Tommy Steine - "Var aldri naken med datteren min"

00:00
Tommy Steiner deler sin reise med psykisk helse og livsstilsendringer, viktigheten av å snakke om følelser, og humorens rolle.
21:20
Podcasten diskuterer overgangen til en ny fase i livet, med fokus på familie og betydningen av relasjoner gjennom utfordringer.
26:55
Bekymringer om foreldreskap, føleser ved å få barn, og utfordringer med å håndtere familieforhold og intimitet diskuteres.
38:07
Komikeren diskuterer utfordringer i bransjen, personlige erfaringer, og gir råd til sin sønn om å navigere karrieren.
45:37
En personlig refleksjon over sorg, tap av tvillinger og følelsene rundt å oppdra barn etterfølgt av utfordringer.
Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple.

I

Nå tester vi på monday.com

...

Det her er det livet til.

Er det noe liv, Tommy Steiner? Ja, det er veldig bra liv. Det er veldig bra liv. Hyggelig å se deg igjen. Lige må det, takk for sist. Du er legenden selv, det er nesten litt sånn Starstruck at du er her. Ja, det er veldig hyggelig at du sier det. Ja, men du er jo en sånn veteran da, i hyllebransjen. Du har jo gjort stand-up siden... 94. 94. Ja. Ja, ikke sant? Ja.

Du var vel ikke født engang? Jo, jo. Men jeg var ikke så gammel da. Det var jeg ikke. Og du har jo hatt masse soloshows, og du har stått med alle de største gutta. Jeg husker deg jo fra komikerkammeratene, Back in the Days. Jeg måtte google, du har til og med programmet det for senkveld. Ja, det var faktisk en idé som jeg hadde, som jeg gikk rundt og banket dører og fikk til slutt aksept hos TV 2. Så gjorde jeg de tre første sesongene sammen med Håse. Så det er egentlig din idé, senkveld?

Nei, jeg tror det var i hvert fall sånn at de var ute etter et talkshow, tror jeg, og det er vel ikke så mye med senkveld som jeg kan si liksom jeg sugde av eget bryst. Jeg var jo veldig, veldig fascinert av de amerikanske talkshowene til Jay Len og David Letterman og sånn. Så det handlet vel egentlig bare om at jeg hadde lyst til å bli en sånn. Men så hadde ikke TV2 hørt noe særlig om meg, så da måtte de ha inn en person som de hadde hørt mer om, og det var Håse. Så ble det en sånn to-spann-greie da. Men Håse er det ingen som vet hvem det er nå? Ja.

Nei, siste gang jeg snakket med han så jobbet han med noen radiogreier til han er nede i NRK Østfold eller et eller annet. Skal ikke kaste oss ennå. Nei, langt ifra. Han er utrolig dyktig og vi hadde tre fantastisk spennende år sammen. Eller sesonger. Det var fra 2000 til 2003. Men du gjør jo fortsatt konferansierjobber og du står på scenen og sånn. Ja, det er jo hovedsakelig det jeg lever av. Det er jo det jeg lever av.

Det er også med en kanskje like stor vekt over på foredrag da. Ja. Så jeg holder veldig mye foredrag. Og hva da? Forskjellig? Psykisk helse, vet du. Psykisk helse, motivasjon og... Psykisk helse er jo en ekstremt stor paraply da. Det er jo et økende problem i samfunnet vårt, tydeligvis. Så trenger flere sånne som meg som kan reise rundt og si «Ja, jeg vet hva du vil si om etter veggen».

sånn kommer jeg meg opp igjen, da. Og spesielt blant menn, det er fint at menn gjør det. Ja. Det tror jeg er veldig viktig nå. Ja, jeg tror... Nå er ikke jeg den der...

nye skolen som vi setter oss ned i en ring og føler på hverandre og alle skal snakke om følelsene sine. Jeg er ikke så mye opptatt av akkurat den biten, men jeg er veldig klar på at det absolutt farligste du gjør er at vi ikke snakker med noen. Så det er jeg veldig tydelig på i foredragene. Men det er jo veldig mye skremmende. Jeg reiser mye rundt på høyskoler, universitet og firmaer, og jeg blir nesten hver eneste gang slått i bakken av og utbrett der.

Hvor store problemer det er både i næringslivet og for så vidt også blant ungdommen på det området. Eller det snakkes om om det er et stort problem i hvert fall. Er det kanskje det største problemet i samfunnet er vel litt sånn misbruk av de forskjellige uttrykkene, sånn som jeg

Jeg sa til mine barn når de vokste opp, så er det sånn, når de sa sånn, jeg har skikkelig angst for den eksamen i morgen. Så ble jeg sånn, nei, det har du ikke. Tro meg, jeg vet hva angst er til fingerspissene, liksom. Det du snakker om er å grue seg. Du er nervøs, og du har en klump i magen, og det skal du ha, det betyr at du har lyst til å prestere. Jeg har det hver eneste gang, nå har jeg gjort over 4000 liveshow, tror jeg, jeg har det hver gang jeg går på scenen. Ja, du har det ennå? Ja, ja.

Jeg tror det er viktig, for da tar du det seriøst. Ja, hvis jeg ikke skal ha den biten der sånn, så vil jeg jo ikke nok da. Nei.

Og da kan jeg jo like gjerne legge opp. Så jeg tviholder litt på den der gode angsten, som jeg kaller det. Jeg synes aldri noen form for angst er digg. Men jeg er litt enig at man ofte kan misbruke de ordene. Jeg tar meg kanskje selv i å gjøre det også. Jeg har gjort det selv også. Jeg fikk oppleve hva depresjon var, og hva angst var. Så skjønner jeg at jeg har jo misbrukt det i veldig mange år. Men det er jo ikke misbrukt bevisst. Det er jo fordi...

Det må du ha trodd det har vært, og så skjønner du hva det er, og så sammenligner man med det, og så bare, åja, det var bare å være litt nedstemt en periode, eller jeg hadde PMS og følte meg veldig nedstemt, og så sier jeg, jeg tror jeg er deprimert der, fordi at, altså, ja, kanskje det bare var litt ubalanse i hormonene der. Ja, og

Men angsten er jo noe som alle frykter med, men vi må også huske på at angsten er en nødvendighet for oss alle å ha, for vi overlever ikke uten. Hvis ikke vi hadde hatt angsten, så hadde vi jo blitt overkjørt og dette ned og...

Så vi er nødt til å ha angsten for å overleves, men det er jo i det sekundet hvor angsten tar over så mye av hverdagen din at hverdagen din blir vanskelig, det er da angsten blir et problem, og det var det jo for meg i en liten periode. Jeg føler jeg har møtt mange mennesker som ikke har angst, og jeg er med sunner i det, altså. Ja.

Jeg lærte meg et uttrykk når jeg hadde det som vondt selv, og det er at det er litt sånn avartet at du ikke skal skue hunden på håret. For når jeg hadde det som vondt, så var jeg sånn, å, jeg skal ønske jeg var de som går der borte, de ser så happy ut, og ser på det forholdet der, at de to krangler skikkelig aldri. Ikke sant? Så har man lett for å, men man har ikke peiling på hva som foregår på innsiden av hodet deres, liksom. Nei, det er sant. Så du skal liksom aldri sammenligne ditt eget indre med andres ytre. Nei.

