Vi er på Norweikup! Vi skal snakke med noen aktivister, vi skal snakke med palestinske fotballag, vi skal snakke med initiativbakerne bak det å få de palestinske barna over hit. Gleder oss! Du har jo vært her mange ganger før og sett palestinske lagene og spilt her selv. Kan ikke du fortelle litt om...
Det du har opplevd? Ja, det kan jeg jo. Jeg var jo guide for de palestinske lagene i flere år, som var liksom... Jeg har alltid gledet meg til Noracup hvert eneste år. Jeg synes det er den fineste uka i året, som barn og som voksen. Og det er en uke hvor jeg liksom har fått
møte det palestinske igjen hvert år og det synes jeg har vært veldig fint fordi man har jo liksom det palestinske rundt her men da får du mennesker fra Palestina du snakker arabisk, du har palestinsk humor du får sekkepip og derbækki og det er bare alltid så mye liv og så mye stolthet i å se de palestinske lagene og hva de ungene gjør og i år er det fire lag som har kommet det er Palestine Girls
Rawale Rawale Rawale heter de Og så er det Gaza Kids Men det er da barn fra Jerusalem som spiller på vegne av Gaza Kids Fordi det var ingen lag som kunne komme ut av Gaza i år Gaza Kids vant jo Norway Cup i fjor Den finalen var jeg og så De var jo helt sånn Jeg satt jo grein hele tiden Øh
Og så er det siste laget Assa-bransje til. Så veldig fint å få med seg de. Men ja, Norway Cup, helt fantastisk. Det er masse forskjellige steder rundt om i Oslo som skal spilles på.
Men du har jo også spilt Norway Cup, og du vet jo litt om hvordan denne uka er. Som gammel fotballidiot er det veldig gøy å se her, men nå er det jo ekstra spesielt med å se de palestinske lagene, og se palestinske barn som smiler og ler og koser seg og har det gøy. Det har vi jo ikke sett de siste månedene, så det er veldig fint å se.
Og så er det gøy å ta podden ut da, og prate med disse folkene, og bli litt bedre kjent med dem, og få historiene dem, så hvordan det er. Så utegående reporter i dag. Let's go! De som har vært på Palestina-demo har jo sett dere flere ganger. Kan ikke dere bare gi en kjapp intro av hvem dere er? Jeg heter Ninette, de kaller meg Ninni. Jeg er 32 år, fra Kristiansand, opprinnelig fra Chile.
Jeg heter Tara, 26 år gammel. Jeg flyttet til Oslo i mars og er egentlig fra Gjøvik. Så ja. Ok, så ingen av dere er opprinnelig palestinere. Hvorfor er dere så engasjerte i saken?
For meg så startet det da jeg selv besøkte Palasina i 2019 og fikk se tilstandet der med egne øyne. Og når jeg kom hjem så klarte jeg vel egentlig ikke helt å legge det fra meg. Så jeg har reist i Midtøsten et par ganger og holdt det solidaritetsarbeidet gående her i Norge da. På forskjellige måter, ja.
Jeg lærte om Palestina fra familien. Vi i Chile har tette relasjoner til Palestina. Så ja, growing up. Og så da jeg ble 18 gikk jeg på min første demo. Kept it going. Og ble aktivist fra oktober, for da følte jeg at jeg måtte gjøre mer. Så da steppet det opp. Vi er jo på Norway Cup, som mange sikkert har skjønt.
I Chile så har du jo et lag som heter Palestino. Har du vært og sett de noen gang? Men sønnen min har drakt da. Hva heter du? Matteo. Matteo, hyggelig. Alright. Ok, de siste månedene så har vi sett mange barn i forskjellige situasjoner på sosiale medier som ikke ser ut som det er. Hvordan er det å se kidsa i dag?
her på Traita på Holmlia, kose seg, spille fotball og se den støtten som er her rundt? Det er en veldig fin opplevelse, fordi når du er rundt barna og de er så glad, så klarer du ikke annet enn å bli påvirket av energien deres. Og se smilene deres, se hvordan de leker som barn skal leke. Men jeg skal ikke lyve, når jeg så på dem spille kamp i går, så gikk hodet mitt hele tiden ut.
