Du hører på Kjærlighetsmønster. Alle kan finne ekte kjærlighet. Annekin inspirerer deg hver eneste uke med ulike temaer, slik at du kan skape akkurat det kjærlighetsforholdet du ønsker deg.
Hei og hjertelig velkommen til Kjærlighetsmønster. Her i studio med Solvei og Anniken. Det er mai og vi prater om dating. Og i dag tenkte vi at vi skulle gå inn om litt praktiske råd når man legger ut en datingprofil. Hei alle sammen. Ja, for vi har jo noen helt sånne røde flagg. For eksempel, useriøs og mangelfull profil. En undertekst der det tydelig er at du er ute etter noe annet. Og at du...
sier alt for raskt at de har følelse for deg når du begynte å chatte eller treffe dem. At de gir deg alt for mange komplimenter uten å ha truffet deg. Når du spør om noe, så svarer de vagt. Bilder og tekst gir en følelse av mangel på ekthet og autentisitet. Eller for eksempel, som du har vært inne på før, Solveig, det at man legger ut bilder når man var 20 år, og så har man blitt 50 år.
At man viser tydelig mangel på respekt og grenser. For eksempel sterke meninger om hva du gjør feil, og du må gjøre sånn og sånn, og sånn synes jeg er riktig. At man begynner å korrigere allerede i chatting-fasen. Samtidig er det veldig fint, for man skjønner jo veldig fort at dette er jo ikke like match som morgengens. Ja, og det er derfor det er så fint at vi prater om disse røde flaggene og faresignaler.
At ikke de vil sende noen bilder av seg selv. De snakker negativt om eksene sine til deg. Og legger all skyld på dem for alt som har gått galt i forrige forhold. Eller har påvirket av for mye alkohol eller annen rus når de er i dialog med deg eller treffer deg. Jeg jobbet jo med en ung jente i går. Hun hadde vært på date.
De to siste datene, så hadde de vært veldig russa. Det er jo ikke greit. Det er ikke greit. Men det starter jo med at når du da skal på en kaffedate, eller kaffedate, jo, la oss si at det er en kaffedate, og så hei, og så får du bare en sånn onde med sånn alkohol som kommer ut. Det er jo ikke greit, det er det hele tatt.
Og hun hadde til og med spurt, har du drukket? Nei, sa han. Ok, så hva er det man skal se etter da hvis du er ute etter et seriøst forhold? Jo, en profil som forteller noen personligheten deres. Bilder som viser tydelig hvem de er og hva de liker å gjøre. Tekst som er tydelig og ærlig og som gir både uttrykk for hvem de er og hva de ser etter. At de skiller seg ut av mengden og viser deg en ekte og unik side ved seg selv.
At de er seriøse, at du kan stole på dem, at de viser deg en trygghet i måten de kommuniserer på, teksten deres er informativ.
autentisk, barn, ikke barn, avstand, livsforskjell, jobb, fritid. Når du er i kontakt med dem, viser de at de har lest nøye gjennom din profil, og er åpen og nysgjerrig og stiller deg spørsmål. Hva tenker du om dette, Solveig? Det var så mye ting der jeg hadde lyst til å kommentere på underveis. Men det er jo mange ting. Jeg tenker at det hele starter med at de må være ærlige. Ærlighet har alt å si. Fordi
jo mer man pakker ting inn, eller at man ikke våger å vise sitt sanne jeg, så leder det bare til at man blir skuffet, rett og slett. Så jeg tenker at vær ærlig, legg på sånne type profiler, legg ved bilder som er tatt ordentlig i skikkelig lys, uten at man har på seg for mye briller, at man liksom har på seg bare luer, eller noe sånt,
skål i ølglas midt i fjeset liksom. Og at det er nærbilder er viktig. Hvis det bare sånn alt er langt avstand og med masse natur rundt og sånn, så får du ikke noe nærhet eller inntrykk. Og husk da at når man legger ut bilder av seg selv, hvis det er ting som er langt, langt fra, så er jo kvinner ofte utspekulerte nok til at de tar screenshots, og så tar de oss og zoomer godt inn for å se på
om det er ansikt eller man skal se på hender eller antrekk eller hva enn det måtte være jeg har gjort det faktisk selv flere ganger men jeg synes det er viktig å ta bilder som er tydelige ta gjerne noe smil være ærlig med teksten som står der veldig fint om de er ærlige med intensjonene sine fordi alt annet er jo bare tull og så er det noe med å liksom gi litt inntrykk av det man er
om det så er enten med bilder eller om det er med tekst. Men jeg bare tenker på, Solveig, du har jo sagt ofte at hvis du skulle hatt et datingbureau, så ville du hatt at alle skulle legge inn video. Ja. Og det er jo på grunn av at da får man jo et mye bedre kjennskap til det. Helt annet utgangspunkt, rett og slett. Jeg tenker det er noe av det viktigste en mann bør gjøre, det er jo faktisk å ta initiativ.