Det lærte jeg. Forteller du mye personlig om din egen reise også da? Ja, det er jo det jeg synes er viktig også. Som jeg sier i alle foredragene som jeg gjør, så lover jeg absolutt ingenting. Og det er ikke noe sånn at jeg sitter på noen fasit. Jeg tror ikke det finnes noen fasit egentlig. Jeg tror det er veldig forskjellige fasiter ute og går. Så det eneste jeg kan gjøre nærmere i dag er at jeg kan fortelle om hva jeg gjorde når det

Dette uværet som jeg kaller det, rammer meg. Og det gjør det jo stort sett med oss alle nesten hver dag. Det er jo masse ytteromsendigheter som kommer som du ikke har mulighet til å kontrollere. Men jeg tror ikke det handler om, for det som var det største problemet for meg var at jeg, åh, hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Og Geir Vigdil, han som jeg har samarbeidet med på podcasten av det showet, som ble redningen for meg,

Jeg var veldig tydelig på at jeg var i definisjon på frisk. Nei, at jeg kan gå tilbake og ha det sånn som jeg hadde det før, det kommer du aldri til å gjøre. Men hvis frisk er å være totalt fraværende av alt som heter symptomer og sånne ting, så kommer du aldri til å bli frisk. Men det er ikke det livet handler om. Livet handler om når...

når du møter disse store utfordringene, så er det en fin måte å leve med dem på. Og tåle dem. Og den filosofien støtter jeg jo veldig. Men er dette noe som har skjedd deg de siste årene? Det begynner å bli lenge siden nå. Dette var vel i 2016-2017. Så det er jo snart ti år siden jeg fikk den reelle smellen som satte meg ut. Og så har det sikkert vært underveis mange signaler. Altså,

Så du har jobbet mye og bare inntrykt det? Ja, ikke sant? Og bruker man andre ting på å dempe de der symptomene som er usynne. Og du har levd av å være humor og spre glede, og har liksom ikke passet ditt image, kanskje? Nei, men jeg visste jo egentlig ikke heller hvordan man skulle takle det. Så når det var virkelig smalt, så ble jeg jo som sagt livredd. Fordi...

Jeg trodde jo at akkurat det som skjedde med meg var helt unikt. Det er ingen andre mennesker opplevd før. Hvem skal jeg snakke med? Psykologer har ikke peiling for at de har opplevd det selv. Psykiater skal bare gi deg medisiner. Jeg var litt sånn veldig i vilfarelsen. Og så begynte jeg å snakke heldigvis med veldig mange kolleger da. Fra humorbransjen. Og så er det jo, jeg husker ikke hvem som sa det, men vi komiker er jo...

Mer eller mindre enn bønsj med neurotikere i hele gjengen, så alle har noe. Tidligere mobber fra hele gjengen. Ja, typisk. Jeg har ikke fått nok aksept, jeg har ikke fått nok applaus i oppveksten. Hva kan jeg gjøre? Og det var liksom litt sånn, om det ikke var turning point, så var det i hvert fall utrolig viktig for meg å ikke kjenne at, åja, så er jeg ikke alene om dette her nå.

Det var utrolig godt. Det høres kanskje litt rart ut, men det handlet jo om at man ikke... Da var det i hvert fall mulighet til å begynne å snakke med folk som hadde vært igjennom de samme fasene som jeg var igjennom, og hva gjorde de da? Og så snakket jeg med såpass mange som de ikke hadde noe trekke, liksom, ja, det er det, sånn gjorde hun det, sånn gjorde han det, ja, da prøver jeg det. Og det er litt det jeg gjør med foredraget.

nå er det jo, jeg kaller det et stand-up-foredrag, fordi jeg tror det er utrolig viktig å bevare humoren oppi alt dette, og jeg tror nok det også var redningen for meg til synes sist, at jeg er såpass opptatt av å le, da. Å få andre til å le. At

Det var litt sånn galgenhumor. Ja, det er viktig det. Jeg liker det. Men nå i senere tid så ser vi deg også på 16 ukers helvete. Som også er å ta tak i livet sitt. Ja, definitivt. Hvordan var det med deg på det? Du ser jævla bra ut forresten. Tusen takk, like med deg. Nei, det...

Det var en livsstilsendring det handlet om for meg. Og i og med at vi har jo snakket litt innledningsvis før vi startet her om dette her med barn og sånne ting, så på julaften så fortalte min yngste sønn og hans kone, ga oss en gave som jeg ikke skjønte faktisk, det var faktisk datteren min som forstod det først, at de var gravide da. Åh, så koselig, gratulerer, skal du bli bestefar? Ja, jeg ble det jeg ennå trevste i juli. Åh, herregud!

Du ser ikke utspendest, far. Nei, det er veldig hyggelig at du sier det. Det er jeg veldig opptatt av. Men da var jeg jo på et sted i livet hvor jeg hadde syntes selv at jeg var veldig flink til å ta vare på det mentale og alt sånt. Men

Men ikke like flink til det fysiske. Og jeg, som jeg også sier i programmet her, at det ble en skikkelig wake-up-call for meg, for jeg har virkelig et ønske noen ganger å være en bestefar som er aktiv. Så jeg vil være den bestefaren som tar dem med på båtturer og skogsturer og tellturer og skiturer. Og den formen som jeg har i dag, jeg hadde nok klart det, men det ville jo vært...

veldig begrensende. Så jeg begynte egentlig forsiktig i januar, og begynte å bevege meg litt mer, og tenke litt mer på Kostahl. Og så ble jeg jo spurt om å være med i dette programmet igjen, og de har spurt meg flere ganger før. Ble du fornærmet? Nei, overhodet ikke. Jeg vet jo, jeg har jo speil. Så...

Men 16 uker særlig, det er ikke et slankeprogram. Og det var de veldig tydelige på å fortelle når jeg tok de første møtene med dem. Det handler om livsstilsendring og helse. Og jeg er jo nå 56 år.

Og jeg har jo lyst til å bli 86 i hvert fall. Og da må jeg gjøre det jeg kan for å komme til å bli 86 år, og ha kroppen i helsen. Nå mistet jeg, i løpet av det siste året nå, så jeg mistet både mamma og pappa, og de var veldig unge. Ja. Ja, altså pappa var 75, og mamma var 71, og jeg synes at det er veldig ungt. Ja, det er tydelig. Ja, og det...

tør jeg å påstå uten at jeg er noen doktor, da er det i hvert fall en stor, stor årsak er deres livsstil. Så det har vært liksom flere sånne ting de siste årene som har vært sånn at nå må du ta deg sammen, Tommy. Og så ble jeg 16 uker, så helvete. Jeg var ikke så kind på å komme på TV egentlig, men jeg spurte jo litt sånn halvhumor, at jeg behøver ikke noe rar eller noe, men bare ikke la det komme på TV. Og da skjønner jeg at poenget deres ikke er så stort. Nei.

Men det eple måtte jeg bare bite i, og så bli med, og bli med 100%. Så jeg er heldig å ha hatt en rambotropp, som blant annet Frida her, sammen med fire til, og alle seks har vært ekstremt dedikerte, så jeg var ikke noen slinger i valsen. Nei. I det hele tatt.

Og det er gøy for oss å se deg på skjermen. Ja, jeg håper det. Ja, for var du litt sånn, vil jeg ikke tilbake på skjermen? Ja, jeg føler meg litt sånn ferdig med den der TV-byten, ja. Ja, gjør du det? Ja, jeg gjør det. Mest av respekt for de som er nå, liksom. Det er jo så utrolig mye flinke folk. Og det krever så ekstremt mye å stadig...

Jeg fornyer seg å gjøre ting på TV som gjør at folk synes det er interessant, og jeg tror folk var i lykket med meg selv. Jeg var dritt lei av meg selv på skjermen, og jeg tror mange mennesker var det også, så da bruker jeg å tyne ut den biten, synes jeg selv. Hvorfor tror du mange var lei? Nei, jeg var jo veldig, veldig mye på TV-en sin da. Det var jo nesten ikke et program jeg ikke ledet, følte jeg. Nei?

Og sånne store flaggskip da, ikke sant, som C1-KL og Skal vi danse og alle sammen på grensen, ikke sant, som var veldig mye seriøst. Så, nei, jeg tenkte sånn, nei, da har jeg gjort min bit. Jeg var jo 17 år på TV, det får da jeg holde, tenkte jeg. Men du var jo veldig stjerne. Følte du noen gang at den feimen gikk litt sånn i huet på deg? Ja, så klart gjør det det. Det tror jeg det gjør med absolutt alle. Og...

Det er mye jeg har sagt og gjort som jeg skulle hatt ugjort og usagt i den perioden, men jeg visste ikke bedre. Og det er ingen der ute, selv i dag tror jeg,

som er der og lærer deg opp til at du må huske på at sånn og sånn er det der, og sånn og sånn er det der. Og nå synes folk det er veldig givet at du er med, og det er premiere, og TV-programmet ditt går veldig bra og sånne ting. Men den samme pressen og samme media kommer til å gjøre det de kan for å ta deg når det ikke går bra, og ikke minst alt det private tingene. Så jeg hadde jo, ikke sant, jeg hadde den der...

grunnstøting med båt, og bilgreier i drammen. Ja, det er bra det. Skandaler. Ja, det er egentlig ganske vanlig hendelse for vanlige folk, bare at når du er et kjent trinne, så...

