappa eller omvendt, og det er himling med øynene, og det er skjeve, sleivete kommentarer, som man kanskje ikke mener så ondt med, men som er likevel summen av det. blir ganske negativt over tid. Og barn kopierer jo de voksne, så de tenker sånn, åja, det er greit å snakke sånn til en dame, eller, åja, damer de bare maser, eller... Bare maser. Ja, og mannen synes bare, å, bare åpne kjeften, så er det mas, liksom. Og så har man en sånn tone, så kopierer jo de kanskje den tonen. Selvfølgelig. Og liksom, hva er kjærlighet da? Hvis du aldri har sett mamma og pappa bare liksom kjæretegne hverandre, eller bolle rundt hverandre, eller bare gi hverandre en klem. Mm. hvordan skal man klare å definere et forhold? Altså hva er et forhold versus et vennskap da? Eller uvennskap på den saks skyld. Jeg merker jo veldig det på sønnen min som akkurat har blitt to år gammel. Det er sånn hvis jeg og kjæresten min bare diskuterer litt og det bare går sånn, vi krangler jo ikke foran han men bare at liksom tonen går litt høyere og at han ser at jeg blir litt sånn anspent og så begynner han å gråte og bli sånn vanskelig og stresset med en gang da. Men Og så er det jo samme hvis han ser at vi klemmer hverandre og sånn, så ser du at han lyser opp og så vil han også være med å klemme og så de lærer jo du ser jo at de blir veldig lykkelig av at foreldrene har det bra. Helt klart. Ja, det er vanskelig det der, for at noen tenker sikkert at man bør være sammen uansett. Og så er det som du sier, et veldig godt poeng da, med at man skal jo se foreldrene sine lykkelig av og man skal jo være lykkelig, man har et liv. Ja, men det er jo det. Man har et liv og hvis man ikke er lykkelig i den relasjonen, så klarer man jo heller ikke å være den beste versjonen av seg selv på hjemmebane. Man er jo ikke verdens beste pappa eller verdens beste mamma hvis man går rundt og er ulykkelig i bunn. Hvordan kan du klare å være det? Det nytter ikke. Da blir det så påtatt i soffball, får du ikke på ekte glad inni deg. Og det tror jeg barna fanger opp. De fanger opp mye mer enn vi tror. Jeg tror at man kan tenke at man kan feike det litt, men man gjør ikke det. Ikke hele livet. Det går ikke. Men hvordan føler du folk har taklet til deg? Veldig bra. Heldigvis. Nå skjedde jo dette da han var to og et halvt. Så det skjedde jo på en måte i en tid der han ikke helt skjønte det, sant? Og Dennis var jo mye borte, så han var ganske sånn upåvirket av det. Så det er for så vidt glad for at han var mye yngre, for han husker egentlig ikke et liv der vi har vært sammen som en familie, vi tre. Nei, de sier det verste alderen er rundt sånn 13-14 års alderen. Ja, var det da du sto midt i kjøleskjelsen? Nei, nei, jeg var også, jeg husker ikke så mye, jeg var 4-5. Du var 4-5, ja. Husker du så vidt, men det var ikke ikke noe jeg tenker på tilbake, ikke så veldig inn på meg. Nei, det er nok helt sikkert at den verste alderen også er forferdelig. Og i hvert fall når du begynner å bli litt sånn tenåring, og det er masse hormoner involvert, og alt mulig for kvinner. Da tror jeg du trenger noe stabilt hjemme, på en måte. Så hvis det er litt sånn ustabilt på hjemmefronten også, tror jeg det er veldig vanskelig for... Ja, det tror jeg også. Men han tok litt det veldig fint, og så har det vært, jeg har jo vært veldig nøye på å aldri, uansett hvor forbannet jeg har vært på Dennis for eksempel, eller hvor dårlig kommunikasjon vi har hatt, så har jeg aldri, aldri påvirket folk. Han har elsket pappaen sin fra dag 1, og det har han alltid skulle gjøre, så jeg har aldri snakket ned om pappa, eller hauset han opp og snakket han opp og sånn. Og så har det selvfølgelig vært noen ganger der du bare, Når han, alt han vil ha er pappaen sin og pappa er best og sånn, så er det bare sånn Lille drittunge, skulle faen bare visst. Alt jeg gjør for deg, sant? Og da må man bare sånn, ok, de små vesener, de ser ikke det du ser på en måte, sant? Og det må være helt i orden. Og så stikker det litt i mamma hjertet når de heller vil være med pappa enn med deg. Men så er det jevnt over egentlig bare veldig, veldig, veldig fint. Altså man vil jo helst at de skal ha en skikkelig god relasjon med den andre foreldren uansett. Så det er jo bare kjempeflott. Det er jo det som veldig mange foreldre går på den smellen av, å snakke dritt om hverandre. Ja, det er en utsyn. Og barn er så beskyttet nå, liksom du ikke snakker dritt om faren min, ikke snakker dritt om moren min. Fordi de, jeg tror det går veldig inn på deg. Det går kjempeinn på, altså tenk da, og du elsker jo pappa og mamma. Og hvis da den ene foreldren skal på en måte snakke ned den andre parten, altså både er det ekkelt, en utrolig ekkel situasjon, men også sånn, det kan jo gi nesten litt sånn skamfølelse rundt det at du elsker pappaen din som er så forferdelig helt som mamma. Så det er sånn at de nesten kan få dårlig samvittighet for å elske den ene foreldren sin. Fordi at det plager mamma at du liker pappa så godt. Altså det er jo helt sinnssykt stor belastning å legge på et lite menneske da, uansett alder. Så det må man bare aldri gjøre, uansett hva gale man har gått igjennom. Og så er det Nei, det er bare ting man ikke skal involvere barna sine i. De skal være skjermet for voksneskonflikter. Jeg er helt enig, jeg har opplevd det selv. Jeg har jo flere venner som har opplevd det der. Så man tenker sånn, herregud, det er voksne mennesker, men man klarer ikke å holde de seg, da. der må man bare klare å svelle de ti tusen kamelen og bare shut your pie hole ikke snakk ned er du skilsmissebarn selv? nei, jeg er bare vokst opp med mamma de var aldri gift med mor og min far han var egentlig aldri til stede i mitt liv så jeg er vokst opp i en Bare med mor da. Jeg har jo visst hvem min far har vært, men jeg har jo