I dag skal vi snakke om hvilke fond du bør velge, enten om du ønsker å ta mye eller om du ønsker å ta lite risiko. Og vi skal også snakke om hvilken strategi du egentlig bør velge. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Ja, Hallgeir, året 2022. Vi må begynne med å snakke litt kjapt om det, for det var jo det året man oppdaget rødfargen i fondsoversiktene i nettbanken sin. Ja, skulle man tro det? At fond kunne gå ned, at aksjefond kunne falle i verdi? Det var jo litt nytt for de som har gått inn i fondsmarkedet de siste årene.
For det har jo vært veldig grønt, altså positive tall. Vi gikk jo inn i 2022 med et fantastisk 2021. Da skulle jo alle inn i aksjefond. Vi sparte jo som aldri før, rett og slett på grunn av at pandemien gjorde at vi ikke kunne bruke så mye penger. Så
Et globalt indeksfond i 2021 steigde ca. 26%. Det er ganske formidabelt. Et norsk indeksfond, altså Oslo Børst, den var opp ca. 23%, altså nesten like bra. Så man blir fast blind, og det er jo mange som ble overrasket av at det kunne også gå ganske raskt ned. Men det er klart at hva som kommer fort opp kan også gå raskt ned sånn.
Litt basalt sagt. Og det skjedde jo i 2022. Ja, for det er jo plutselig så begynte folk å oppdage at det finnes noe som heter renter. Det finnes noe som heter inflasjon. Og ikke minst, resultatet dette her er da dette skumle ordet resesjon. Altså først og fremst frykten for det. Ikke at man har fått det ennå, men frykten for det. Hvis du bare ser på de store indeksene, for eksempel.
det som er verdens viktigste indeks, S&P 500-indeksen, den var ned over 20 prosent, mens Nasdaq-indeksen, hvor alle disse store teknologiselskapene, ned over 30 prosent i fjor. Ja.
Og du tok jo med en annen stygg ting for både verdens sikkerhet og også for så vidt aksjesikkerheten, altså krigen i Ukraina som også påvirket.
både inflasjon og der igjen også økonomimarkedene. Men stand up for, ja, det er jo den amerikanske indeksen, men også at den påvirker jo sterkt den globale indeksen i og med at
Globalindeksfond for eksempel, altså global aksjefond som er gjemt og fordelt etter indeksen, den har sånn 65-70% amerikanske aksjer. Så går de amerikanske aksjene, for eksempel representert ved standen på 500, som er 500 av de viktigste og største selskapene i USA, går de ned så drar de seg resten av de globale fondene.
Men, vi på vår lille halvøy oppe i Arktis der da, det var ikke så ille her. Nei, der var det ganske fint. Av to grunner, vil jeg ikke si. For det første, Oslo Børs, den var vel pluss minus null i løpet av 2022. De fikk noen nedturer i løpet av året, men de tok seg opp også. Så satte de penger i starten av 2022, så hadde de trent det samme når de...
når vi snakker 31. desember 2022. Det ene og det andre er at den norske krona svekker seg jo ytterligere i løpet av 2022, noe som får den litt merkelige effekten av at de fleste som har andeler i global fond i Norge, og globale indeksfond har jo blitt mest populært,
blant de globale fondene etter hvert, de får ikke så sterk nedgang 2022 som
og indeksen skal tilsi rett og slett, fordi at kronefallet demper ganske mye av aksjefallet. Og det er ikke noe sånn som er lett å forklare i seg selv, men det er på et sett at når fondene, eller jeg skal prøve å forklare når fondene faller, når ditt fond, globale fond faller, så er det jo notert i, ja,
Da den norske krona svekker seg, det betyr jo i dette tilfellet at den amerikanske dollaren styrker seg, så får du altså en bedre valuta, du får mer dollar rett og slett i det fondet ditt, så demper ganske mye av det fallet i markedsverdiene som det selskapet har. Fordi at man kan jo,
Man kan jo sikre dette ved å kjøpe såkalt valutasikret fond, men det har ikke noen gjort i så særlig grad. Så de er eksponert for valutasvingningene, og i 2022 så hjelper de norske fondsparerne til å ikke tape så mye. Så jeg tror at et...