til å ta og snakkes raskt, enten om det er på telefon, eller, jeg mener jo faktisk at det smarteste er å ta sånne videosamtaler, for da vet du ok, da får du liksom se hvordan vedkommende ser ut, prater, altså det er ting som er viktige. Du får mye bedre kjennskap til energien på et menneske gjennom en video. For et foto, så er det jo bare utsende. Et utsende er jo ikke viktig, men energien til mennesket, det er jo alt
Men det er som du sier, man får virkelig sett mye mer av personen energimessig. Og så er det jo noe med det at du skal jo møte dette menneskefølelsen. Så det er jo like greit å bare byde deg på med en gang, her er jeg. Men det er veldig mange som ikke tør det. Ja, så det er veldig mange som sier at nei, det gidder jeg ikke. Hvis ikke du gidder å investere i noen ting, så forteller det jo mye om deg som menneske. Ja.
Men er det mulig å legge ut video på disse dating-appene? Nei, det tror jeg ikke det er enda, vil jeg merke. Men jeg er jo en som ofte sier at la oss ta en sånn videosamtale. Da er det jo 50-50, det er noen som bare sier at nei, det gidder jeg ikke. Nei, jeg vil, ok, ha det. Men så kommer det ofte gjerne krypende tilbake igjen og sier jo, men vet du hva, la oss ta en sånn samtale. Ok, det gir jo folk en sjans da.
Men nei, det er ikke mulig å legge ut sånne type videoer.
Tror jeg. Så det du anbefaler er jo at når man har fått kontakt med noen man ønsker å date, blir kjent med, tenker jeg. I den chatting-fasen, så er det fint å inspirere hverandre til å sende en video. Ja, eller ta en videosamtale. Det er jo så enklere. Jeg skjønner jo at det er jo ikke alle som synes det er like stas å filme seg selv og si «Hei, hei, håper du har det bra, la la la».
Så det er mye enklere med å ta en videosamtale. Og det er jo kjempebra, for da blir det jo ikke så pretensjøst at her skal jeg stå alene og filme meg selv og være tiltrekket og kule. Da kan vi bare ha en hyggelig vanlig Zoom-samtale for eksempel på Teams eller noe sånt. Det er en kjempegod idé. Men det var jo følelsen naturlig, ikke sant? Det var jo ikke å være sånn påtatt. Det er veldig mange som juger og som sier at de er i sånn åpent forhold
Men de er egentlig gift, og det er ikke mye åpenhet der. Men er det andre måter å møte folk på enn på datingapper og digitale plattformer?
Det beste er jo faktisk å møte folk fysisk, på en naturlig måte. Det sier seg selv. Om det er på en kafé, eller gjerne burde det være noe i forbindelse med noe man har interesse av selv, hobbyer og slikt, hvor man har noe felles interesse. Man kan jo også spørre venner eller arbeidskollegaer om de har noen bekjente de kan sette deg opp med. Det er det jo ingen som har. Nei, jeg vet ikke det.
Det er jo, og vet du hva, på en måte så skjønner jeg at folk synes det er kjempeskummelt å si ja til, for du skal jo på en måte, ok, jeg tror at du og du kan passe sammen, og så kan det være helt høyere å gjøre, men, og da er det jo den som på en måte har satt dette opp som på en måte står som den dumme, liksom, så det er veldig få som tar på seg å gjøre noe slik, tror jeg.
Og så virker det som det har dabbet mer og mer av etter at disse dating-appene har blomstret. Fordi det var jo mye mer vanlig for 15 år siden, så var det ganske vanlig at «du, jeg har en kompis eller jeg har en veninde, kan ikke dere bare gå ut og ta en middag eller en kaffe sammen?» Man har en single veninde eller venn og setter de opp sammen. Og så er det jo det at det kan være lurt å si ja når du blir invitert til selskaper eller jobbeventer. Mhm.
For der er det jo fysiske møter. Men samtidig da, jeg er helt enig i alt det du sier der, og jeg er også enig i at man sier at, du kan jo møte han hvor som helst, Solvei. Ok, hva mener du? Nei, du kan jo møte han i butikken. Tenker jeg, nei, jeg kan jo ikke det, utgangspunktet, for det er jo ikke sånn at du sier, hei, jeg heter Solvei, har du lyst til å ta en kaffe etterpå? Det er veldig sjeldent man gjør det, det er veldig ofte, eller ikke ofte, men noen ganger så ser man noen og tenker, herregud,
Gud, hvem var det? Han skulle gjerne likt det som var. Men det sitter jo ekstremt langt inne for det norske folk å si hei og hå. Her er noen av mine, eller ring meg. Det skjer jo ikke. Det blir jo sett på som en gærning. Og det er veldig synd, fordi jeg har pratet med en mann, og han hadde sett en supersøt jente på bussen, en kvinne, og gikk bort og pratet, og hun bare, er du helt syk i hodet? Skal du her på bussen drive og sjekke meg opp? Ja.