ikke noe forhold til han egentlig. Ikke noe heller? Nei, vi har vel veldig lite kontakt. Det er sånn jeg vet jo hvem han er, og vi kan liksom slå av en prat her og der, og har jo møttes sånn dann og vann, men han er jo en fremmed for meg. Var de aldri sammen på en måte? Jo, de var sammen, men de var aldri samboere da. De var aldri gift. Så tror ikke jeg han egentlig var så... interessert i at det skulle komme et barn til verden da, for å si det sånn. Var de unge, eller? Nei, 32. Så man kan jo tenke hva faen er ditt problem da, men det var noe han valgte bort. Har det gjort noe med synet ditt på menn, eller? Man skulle kanskje tro det. Nei, egentlig ikke, for jeg har jo hatt veldig mange fine farsfigurer i livet mitt, sant? Jeg vokste jo opp med mor og morfar, og mamma, vi bodde jo alle i samme hus, og Og hadde tre fantastiske onkler, så var jeg jo bare ekstremt tilstedeværende. Så jeg har hatt veldig mange mannlige forbilder, som har vist hva det vil si å være denne fantastiske ressursen og omsorgspersonen og fagsfiguren. Så jeg har aldri manglet noen ting på det. Så nei, jeg er veldig lite kritisk til menn altså, menn er fantastisk. Men du er feminist, er du ikke det? Jo, jo, absolutt. Må ikke det å vokse opp alene med en kvinne, tenker jeg. Men det er vel ikke helt å være feminist og hate alle menn akkurat. Nei, absolutt. Men jeg kunne jo vokst opp som sånn skikkelig rød strømpe og bare sånn, menn er noen fucking svin. Hater alle menn, men det gjør jeg ikke. Nei, det er bra. Det hadde kanskje vært litt mer kritisk innimellom kanskje, men nei. Nei. Men jeg tenker jo sånn, du har jo opplevd mye i livet ditt, men vil du si at samlivsbrudd er det aller verste du har opplevd? Ja, det vil jeg si faktisk. Det tror jeg det skulle du ha. Det var det jævligste jeg har opplevd i livet, faktisk. Altså jeg har mistet familiemedlemmer, men sånn, mor og morfar har vært grusomt, men det er jo en del av livet, sånn, det forventes på en måte. Det er en sorg du klarer å bearbeide på en helt annen måte. annen måte enn et type brudd. Fordi at det er, i hvert fall når du ikke er forberedt. Det føles nesten ut som noen har dødd. Ja, det vil jeg si. Altså i hvert fall, det er den måten du faen ikke får puste på, at du selv tror du skal dø. Det er helt forferdelig. Altså jeg tror det er du aldri skulle klare å komme igjennom det. Det er det mørkeste, den mørkeste tiden i livet mitt. Og så var det, igjen, jeg hadde jo folk, sant? Så det var, han hjalp jo meg på en måte litt til å komme igjennom det, for du må ta det sammen. Du kan jo ikke bare ligge der i mørket og hyperventilere, sant? Du har en unge du skal hente i barnehagen, og du skal lage mat og to år, de krever jo så mye også så da skal du være liksom stå der og leke med Lego, og så med en gang han legger seg så kan du få lov til å grine resten av kvelden var det det som skjedde? ja, det var egentlig det som skjedde da Eller fikk du noen andre til å ta mye i den verste perioden? Nei, for jeg bodde jo i Drammen, så hadde du ikke noe nettverk der i det hele tatt. Så da var det jo sånn, etter å legge tid, så er du bare rett i gråt. Altså, jeg måtte liksom filme meg selv på et tidspunkt. Bare sånn, du må huske dette øyeblikket, for jeg er en psyko tydeligvis. Men det var sånn, og det var ikke noe jeg hadde tenkt å legge ut noen steder. Det var bare sånn, for min egen del, jeg må bare huske bunnpunktet, fordi For det at jeg kommer meg opp på et eller annet tidspunkt, det må jeg jo, sant? Ja, skjønte du det at du kommer deg opp igjen? Ikke da, jeg skjønte ikke det da. Men da husker jeg at jeg bare, altså du vet du bare, sånn som nesten du ser på film, du står inntil veggen og du bare, beina svikter under deg, du bare seiler ned og blir liggende på gulvet, og du bare, og så får du ikke puste for du griner så mye, og du er bare fullstendig knust. Og det var mange av de dagene der, så jeg hadde aldri trodd at jeg skulle se lyset igjen, faktisk. Det var brutalt, altså. Ja, det høres jo helt sinnssykt ut. Og så tenker jeg også sånn, man tenker jo sikkert at man kanskje aldri kommer til å møte noen igjen, eller hvordan tenkte du på det? Ja, jeg tenkte jo det, for jeg tenkte tenkte jo middelbart at jeg var 36 og med bagasje, sant? Det eliminerte en del. Enda vanskeligere for kvinner, på en måte. Ja, det tror jeg faktisk. For det er ikke alle som er interessert i å begynne å date en kvinne i midten av 30-årene som har barn fra før. Noen Det vil jo helst kanskje være helt nullstilt at de møter en som ikke har barn, og så er det jo liksom the other way around. Så skal du jo prøve å finne en person da som ikke vil ha barn hvis ikke du vil ha flere. Eller at du kanskje vil ha flere, men den personen egentlig ikke vil. Altså det er jo mange ting å tenke på. Men det var en liten sånn bekymring jeg hadde der, at herregud, jeg kommer å sørme meg til å ende opp. Single. og deprimert. Men det ble økonomisk og sånn, og tenkte, var det også en ting du får? Ja, det får jeg jo helt jævlig, for jeg, det er jo en helt ærlig sak å si, alt det økonomiske belastningen som har fulgt med dette bruddet har jo landet noen alene på meg da. Så det har jo vært jævla dyrt, det har kostet meg enorme summer, altså bare det hus i Stavanger for eksempel, som var et gigantisk tapsprosjekt. Altså, Det måtte jo bygges ferdig. For dere holdt på å bygge det og skulle flytte inn der og lage drømmehjemmet og så ble det slutt og da var ikke det ferdig det huset. Og det måtte bare selges på en måte. Nei, det måtte jo bli bygget ferdig før du kunne selge det. For det er ganske vanskelig å selge et halvferdig hus. Men i og med at dette skulle være vårt forever home så gjorde jeg en en god del endringer og hadde jo tilvalg for nesten en million kroner og det var endring av planløsning