#352 Derfor er sparing i bank aldri lønnsomt

Dette Pengerådet-episoden diskuterer om sparing i bank er lønnsomt, og konkluderer med at det generelt ikke er det på grunn av lav rente og inflasjon. Episoden gir råd om å flytte penger til høyrentekontoer, BSU, eller fastrentetilbud for å få bedre avkastning. De diskuterer også fordeler og ulemper med forskjellige sparemuligheter, og risikoen forbundet med å plassere penger i mindre banker.

00:02

Sparekontoer har blitt et relevant alternativ, selv om det ikke har vært lønnsomt, med fokus på innskuddsrenter og risiko.

18:25

Bankers innskuddskontoer kan være mindre enn de dekker, med muligheter for lån, bidrag, og gebyrfrie tjenester, men større problemer ved massekonkurs.

24:03

Sparbank 1MN Midt-Norge har omdøpt seg til Sparbank 1SMN, og gir høyere BSU-rente enn Danske Bank.

28:31

Forståelig og informativ snakk om ulike sparealternativer med høy rente i ulike banker og forholdet til fastrente.

Transkript

I takt med alle rentehevingene til Norges Bank har sparekonto igjen blitt et relevant alternativ for flere sparere som ønsker en god avkastning på sparepengene sine, men som ikke ønsker å ta for mye risiko. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Hvor får du best rente på sparepengene dine, og hva bør du være opps på når du skal velge sparekonto?

Er det vi skal snakke om i dag, Halger? Og hvis vi spoler tre år tilbake, tror du det hadde vært relevant å ha hatt en episode om sparekonto da? Eller to år tilbake kanskje i tid? Nei, ikke sant? Altså det var jo bare sorgen for alle som satte penger i banken. Og man kan jo også selvfølgelig argumentere for at det fortsetter bare sorgen. Fordi at flinkesøkonomer vil jo si at ja, men du skal jo se på realrenta, så det hjelper ikke om

Sparrenta er 4 prosent hvis inflasjonen er 6, og det er jo riktig, for da er du på minus 2. Altså kjøpekraft, du taper det. Hvis du eier penger i en bank, og for to år siden, så vel, hvis da sparrenta var 1 prosent og inflasjonen var 2 eller 3, så hadde du også da minus 1 til 2 i 1%.

kjøpekraft, altså i realrente. Sånn sett har ikke ting endret seg, men det er noen ganger sånn at vi

Vi blir nok mer lokket av det som kalles de nominelle rentene. Så det spiller en rolle om de nominelle rentene er fire eller de er én prosent. Ikke minst også fordi man måler opp mot hva annet vi kan putte pengene i. Fond, kjøkken.

nedbetaling av lån, krypto for den saks skolen. Men er egentlig en innskuddsrente, en sparerente, det er dømt til å aldri være et godt alternativ, som for dere finnes? Egentlig så er det nok det. Man kan, altså...

I det lange løpet så bør jo inflasjonen være lavere enn lånerentene, og lånerentene er jo høyere enn innskuddsrentene, og veselig høyere enn innskuddsrentene i de fleste banker. Om vi sikkert kommer tilbake til, så er jo vanlige sparekonti, altså i de store bankene i hvert fall, har en forholdsvis lav rente. Så

Derfor er det nok dømt til å misslykkes. Altså hvis du setter sparerenta opp mot inflasjonen, og ikke minst husk at du betaler som skatt 22% på sparerenta, så er det et tapsprosjekt. Altså du taper penger på å ha det i banken. I alle fleste banker. Sånn har det vært, sånn er det nå, og sånn vil det nok være i fremover også. Men det er mange andre grunner til at den setter pengene i banken.

Men før vi kommer til alle disse gode grunner, så må vi ha en liten quiz. SSB har jo tall, selvfølgelig, langt tilbake i tid. Kan du, Hallgeir, gjette hva den høyeste nominelle innskuddstrenten har vært siden 1953? Hvilket år var det? Jeg kan gi deg litt tips. Den nominelle utlånsrenta det året var... Men det kan du ikke si...

