‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/21/2022

#306 Rentene går opp, men Hallgeir Kvadsheim har tips til hva du kan gjøre

Podkasten Pengerådet diskuterer rentene som skal opp og hva det betyr for økonomien. Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen diskuterer boligrenter, sparepenger, og hva man kan gjøre for å bedre sin økonomiske situasjon. De drøfter også rentesettinger fra Norges Bank og effekten av inflasjon på økonomien.

03:54

Renten forventes å øke med 0,5 prosentpoeng i morgendagens Norges Bank-annonserte varsling, med høye inflasjon og økonomisk vekst som grunnlag.

12:10

Bankenes renter påvirkes av både styringsrenta og funding fra pengemarkedet og innskytere, samt konkurransen i markedet for lån.

15:20

Markedsrenta og boligrentene forventes å øke, med prognoser på over 4% ved årsslutt, på grunn av tidssettelser og økonomisk utvikling.

19:55

Sammenligning av boliglånsrenter og tips om å sjekke mulighetene, inkludert for statsansatte med gunstige låneordninger og gode renter.

24:50

Informasjon om renter, boliglån, BSU-kontoer og pengemarkedsfond diskuteres, med fokus på å få gunstige renter og beste sparingstilbud.

Transkript

Nevnt i episoden

Pengerådet

Dette er en podcast som tar opp temaer om penger og økonomi.

Hallgeir Kvadsheim

Dette er en person som er ekspert på økonomi og gir råd om hvordan man kan håndtere penger.

Andreas W. Fredriksen

Dette er en person som er vert for Pengerådet.

Norges Bank

Dette er sentralbanken i Norge som setter styringsrenten.

Ida Volden Bakke

Dette er sentralbanksjefen i Norges Bank.

inflasjon

Dette er en økonomisk tilstand der prisene stiger raskt.

EU

Dette er det europeiske fellesskapet.

Sverige

Dette er et land i Skandinavia.

USA

Dette er et land i Nord-Amerika.

Finansportalen.no

Dette er en nettside som samler informasjon om økonomi og renter.

S-banken

Dette er en bank i Norge som tilbyr boliglån.

Unio

Dette er en fagforening i Norge.

Nord Direkte Bank

Dette er en bank i Norge som tilbyr boliglån.

Statsens pensjonskasse

Dette er en pensjonskasse for ansatte i staten.

SPK

Dette er en forkortelse for Statsens pensjonskasse.

Høyre

Dette er et politisk parti i Norge.

Finansdagen

Dette er en avis som skriver om økonomi.

Pareto Bank

Dette er en bank i Norge som tilbyr fastrente innskudd.

DNB

Dette er en bank i Norge som tilbyr boliglån og spareprodukter.

Selbu Sparbank

Dette er en sparebank i Selbu, Norge.

Åfjords Sparbank

Dette er en sparebank i Åfjord, Norge.

Melusbanken

Dette er en sparebank i Melhus, Norge.

Rindals Sparbank

Dette er en sparebank i Rindal, Norge.

Nidra Sparbank

Dette er en sparebank i Nidarå, Norge.

Finansportalen

Dette er en nettside som samler informasjon om økonomi og renter.

Dine Penger

Dette er en nettside og et magasin som skriver om økonomi.

Facebook

Dette er et sosialt nettverk.

Instagram

Dette er et sosialt nettverk.

Deltakere

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

Laster

RENTENE SKAL OPP, OPP og OPP, og det brentvikt. Denne uken er det den store renteuken hvor flere sentralbanker skal sette ny styringsrente. Også i Norge. Hva er det som skjer?