for det skulle være litt mer handicap endelig for at mamma kunne komme og være på besøk over en lenger periode og hun har MS og sitter i rullestol så det var så mange sånne ekstra kostnader som fulgte med de endringene der da Og da det huset stod ferdig i 2023, så var det bare å få det ut på markedet. I 2023 er det ikke så lenge siden. Nei, det er ikke så lenge siden. Så det var bare å få det huset ut på markedet. Dette huset lå jo da ute til 11,2 millioner. Jeg har betalt 10,5 millioner kroner for det. Endte opp med å selge det for 8,3. Nei. Så jeg har faktisk betalt 3 millioner kroner for å ikke flytte til Stavanger. Åh, fy. Sorry at jeg ler, men det var sånn. Du kan le. Det er liksom grunnen til at min økonomi har vært litt sånn opp og ned. Og kanskje en overskrift av at Kristiansak søkte skattetatt igjen, og det har vært ekstremt, ekstremt vanskelig. For det å da også bare akseptere det at, åja, for å ikke flytte dit, så måtte jeg betale tre mil. Det penger er fysisk. Han måtte betale, ikke? Skjønner du? Det er jævlig bittert. Men det er sånn jeg kan bare ikke. Og da har du ikke planlagt det bruddet mitt oppi deg, liksom? Altså, skjønner du? Det er en sånn ting jeg kan fortsatt få det til å gå kaldt ned av ryggen min. Det var sånn, det er tre millioner kroner jeg kunne brukt på å videreinvestering gjør noe annet, sant? Og så har du jo kjøpt ut, ja, det har vært en rar boligreise jeg har lagt ut på for å si det sånn, for jeg har satt jo plutselig på to boliger som begge to skulle selges i det boligmarkedet bare. Og jeg snakker jo så du får ikke solgt en drit, men det måtte du jo selge. Så jeg har jo solgt alt med tap. Så jeg er ingen som bolig mogul for å si det sånn. Jeg har solgt tre boliger med dundrene tap. Det er jo bare å gratulere. Stakk. Nå er jeg ingen ting, og det er sånn det skal få. Skal ikke eie en drit, jeg, nå. Jeg skal bare leie resten av livet, da. Jeg skal ikke gjøre noe, Nora. Jeg skal ikke kjøpe en skitt. Skal ikke kjøpe bil. Jeg skal ikke kjøpe en skitt. Jeg skal bare... Skal ikke eie en drit. Nei. Nei, altså, det er gøy. Et samlingsbrudd kommer jo ofte med kostnad. En ting er å stå i den verste kjærlighetssorgen og depresjon og alt, og så skal du ha økonomisk belastning i tillegg. Jeg skjønner at man bare går helt, at det blir helt svart for folk også. At det blir så mørkt mørkt, at det blir nesten litt sånn alvorlig mørkt. Alvorlig mørkt, ja, men det kan jeg jo null problem med å forstå det. Herregud, du blander jo sammen, det er jo en cocktail av velendighet, som skal godt gjøres og klarer å komme ut av det. Men har du noen råd til de som står midt oppe på det da, som vil, er det en drottepsykolog, er det å liksom bare vite at det går bedre? Ja, faktisk, og det er jo sånn det mest irriterende. Noen sier det var sånn tiden legger alle sånn, men den gjør det. Altså det vil heldigvis ikke være så ille, i all evig tid. Men man tror ikke på det når man står i det, men jeg lover deg, bare om tre uker fra i dag, så er det litt bedre enn det var i dag. Og ta hver eneste dag der du føler litt... føler det er litt bedre og litt lettere å smile som en liten seier. Det er nesten noe som bør feires. Men så er det det å huske å ta vare på seg selv oppi alt, og gi seg selv tid til å føle på alt dette greiene her, sant? Å hate og rope i bilen, skrike i bilen, det er kjempe... Få det ut. Få det ut. Ja, men man må ha en forløsning på et vis, sant? Om det er massiv gråt, eller om det er skriking i bilen, eller om det er å bokse, liksom. Begynne på å... trene litt kan også være veldig verdifullt og alle disse klisjene som er utrolig kjedelige å høre gå tur i skogen og hør på favorittpodcasten din det er sånne ting som er litt banale men det hjelper faktisk og selvfølgelig bruke nettverket ditt for alt det er verdt snakke med de rundt deg og være veldig åpen og ærlig om at du har det jævlig jeg har det jævlig kan noen bare holde meg litt akkurat nå Men det er dessverre ingen quick fix. Det skulle man jo håpe. Det finnes ingen pille man kan ta, så har man det bedre. Da var plutselig livet fantastisk. Det er jo ikke sånn det fungerer. Du må stå i driten, jobbe deg gjennom det, og heller... Prøv å finne litt motivasjon i at du kommer til å være et forbannet rått menneske når du kommer på andre siden. Du har stått i din største livskrise, du lærer mye om deg selv, og du er rustet for faen alt. Jeg har tenkt på det at alt det dritt jeg har stått i, det er ikke en ting jeg ikke kan takle. Så det blir litt sånn, ok girl, yes! Man kan få litt power av det også, få litt selvtillit av det. For når du er så langt nede, ja. Når det er nedoverbakket og går oppover, nei, motbakket og går oppover, så er det, og det er liksom også noe sant i det, og det å lære noe om seg selv i den prosessen, og ikke minst kjenne litt etter hva du faktisk kan takle rent mentalt da og det blir jo også en fysisk påkjenning for det er faktisk smertefullt på ekte men det å merke at mennesket kan stå i ekstremt mye vondt, det er jo litt sånn inspirering i seg selv da, at man kan komme seg opp fra den mørkeste kjelleren faktisk ja, det er helt utrolig men da hadde jo ikke du vært single på hva da 11-12 år, eller? Ja, 10 år da. Hvordan var det plutselig å gå på single-marked da? Det var jo dritskymmelt. Jeg tenker det er sånn der, man møter jo mange mennesker, du har reist mye og er liksom out there, og du har jo vært ut på byen og koset, du har møtt mange mennesker. Så tenker jeg bare sånn, jeg snakker for meg selv, jeg også er litt der Men i løpet av de 11 årene jeg har vært sammen med kjæresten min, så har jeg aldri møtt noen som er sånn, herregud, hadde jeg ikke vært for kjæresten min, så hadde jeg dejta han, eller... Jeg har ikke møtt noen som jeg tenker sånn, jeg har møtt mange flotte