‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

17.12.2024

Helene Olafsen - "Barn er som alkohol; forsterker det verste i deg"

I denne episoden av podcasten "Er det noe liv?" snakker Helene Olafsen om livet som mor til to små barn. Hun deler sine erfaringer med søvnmangel, utfordringene med å balansere karriere og familieliv, og hvordan hun takler de hektiske dagene. Olafsen snakker også om sin fortid som snowboard-proff, overgangen til å bli programleder, og hvordan hun fant kjærligheten i TV-programmet "Skal vi danse".

00:00

Podkasten diskuterer foreldreskap, personlige forandringer, og hvordan man håndterer forventninger og realiteter som nybakt mor.

06:49

Fra nerdete snowboarder til programleder, reflekterer hun over livet som mamma og rollen som mor.

14:56

Foreldrerollen er utfordrende, spesielt med liten søvn, men familiestøtte og trening gir viktig balanse i hverdagen.

25:08

Å gjøre kjedelige oppgaver morsommere med lydbøker, samt refleksjoner om kjærlighet og foreldre følelser.

28:41

Morreforventninger og foreldreroller utforskes, samt balansen mellom å være både streng og omsorgsfull i oppdragelsen av barn.

Transkript

Nevnt i episoden

Helene Olafsen

Programleder og tidligere snowboard-proff, hovedgjest i podcasten.

Jørgen

Helenes forlovede, far til barna.

Matteo

Helenes eldste barn.

Lili

Helenes yngste barn.

Skal vi danse

TV-program hvor Helene Olafsen møtte sin forlovede.

Bookbit

Sponsor for podcasten, lydbok-app.

Der krepsene synger

Bok anbefalt av Helene Olafsen.

Det ender med oss

Bok anbefalt av Helene Olafsen.

Santino

En deltaker i "Skal vi danse".

Erlend Elias

En person Helene Olafsen møtte i "Skal vi danse".

Ole Gunnar Solskjær

Nevnt i sammenheng med å være en god innbytter.

Mesterens Mester

TV-program Helene Olafsen deltok i.

TV2

TV-kanal hvor Helene Olafsen har jobbet.

Ida Granjansen

En venninne Helene Olafsen tok hiphop-kurs med.

Mona Bernstein

En kjent danser.

Bali

Reisemål for Helene Olafsen og familien.

London

By Helene Olafsen ikke har reist til med barn.

Spania

Land Helene Olafsen reiste til med barn.

Geite Grøtta Grav

Nevnt i sammenheng med å løpe på mølla.

TikTok

Sosial medieplattform nevnt flere ganger.

Instagram

Sosial medieplattform nevnt.

Argentina

Sted for en World Cup i snowboard.

Korea

Sted for Junior-VM i snowboard.

X-Games

Nevnt i forbindelse med snowboard-konkurranser.

VM

Verdensmesterskap i snowboard.

OL

Olympiske leker i snowboard.

World Cup

Verdenscup i snowboard.

Deltakere

guest

Helene Olafsen

host

ukjent

Sponsorer

Bookbit

Poeng

Det er et valg å ha gode dager.

Et optimistisk syn på livet og utfordringene ved å være forelder.

Jeg er reddere enn jeg trodde jeg skulle være.

En ærlig erkjennelse av følelser knyttet til foreldrerollen.

99% av idrettsutøvere tjener ingenting.

En overraskende påstand om økonomien i toppidrett.

Påstander

Amming er ikke prevensjon.

En viktig påstand som motsier en utbredt oppfatning.

Det tar tid å bli forelsket i barnet sitt.