Hva slags boligrente kan du forvente deg fremover, og hva skjer med sparentene? Det er temaet i denne ukens rentespesial av Pengerådet. Og svenskene, de har jo allerede tystarta i dag, det vil si tirsdag. Et helt prosentpoeng satte da den svenske sentralbanksjefen Stefan Ingves opp.

styringsrenten er det kraftigste renteåpet på over 30 år, og senere i uka så kommer det både rentebeslutninger i Schweiz og Japan og Storbritannia og USA og her hjemme, og det er vel ventet at rentene skal nordover over hele fjølet av Halge Kvartsheim. Ja, det stemmer det. Og det er jo en veldig spennende

Uke for oss som er litt over middels interessert i nettopp rente. Og egentlig så bør jo alle være interessert i det. I hvert fall de som eier bolig, og for så vidt også de som har litt penger på bok. Fordi det er jo med å bestemme økonomien din på godt og vondt. Det er en sentral komponent dette med rente. Det er jo terminbeløpende banken som du betaler hver eneste måned.

Gjerne, eller hvis det var fleksulån, så styrer du litt deg selv, men det er i hvert fall med på å dra vekk ganske mye likviditet, ganske mye penger fra hverdagsøkonomien din, basert på hvor mye renta er. Jeg tror de som har vært inne og tittet litt i nettbakken sin, ser jo dette trekket som skal inn til banken hver måned, det har jo steget ganske kraftig hos mange. Ja, det har det. Men faktisk, når du sier det,

Det er jo slik at det kanskje har steget mindre enn det folk frykta. Fordi at hvis du tenker på en renteoppgang, ikke sant? Og du ser jo disse regnestykkene i avisene om at nå går ditt boliglån, kostnaden for det, går så og så mye opp.

Men så er det slik at når du ser i nettbanken så har ikke dataminbeløpet økt så mye, så hva er egentlig et problem her?

Og problemet er jo, eller løsningen for mange da, lille soveputene heter jo annuitetslån, som de fleste tar. Og når du har et annuitetslån, så har du faktisk en sånn liten kalde rentebuffer, eller en liten sånn rentemessig sovepille, som gjør at du utsetter litt kostnaden på mange setter vis.

fordi at et annet tidslån så beveger jo da både avdragene og rentene seg og gir deg et fast beløp måned for måned men

La oss si da for eksempel at du fikk et rentehopp på 0,25 som vi gjorde tidligere, nå hopper det jo mer, men da vil jo et lån på enkelt fortalt 2 millioner, det øker jo med 5000 årlig, ikke sant? Altså 0,25, 2 millioner. Og det er jo riktig, egentlig. Kostnaden øker, men

Selve terminbeløpet øker ikke tilsvarende 5000 årlig, men faktisk litt under 3000. Hvis du fordeler det for måned for måned, så ser du at dette beløpet som trekkes blir mindre enn om du hadde justert eller satt 5000 trekke.

Og det som skjer rett og slett er at avdragsdelen, at annuertelsen av terminbeløpet består jo av en rentedel og en avdragsdel. Og når renta øker så synker avdragsdelen i lånet en del for på en måte å nesten kompensere noe for at renta øker.

Sånn at totalen ikke øker så mye som renteoppgangen skulle tesi. Der gjør ikke lånet billigere, altså tvert imot, men det blir kanskje litt lettere å leve med. Så kan du selvsagt selv da be banken om å øke og endre terminbeløpet sånn at hele rentekostnaden tas.

Men det må du faktisk innjustere selv, det skjer ikke automatisk, så vær litt klare ved akkurat det, og det er det som også er grunnen antagelig til at noen støser vet ikke at terminbeløpet faktisk har økt mer enn det har gjort.

På torsdag klokka ti, det er vel i morgen, vi spiller inn på tirsdag, men du får den på onsdag, og torsdag klokka ti, da får vi dommen fra Norges Bank og Ida Volden Bakke, en av få kvinnelige sentralbanksjefer der ute, det er vel en i den europeiske sentralbanken, ellers så er det mye gamle menn over fjøla.