menn, men ikke som jeg tenker sånn, jeg vil heller være med de enn med kjæresten min, eller sånn, ok, du kan si Jakob Oftebro, det er greit, men han er opptatt, så det går ikke å sette. Men sånn, at man plutselig skal møte noen etter så mange år i et forhold da? For jeg tenker sånn, hvis jeg hadde møtt den som var the one for meg da, så hadde jeg vel kanskje møtt den selve meg kjæreste? Altså jeg vet ikke hvor jeg vil med spørsmålet her, men sånn følte du at det er mange der ute? Eller følte du at det liksom ikke var noen? Oi, det er et godt spørsmål. Nei, altså helt i starten følte jeg jo ingenting, for det at jeg klarte liksom ikke å tenke i de baner i det hele tatt. Men da jeg på en måte begynte å at situasjonen var som den var, så klart jeg faktisk skal se litt sånn, at jeg rett og slett blir litt sånn spent og nysgjerrig, og litt sånn, det er litt sånn skrekkeblannet fryd egentlig, skal jeg gå ut og møte noen nye mennesker, og det blir spennende, og jeg tenkte aldri at her er det ingen, jeg tenkte at her er det garantert mange. Å ja, Jeg har følt at det er ingen der. Jeg tenkte at her er det garantert mange, men jeg har bare ikke møtt de enda. For jeg har aldri vært i den posisjonen eller i en situasjon der jeg ser disse andre. For jeg har vært opptatt med mitt forhold, uansett. Jeg håper det er det som er at man er i et forhold, så vet man så godt at man er i et forhold man har sett, så da ser man ikke masse kjekke menn. Det tror jeg faktisk. For du er jo, i det forholdet du er i, selvfølgelig kan man jo bli litt sånn betatt, og plutselig kan du, altså jeg har jo sett det, menn på byen når jeg har vært i et forhold som bare sånn ok, du ser at han er en sjekk fyr og hvis det er noen som prøver å flirte med deg så er det liksom gir en god følelse at ok, det er noen andre som synes du er digg liksom men det har stoppet der det har ikke vært noe sånn åh gud, dette kunne jeg godt tenke meg å utforske videre men det tenker jeg bare et tegn på at i hvert fall du i forholdet der føler at du er jo i et forhold som du vil være i men da jeg ble single og det liksom var et faktum at nå er du du ikke i forhold lenger da dukker det opp Da følte jeg at jeg så de overalt. Men jeg oppsøkte de også. Men da begynner du å se de ut på gata og alt det. Ut på gaten, og jeg lastet ned Tinder, og fy flate, mor skulle kose seg, ikke sant? Da sveipet jeg som bare det. Og det var jo det, da så jeg de overalt. Men da var jeg jo veldig mottagelig. Så jeg tror du også må være mottagelig for å se de. Å være open-minded og være sånn, ok, nå går jeg inn med ett mål. Jeg skal... pule, eller jeg skal spandere en drink på noen, eller jeg skal få en drink spandert på meg, jeg skal ha en samtale i kveld med noen, jeg skal utveksle telefonnummer, altså bare hva som helst, og da er man jo, har man jo et helt annet blikk. Jeg tror det er noe med det også, for jeg føler ikke at når jeg er på byen, jeg ser ingen på en måte. Neimen, Og så synes jeg også sånn, veldig ofte uansett hvilke veninner jeg er med, så blir de ofte sjekket opp. Jeg blir aldri sjekket opp. Og noen av dem har tenkt sånn, ja, er jeg støgg? Eller hva er greia liksom? Og så sier de, ja, men du har et sånn blikk som er bare sånn, du er ikke out there, du er ikke noe liksom søkende, du ser veldig godt at du har kjæreste. Så jeg er sånn, jeg håper virkelig at det blir det. Hvis jeg noen gang blir single. Eller om, bare sånn, jeg har aldri blitt sjekket opp i byen, aldri fått en DM på Instagram, det er jo ikke noe håp hvis jeg noen gang blir single. Altså det er så mye håp, Nora, og det er jo akkurat det, det er jo den viben du sender ut, den oppfatter, altså man fanger den så sykt lett opp. Altså 100%. For det er jo klart at når du sitter der og er bare dritkinn på å få det noe, du har jo en helt annen energi. Du er så sult. En blikk? Sultenblikk, ja. Det er litt sånn, det brenner jo ut av hele deg. Ja, det er jo sikkert det, altså. Og gutter klarer å fange opp det, altså. De fanger det opp. Det er en sånn energi i rommet som er helt umulig å unngå. Så det klarer de? Det skal ikke du være nervøs for. Ja, det klarer de. Fordi du var jo ikke single sånn veldig lenge før du... Nei, altså sånn, ikke lenge etter det offisielt ble slutt. Men jeg har jo egentlig... Altså, Dennis flyttet jo ut i februar, og... Det var egentlig slutt da, på en måte. Så var det mye greier. Jeg prøvde å tviholde på alt, og burde egentlig ikke gjort det, og strakke meg veldig langt for å redde stumpene. Men for meg oppi hodet mitt, det er egentlig februar. Da var det slutt. Men nå ble det offisielt da? Juli. 17. juli eller noe sånt. Da ble det slutt offisielt, og så hadde jeg funnet en dyd i oktober. Åja! Ja da, så det gikk jo sånn sett relativt raskt. Ja, det er en solskjønnshistorie med deg da, som har møtt drømmemannen liksom. Første tinderet. Eneste og første tinderet er jo... Det var det, ja. Ja, ja. Det er ekkelt. Det er jo dårlig gjort. Ja, det er litt dårlig gjort, for jeg tror det er veldig unntaket på en måte. Ja, det er unntaket. Det skjønner jeg jo selv at det er jo ikke... Alle det skjer med. Så jeg vet da faen hva som skjer der. Men blir du ikke halvreligøs og sånne ting når du har hatt det så mørkt? Og så møter du drømmemannen og bare to år senere skal du gifte dere. Og livet er så bra at man blir helt sånn må man gjennom skikkelig dritt for å få det fint? Jeg tror du må ha det skikkelig dritt. Du må være på ditt absolute bunnpunkt for å kunne havne i en eufori av nesten sånn fantasiverden. Jeg tror aldri den vil bare komme uten at man har kjent på på å ligge på det gulvet i kjelleren. For tenker du nå at det var verdt det? Å ja. For det livet du har nå da? Absolutt. Altså nå ville jeg jo aldri byttet dette livet med det som en gang var. Og det jeg