Globalt indeksfond, nå tar jeg litt for å huske her, men jeg tror at et globalt indeksfond falt noe sånn som 16%, kan det stemme, omtrent i løpet av 2022, mens indeksen som globalt indeksfond måler seg mot, altså verdensindeksen, falt noen 16%. Men ditt fond falt kanskje bare 8% på grunn av at du hadde denne
du er eksponert mot dollaren, så dollarstyrkelsen, altså kronesvekkelsen, hjelper deg samtidig. Og det samme vil jo da fungere omvendt, på en måte, hvis da kronen styrker seg, dollaren svekker seg,
så får du samme effekten bare motsatt da. Og derfor kommer det ganske mange spørsmål også nå inn til podden om folk skal nå kjøpe valutasikret fond for å på en måte låse den kalde valutagevinsten du har ved at krona svekker seg og dollarene styrker seg. Da må den jo gå ut fra at krona skal styrke seg mye framfor dollarene, og det er jo... Det er godt mulig. Historisk sett så ligger jo krona på et svært lavt nivå i forhold til dollaren, men ja...
det er ikke gitt at det skal bevege seg fremover, så jeg skal være forsiktig med valutaspånene. Bare blad litt tilbake i pengerådet-katalogen din, så har vi egne episoder om det med valutasikring, men hvordan reagerte Ola Kari da på nyhetene om at børsene også kan gå nedover i fjor? Jo, de...
De solgte seg jo i ganske stor grad ut av de mest risikofylte fondene. Hvis du ser på det som ble mest solgt, såkalt nettosolgt i noen etter 2022, det vil si fond som det var større salg av andeler enn kjøp, så er det jo aksjefond som DNB Teknologi, Handelsfond,
Handelsbanken bærer kraftig energi, tematikk av future mobility, det er ØHMAN, altså Svensk Fond Global Growth, BGF World Technology, Den Pemiljøinvest, BGF Next Generation Technology,
og JP Morgan US Technologies og Odin Small Cap, så du hører jo at dette er teknofond, det er småbedriftfond, vekstfond og et altså fornybar energifond. Fond som var veldig populære i 2020 og 2021
Og det er jo ikke gitt at folk på en måte ble skremt av at fondene gikk i minus, det er jo kanskje også en del rett og slett sikret av gevinstene sine, for det har vært svært...
fine år å være for eksempel andels eier i DNB-teknologi, altså de siste årene. Men i 2022 så solgte vi det vi kjøpte, det var jo kall det i anfallstegn tryggere fond, altså Nordnet Index for Norge store bandverdi det var Nordea Stabile Aksjer Global Etisk
som har vel levert ganske stabil avkastning. De går ikke så mye opp og ned som teknologi, vekstfond og så videre. Og det er jo sånn at når rentene stiger mye, som de har gjort i 2022 over hele verden, så vil folk gjerne gå ut av vekst- og teknologiselskapet rett og slett fordi at
En del av de selskapene har lav inntjening nå, altså de har små øveskudd, men de selges med håp og drømmen om at øveskuddene skal finnes,
skal komme de nærmeste årene. Men når renter stiger, så blir det for deg mye mer kostbart å vente på det overskuddet der fremme. Hvis renter er like null eller en som de var i 2020, så er ikke det så stor kostnad å vente altså på dette store overskuddet. Så det er med på å trekke ned etterspørselen etter teknologi og vekstfond.
Av de populære fondene 2022 som jeg nevnte, så er det også i tillegg en rekke dorente fond, pengemarkedsfond, sånn som KLP Likviditet, Holberg Likviditet, som er fond som er såkalt pengemarkedsfond med lav risiko og leverer nå PTE sånn cirka 3,5-4%.
Det er ganske bra det. Hvis du tenker på siste årene, så er jo dette høy renta, ganske sikker avkastning for å trygge selskapet som fondene har lånt penger ut til. Typisk kan det være kommuner, det kan være...
trygge, store bedrift, Equinor, Norsk Hydro og så videre, eller Hydro, Jara, og så er det også sånn som fondsfinans High Yield, som er litt mye høyere risiko, men som også er rentepapirer. Mm.