En utfordrende påstand som kan være vanskelig for nye foreldre å akseptere.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Hvordan går det? Du, det går bra. Ja. Det er jo helt sinnssykt å få barn, da. Ja, det er det. Ja, det er helt vilt. Jeg føler at jeg bare er ute på dyp og slemmer og holder på å drukne litt hver dag. Men føler du at det er sånn, noen ganger bare sånn, dette er mitt barn? Ja, det er ikke alltid jeg skjønner at det er mitt barn. Jeg ser at han ligner litt på meg, men er fortsatt et litt fremmed menneske. Det er veldig rart. Og så har de mye fordommer jeg hadde før jeg fikk barn også, som noe stemmer, og noe er bare sånn, det har jeg aldri tenkt på. Det er ikke et problem. Hva er det som ikke stemmer da? Jeg hadde jo veldig fordomme mot at jeg aldri skulle se vennene mine igjen, og at jeg skulle forandre meg veldig. At jeg skulle bare bli et nytt menneske på et par måneder. Så skulle jeg bare føde, og så er jeg bare sånn, hvem er hun? Å, det er Nora, ja. Hun er jo helt annerledes nå. Men jeg er jo fortsatt helt den samme. Helt lik, ja. Eller føler du at det har forandret deg? Nei, nei, nei. Jeg var så kjemperedd for det. At jeg skulle bli et helt nytt menneske. Som er jo veldig rart. Men det er jo det vi hører da. At alt blir annerledes. Og ja, det stemmer jo på en måte. Men ikke jeg. Nei, jeg tenker jo på samme måte. Jeg er jo den samme. Du er jo akkurat den samme. Min frykt er jo... Å liksom... Gi ut energien av sliten mamma. Det er jo... Den energien jeg minst lyst til å gi til verden, på en måte. Jeg er helt over. Jeg ser du har dolla deg opp og sminka deg. Du ser ikke ut som en fint mamma. Takk, skal du ha noe rød? Vi matcher bra i dag. Striper og jeans, det er bra. Ja, ja, vi skal prøve å være litt unge og freshe. Vi skal ikke... Det er slitende mamma. Og du startet med å vise hvor Gen Z faktisk har solbrillene, og det er langt ned på nesa. Litt old news, men det er bra du henger med. Jeg henger sånn någelene med. Du må være på TikTok, det er der Gen Z er. Ja, men jeg... Det går bra, faktisk. Der er du for med deg siste news. Jeg er proud millennial. Ja, altså, jeg må bare stå i det, altså. Veldig redd for å bli kalt millennial, men jeg er jo det, så hva faen. Jeg er også redd for å bli kalt slitemamma, men jeg er jo det. Ja, det er skjønt. Nå må jeg bare embrace det, tror jeg. Ja, tror jeg også. Men vi setter på en jingle. Her er livet død. Er det noe liv, Helen Olavsen? Ikke sånn inni magen akkurat nå, men det er jo mye liv hjemme. Takk Gud, tenker jeg. Ja, det er også noe å si. Jeg har jo to små barn som lager mye liv, ja. Men du er i godt humør da. Jeg får inntrykk av at du alltid er glad og i godt humør. Stemmer det? Ja. Ikke? Ja! Neida. Så du er ikke sånn dødelig altså? Nei, jeg bare blir. Jeg har bare gode dager. Det er så deilig å leve livet sånn. Det er et valg, vet du. Det er et valg man må ta. Neida, jeg har også dårlige dager. Masse av de. Men jeg liker jo å være her hos deg. Har en god dag i dag, tror jeg. Er du flink til å vise at du er sur, hvis du er sur? Jeg har jo nettopp oppdaget at mitt sånn... Jeg er jo litt opptatt av stjernetegn og sånn. Oi, yes! Ikke nok opptatt av det. Det var litt året med alt. Men jeg har akkurat funnet ut av min sånn... Det stjernteiden som jeg har hjemme, er det sol eller noe annet, ikke assendant, men den andre månen kanskje, er steinboken. Så hjemme er jeg ikke så opptatt av å skjule at jeg er sint. Men jeg tror nok jeg er litt dårligere på å vise det sånn. Eller ikke, ja. Ja, er steinboken som regel sint? Ja, de er litt sånn. Ja. Litt fyrre. Stjernetegn, der er ikke jeg god også. Der har jeg litt fordommer med å innrømme. Ja, men det er helt det. Men hele familien min er jo sjamaner og yoga-folk og sånt, så jeg burde jo bli vant til det etterhvert. De er veldig opptatt av hva slags stjernetegn er Matteo. Det er det første de begynte å spørre om. Hvilken stjernetegn er han? Nei, jeg husker ikke nå. Når er han født da? 23.10.23 klokken 03.23. Er det sant? Ja. 23. oktober. Da lurer jeg faktisk på om han er Scorpio også. Oi, de er litt farlige. Det er farlig, vet du. Nei, det må jeg passe på der også. Det må jeg passe på. Jeg begynte å se noen tendenser allerede. Ja, det har du, ja. Ja, litt. Ja, stikker, når det minst aner det. Ja. Ja. Ja, det gjør det. Man går fra å være veldig glad til å bli forbanna ganske kjapt, ikke sant? Men du er jo tidligere snowboard-proff, kan man si det? Hvorfor ler du? Det hørtes ikke ut som du snakket om meg. Det føles jo som et annet liv. Det er så lenge siden. Og så proff er jo også en sånn definisjon som er litt vanskelig. Jeg tjente jo ikke mye penger, på en måte. Gjorde du ikke? Nei. Som snowboard-proff. Jeg har ikke masse sponset i 20 år, Emma. Nei, er du gal? Du var jo den beste, så du må jo ha fått kastet etter sponser. Dette her er en common misconception, føler jeg. Man ser de idrettsutøverne som tjener masse penger, men 99% av idrettsutøvere tjener ingenting, liksom. Selv om du er blant de beste i verden, hvis du vinner OL, tjener du 0 kroner. VM har jeg vunnet, 0 kroner. Er det sant? Så til og med du får medaljer, så vinner du ikke penger? Ja, vi vant penger i verdenskøpper og X-Games og sånn, men da måtte du jo på pallen, da. Og da gikk det rundt, liksom. Jeg husker vi regnet ut det at vi hadde en World Cup i Argentina eller noe sånt, og da regnet vi at hvis vi ble med 1 eller 2, da fikk vi råd til turen. Er det sant? Ja, ja. Jeg skjønte ikke dere var like rike som langrennsløperne, men jeg trodde dere tjente litt cash. Nei, nei, nei. Veldig lite penger, og alt gikk inn i livet og satsningen igjen. Ja, for det er jo en dyr sport å drive med heiskort og brett, og det er utstyr, og det er jo kostelig. Ja, og vi måtte jo betale det meste selv. Jeg spinket og sparte der også. Det var havregryden. I hvert fall to ganger om dagen, ja. Men ok, selv om ikke du ble rik så var det i hvert fall veldig kul da og du fikk henge med de kule snowball gutta Ja, det fikk jeg Det er jo drømmelivet for mange 100% mitt også Det er jo derfor idrettsutøvere driver med det de driver med fordi de elsker det Det er jo Kan ikke være noe annen motivasjon. Det er veldig, veldig få som tjener penger på det. Så det er jo det at vi elsker det, så innmari, som ligger der. Og det er jo en gave. Men fikk du date alle de kjekke snowboard-gutta, eller? Å ja, nei da. Ingen av dem? Jo, jeg har faktisk hatt et par snowboard-kjærester. Min første kjæreste var snowboarder, veldig forelsket. Og så hadde jeg en fransk snowboard-kjæreste en gang. Fransk snombordskjæreste? Ja. Han må ha vært utro, eller? 