trodde skulle være mitt drømmeliv, det ville aldri vært det drømmelivet. Det var ikke det livet som var ment for meg. Og jeg liker å tro at det er noe litt, en større mening med alt vi gjør, og at det er... noe eller noen det er noe der som har andre planer for deg bare men du må bare gjennom dritten først du skjønner ikke det selv når du ligger der og griner og har det jævlig at dette her er bare på vei til at noe enda bedre skal få plass i livet ditt noen må vike for at noe annet skal få ta plass og nå er det bare sånn fy faen takk Gud for at det ble slutt Herregud, jeg kunne ikke drømt om et bedre scenario. Nå når vi har samarbeidet så godt og er gode venner og kan ha en fin samtale på telefon og vi er sammen på fotballtrening og med folk og det er bare helt fantastisk. Han har en ny dame og hun er fantastisk og det er bare sånn teit, klisjé, rosemaling av en historie, liksom. One happy family, mother family. Ja, så for å si sånn, da folk hadde børsdag, så var Dennis og kjæresten hjemme hos oss. Ja, de var det, ja. I barnebørsdag, alle sammen. Det er jo sånn, det hadde jeg aldri trodd ville skje. Nei. Men plutselig er man der. Men ser du også noe med det når du har vært i det det ultimate helvete liksom, og så hvor mye mer pris du setter på de gode dagene når du har kommet over den verste kneiken, da føles jo alt bare helt fantastisk. Jeg er veldig glad på dine vegne. Takk. Det var jo en periode der det var relativt mørkt altså, så nei da, det er deilig å være på et litt bedre sted nå, det er det, absolutt. Men hvordan var det å nå skulle gå inn i rolle som bonusmamma da? Fordi han, Kjerstin, han har to barn, ser du? Tre. Tre? Å ja, vi må opp i tre, ja. Vi må opp i tre, ja. Ja, altså vi har fire barna han og jeg. Hvor gamle er barna hans? De er mellom fem og tretten. Mellom fem og tretten? Ja, en i barnehagen og to på skole. Så vi har tre skolebarn sammen, og en i barnehagen da, sånn totalt sett. Jeg føler vi har snakket om, det her er mange år siden da, at vi snakker om at vi er litt like med at vi liker vårt eget barn, men vi er ikke sånn dritglade andresynede barn. Hvordan har det gått? Ja, for det er mitt utgangspunkt. Altså, jeg har aldri likt barn, dessverre. Altså, det gjør meg sikkert en kald jævlig person, men det har aldri, og det er også grunnen til at jeg ikke har hatt lyst på barn, for det har aldri vært en sånn, hva mener du med at de er så fantastiske? Nei. Så jeg var jo veldig spent på hvordan jeg ville være som bonusmor. Men det som er veldig fint, det er jo det at også der, jeg behandler de på samme måte som jeg behandler folk. Dette her er barna våre. Hjemme hos oss, så skal de kjenne på bunnløs kjærlighet, og så mye trygghet og at vi er dedikerte fantastiske foreldre men gud det er deilig å si ha det sant det er litt sånn ok fantastisk takk for en fantastisk uke nå skal vi ha det helt topp bare være voksne og tullete og tøysete og så gleder vi oss til å se dere igjen liksom Ja, for det er jo alle barna samtidig da, er det ikke? Og det er jo veldig lurt at vi har det. Men det har gått overraskende bra, men også fordi at jeg ønsker jo at de skal ha det bra i mitt nærvær, sant? Og jeg bryr meg opp riktig mye om de. Jeg er blitt skikkelig glad i de, sånn helt på ekte. Og de er noen fantastiske små individer som jeg er så glad for å ha i livet mitt. Men jeg tror nok at jeg hadde hatt større utfordringer hvis jeg hadde hatt de 100%. for det er jo noe med å ha andres barnehage oppi deg 24-7 som du egentlig ikke kan oppdra jeg har egentlig ikke noe jeg har ikke noe jeg skulle sagt vi har selvfølgelig et felles reglement hjemme hos oss, det må vi jo ha men jeg kan jo ikke gå aktivt inn og forme disse barna på en måte eller oppdra de så det er jo klart at da er det også fint at man ikke er oppe i de 24-7 at du også får litt av sånn at du får tid til å hente det litt inn og klarer å gjøre det på neste uke for det tror jeg nok jeg kan si med en gang at det er ikke et liv jeg hadde ønsket for meg selv heller jeg hadde ikke ønsket å ha andre sine barn boende under samme tak, liksom 24 siden. Det tror ikke jeg hadde taklet. Tror du det hadde vært annerledes hvis du ikke hadde hatt barn selv? Det tror jeg ikke jeg hadde taklet i det helt tatt. Så jeg tror nok ikke at vi hadde vært sammen hvis jeg hadde vært barnløs. For det tror jeg alle kunne klart å akseptere. Jeg hadde aldri forstått konseptet forelder uten å ha hatt mitt eget barn. Selvfølgelig forstår jeg jo det grunnleggende, men jeg tror jeg alle hadde klart å vise samme omsorg omtank, jo det hadde, for jeg er omtank som person, men jeg hadde ikke klart å være så dedikert. Det er mye du ikke forstår før man får barn da. Ja, det er, og man kan tro at man forstår, men man forstår faktisk ikke. Det er noe helt annet å ikke ha barn og ha barn. Det er to vitt forskjellige verdener. Ja, nei, Nei, det er bare sånne tanker som jeg har hatt nå. Han har jo bare et lite barn, som er sånn man virkelig forstår. Og så føler man at han er et barn, men han må jo forstå det. Man kunne ikke skjønne helt konseptet barn. Nei, det er helt utrolig. Men det er jo så fint, for de lærer oss jo så mye om oss selv, hvordan vi også er i samspill med barna. Det er en utrolig fascinerende reise vi er på selv som kvinner. Hvordan er man som mor? Å ikke være mor liksom Men du har, han har i dag, Falk har jo eldre halvsøsken på en måte, så du får sett litt hvordan fasene blir etter hvert og sånn. Ja, det er akkurat det. Det er litt sånn interessant med denne reisen her, så det er utrolig. Og da kommer de overens da? Veldig godt. Og det er så deilig, det er liksom sånn åh, hjemsynsglede, og de kaster seg rundt hverandre når de ses, og det er byttedag, og Falk er jo sånn, for jeg har hatt han litt flere dager enn faren da, og han har