15 000, 16 000, 17 000 av disse barnene som er revet vekk fra oss. Så det er en veldig kontrast. Jeg kunne ønske at de palestinske barna kunne ha det så fint hver eneste dag, sånn som de har det her når de er i Norge. Ja, så det er litt bittersweet. Ninni, for deg å se kidsa, du har egne kids også. Hvordan føles det for deg?
Ansiktet mitt smiler, men hjertet mitt brister på ekte. For som du sa, jeg har kid selv. Så jeg blir veldig glad, men samtidig så sitter det litt i meg at de skal tilbake. Selv om ikke de bor i Gaza. De er palestinere, vi vet hva som skjer i okkupert Palestina.
excuse the language, but it fucking sucks at Norge ikke gjør det de skal gjøre, for de er complicit i folkemordet, og jeg mener at de skulle ha gjort mer for å stoppe folkemordet, og også få barn til å komme, ikke på en pause i en uke, men faktisk være her.
For meg er det veldig rart at når jeg ser de barna her, så er det som en påminnelse om at vi er der ute og prøver å overtale en hel verden om at de barna her fortjener trygghet og frihet på lik linje som alle andre barn. Jeg forstår ikke det, men ja. Bra, ok. Hvor mange kamper har dere sett, og hvor mange skal dere se?
Vi var på Holmlia klokka ett, og så gutta spillet 18-0. Det trenger vi ikke si noe mer. 18-0. Dette er andre kamp, og så har vi bestilt bold, for vi skal rett til tveita, og så er Gaza kit. Og så kampen i morra. Vi må bare være på alle kamper, ikke litt. Bra.
Tara og Ninni, takk for alt dere gjør. Det er på tide at dere får mikrofonen. Dere har vært engasjert over mange, mange måneder og mange år. Så vi vil bare takke dere for alt dere gjør. Veldig hyggelig å se dere her. Altid godt å se dere. Altid godt å gi dere en klem. Altid godt å se smilet deres. Så må dere fortsette å stå skulder til skulder med oss, så skal vi gjøre det samme med dere. Det er egentlig vi som må takke dere. For vi virkelig, we're not freeing Palestine, Palestine freed us.
Uansett hvor klisjé det høres ut. På ekte, det er sant. Så takk til dere. For alt dere. Styrke, mot, alt. We love you guys. Free Palestine. Boycott Israel.
Som vi har sagt mange ganger, Rania, å være palestiner er ikke bare en nasjonalitet, det er også en retur, en personlighet. Og dere har det. En følelse, en nerve, en opplevelse. Og dere er palestinere. Ja, mamma har sagt til meg at den der skjelenske passet mitt må bare withdraw, og så få palestinsk pass. Takk til henne.
Vi står her med Hassan. Han har med broren sin kommet til Norway Cup i over 20 år. Ja, du kan... Vi kan oversette siden. Hassan, marhaba. Hva er det? Hvor lenge har du vært med på Norway Cup? Jeg har vært med i Norway Cup i ca. 20 år. Jeg har vært med på fotball og sånne ting. Jeg har vært med i det.
- og jeg har også et navn som heter "Falestin". Hva betyr "Norikab" for dere og for barn? For oss barn er Norikab et nytt jord. Vi har utfordringer. Når vi lever i utfordringer i Ljubljana og i skatteskyldene, - - føler vi at vi er i et nytt jord. Alle de fleste ting er tilgjengelige, men det er ikke noe som er tilgjengelig.
- Hvor kom dere fra? - Vi kom fra Norden, fra Borge al-Shamali. Jeg og min bror.
Så det som ble sagt var at de har vært her i 20 år. De har kommet fra forskjellige flyktingleire, sånn jeg forstod det.
Og så er det sykt deilig å komme til Norge, fordi de føler seg som en del av folket. I stedet for at du må vise papirer, og du er utenfor hele tiden, og må hele tiden forklare hvem du er og hvor du kommer fra, så føler du deg bare en del av mengden. Og så føler de på en frihet også, som de ikke føler på vanlig vis i Palestina. Så... Ja. Ja.