100 prosent. Begge var det. Det er greit. Så da drev jeg ikke mer med det. Det er gøy. Men har du alltid vært poppist på den kutta da? Nei. Nei, nei, nei. Jeg var litt... Nei, jeg var litt sånn nørd og rar og litt sånn klein, liksom. Jeg var veldig seriøs. Det er jo sånn man blir god, da. Ja, kanskje. Men jeg opplevde jo ikke selv at jeg var seriøs, men når jeg ser på det nå, så var jeg selvfølgelig det. Ja, for da hadde du ikke tid til de sosiale tingene, for du kunne dreie med det, da? Nei, jeg var jo sosial, det var ikke det, men jeg var bare sånn litt sånn kjeitete, og var liksom ikke med på drikking. og sånn, ikke sant? Ok, du var en sånn investertører da. Ja, da lå jeg på, jeg husker vi var på junior-VM i Korea, og da var jo liksom alle de australske kidsene og sånn, de hadde jo drukket lenger, de var jo helt vant med det, hadde jo sniket inn masse alkohol i segene og sånn, da lå jeg på rommet og gjorde sit-ups, liksom. Ja, ikke sant? Og nå har du blitt mamma, så nå er du fortsatt ikke kul. Men nå begynner jeg å vokse inn i rollen som ikke er kul, føler jeg. Nå begynner jeg å bli komf med det. Åja. Ja, det er litt deilig. Ja, man må jo bare... Det kan være at jeg bare har sagt det så mange ganger til meg selv, at jeg også føler det, men jeg føler det. Ja, for kan man være kul selv om man er mamma? Ja, men på en annen måte kanskje. Men ikke blant de som ikke har kids, tror jeg. Nei, det var noen som sa til meg her om dagen, med en gang du får barn, så sender du til sånn mam-vibe. Hva er det da? Da bruker du alt for mye emojier, kanskje. Det gjør jeg, men jeg er millennial. Ja. Snakker mye om barna dine. Ja. Kanskje man kler seg annerledes? Kanskje. De har snakket alt for mye om barna sine, kanskje det er det verste da. Ja, det er det verste. Det husker jeg når jeg var i senkevel, så la jeg en sånn forbud, da hadde jo ikke jeg barn enda, la jeg en sånn forbud om å prate, da det var sånn, dere får lov å snakke om barn i et kvarter i lunsjen, men så er jeg ferdig med det. Fordi det blir for mye. Ja. Det blir for mye, i hvert fall for de som ikke har barn. Og så er det ikke sunt for de som har barn heller å bare snakke om barna sine, tenker jeg. Det er så kjedelig også, på en måte. Men når man er sånn som jeg, som har en ettåring, det er hele livet mitt akkurat nå. Så jeg har ikke så mye annet å bidra med. Nei, det er jo en annen sak, selvfølgelig. Og det er litt trist det også, at jeg har Men du har jo det. Det er der du tar feil, på en måte. Du har jo så mye å bidra med i en samtale. Det er ikke sånn at du kommer inn før du fikk barn, og i dag skal jeg snakke om det og det og det. En samtale blir jo til. Jeg hadde bare følt at jeg hadde mer opplevelser å komme med, og var mer oppdatert i nyheter og ting, og nå er det bare sånn at jeg har gitt opp alt, på en måte. Ja, godt utgangspunkt for gode samtaler, det. Men hvordan var veien fra å gå fra å være proffsnobberder til proffsnobberder? til å bli programleder. Jeg Jeg var med på et par sånne idretts-TV-programmer. Jeg sendte e-post til de som drev med best av de beste, som var TV2s versjon av Mesterens Mester før. For der hadde jeg lyst til å være med. Så skrev jeg bare sånn, hei, jeg eksisterer. Hvis noen trekker seg, så kan jeg være med på kort varsel. Og så fikk jeg en liten fot. Det var jo noen som trakk seg. Så da kom jeg inn på litt sånn kort varsel. Og så det samme skjedde, ikke at jeg sendte e-post, men det samme skjedde at noen trakk seg i Mesterens Mester. Og da fikk jeg den plassen. Så det var liksom min vei inn i TV. Kommer inn der hvor folk trekker seg. Ja. Jeg har vokst opp med historien om Ole Gunnar Solskjær, så det er viktig å være en god innbytter. Ja, ja, ja. Og alltid være klar. Så det var veien inn, og så begynte jeg på læreskolen etterpå. For da hadde du gitt deg med snåborda? Ja, for å være mesternes mester så måtte du offisielt ha lagt opp. Så jeg var litt sånn tupp i revet og bare, ja, nå er jeg ferdig. Jeg var så mye skadet på slutten at det var liksom bare... Ja, for det var derfor du la opp? På grunn av skader? Eller for at du ble fattig? Nei, på grunn av skader. Eller du må ha vært veldig trist da? Ja, jeg var kjempetrist. Det var helt knust. Jeg kan fortsatt begynne å gråte hvis jeg tenker på det. Er det sant? Ja, det er faktisk sant. Ja, for det var jo hele livet ditt fra du var sånn 15-16 eller enda yngre var kanskje? Ja, ja. Og på en sånn måte som ikke jeg kommer til å være i nærheten av. Kanskje bortsett fra familie da. Å investere tid og energi og krefter og få så mye tilbake. Uansett, så fikk jeg et spørsmål om å lede idrettsskalaen. Og så gjorde jeg masse små prosjekter for TV2. Og så ble jeg spurt om å lede seg en kveld. Og så sa jeg ja til det. Ja, med en gang eller? Ja. Førte vel at det ikke var noe jeg kunne si nei til. Skjønte du Stian bli prøvd før? Nei. For dere var en veldig morsom kombo. En gang litt uforventet. Men det nailet du det. Ja, det var både og. Men det var i hvert fall en hard skole. Og jeg lærte masse. Det finnes jo ikke noe programledeskole. Men om det hadde vært det, så hadde det vært den. Men så var du jo med i Skal vi danse i 2017. Ja. Eller skal vi skilles? Skal vi gifte oss? Skal vi gifte oss, som mange kaller det. Eller det ble både og, da. Så du vant jo både medaljen og kjærligheten der, altså. Men det er jo en gårlig å ikke bli kjæreste på Skal vi danse? Det er det. Så hadde du kjæreste med uansett hvem det var, hadde du liksom danset med Santino, så hadde du hatt to barna på den andre enden. Italienske små troll. Ja, da. Det hadde helt klart vært sånn. Det hadde vært koselig, det også. Det var kjempekoselig. Men ba du om å få danse med han? Nei, nei, på ingen måte. Jeg hadde jo aldri sett på å skape danse. Det var noe mamma så på. Jeg visste ikke hvem noen var. Jeg spurte om å få en høy og sterk mann, så jeg kunne føle meg liten og søt. Det var det jeg spurte om. Så fikk jeg Jørgen. Ja, det er jo ikke langt unna. Nei, han er sterk da. Ja, men du var fornøyd når du så han, eller var du litt misfornøyd? Nei, jeg var ikke misfornøyd, men alt den der første dagen vi hadde som promodag, da møtes alle sammen for første gang, og det var kanskje den mest ukomfortable dagen i mitt liv. Komme inn der, helt fersk, og så skulle vi liksom på med noe sånn, ja, vi har tenkt at alle skal være sin farge, vi tenkte at du skulle være rosa, og så var det sånn, hva synes du om denne kjolen? Og så var den helt grusom. Ja, den var sikkert fin. Og hilse på Erlend Elias og alle disse folkene som har sett på TV. Og så kommer det i ryggen der med sånn Er det du som er i løgnet? Vi skal danse sammen! Herregud, en bergenser liksom. Dette kan jo aldri gå bra. For han har jo alltid sagt det er to folketyper som aldri blir god i idrett. Det er rikinger og bergensere. Det er gøy. Så jeg tenkte at dette... Få gå som det går. Men det var kjempe match det. Men var det kjærlighet til første blikk? Å nei, på ingen måte. Nei, nei, nei. Det er fordi at man danser så tett. Det er derfor. Tiss mot tiss. Men det er forlovet nå? Eller er det ikke gift? Nei, vi er forlovet. Vi hadde fem års forlovelsesdag her om dagen. Så vi lagde en ny regel om at hvert fjerde år vi ikke gifter oss, så er det en ny ring. Så nå har vi oppi to ringer da. Men vi satt faktisk en dato på den femårsdagen, så får vi se om vi kommer noe videre. Men det er det nærmeste vi har vært da. Men det er på grunn av barn, er det ikke det ofte det, som setter litt stopper for planløsning? 