blitt ordentlig skuffet over det. Så derfor var vi nødt til å begynne nå med 50-50. Det var planen vår hele veien. Men det var sånn at han syntes det var urettferdig at han skulle være mer med meg enn med faren sin og at barna da var med sin mamma når han måtte være hjemme med meg da vil jo han være med sin pappa når de skal være med sin mamma selvfølgelig, det skal jo være rettferdig herregud, han er veldig rettferdig rett og slett sånn som han har han etter sin mor. Men det er jo veldig fint å se da. Men det er helt fantastisk hvordan de går overens. De er blitt søsken. Det er helt nydelig faktisk. Han trodde han skulle være enebarn resten av livet, og så fikk han tre søsken bare sånn på rappen. Han fikk han tre søsken, og det var sånn den hadde han jo ikke sett komme. Men tenker du nå at sånn til de som har enebarn, at man burde få flere? Nei, absolutt ikke. Og det er også en ting jeg har snakket med flere møter om, for det er veldig mange som går rundt og har et dårlig samvitt Fordi at de ikke har gitt et søsken, og de tenker at kanskje vi må få det, sånn at barnet mitt ikke blir helt ensom og depper resten av livet. Jeg kan jo kun snakke for meg selv, for jeg har vært enebarn hele livet. Jeg manglet aldri noen ting. Jeg synes det var fantastisk å få all oppmerksomheten fra mamma. Det var nydelig. Det var alle noen jeg måtte dele med, altså dele den omsorgen oppmerksomheten med, som jeg synes var veldig, veldig fint. Og mamma hadde tid til meg. Og jeg var for noen, når jeg ser på disse tre barna til min kjæreste, alle vil jo ha pappa tid. Ja. De vil ha tiden hans. Men det er ikke den tiden... Det går ikke opp. For på kveld skal han legge alle de tre barna. Først eller minst, og så går det på tripp-trapp. Men så vil jo helst han minste at jeg vil ha bare pappa for meg selv, og så blir det liksom... det blir jo veldig begrenset med hvor mye tid du faktisk får med hver enkelt unge. Den må fordeles ut sånn at den blir liksom jevn, men det er, de får jo mye mindre alenetid når du er tre barn som skal dele opp oppmerksomheten enn når du er en. Det er sant. Det er ikke nok timer i døgnet, for de skal jo også være på skole, så skal de hjem, og så skal de spise, så skal de sove, så det er ikke så veldig mye tid til å bare være barn, det barnet, sammen med pappaen sin da. Nei, det er et godt poeng. Så du må alltid liksom dele opp oppmerksomheten. Mm. Så det slapper jeg da, så jeg vil jo bare si det til alle de som har ett barn som egentlig ikke har lyst på flere, men som tror de må ha det for barnet sitt, så tror jeg at man kommer greit ut av det. Se på oss! En av barna sitt er her, blomster som aldri før. Det er litt sånn pros og cons med alt på en måte. Det er jo det som man gruer seg til når foreldre blir eldre og syke, at man står i det alene. Det er det som kanskje er det verste med å være en barn, tror jeg. Ja, det tror jeg nok, absolutt. Og jeg står jo med en syk mamma, og hadde ikke det vært for at hun hadde møtt en mann, som nå står han er jo hennes omsorgsperson i livet liksom, og tar det å hjelpe henne, så hadde jo jeg jo følt mye på det at jeg hadde jo aldri latt mamma bo alene i seg, det hadde jo ikke hun klart heller, så det hadde jo ikke hatt hjertet til å sende om på hjem før hun var eldgammel, liksom. Så det hadde jo vært en slags belastning da, og en litt større byrde som hadde falt på meg alene. Men nå ser vi jo også at min stefer har jo to barn fra før, og der kan jeg jo skjønne den der at vi er flere om å ta vare på de eldre. Og det kan jeg absolutt se er verdifullt. Men igjen, man kan heller ikke velge å få ett ekstra barn for at det skal være litt mindre stress for det ene barnet en lang gang i fremtiden når du blir dårlig og syk og gammel. For alt vi vet, så er det ikke sikkert at det ene barnet gidder å følge deg opp i det hele tatt. Alt kan skje, så man må bare ikke få barn på feile premisser, tenker jeg. Man må ha det fordi man har lyst. Ikke fordi man skal gjøre det lettere for noen andre en gang i fremtiden. Jeg synes ikke det er en god nok grunn. Kan jeg spørre, hadde han vært single lenge før han hette deg? Ja, han hadde vært single, så offisielt satt han det på sinne og sånn offisielt for dere selv. Men han gikk fra henne tidligere. Så han hadde vært single mye lenger. Han hadde hatt en lengre singleperiode enn meg. Aha. Så han hadde også rundet inn. Ja, det tror jeg var veldig greit. For jeg tror nok ingen har gått av å gå fra, han hadde hatt et sånn 11-12 års langt forhold, så det hadde ikke vært så smart å gå rett inn i en ny relasjon med en gang. Jeg tror man trenger å rase fra seg litt. Men Men har du noen gang tenkt på at du egentlig burde ha vært single en liten lengre periode? Nei, jeg var nok single den perioden. Du rakk mye på den korte tiden? Jeg rakk fryktelig mye på den tiden. Ja, du gjorde det? Ja, altså, jeg rakk overraskende mye. Jeg er helt imponert. Det er jo ingen innsats der. Nei, også er det liksom sånn at Når jeg da møtte han her, så var det jo som om at det var bare det jeg ville i livet. Sånn at jeg kunne hatt én etterligg for han. Jeg trodde dette hadde vært helt fantastisk uansett. For det er jo dette her jeg har drømt om hele livet uten å egentlig vite det. Det er dette her som er ekte kjærlighet og lidenskap. Å fy faen, liksom. Det er jo helt sinnssyke følelser som bare... Åh, Gud! Jeg følte ikke oppleve det samme. Jeg trodde jeg visste hva ekte kjærlighet var. Jeg trodde jeg visste hva lidenskap i et forhold var. Mm. Det var før jeg møtte han, for da var det bare, ok, this is really something. Og nå har han også frid. Du har jo delt litt av friri på sosiale medier og sånn, kan du fortelle noen details? Har vi noen tid forresten? Har vi noen tid? Nå skal jeg bare prøve å fatte meg kort etter det vanskelige. De