Sommerhet norsk økonomi, Europas høyrefinte og «higher for longer»
Transkript
Lignende
Laster
Norsk økonomi viser tegn til bedring og optimisme, til tross for fortsatt høy inflasjon og rentenivå.
Norsk økonomi viser tegn til stabilitet, med fortsatt høy etterspørsel i boligmarkedet til tross for høyere renter.
Europas økonomi viser tegn til bedring etter energikrisen, men høy tjenesteinflasjon utfordrer Den europeiske sentralbankens politikk.
Policymakerne frykter feilgrep rundt rentejusteringer og høyrebølgen i Europa kan skape usikkerhet i økonomien.
Politikere forventes å moderere valgløfter etter markedsreaksjoner, og Macron ønsker å avdekke politiske realiteter for velgerne.
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #439: Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er en norsk jurist og politiker (Ap) som er næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 14. oktober...
Se mer
Dine Penger - Pengerådet
Hva kommer til å skje med boligrenta framover? Sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, er gjest i studio. Med Hallgeir Kvadsheim, Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.
Se mer
Dine Penger - Pengerådet
Rentene skal opp opp og opp, så hva gjør du med det? Hallgeir Kvadsheim forteller hva det betyr og hva du kan gjøre for å bedre situasjonen for din økonomi. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger
Se mer
Dine Penger - Pengerådet
Lommeboka angripes fra alle kanter. Norges Bank sier det kommer flere rentehevinger og én av fire sier de ikke kan takle en uforutsett regning på 10.000 kroner. Finnes det lys i tunnelen? Og hva skjer med inflasjonen? Vi har med oss E24s økonomikommentator Sindre Heyerdahl til å se på økonomien fremover. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger
Se mer
Er oppsvingen i norsk økonomi etter en periode med stagnasjon allerede i gang, tross mangel på rentekutt? Og hva blir det i potensielle konsekvensene for økonomien av at høyrebølgen i Europa til synelatende holder momentet oppe? I denne episoden har jeg med meg sjelføkonom Kjersti Haugland for en oppdatering. Musikk Velkommen til Utbytte, DNB-podkasten der vi forklarer hva som skjer i den globale økonomien og finansmarkedene. Jeg er Marius Brun Haugen, og med meg har jeg Kjersti. Velkommen til ny runde i Utbyttepodden, Kjersti. Tusen takk for det, Marius. Takk for at du tar deg tid til en oppdatering på vei inn i fellesferien. Jeg får passe på å si at det er 3. juli når vi spiller inn dette her. Det er nok noen dager senere når vi sender ut selve episoden, så vet dere lyttere det. Men hvis vi skal starte da, Kjersti, det er ikke bare fotball i Tour de France og i Vimbleden, det er full fart om dagen. Det virker å være ganske bra fres tross alt i norsk økonomi også. Og jeg må si at det ser bedre ut enn det en kanskje kunne ha fryktet, med den renteoppgangen som har funnet stener i løpet av de siste årene. Så gjør norsk økonomi det overraskende bra, og det er noen tegn til at det kanskje er et oppsving på gang også. Ja. Og en av tingene som du sa... Dette må vi ta, Marius. Det er regionalt nettverk. Det er noe som Norges Bank legger mye vekt på. Du får fortelle oss hva siste måling viste. Dette er en intervjuundersøkelse som Norges Bank gjør. De gjør det bedrifter over hele landet i alle bransjer, i forkant av hver pengepolitiske rapport. Det er fire ganger i året. Nå fikk vi i juni siste oppdatering derifra, og den viste at bedriftene har blitt mer optimistiske. Vi ser at de både rapporterer om at det har vært vekst i andre kvartal, vekst i aktiviteten, og at veksten forventer å være tiltakende i tre kvartal. Det forventes investeringsoppgang, det forventes faktisk også oppgang i stedet, sysselsettingen, altså en planlig å ansette flere folk. Det er også tegn til at den begynner å kjenne litt mer på kapasitetsproblemer enn det den har gjort tidligere. Det er noen tegn som tyder på at denne svake veksttakten i økonomien som har preget norsk økonomi nå i