100 prosent. Men tenk på den brudevalg som deres da, herregud. Ja, den må dere bare begynne å øve på med en gang. Det har jeg ikke tenkt på, faktisk. Har du ikke tenkt på brudevalsen deres? Nei. Altså, folk har skyhøye forventninger der. Ja, kanskje du sier noe der. Ja, ja, det er ikke noe sånn der. Så er det brudevals, og så kommer du og gjør ikke sånn der. Sånn rolig dans. Ja. Nei, det går ikke det. Dere må jo kaste opp i lufta. Nei, det får bli en brudesamba, kanskje. En skikkelig brudesamba. Ja. Den vil jeg se. Den må du bare si, den må vi begynne å øve på med en gang. Jeg har nå begynt å svette, faktisk. Men dere har jo fått to barn sammen på to år. Kondolerer, holdt jeg på å si. Hvordan har dere klart å ikke skille dere? Det lurer jeg på. Det var noen som sa at med en gang at barn er litt sånn som alkohol, at det forsterker det som allerede er der. For jeg har aldri vært i nærheten av å tenke at jeg skal skille meg fra Jørgen også. Vi følte jo at vi hadde veldig godt grunnlag, og så er er det jo klisjé da, men vi har jo bare blitt nærmere hverandre, selv om de er jo dårlige på å prioritere oss to, men Vi vet at det kommer en tid, og vi har det veldig hyggelig også, selv om det er bankansjør. Det er som om jeg skulle vært gravid nå. For meg er det et mareritt. Å ha vært høygravid og styre med en unge på den alderen krever mye. Første mann sover hele natta, eller? Nei, vi sover fortsatt ikke spesielt godt. Men ja, det sover greit på natta. Men vi har det oppe i sengen da. Så det har vi jo fortsatt. Stor dobbeltseng med fire mennesker i. Vi vurderer å gå til innkjøp på en større seng nå faktisk. Fordi det går ikke. I natt sover jeg på eldstemanns rom. Ja. Du rømte. Jeg rømte. Men det er faktisk, jeg leste en TikTok-segn, du er ikke på TikTok, men der er det mye TikTok-segn som jeg kaller det. Ok. At du får opp forskningviser, og så begynner man å si litt sånn, ja, jeg har jo lest en forskning, og så er det sånn, ja, eller har du sett det på TikTok, kanskje? Så man vet jo ikke om det er sant, da. Og da er det i hvert fall sier de at kvinner trenger mye mer søvn enn menn. Ja, det har jeg sett. Har du sett det? Ja, det glemmer jeg. Ja, for den sender jeg til kjæresten min hele tiden. Ja. At jenter trenger hvertfall åtte timer, ja. At vi trenger det. Men så har jeg også hørt at forskning sier at når du får denne babyen, så er vi liksom hardwired til å tåle mindre søvn. Men det er vel bare de første tre månedene, eller er det lenge? Fordi jeg husker de tre første månedene så var det ikke noe stress å sove lite, men nå som det har gått et år, så synes jeg det er beinhardt da. Ja. å bli rekket hele tiden. Nå synes jeg det er litt sånn tortur. Man blir gal av det. Men dro du til parterapaut, eller bare klarte dere to barn på to år? Jeg er ganske god på å holde ut. Det har vært mye skada i mitt liv. Og så tenkte jeg også sånn, jeg var så langt fra min egen kropp og min egen skinn, at det er bedre å bare kjøre på, og så heller legge inn en innsats etter det. Det skjønner jeg. Men hva er nummer to planlagt? Eh, Ja, vi hadde ikke prevensjon, nei. Nei, jeg har så mange med dine som har fått et barn til rett etterpå, som bare sånn, hæ? Jeg skjønner ingenting! Jeg er mye gravid igjen! Som bare sånn, ja, men du har jo vært gravid før, du vet litt om fysikken, hva som skjer på en måte. Ja, men de sier jo sånn, ja, amming er en prevensjon, men det er ikke det, vet du. Ja, man har lært at det ikke er lenger. Men da fikk du begge barna under covid, var det ikke det? Riktig. Jeg tenkte på det her om dagen, at covid... Jeg fikk sånn der, å, covid, det må være sånn tre år siden da. Det er vel fem år siden det nå da. Ja, eller i år så var det vel akkurat fem år siden de fant det første. Men det var jo veldig god bruk av covid, følte jeg. Selv om det var nitrist og være på sykehuset, fordi vi var jo på sykehuset, det drev jo stengte ned dag for dag for dag for dag, så vi var jo kanskje blant de aller aller siste som faktisk at Jørgen fikk være med. Jeg hadde jo gledet meg til at familien skulle komme på besøk på sykehuset, du hadde med sånn hentesett, men det var jo ikke en kjeft, det var jo helt dommedag utenfor, det var bare sånn warning-skilt overalt, og antibak, overalt, det var jo litt trist men jeg er jo glad for at vi fikk det da egentlig vi gikk jo ikke glipp av noen ting vi gikk ikke glipp av noen ting, så det var perfekt tid det er ganske mange covid-babies der ute, det er det Men var det sånn, fikk du lyst på barn med en gang? For jeg tenkte veldig sånn i starten, når jeg fikk Matteo, så var det sånn, ok, men dette var ikke så stresset, altså. Vi dro på ferie, vi tok ham med på bar og restaurant, og bare sånn, det her, jeg skjønner ikke hva folk sier, at barn er så stresset, for dette går jo kjempefint. Så da tenkte jeg med en gang, så tror jeg vi bare skal kjøre på med en til. Og så var det når han hadde sånn ti måneder, hvor du skal liksom begynne med rutiner, og sånn, ok, du må legge deg klokka sju, og hvis ikke det går, så klikk. Hva er det for deg på en måte? Og da står vi der i to timer. Og da blir man sånn, det er veldig fint om dere kan komme til oss. Vi ble de foreldrene der. Men tenkte du sånn da at du hadde lyst på barn med en gang da? Nei, jeg tenkte, jeg prøvde ikke å tenke så mye på det. Det er lett å ha barn i starten på en måte, fordi de bare ligger der. Jeg vet ikke, jeg hadde liksom lyst på, jeg hadde ikke lyst på ene barn. Nei, da hadde du bestemt deg for det? Ja, jeg tror kanskje det var det. At jeg hadde lyst til at de skulle være to. Jeg har jo to søsken selv. Og vi er jo sånn, skal vi gå på tredje? Men den er veldig sei. Ja, men samtidig, da har dere allerede to. Da er det bare å kjøre på, tenker jeg da. Ja, er det det? Da har vi plutselig... alltid undertal da. Hvis vi drar på ferie så hijaker vi alltid et eller annet familiemedlem som kan være med, så vi er overvektet voksne. Men å være undervektet voksne, det må jo være helt forferdelig. Ja, folk får fire barn og sånt. Jeg vet ikke hvordan de gjør det. Jeg synes det er veldig overgang fra en til to. Ja. Men hvordan går det de mest hektikste dagene? Føler du at det alltid går Gå rundt? Det går jo aldri rundt. Det er jo det som er hovedproblemet med å bli voksen. Det har jeg skjønt. At man strekker liksom aldri til. Ja, fordi dere begge to også har jo ikke en sånn der 8-4 jobb hvor det blir veldig rutiner. Eller jobber dere veldig sånn der noen ganger så jobber dere veldig mye og noen ganger veldig lite. Er det ikke litt sånn? Jo, det føles jo aldri som det går rundt i de hektiske periodene, men så har vi heldigvis familie og venner da. La flest mulig bli godt kjent med barna også. Selv om det var korona. Så jeg hadde jo med Jeg jobbet jo gjennom, jeg hadde egentlig aldri noe sånn perm-perm, og tok med de på alt, og prøvde liksom å, ja, vende de til å møte mennesker. For det var jo litt sånn frykt i korona da, at de liksom skulle bli sånn redde for folk. Så jeg føler at jeg oppnådde at det er veldig mange som er nær de da. Det er hyggelig. Det er også veldig viktig for meg. Bare at ungen min skal bli sosial, og like andre mennesker enn bare meg. At det ikke var bare meg som gjaldt. Det er så viktig, tror jeg. De kaller søsteren min for