har jo et sånt sommersted nede i Tvedestrand, et helt nydelig Fjøresed hytte, som ligger på en liten sånn høyde, og så har de en brygge nedenfor, og det er liksom inne i en sånn liten, nydelig bukt med solnedgang, og det er bare Sørlands idyll på sitt aller aller beste. Og der står det en liten benk på tuppen av den lille hylden da, med utsiktspunkter i det hele tatt, og det er en benk vi alltid sitter på, så helt siden jeg ble introdusert for det stedet, så har det vært benken vår. Der sitter vi og tar et lite glas vin på kveld, nyter solengangen, prater, og det er bare det ultimate, mest fantastiske drømmestedet. Og så hadde vi hatt en nydelig sommerdag. Vi hadde jo akkurat kommet hjem fra ferie. Italia og hadde vært i Amalfi, på Amalfi-kysten der, og var på Formentera. Jeg var nesten litt sånn, hvorfor skal du frid? Vi har jo det fantastiske Italia, og dette landskapet og alt, altså hva faen er du her for? Ja, men vi hadde snakket om at dere hadde lyst til å gifte dere da. Ja, vi hadde bare snakket om at jeg visste at han ville gifte seg, og han visste at jeg ville gifte meg. Men jeg har aldri vært sånn pushy på at noe må skje og sånn, for det ville jeg jo helst ikke vært. Men har du blitt frit til før? Bare en gang av Dennis. Ja, det ble det. Men det ble jo aldri noe. Vi skulle egentlig gifte oss i 2023, men ja, det skjedde aldri. Nei. Men han visste nok at han hadde fått et ja hvis han hadde frid. Og jeg trodde kanskje at det var jo noen steder i Italia som ville være helt tippt opp, men innerst inne visste jeg vel også at han ikke er en sånn offentlig person, han ville aldri frid på et offentlig sted, eller et sånt type sted han egentlig ikke har noe tilknytning til, så jeg hadde Det overrasket meg ikke at det skulle skje på den benken, men det som overrasket meg og gjorde at jeg ble så satt ut, det var at barna var med. Vi var jo på samme ferie med barna. Jeg hadde ikke trodd at han skulle fri foran de. Men det gjorde han altså. Så det var en nydelig sommerdag. Vi hadde vært ute med båten, vært ute på masse øyer og hoppet rundt, og vi var bare svette og glad og litt lettere solbrent. Og du vet, en sånn fantastisk dag. Jeg hadde akkurat laget middag til barna, så de sitter på et bordet vi har ute der, som de også ser utsiktene og ser mot denne benken. Og vi skulle spise litt senere, for da skulle han få sin bror og kjæresten på besøk, så vi drøyet middagen til de skulle komme. Så barna sitter og spiser og sånn, og så hadde han jo fortalt det til sin eldste datter. Så hun visste det, og det var veldig bra, for hun holdt jo de der bananene i sjakk, for de tre gutta som så at noe skjedde der ute, de holdt jo på å spolere hele driten. Han har jo satt opp et kamera og filmet, det er jo helt fantastisk, for han har jo bare tenkt at dette er jo noe man vil bevare som et minne, men så har hun sikkert noe content. Og da hører vi jo det de snakker om, og hun bare sånn, nå setter dere stille! ikke gå, og holder liksom de ungene, for de bare, hva skjer der borte? Helt med, sant? Men så går vi på benken, for han sier, nå sitter de og spiser, skal vi gå på benken en tur og bare... Ja, ja, jeg tenker ikke noe over det, for det er jo... Vi sitter jo der alltid. Du merker jo ikke at han var nervøs eller noe sånt? Nei, jeg synes han bare romsterte så mye. For jeg satt jo ved bordet med barna mens de spiste, og han drev litt sånn frem og tilbake, inn og ut av hytten og sånt. Så jeg bare, kanskje du bare kommer og setter det ned da? Hva er problemet? Han må jo ha en som kan fikse noen greier, og det var jo fordi han drev og satt opp denne telefonen oppi en sånn kurv på en hylle utenfor døren, sånn at det skulle filme sånn perfekt i utsnitt og sånt. Så han drev jo og styrte. Og så er jeg bare, herregud, ja, ja, greit. Men så kommer det ut, og blir du med bort på benken? Ja, ja, absolutt, og vi setter oss ned, og han er bare så fin, og begynner liksom å snakke om hvor fint vi har det, og jeg er bare, gud, dette var jo litt av en kjærlighetserklæring, og så begynner jeg å bestemme noe sviktet, og så begynner han jo å grine. Å, jeg gjør det? Ja, ja, han blir så følsom, og bare sånn, jeg elsker deg virkelig, og du er Alt det du gjør for oss og familien og barna, og den roset meg opp i skyene. Det var ikke en måte på. Og da skjønte du det litt? Da skjønte jeg bare, hva er det som skjer? Barna er jo her, så det er fint. Og han bare, jeg elsker deg overalt. og jeg vil leve resten av livet mitt med deg. Og så liksom går han i lommen, og jeg bare, nei Gud, nei, nei, nei, og det var min, nei Gud, nei Gud, nei Gud, det kan du faktisk høre på den videoen, nei Gud, nei Gud, altså hva faen er det for reaksjon liksom? Og han finner den esken, og jeg bare, Gud, Gud, det er liksom å stå der med sånn napperoll i glasset, og liksom klare å få satt deg ned til slutt, og han setter seg ned på ett kne, og griner, tårene bare fosser, og jeg bare, åh, Gud, og det var bare et sånn magisk øyeblikk. For jeg ble så tatt på sengen, jeg hadde jo gledet meg sånn til at dette skulle skje, jeg hadde jo håpet at det skulle skje denne sommeren da, for jeg var veldig klar for å gå videre i prosessen, med barna som sitter der helt stille og bare ser på ham, På dette stedet så betyr så mye for oss. Filmen var over ti minutter, så det er jo ti minutter slangsjanser der vi bare sitter og holder rundt hverandre og griner og kysser. På slutten av videoen så reiser vi oss opp og så kommer barna løpende og de klemmer. Det er bare en sånn fantastisk setting med alle de vi elsker høyes. Det var helt det ultimate, sånn drømmefrieri. Ikke noe... voldsom rigg og mye greier, for jeg kan jo bli litt sånn, når det kommer sånn fly med William Marry Me, eller sånne der roseblader som leder ned mot et sånn sinnssykt opplegg på