Og så sa vi veldig mange ganger Inshallah at de vinner. Ja, Inshallah. Inshallah vinner. Vi står her med Eren. Du har vært veldig engasjert i palestinansaken. Hvorfor er du engasjert? Fordi det er en sak som er kjempeviktig. Det handler ikke bare om...
et land, men det handler om rettferdighet, det handler om okkupasjon, det handler om apartheid, det handler om en stor makt som støtter okkupasjon, og resten av verden bare står og ser. Og det må vi gjøre noe med. Vi kan ikke stå stille. På hvilke måter har du engasjert deg?
Jeg prøver å få med meg alle demene som er mulig å få med seg. Vi har også startet en gruppe som heter Run for Palestine Oslo. Der løper vi hver søndag klokka ett. Nå i sommermøtene så løper vi også gjerne en dag i uken.
På den måten har vi nådd til flere forskjellige steder der det kanskje ikke er typisk demonstrasjon. For eksempel Oslo Vest, Aker Brygge, som gjør at vi får ut budskapet på en helt annen måte. Hva kan folk gjøre for å være med i den løpegruppa? Hvor skal de møte opp, eller hvem kan de da kontakte?
Det er egentlig bare å følge oss på Instagram, Run for Palestine Oslo. Vi løper hver søndag klokka ett. Et sted i Oslo hvor det blir konkret, blir annonsert på Instagram-kontoen. Det er gjerne sentralt, og vi avslutter ofte ved teltet.
Ved Stortinget. Ved Stortinget. Og det er nybegynner tempo, så man skal ikke være redd. Vi har med oss hunder, vi har hatt med oss barnevogn, vi har hatt med oss småbarn. Så du trenger ikke være tokrent for å være med eller løpe. Ja, du...
Jeg snakker med alle om løpegruppa, så bare å være med. Jeg synes jo også at de første bildene av løpegruppa er noe av det fineste form for aktivisme. At det begynte med tre stykker, og så har det bare blitt flere og flere og flere. Og du ser at dere roper og løper med flagg, og jeg synes det er helt fantastisk det dere gjør, så tusen, tusen takk. Tusen hjertetakk. Det skulle bare mangle.
Og denne måten så får vi ut aggresjonen på en helt annen måte. Altså vi er fredelige aktivister, men på denne måten så klarer vi å få ut bittelitt frustrasjon også. Helt til slutt, hvem håper du vinner Nordic Cup? Jeg håper Palestine Girls og Ravahel.
-Nydelig. Tusen takk! -Tusen takk! -Hello! Welcome to Norway! -Thank you, you too! -How long have you been here now? -Two days.
Ja, tre dager. Hvor i Palestine eller Lebanon kommer du fra? Jeg kommer fra Jerusalem. Er dette din første reise til Norge? Ja.
Hvordan har du funnet det så lenge? Det er fint, men ganske utfordrende. Hvorfor? Fordi hvor vi har stått, er ikke det beste stedet. Men det kommer ikke til å være det beste stedet. Vi må gjøre utdelinger og sånt mye. Hvordan gikk matchen i dag?
Først gikk det bra, men da de scorede første mål, så gikk alt ned. Men vi håper vi vinner i morgen. Hva betyr det for deg å være i Norge nå? Det betyr mye fordi vi representerer palestinere. Hva om deg? Vi er stolt av å representere landet vårt og se alle folk som støtter oss.
Hva er ditt navn? Janna. Søren. Vel, jeg ønsker deg mye lykke, og håper du vinner hele kjøret. Vi ses omkring. Takk. 1, 2, 3. Janna, Janna, Janna, du er en vatner. Janna, Janna, Janna, du er en vatner.
Jeg er veldig nysgjerrig på dette, for jeg er jo gammel fotballidiot, og du har hatt det engasjementet her i mange år. Kan ikke du fortelle litt om prosjektet?