mamma, på en måte. Gjør det det? Ja, de gjorde i hvert fall det før da. Er hun barn? Nei, heldigvis ikke enda. Gruset til deg selv? Ja, det kan jo aldri gjengjelle. Har du foreldre og sånt som stiller opp mye da? Ja, de er jo så busy. Jeg husker da jeg var liten, så hang vi jo i sommerferie, så var vi ukensvis med besteforeldre. Det er Det er jo ikke sånn lenger. Nei, det tenkte jeg på her og da. Jeg bodde jo månedsvis hos besteforeldrene mine, og de jobbet jo de også, men det var bare sånn, ja, ja, vi bare tar med på jobben, eller så har vi noen fetter og kusiner som kan passe på et par timer og sånn. Så ringer jeg mamma som har mast om barnebarn altså så lenge, og trodde hun skulle bare rive ned den døra. Det er som... ja, skal kanskje begynne på Pilates, og så, jeg har veldig mye jobb, og så tenkte jeg meg til en tur til syden neste uke, og så er det vinklubb med jentene, og så, hei, hei, hei, du barn, barnvarn, hva skjer da? Så jeg har hørt at den generasjonen med foreldrene våre, de er mye mer sånn selvdyrket, Men det er også bra da, for de tenker det er kjempebra. Det er bare litt lei for oss. De stiller opp når jeg trenger det da. Ja, det må jeg si. Mine foreldre de kommer når jeg spør. Men det er ikke sånn at de ringer meg ned og maser da. Det gjør de ikke. Det tror jeg mine besteforeldre gjorde. De var bare sånn, kom inn, vi fikser det. Men har du følt at barna dine noen gang har stått i veien for karriere for dere to? At dere har måttet si nei til ting? Ja, men det var jeg liksom innstillt på også. Men det blir jo sånn. Det er ikke som at jeg har veldig lyst til å gå på rødløpere og sånn. Nei. Men det sier jeg liksom aldri. Det gjør jeg aldri. Men også sånn jobbting sier jo nei til det allermeste, men det er jo, jeg synes det er litt sånn vanskelig. Fordi noen ting gjør jeg jo, og det krever jo at vi er borte. Sånn som Vokteren da, da er det to uker borte. Det var lenge liksom. Og pappa Jørgen? Pappa Jørgen jobber jo to uker på og to uker av. Og jeg gjør han det, ja. Ja. Jeg synes det er hardt i de ukene du er alene. Da Lili var fem dager, så måtte han reise to uker til... Nord, det var ganske seit å sitte der med to unger plutselig alene og liksom nyfødt og bare det var beinart bare å være med en og liksom det å skulle ta med den nye versletingen og levere i barnehage det var helt det var helt grusomt faktisk du får jo ikke tid til noe annet nei nei nei hvis du har noen fritid da, hva prioriterer du da? Nå prøver jeg igjen å prioritere å trene. For det har jeg gjort så lite av de siste ti årene. Så det er en vei til å finne tilbake til. For det er veldig viktig for meg. Jeg har alltid trent masse, og det er min måte å... nullstille litt. Så prøve å holde meg liksom sånn psykisk oppegående. Da trenger jeg å bevege meg. Så nå har jeg kommet inn i en ganske god stim for første gang på ti år, bakkeporet. Så har jeg liksom hatt litt kontinuitet, sånn to-tre ganger i uka. Det er veldig bra. Jeg er veldig fornøyd. Det er helt supert. Jeg klarer det så vidt en, og da er jeg egentlig fornøyd. Ja, men det er det jeg har hatt også. Jeg har hatt sånn En gang var det i fjor, det var mål i fjor, og så har det vært to ganger i år. Ja, så du prioriterer deg selv der, rett og slett? Ja. Ja, men det er lurt da. Jeg er litt sånn som føler at det er så mange, og jeg må prioritere familie, og så må jeg prioritere venner når jeg først har tid, og så ligger jeg til sist da. Men jeg er liksom helt på slutten der, sånn, åja, stemmer det min psykisk helse, ja, den får komme senere. Ja, det er fort gjort det, og jeg har gjort det selv også. For jeg har også følt at jeg har levd et veldig egoistisk liv, så Da var det veldig viktig for meg å ikke gjøre det, når jeg først skulle slutte med idrett. Så jeg kanskje hadde den litt langt. Jeg tror det er viktig at mamasene har det bra. Fordi det er 18 år til, liksom. Ja, ikke si det. Det blir ikke bedre, og det blir ikke lettere. Men det blir litt lettere da. Nå føler jeg at vi er over en slags kneik. Så nå er det litt mer flyt i heimen. Ukas annonsør er Bookbit, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager. Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart. Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er det samme, vet du. Så ja, tusen takk. Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt. Hvem er favoritten av barna, da? Jeg har en... Det har jeg sett på TikTok. I don't have a favorite, but there's one I try not, very hard not to accidentally wake at seven o'clock in the morning. Ikke sant? Jeg har en sånn. Det er veldig glad i begge to. De er veldig forskjellige. Det er også veldig rart når man får to barn. Fordi når du har fått ett, så tenker du sånn, åja, Åja, det er sånne barn jeg lager. Og så får du nummer to, og så er den helt annerledes. Er ikke det veldig rart? Det er så rart. Hvis jeg skal få et barn til, så er det bare en kopi av sønnen min. Mest sannsynlig ikke. Nei, mest sannsynlig ikke. De er helt forskjellige. For meg tok det jo litt tid før jeg ble helt kokoforelsket i sønnen min. Ja, samme. Det kan liksom... Jeg sier ikke at det er først nå, men jeg føler kanskje at det er først nå hvor man er sånn skikkelig, skikkelig sånn herregud. jeg er så glad i deg at jeg har fått dø. Men når man får da en til, så vil det kanskje ta litt tid før du blir like glad i nummer to? Eller liksom bare jevner det seg ut med en gang? Nei, ikke for meg også. Jeg klarer ikke å forstå hvordan du klarer å være like glad i to mennesker, eller tre mennesker. Nei, men for meg også tok det tid. Men hvorfor tror du det er sånn? Tror du det er fordi... Jeg tror det er fordi du ikke kjenner personen. Jeg tror det er veldig vanskelig å være dødsforelsket igjen. Du liksom ikke... kjenner helt og ikke har den kontakten med når de bare er en sånn klump så går det mye med på instinkt med at du ikke skal drepe det mennesket du skal få det til å overleve, det er din jobb og så kommer kanskje den kjærligheten etter hvert når du får mer roa og får tid til å bli kjent med mennesket det er så mange som blir skuffet av at de ikke opplever det det er jo litt skam kanskje fordi vi har jo mor-barn-connection er jo noe vi har blitt innprentet med fra vi er bittesmå så at ikke den er sånn altså, ja jeg vil jo si at jeg kanskje kjente liksom de litt ved at de har ligget i magen det var en slags sånn, når jeg får møte de det var en slags personlighet i det men det er så lite så jeg også gikk veldig sånn på det praktiske jeg ble veldig sånn, dette barnet skal overleve så det tok lang tid for meg og det føltes lenger også med nummer to faktisk men skjønte du på at det var en skip følelse? ja, det er jo det Fordi da har du etablert den tullete forelskelsen til nummer en, ikke sant? Og så tok det lenger tid med nummer to, fordi det tok sikkert akkurat like lang tid som med nummer en, men det bare føltes lenger, fordi du hadde noe å sammenligne med også. Men savner man ikke litt nummer en når du får nummer to, for det blir så veldig mye tid på nummer to? Og så blir førstemann litt sånn, nå må du være med faren din, eller? Det var Jørgen faktisk som sa