Jeg tenker vi kan dele det litt opp i en, to eller tre forskjellige kategorier hvis vi skal snakke litt om de fondene man kunne gå for nå. La oss begynne med de som er de mest risikoverset, de som skyr risiko som pesten, men fortsatt synes fond virker litt spennende. Når du ser på
altså uansett selv, hvor mye du prøver å kunne si at du kan spå fremtiden. Det kan du ikke, sorry. Du har ikke mulighet til det. Men man kan jo tenke litt og reflektere litt rundt det da, på hvordan fremtiden skal bli, selv om det selvfølgelig ikke er noen fasit på hvordan det nå kommer til å bli, men
Det er en litt ekstremt risiko-averse person, som har lyst til å investere litt penger i fond. Hvilken type fond bør han eller henne gå for? Nå går vi for å nevne pengemarkedsfond, altså rentefond, det er en sekk.
Sikker betegnelse for både det som kalles pengemarkedsfond, som har ganske lav risiko, og obligasjonsfond, som kan ha noe høyere risiko. Så dette er jo ikke aksjefond, dette er fond som så investerer pengene dine i låne- eller rentepapirer. Det vil si...
at de låner ut pengene dine til bedrifter. Og alt dette kan ha for så vidt høy risiko, det kan ha lav risiko som en eneste, altså KLP-likviditet, holdbar likviditet, det har vel ganske lav risiko. Store selskaper, børsnotert selskaper, veldig lite sannsynlighet for at de kommer til å la være og betale tilbake pengene. De har med andre ord det som kalles en høy risiko,
kreditrating. Og disse fondene, de ser et sett på hvor høy kreditrating ulike selskaper og forsovet kommuner har, og er da bonde til å ikke låne ut papiret, med mindre de har en så og så høy kreditrating. Så finnes det andre type fond i den sjangeren, for eksempel som jeg nevnte fondsfinans High Yield,
som er et veldig godt fond, men som satser på langt høyere risiko. Det er vel holdbar kredit da, tror jeg, som er et high yield fond, eller høy rentefond da, som typisk satser på mindre selskapet, ikke som står på randen av konkurs på noen som helst måte, men som har en mye lavere kreditrating. Altså det er større risiko for at de ikke tilbakebetaler pengene. Men når du fordeler, låner disse pengene på kanskje
20-30 ulike selskaper, så er det mindre sannsynlig at de går konkurs, eller kommer i betalingsvansker samtidig. Så renteobligasjonsfond kan du gå hvis du fortsatt vil investere i fond, synes at sparing i bank blir kjedelig, men vil unngå tross alt den litt høyere risikoen som følger av.
Dette er da fond du ikke kan putte inn i en aksjeparkonto selvfølgelig, det er bare renter. Hvordan er det med, følger de skattsatsene på ordinære fond og ønskevinster? Det er jo også et poeng for så vidt nå, at disse fondene blir beskattet på 22% som rente,
Mens et fond som har en 80% aksjeandel blir beskattet mot 37,84%. Så det er blitt en større og større skatteforskjell mellom rentefond og aksjefond. Tidligere lå beskattningen av kapitalinntekter på 28%, og så ble det en forskjell etter hvert.
Rente gikk ned først mot 25% og nå ned til 22% mens aksje-aksjefondet gikk opp først til 30,59% og så nå helt opp til 37,84%. Så det er ganske stor forskjell. Du får ikke noe kjærlingsfradrag hvis du investerer i aksjefond eller aksje. Hvis du eier det over mange år reduserer denne skattesatsen noe men det er likevel en ganske stor forskjell mellom rente og aksje.
Ok, du risikoavverse fondsparer, du må nok finne fond som har noe med rente eller likviditet i navnet sitt for å for å fortsatt kunne sove godt om natta.