Det kan jeg ikke si. Nei, det er alt for godt tips. Det må du ikke gjøre. Ok, jeg kan si at prisen er så viktig. Hvilke tips vil du ha da? Ok, den beregnet realrenten var 8,7%. Det er det tipset du får da. Plus? 8,7%? I det år eller i 1953? Nei, nei, nei.

I det året jeg skal fram? Nå må vi høre etter. Dette er en tallserie fra 1953 frem til 2019, eller noe sånt. Og det jeg lurer på er i hvilket år var det målt den høyeste nominelle innskuddsrenta ifølge SSBs tall her? Er det en gjennomsnittlig innskuddsrenta i banken? Ikke sant? Da vil jeg tro at det er typ 1982 eller 81 eller 83.

Noe sånt. Ja, du lukter jo på riktig tall. Du er på riktig årstall. Nei, vent litt. Nei, du er ikke på riktig årstall, du er på riktig årtid. Nei, vet du hva, det kan være senere. Det er senere. Jeg kan gi deg et hint. Ja. Den nominelle utgangsrenta var i snitt 16,8 prosent. Ja, det er senere, ja. Det er 87, 86, 87, er det det? Ja, nå bestemmer jeg. 86 eller 87? 87. Det er riktig. Yes!

Da var det 11,3 prosent. Ja, det er sikkert gullbok igjen da. Og ikke så høy inflasjon heller som man kanskje skulle ha trodd. Så der var det jo nettopp, og renta var veldig høy. Og da, ja, det her kunne vi holdt på med i kjempe lenge, men jeg kan også bare si for dere som synes at sånne ting er gøy, så var den gjennomsnittlige tre måneders nyborenta effektivt 16,4 prosent. Åh, sant. Ja, ja.

Nok om det. Vi skal som sagt snakke om sparekontor, og det er jo veldig mange som, det finnes jo veldig mye innskudd i norske banker. 1650 milliarder kroner innskudd i norske banker, faktisk. Og 1580 milliarder som da har en flytende rente eller kort bindningstid. Dette er tallet vi har fått fra Renteradar og Venns Tindre der. Nettopp.

Det er mye penger da, som er inne i, som fortsatt folk har i sparekonto. Hvorfor tror du folk fortsatt har så mye penger på sparekonto når det har vært ikke lønnsomt i det hele tatt? Eller vært ekstremt lite lønnsomt? Ja, ikke sant at han med seg alle konti og vil antar også, da Bruks og Lønnskonti, så husker jeg at det er jo mange

milliarder som er der som hvert år går gjennom lønnskontoene, så de er jo beregnet, det er ikke det vi bare tenker på som regnsparing men også transaksjonskonto ja, så man må jo ha en del penger på

i banken for å håndtere daglige inn- og ytbetalinger. Så det er jo en ganske stor bit. Og så har de jo type fornuftige ordninger som BSU, ikke sant? Når man snakker om at sparing er et tapsprosjekt i bank, så må vi ta noen forbehold her, blant annet BSU, fordi at det er jo skattefordraget, og ikke minst

den subsidierte renta der, altså bankene subsidierer jo BSU-kundene sine egentlig på bekostning av andre kunder for å gi best mulig rente og på den måten lokke unge kunder til å bli lånekunder senere. Så disse produktene er jo, binder jo en del kapital

Og så er det jo også vanlige innskuddsspare høyere enn det kan bli fordi at folk ønsker å ha den type kapital tilgjengelig, bøff av konto eller et sett bare fordi at de ønsker å ha det tilgjengelig på kort tid. Men i takt med at styringsrenta har gått opp masse, masse, masse, 13-14 rentevinger har det vært,

så burde man jo egentlig kunne tro at innskudstrenten også har gått opp like mye. Burde det? Burde det? Ja. Har det? Nei. Nei, det har ikke det, vet du. Nei. Å nei da. Nei, for dette er også et tal vi har fått fra Sindre Nåss i Lenteradder også. Han viser her...

De tar med seg at innskudstrensene i stitt har fått 50% av renteøkningen til Norges Bank, mens bolånskundene har fått over 90% av renteøkningen. Det er penger på bunnlinja, det. Det er penger på bunnlinja, og det er jo det som er litt ond å kommunisere kanskje i denne debatten om

banken om de tar seg for godt betalt nå. Det er jo både sant og usant at de tar seg veldig godt betalt. Det er jo ikke egentlig helt sant hvis du ser på den såkalte utlånsmarginen. Altså den det er altså forskjell mellom der de låner inn og der de låner ut til oss. For å huske at

Bankene de skal også låne penger, det er ikke bare meg som låntager som låner penger, bankene selv, i hvert fall en del av dem, må jo låne penger i pengemarkedet.