det. Kanskje han har sett det på TikTok, jeg vet ikke, men han sa det at han har sett et eller annet med at når du får nummer to, så er det veldig viktig å si sånn at det alltid også er plass til nummer 1. Så det var jeg veldig glad for at han sa, fordi det gjorde at det var en veldig bevisst greie at det liksom alltid var plass til han også. Så den overgangen gikk egentlig veldig fint. Altså når du får nummer 2 så skjønner du jo, å herregud så lett det var å få baby, ikke sant, i starten. Så da er det fortsatt mye tid til nummer 1 da. Man skjønner jo ikke før man er i det selvsikkert. For meg er det helt sånn, hvordan går dette her? Jeg skjønner ingenting. Ja, så vil jo de også nysgjerrig på det da, ikke sant, å hjelpe til å være med og Men det er mye amming også da. Var det mye sjalossi da? Nei, det gikk egentlig veldig greit. For det er jo mange som sliter med da. Det er jo faser da. Det er jo litt noe sånn, de erter jo hverandre hele tiden liksom. Har de blitt venner da, eller er det kanskje litt for unge til å være venner? Ja, de er beste venner og verste fiender. Det er sånn det skal være det. Ja, det er sikkert det. Hvordan føler du at du er som mor? Sånn forventet, eller? Jeg er reddere enn jeg trodde jeg skulle være. Fordi jeg har ikke vært så mye redd før. selvfølgelig sånn i idretten, men jeg har ikke vært så veldig sånn, så jeg har vært mye mer sånn, pass på, forsiktig, sånn trodde jeg ikke at det skulle bli, det er helt sant. Jeg trodde jeg skulle være strengere, jeg opplever at jeg selv hadde en strengere strengere barndom. Bror min sier at vi driver med sånn fri oppdragelse. Han har jo da ikke fått unge enda. Han vet ikke hva han skal si, han kan ikke si en dritt. Han har faktisk ikke rett til å uttale seg. Men vi har nok litt friere, sikkert ja, enn jeg trodde at jeg skulle ha det. Så jeg prøver nok å være litt streng på noen ting da. Var det faren din som var streng? Ja. Er det en klisjé, var han treneren din? Ja, ja. Han var det, ja. Ja, ja. Fatt at han er veldig tydelig på forventninger da. Så det var veldig klart for meg hvilke forventninger det ble stilt til meg. Men jeg ville jo også, ikke sant? Det lå jo alltid i bunn, da. Hadde jeg ikke vært forfatteren, så hadde jeg jo aldri blitt noe god, liksom. Så... Det var en fin symbiose det der. Men stod han på brett? Nei, nei, nei. Langresløper. Så hvordan var oppveksten din da? Veldig mye idrett. Bleid å dra til Sverige som familie. for å konkurrere i fri idrett. Fordi der hadde de ikke barnidrettsbestemmelser. Da kunne man få resultater. Og det var håndball og fotball og kasting og hopping på stranda. Det var mye aktivitet. Jeg kan aldri huske at jeg lekte noe særlig med leker, men jeg var veldig glad i alt som var med konkurranse og sport. Og så var det mye med familie. Jeg vokste jo opp ved siden av mormor og bestfar. Vi spiste alltid sammen. Det var en viktig... sånn grunnverdi i familien, at vi spiste sammen og snakket sammen. Det høres jo veldig hyggelig ut, men er det noe du ikke vil ta med deg fra alt røyksene? Ja, vi bare... Vil du ta med deg videre generelt? Det er alltid sånne små ting, hvor viktig er det at albunnet er inn til kroppen når du spiser, på en måte. Det tror jeg vi er litt slekkere på i vår generasjon, kanskje. Men fortsatt så er jeg veldig sånn på at de skal si takk, og det er jeg. Og kan jeg få, i stedet for... Jo, men du skal ikke få noe drittunge, liksom. Nei, sånne ting er jeg streng på, da. Jeg tror jo også at vi er bedre på å snakke om følelser enn våre foreldre var. Vi var jo ikke noe gode på det. Og det ligger jo mye høyere i bevisstheten nå, føler jeg. Ja, dere hadde ikke sånn hjemme hvor man snakket mye om følelser og sånt? Nei. Nei, hadde du? Ja, du har jo litt sjamanhjem. Ja, men nei, jeg synes det er litt kleint å si glad i deg og sånn. Du synes det, ja? Ja. Så det må jo være et eller annet. Det høres jo verre ut. Det er det, ja. Jo, men vi vet jo at vi er glad i hverandre, men vi sier ikke det høyt. Nei. Det har vi aldri gjort. Men jeg føler at det har vært et åpent rom å kunne snakke om. om ting, men nei, kanskje ikke så mye følelser som jeg trodde jeg sier at jeg elsker deg til barna mine mange ganger om dagen det gjør jeg jo, til søvnene jeg vil gjøre at han skal lære seg å si jeg elsker deg, men jeg har aldri sagt det til mine foreldre, nei det er kanskje noe med generasjonen jeg har ikke tenkt på det sånn kalle jævler i den foreldregenerasjonen vår. Jeg tror det er sikkert lurt å snakke mer åpent om følelser. Kan ikke skade deg vel? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er kjempelurt å bygge litt sånn emosjonell intelligens. Hvertfall med han første min som er veldig følelsesstyrt. Vi har øvd veldig på følelser fra han var kjempeliten. Så det er selvfølgelig noen følelser som er lettere enn andre. Men vi er en generasjon som er helt sånn skadet emosjonelt, føler jeg. Det er jo... Hva er det mest negative med å ikke snakke om følelser da? Jeg hørte en psykolog si en gang at i alle hjem så er det en følelse som ikke er lov og det tror jeg det er noe i hos oss for eksempel så vet jeg ikke om suttring er en følelse da men det var liksom ikke lov og det merker jeg jo altså jeg har jo veldig liten tålmodighet med suttring veldig og klag altså sånn det der er jeg svak men jeg prøver liksom å vride det da for at jeg vet om det men også er det jo fort fort at man feilkobler da jeg for eksempel hvis jeg blir sint så begynner jeg ofte å grine ja Og det tror jeg er fordi at jeg har ikke øvd særlig mye på å være sint. Jeg har ikke vært mye sint. Eller sånn at man blir redd, for eksempel. Når man er sint, det er noen som blir. Det blir sånne feilkoblinger. Jeg har i hvert fall tenkt at jeg kunne ønske jeg var bedre på å være sint da. Jeg ser jo folk som er flinke til å være sint da. Det er jo veldig effektivt. Veldig, bare få det ut. At det ikke betyr så mye. Det prøver jeg å si til meg selv når jeg nå blir litt sånn eksplosiv sint noen ganger på mine barn. Men når kan man begynne å skjefte på barna sine? Jeg gjør det allerede. Ja, hundre prosent. Er ikke du? Jo, men det føles også veldig teit å skjefte på en ettåring som ikke engang kan snakke. Ja. Og så skal man liksom, jeg har tatt meg selv noen ganger sånn, hei, skikkelig tale, og så bare sånn, er dette noe vits egentlig? Han skjønner ikke dritt. Nei, men kanskje han gjør det? Jo, han kan være veldig sånn utspekulert allerede, så han liker å ta de våte serviettene, og så napper han ut alle dritskjapt. Ja. Og så sier jeg liksom, nei, jeg tar den vekk fra han og legger den bort. Og så får han tak i den igjen. Så går jeg ut av rommet, og når jeg kommer inn igjen, så ser jeg at han har sittet og ventet på meg. Og så når jeg kommer inn, så er jeg endelig. Så napper han det sånn kjapt ut for å se om han får noe å se på. Sånn, ja. Utspekulert jævel. Men da begynner jeg ofte å le, for jeg blir sånn, hva faen? Da begynner jeg å le. Ja, man gjør jo det da. Men jeg tenker, altså sånn, det er kanskje en unnskyldning da, men... hvis det ikke er så langt mellom sinne og latter, så tror jeg det skal gå bra. Men det er