Hva så med en vanlig, ordinær fondsparer? Han har ikke noe sånn 5-10 års perspektiv på sparingen sin. Hun synes fonden er spennende, gidder ikke følge så voldsomt mye med. Kanskje har noen tanker om hva hun synes er gøy, men den vanlige, ordinære fondsparer. Det er den lettvinte løsningen som vi
Vi har også, som eksempel i dine penger og sin fondsøversikt, at du alltid putter et globalt indeksfond hvis du først har bestemt deg for å være i aksjefond. Og altså globale alle indeksfond, det er såkalt passiv forvaltning, det vil si at de bare følger aksjeindeksen slavisk og prøver ikke å slå den. Aktive fond prøver hver dag egentlig å slå indeksen de måler seg mot.
men klarer dette i liten grad. Det er få fond som klarer det. Det er flott hvis du velger det som er best, men neste år kan du få en ganske stor avkastning. Men gjemt over er det vanskelig å finne de gode fondene. Så hvis du velger et passivt forvaltet fond, et såkalt indexfond, så får du markedsavkastning både i gode og dårlige tider. Da kan du ta den lettvendte varianten og velge
alle pengerne dine, alle aksjefondene dine i et globalt indeksfond. Da har du jo spredt pengerne dine i rundt 16 underselskapet, notert rundt i en del av verden.
Og det er jo en ganske god risikospredning. Altså, du finner fond som bare investerer i kanskje 20-30-40 selskapet. Du finner fond som kun investerer i en region, for eksempel Norge, eller Tyrkia, eller Kina. Du finner fond som investerer kun i teknologi, eller finans. Alle disse fondene har jo mye høyere risiko. Det vil si at de går opp og ned,
i mye større grad enn et globalt indexfond. Skal du velge en lettvint løsning, så kan du ta 100% i
nettopp det. Så det er jo liksom en grei startløsning. Og visst, det finnes jo veldig mange gode indexfond, det må man jo si, men de heter jo litt forskjellige da, og de har litt forskjellige nedslagsfelt. Du nevnte jo globalt indexfond, du sprer det over mange selskaper, men først og fremst i USA. Det er jo veldig, veldig mye av disse globale indexfondene som er USA-tunge.
Jeg nevnte innleggsvis at vi også skulle snakke litt om strategi her, og nå er vi liksom, risikovers, det er ikke så mye strategi å snakke om, holde etter renter. Men her, hvis man ønsker da på en måte å si, ja, global innesfond er spennende, men nå sier jo alle at det ser fremvoksende markene, noe enn det er for noe. Det er jo fint sted å putte pengene sine. Hva gjør man da? Jo, altså, det har jo vært litt sorgen med såkalt fremvoksende markeder.
Kina, Sør-Korea og Taiwan, det er jo noen av de største markedene i det som ikke inngår i et globalt indexfond. Fordi i et globalt indexfond, og det er jo verdt å merke av seg, så er akkurat
Akkurat nå, for eksempel hvis du ser på KLP Aksjeglobalindeks, som er et slikt fond, er 67% investert i USA. Og rundt 9% er i eurozonen, 6% i Japan, og så er det 5% i Storbritannia, og rundt 5% i Europa, x eurozonen da kan du si.
Så USA tungt, ser du på bransjene, så er teknologi faktisk den største med 18,67, ikke minst på grunn av selskapet som Apple, Microsoft, de tunge store selskapene i verdensindeksen, de er i teknologisjangeren. 15% på finans, 14% på helse, og faktisk bare 10,75% på kjøkkenet.
men det er en ganske god spredning på bransjen. Det er nok mer land som er spissa, kan du si, med at USA utgjør to tredjedel av fondets spredning. Og så kan man alltid si at, jo jo, men hva er amerikanske aksjer? Det betyr jo primært at de er notert i USA,
Det betyr at de noterte i den amerikanske børsen og hjemmehørene der, men markedene er jo spredt over hele verden. Microsoft har jo et enormt marked i hele verden. De selger jo ikke bare i USA. Konjunkturen i USA er viktig, men ikke det som styrer fullstendig deres salg sammen med Google, Apple og så videre. Dette er verdensselskapet.