Noe låner de av oss ved hjelp av innskudd, men de låner oss i pengemarkedet. Og den margin som de lever på, forskjellen mellom hva de må betale og hva de kan trekke fra oss på utlån, den har jo sunket de siste årene. Den var jo opp i...

når du ser på DNB i hvert fall, som er markedsleder her, oppe i vel 2,5 marginer, så på 2013, 2014, rundt da, og så har den sunket ganske jevnt de senere årene. Og spesielt da

i det siste, fordi at det handler jo også om at når renta går opp i markedet, så kan ikke bankene sette opp denne utlånsrenta like rask som oppgangen i pengemarkedet ligger litt bakpå, og det gjør jo at marginen blir skvisa. Så nå er vel den for DNB 0,6-0,7 eller noe sånt, men de tar jo igjen så det holder på ønskesmarginen,

Og den har jo snus på negative tall nettopp i 2013-2014, så da kan du kanskje si at til en viss grad så subsidierte innskuddskunderne, nei motsatt boliglånskunderne subsidierte innskuddskunderne, men nå er det jo motsatt. Marginen der i banker som for eksempel DNB er jo over to tallet,

Så det er en veldig god forretning, og det er ganske mye av øverskuddet som kommer rett og slett ved at de skor seg på innskuddskundene sine. Men det er jo ikke de sterkeste presskundene, foreningen for irriterte innskuddskunder, så derfor er det jo vanligvis mye marsjau når de presser marginen på innskuddskunder.

på utlån, og for all del, de lever jo godt med den marginen som de har på utlån, for når jeg sier at den marginen har gått mye ned de siste ti årene, så har jo gjelder, altså det de har lånt ut, gått rettevers. Så selv om marginen går ned, så blir det ganske fine regnskap når det de låner ut, altså utlånsvolumet, øker såpass mye.

Det nytter ikke først, eller skal jeg ta det nytter? Det nytter å klage på boliginstruenter. Da kan du få en lavere boliginstruente, særlig hvis du kan gå til å si «Hei, jeg kan gå til Nabo-banken og få et halvt prosentpeng lavere».

Hvis du kommer med samme argument til banken med sparekonto, da bryr de seg jo nettopp om å svare på spørsmålet ditt en gang, så sant du ikke heter Jon Fredriksen eller Kjell Ingerøkke eller noe sånt. Nei, du må ha ganske høy innskudd for at du skal kunne prute på renta. Så er det jo også litt forskjell for bankerne. Jeg tror nok at mindre sparebanker som går...

kan du si, det innskuddet som er nok for å pruta på renter, det går ned i mindre sparebanker enn det for eksempel er i

I DNB og Nordea, selv om du er i det som kalles private banking-segmentet, så kan det nok være at de har litt å gå på der også. Men generelt er det vanskeligere å prute på sparerenter, mye vanskeligere, enn det er å prute på utlånsrentene. Så da må man rett og slett gjøre noe som er ekstremt mye enklere enn bolånsrente, egentlig å bytte bolån, nemlig å bare flytte til en annen sparekonto hvor du får høy rente. Ja, fordi at...

Den operasjonen der, det er ingenting som er så enkelt egentlig når det gjelder å bytte bank eller bankprodukt nesten som sparekonto. Det er det enkleste av alt, og du kan jo ta for så vidt bare kontakt av den banken du ønsker å flytte pengene til, så kan jo de være med på den prosessen, men det er ekstremt enkelt å flytte konto. Basically så er det jo

Bare å opprette en sparekonto i den nye banken, det gjør du på noen få sekunder med bankID. Hvis du ikke har kundet det fra før, så må du besvare noen spørsmål om hvitvasking og politisk eksponert person og så videre. Det er et skjema du går gjennom, men så kan du opprette den kontoen og flytte over penger fra banken.

fra din egen bank, enten via den gamle nettbanken din, eller du tar kontakt, hvis det er et større beløp kanskje, til den banken du skal flytte til. Ekstremt enkelt, og husk at de fleste sparkonti, der er det ikke noen trekk, det er ikke noen e-fakturer, det er ikke noe kort, ingenting som knytter den banken, eller uttak fra den banken. Så det gjør det også mye mer friksjonsfritt å flytte av dette beløpet.