Og det er jo så trist, for hva skal man gjøre da? Skal man ikke se hverandre, prate med hverandre ellers? Skal man gå hjem til seg selv og skru på en datingapp? Å nei, for da bare er vi dater, ellers gjør vi det ikke. Jeg har to stykker i løpet av de seks årene som jeg husker. En stod jeg på et bakkeri, og på andre så jeg en park. Og jeg har tenkt at jeg angrer som en hund på at jeg faktisk gikk bort og sa noe her. Men jeg trodde jo ikke det. Nei, men det er jo herlig hvis man kunne gjøre det, fordi at
Det er jo faktisk folk, jeg har jo klienter hvor de bare har droppet sminken, liksom tatt på seg en treningsbokse eller en gammel drakt, bobbeljakke, og så går de på butikken og så har de funnet den rette. Det er jo ofte når man slapper av at ting kan skje. Men jeg er enig, det har blitt vanskeligere for det folk har laget. Vi deiter her, men vi deiter ikke lenger her ute i ...
bussentrikk. Men jeg har gjort det noen ganger, skjønner du. Så har jeg faktisk vært supervåget, og så har jeg gått rett bort til velkomne og sagt «Hei, er du single?»
Og det har jo vært vondt, for de har jo ikke vært single. Så da blir man veldig sånn, ok. Men jeg er sikker på at de du gjorde det til ble veldig charmert. Ja, jeg tror nok at de husker det. For det er jo ikke så veldig ofte at man gjør noe sånt der ute. Men jeg tenkte at jeg må jo bare gjøre det. Men det har jo bare skjedd et par ganger altså.
Men det er så modig. Og tenk så hyggelig, hvis noen hadde gjort det med oss selv om vi var i et forhold, så vil man jo bare tenke på det som en positiv ting. Så hvorfor skal vi egentlig være så redd for det? Jeg tenker jo ofte, hvis man har en kreativ idé i livet, så er det jo ofte sånn at den ideen kommer fra et sted, og den vil også at du skal realisere den ideen. Og jeg tenker også at det er ofte sånn med mennesker, når man får det så er det jo en kjemi der.
Så ok, så har man gjort det et par ganger da, og så får de i et annet forhold, og det var ikke aktuelt. Men kanskje den femte gangen man gjør det da, så kan det være klaff. Mhm.
Og jeg vet jo etter å ha pratet med klienter at man har truffet hverandre på den måten. Og det gjør jo også at livet blir litt sånn spontant og gøy. Apropos det vi pratet om i forrige episode med å date, at det å date skal være gøy. For det blir jo litt sånn kjedelig og rigid. Det må bare skje sånn, og det må skje sånn. Men ok, jeg benytter meg av livet som det er. Jeg er åpen, jeg ser potensialet.
Jeg sier hyggelige ting til en person. Oi, han sier takk, han var i et forhold. Men jeg sier det til en annen, og så kan det skje noe. Det er greit å se på hånda om det er noe å ringe deg eller ikke. Jeg tenker det er litt praktiske råd som vi har pratet om i dag.
Gå utenfor komfortzonen. Vær ærlig, vær autentisk. Tidjativ. Absolutt. Kjenner du det at du ser en person som tenker, oi, han eller hun var tiltrekkende? Gå bort og si hei. Kanskje er det en mulighet? Livet er jo fullt av muligheter, og vi må gripe dem. Ja, ja. Og det er sånn nesten, ikke hver dag, men av og til, så er det sånn, i dag føler jeg meg skikkelig bra, nå skal jeg gå ut og ta livet. Og det kan...
Det kan jo hende at man møter Mr. Right plutselig. Ja, vi har jo alle kanskje den erfaringen fra livet noen ganger hvor man bare har vært utrolig glad, hatt det kjempegodt, og ikke var ute etter å treffe noen. Så tiltrekker man seg mennesker som kommer rundt deg og begynner å prate med deg, og du har det utrolig gøy. Kanskje blir det ikke en date, men det blir en utrolig gøy all kveld eller dag. Jeg våkner opp ikke hver dag, men av og til våkner jeg opp og tenker at kanskje det er i dag jeg møter han.
Jeg gjør det altså, faktisk å ta på meg, vet du hva, dette her blir en fantastisk dag. Jeg skal ut, og så skal jeg kanskje møte på min person, liksom. Og tenk så heldig han er som treffer deg. Og det er så bra den innstillingen. Hver dag å våkne opp og tenke, i dag kommer det til å skje noe skikkelig bra. Herlig, skal vi gi det som ukens oppgave? Ja, vær mer vågen og ta initiativ.
Kjempebra. Og med det ønsker vi deg en riktig god helg. God helg. Du hørte akkurat podcasten Kjærlighetsmønster. Hvis du vil ha flere tips og triks, gå inn på kjærlighetsmønster.no eller følg Kjærlighetsmønster på Instagram.