Ja, det er en lang historie. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men vi startet med dette prosjektet i 1990. Det var min far som startet med dette her. Han vant på tipping. Han vant 160 000 kroner. Og fant ut at han ville bruke deler av disse pengene, eller egentlig store deler av disse pengene på Norrøyke, på få lag fra Gaza. Dette her var etter
under første intervallene da fikk de et lag fra Gaza og de her barna var jo jeg var selv fem år men jeg var jo med fra starten det var i hvert fall første lag fra Gaza det var spillere som det var de som kastet stein når vi snakker om palasiner så er det vi er født med stein i hånda de kom med stein i hånda og skulle spille kamp her men
Mange av de var... Altså, den ene hadde brukt bein, og det var bare sammensatt et lag for å få et lag. Og det var store utfordringer. Vi fikk ikke lov til å spille med under balsinske flagg en gang. Vi fikk ikke lov til å delta i første omgang. Men så klarte vi det til slutt med å få et lag helt på tampen. Det var...
like mye folk som det var her i dag, på kampen i dag. Det var blitz, det var mange som var til stede. Og så har det bare gått slag i slag. Det kom Osloavtalen, vi fikk israelske lag, vi fikk palestinske lag, vi spilte vennskapskamper på Ullevål, og vi hadde intervjuer
fem lag, seks, sju lag av gangen. Og da var det fra byer fra Nablus, Hebron, Jerusalem, vi hadde fra Jenin, vi hadde lag direkte fra etter Jenin-massakeren i 2000 og... 2000 tror jeg det var, 2001.
Og så begynte vi å få jentelag i 1995. Vi fikk laget Sabra Shatila, som vi opprettholdt. De het Sabra Shatila Survivors, for det var etterkommerne etter massakrene i Sabra Shatila.
Og så har det bare balla på seg år etter år. I 2016 sa min far, Fua Timras, at nå ville han gi seg, og håpet på at jeg kunne ta over den rollen. Og så har jeg da...
Fulgt mange av de fotsporene til pappa. Men prøvde å utvikle det på min måte. Og gjøre litt annet. Vi registrerte oss inn i Brønnhøysunderegistret. Som en forening for å få mulighet til å ha egen konto og sånn. Før så var det LO som var vår største hovedsponsor. For å få lagen hit. Som...
som hadde konton vår og vi bare fikk penger når vi trengte det. Nå får vi pengene uttalt på vår konto og får lagene hit da. Når jeg tok over så sa jeg at jeg skal i hvert fall ha ett jentelag med hvert eneste år. Og det har jeg gjort siden 2016.
Så kom korona, og da var det ikke mulig å spille cup når det er cup. Det vi gjorde da var at vi lagde fotballcup i Gaza. Første året i 2020, da hadde vi en cup med, jeg tror det var 16 lag.
Jeg ba de lagene om at hvert lag skulle hete til som var en norsk by. Så det var Trondheim som spilte mot Oslo, Oslo som spilte mot Stavanger, Stavanger som spilte mot Sarsborg og så videre. Og vi har bilder og dokumentasjon på alt dette. De hadde laget store plakater for dette. Alle spillerne fikk drakter, fotballsko, fotballer. Og dette var første gang det hadde vært en fotballcup på gasskrippen for barn som var 13-14-åringer.
Og det var stort for de. Året etter da ble det 2021, hvis jeg hodet mitt klarer å huske riktig. Så sa jeg at nå skal jentene også være med. Så da arrangerte jeg tilsvarende køpp i Gaza med gutta først. Og det var en litt mindre køpp i Gaza for jentene også. Og lagde helt samme opplegg der.
Også lagde jeg en jentecup med 8 lag i Libanon for baltinske jenter. Det var kjempegøy, og det var en opplevelse å kunne arrangere en sånn cup. Vi kalte det Gaza Cup og "Past 10 girls cup" i Libanon. Det var utrolig gøy.
Så er vi her nå i dag. Vi skulle prøvd å få et lag fra Gaza. Vi kan gå tilbake til i fjor da. Så fikk vi Gaza Kids hit som vant hele Nordkup. Det var helt fantastisk. Jeg, etter koronaen, så fant jeg... I 2019 så fikk jeg et lag fra Gaza. Jeg hadde bestemt meg for å dele Gaza i tre. Nord-Gaza, som vi alle kjente til. Gaza by og så videre. Alle de som flyktet...
Midt-Gaza, det er Baleh og så videre. Og Sør-Gaza, Rafah og Khan Yunus. Siste året med det var i fjor. Det var fra Rafah Khan Yunus.