Jeg tok en titt på å se hvor du får de beste innskuddstrensene i banken. Dette kan også være en sak du kan forhåpentligvis, når dette publiseres, lese om på dine penger ennå, så får du en utøvende liste. Hvis du holder BSU utenom, og ser på en vanlig god gammeldags sparekonto,

Det er jo et litt sånn skrekkabinett av banker som dukker opp der, i hvert fall hvis du har følt med på luksusfølgen noen år. Ja, det kan jeg si. Har du hatt med deg, men ok. Et hedelig unntak på toppen, nemlig dette underbruket til Fana Sparbank, nemlig himmel og banktjenester, som kan gi deg en effektiv rente på 4,4 prosent i disse kriteriene vi har stått inn. Der må du også oppreprisere

en brukskonto. Men det er vel ikke noen krav til at du må bruke den da. Men det må det hvertfall. 4,4 prosent. Ellers

så er det Santander, Bankto, Instabank, Sveabank, MyBank. Det er jo navn man forbinder med høyrenter, kanskje ikke sparenter, men mer utlånsrenter kan man kanskje kalle det. Ja, og det er jo nettopp det som gjør at de også kan...

gi bærerente til sine innskuddskunder, for de har såpass gode marginer på der de låner ut. Det er den ene grunnen. Og den andre grunnen er jo også selvsagt at når de skal låne penger, så blir det avkrevet kanskje noe høyere rente enn når DNB eller Nordea eller Danske Bank skal låne penger i pengemarkedet.

Så for de å låne av deg og meg, det blir en mye bedre butikk enn hvis noe av DNB skal gjøre det samme, fordi at alternativene for DNB og så videre er bedre enn for for eksempel Kraft Bank eller for Bank 2. Så den der regnestykket går jo definitivt opp for disse bankene. Er det noe risiko forbundet ved å ha penger plassert i disse bankene?

Nei, i høyeste punkt ikke. Med mindre du har veldig høye beløp du skal plassere. Alle disse bankene er medlem av enten den norske eller veldig hovedsak svenske innskuddsordningen, og noen er medlem av begge. Og den norske innskuddsordningen sier at du får dekkerhetskontrakten

inntil 2 millioner kroner av ditt innskudd i den banken. Det vil si at hvis du har 10 millioner kroner du skal plassere og plassere deg i fem ulike banker, så er alle innskudden dine dekket. Hvis altså disse bankene er medlem i norske bankenes sikringsfond, om de går konkurs.

Og så har du også noen banker som er dekket av den svenske, Riksgelden, eller Gjelden som det heter. Der er maksgrensen noe lavere, omtrent halvparten. Det er vel like på en million svenske kroner, eller 100 000 euro. Nå er jo euron såpass god at nå har den bikket en million, sånn sett. Fortetter sånn, så blir den like god? Ja, ikke sant? Og det er bare en digresjon, jeg får seg, men en...

relevant digresjon. EU vil jo egentlig at den norske sikkerhetsordningen skal bli dårligere. Den skal bli like dårlig som den de har i EU. Så norske myndigheter har for så vidt hatt en slags amnesti til å holde denne høyere i en del år. Litt usikker på hvor det ligger akkurat nå, den beslutningen om den norske sikkerhetsordningen skal gå ned til det europeiske nivået, eller om de får lov til å holde den såpass høy som den er. Uansett,