e-gostund, den er nå i ferd med å svinge opp. Så stemningen blant bedriftene er på en slags... hvis vi maler med bred pensel. Ja, og så er det jo sånn at for noen bransjer, og da tenker jeg særlig på byggebransjen, så er det jo snakk om at stemningen er på vei fra helt elendig til litt mindre elendig. Men det er i alle fall bedring, det er forventninger om lågere falltakt i aktiviteten i byggeanlegg, Men vi ser bredt i industrien, vi ser i tjenestesektoren, at det er noe mer optimisme omkring at ting er i ferd med å vokse mer enn det det har gjort tidligere. Ja, og det er bedriftene. Hvis vi går til forbrukerne, så Ja, det er vel ikke helt gærent der heller. I hvert fall ikke hvis vi skal legge til grunn detaljeomsetningen for meg, for eksempel. Den overrasket jo på oppsiden med en vekst på 3,2 prosent, om jeg leste riktig. Om noe, så i hvert fall på den positive siden. Absolutt, det var et høyt tall det også. Og så er det litt usikkerhet om Statistisk sentralbevarer helt klart har renska ut det vi kaller for sesongmønstre. Fordi mai i år hadde uvanlig mange fridager, det husker du kanskje, at det var mange inneklemte dager, og det er typisk dager der folk handler mer. Det kan hende at sesongmønstret til SSB, altså den prosedyren de har for å renske ut sånne ting, ikke er helt klart å ta ut alt det. Jeg tviler vel på at forbrukere nå er i gang med en skikkelig kjøpefest. Vi får nok et litt dempet bilde for tallene i juni, tenker jeg. Men jeg tror på at forbruksveksten er i bedring, og det tider både SSB sine tall og våre egne transaksjonsnivåer. Ja, og dette har vi jo snakket om mange ganger, men det er jo ting som tyder på at dagens rentenivå ikke er så innstrammende som man kanskje trodde det skulle være for et år eller halvannet siden. Og at folk i hvert fall har råd til det de velger å ta seg råd til, for å si det sånn. Ja, det er akkurat det. En gjennomsnittsforbruker sitter med mye høyere renteutgifter enn det en hadde for noen år siden, og det en har hatt egentlig på lang tid. Men når det er sagt, så er det andre ting som har bidratt i positiv retning for å kjøpe kraften til folk. Det er fortsatt sånn at arbeidsmarkedet er sterkt, så folk har stort sett jobb, og det er ganske lett å få tak i jobb. Det er mange ledige stillinger her. Så det gir jo en optimisme omkring jobbtrygghet. Og så har vi ikke minst at lønnspålegget både i fjor og i år var veldig høye i forhold til det som er normalt. Nå er jo også prisveksten klart lagere enn den var på det verste. Strømpriserne er langt mindre tyngdene på budsjettene til folk. Og det betyr at folk sitter igjen med økt kjøpekraft i år. På tross av at rentenivået er høyere enn det har vært på lang tid, så er det da mer igjen til bruk på varer og tjenester, eventuelt å legge til side til mer sparing, for det ser vi også at folk gjør det. Ja, ikke sant? Og ledigheten da? Dette har vi snakket om mange ganger også, men arbeidsledigheten er jo lav, i hvert fall på de tallene som vi får servert. Hvis vi ser for eksempel på NAVs registrerte ledighet, den holder seg på 2%, er det ikke det? Det er 2%, og det er veldig lågt i historisk sammenheng. Så arbeidsledigheten er låg. Det er også sånn at regionalt nettverk for eksempel forteller en historie om at det er nå, i løpet av de siste tre månedene, så rapporterer bedriftene om at det har blitt litt vanskeligere å få tak i folk igjen. De har litt mer problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det er et tegn på at i noen bransjer, og her er byggebransjen et stort unntak, for der er det ikke problemer med å få tak i folk i øyeblikket, men i de andre bansjerne så har det blitt litt vanskeligere å få tak i folk, og det rapporteres jo blant annet om at det er vanskeligere å lokke til seg utlendinger, og det kan jo selvfølgelig stå i sammenheng med kronekursen som er langt svakere enn den var da. For eksempel for ti år siden, da satt jo folk igjen med mer penger til bruk i sine lokale valuta da, når de kom til Norge, når kronekursen