en strand. Det hadde ikke vært mitt drømmefriere, for å si det sånn. Men det var... så oss, og så han, og så neppet helt perfekt så det var fantastisk så nå blir det bryllup neste sommer skjønte barna noe da? ja, da var hun altså hun har sagt at de skal gifte seg, men jeg tror ikke de skjønte hva det betyr å gifte seg, men vi fikk forklart det og det var kult og så var det sånn jeg skal være brudepike, sier han ene så bare, ja, du blir brudesvenn men det er bare litt det det er jo fint Men da var du ganske raskt i gang med planlegging, var det ikke det? Altså, det var jo bare sånn at, ok, hei, hvor skal jeg booke bruderskjole? Altså, det er jo å booke teamet til det. Ja, altså, jeg så på, men jeg har jo møtt en mann som, altså, jeg trodde jo at jeg skulle bli bridezilla, men groomzilla. Oi, er det en greie også? It's different. Om! Altså han har jo sittet med ekselarket sitt siden han fridde, og spillelisten er klare, og han sitter med budsjetter, og det er servietter. Altså jeg kødder ikke at det er på detaljnivå. Han er meget detaljorientert, så jeg kommer til kort. Og jeg har jo til og med hyret inn en brillesplanlegger, men jeg tror ikke det er noe jobb igjen til henne. Jeg vet ikke hvorfor jeg slipper til i det hele tatt. Kan du love meg? Det er greit at du... styre med dette her nå, men kan du bare love meg at på selve bryllupsdagen så slipper du den jævla kontrollen og gir den til en annen. Vær så grei. Ja, det lover. Men det er gøy å gifte seg med en fyr som faktisk har lyst til å gifte seg. Det er veldig hyggelig, faktisk. Hot tips. Hot tips. Finn en mann som faktisk har lyst til å gifte seg med deg på ekte. Ja. Nei, det er veldig fint. Men da er det full gang med å prøve skjoler, og har du funnet location og sånn? Ja, det skal være i Hemsedal. Så vi kjører fjellbrilløp, så det kan bli veldig fint. Og så, ja, det kommer til å bli helt magisk. Vi trodde vi ville til utlandet, og det var egentlig der vi begynte å planlegge først og sånn. Men med tanke på mamma i rullestol og sykdomsbilder og alt, så tør vi ikke å legge turen til utlandet. mye lengre enn tre timer under med bil. Men hvorfor Hemsedal da? Har du noen forhold til det? Nei, altså bare, afterski siden... Afterski, men ikke sånn vild natur og... Vild natur, nei det er afterski, stavkroa, det er jo det som forener oss alle. Neida, altså for Spøktal, Hemsedal er bare et fantastisk sted. Vi har vært mye i Hemsedal opp gjennom hele livet begge to, så det er ikke egentlig noe annet enn at det er vakkert der oppe. Det har en del veldig kule venues, noen fantastiske hoteller, så det er liksom litt det da, en sum av flere ting. Ja, folk kan bo ganske nice. Du kan få inn en del elementer som vi ville hatt med fra utlandet, type poolklubb på Fyris, Det er en del ting som kan bli veldig fint. Ja, Hemsdal er et jævlig bra sted å gifte seg. Jeg tenkte liksom ikke på det, men det er jo det fjellhotellet oppe der, og hva heter det? Skarsnutten. Ja, det er noe helt nydelig. Så vi har funnet noen helt synssykt kule steder som vi skal ha forskjellige ting. ting på, så det blir dritbra så det er lettere for gjestene å komme seg dit det er ikke så mye forventning om å bruke enorme summer, for det blir jo sånn i Italia-brillup så koster det mye for et par å komme seg dit og vi ønsker jo også at alle vi er glad i skal kjenne litt at de gjør det også fordi det føles litt greit for lommeboken, det kommer til å koste litt men at det blir en litt annen prislappen for eksempel i på Amalfi, sant? ja, det har kostet litt mer, ja Og så må du liksom, hvis man ikke har mulighet til å betale flybillett for alle gjestene, så må de kjøpe en billett med fly og hotell, og du ber jo ganske mye fra gjestene dine. Jeg synes at det har vært litt sånn, ja. Ja, du bør om veldig mye, for det er ikke bare billig å finne en flybillett. Altså for to personer, da reiser man sånn par til Italia og skal ha hotell i tre-fire dager. Det blir fort en... 20-30 000, bare for å delta i bryllupet, så kommer jo alt. Bare det å være på Gardermoen for eksempel, det vet vi jo koster jo. Flask, bare du går inn der og skal ha deg en kaffe. Flaske vann til 100 kroner. Ja, sant, så du har jo aldri hatt halve feriebudgetet, bare før du har kommet deg opp i luften. Men blir det på sommeren eller vinteren? Sommer, august. Herregud, så stolt. Ja, under et år til, så jeg må henge i. Jeg må finne meg brudekjole og ha en prøving. Jeg har tatt mye bryllupsbilder. Har du det? Vil du være med til Hemsedal på en liten og ha en liten fotoshoot, eller? Jeg tok bilder i Nicolai Ramstedt-bryllup, faktisk. Gjorde du det? Ja, ja, ja. Så ser jeg på det i hva du synes. Ja, er du åpen for booking? Ja, ja, ja. Så er jeg der inne i DM-en din. Så er jeg der inne i DM-en. Herregud, men det er utrolig hyggelig å ha snakket med deg. Takke like mye. Veldig fin prat, Kristin. Takke like så. Og så vet du hva du skal gjøre nå, sant? Nå er det partur først, og så er det norratur etterpå. Ja. Jeg gleder meg mest til norraturen først. Kanskje det er det du skal prioritere først. Takk for praten. Veldig hyggelig som alltid. Takk. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk! Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen. Undertekster av Ai-Media Hei, jeg er Fabienne. Og jeg er Jakob. Sammen gjør vi Ehrenwort, en podcast om skandaler. Alle to uker forteller vi oss en historie som har sørget for slagseier. Fra Watergate til Nipplegate, fra Andi Scheuer til Gil Oferim. Og for vår eneste episode har vi oppnått noe helt særlig. Hvis vi var venner, så ville du ikke gjøre så mye. Du gjør oss alt dårlig. Hvis dere har lyst til den største pop-skandalen av 90-tallet og 99 andre skandaløse historier, så søk på Ærenvort i podcast-appen. Nye følger finnes hver 2. søndag. Bleit sauber!