Den er høyere enn EU sitt, men flere av disse bankene, som du nevnte, har organisert det på den måten at hvis de går kvunk, som jo er en ekstremt lav risiko, det har vært ekstremt få

konkurser i norske bankmarkeder de siste 40 årene. Men hvis de skulle gå konkurs, så vil de først, eller du, bli først dekket av den svenske ordningen. Og så hvis du har et innskudd som er høyere enn det, altså opp mot to, så vil den norske innskuddsordningen dekke det overskytende. Men det kan jo være en litt sånn, kanskje da en litt mer omstendelig, litt

enn hvis de fylte helt av dekk av den norske ordningen. Hva skjer hvis alle norske banker går konkursant til det? Det er jo et godt spørsmål, Andreas, som vi ikke kan svare på her, men da har vi nok større problemer enn at alle norske banker går konkursant tidlig. Men det heter seg jo da at, jeg vet ikke hva det er jeg så, de har jo et fond nå på 20 milliarder kroner,

som jo er vesentlig mindre enn det de faktisk skal dekke. Hvis du tenker på at de skal dekke inntil 2 millioner, du nevnte jo 1650 milliarder og noe sånt her, men husk på at blant de 1650 milliardene så er det jo en del som er

kanskje innskudd på 100 millioner eller 200 millioner og så videre. Men uansett så er jo ikke det fondet stort nok, men de har da muligheten til å låne seg ytterligere opp

Det ene og det andre er muligheten til å kreve bidrag fra de andre bankene som ikke nødvendigvis er tatt av konkursen. Men hvis du setter på spissen og sier at alle går konkurs samtidig, så tror jeg at det vil bli et problem, teoretisk sett. Men så har vi jo staten da.

Alt i staten. Alt i staten. Men jeg lener meg med at hvis alle norske banker går kunk samtidig, så har vi større problemer enn sikringsordningen. Å, yes!

Vi må snakke litt om når man ser på sånt med sparekonto og sånt. Det har skjedd noe. For da jeg husker jeg hadde sparekonto, så var det sånn, nei, maks 2-3 uttak i året. 4 kanskje, og så har det gått over til 12. Mens nå er det veldig få som egentlig har utdagsbegrensninger på sparekontoen sin. Det er det. Jeg tenker at det passer ikke for meg, for jeg tar ut penger mer enn 2-5 ganger i året. Men nå er de, som du nevner, de fleste har

ubegrenset uttak, og det handler jo også litt om, dette er jo blitt mye mer friksjonsfritt som følge av at vi gjør jo uttakene selv i nettbanken vår.

Så det er jo ikke så omstendelig for banken å håndtere sparkontoen nærmest som en brukskonto. Men det som gjør at du ikke kan håndtere det som en brukskonto er jo gjerne at du ikke kan knytte e-fakturer til disse kontiene, du kan ikke bruke kort til disse kontiene og så videre.

så det skiller seg, men hvis vi kan bare gå et steg tilbake og se på akkurat det altså hvis en fordeler innskuddskontiene i å se bare på privatmarkedet så er det i hovedsak kanskje fire typer vi har vi har brukskontoen, eller lønnskonto som noen kaller det vi har sparekonto eller høyrendekonto som det ofte kalles noen plasser, eller kapitalkonto vi har BSU, og vi har

fast renteinnskudd, som vi også må snakke litt om. Men brukskontoen, du vet, S-bankene, de kom inn i norske bankmarkedet med et brak da, for en over 20 år siden. Da var jo en av de liksom

killerproduktene deres var jo at de hadde det de kalte alt i ett konto. Det var ikke nødvendig med en sparekonto, for den renta som du fikk på deres alt i ett konto, eller den eneste kontoen som de da tilbydde, den var like god som en sparekonto. Minst, jeg tror den lå over det som ble tilbytt i de fleste andre sparekonti på den tiden. Så det var liksom en no-brainer å gå til Skanderbanket, fordi du fikk jo det

høy rente, og på den tiden du nevnte jo 1987, men altså tilbake til også 2000-tallet så var det høyere rente på innskudd så du kunne bruke dette som både bruks- og sparkonto, det var det ene, og det andre var jo veldig viktig, gebyrfriheten så det smittet jo over på de andre bankene gebyrfriheten, nå er det jo få banker, hvis det er noen som tar gebyr for vanlige betalinger

Også hvis du betaler en regning, så er det ikke noen gebyr på det. Hvis du betaler i butikken med kortet ditt, så er det ikke noen gebyr på det. Det kan, og det er noen gebyr på type mine bankuttak, og det er noen gebyr gjerne også på uttak utenlands.