Så den der rampelyshulten forsvant ganske sakte, men sikkert. Og som sagt, i respekt for de flinke folkene som er i front nå. Jeg kunne mye tenkt meg å finne meg en jobb nå hvor jeg kunne vært bak og lært opp. Og det gjør jeg jo delvis nå med Eiriksvennen min, som du og du også var med å ha show sammen. Ja.

Jeg får i hvert fall benyttet en del av kunnskapen min mot han, men jeg skal gjerne dele den med andre. Jeg må innrømme at jeg ble ikke kjent med deg før i fjor. Det var ikke noe stort rykte, men jeg kunne kanskje få noe sånn

rykter om at du var litt diva kanskje og ikke så interessert i nye talenter og sånn men jeg fikk helt omvendt inntrykk av deg for du er bare så varm og så interessert i mennesker og så nysgjerrig som var på en måte ikke overraskende men jeg var veldig sånn, det her var ikke det jeg forventet

Fordi vi hadde altså et show sammen Første gang vi møttes Så var det din sønn, Eirik Steine Som også er Steine-komiker Og meg og min far, Øyvind Andrea Løvland og Jonny Kristiansen Og Bård Tøftuhansen og hans sønn Sakarias Vi hadde en Nepo baby show Jeg tror det var først i verden Først i verden Jeg tror Jonny tok og sjekket litt Og jeg også prøvde å google den Finner ingen andre som har gjort akkurat det vi gjorde der Nei

Barn og fedre på scenen. Ja, det var jo en helt fantastisk kveld. Ja, du var liksom så opptatt av alle de andre komikerne, og følte med, og så nysgjerrig. Ja, men det er jeg jo. Men så vet jeg jo, jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv, for det der diva kryssestemple, fordi det var en karakter jeg hadde i veldig mange år, og så oppdaget jeg, og det å kanskje være med på avgjørelsen og sånn, oppdaget det var vanskelig å komme vekk

fra den karakteren da for det var kjempemorsomt og gøy at jeg var så diva og tøff i trynet når ingen visste hvem jeg var og jeg late av som jeg var en verdenstjerne liksom så ironisk da og sarkastisk så var det men så etter hvert så ville jeg jo ikke være den karakteren og da ble det vanskelig

eller å være Amahan Klysa der liksom hva faen er det han tror han er men det er så gøy med det med folk, hvis de har en karakter på scenen så tror alle at du er sånn eller så det er sånn med de skam-karakterene, de kommer jo aldri seg vekk fra den karakteren de spilte i skam, de er den nå liksom, ja men det her er jo ikke noe til hvordan jeg er, nei, men det nå er det sånn, det er jo amerikanske skuespillersikker norsk også som spiller morder og drittsekere voldteksmenn og sånt nå, og så får du med trusler i virkeligheten, ja

Så, men jeg hadde jo lagt opp til det selv, og prøvde å, jeg håper jo at de fleste opplever sånn som du beskriver at du opplever nå, for det er jo sånn det egentlig er. Men det er ikke noe tvil om at jeg var høy på pæra, og trodde jeg var noe mer omo overalt. Men det var du jo altså da. Ja, han var jo heldig for å oppleve det da. Men det som var det rare med det, når vi snakker om det med psykisk helse, var jo at

Det var det store, store målet mitt å klare å bli blant de største scenekommikere, bli blant de mest populære programledere og sånt. For da tenkte jeg at når jeg da får suksess på det, og penger og alt dette her som kommer i tillegg, så tenkte jeg at da vil jo denne uroen jeg har i kroppen roe seg, for da har jeg jo lyktes, og alle vil si at jeg har lyktes, bare for å oppdage at

Det ble jo ikke noe roligere. Og det at jeg hadde penger og biler og hus og hytter og sånt, det gjorde jo ingenting med meg inni kroppen min. Gjør det ikke det? Nei, ingenting.

Så det er levende bevis på at penger og suksess ikke alltid... Ja, i mitt tilfelle så var det i hvert fall det. Så når denne her smellen kom i 2016-2017, så var jeg veldig opptatt av at når jeg skulle starte Tommy 2.0, så skulle jeg gå ut av de verdiene som var ekte og viktige for meg. Og det opplever jeg at jeg har klart å gjøre de siste 89 årene. Ja.

Og i deg så ligger det der å stadig jage etter å være i rampelyst og få en værpris. Det harmonerer ikke. Nei, men jeg vet ikke om det er det mange har en drøm om, ikke sant? Om å tjene mye penger og være kul og kjendis. Og så tror man liksom at man lander jo kanskje aldri noen sted å bli lykkelig. Det er for mange som går på veggen og sånn nå, da. Fordi man har en forventning med at etter det skal jeg bare være i sånn der ekstasi-lykkerhus. Og så kommer ikke dem. Nei.

Heldigvis for mitt vedkommende så har jeg jo aldri vært noe særlig til å drikke hverken alkohol, og jeg har jo aldri røyka, og i hvert fall ikke noe med noe greier i. Nei? Så den smellen... Hva bra at du ikke gjorde det i tillegg. Hæ? Ja, hva bra at du ikke gjorde det i tillegg. Ja, ikke sant? Og det er jo det vi ser mange eksempler på nå, at folk takler jo ikke...

Fordi det er et helt sykt press, liksom, og at du aldri har muligheten til å gi et førsteinntrykk til folk. Det var det som tok meg etter hvert. Og at du blir definert ut fra de rollene du spiller i rampelyset. Ikke for hvordan du er som person. Også fordi at jeg var jo ikke flink nok til å vise hvem jeg egentlig var heller, for jeg brydde meg om litt feil verdier. Og så kommer den smellen, og så får jeg en sjanse til å

å komme meg inn på en ny vei, og det er det jeg har gjort siden. Det var faktisk, uten at det skal bli overreligiøs og sånne ting her nå, så var det, av en eller annen grunn, så var jeg en podcast sammen med den eneste pilgrinspresten vi har i Norge. Som er i Nidaros da. Fantastisk fin fyr faktisk. Og jeg visste ikke at pilgrinsreiser til Norge var så stort, men det er ekstremt stort, ikke sant? Nidaros-dommen er jo...

heldige for ekstremt mange i hele verden. Men han, når jeg forklarte liksom hvordan han hadde hatt den smellen og sånne ting, så ser han på meg og sier, ja, men du vet, det er Tommy nå, herre opererer, så gjør han det uten bedøvelse. Han vil at du skal inn på en ny vei, og eneste måten å få deg inn på en ny vei er å dra deg gjennom det smerte helvete.

Så om man er kristen og tror på Gud, eller muslim eller hva det måtte være, så det er en forklaring, eller om det var en herlig metafor på det jeg hadde vært igjennom. Ja, uansett godt sagt, da, tenker jeg. Ja, det synes jeg også. Ja, ja.

Jeg trodde jo midt oppi den feimen din at du kunne være litt sånn, det er veldig mange mannlige komikere som nesten blir komikere for å være litt sånn dammagneter. Men du har jo vært sammen med kona i 25 år eller noe. Jeg har 30 nå i november. Du benytter ikke sjansen. Nei, det som var når jeg startet så hadde jeg allerede barn. Når du snakker om barn. Ja.

Sånn at jeg var litt låst. Nå ble dessverre det ekteskapet brutt, da. Men barna mine har alltid betydd veldig mye, og familie. Og...

Å være sammen med Linda nå, nei, nå lyver jeg. Vi møttes i 96, så det er 29 år. 29 år, ja. Og Eirik er 28, så når Eirik var en måned gammel, så feirer vi et høstdag. For hun sa jo at hun ikke kunne bli gravid, hun også. Åja. Så vi var sammen i tre måneder, så var det gjort. Det var det gjort, ja. Nei, så det har familien alltid stått i høysette. Og en av hovedgrunnen til det var jo at når denne karrieren tok av,

så tok jo jeg av som nevnt tidligere og det var det som ødela det første ekteskapet jeg var jo gift med en annen før Linda og vi hadde et barn sammen min eldste vakre sønn Sondre og så tok jo denne karrieren litt brått av det var jo sånn på vi som startet tidlig der blant din far var jeg også stor da så tok det jo veldig fort av og jeg var 24 år og

kanskje ikke helt ferdig utviklet i frontlappen. Nei, det tar litt mer ekstra tid for gutter da. Ja, det gjør det. Så da var jeg jo så opptatt av kjendiseri og premiere, og at karrieren at jeg plutselig fikk jobb på TV, de tingene som jeg har full forståelse av at folk bryr seg om. Og så var jeg ikke flink nok til å huske familien oppi det i starten da. Nei.