jo noen barn i barnehagen hans som jeg tenker foreldrene deres burde kjefte litt mer på dere. Ja, det tenker jeg noen ganger også. Fordi de er så harente, og de bare kan ta kverdetak på han, og dytte han, og slå han, og da blir jeg sånn, man må jo kunne ta litt tak i en toåring eller en ettåring og si sånn, det er ikke lov, eller ta det vekk fra situasjonen. Jeg tror det altså. Pluss at jeg vet ikke, men jeg har tenkt litt på det med at vi har gutter da, at At gutter også kanskje må, eller sånn, ja, min sønn her er liten og følelsesfyr, liksom han kommer til å bli spist levende, hvis ikke han er vant til noe. Hvis vi bare stryker med oss hele tiden på han, så kommer han til å bli spist opp. Ja, han trenger forsvaret. Ja, han må ha kjent på litt motgang. De sa det faktisk i barnehagen til sønnen min, at det var han alltid som tar alle barna lekene hans, og så tør ikke han å gjøre noe tilbake igjen. Og så var det en dag han hadde gått tilbake og tatt leken tilbake og da var de sånn, bra! og jeg var sånn, nei det er jo ikke bra at han går og stjeler leken tilbake, de bare, jo jo, de må lære å forsvare seg selv det er viktig fra starten det er det barnehagen, de er flinke men har du lyst til å be barna dine skal drive med toppidrett da? Nei, det er ikke så viktig for meg. Hvis jeg har lyst til det, så er jo det gøy. Snobbel hadde vært kjempegøy. Det er viktig for meg å introdusere de for mye. Det er viktig for meg å lære de å komme seg over den kneika. Det er jo ingen barn som synes det er gøy å gå på ski første gang. Det er helt grusomt. Vi gikk på skøyter for første gang her om dagen. Jeg ser jo at det ikke er gøy. Det skjønner jeg jo. Men vi kommer til å dra tilbake neste søndag for å prøve å komme over den knekka, sånn at det blir gøy. Jeg tror det er så viktig å lære seg det. Jeg tror jeg har hatt veldig mye igjen for det, at trening hjelper. Og det at de vet det. Men er det sånn å ta med dem mye ut i naturen? Jeg er ikke sånn som bor i telt og primus og sånn. Jeg prøver å ta dem med på ting. Men prøver også å si at det er greit å være hjemme en dag, liksom. Men du har jo også skrevet, du snakket litt om det i sted, hvor viktig trening har vært for deg. Og du har jo til og med skrevet en bok om det. Jeg føler at den boken er noe for meg, den trenger jeg. Kan du fortelle litt om den boken? Den ble jo til fordi jeg fikk mitt første barn, og så kjente jeg på et sånt forfall som var helt nytt for meg. Ja. Ja, det var egentlig nytt. Jeg har vært skadet og blitt tatt tilbake og måtte lære å gå, som man sier. Men det er jo sant at du må lære deg alt på nytt. Men også ble jeg møtt med det igjen når jeg fikk min første. Og så hadde jeg heller ikke lyst til å trene for første gang i mitt liv. Null motivasjon på det, liksom. Det er deilig å høre at du sier det, i hvert fall. Jeg er ikke helt alene om det. Ja, men også i graviditeten. Det var ingenting i kroppen som hadde lyst til å bevege seg. Men klarte du å trene noe i det hele tatt? Jeg trente ganske greit med første. Jeg hadde bevegelse, i hvert fall. Jeg husker jeg drev å danse, en gang i uka i hvert fall, til sjette måned eller noe sånt. Men fortsatt på et historisk lavt nivå, for min del, da. Kan man tillate seg å være litt lat under graviditeten, eller bør man trene under hele graviditeten? Jeg tror man må kjenne på kroppen. Med andre så hadde jeg så vondt i synfysen, at det var vondt å gå. Synfysen, hva er det for noe? Det var tissebømme i midten der. Det var dritvondt, så hver gang jeg la vekt på den, så var det sånn nål opp i tissen. Jeg tror ikke man skal drive og trene så mye da. Men kunstnere? men kunne jo sikkert sykle og sånn. Jeg tror det er lurt å trene da. Jeg tror det er lurt å komme seg ut i hvert fall. Ikke trene, men bevege seg. Det tror jeg er lurt. Også for hodet. Fordi ni måneder er langt hvis du skal være inne. Kanskje det er derfor du falt ut da? Fordi du ikke trente under graviditeten, og så er man jo lite søvn og alt, og det er kaos hjemme, så det er vanskelig å prøve trening. Det hadde du ikke laget ned på lista da. Men så laget jeg meg en plan for å prøve å bare gjøre noe da. Og da ble det en sånn at jeg bestemte, for jeg gikk Han første sov heldigvis i vognen. Det gjorde jo ikke noen andre. Så da kunne jeg gå turer, da fikk jeg litt fred. Så det var jo et steg på veien. Og så begynte jeg å legge på å gjøre en øvelse om dagen. En øvelse, hva vil det si? At du tar ti knebøy og that's it? Nei. Til du kjenner en forskjell er egentlig greia. Det er jo individuelt, ikke sant? Så hvis du skal gjøre knebøy for eksempel, da. så kan du gjøre det på million forskjellige måter. Men jeg pleier å gå tur til en sånn der tuftepark-aktig sak, som er litt nær den der jeg bor. Og så gjør du for eksempel hengeups, som er en tung øvelse. Og da hvis du gjør maks, så har jeg gjort en. Eller når du gjør en mageøvelse, så gjør du kanskje tre ganger ti, eller maks på en måte. Men du gjør en øvelse til du liksom Og da begynner du å svette, og du kjenner en forskjell. Du får liksom den der adrenalin utskyet. Altså, du får alle de gode hormonene, så du føler deg så sykt mye bedre. Og så ble det også ofte til at det var så gjerne en øvelse jeg rakk før han våkna igjen, og jeg måtte begynne å gå igjen, ikke sant? Men... Ofte så ble det også til to eller tre eller fire øvelser, plutselig har du trent en halvtime. Og så har du trent en økt. Og det var så deilig å tenke på at du skulle gjøre en øvelse, for det var overkommelig. Og så begynner du der. Men så har du en hver dag, for det er så lett at dagene bare går, og så plutselig så har du et halvt år uten at du har gjort noen ting. Og da blir det bare verre og verre å komme seg tilbake. Og så føler jeg at Med trening i dag så er det jo, apropos TikTok og Instagram, det er så mye input. Og du ser alle disse som er så sykt godt trente, og det skal være sånn og sånn og sånn, og det er matplaner, det er så mye. Så å prøve å liksom skjære det helt ned til beinet, synes jeg var spennende også. Spennende eksperiment, og bare litt aktivitet kontra null aktivitet. Det er enorm forskjell. For kroppen ja, men også for hodet. Så det var liksom starten på den boka da. Og så satt vi sammen 365 øvelser, en for hver dag. Kanskje det er en inngang til å finne noe man faktisk liker å drive med da, som jeg tror er kjempeviktig og veldig underkommunisert. Jeg Jeg begynner trening med å bare henge på satt, så jeg ikke vet helt hvordan de apparatene fungerer, og gjør de feil. Nettopp, og det tror jeg veldig mange gjør. Syktetrening er dritkjedelig. Det er så kjedelig å trene. Jeg tenker på så mange andre ting jeg har lyst til å gjøre enn å trene. Men det er jo et godt tips der, det er kanskje bare å senke. Jeg er ofte sånn der, enten gå all in, og så gjør jeg det i to måneder. Og det er jo her jeg er annerledes, har jeg jo skjønt også. Og det appellerer ikke til så mange, fordi at at folk tenker enten så er det all in eller ingenting. Men da faller man jo fort av da. Nettopp. Har du noen andre råd til meg da som synes at trening generelt er drittkjedelig? Men er det noe du liker da? Ja. Jeg tror jeg