var sterkere enn nå. Men det at antallet jobbsøkere er på en nedgående tendens, og ledighetsnivå er 2%, er det utrukne positivt? Ja, jeg synes det er jo positivt for folk at det er jobber tilgjengelige, og at en ikke føler på en sånn utrygghet, usikkerhet omkring egne inntekter fremover. Men det har en konsekvens, vil jeg heller si, i form av at da kan en heller ikke forvente seg en snarlig rentenedgang, fordi at når arbeidsmarkedet er stramt, og og vi har en svak krona som bidrar til å holde trykket på lønnsveksten oppe, og inn i 2025, så betyr det at kampen mot inflasjonen, nå har jo inflasjonen kommet møtende ned, men den underliggende inflasjonen er jo fortsatt alt for høy i forhold til inflasjonsmålet, så det møter ikke jobb igjen, og det blir en seigere kamp jo lengre denne lønnskostnadsveksten holder seg opp. Så da må man forvente at rentene på grunn av dette her holder seg oppe lenger. Ja, og vi skal komme tilbake til det mot slutten. Disse rentene, inflasjonen da, prisveksten her hjemme, den Er den fortsatt litt gjenstridig? Den er fortsatt gjenstridig. Så her er det møte igjen å gjøre for Norges Bank. Vi forventer jo at den underliggende inflasjonen skal komme ned fra rundt 4 prosent nå, og ganske mye ned mot slutten. av året, men så forventer både vi og Norges Bank at det skal være en ganske treg nedgang, og absolutt ikke en stor nok nedgang, tror vi til at vi når 2 prosentsmålet i løpet av de neste tre årene. Og årsaken til det er jo nettopp det jeg snakker om med lønnskostnadsveksten, som da er høy, ikke bare som følge av høy lønnsvekst, men også en veldig svag utvikling i effektivitetsutviklingen i Norge. Det hadde ikke vært noe problem kostnadsmessig med høy lønnsvekst hvis man hadde hatt høy produktivitetsvekst i tillegg, men det har man altså ikke. Man har en laver produktivitetsvekst. Så det gir jo et trøkk på bedriftene som da vil få de til å ønske og ha behov for å øke priserne ut til forbrukerne i en lengre periode. Og så lenge norsk økonomi ikke går svært dårlig, så lenge norsk økonomi har forbrukere som har lyst til å bruke penger, og det ser det ut til at vi har i øyeblikket, ja, da vil også rommet for bedriftene til å øke priserne ut mot kundene være større. Ja, ja. Nei, så det er ting som liksom taler for at, ja, som du sier, det er ikke så verst trykk. Vi må jo ta de ferske talene vi har fått for boligmarkedet i dag. De visste at boligprisene falt med 0,2 prosent i juni. Dette er altså eiendom-Norgetal som ble lagt frem i dag onsdag 3. juli. Så langt i år har prisen steget med 8 prosent, er det vel... Og så korrigert for sesongvariasjoner da, så var prisene opp med 0,4 prosent, var det ikke sånn? Men uansett hvordan han vrir og vender på det, solide tall? Det var helt i tråd med vår forventning på forhånd. Vi skulle ha en prisutvikling som var høyere enn normalt for juni måned. Nettopp i det ligger en prisoppgang på 0,4 prosent fra mai til juni. Det er en fortsatt sterk prisutvikling. Vi ser at aktiviteten er god. Det er mye salg, så det er mye omsetning. Vi ser jo... og i boligmarkedet at det høyere rentenivå nå ikke tynger boligkjøperne sånn som man kanskje skulle ha fryktet på forhånd og da må vi igjen tilbake til et sterkt arbeidsmarked en bedring i kjøpekraften til folk og ikke minst selvfølgelig et veldig tyngd nyboligmarked over tid som har ført en god del av etterspørselen over på brukt boligmarkedet som jo denne historien her handler om Og denne nybyggingen har jo falt som en stein både i fjor og i år, og i kombinasjon med høy innvandring, høy befolkningsvekst, så vil det gi et trykk på boligpriserne oppover i lang tid fremover, tror vi. Og så det er jo en viktig grunn til at det var såpass bra boligprisoppgang i 2024. Når Norges Bank skal gjøre rentekabalen sin og legge vurderingene, hvor viktig vil du si at det som skjer i boligmarkedet og utsiktene for boligmarkedet først og fremst er? Hvor mye har det å si? Det ene av bitene i pusslespillet vil ikke si at det er helt fremst