Men så er det jo nesten blitt en marginalprodukt nå med minibankuttak, så det er ikke så farlig. De fleste har fjernet gebyrene, men dette at du skal ha like god rente på brukskontoen din som sparkontoen din, det har ikke blitt rullet ut til så mange banker. Når jeg så på det nå, så var det vel bare lunar-kontoen.

som hadde en god rente på sin brukskonto, og det kan, våre lyttere må jo gjerne anstere meg, men det virker jo sånn, om det er en konto man kan bruke som en ren brukskonto, og der mener jeg det står 407, en veldig god rente på akkurat den kontoen der. For vanlig er det 0 eller en halv prosent. Ikke sant? Vanligvis ligger den nå på 0, den har ikke karret seg opp, den

Gikk egentlig til null godt før pandemien, mange år før pandemien. I mange banker er det 0 eller 0,05 noen. Beholdt den er bittelille. For at ikke en skulle si at den ikke hadde noen renter på brystkonto, så beholdt den 0,05. Men der er de fleste nå, og det kan skje opp mot 0,5 i beste fall. Så det er ikke noen penger å få på brystkontoen lenger.

Et sted det er faktisk en del penger å få er jo på BSU-ordningen. Den har jo regjeringen større, har jo gjort den litt mindre gullkanta med å halvere skattefradraget, men du får fortsatt skattefradrag og du får en veldig, veldig høy rente. Du gjør det, fortsatt. Det kommer

Hvis vi får en nå renteøkning i desember, så kommer sannsynligvis den første banken til å sette... Vi får se syv taler på B7-kontoen. Nå er det 6,80 som er topprenta. Det gjelder for Aschim og Spideberg Sparbank. Og du som har skrevet artikler om dette, er det slik at Aschim er åpen for alle, eller må det være...

Spydberging? Er det det? Spydbergug? Jeg synes sparbanker er fascinerende, men det er jo en bank som har røtter tilbake til langt

På 1800-tallet, 1850, så har det vært en fusjon der i senere tid, hvor Aschim og Spideberg har gått sammen og blitt Aschim og Spideberg sparebank. Men nok om det. Originalt navn? Det er rødde i serien. Det er ikke noe vy, det er ikke noe sur. Det er rødde. Enkelt og greit. Dessverre, du må bo i Indre Østfold, Skikollo, for å få BSU-rett. Det kan bli vanlig i banken der, men det virker ikke like lukrativt. Men skal du ha...

rente på 6,8 og en BSU pluss, eller hva det nå heter for noe, så den matches jo også 6,8 prosent, så må du da være bo der da. Litt sånn svart hull i min geografi over Østlandsområdet, men det er på Østia og Fluffjorden et eller annet sted. Ja, 12. Ja.

Det er jo banker da som er viåpne for kunder fra hele landet og vi har jo snakket om DNB tidligere de gir jo og at de de skor seg på innskuddskunderne men når det gjelder akkurat BSU

Det er de i Norges toppen. Ja, veldig bra. 6,35 prosent. Og Danske Bank, de er på 6,25, så det finnes definitivt høyere renter for deg som vil spare i en stor norsk bank på BSU-ordningen. Og

Nå skal det jo bli litt sånn spennende å se når dette satser litt, om det fortsatt vil være sånn at BSU-renta ligger over boligrenta i de fleste banker. Sånn har det jo vært i mange, mange år. Men jeg ser jo at det nærmer seg nå, sånn at det er ikke gitt i alle banker at det svarer seg å ha BSU-kontoen, selv etter at du på en måte har kjøpt bolig og ikke får noen mer skattefradrag, hvis altså boligrenta ligger over BSU-renta. Og husk, uansett,

DNBs urenter synker med en gang du bygger 34 år eller 36 år i enkelte banker til en vanlig sparerente. Så der må du passe på. Da går den i DNB fra 6,35 ned til antallet. Ja, vanlig ordinær sparekonto, typer jeg. Merkespidb i en unn, står det i notatet vårt, Hallgeir.

angående BSU. Ja! Jeg tror jeg skjønner hvor du vil, men du kan gjerne destifere det for oss. Ja, det er en lite lifehack, eller en lite tips som vi gir til våre trofeste lyttere, og det er noen tusen av dere, og det er jo veldig hyggelig, og jeg er jo litt redd for å gi deg tipset, for hvis for mange bruker det, så kan det være at det ikke...