Du var veldig ung da. Hva var hastverket om å gifte seg så tidlig? Si det. Var du forelsket bare? Jeg vet ikke. Jeg hadde vært sammen med min ekse siden jeg var 18. Så jeg har liksom...

Så jeg har hatt åtte år med henne, og så et lite opphold, og så 29 med Linda. Så det har stort sett vært... Det er skikkelig kjærestegryt. Ja, jeg vet ikke om Linda og jeg er helt enige i det, men jeg er veldig opptatt av familie. Jeg er jo skilesmissebarn selv, så klart, som veldig mange andre. Jeg ser jo nå, selv om Linda og jeg har vært sammen så lenge at...

De vetebrødsdagene er definitivt over. Men nå er ungene flyttet ut alle sammen. Alle sammen? Alle sammen. Da kan dere starte litt på nytt igjen. Ja, det gjør vi vel også. Hun er jo masen til treningskreiene som det egentlig begynte med. Og nå når jeg også har hevet meg med på den bølgen, og vår datter Hedda også. Så nå er vi jo en treningsfamilie. Nå er alle fire barna og meg og Linda trener.

Så nå på lørdag så løper jo halvmaraton i Drammen sammen, hele familien. Og så måtte jeg dra på jobb, så jeg måtte avlyse siste liten, men alle andre løp da. Så rått da. Ja, det er veldig, veldig, veldig stort. Så nå føler jeg vel at jeg er kommet til en fase i livet, at nå er det å sørge for at den generasjonen etter oss, og den etter der igjen,

at du kan legge med smuleter etter, for vi er jo ferdig etablert, og stort sett elsker livet, og bor med en liten hund utenpå hyrum. Korselig da. Men for du har ikke vært sånn som har vært opptatt av helse hele livet? Nå setter jeg veldig ordentlig munn på deg da, men jeg må se på... Hvor tar du det fra nå da? Jeg må se på noen komikere som er så veldig opptatt av helse. Nei, jeg har ikke vært flink til det helt. Jeg har vært veldig glad i det søte livet. Som sagt da, ikke så veldig mye med rus og sånne ting, men med mat,

spesielt veldig glad i mat og snacks, altså. Så da blir det sånn da, og når du da i tillegg er livredd for å svette, så

Så sier du seg selv at det skjer noe med kroppen. Og så begynner du å bli såpass voksen at du tenker sånn, ja, ja, men jeg har jo dame, og vi har bodd sammen i så mange år nå, vi har barn, og da vever jeg ikke og stresser så mye med det. Helt til da du kommer i en alder som jeg er i nå, hvor det med helseaspekter begynner å faktisk bety litt, da.

Men det er det som er litt lat når man er i et forhold, for det er veldig mange som får sånn glow-up når de blir single. Da skal de begynne å trene å ta tak i livet sitt, og gjøre de ting som kanskje damer har bedt om i 20 år. Så det er jo lurt at man gjør det når man faktisk er i et forhold. Ja, jeg tror Linda synes det var veldig stas at jeg...

tok tak mens vi enda er sammen. Så jeg tror hvis hun hadde vært igjen, det da gidder jeg ikke mer å flytte ut. Og da hadde hun tatt tak, da tror jeg hun hadde blitt... Da hadde hun blitt forbanna. Det skjønner jeg godt. Men, Semra, du har fire barn til sammen? Det er mange. Ja, jeg har... Skulle gjerne hatt flere også. Jeg synes barn er helt fantastiske.

For du har altså tre gutter og en jente. Ja. Så det var tre forsøk som måtte til... Før jeg fikk en jente, ja. Før jeg fikk en jente. Hadde du veldig lyst på en jente? Veldig. Ja. Hadde du det? Det kan jeg se for meg at du klærer å være sånn jentespappa. Det stod mellom tre navn, og et av de navnene var Nora, faktisk. Å, ja, var det det? Ja, så... Blir man en guest, jeg synes Nora er et fantastisk vakkert navn. Så det var Nora Ingrid Lehedda. Ja.

Og så ble det Hedda. Men det er jo mange tilfeller der at det er ofte sånn, man må prøve med gutter først. Hvis man først får en gutt, så føler jeg det blir veldig mange før det kommer en jente. Jeg er litt sånn der, jeg hadde veldig lyst på en jente. Men jeg føler nå var førstemann gutt, og da tror jeg det bare, jeg bare får gutter, jeg. Jeg er helt sikker på det. Du tror det? Ja, jeg tror det er litt sånn. Det er noen som har sagt at det har noe med...

Men stillingen som man har når man har sex, at det kan påvirke utfallet av det. Ja, og hvilken måned og sånne ting. Så jeg får kanskje gå inn på den kinesiske kalenderen og sjekke litt. Hvor gammel er gutten din nå? Han begynner å nærme seg to år. Ja, da er du på tide med en til.

Du vil jo ha noen som har vokst opp som enebarn. Jeg er jo det selv, jeg synes det var helt greit det. Ja, du synes det? Ja. Savnet ikke noe sånn i livet mitt, egentlig. Men jeg tror det er mer kanskje når jeg blir eldre da. Hvis det blir noen sykdommer i familien, og jeg skal kanskje ikke ha foreldrene mine for alltid. Og da er det jo litt sånn ensomt å være alene i den sorgen. Er det du som har bæret alt på ryggen selv nå? Ja.

Det er jo mye slitsomt med jul og andre hver jul. Jeg skulle ønske at jeg hadde med meg noen faste hvert år. Jeg blir mor og far ikke i sammenlignet. Nei, det ble skjutt ganske tidlig. Ikke i huet på det. Med karriere. Kanskje. Jeg vet ikke. Hvem liker du best av barna dine? Liker de alle fire? Ikke jenta? Ja.

Nei, men jeg kommer til det fordi det var så utrolig stort for meg når jeg fikk Sandra førstemann. Det var en helt psykadelisk opplevelse å plutselig se sitt eget kjøtt og blod i et annet levende menneske. Jeg synes det var helt unikt. Det var så stort at jeg skulle få nummer to som kom litt sånn...

Rart da, fordi med min eks, så når vi ble separert, så var det ingen av oss som visste at hun var gravid. Åh! Ja, så Marius, som han heter da, ble på en måte født utenfor ekteskapet. Så var jeg veldig nervøs når min eks for det første var det slutt, og så skal jeg få et barn nummer to. Så tenkte jeg, hvordan skal jeg, hvis jeg ikke kjenner det samme for han som jeg kjente i kroppen når Sondre kom. Men så skjedde det mirakelet, og som ikke jeg var klar over helt tatt, og det er jo

Det er hvertfall min erfaring med hvert barn du får, så er det en ny følelse som blir født også. Er det det? Ja, sånn at den følelsen jeg har for Sandra, den hadde jeg ikke for Marius, men den følelsen jeg har for Marius har jeg heller ikke for Sandra. Så alle fire barna har hjertet mitt er delt i 100% i fire deler, også

Og så har de hver sin del. Så man kan være like glad i alle fire barna? Ja, det håper jeg, for det er i hvert fall et tilfelle for meg. 100%. Og nå har jeg jo da fått et barnebarn, og det var veldig rart å dra på sykehuset samme kveld, og så se, vent litt, min sønn

har nå fått en, altså det var en veldig rar greie. Dine gener bare fortsetter. Men nå har lille Sienna fått sin plass i hjertet. Sienna? Åh, det var det datteren min skulle hete. Var det det? Sienna Louise heter hun her nå. Så fint navn. Så nå har hun fått en ny plass. Jeg har jo tatuert unga mine på underarmene her, og nå må jeg bare gjøre klar den armen her, tror jeg, for jeg skal ha barnebarnet her.