i rekken av indikatorene som Norges Bank baserer rentesettingen sin på. Jeg vil si at i dagens situasjon gir det mer Norges Bank en ekstra pusslespill i forhold til å kunne bedømme kjøpetidene til norske husholdninger, hva slags kjøpeløst norske husholdninger har i dagens situasjon, som kan uttrykkes å være positivt med tanke på når vi ser på boligmarkedet. Da klarer egentlig økonomien dette rentenivået veldig godt og tynges ikke nevneverdig av det. I andre situasjoner kan boligmarkedet være bevegelig veldig viktig for rentesettingen. Hvis du har for eksempel voldsomt brå oppgang, eller voldsomt brå nedgang, så kan det være en mer viktig faktor inn i rentesettingen. Men sånn har vi det ikke nå. Når du ser inn i sommeren og utover mot høsten, Kjersti, hvor er det skoen trykker mest? Hva er det du kommer til å følge aller mest med på? Er alle mest spent på i forhold til Hva som skjer med rentene og hva Norges Bank kommer til å gjøre? Da må jeg si at jeg er veldig spent på det som skjer utenfor Norges grenser. Det er jo avgjørende for Norges Bank og hva slags spelerom de har for å kutte rentene, eventuelt hva press de får på å gjøre det motsatte, eller eventuelt å holde rentene høye enda lengre. Det er avgjørende hva som skjer i utlandet, for det er jo ikke bare Norges Bank som har problemer med å teile inflasjonen. Man har høyt inflasjonstrykk i Europa for øvrige, et seigere inflasjonstrykk enn det vi hadde håpet og trodd på. I USA har vi fått litt påvekst positive tall i det siste etter en veldig dårlig start på året med tanke på inflasjonen, men det siste tallet var godt og hvis det fortsetter sånn så kan det i hvert fall gi rom for Fed til å begynne i hvert fall å og fjerne akkurat det øverste nivået av pengepolitisk restriksjon, og gjøre pengepolitikken litt mindre restriktiv. Det vil jo også gi rom for Norges Bank til å samle inn litt renteforskjell, som kan bidra til å styrke krono og gi Norges Bank medvinn inn i inflasjonsbekjempelsen. Så er det jo mange x-faktorer her. Det er ikke minst valg i USA, til høsten. Hva blir utfallet av det? Det kan jo bli turbulens fremover, og særlig kan det også bli turbulens hvis inflasjonstallene i USA igjen begynner å vise sånne tendenser som vi så i starten av 2024, altså veldig høye inflasjonstall. Det vil være veldig dårlig for sentimentet og risikoappetitten i markedet. Da vil krono svekke seg og gi Norges Bank problemer med å enda større problemer i inflasjonsbekjempelsen. Så Det utlandet blir veldig interessant å følge med på, den generelle risikoappetitten i markedene, men selvfølgelig er det veldig spennende å følge med på hvorvidt dette oppsvinger, som bedriften i regionalt nettverk forteller at det tror kommer til å skje, om det faktisk utspiller seg, og hvor sterk det eventuelt blir. Og inflasjonsutviklingen selvfølgelig. Jeg tenkte vi skulle benytte anledningen til å ta, hva skal vi si, turen til våre viktigste handelspartner Europa. Har vi på en måte mye av den samme økonomiske situasjonen i resten av Europa som i Norge? Bortsett fra at vi ikke har gjeld, eller er det mange andre åpenbare nyanser? Det er selvfølgelig mange forskjeller mellom Norge og eurozonen sin økonomi. Det er det helt klart. For eksempel Tyskland, som er den største økonomien i eurozonen, er jo veldig industritung og har blitt særdeles hardt rammet av den energikrisen som... Da kom i 2022, når Russland skrudde av kranen på gassleveransene, nå har jo det energisjokket lagt seg. Og det tegn til nå at eurozonen sin økonomi, at pilene der peker opp. Det har vi sett i første kvartal, at det var en betydelig vekst i økonomien, og vi forventer at vi skal se det samme i andre kvartal. Da er det ikke bare andre land, men også Tyskland tror vi nå, som opplever bedring i økonomien. Så jeg vil si at eurozonen har lagt det verste bak seg når det gjelder økonomien. tynging av både renteoppgang og av inflasjonssjokk, kanskje først og fremst, både inn mot forbrukere og inn i industrien. Og Det ser nå ut til