denne gunstige ordningen forblir, men jeg tror kanskje det. Altså, Sparbank 1MN Midt-Norge, de het ikke Sparbanken Midt-Norge lenger. Visste du det? De het altså Sparbank 1MN. Ikke som at noe er MN, men de omdøpte seg til Sparbank 1SMN.

heter de nå. Så de heter Sparebanken Sparebanken Midt-Norge? Ja, Sparebanken Sparebanken Midt-Norge. Ja. Egentlig. Der har de kastet litt mer ball enn de gjorde i Aschheim og Stiltek. Ja, men det er jo en ballen traftig i hovedet for deg, synes jeg. Det var ikke verdens beste navn da, men det er ok da. Men jeg tror de skal liksom gå, sånn branding-messig skal det gå som Sparebanken SMN. Altså, de skal ikke ta med Midt-Norge sånn i det store og det hele utenfor

Uansett, poenget er at du trenger ikke være trønder for å åpne en konto der, og det som er gull med å spare i BSU der, at du får dobbelt så høy rente det første år du setter inn innskuddet ditt.

Og du kan jo sette inn 27.500 kroner, og i og med at de vel har en rente på rundt 6%, så får du altså 12% rente første året. Det er jo ikke så verst. Det blir noen hundre lapper ekstra der på kontoen din hvis du flytter de

virtuelt da, opp til Midt-Norge. Og så, når du er ferdig med det året, hvis du ønsker, så kan du selvfølgelig flytte den kontoren hvor så helst du vil. Det er ikke sånn at du må tilbakebetale denne lokke eller kampanje, eller hva det er for noen renter. Du får den uansett. Men hvis du åpner en konto, som jeg har forstått da, i en annen bank, så kan du ikke flytte ønsket ditt til Trøndelag. Det må være for en helt fersk BSU-kunde. Sånn har jeg forstått det. Altså,

12 prosent, og så får du da skattefrødag. Vi er jo i argentinske prosenter her. Ja, det er fantastisk. Veldig bra. Så kan dere jobbe litt med navnet da. Fastrente må vi også snakke om. Det er jo også blitt et relevant noe man må ta inn i betraktning hvis man skal plassere penger trygt. Du får mye spørsmål om det også, faktisk.

og du får gode renter der. Ja, det har kommet opp litt på radaren nå, mange som er interessert i det, fordi renten der er såpass høy. Jeg så i går, var vel Pareto Bank ute og lokket med ikke mindre enn 5,40 for et fast rentetilbud. Det er jo ganske formidabelt, men

Når det gjelder akkurat det tilbudet der, så er restriksjonen på minst 500 000. Så det er ganske høyt innskudd. Fra 500 000 til 20 millioner, så får du altså 5,40. Og har du et litt mindre innskudd, det er jo gjerne 50 000 man går etter, så får du 5,10 i Blue Step. Faktisk også 5,10 i Sparbanken Møre.

Og Nordea gir også ganske god rente her, 5,05. Så for Nordea-kunde som ikke ønsker å flytte pengene sine ut av banken, men vil ha høyere rente, risikofri rente, og da de står 12 måneder fremover, så virker dette som en forholdsvis god deal. Grunnen til at jeg sier dette er jo, hvis du tenker på...

Du må jo heller ikke måle dette opp mot pengemarkedet, og hvor man tror rentene går, og i og med at banker tilbyr over 5%, så indikerer det selvfølgelig at vi skal vire opp med rentene. Men i

I 505-scenario så ligger det jo implisitt egentlig at renter skal opp ikke bare en, men kanskje to minst ganger. Og det er det jo mange som har begynt å betvile. Sånn sett så kan det jo være lønnsomt å faktisk binde av dette i forhold til å la renter være flytende. Men et fast renteinnskudd er jo nettopp...

som titlen indikerer, det er noe du ikke kan røre i ukens punkt. Så du må være rimelig sikker på at du kan la de pengene stå, og det klarte det. Du kan jo la de fare til en pengemarkedsfond og få nå, as we write or speak, noe over 5% løpende avkastning også der. Men, ok, der er det ikke noe sikringsordning. Der er det jo...