Men hvis du likevel vil være eksponert mot det mange mener kanskje er litt mer framtidens markedet, det er mye produksjonen, og også etter hvert salg vil skje, type Kina, India, Sør-Korea, Brasil, ja, så må en kjøpe enten et rent fond som investerer i disse markedene, en såkalt fremvoksende markederfond, eller velge et globalt indeksfond som ...
har en 10-15% andel i disse fremvoksende markedene. Da må du rett og slett gå inn på morningstar.no eller i din foretrukne fondsplattform og sjekke hvordan fordelingen er på det indexfondet du velger. For du kan velge å regne fremvoksende markeder, indexfond,
Eller du kan velge for eksempel da hvis du skal velge et KLP fond, og det gjelder også for DNB for eksempel, at du kan velge et som heter KLP aksjeglobalindeks. Det er med mye USA. Eller du kan velge KLP aksjeverdenindeks. Og det høres jo ut som en verden og globalt er noe samme. Men i dette tilfellet så er altså aksjeverdenindeks har tatt med seg 10-15%.
akkurat nå ligger det på 11,5% fremvoksende markeder. Og det betyr da for eksempel at mens aksjeglobalindeks har 67% i USA, så har aksjeverdensindeks har da en 61% i USA. De har altså 7,6% euro, mens hvis du husker global har nesten 10%. Og så kommer jo
så kommer jo det som kalles Asia Emerging inn med 5-6%, og også andre fremvoksende markeder utenom Asia trekker opp den andelen til 11%. Så det...
Sånn i alle fall er jeg tenker fornuftig at du har en liten andel fremvoksende markeder, typ 10-15% og kanskje 90-85% med den globale. Og da kan du enten kjøpe aksjeglobalindeks og så kjøpe for eksempel
KLP-aksjefremvoksende markedarindeks, eller kjøpe et ferdig snekret fond som har begge dele, nemlig aksjeverdenindeks. Dette er bare i KLP sitt univers, men du kan finne tilsvarende blandinger i mange av de store andre fondsforvalterne. Jeg tror DNB også kan gjøre en sånn type mix, enten et regnt globalt fond, eller en sånn mix, eller gjør dette selv, kjøper et
DNB Global Index og så et DNB Fremvoksende Marked og Index. Men for denne denne javne Ola og Kari fondsparer er aktiv aksjefond noe han eller hun bør vurdere med en sånn risikoprofil? Ja,
Du kan gjerne gjøre det, men da snakker vi mer om når du ønsker å mer spisse fondene dine og prøve å slå dette markedet over sikt. Dette er spennende, ja, det kan være mer motiverende, du kan gjøre mer læring, men jeg tror ikke nødvendigvis du over sikt kommer til å tjene på det.
Historien viser oss at når det gjelder globale fond, så får du ikke noe ekstra ved å gå på aktive fond. Da slår det jevne indeksfondet de aktive fondene i snitt. Når det gjelder derimot norske aksjefond, altså de som kjøper aksje på Oslo Børs,
så har faktisk aktiefondene gjort det bedre enn de passive, gjort det bedre enn indeksfondene. Og det kan jo kanskje skyldes at den norske markedet er mye, mye mindre, så er det jo en mellomstor eller stor fondsforvalter aktivt i Norge, og kan gå litt utenfor, ja,
kan ha et litt breiere investeringsunivers, du er ikke nødt til å treffe indeksen hvert år, så kan du hvis du er dyktig, slå det, fordi det er en kortere vei til
til informasjon i Norge. Meglerhusene sitter tett da på selskapene. Som fondsforvalter så kan du også ta en telefon til finansdirektøren eller om selskapet du har investert i, det kan du bare glemme hvis du er en global fondsforvalter, med mindre du er BlackRock eller JP Morgan, så kan du glemme det. Du tar ikke telefonen hvis du jobber i fondsfinans og ringer til Tim Cook og spør hvordan det går med Apple.
Det er den vanlige fondspareren, men det finnes jo opportunisten også. Mange opportunister som virkelig vil få...