å være bedring og sporet der. Og til og med i eurozonen, en fellesnevner her er jo at arbeidsledigheten som i Norge er svært lag. I eurozonen er det en forskjell, for i eurozonen er det en rekordlag. Det er den jo ikke i Norge. Men med inflasjonen, vi fikk jo ferske inflasjonstall fra EU. Inflasjonsnedgangen sånn bredt fortsetter med en tiddel i riktig retning, men tjenestinflasjonen, som er et tilbakevendende tema, den fortsetter å holde seg for høy. Ja, og det var ikke bra. De tallene som kom var ikke beroligende for den europeiske sentralbanken. Fordi at inflasjonen nå faller, det er utelukkende egentlig på grunn av energi og matvarepriser. Det er jo positivt for forbrukerne for all del, men sentralbanken velger jo ofte å se på det de kaller for underliggende inflasjon, der de rensker vekk mat- og energipriser, nettopp fordi at disse kan svinge møtet av andre årsaker enn det som pengepolitikken har maktisærlig styring over. Da er det slik at vi har en tjerninflasjon som fortsatt er alt for høy, og som heller ikke gikk ned i juni måned. Den ble liggende på litt under 3 prosent. Den tjenesteinflasjonen, som er en viktig del av denne inflasjonen igjen, og som er veldig preget av oppgangen, sterk oppgang i lønnskostnadsveksten i eurozonen, den holder seg på 4,1 prosent og det er altså møte mer enn vanlig. Så den må vesentlig ned fra dagens nivå for at ECB skal ha nok som helst truverdighet med å kunne stabilisere inflasjon på 2 prosent. Så det er Har ikke helt gått ECB sin vei med dette inflasjonstallet, så får vi se om de kommende tallene gir ECB tilstrekkelig trygge på at de er på rett vei til at de faktisk kutter videre. Ja, det er i hvert fall ikke noe som går på vektskålen i favør av ytterligere rentekutt i denne tidsperiode. Absolutt ikke, men vi skal heller ikke undervurdere ECB sin, tror jeg, iboende ønske om å bidra positivt til økonomien ved å kutte litt mer inn på rentene. Husk at dette junikuttet som ECB leverte kom jo på tross av både lønns- og inflasjonstall som var godt over forventningene til ECB. Så de har sagt før at de... ikke vil kutte hvis inflasjonen og lønnsveksttall er for høye. Men de gjorde det jo i juni, og jeg tror godt at de kan gjøre det igjen i september, og det er faktisk vårt anslag at de gjør. Og mye mer langsiktig. Skal det grønne skiftet som Europa på mange måter står i bresjen for skje, så er det klart... Det vil nok være lettere å få til med litt lavere renter på en eller annen måte. Det betyr jo selvfølgelig ikke bare at sentralbankrenten må komme ned, men andre renter også. Men ja, du skjønner hvor jeg vil. Jeg skjønner hvor du vil, og det er jo en av de underliggende kreftene her som ligger og trykker. Nå er jo sentralbanken, de vil jo absolutt ikke si at de... at de må få rentene ned for å få fart på det grønne skiftet, det ville jo vært helt katastrofe hvis de sa det høyt. Men det er jo et faktum likevel at en må jo ta en sånn avveiing mellom kostnader og gevinster ved å holde rente høyt lenger. Nå er policymakerne er redde både for å kutte for tidlig, som jeg nå har vektlagt litt, men de er også redde for å kutte for sent, og dermed påføre økonomien større kostnader enn det som egentlig var nødvendig til 7. siste for å få ned inflasjonen. Dette kjenner vi egentlig ikke fasit på dette her, hva som er nødvendig av pengepolitisk innstramming. Policymakerne er redde for å trå feil, og selvfølgelig det grønne skiftet, hvis en da... i tillegg stikker kjøpere i julo for det grønne skiftet, ved å holde renta høy for lenge, så vil jo det også addere til de kostnader som sentralbankfolk prøver å begrense. Jeg tenkte også vi fikk ta litt om høyrebølgen som blåser over Europa, og særlig da det franske valget, siden det er aktuelt denne uken. Jeg minner om at det er 3. juli når vi spiller inn dette, så valget utfallet er ikke helt avklart enda. Men før vi går løs på tingene her, Kjersti, noen vil sikkert si at valg typisk er støy, men samtidig så synes jeg det er litt vanskelig å