I hvert fall en teoretisk risiko, men i praksis er den ganske liten. Men da har du jo pengene tilgjengelig på 1-2 virkedager. Så du har ikke brunnet det, og du får en god rente. Jeg tenker at vurderingen der av om 505 eller 540 er en god eller dårlig rente, er også litt...

hvor du ser rentemarkedet fremover. Så hvis du mener at vi skal nedover igjen, så kan det jo være en god bett da, fordi at hvis du har pengene i pengemarkedsfondet da, og rentemarkedet går nedover, så vil du også få lavere renter i de neste tolv månedene der. Vi ser også at det er enkelte banker som blant annet Blue Step og ikke minst Storebrand Bank,

De gir deg jo rente på, i Storbritannia får du 5%, i Blue Step kan du få 5,06% for å binde i 6 måneder også. Ja. Og det er jo også, da binder du ikke så lenge, men du får fortsatt en ganske god rente, så

noe å ta med inn i beregningen når du skal finne ut hva du skal gjøre med penger. Ja, og hvis du tar de lange brillene, ekstra lange brillene på, bare sånn... Kan du ta dem? Jeg har mine egne. Oi, det var ikke så godt, nei. Det gir seg tilbud nå på femårsbinding hvis du ønsker det. Det er jo ikke så mange som gjør. Den ligger på 265 faktisk. Så hva sier rentemarkedet da om hvor renta skal?

Ned, ned, ned. Men det var jo veldig... Det vil jeg si at var et veldig dårlig tilbud. Så det må du nok ikke, tror jeg, finne på. Jeg tror de bare prissatte det såpass lavt for at de ikke ønsker nødvendigvis å ha. Eller at det kan også ligge som et gammelt tilbud. To års spinning ligger på rundt 4-3, 4-5. 50 000 innskudd. Ja, det er jo...

Vanskelig å si på så lang sikt, men jeg tror for mange blir det nok kanskje mer å se på pengerverkets fond hvis de skal ha litt mer langsiktig sparing der.

Jeg tror det får lov til å bli siste ordet. Vi stenger sparekontoen denne gang. Takk skal du ha, Hallgeir. Vi er tilbake igjen over helgen, som det heter, på tirsdag. Da svarer vi på spørsmål som vi har fra dere lyttere på

podd med, damene, podd med Annenbank for å høre på dem, det synes jeg du skal få deg. Og så to dager etter det igjen, så er vi tilbake igjen med en ny episode her av Pengerådet. Produsent og vår sentralbanksjef, Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi høres igjen på tirsdag. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nevnt i episoden

Sparekonto

Diskusjonen dreier seg om sparing i bank og hvorvidt det er lønnsomt på grunn av lav rente og inflasjon.

Norges Bank

Det er nevnt at Norges Bank har hevet renten, og dette påvirker sparekontoen.

Pengerådet

Dette er podcasten som episoden tilhører, og det er en del av Dine Penger.

Dine Penger

Dette er nettstedet som er tilknyttet podcasten, Pengerådet.

Dette er mediekonsernet som er tilknyttet podcasten, Pengerådet.

BSU

Dette er nevnt som en spareordning som er mer fordelaktig enn vanlig sparing i bank.

Fond

Dette er nevnt som et alternativ til sparing i bank, som kan gi bedre avkastning.

SSB

Dette er et statistisk byrå som har tall på innskuddsrenter siden 1953.

Renteradar

Dette er en tjeneste som gir informasjon om renter.

Venns Tindre

Dette er en tjeneste som gir informasjon om renter.

DNB

Dette er en stor norsk bank som er nevnt i sammenheng med renter og utlånsmarginer.

Nordea

Dette er en stor norsk bank som er nevnt i sammenheng med renter og utlånsmarginer.

Danske Bank

Dette er en stor norsk bank som er nevnt i sammenheng med renter og utlånsmarginer.

Nabo-banken

Dette er en bank som er nevnt som et alternativ til å prute på renter.

Jon Fredriksen

Dette er en norsk milliardær som er nevnt som eksempel på noen som kan prute på renter.

Kjell Ingerøkke

Dette er en norsk milliardær som er nevnt som eksempel på noen som kan prute på renter.

Fana Sparbank