kunne tenkt meg liksom, det jeg hadde trengt mest av alt er å gjøre yoga og puste med mager. Men jeg snakker jo ikke om hva du trenger, jeg snakker om hva du liker. Kanskje å danse. Ja. Hadde vært gøy. Jeg har jo en mor som er danser. Er det sant? Så hun har alltid vært så skuffet at ikke jeg ville danse. Begynne på noen ny hobby kanskje, altså tenke ikke. Er du interessert i skal vi danse en sånn? Ja, for sjøl, skal vi danse? Er det over? Nei. Nei, nei, det er ikke det. Vi kommer tilbake i jubileumsusang neste år. Men det er jo, dans er jo fantastisk. Dans er mye bedre. Altså, dans er jo basically det samme som yoga. Gjør du yoga og sånn da? Jeg gjør det på ferie. Det er for glad at jeg har overskudd til det. Og jeg er så god på yoga på ferie. Jeg er veldig god på ferie generelt. Jeg er også veldig god på ferie. Nei, men dans, har du noen du kunne gjort det med da? Nei, altså, jeg er kjempedårlig på det å bare tørre å gå og gjøre det alene. Nettopp, så derfor så må du kanskje bare ha et alibi i hvert fall en gang da. For det er første gangen som er verst. Jeg begynte jo på dans, etter skal vi danse. Ja, du gjorde det. Så fikk jeg med meg Ida Granjansen, og alle var sånn, de var helt sånn, skal på hiphop, og det var helt sånn, de var så nervøse liksom, men så kommer de inn der, og så er det sånn, alle bryr seg om seg selv. Men hvordan er det å være millennial og begynne på hiphop liksom? Nei, det er jo selvfølgelig vondt det. Vi hadde sånn dare challenge med en venninne, så meldte vi oss på sånn Mona Bernstein-kurs. kurs, og da var jeg seks måneder gravid, og så var det sånn Mona Bernstein er jo da en av verdens beste dansere, og selvfølgelig når hun har kurs, så er det jo bare proffe dansere som er på det kurset og vi steller oss helt bak oss i hjørnet Og vi får ut en sånn her Adidas-kit, så alle er helt like og liksom har den samme swaggen, men jeg er tjukk, ikke sant? Og det er veldig rart når man danser med mage, fordi det er liksom ingenting som skjer i dette området. Og så er det helt bakkrist, vi klarer nesten ikke å se Mona, men bare, ok, jenter, da starter vi, må snu oss 180 grader. Å! Og da står vi først. Og det er sånne kule filmdud som driver og skal filme. Og så deler vi gruppa i to, og da blir det halvparten vi skal se på. Så det var jo marit. Vi har jo dansang siden selvfølgelig. Og det skal vise koreografien til den andre gruppa, ja. Ja, vi skal øve halvparten. Og det var bare så vondt. Men det er ikke sånn. Det var det jeg prøvde å si. En skikkelig skremmehistorie. Men det er et godt tips der å gjøre noe trening hvor du ikke tenker at du trener. Ja. Men jeg liker også å gjøre en bevegelse en gang om dagen. Det skal jeg faktisk prøve, altså. Ja. Hva heter boken din? «En om dagen». «En om dagen». Perfekt. Og så er det det at jeg tror at veldig ofte når jeg har dratt på trening, så har jeg tenkt litt at jeg skal trene på grunn av utseende. At jeg skal bli strammere og få mer rumpe eller hva enn det er. Jeg merker at når jeg trener for at motivasjonen er utseende, da faller jeg av. Men hvis man trener mer for hva det gjør for hodet, så føler jeg at motivasjonen holder litt lenger. Ja. Og egentlig er jeg veldig glad for det, etter jeg fødte og var gravid, så har jeg egentlig blitt mer glad i kroppen min, selv om jeg aldri har trent så mye hele mitt liv. Jo, men bare sånn få mer respekt for hva kroppen kan gjøre. Hør på deg, da! Ja, nå er jeg veldig politisk korrekt her, kanskje, men jeg synes faktisk på ekte det, for det var veldig frykt for meg, sånn, Åh, det har liksom forandret kroppen min, og jeg har alltid vært liksom sånn naturlig slank, og hatt liksom en flat mage og sånn, og nå er den ikke på samme måte lenger, men det er liksom, det er helt ok. Ja. Og det er jeg veldig glad for, og da tror jeg liksom at da kan jeg heller begynne å trene for at hva det gjør med det mentale, enn at det bare handler om at jeg skal prøve å få en finere kropp da. Ja. Og også så trenger vi kroppen vår på en litt annen sånn mer praktisk måte når vi får unger. Det er mye... løfting og bæring du vil være med å leke eller i hvert fall kunne være med på ting det er en sånn motivasjon, og så føler jeg det å bli mamma, kanskje det er det som er the mom energy da er det en positiv motiv i hvert fall Men det er også mulighet til nettopp det der, å gi litt mer faen, for nå er du mamma, liksom. Du kan ikke drive og bry deg om du har helt flat mage nå. Nei, skjønner. Altså, sånn at det blir for dumt. Vi kan... Vi må gjøre ting som... Altså, nå er vi der. Da kan vi gå og være millennial på dansekurs, liksom. Altså, jeg... gikk på rulleskjøyter med vogn. Det var en sykt bra aktivitet for å komme tilbake etter fødsel, for det er så skånsomt, og du kommer deg stedet med vogna da, det var helt perfekt. Men du ser jo helt idiot ut. Det er jo gøy, ja jeg er mamma, men jeg kan fortsatt gå på rulleskjøyter. hvis du skjønner. Man gir litt faen. Man gir mer faen å sette meg for barn. Det er en veldig positiv greie. Det er det. Jeg har ikke tid til det der drama, eller det der, ok, dere perfekte jenter er borte, whatever. Jeg har laget et liv, ja. Hva har dere gjort? Det er jo gjerne det som er, hvis du spør folk på gata, hvis du spør hundre folk på Karl Johan, som er liksom klassikeren, så er det folk vil ha, er jo gjerne et samliv, en unge, et sted å bo, Det er jo det som er målet, som oftest. Nei, jeg er jo glad for det nå, selv om jeg på en måte kan være missunnelig på singlevenniner som reiser og drar på kule dates og sånne ting, så er jeg missunnelig på det også. Men jeg tror kanskje aldri jeg hadde vært helt fornøyd der hvor jeg er. Hadde jeg vært single, så ville jeg hatt higgetetter og hatt et familieliv. Jeg kjenner jo på det at i perioder så savner jeg jo spontaniteten. Jeg savner jo... Men så prøver jeg å jukse meg litt til det da. Nå skal vi en måned til Bali. Nei, skal dere det? Ja. Å, så gøy! Hele gjengen? Hele gjengen. Herregud, så rått. Har dere reist mye med barna? Masse. Så flinke dere er. Ja, jeg bare vil si det. Ikke reist i London med barn? Nei. Nei. Det var veldig konkret. Ikke London. Nei. Jeg har ikke reist i noen storbyer, men jeg var seks uker i Spania. Det var den beste avgjørelsen jeg har gjort. Ja. Og spesielt før han begynner å krabbe. Ja. Så det var en meget bra avgjørelse. Så kom dere til utlandet med en gang, dere som har små barn. Men det er så mye deiligere å ha barn i varme. Ja. Det er jo det Jeg føler jeg har fått mye bra tips Jeg tenker at jeg bare begynner å løpe på mølla som Geite Grøtta Grav, vil sagt Nei, men ikke løpe på mølla da Det er ikke noe bra Du må begynne å danse Lov meg det da Jeg skal begynne å danse Lover du? Ok, jeg lover Jeg skal kjøpe boken din Du skal få boken din. Det er deilig å være influencer. Får man sponset ting. Jeg skal ta tips fra boken din. Det var veldig hyggelig å ha deg som mist. Vi har pratet lenge vi. Tusen takk for at du ville komme. Tusen takk for meg. Altid vanskelig med avslutning. Ja, det er vanskelig. Det er rart å si ha det når du sitter der. Her er livet dødt. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk!