Børsens nyeste tilskudd er oljeservice-selskapet Paratus Energy. Aksjene har fått en god mottagelse av markedet med mye interesse fra ulike investorer, og den på markets har bistått Paratus med både pengenhenting og selve noteringen på Aeronix Growth. I denne episoden skal vi bli bedre kjent med selskapet, utbytteambisjonene og hvordan de vurderer markedsutsiktene.
Velkommen til Utbytte, den B-podkasten der vi forklarer hva som skjer i den globale økonomien og i finansmarkedene. Jeg er Marius Brunhaugen, og med meg har jeg Paratus-sjefen Robert Jensen. Velkommen skal du være, Robert. Hei, Marius. Takk for invitasjonen. Ja, Paratus-aksjen har jo startet å handle på AeroNext Growth. Det skjedde fredag 28. juni. Når vi spiller inn dette her, så er det onsdag 3. juli, så ...
Jeg kan vel fortsatt med rette si at dere er rykende ferske på børs. Så første spørsmål forblir da. Var det deilig å komme i mål med både pengenhenting og notering? Det er jo jobb, det er mye møter, mange investorer som skal prates med. Ja, det var vel en av de minst overraskende børsnoteringene i år, ettersom vi har snakket om det ganske lenge. Men det var klart det var veldig fint å komme i mål og endelig starte livet som børsnotert selskap. Ja.
Så bra. Og så har dere jo fått en god mottagelse av markedet, i hvert fall etter aksjekurser, reaksjon og dømme. Det gir vel motivasjonen det for å levere på ambisjonene som dere nå skal i gang med, og sikkert er gått i gang med? Ja, det er jo positivt at markedet setter pris på det vi har gjort, og det har vært en hyggelig start, så får vi bare levere til aksjonærene, så håper vi at det fortsetter fremover.
Ja da, det er jo et langt løp dette her, det skal jo leveres over tid. Vi skal bli forhåpentligvis bedre kjent med hva dere gjør, hvem dere er og hvordan du vurderer utsiktene. Som sagt, tenkte jeg bare skulle nevne da, som jeg synes var litt gøy, hver måned så lager jeg en stakk.
basert på aksjehandlene som skjer via DNBs private investorer, det vil si de som handler via aksjehandelsløsningen i nettbanken til DNB. Der kom Paratus inn på topp 10-listen over de mest handlede aksjene på AeroNext Growth i juni, til tross for at dere bare hadde én handledag. Akkurat det vittner om at interessen har vært
stort, og så forteller det selvfølgelig også at likviditeten generelt på AeroNext Growth er ikke nødvendigvis den aller aller største, men dere har jo også ambisjoner om å komme dere opp på hovedlisten ganske fort, som vi sikkert kommer tilbake til etter hvert. Men la oss starte med selskapet for
Paratus, dere har en eierandel på 50% i Seabass, 100% i Fontys og 24% i Archer, som sikkert en del av lytterne våre kjenner fra før. De er jo notert på Oslo Børs.
Så kan ikke du starte med å fortelle, Robert, hva slags selskap dere er og hva disse ulike selskapene driver med? Jo, så Paratus er jo et industrielt holdingsselskap med eierndeler i de selskapene som du nevnte. Vi fokuserer ikke på noe eksklusiv eller spesiell sektor i løsning, men på lange kontrakter og stabil og god kontantstrøm over tid.
Det vi har i dag er jo som du nevnte de 6 PLSV-ene i Brasil gjennom Seabress hvor vi
Jeg er i selskapet sammen med Sapur Energy fra Malaysia. Alle seks båtene går på lange kontrakter med Peterbras. I tillegg har vi fem jack-up'er i Meksiko, som vi også er i å drifte selv. Alle rigene er på kontrakt med Pemex, og vi har operert der i litt over ti år. På siden av det har vi, som du også nevnte, den finansielle investeringen i Archer, hvor vi er største aksjonær med 24 prosent av selskapet.
Hovedmarkedene er Brasil og Meksiko? Ja, det er to marked som vi føler er veldig attraktive. Vi opererer også med nasjonale oljeselskaper som har vist at de over tid er mer stabile på etterspørsel gjennom sykler.
Ja, og har, hva skal vi si, så tette bånd til disse nasjonale oljeselskapene som man bør ha? Ja, det vil jo si at vi fokuserer på langsiktige forhold. For begge selskapene har vi operert i mer enn ti år, så det er klart at vi gjennom å være operasjonelt basert i de landene, så har vi bygd opp en langsiktig relasjon til begge de to kundene.
Du, PLSV er jo skip som støtter rørlegging, er det ikke det? Det kalles gjerne bare rørleggingsskip. Og så er det Jackups som er oppvekbare rigger. Hvorfor er disse to tingene spennende? På PLSV-siden støtter vi ikke bare rørlegging, vi gjør selve rørleggingen og konsumtionen.
koble opp infrastrukturen på havbunnen med produksjonsfasiliteten som flyt eller faststaksjonert. I Brasilien er det primært flytende. Men hva som gjør de to segmentene så spennende, så er det to segmenter som vi er veldig positive til i årene som kommer. Begge segmentene vil ha tilnærmet null flottevekst, og begge segmentene som tidligere nevnt er dominert av nasjonale oljeselskapet,
som gir en mer stabil etterspørsel over tid. Vi ser at det er mer utstrakt bruk av lange kontrakter hos nasjonale holdeselskapene. Jackup-markedet er jo relativt godt kjent for de fleste som følger denne podcasten, vil jeg tro. Markedet er jo mer eller mindre utsolgt for tida, og vi har en flott utnyttelse på rundt 90 prosent. Det ligger fremdeles litt ekstra utsikt
Supply på sidelinja, men mestparten av det har vært i kaldt opplag i mange år, så vi ser ikke på det som noe trussel. Så igjen, det gir jo at vi har en visibilitet på hva som finnes av tilbudssida. Nå er det jo klart at det ligger litt støy i markedet rundt potensielt frislipp av rigget i Saudi-Arabia, men det internasjonale markedet på utsiden av Saudi-Arabia er såpass sterkt at vi
Jeg tror det er mer enn bra nok til å observere de riggene som potensielt kommer ut her. For vår del har vi uansett våre rigger på kontrakt
frem til midten av neste år. Deretter har vi to rigger som skal rekontrakteres. Som man ser på dagraten som har vært inngått i det siste, så har vi i snitt 125 på flotten i dag, og vi tror vi er godt posisjonert til å kunne få høyere rate enn det fremover i tid. Så det markedet synes vi ser veldig spennende ut. På PLSV-markedet
Det er jo et mye mer unikt marked. For alle praktiske formål er det et nisjemarked som er splittet mellom oss og Subsea 7, Teknip, Doffi et joint venture. Her har du en global flåte som består av 28 enheter, hvorav 24 er det vi vil
definert som high spec og av de 24 så er 19 på kontrakt i Brasil hvor de siste 5 jobber i andre regioner så her har du en flåte som er den er liten, men den er fullt utnyttet ordreboka her er 0 så igjen, supply-C ser jeg
er helt fast i neste 3-4 årene. Og med tanke på hvordan aktiviteten ser ut, særlig i Brasil, så er dette markedet fantastisk. I våre er det kanskje det mest robuste og sterkeste subsegmentet av oljeservice. Vi har nettopp signert nye kontrakter på hele flotten. Tre år på alle seks båtene på all time high dagrate. Da snakker vi en kontraktsrate på 280 000 dollar dagen i slitt.
og vi har en operasjonskostnad som ligger på 80-85 000 per båt, så det er jo ekstremt hyggelig margine. Igjen, hvis du ser på lengre sikter med både aktiviteten og antallet av FBSO som kommer inn i Brasil, så ser det markedet rett og slett fantastisk ut, og det er ikke bare de neste 3-4 årene, men på lengre sikter. Så det er, som jeg nevnte innledningsvis, et nisjemarked,
Men så lenge det er oljeaktivitet i Brasil, så tror vi at de båtene her kommer til å være ettersport. Det er mer en infrastrukturaktig link på de båtene her. Så det er hovedgrunnen til at vi synes det er veldig spennende og interessant i markedet.
Ja, alltid bra å ha medvinn i markedet, og at det er på en oppadgående, i hvert fall ser ut til å være det. Da har vi fått antast et bra bilde, Robert, så kommer vi nok innom markedet litt mot slutten igjen, tenker jeg. Men dere har hentet nydelig penger, 500 millioner dollar i obligasjonsmarkedet for å refinansiere gjeld, og så 75 millioner dollar i egenkapital i forbindelse med
spørsmålteringen på AeroNext Growth. Som sagt er det vel planlagt at dere ønsker å råpe hovedlisten relativt kjapt ut,
Kan ikke du si litt om hva som var bakgrunnen for disse transaksjonene? Jo, altså refinanseringen var viktig for oss i forhold til to ting. Det ene var å dytte ut løpetiden på det lånet vi hadde som kom til forfall i 2026, der totale lånet er på 715 millioner dollar, og så refinanserte vi 500 av dem og dyttet dem ut til 2029.
Det andre viktige elementet var å dele opp forfallstrukturen, sånn at vi har to forfall og ikke ett stort forfall. Selv om vi er positive til industrien vår, så blir det veldig binært med all gjeld til forfall på ett tidspunkt. Det kan påvirke selskapet veldig mye om kapitalmarkedet ikke er bra på det tidspunktet for forfall. Så nå har vi delt det opp. Vi har 215 til forfall i 2026 og 500 til forfall i 2029.
Så da mener vi at vi har en veldig effektiv kapitalsstruktur med en leverage på rundt 2,5 gang. Så det var viktig å få det på plass før vi skulle gå på UNX Growth. Den børsnoteringen som jeg nevnte, det er noe vi har snakket om lenge, og vi ser på det som en naturlig progresjon for Paratus som selskap. Vi ble jo da splittet ut av sidere i 2022, og så har vi
brukt 2023 på etableret som et eget stand-alone selskap og bygd mye backlog. Børsnoteringen gir jo da aksjonærene først og fremst en likvid aksje som kan omsettes. Og så gir det også som selskap bedre tilgang på kapitalmarkedet som vi kan benytte i forhold til eventuelle refinansiering og vekst hvis det blir aktuelt på et tidspunkt.
Men sånn verden ser ut nå, så er dere i mål med alt som er knyttet til refinansiering og pengenhenting inntil den andre delen av refinansieringen i 2026? Ja, vi har ingen behov for ny kapital eller noe refinansiering i ettergang til det vi nå har gjort de siste månedene.
Dere ble jo Paratus etablert etter den andre restruktureringen, var det, av Sidril? Om jeg har forstått det riktig, så hva er historien her? Hvordan og hvorfor ble Paratus til? Ja, du nevnte jo som sagt her, den gruppen av asset som vi har i dag, altså Seabrass og Fontys, altså på det tidspunktet til Seamax og Archer, det var jo...
som ble brukt som sikkerhet til et lån som Sidril gjorde i forbindelse med sin første strukturering, eller første chapter 11. Når da Sidril gikk i chapter 11 på nytt i 2021, så tok kreditorene i den obligasjonen her ut det de hadde sikkerhet i. Paratus ble da opprettet som et holdingsselskap for de selskapene vi har i dag. Og så har vi da i etterkant reorganisert CMEX og endret navnet til Fontys.
Vi har betalt tilbake rundt 500 millioner dollar i gjeld siden 2021 og lagt på rundt 2 milliarder dollar i ny backlog. Så det har vært en naturlig progresjon. Vi tok selskapet bort fra Sidril, etablerte oss som et eget selskap, og det siste steget her var den børsnoteringen.
Dere har jo flere kjente og sterke eiere, inkludert Sea Tankers og Lodbrock. Også har jeg hørt at dere i utgangspunktet ikke trengte pengene i enkapitalhentingen, så hvorfor hentet dere da likevel ny enkapitalhenting?
Når vi kom ut av sidereldet som jeg nevnte her, så var det kreditore som tok over selskapet. Vi var et privat selskap registrert på Bermuda med en veldig konsentrert eierskapsstruktur. For å kvalifisere til å være et børsnotert selskap, så
må man ha et visst antall aksjonærer. Så det hadde ikke vi på det tidspunktet, og måtte derfor gjøre et litt spredningssalg med fokus på å få en ny aksjonærer.
vi hadde som du nevnte ikke behov for kapital, men det var det eneste løsningen for å kunne få til en børsnotering i tråd med den tidslinjen som vi hadde lagt og da var det å gå ut og hente inn litt ekstra kapital Og så valgte dere å gjøre disse tingene tenker vi da på pengenhenting og noteringen i det norske markedet dere kunne jo valgt USA hvorfor valgte dere ned på Norge?
Vi så på andre muligheter enn Oslo, vurderte litt frem og tilbake, men valget falt som sagt på å gjøre transaksjoner her i Norge. Noen lite grunn til det er at vi føler at det nordiske, kanskje særlig det norske kapitalmarkedet har en stor fordel i forhold til for eksempel
USA når det kommer til en hurtighet på transaksjoner. Så det time til market er ganske raskt i Norge. I tillegg har den norske markeden en sterk tilknytning til de industrien som vi opererer i, og en utdannet investorbase. Sånn ser du ofte at
at investerere kommer raskere i en syklisk industri tilbake til denne typen industri kontra hva man har sett andre plasser. I tillegg er det størrelsen på selskapet som vi føler er mer egnet til det norske markedet i øyeblikket.
Vi har mange eksempler på selskap som har startet livet som børsnotert selskap i Oslo, inkludert for eksempel Sidrid. På lengre sikt utelukker vi ikke at vi kan se på muligheten for å notere selskapet andre plasser, men der hvor vi er i dag, så følte vi at det nordiske markedet var det beste markedet for oss.
Du hintet vel litt om det når vi snakket innledningsvis om hva dere gjør, og ikke minst utsiktene for markedene dere er posisjonert i. Men jeg leste også en artikkel om dere i Finansavisen, og du har jo selvfølgelig vært rundt på investormøter. Men Finansavisen sitterte deg på at Paratus har en cashflow-story som ingen andre kan vise til. Så du får fortelle oss da, hva er utbytteambisjonene?
Vi har ambisjoner om å betale utbytte allerede i år. Vi har ikke kommunisert noen strategier rundt det enda. Det er mange som spør om det. Jeg tror nærliggende at det kommer i forbindelse med en rapportering som vi skal gjøre om ikke så alt for lenge. Men når man ser på cashflowen og de kontraktene som vi har sammen,
så vil jo selskapet generere betydelig kontantstrøm i årene som kommer. Og tanken er jo, og det vi forventer, at det skal komme aksjonærene til gode i årene som kommer. Det er det jo ikke noe tvil om. Så vi har vært ganske fremoverlent ved å si at vi forventer å betale utbytte i år. Vi har som sagt ikke kommunisert noen størrelse eller noe sånt enda, men hvis man ser på cashflowen, så er det ikke noe tvil om at vi har mulighet til å betale betydelig utbytte.
Men det kommer da, så her må du levere for ikke å skuffe investorene dine. Det er riktig. Det er et stort fokus, ikke bare for ledelsen, men styret og de større aksjonærene vi har, så tror jeg alle er interessert i at vi skal begynne å betale utbytte så raskt som mulig.
La oss ta litt mer om de ulike delene av selskapet. Vi nevnte jo Fontys innledningsvis, tidligere het det Cimex. Hva var bakgrunnen for navnebyttet her, og hvordan er strategien fremover for Fontys? Hvis du ser på navnebyttet, så er det jo igjen, vi kommer jo ut av sidrill. Vi ønsker å distansere oss fra sidrill, og vi tok over operasjonen og kjøpte
brøt alle bånd til Sidril. Vi er et eget selskap og ønsker ikke å være associert med Sidril nødvendigvis. Så der har vi fjernet ordet si. I tillegg så er vi
i forhold til Meksiko versus andre regioner. Vi er ikke nødvendigvis gift med å operere i Meksiko, og da fant vi ut at det kunne være greit å ha et mer nøytralt navn enn CMEK, som i stor grad hintet til operasjonen i Meksiko.
Men er det sånn at dere planlegger å ekspandere til andre markeder, andre geografier? Vi er helt pragmatiske i forhold til hvor vi opererer. Vi har det veldig bra i Meksiko med å ha fem rigger der på operasjonen i et land. Det gir store fordeler i forhold til driften og kostnadene rundt det.
Så vi hadde veldig bra i Meksiko i mange år gjennom de lange kontraktene, og særlig i nedturen var det høyere rate internasjonalt på vår flotte enn hva man så av dem som var mer eksponert mot nedturen.
Men det er klart at vi ser jo på flotten vi har, alle rigger kan operere i andre land, så jeg tror det viktigste her er hvor vi kan få best avkastning på våre rigger. Hvis vi ser at det kan vi få et annet sted, så kan vi godt flytte riggerne våre ut, men det er klart at Meksiko gir oss en trygghet med de lange kontraktene.
Samtidig så nevnte du vel i starten at det har vært noen utfordringer med litt sånn irregulære betalinger fra Meksiko. Hvorfor er det sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn at det er sånn
Hvor utfordrende er det? Hvordan adresserer dere det? Det har vært irregularitet på betalingen. Det tror jeg ikke bare vi har opplevd, men alle som har vært i Meksiko har opplevd det. Men man må huske at man får betalt til slutt. Vi har notert tidligere i uka at vi har mottatt en stor betaling fra kunden vår. Siden 2021 har vi fått mer enn 750 millioner dollar ut av kunden vår.
Men det er klart en av ulempene med å være i Meksiko, det er at du har lengre betalingstid, som gjør at du på arbeidskapital og finansiering har utfordringer du kanskje ikke møter på andre plasser. Så igjen, det kommer jo litt til at vi må se det opp mot hva vi har av alternativer utenfor Meksiko. Men vi er veldig komfortabel med at man får betalt, men man må vente litt lenger på den betalingen da.
Det er jo en del oppvikbare rigger som ble suspendert i Midtøsten, så sa vel du ganske tydelig her tidligere at det virker som det globale markedet absorberer dette tilbudet her, men
påvirker det, hva skal vi si, Meksikoregionen større enn andre regioner? Treffer ikke Meksiko på samme måte? Nei, det er jo et globalt marked, så det er klart at det vil jo ikke være slik at i en region har du ekstremt mye bedre relater enn andre regioner, men samtidig så ser vi ikke noen stor påvirkning. Altså,
Meksiko har blitt et ganske isolert check-up-marked i etterkant at den amerikanske delen av gulfen ble borte som check-up-marked. Da er det en ganske stor geografisk avstand mellom for eksempel Meksiko og Midtøsten. Så det er en betydelig investering å flytte en rigg inn eller ut av de regionene her. Så da må jo den kontrakten
som skal til for å bringe en rig inn, må jo ha en viss verdi for at noen skal være interessert i å gjøre den investeringen. Det kan jo selvsagt skje, men vi tror ikke at det kommer til å dukke opp rigget i Meksiko på spekulasjon. Så hvis det kommer en rig inn, så vil det heller bety at det markedet i Meksiko er så på stert at kundene er villige til å løfte opp rattnivået på et nivå som gjør at det er verdt å bruke en
15-20 millioner dollar på å flytte en rig fra en region til et annet. Så det vil jo mest sannsynlig være en positiv effekt for oss da. Og så har dere en eierandel i Artshul som sagt, sånn i forhold til å forstå tankegangen bak denne investeringen, nei,
Er det en rent finansiell planlegger der å være langsiktig her, eller er det en kortsiktig sak? Vi ser jo på det som en finansiell investering, og det er jo mer på grunn av at det er en mindre erendel, og at Archer opererer i et annet segment enn det Seabrass og Fontys gjør. Men vi fikk jo også med oss denne e-posten fra Sidrell, men prøver jeg å...
Hvis man ser på hva vi har gjort i etterkant, vi deltok i refinansiering av Vartsel i 2023 og konverterte et lån til egenkapital, som gjør at vi økte erandelen vår opp til de 24 prosentene som vi har i dag. Vi som selskap har gjort veldig
veldig mye riktig etterkant av refinansieringen, og synes det er et spennende selskap som er godt posisjonert i interessante deler av verdikjeden som viker eksponering med de to operasjonelle posisjonene våre. Plattformoperasjonen i Norsjøen er jo selvsagt viktig, men det er andre ting som plug-in-abandonment og
deler av brønt tjenester som kan gi en boost til selskapet på lengre sikt. Så jeg tror at måten vi tenker på det, vi har en langsiktig syn på Archer, og hvis man klarer å få ned kapitalkostnaden der i løpet av de neste par årene, så er det ikke utenkelig at Archer kan være et selskap som kan være i utbytteposisjon, og da tror jeg at vi i Paratus har fått en veldig hyggelig reise, så i øyeblikket så ser vi på det som en langsiktig finansiell investering. Hvor stor del av
Paratus-kaken utgjør Archer. Bare prøv å forklare oss. På EV-nivå er det ca. 3% av vår EV, så det er en veldig liten andel. Men Archer har jo i våre og de fleste analytikere sine øye en alt for lav markedsverdi i forhold til hva selskapet burde ha.
Det gir den attraktive oppsjonen på det markedet de opererer i. Hvis de får til alle de tingene vi nettopp diskuterte, så skal de tre prosentene potensielt være vesentlig høyere fremover i tid. Er dere involvert i arts på styrenivå eller andre ting?
Er dere på en måte viktigere for Archer enn Archer er for dere? Nei, det tror jeg ikke. Vi er jo en aksjonær på linje med alle andre. Vi er en stor aksjonær da. I tillegg så er jo vår største aksjonær, altså den største aksjonæren i Paratus, er jo også den neste største aksjonæren i Archer. Så det er jo en viss overlepp der. Så vi har jo en relativt god forståelse for hva som skjer i selskapet. Men vi sitter ikke i styret, men vi har jo en aktiv dialog med selskapet da.
Ok, så dere er jo altså til stede i Meksiko og Brasil med lokale oppsett. Vi var jo inne på det, men hvor avgjørende er det å ha denne tilstedeværelsen i disse landene for dere? Og gjør dere det godt rustet for videre vekst i andre regioner som dere begynner?
løpende vurderer? Jeg tror det som er litt spesielt med begge våre to selskap, det er at vi har et lokalt setup. Paratus er jo ikke direkte involvert i operasjon i så måte. Riggene opereres av et separat management team i Meksiko, og det samme i Brasil, hvor
Begge vi to aksjonærene i The Joint Venture er med på strategiske beslutninger og kommersielle beslutninger, men den daglige operasjonen foregår i Brasil og i Meksiko. Det tror vi egentlig er veldig viktig. Det første vi gjorde da vi tok over operasjonen fra sidere var å bygge opp en lokal ledelse i Meksiko hvor vi fikk på plass en egen CEO som fikk bygge et team der. Det mener vi at vi allerede har gitt en betydelig effekt i forhold til
vårt forhold til kunden i Meksiko. Da har de en motpart med beslutningsmakt på bakken i Meksiko, eller noen på deres nivå som har samme senioritet, og som det er nok forhold til på en annen måte enn hvis det er en country manager eller noe tilsvarende. Det har jo en del å si at lokale snakk med lokale, både i forhold til kultur og språk og relasjoner,
Jeg tror hvis du ser i Norge så er det ofte norske selskap som har den beste relasjonen med Equinor. Jeg tror at begge våre selskap har en veldig bra lokal forankring på det operasjonelle som gjør at vi kan bygge langsiktige relasjoner til begge de to store kundene som vi har. Hvis du ser liksom
videre vekst, så er det ikke gitt at vi bare skal operere i de landene vi er i i dag, men det var jo en måte sånn selskapet ble startet, og vi er veldig fornøyd med det vi har, men det må selvsagt være fornuftig i forhold til om vi skal investere videre i de landene, eller om vi skal investere utenfor de to landene, da er det et tanke på hvordan vi skaper mest mulig aksjonærverdier. Når det gjelder
og eventuelt investere i nye eiendeler, enten det er rørleggingsskip, eller det er oppvekbare rigger. Jeg antar dere som de fleste andre har en
pragmatisk holdning til å vurdere mulighetene fortløpende som de byr seg frem? Ja, jeg tror begge våre to operasjonelle plattformer kan nok sikkert operere rundt dobbelt så mange assets som de har i dag uten å legge på noe utover direkte operasjonskostnader.
Så vi ser på muligheter for å utvikle det vi har, men igjen, det må ikke vann ut den historien som vi har å selge til marked i dag med en betydelig kontantstrøm fra våre assets. Så
Men igjen, det må jo også, om vi skal investere i Brasil, Meksiko, det må jo være så åpnet med de muligheter vi ser utenfor de regionene vi også opererer i. Så vi ser på veldig mange forskjellige typer ting, og så må vi bare være fokusert i forhold til at vi skal ikke bygge et imperium, vi skal få ut mest mulig av det vi har i dag, og så skal vi forhåpne oss gjøre noen smarte additions hvis det er mulig.
Men hvis dere skal trykke på investeringsknappen, da er det enten PLSV'er eller oppviktbare rigger. Det er ikke noen andre type eiendeler som man plutselig kan være interessert i å se på.
Det er litt tilbake til det jeg sa helt i starten. Vi er et industrielt holdingsselskap. Hvis vi ser en annen assetklasse som vi men kan gi bedre aksjonærverdier, eller hvor vi kan skape mer aksjonærverdier enn ved å kjøpe en oppgjøybar rigg eller en drølleggingsfartøy, så er det helt klart interessant for oss.
Jeg tror ikke man skal forvente at vi nødvendigvis bare ser på de tingene der. Vi har sagt det ved andre anledninger også. Vi har ingen intensjon med å bli et pure play det ene eller det andre. Vi fokuserer på der hvor vi føler vi får mest igjen for den kapitalen vi investerer. Det vil behelte med det
og til strategien om at vi skal ha et langsiktig og stabilt utbytte. Det får man kanskje ikke nødvendigvis hvis man bare opererer i en sektor, og særlig ikke hvis det er en syklesektor som oljeserviceindustrien er. Så vi ser på alt mulig. Det er litt av hvor jeg tror vi skiller oss ut fra andre selskap. Vi er veldig pragmatiske i forhold til assetklasser vi ser på.
Vi snakket litt om nivåer på daggratene, både for disse PLSV-en og oppvikbare riggene. Bare minn oss på igjen, hvor er det vi er i dag i forhold til de lange kontraktene som dere har gått inn på? På Jacketfloten har vi en snittdaggrat på rundt 125 000, og på de nye kontraktene på PLSV er det ca. 280 000 dollar i snitt. Går det an å si noe?
i den grad har noen mening om på hvilke nivåer vil man komme der at man vil bikke sånn at det vil øke bestillinger, at det vil være mer forsvarlig å
bestille flere nybygg? Det er ikke bare dagrettene som er viktig her, det tror jeg er viktig å huske på, men det er jo en kombinasjon av dagrette og lengden på kontrakta. Jo lengre kontrakta, jo lavere dagrette trenger du. Det er jo litt i forhold til hvordan man finansierer det her, og i forhold til den kapitalkostnaden, og særlig hvis du skal bruke tradisjonelle banker til å finansiere det, som man ofte vil ha gjort med eksportkreditter. Så
Du måtte betale ganske mye over den første kontrakten. For Jackup er svaret veldig enkelt. Der er vi ikke i nærheten av å se nybyggsparitetet enda. Så det markedet der kommer ikke til å få noen nybygg, med mindre du ser en total endring i både kontraktslengde og dagrate.
For PLSV så er vi faktisk i nærheten av hva som må til, og det er jo litt tilbake til det som jeg sa, at det her tror vi er det beste markedet innenfor subsetet av oljeservice. De kontraktene som vi hadde på våre båter tidligere, som originalt ble bygd mot fem-återskontrakter, de
Noen av de kontraktene var på litt over 260 000 dollar dagen. Nå går jo de da over på en dagrate som er ca. 20 000 høyere. Da går de fra nybyggsparitet-rate til en høyere rate, men da har det jo som sagt vært litt inflasjon på priser og på kapitalkostnader. Så dagraten må nok også litt opp i forhold til at det skal være forsvarlig, men jeg tror det viktigste er at vi må ha
lengre kontrakter. Våre båter ble originalt bygd mot fem- og åtteårskontrakter. Vi må nok se noe tilsparende for at det skal være aktuelt med nybygg. Bra det, Robert. Kjempegøy å få et innblikk i hvem Paratus er, hva dere gjør og marken dere opererer i.
Ja, sånn jeg forstår det. Det du skal levere på til Storne er utbytte, så får vi se når det kommer nyheter fra dere rundt det. Det blir spennende å følge opp. Og så antar jeg jo at en annen ting som du og resten av teamet skal levere på, det er jo drift. Det er bestandig det viktigste, og der føler vi at vi har gjort en ekstremt bra jobb på begge sider. Altså, vi
Våre to operasjonelle selskaper har hatt en snitt utnyttelsesgrad på 98 prosent de siste 7-8 årene. Det teamet er ekstremt kvalifisert, men til syvende og siste er det jo dem som genererer inntjeninger som vi kan motta fra våre døtre, og som vi igjen håper at vi skal distribuere til våre aksjonærer.
Ja, får du kommet deg ut på skipene og riggene fra tid til annet? Ja, det har vært på båtbesøk i Brasil for ikke så lenge siden, og så skal vi nok få til en visit på noen rigger i Meksiko. Men det viktigste er jo som sagt at de operasjonelle teamene gjør det, og da vet jeg at de i Åen vår i Fontys har nettopp vært i UKIP og besøkt alle riggene, og jeg var veldig fornøyd med det han har sett.
Bra det, Robert. Vi setter strek der for i dag, og så blir det spennende å følge dere videre. Tusen takk igjen for at du tok deg tid til å være med her i utbytte. Og sist, men ikke minst, tusen takk folkens til alle dere som hørte på å ha en fortsatt riktig god sommer.
Denne sendingen ble publisert i podcasten Utbytte. Innholdet i sendingen er å anses som markedsføringsmateriale fra DNB og er ment å være generell spareveiledning. Sendingen skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter, eller som investeringsrådgivning tilpasset en enkelt investorsituasjon. En investor som er behov for råd eller spørsmål og informasjon som gis, bør kontakte en finansrådgiver. DNB påtar seg ikke noe ansvar, hverken for direkte eller indirekte tap, som følge av innholdet i sendingen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger.
Husk at historisk avkastning aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstapp. Bruk av prognoser for å beregne fremtidig avkastning er heller ingen garanti for fremtidig avkastning. Innholdet i sendingen bygger på informasjon fra offentlig tilgjengelig kilder som DNB ser på som politie, men som ikke er uavhengig verifisert. Følgelig gir DNB ingen garanti i forhold til nyaktighet og fullstendighet. Alle uttalelser her reflekterer DNBs, den enkelte ansatte, eller andre tredjeparts vurderinger på tidspunktet for den aktuelle sendingen, og kan etter det endres uten nærmere beskjed.
Ytterligere informasjon om blant annet kildebruk og interessekonflikter er tilgjengelig på dmb.no. Skråstrekk i mest, pinsrektig sklemmer.