Få pengene til å vokse eksponensielt, og det skjer ikke i et indexfond. Dessverre, men det er javnt og trutt, og det går bra, men hvis du virkelig skal være opportunist og prøve deg virkelig å knuse til, men du skal fortsatt holde deg i fonden, du har enkeltaksjer, det er ikke noe særlig å holde på med, da må vi lovere i de aktive fondene.
Ja, du kan du må gjerne det hvis du skal ha veldig spissa men du kan også finne hvis du skal ha billig forvaltning spissa indexfond du kan finne vi har hatt en tidligere podcast om ETF altså børshandlerfond
Da må du kanskje gå på de for å finne de mest smale mandatene, for hvis du skal kun ha for eksempel fond som investerer i mobil teknologi eller noe sånt nå, så kan du finne indexfond på dem, men ikke i norsk registrerte fond, da må du nok gå utenlands.
og finne spisseindeksfond. Og generelt, hvis du skal ta litt sjanser, så bør du nå kanskje se på det som er upopulært og som er undervurdert nå. Ja, i hvert fall upopulært. Det er ikke sikkert at teknologiaksje er undervurdert fortsatt, men du kan...
Hvis du ser på det som, når vi nevnte denne topplista hos Nordnet, det som er mest populært i året, som var det som er minst populært,
så kan det jo i enkelt år, kan den snu den lista opp ned, altså nesten det vil si at de som kjøpte de fondene som var mest upopulære året før, de tjente mest påfølgende år, for det er sånn det er jo ofte sånn går ofte børsene, de går liksom de selger ned voldsomt det som har vært populært året før, og så
til det bunne, til den siste pessimisten har blitt optimist, og så blir det en oppgang i det. Så hvis du skal være veldig opportunistisk, så må du se på type teknologifond, vekstfond, øh,
noe eiendom, altså Sverige har jo, Svenske Eiendomsfond har jo blitt fullstendig utradert nesten i siste året, og jeg skal ikke si at jeg stopper nå, men den type fond da har blitt massivt solgt ned siste året eller to, og kan da få en ganske stor oppgang også. Men det er for høy risikotakene definitivt. Ja, og da er det sånn Odin...
Eiendom? Eiendom som heter nesten et rent svenskt næringseiendom fond, men det er ingen anbefaling for meg, for all del, men det er tross alt noe at fond faller 50% på ganske faktisk kort tid da, så må man jo begynne å lure at det bare har vært da, var boblen, var det så stor ballong lufta har gått ut av, eller når er liksom hele lufta ut av? Det kan godt være at de må langt ut til 2023 før den lufta har gått ut av, men
Ja, som en ren opportunist så må du jo se på hva som begynner å bli veldig populært og kanskje ta en risk der da. Men med en bitteliten andel av pengene dine sannsynligvis. Tenker du for eksempel om et fond vi har trukket frem ofte i bladkåret til Norges beste aksjefond i fjor, nemlig DNB-SMP, som er jo et...
høy risikofond, det må man kunne si, men det er jo Dag Hammer, heter han som forvalter det, har jo levert år etter år etter år etter år, meget bra avkastning, selv i fjor, så var det nesten i null da, i absolutt total da, selvfølgelig. Og overraskende, vil jeg si, og det er jo derfor han vinner sånne kåringer, øhm,
Overraskende, ikke sier liten risiko, men den svinger mindre enn mandatet skulle tesi. Altså det er en misterisk mål mellom store bedrifter, men da skulle en jo tro at svingningene opp og ned da, fra dag til dag, var større enn det er faktisk fortet. Så det er jo, alle håndør til han og banken for å klare en så bra såkalt risikogjustert avkastning, altså når du ser avkastningen målt mot risikoen man tar da.
Så det er jo et fint fond hvis man velger en spissa og aktiv fondsalternativ, og med høy risiko. Det er kun primært Oslo Børs han investerer i. Han har også forvalt tilbake et fondspill til DNB Norge Selectiv, som er
en liten andre enn en av skalaen, som også var et av de beste fondene i fjor. Men et fond jeg synes vi kunne bare nevne litt fort, som er litt sånn the odd one out, hvis du ser på norske fond, det er dette First Generator-fondet til Martin Møllseter. Er det ikke det? Jo. Ofte så sier man at man har en fokusert portefølje, det vil si at man ikke har så mange selskaper inne, og da har man kanskje rundt 40-50 selskaper. Han er mellom 12 og 14-te. Ja, ja.