Det kan jo bli noen da da, når du har fire barn. Ja, jeg håper det. Jeg håper at de produserer like mye, sånn at jeg blir bestefar til 16. Det hadde vært helt fantastisk. Hvordan er følelsen av å bli bestefar da? Ligner det følelsen med å bli pappa? Nei, det gjør det ikke, synes jeg. Det er en helt annen greie. Og så er det en sånn to-egg-av-sveid, synes jeg, for det er bestefar, som du sa innledningsvis, man ser ut som bestefar eller ikke. Det er jo liksom en definisjon på

Faderen er så gammel at jeg nå skal ha børnebørn. Jeg har ikke helt ventet meg til den tanken enda, for det er bare et par måneder. Eller nei, ikke to måneder engang. Men en ekstremt stoltet følelse. Veldig nervøs. Hun har jo født før tiden, sier jeg nå.

For hun la ikke på seg sånn som de ønsket, så de satte henne av fødseren. Så det var litt sånn dramatikk. Og det opplevde jeg også med Sondre, min første. Sånn at jeg vet jo at et barnbeført er et mye større mirakel enn man egentlig tenker på forhånd.

Så det var veldig nervøst, og jeg er fremdeles, det er noe som bester for seg, jeg er ikke helt trygg på å holde henne. Ikke? Nei, jeg synes hun er så liten og kjør menneske. Så jeg har hatt henne, når jeg sitter i sofaen, så kan jeg ha henne, for da har jeg liksom beina min under, men når de ber meg gå og plukke opp og bære nytt, så er det ikke det. Sånn er pappa også. Er han det? Ja, han var det når Matteo og sønnen min var veldig liten.

så var det liksom ikke noe jeg ville holde, nei, det går bra. Ja, jeg ville være rundt henne, og jeg ville ta på hånda henne, så føttene og sånne ting, men nei, jeg vil ikke holde, det er sånn mamma-greier, føler jeg nå de første månedene. Ja, det er jo det da. Eirik er jo helt fantastisk, jeg visste at han kom til å bli det første barnet min som fikk barn. Er det Eirik som har fått et barn? Ja. Å?

Å, så stort! Herregud, du må hilse masse. Ja, det skal jeg gjøre. Og jeg visste at han kom til å bli førstemann. Ja, ok. For han har vært sykt opptatt av barnet sin da han var liten gutt, og derfor utdannet han seg til lærer. Så han er ekstremt opptatt av noen. Han er en kjempeflink pappa, så han er det jo ikke noe problem for, men for meg. Samtidig som jeg husker også når jeg fikk hedda vår datter,

Så alt det der stelle-greiene med jenter ble også fryktelig vanskelig for meg. Jeg synes det er det du skal drive og vaske og huske. Ikke dra bakfra, men forfra. Det var for mye informasjon. Jeg synes faktisk det var med alt som er i samfunnet med folk

Jeg ble veldig nervøs. Sånn at jeg gjorde en avtale med Linda ganske tidlig. Jeg kan stå opp med deg hver eneste natt. Jeg kan være våken sammen med deg. Og jeg skal bære alt. Men kan du ta akkurat den vaskebiten av hendene ned til? For det synes jeg var... Det er datteren min, liksom. Mhm.

Jeg klarer ikke å sette meg inn i det, men det er sikkert flere som har kjent på det. Ja, fordi du er jo mamma, jeg tror det er en annen... Gutter så var det jo ikke sånn, for jeg vet jo hva slags stell de har mellom beina, ikke sant? Det er jo bare å løfte på pungen og vaske rundt og holde på. Jeg synes jo det er rart. Jeg synes det var kjempeskummelt med det. Det er kanskje derfor ikke jeg ville ha en gutt, og bare sånn alt det der, hvordan skal jeg vaske og...

en bitteliten tiss, hvordan skal jeg håndtere den der? Jeg skjønner jo litt hva du mener. Ja, så det er så, og det kommer nok antageligvis til å bli akkurat det samme når det gjelder scenen nå. Ja. Og så når de plutselig begynner å få litt ståtiss og sånn, da får jeg helt pekkeren. Ja, du gjør det? Ja, fy faen. Nei, få den der vekk.

men det er vekk fra meg. Men man må liksom ta bort det der og sånn. Åh, nei, det er helt... Jeg tror jeg hadde håndtert jente lettere, altså. Ja, det er jo fordi du er jente selv, liksom, så er det jo... Men jeg vet jo som gutt selv, altså, vet jeg hvordan det kjennes når noen tar det her, eller noen bretter tilbake der, eller... Så jeg vet jo så mye mer hva grensene går på, men...

på en bitte liten jente å drive og så skal brette ut og vaske å nei fy flate jeg synes det var veldig også når Hedda vokste opp og sånne ting så var jeg aldri naken sammen med Hedda ikke? nei det var jeg ikke og det synes jeg er trist egentlig jeg skulle ønske jeg hadde et mer avslappet forhold til det jeg kom fra en veldig naken familie ja

Og Linda, hun bryr seg knapt nok om det er andre folk til stede. Hun er veldig sånn. Og med gutta mine. Vi er på båttur og klærer oss og bader nakne sammen. Null stress. Men med Hedda? Nei. Og sammen med vakre Vanessa, kona til Erik. Hun ammer nå når vi er til stede. Så da er jeg sånn, nei da er jeg snu. Jeg har ikke noe... Hei!

Jeg gidder ikke å se på puppene til svigerdatteren min. Ja, men tenker du ikke at nå er det bare matfatt? Det er veldig naturlig å være et matfatt. Men jeg grummer meg veldig til det med ammen. Folk liksom flekker ut puppen på kaféet og sånn. Jeg har aldri vært komfortabel med det. Nei, ikke ærlig. Men jeg synes det er veldig fantastisk med folk som er helt avslappet i det. Og jeg skulle virkelig ønske at jeg var det selv. Det virker jo digg da. Ja, helt fantastisk. Og Linda er jo, som sagt, veldig...

ingenting er stresset liksom. Det er jo bare en pipp, det er jo bare en kropp, det er jo bare en rumpe. Ja, jeg vet ikke. Men jeg har alltid hatt doangst også, så det er jo... Å, det har jeg også. Ja, du har det. Jeg har skikkelig doangst. Det er bedre om mange kilometer jeg har kjørt med bil for å gå på do hjemme i stedet for... Er det det? Ja, ja. Det er veldig gøy, for jeg føler ofte det er en jenteproblem å ikke tørre å gå på do. Nei, altså, jeg kan gå og tisse, men nummer to skjer ikke hvis jeg ikke får besøk og sånt. Jeg kan vente.

at kjæresten min skal gå ut av huset om syv minutter, så venter jeg, selv om jeg må skikkelig på do. Skal du gå snart? Åja, du liker ikke noe handen. Nei, jeg liker ikke noe handen hjemme engang. Åja, nei, det bryr jeg meg ikke om. Jeg er ikke så ille. Men jeg elsker utedor da. Utedor er favoritten min. Ja.

Og det er noe med igjen det der, hvis jeg er på et eller annet sted, jeg skal gå inn på do og skal gjøre nummer to, liksom. Det lukter av sånne ting, jeg tenker sånn der... Ja, det er på offentlig sted, det er grusomt. Ja, men mindre det er masse celledroer, da gjør det meg ingen ting. For da kan den lukten komme fra hvem som helst. Ja.

noen ganger har jeg vært sånn gått ut av fra ja, jeg bare advarer det er en eller annen som har vært der og ikke meg, altså det er noen som har holdt styrt å holde på her er det noen som har vært slite å, jeg skjønner meg så gjerne jeg husker jeg var i en sånn intervjuerunde for et par år siden med kompani Lauritsen

Og de var sånn, hva er dine største frykter med å være med på dette her? Jeg bare sånn, det er at vi skal sitte på sånne båser ved siden av hverandre og gå på do. Og jeg så, du tror det er det verste med å være på en kompani? Jeg bare, ja, men det er min største bekymring, så jeg tror ikke jeg kan være med på det. Hvis det ikke er, hvis det er sånn,

stor sprek på døren og de sitter ved siden av hverandre i båser og går på to det kommer til å få forstoppelse jeg kommer ikke til å gå på to på to uker da kommer jeg til å være en jævlig person så jeg tror ikke jeg kan være med på det jeg har det samme greiene på 71 graden nå da ja, da må du gå ut da, men da kan du gå langt og det gjorde jeg jo, og vi hadde sånne bashton carry toaletter så må du gå ut og bære på bashton din i posen sånn

Det er deilig. Så skamfullt å komme tilbake med en pose. Ja, men det som har spørsmålet på sitt engeleid, var at når du har vært der i døgn, så fantes det ikke noen intimsoner igjen. Ikke? Nei, nei.