liksom... Det har jo betydning, men... Det har betydning, og så er det ikke alltid at effekten på økonomi og finansmarked kommer så kontant og umiddelbart som en kanskje tenker, og nå har det jo skapt en god del uro, heils jo Macron-prinsen, da utlyste dette valget, og det viste seg at Le Pen sitt parti fikk høy oppslutning i valgmålingene, så har det jo vært sterk oppgang i franske statsremter og en svekk av euro og så videre. Så det får jo utfall, og hvis det skulle bli et absolutt flertall på søndag til Marine Le Pen sitt parti, så vil nok det skape en god del breduljer i markedene. Fordi problemet her er jo at yttre høyre har jo ikke noen budsjettplaner som tilsier at Frankrike skal svare på EU sine krav om å få mer disiplin i statsforskningen. i budsjettdisciplinen. Tvert imot så har de veldig høy pengebruk, de har kutt i skatterne og ingen fornuftige inndekningsplaner for det. De skal skrape en viktig pensjonsreform som vil gi et mer bærekraftighet på sikt i statsfinansene. Så det ville gått i helt feil retning da, budsjettunderskudd i Frankrike er allerede på 5,5%. Det er det som er høyrefinten En ting er at markedet ikke liker uavklarte resultater, men det at vi har en stor utvikling av det. hvis resultatet går den veien som man kanskje til minst hadde fryktet, så betyr det en mer løssloppen finanspolitikk rett og slett. Ja, og du husker sikkert List Trust, Marius, og de voldsomme reaksjonene som kommer i finansmarkedene. Det er jo et skrekke eksempel på hvordan dette kan gå av. og vi så jo hvordan det gikk i UK også. Det ble jo rask innstramming igjen, og tilbake igjen til budsjettdisciplin. Da var det sånn at markedene temmet politikerne. Det mener jo med at hvis det blir absolutt flertall til Le Pen sitt parti, så vil nok da sentrale politikere der, Bardelam i sentrum her da, og ganske raskt si fra om at de vil moderere sine planer i forhold til valgløftene. Fordi jeg tror også i dette tilfellet her så kommer politikerne til å bli disiplinert av nettopp sånne utslag i markedene. Så hvis vi kommer dit så kan faktisk en sterk reaksjon fra finansmarkedene kanskje være positivt i form av at da får man så tydelige hint som politiker at man skjønner at dette går ikke. I tidspunktet Ikke sant? Det vil bli svært overraskende om det ikke kom en tydelig moderasjon i en sånn situasjon fra Bardella og Co. Men når det er sagt, så er det kanskje nettopp dette, nå skal jeg prøve meg som politisk analytiker, Marius, men det er kanskje nettopp dette Macron har vært ute etter. Stiller politikken ut i lyset, viser i praksis at dette her kommer ikke til å bli gjennomført, selv om det høres populært ut for velgerne. Så i praksis vil ikke partiene som lover så masse i form av skattekutt og ikke kommer med noen upopulære ting for å få dette til å gå ihop, de vil ikke lykkes. Og det er nok det han ønsker å få fram i Lise ved å utlyse dette nyvalget. Men søndag altså, da ... Det blir en spennende dag. Og mandag, altså typiske reaksjoner man vil sette på dette. Her er vel hvilken retning det bærer i det franske aksjemarkedet. Forskjellen mellom tysk og fransk statsrenter. Er det andre ting? Og euron, absolutt, vil jeg følge med. Og det beste er at markedet håper jo ironisk nok på en litt... uavklart situasjon, ikke sant? Der ingen parter får noe absolutt flertall, og det går mot en litt handlingslammer regjering, der det ikke blir gjort historiskiftene i politikken. Og det er, i et sånt tilfelle så ville vi nok sett at gemyttene roer seg en god del, i form av at Kanskje euroen styrker seg da, og spreden mellom fransk og tysk renter gikk ned igjen. Men det er klart, det er litt lengre bilde, så vil jo dersom man kommer dit at Frankrike starter med en mer løsloppen finanspolitikk og ignorerer markedet, så... vil jo få denne problematikken med høy statsselvvelhet, som i sin tur kan skape mer usikkerhet om hele EU-samarbeidet. Absolutt. Vi skal ikke ta dommedagen her heller. Dette er et eksempel på at det ikke er sånn at disse tingene ikke