Musikk
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Linda som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. Har man krav på lønnsforholdelse hvert år? For eksempel indeksregulering? Eller har du noen tips som vi kan ta med inn i lønnsforhandlingene? Hilsen Linda. Det var deilig hvis man kunne kreve å få indeksregulert, ikke redusert, men regulert lønnen sin hvert år, Hager. Ja, absolutt. Og for mange så er det jo...
i hvert fall i de bransjene hvor det går godt, så bør det være spilspørsmål om at jeg ikke kan få enda høyere lønnsforhelse. Men i utgangspunktet så er svaret på dette jo
Det er jo litt avhengig av om bedriften har en tariffavtale eller ikke. Altså, hvorvidt du har akkurat rett på årlig lønnsvekst, det beror på hva som er avtalt mellom deg som arbeidstaker og dine arbeidsgiver, og hvorvidt en sånn rett kan utledes av for eksempel personalhåndbok eller en tariffavtale. Og hvis du ikke altså har en tariffavtale,
Der først vil det være denne arbeidsavtalen som gir føringer på dine rettigheter når det gjelder lønn. Og hvis du ikke har en sånn avtale om rett til årlig lønnsvekst, så vil du jo ikke ha en utbetinget rett til at lønner blir justert opp, ikke sant? Så det er den avtalen som ligger i grunn. Og da vil jo dette...
Den eventuelle lønnsveksten beror på forhandlinger mellom deg og arbeidsgiver. Hvis det er en veldig liten bedrift, så er det kanskje ikke en slik avtale overhovedet, men det er rett og slett lagt opp at den skal forhandle om dette fra et år til et annet, basert på for eksempel hvordan det har gått for bedriften. Hvis du og de veldig fleste bedrifter har en tariffavtale, hvis det finnes,
så er jo arbeidsgiver bunnet av en slik avtale, og den vil jo typisk inneholde bestemmelser om lønnsjustering og retten til årlige lønnsforhandlinger.
og slike forhandlinger gjennomføres som regel både på sentralt og lokalt nivå. Sentralt nivå er ikke mye du kan gjøre med, men på det lokale, i hvert fall litt større bedrifter, så er det ikke så uvanlig å ha et forhandlingsutvalg for eksempel, som avtaler hva som skal komme eventuelt på toppen av det sentrale.
uorganiserte, for det er sånn at selv om man har en tariffavtale, så kan det finnes, så er det jo i en bedrift kanskje både de som er organiserte og de som er uorganiserte. Altså ikke medlem i en fagorganisasjon, og de uorganiserte, de har jo ikke i utgangspunktet krav på de samme tillegget som de organiserte. Så svaret på det spørsmålet er jo også COVID, altså du må skille mellom
mellom om personen er uorganisert eller organisert, så er det ikke så uvanlig at de uorganiserte arbeidstakerne følger den samme lønnsutviklingen og følger den samme avtalen som de organiserte. Da blir de uorganiserte arbeidstakerne, du kan kalle dem kanskje gratispassasjerer på en slik avtale. Så det er slett ikke uvanlig at dette er
at dette er en til en. Men ikke i alle bedrifter. I fjor var vi gjennom en mediesak med Elikjøp, hvor det var forskjeller på det som blir tilbytt de organiserte og de uorganiserte, med de alt type bonusprovisjoner og så videre.
Så med andre ord altså, det viktige her er hvorvidt bedriften har en tariffavtale eller ikke. Og hvis du da skal gå inn i enten de ikke har en avtale, eller de har en avtale og du skal gå inn i lokale forhandlinger, så er det jo typ, nå må jeg bare svare på
På vegne av en som før har sått i et forhandlingsutvalg i den bedriften han var ansatt i, da kan det gå ut, det er litt avhengig av hvor stor bransjen din er, men en kan gå ut fra...
For eksempel standardbransjestatistikk. Er du medlem i en fagorganisasjon, så er det ofte slik at den kan bistå i å legge frem for deg statistikk som viser lønnsveksten for bransjen, så du kan bruke det som en benchmark. Du kan også finne noe av dette på SSB. Det er jo et teknisk beregningsutvalg som hvert år legger frem ganske
statistikk på lønnsutvikling i ulike sektorer og bransjer. Så det kan en jo ta utgangspunkt i. Det gjelder, det holdt opp å si, fra arbeidstaket sitt ståsted, men en kan også bruke de, altså en kan også bruke
arbeidsgivers tall altså de sier hvor godt eller dårlig går de bedriften jobben i har de hatt et veldig godt år så kan du selvfølgelig kreve mer enn hvis de har hatt et middelmådig eller dårlig år
Så du kan si at dette blir to faktorer, både sett fra ditt stått sted som arbeidstaker og fra arbeidsgiverets betriften som stått sted. Og så er det jo også slik at du husker at lønnen er del av, du kan både ha den i form av utbetalt lønn, men du kan også ha den i form av
altså det vi først skal ha det frynsegode, og du kan ha det i form av pensjon. Mange forhandlinger går jo rett og slett på å få økt for eksempel pensjonsinnskudd i bedriften. De fleste private bedrifter har innskuddspensjon. De som har dårligst gir bare 2% innskudd.
på din pensjonskonto, de som er best der er 7%, så du kan prøve å få økt den pensjonsgraden. Eller du kan se på typ funksjegode naturalytelser, der er det jo klart at de som da er skattefrie, eller blir skattemessig gunstige, sånn for eksempel videreutdanning, friavis,
dekning av brevbanemobil og så videre er bedre for deg som arbeidstaker enn de som hvor det er full fordelsbeskattning av da
Så det går an å være kreativ også i lønnsforhandlinger når bedriften ser at nei, vi kan ikke gå opp til mer her, så kan du eventuelt foreslå type naturalytelse, altså frins og gode, som kanskje for bedriften også er enklere, eller i alle fall mer skattegunstige enn det gir regnelønnsforhøyser. Hvordan går lønnsforhandlingen i bedriften du er ansett i nå, Halgeir?
Jeg har en ekstremt kjip og nøysom sjef i enkeltpersonsforetaket mitt, men jeg skal bare sørge for å ta de når...
For eksempel nå lager han seg akkurat og vinner fotballkamp, og han blir... Så det gjelder å være strategisk også her, ikke sant? Med tidspunktet. Ja, godt. Takk skal du ha, Alger, og lykke til med lønnsforhandlingene, Linda. Hvis du som hører på podcasten lurer på noe, send det til oss til tipset til dinepenger.no, eller en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Tine Penger i stedene. Så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Penger.no. Takk for at du hørte på.