Så det var, du blir så sliten av det, det er så sykt det du er med på. Så der, jeg husker flere av de jeg var på, de feiste noen griser i teltet allerede første kveld. Og jeg ble jo så pinlig berørt. Og jentene var litt andre. Bortsett fra Kjersti Grina, hun var sånn etter tre døgn, sånn, nei, jeg går og legger meg i teltet til gutta der, er det mye mer rett frem. Så da kunne hun ikke, hun brydde seg en ting om det, men de andre jentene var litt sånn...

Men du kom ikke over den frykten når du var der da? Nei, det gjorde jeg ikke det. Åh, det er veldig gøy. Eller endelig den momentgenisen.

I

Nå tester vi på monday.com

Du, vi snakket jo apropos Eirik, senden din. Gjør han noe stand-up ennå? Ja. Ja, han gjør det, ja. Ja, ja. Gjævlig morsom fyr, da. Han er så hyggelig. Da skal jeg ta og bringe med meg han. Ja, han må bare kjøre på. Ja, jeg synes at han skal gjøre det. Det som er Eirik er jo aktiv fotballspiller fremdeles. Nå ligger vel mye an til at det er siste sesongen. Men så vet jeg at Lørnskog, som han spiller på, ligger jo an til å kunne rykke opp. Så det er spørst, da.

Men han jobber jo som lærer. Jeg har nå fått barn.

Jeg spiller fotball, så han har jo trening ti ganger i uka. Og kamper. Og så har jeg sagt til ham at det er ikke noe du skal gjøre på si. Hvis du skal gjøre det, så skal du gjøre det ordentlig. Fordi respekt for faget er det som drar deg videre. Men det er jo hans store, store drøm, tror jeg. Han snakker veldig mye om det. Så jeg tipper at 2026 vil jeg se mye mer til Erik. Ja.

Ønsker du at barna dine skal gå i dine fotspår? Overhovedet ikke. Nei, du anbefaler ikke den bransjen? Nei, ikke til noen. Nei.

Og jeg har prøvd virkelig å komme med alt jeg kan og advarsler og alt for å... For å holde deg unna? Ja. Jeg synes det er en veldig usunn bransje. Jeg synes det det. Men nå er jo han i en litt annen situasjon enn meg, for han jobber jo som lærer, som han også elsker. Så han... Jeg hadde jo ikke noen valg. Jeg hadde jo ikke noen forhold tilbake på. Jeg kan jo ikke noe annet. Nei. Så... Det vet du jo ikke, da.

Nei, nå har jeg vel blitt litt flinkere til andre ting, for pandemien tvang meg jo til det. Men nei. Men når han da, på tross av alle mine advarsler og sånne ting, har likevel vilt, så har jeg sagt, ja, da skal jeg gjøre det jeg kan for å hjelpe deg. Men vit at det kommer til å bli sånn og sånn og sånn. Han har vel allerede kjent litt på at det er en fryktelig tøff bransje, liksom, så

Men han blir ikke skremt av det, og da er han jo sulten nok da. Så sa jeg til han, men jeg kommer til å slutte å hjelpe deg den dagen jeg oppdager at du tar det for gitt. Så hvis ikke du har respekt for at hver eneste gang du skal på scenen, om det er fire i salen eller om det er 400, så må de jo bereve deg på forhånd, sånn at du er forberedt. Når ikke du er det, så...

Det var veldig morsomt at vi hadde sånt ned på show sammen på C3 der vi har bodd på Hurum 2. august. I hvert fall samme uke som man fikk barn.

Jeg tror de fikk barn på en onsdag, og så var sovet på lørdag. Å, herregud. Og så sa jeg, du kan bare liksom, for de sover jo ikke de første døgnene. Nei, vi skal fikse det, og da har vi mye lyst. Ja, ok. Og han har sikkert besøkt meg og Linda på Hurum sikkert hundre ganger, men den kvelden så sitter jeg og venter på han på setet, for vi skal ned og ta lydsjekk og alt sånt nå, så kommer han ikke, og han ringer meg altså tre ganger kjørt enn han vil.

Åja, han var sliten da. Ja, helt i ammetokka, som man kan være det som mann. Og første settet vårt ble jeg også sånn, han var ikke til stede helt tatt, og så måtte jeg ta en pratmann i pausen, og så våkna han meg.

Men da er det kanskje nesten bedre å avlyse? Ja, men han reiste kjæringa til det fulle i set 2. Ja, så bra. Tok det igjen. Ja, jeg tenkte også sånn at hvis jeg sier nå at det er bedre du drar hjem nå, så vil du ha en fryktelig negativ opplevelse av det. Så jeg var veldig bestemt på at vi skulle gjøre begge setene. Og første setet klarte jeg å få

bremsa litt ned, så det var bare en halvtime til sammen, og så klinkte vi til med tre kvarter etter pause. Ja, så gøy. Herregud. Da har du lenge så på scenen for henne da. Ja, men vi vekslet litt på da. Så vi gjorde litt sånn som vi gjorde når vi hadde showt sammen du og jeg også. Ja, men uansett å stå så lenge på scenen, det er jo... Hvis du ikke skulle blitt komiker da, hva skulle du blitt da? Flyver eller lege. Ja, flyver hadde jeg passet til. Ja. Ja, litt sånn kul pilot da.

Med flyskrekk? Det er flyskrekk? Og så er jeg pilot da. Hæ, er det sånn? Du er en pilot med flyskrekk? Går det? Tydeligvis. Men hva mener du at du er pilot? Nei, altså, når jeg fikk flyskrekken så ble jeg så lammende. At å reise rundt som komiker var jo et helvete. Jeg tok jo tog til Bodø liksom, det er 23 timer. Å, herregud.

Jeg måtte jo prøve å få bukt med den flyskrekken da, og jeg gikk flyskrekkkurs til Bråten Sass, og gikk til psykiater og var sånn hypnosefolk, og jeg prøvde alt. Det var så ille. Og så var det til slutt, tenkte jeg, nå får jeg bare ta lappen selv da.

Så da utdannet jeg meg til privatflyver, da. Og da funket det, eller? Jeg er ikke noe glad i å reise nå, er det. Det begrenser meg fortsatt. Dropper du ferie og sånn? Dropper det ikke, men jeg har ikke det. Det er store. Jeg føler at jeg har reist så sykt mye hele livet. Så igjen tilbake til det Tommy 2.0 og ekte verdier, da. Så...

Det er ikke noe å tenke hvert det er. Nå driver Linda og Maser om at vi skal ha en drømmefere sammen, og en gang i livet reise til Maldivene. Ja, du begynner å grude allerede. Nei, men jeg har ikke den lysten som hun tydeligvis har. Nei, men noen ganger må man bare stå i blimot. Ja, og det har jeg virkelig gjort på veldig mange turer vi har vært på. Så jeg kommer til å gjøre det igjen, men...

Spør meg sånn som det er sommeren nå, jeg kunne ikke ha hatt det bedre. Jeg var helt euforisk i halvannen måned. Vått, Norge, 30 varmegrader, bade. Da finnes det ikke noen bedre steder. Du sitter jo og venter på det gode været hele året, så skal man bare dra når du først blir fit i Norge. Det skjønner jeg egentlig ikke. Og det gjorde jeg jo mange år. Altid dro med en gang det var juli og juni, så stakk jeg. Så det er kjemperart.

Jeg vet ikke om dette er et tema som du orker å snakke om, men jeg vet at du kanskje egentlig skulle hatt enda flere barn. For jeg vet at med din første kone, som du sa, så var du ganske ung, og hun ble gravid med tvillinger, to jenter. Men så mistet dere begge to under fødselen. Hva skjedde da?

Nei, jeg fikk vel aldri noe sånn 100% svar på det, men det var i hvert fall et eller annet med at den ene tvillingen, dette var to eget tvillinger, den ene tvillingen så var ikke navlet sin festet godt nok i morkakka, så når det kom til den fasen hvor de skulle vokse og legge på seg, som jeg er liksom de siste 6-8 ukene liksom, så tok ikke hun til seg nok næring. Og den andre ungen i sympati tok heller ikke, selv om hun hadde alt i øynene.