Da snakker du fokusert da. Da snakker du fokusert, men husk når et globalt indeksfond gjerne er investert i 16 underselskapet, velger du et globalt indeksfond også med fremvoksende markeder, så har de kanskje opp mot 3000 selskapet. Så da skjønner du risikoen du tar ved å ta noen utvalgte selskap i Norge. Da er du avhengig av den dyktige forvalteren, det har jo visst at han er, men samtidig må jo da peke på at han har
i år tidligere leverte dårlig avkastning, for da ville jo ikke markedet ha de aksjene som han har
plukket ut som nå går veldig bra. Altså han har jo vært i vel ganske mye energi blant annet som var liksom sånn FIFI i 2019-2020 og så har det kommet tilbake. Og alt sånn type verdiselskap, altså selskap med solid balanse, god inntjening og så videre, der har han mye i den kalle sektoren. Det har også vært litt sånn upopulært frem til 2020-2021 og nå
er jo det som man gjerne ønsker å gitte verdensliktene. Jeg har intervjuet Martin, det kan du lese om hvis du må bla litt tilbake da, på fondssidene på dine penger, og da
Tror jeg det er mange som gjenter dette her. Fjerde kvartal 2018, det var liksom kvartalet, det verste kvartalet på lenge. Det var vel da det var noe handelskrig, Trump gikk vel på noe handelskrig nesten mot Kina, og det var restriksjon, og det var liksom, jeg tror FED også begynte vel å reversere noe kvantativt. Så det var veldig mye som skjedde rundt der, som gjorde at det var et fjerde kvartal 2018. Det var ikke et bra kvartal. Nei.
Fint, da har vi vært gjennom hva den risikoversere skal gjøre, den vanlige fondsparer skal gjøre, og ikke minst han som er litt på jakt etter litt mer risiko. Ja, opportunisten kan også kanskje velge noen av de fondene vi har namedroppet her, eller i hvert fall sektorene vi har snakket om.
Da må du kanskje gå på det som er litt upopulært, men der du kan få en kraftig rekyl, det har jo for eksempel alle som har investert i Tesla de siste uka merket at det kan gå fort opp når det har gått langt ned i lang tid. Men bare for å være en sånn festprens til slutt, det var jo en del av disse som tenkte det når de investerte også i internett, om dotcom-selskapet på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet,
at det kan jo ikke bli enda verre, men det er kunder der, det er fond der som tappte 90% av porteføljen sin på noen måneder, så selvfølgelig kan det bli verre hvis du går i veldig små, smale sektorer. Så bare vær klar over risikoen du tar, breg det kanskje litt mer ut, velger du et bredt teknologifond for eksempel i dag,
Du kan også velge indexfond innenfor det, eller aktiv fond som DNB Miljøinvest, DNB Teknologi og så videre. Så har nå...
verdiene kom litt mer ned til litt mer drulet nivå fra der de var i 2021-2022 så det fremstår mer attraktivt for deg seg, så der kan man finne kan man kanskje finne godkjøp. Og gå gjerne inn på dine penger ennå og sjekk alle sjekk fondsoversikten vår, den er jo vi veldig, veldig stolte av, hvor vi rullet terning, selvfølgelig vi er jo folkelige, vi bruker jo terning på over 200 fond men
fra 6 til 1, som en terning gjerne fungerer. Så kan du se om du finner noen interessante fond der du er interessert i. Takk skal du ha, Halge. Takk også til Magne Antonsen, vår produsent. Jeg heter Andreas Redriksen. Har du noen tilbakemelding på denne podcasten, send det til oss i tipset dinepenger.no.
Vi er tilbake neste tirsdag med spørsmål og svar episode. Den får du eksklusivt på Podmy. Og så neste torsdag igjen så er vi tilbake med en ny hovedepisode av Pengeråda. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.