betyr noe. For ofte når man blir spurt om hva dette betyr, så er det på kort sikt, men det kan jo være helt overraskende avgjørende, for eksempel i forhold til eurosamarbeid i sin fremtid, sin eksistens, hva som skjer til syvende sist i dette valget her. Og det vil selvfølgelig ha store implikasjoner på lengre sikt, så jeg skal ikke undervurdere det, men dag til dag er det ofte sånn at det blir litt brudeligere og så roer det seg ned, men det er jo ofte fordi politikere nettopp blir disiplinerte. Men som jeg sa innledningsvis, det skjer jo veldig mye gøy i Europa nå, og særlig i Frankrike. Det er Tour de France, det er fotballet med Tyskland, det er OL i Paris etter hvert. Disse her store arrangementene, har det vist seg sånn historisk og kunne gi noe sånn økonomisk boost til økonomien i landet det arrangeres i, eller? Er det snarere tvert imot, og hvis det blir noe, så er det veldig, veldig kortvarig? Det korte svaret er vel nei. Det har ikke noe langvarig positiv effekt. Så blir det alltid mye krøll i statistikken, for oss som skal sitte og tolke, hvordan går det nå underliggende med Tyskland, hvordan går det med prisveksten i Tyskland, og etter hvert nå når det er OL også, så blir det jo flere land å ta hensyn til her. Men jeg tror ikke det at det, Da får vi utslag når i perioden arrangementet er vare. Det blir høyere prisvekt, selvfølgelig. Jeg husker for eksempel Taylor Swift-effekten som har gjort seg gjeldende. Det blir kanskje en liten boost i økonomien, men poenget er at dette er å bare støy det forbigoende, og så hoppe vi tilbake igjen til det normale nivået. Dette er for eksempel ingenting som vil ha noe som helst innvirkning på sentralbankrenter. Hva? Jeg måtte bare ha en unnskyldning til den evne fotballen, Kjersti. Det er noen spennende kvartfinaler i vente. Men du, vi får avslutte med rentene da. Du har vel sagt allerede, og det er ikke noe overraskelse, men på godt norsk, higher for longer, det er gjennomgangstema her, i hvert fall for Norges Bank da. Det er det. Jeg tror vi må vente helt til mars neste år før det blir rentekutt. Og i den prognosen ligger det en forventning at innen den tid skal det ha kommet et par rentekutt til i Europa, både i Sverige og i eurozonen. Og Fed skal også ha begynt å kutte. Bra det, Kjersti. Du må passe på å få deg litt ferie etter hvert du også, og så ses vi vel igjen i august. Da kommer dere som vanlig med ny halvårsrapport, så da får vi ta en runde med enda mer detaljerte og konkrete oppdaterte anslag og ferske prognoser og utsikter. Det høres bra ut. Da får jeg bare si tusen takk for at du tok deg tid, og sist men ikke minst, tusen takk folkens til alle dere som hørte på å ha en fortsatt god sommer. Denne sendingen ble publisert i podcasten Utbytte. Innholdet i sendingen er å anses som markedsføringsmateriale fra DNB og er ment å være generell spareveiledning. Sendingen skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter, eller som investeringsrådgivning tilpasset en enkelt investorsituasjon. En investor som er behov for råd eller spørsmål og informasjon som gis bør kontakte en finansrådgiver. DNB påtar seg ikke noe ansvar, hverken for direkte eller indirekte tap, som følge av innholdet i sendingen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Husk at historisk avkastning aldri er noe garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstapp. Bruk av prognoser for å beregne fremtidig avkastning er heller ingen garanti for fremtidig avkastning. Innholdet i sendingen bygger på informasjon fra offentlig tilgjengelig kilder som DNB ser på som politie, men som ikke er uavhengig verifisert. Følgelig gir DNB ingen garanti i forhold til nyaktighet og fullstendighet. Alle uttalelser her reflekterer DNBs, den enkelte ansatte, eller andre tredjeparts vurderinger på tidspunktet for den aktuelle sendingen, og kan etter det endres uten nærmere beskjed. Ytterligere informasjon om blant annet kildebruk og interessekonflikter er tilgjengelig på dmb.no/mest-sklemmer.