I sympati? Ja. Oi. Veldig rart. Så de satt i gang først igjen, for de hørte ikke noe fosterlyd på den ene babyen. Så den ene babyen var mest sannsynligvis død da. Og så døde den andre litt etter fødselen. Ja. Og det her skjedde jo midt i når du var på din peak i karrieren, var det ikke det? Nei, dette var...

Neida, dette var før, når var det da? 1991, tror jeg. Ja, ok, det er så lenge siden da. Ja, så det var før Sondre da. Men du var veldig ung da, etter at det skjedde? Ja, 21 år. Det er ganske brutalt å... Ja, jeg har ikke møtt noen mennesker jeg hater så mye at jeg undrer om jeg må oppleve det. Nei. Men det var jo tøft da, vi måtte døpe de og...

begraver de og går med en liten hvit kist gjennom kirkegangen. Ja, det er sånn at det kommer en prest og det er hele pakka, liksom. Så er det noe du tenker på den dag i dag, ofte? Nei, ikke noe at jeg tenker på det, men det vil jo alltid... Men jeg har litt sånn et rasjonelt forhold til det også, for at hvis disse to, det fikk vi vite ganske galt, hvis de hadde klart å redde de to, så hadde de mest sannsynlig blitt institusjonsbarn.

med veldig pleitrengende. Og det er ikke grunn i helt tatt til at man ikke skal ha det, det er ikke det jeg mener. Men det er jo en tung faktor, og det betyr jo at mest sannsynligvis så hadde jo flere av de andre ungene som jeg har nå da ikke blitt av. Ikke sant? Så jeg tenker at jeg vil alltid oppleve at jeg har to barn for lite. Men rent rasjonelt så hadde jeg kanskje ikke hatt Hedda, kanskje ikke hatt Marius, kanskje ikke hatt Sondre, kanskje ikke sant? Og de fire vil jeg ikke bytte mot noen.

noe i verden. Men det er en liten sånn mørk sorgtung som var der en stund, og jeg tror nok min eks...

Som jo, dere jenter, går jo bare å kjenne dette livet inni dere hele perioden. Så det var nok enda, enda tøffere for henne enn det var for meg. Ja. Ble dere redde for å få barn igjen? Var dere mer nervøse da? Nei, men det ble jo komplikasjoner da, i Sondhusen fødsel også. Og da tenkte jeg sånn, nå skjer det en. Jeg husker jeg gikk ut på gangen til eks-vigemor og mamma, så sa jeg, vi mister igjen.

Åja, du var sikker på folk vette det på deg? Ja, han satt seg fast, og de prøvde med tang, og de prøvde med en sugekopp, og når han kom ut så var han helt blå av den avlsen rundt halsen, og de fikk ikke liv inn. Og så var det heldigvis en gammel dreven jordmor som tok tak i puppen til min eks.

og spilet nese og munn og hals med ungen også helt og sånn til. Ja, det er sykt når man hører det skriket da. Ja, det er helt... Det kan ikke beskrives. Det er så sykt også når det kan ta ganske mange sekunder før du hører den lyden.

Da føler jeg bare hele rommet helt stille. Helt. Og bare de sekundene er så lange før du hører det der skrika. Men tror du mye av den sorgen, at den har kommet senere i årene for eksempel? Eller klarte du å ta tak i den sorgen der og da? Jeg var veldig heldig som hadde en fantastisk overlege på barneavdelingen på Akers sykehus. Mm.

som var med oss i to døgn. De tvang oss til å være på sykehuset på fødeavdelingen i tre døgn etter at vi hadde mistet de. Og sitte og høre på andre barn skrike? Andre, se folk komme inn og skal føde og jubel senere og alt sånt. Vi ble tvunget til det. Hvorfor det? Jeg tror vi

Begrunnelsen hans var at dette her kommer vi til å oppleve når vi kommer ut i samfunnet likevel. Men der var vi jo i et beskyttet område med veldig mange profesjonelle folk som kunne hjelpe oss. Og hadde mange samtaler med både prest og med denne overlegen om livet. Og som han legen sa, du må huske på det at

Når dere får barn igjen, for det kommer dere til å gjøre snart, så kommer vel dere til å oppleve en liten ekstra kjærlighet som ingen andre får oppleve, som tror det bare bor av seg selv. Og det stemte jo. Så jeg tror alle mine fire barn har kjent litt på den følelsen i magen, og så er det med på...

elsker de enda høyere setter enda mer pris på det det vet jeg ikke om du går an å måle sånne ting men i hvert fall det er en mirakelfølelse min jeg har vært der hver eneste gang jeg tror faktisk ikke det er noen ting i hele verden jeg ikke hadde gjort for barna mine ingenting jeg hadde ikke blunka om det stod om livet heller ikke? nei

Ikke et eneste sikkert. Ja, du følger det meningen med livet? Ja, for meg er det i hvert fall det. Også har jeg full respekt hvis andre har det annerledes. Men ja, nei, det er... Altså, jeg har jo fått oppleve ekstremt mye allerede.

Mens de står i startgruppa liksom til det store livet. Ja. Så selvfølgelig. Jeg hadde ikke... Nei. Men det verste som jeg har sett noen gang i hele mitt liv, og jeg har sett mye ferde filmer og historier og alt sånt, er med Sophie's Choice. Har du sett den filmen? Nei. Nei, det handler jo da om 2. verdenskrig, og om jøder som blir da tatt i fang, og så blir sendt til Auschwitz eller en av disse leirene.

Det er Meryl Streep som spiller denne moren. Og så kommer hun med datteren sin og sønnen sin på perrongen ditt, og så står det jo et svin av en SS-soldat. Og så må hun velge hvem av de ungene som skal overleve. Nei! Og hun sier også, ta meg liksom. Den tror jeg ikke jeg klarer å se, skjønner jeg. Nei, men det er en fantastisk film da. Men det er det mest grusomme jeg har sett i hele mitt liv. Å fy faen. Og det er jo...

Fordi barna mine er jo alt da. Så når barna mine ikke har det bra, så har ikke jeg det bra. Når barna mine har det veldig bra, så har jeg det bra. På godt og vondt da. Det er jo slitsomt å ha på en måte. Ja, nå opplever jeg vel at ...

at det ikke er så slitsomt. Jeg synes det er mange flere plusser enn minneser nå. Men det er klart de hedder deg i tenårene og sånt. Det er jo et helvete. Men tre tenåringskutter, og hvordan... Ja, det er piece of cake. Ok, ja.

Det kan jeg kylle med. Peace of cake kontra å ha en jente i tenåren, ja. Det hadde i hvert fall vært tilfelle for oss, og mine kamerater som har døtre selv, sier jo ikke det samme. Og den der evige krigen mellom mor og datter, for det er jo to av samme alder. Men den slipper jo du. Den slipper jeg. Men jeg har jo vært vittnet til å sett det og

Og ikke minst opprør. Det er fantastisk. Jeg ser for meg at ingen av mannfolka er bra nok for henne.

Tror jeg kommer til å være fryktelig skeptisk Har du kjæreste nå? Nei Ja Nei da Jeg underhender absolutt alt godt Og jeg er så ekstremt glad I datteren min så så klart Så hvis jeg ser på henne At det er en mann som betyr mye for henne Så har jeg null problemer Men han kan prøve seg å gjøre noe Som ikke er greit for datteren min Så skal han få merke det Ja

Det var en fin måte å si det på. Du, vi har jo pratet litt vi, altså. Det var jo veldig hyggelig å snakke med deg. Når skulle du ha nummer to da, sa du? For det fikk vi ikke helt slått fast. Du gir det ikke på den, nei? Nei. Det blir... Nei, ikke ennå, altså. Nei, ikke. I hvert fall et år til. Et år til, ja. Så kan jeg begynne å vurdere det. Men jeg er jo 35, da.

Du er det? Jeg kan ikke vente alt for lenge. Nei. Ikke skal ha en til da. Når du begynner å snakke om sånne vanskelige tenneringsdøtter og sånn, så er jeg litt sånn, må ikke ha det, skjønner jeg. Men jeg hadde gått gjennom ti tenneringsdøtter for å ha den datteren jeg har. Ja da, det er

Det er sant det. Men jeg har jo kjent på sånne ting som du motbeviser nå, med det at har jeg kapasitet til å elske en person like mye som sønnen min, for det tror jeg ikke jeg har. Jeg har gitt han hele hjertet mitt, så jeg tror ikke jeg... Det skjer av seg selv. Du bør ikke engste deg for det, det er helt klart. Nei, men også på en måte at jeg føler at livet går sånn akkurat rundt nå. Ikke?