Det er de som er nå Gaza Kids som vant Nordic Cup i fjor, og det var utrolig kult. Og nå som sikkert mange har lest i aviser, vi vet faktisk ikke hvor de er, hvem de er. Vi hadde veldig lenge håp om at vi klarte å få et lag fra Gaza i år også, men det ble dessverre umulig. Så da måtte jeg tenke litt om hva gjør vi nå?
Vi prøvde å få ut lag fra Vestbredden. Der fikk vi beskjed fra Palatinske fotballforbundet at det er umulig, vanskelig, det skjer ikke.
Og da tenkte jeg, Jerusalem, der må det være litt muligheter. Mange av de jentene som kommer nå, og gutta, de har jordansk statsborgerskap som bor i Jerusalem. Noen har israelisk statsborgerskap, noen amerikansk, og så videre. Og det er litt enklere å få de ut, og litt mer akseptabelt å få de ut, selv om de måtte gjennom en del utfordringer på grensa mellom Jordan og...
Så det har vært en utfordring med det også. Det har vært vanskelig, men vi har klart det til slutt i år også. Laget er kjempefornøydende. Jeg vil jo bare også nevne at du er fra Gaza, så det har kanskje vært viktig for deg å hente lag fra Gaza de siste 30 årene. Hva er det det betyr for dem å komme til Norge og spille?
Det er en unik opplevelse å få lov til å komme til den friheten, ikke ha de jævla dronene med, svevende over seg. Dere har hørt på filmer, som er sånn "zzzzzzz" og som summer litt over alle sammen. Jageflyene som bare tar lydmuren og kjører de gjennom de.
For dem er det helt fantastisk å komme hit og drikke rent vann. Det er en selvfølge for oss her i Norge. Til og med jentene fra Libanon som kom nå, som de sa i intervjuet i VG. Vi får drikke rent vann rett fra kranen. Vi kan gå på hvem som helst vask og drikke vann. Det er ikke for hvem som helst. Hvis folk vil være med og støtte saken deres og bidra, hva kan de gjøre da?
Altså, først og fremst, da blir jeg utrolig stolt og glad av at det er så mange som er her og ser på. Og det tror jeg jentene og guttene som spiller, når de ser at det er så mange folk som støtter dem, det setter de stor pris på. Og så er det alltid utfordring i økonomi. Det er det for alle lag som skal komme. Du skal ha noen som betaler for flybillettene. Vi kan ikke kjøpe flybilletter som Reiner til 20 kroner billetten. De skal gjennom ganske mye. Vi skaffer...
trakter, vi skaffer flybletter, vi synes det er øknåret pass, og så videre. Alt som de har av utgifter, dekker vi. Så det er jo det som koster for oss da. Så vi har opprettet en spleis nå, så vi tar gjerne imot litt penger fra folk, og vi har et vitsnummer, som jeg ikke kan i hodet. Men vi kan legge det til. Det er en mulighet
Vi får veldig mye merch fra LO også. I tillegg til økonomisk støtte fra LO, så får vi merch. Så hvis dere ser på alle spillerne våre, de har sekker fra for eksempel Industri Energi, de har sekker fra FLT, de har vannflasker fra Fagforbundet, genser fra Fagforbundet. Det er stor giveglede i LO og de organisasjonene under LO. Så det er vi
veldig, veldig, veldig glad for. Hadde vi ikke vært med i, så hadde vi aldri klart å fått noe laget. Så det er veldig viktig. Ja, det er det. Takk for all støtte vi får, økonomisk og på banen og ellers. Tusen takk for at du tok deg tid. Jeg vet at du har hatt en veldig lang dag og kommer til å ha en veldig lang uke, men veldig fint å liksom høre bakhistorien av
hvordan palestinske lag har kommet til Norge. Så masse lykke til i turneringen. Håper de vinner sånn som de fjor. Det var jo helt rått å se dem løfte det guldproffet i fjor. Så håper vi får se det igjen i år. Takk skal du ha.
Det er viktig å kose seg når man er på sletta og på Noricap. Men det er et par ting man må huske på. Det er boykott. Ikke glem boykottreglene. Coca-Cola. Buh. Costa også. Det er faktisk Coca-Cola-kampen din. Husk å boykotte. Nå, nå. Ta med egen mat. Ta med egen drikke. Frytt på alle sider. Ikke kjøp poteter fra Bama.