Men det føler man alltid. Jeg klarer at jeg alltid har gjort akkurat det jeg vil, det sosiale, jobb og nok søvn, til å hente meg inn igjen fra alt som har vært. Men det å skulle liksom, ja. Men det fikser du. Og så fikk jeg jo en sønn som ikke...

er helt frisk da. Han er ikke frisk? Jo, han er frisk, det er han. Han er et helt normalt barn, men han ble født med en feil innvende da, som måtte opereres. Som gjør at disse to første årene har vært mye vanskelig med spising. Fordi at det er operert i halsen da. Sånn at mat kan sette seg litt fortere fast og sånt.

Oi! Og det gjør jo en ekstra påkjenning med litt sånn angst. Jeg er som en angstetter fra før da. Jeg hadde sikkert vært redd uansett med en vanlig baby med mat og sånn. Så gjør det en sånn ekstra nervositet da. Så jeg tror jeg liksom, og da, vi bodde jo på sykehuset lenge, og det var mye greier da.

Det har jeg hatt med mine barn, jeg har hatt to kolikkbarn blant annet, og Sondre, som jo da hadde alle de trøbler med i starten, han var også han har sikkert vokst av seg nå, for han har ikke hørt om det på mange år, men han hadde også en greie at han skreik til han besvimte. Og både Eirik og Hedda sleit jo mange år med falskrypp, og Hedda fikk tillegg sånn

atopisk eksem som barn og så er det masse ute i sykehuset vi også men det er fordi vi bor i et land hvor vi har muligheten til det da jeg er sikker på at i mange andre land så hadde man ikke tatt det like nøye

Mitt barn ble jo friskt og skal leve et helt normalt liv. Men vi fikk jo være vittne, så vi måtte jo omgås med folk som ikke var like heldige. Barn som er født med kreft. Det er det som gjør at ikke jeg blir religiøs når jeg ser at sånne ting skjer. At du skylder barn som blir så syk og mange av de ikke overlever. Når man får sett det så nært, så blir jeg veldig redd for å få barn igjen. Jeg gjør det. Men man må jo også tenke

Tenk sånn da, det snakker jeg mye om i det foredraget som jeg holder om dette her. Dette såkalt uvære. Og det er jo alle de tingene, det er jo sykdom, det er død, det er sorg, det er økonomisk, det er kjærlighet, alt det dritte som hender oss hele tiden. Men jeg tror, og veldig mange av meg, så det er ikke sugd av eget brust, jeg tror at

Alle disse tingene kastes vår vei fordi at vi skal kunne mestre det. For hvis vi ikke mestrer ting i livet, så tror jeg heller ikke vi har noen progresjon, og vi har egentlig ikke noen liv. Også hvis du fikk vite av en eller annen synsk person som kunne sagt at du kommer til å dø når du er 92 år, og du er frisk når du dør, og det kommer aldri til å skje deg noe som helst, så tror jeg du hadde hatt et utrolig...

er intensivende liv da, hva skal man hvis man ikke skal være redd, hvis man ikke skal komme over rett selv, hvis man ikke skal være sulten, komme over sult, hvis man ikke skal oppleve de tingene her og som du har nevnt så har jeg følt at jeg har virkelig fått min pakke på mange områder jeg også så, men jeg ville ikke jeg ville ikke vært skånet for de tingene jeg har vært skånet for

hvis de hadde medført andre ulemper. Sånn at jeg tror for meg så handler livet om, og i hvert fall nå og fremover, handler ikke om å unngå alt det som er fælt og grusomt og sånne ting, for det tror jeg ikke er mulig.

Men det handler om å kunne finne måter å mestre det på. Og selv om du har hatt et sykt barn, så er det ikke noe automatikk i at neste barn blir det. Nei, men det er skummelt det med barn. Du vet jo ikke om du blir helt frisk, og om du må plutselig offre hele livet ditt på et sykt barn. Ja.

så hadde du funnet masse glede det var jeg helt sikker på jeg har møtt mange når jeg reiser rundt og holder seg i foredragene så er det helt vanvittige historier jeg får høre og jeg er så fascinert av de aller aller fleste mennesker jeg har møtt har en historie har sine kamper men de står opp hver eneste dag klær på seg, går på jobb, får ungene på skole tjener penger til mat drar på ferier lever det livet som vi lever i Norge da tross alt uvære

Det er en veldig fin sak, Tommy. Gode ord. Det er jo dypt plutselig nå. Ja, det blir veldig dypt dette. Jeg synes det er en oppgave for meg å få deg til å få et barn til. Jeg tror vi bare skal fjase litt om humorgreier. Men dette blir en veldig fin episode, synes jeg. Jeg synes det blir en veldig bra prat. Så den kommer til å bli publisert, tror du? Jeg tror vi kanskje publiserer den her, ja. Ja, ok. Nei, men da så.

Håper jeg du får god tilbakemelding om hva jeg har gjort mitt. Det var veldig hyggelig å ha deg som gjest. Veldig hyggelig å se deg, Nora. Det var veldig behagelig å snakke med deg. Jeg stoler veldig på deg. Lige med deg. Takk skal du ha. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.

Når du vil være medlemmer,

Erreiche Sie mit B2B-Werbung lieber diejenigen, die für Ihr Unternehmen wirklich zählen. Mit LinkedIn Ads erreichen Sie Ihre Zielgruppe, anstatt Budget durch Streuverluste zu verschenken. Nach Jobbezeichnung, Branche, Firmenname, Karrierestufe, Kenntnissen oder Unternehmensgröße. Jetzt die erste LinkedIn Ads-Kampagne starten. 200 Euro investieren und 200 Euro Guthaben für die nächste Kampagne sichern. Einfach auf linkedin.com slash aktion. Es gelten die allgemeinen Geschäftsbedingungen.
Lignende

9/13/2023
Er det noe liv?
Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Denne uka har jeg besøk av hele Norges Solveig Kloppen! Solveig har to tenåringer hjemme, og vil helst ikke vite hva eller hvor mye de driver med. Hun har også vært gjennom en spontanabort og ble sjokkert over at hun måtte sitte på venterommet sammen med høygravide damer helt alene. Vi snakker litt om Solveigs "noe uten om det vanlige" oppvekst og hva hun har/ikke har tatt med seg inn i sin rolle som mamma. I Solveig sin egen podcast "Min barneoppdragelse" snakker hun masse om nettopp det.. barneoppdragelse, så her fikk jeg mange gode råd. Må også skyte inn at Solveig jo er nysgjerrig og flink til stille spørsmål.. så det ble mye meg i denne episoden - kanskje det man får igjen for, når man plutselig sitter med en av Norges beste programledere foran seg! Sjekk ut @noraangeltveit på instagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.noDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
3/9/2026
Er det noe liv?
Thomas Giertsen - “Spør du barna mine er jeg ikke kul”

Komiker Thomas Giersten er ganske privat av seg, men i dag er han på besøk for å snakke om hva det vil si å være en kul far, det å gi alkohol til barn og hvordan være til stede i en veldig hektisk karriere. I tillegg prater vi om gleden over vin, og hvor mye av Thomas det er å finne i karakteren hans fra “Helt Perfekt”. Vi mimrer også tilbake fra barndommen min når Thomas var masse på besøk hos oss.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
Laster
Tommy Steine - "Var aldri naken med datteren min"

Transkript

Lignende

Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Thomas Giertsen - “Spør du barna mine er jeg ikke kul”

Solveig Kloppen - "Jeg vil ikke at min 13 år gamle datter skal ha sex.."

Thomas Giertsen - “Spør du barna mine er jeg ikke kul”

Siri Avlesen - "Jeg skal dø en dag.. en brutal beskjed for et barn å få"

Fritz Aanes - "Snakker mest med dattera mi på vipps"

Terje Sporsem - “Folk tror jeg dater datteren min”

Stian Blipp - Når du tror den du elsker holder på å dø under fødsel

Iselin Guttormsen - "Ville aldri tillatt partneren min å se porno.."

Carina Dahl