Hun sender ut en pressmelding, og så kommer det en pressekonferanse etterpå. Hva tror du innholdet i den pressmeldingen kommer til å være, Hage? Ja, altså jeg tror jo at

Det er jo opplagt at den skal vi gjøre opp nå, renta. Det har de jo også sagt, og de ønsker å være forutsiktbare. Norges Bank, det er ikke sånn som for mange år siden, der markedet skulle nærmest vente i spenning på både hvilken vei den skulle gå og begrunnelsen. Så de ønsker å være forutsiktbare, men det er klart, ting skjer jo mellom hvert rentemøte også, som gjør at de kanskje

sette den opp mer eller mindre enn det de har lagt inn i prognoserne sine. For prognoserne til Norges Bank er jo også offentlige. Så jeg tror vel at de setter den opp på nytt, 0,5 prosentpoeng, mens det er mange som tror at de skal sette den opp med hele 0,75 prosentpoeng. Det er en ganske solid oppgang når du tenker på at styringsrentene, altså Norges Banks rente, er 1,75 prosentpoeng.

i dag da. Så jeg tror på 0,75, men kanskje at de da også publiserer en ny såkalt rentebane, som jo er en type prognose for rentesettinger fremover, at denne

Det vil si at det kanskje kom en sterkere renteoppgang også på slutten av året enn det de har sagt frem til nå. Og hva er det som gjør at de må virkelig klemme inn gassen på rentegassen her? Det er jo argumenter på å si både...

Mot og for en sterk renteoppgang. Det er vel mest for det, kan du si. Og du kan tenke at det som definitivt er problemet nå, som vi har hørt om lenge, er jo inflasjonen som fortsatt er relativt høy, 6,5 prosent veldig.

i Norge, både her og ikke minst internasjonalt. Altså i USA er den enda høyere, i EU sliter vi med det samme. Sverige, så vi er jo en liten åpen økonomi som blir smittet også av høy inflasjon, og rentene er med på å bremse inflasjonen eller veksten i økonomien da.

Vi har samtidig parallelt en høy aktivitet i norsk økonomi, stramt arbeidsmarked, så norsk økonomi vokser ganske kraftig, og det er vanskelig å skaffe nok folk rett og slett, så lønnen går opp.

Det er argumentene for å øke renter med minst 0,5 prosentpoeng. Og så er det noen få argumenter for å forla den kvile eller ikke øke så mye. Og det er jo rett og slett at man risikerer at den skal bremse fullstendig opp internasjonalt. Og så for så vidt i Norge. Vi ser jo også på forventningene til i norske bedrifter har blitt vesentlig større

mer pessimistiske i den aller siste tida enn det de var før. Kanskje rentesjokket allerede virker, ikke sant? Så det skulle jo til å si ikke en så sterk renteoppgang. Også har det jo også effekter på kroner. Hvis renter settes veldig sterkt opp, kanskje mer enn handelspartene våre, så vil også kroner styrke seg, og det er jo negativt for eksporten. Nå har ikke det skjedd noe, tvertom. Kroner er forholdsvis svake, fordi i forhold til

dollaren spesielt, og i og for seg de andre valutene vi handler mest med. Så enn til nå har vi ikke sett det, men vi kan i hvert fall ikke sette og brente mye mer enn handelspartene, da kan jo kronestyrkingen bli et problem. Så er det jo også det at vi ser kanskje noen effekter på...

Ikke så mye i boligmarkedet faktisk, for den har fortsatt en viss vekst, men i konsumet og forventningene, pessimismen og så videre til husholdningene. Nå er jeg blitt overrasket over hvor negativ vi har blitt da. Den forventningsbarometer til Finans-Norge som ble...

som ble offentliggjort i august, viser jo en rekordhøy pessimisme når man har i vegen privatekonomi. Og den tror jeg er et sett for høy, men det er klart kanskje rente og ikke minst strømprissjakke virker i hvert fall, sier Stein, på den måten at vi har blitt...

ikke bare de med god grunn til å være pessimistiske, men nesten alle har blitt mer pessimistiske på vegne av privatekonomien, og det demper jo økonomiske planer, konsum, oppbussingsplaner og så videre, som kan ha en forsterk effekt på økonomien. Så dette må jo balanseres, men til nå så er jo, hvis vi ser for deg en rentevekt da,

så er det jo klart flere fortsatt argumenter på høyre siden, holdt opp å si rentevekten, som trekker i retning av høyere renteoppgang. Så jeg blir overrasket hvis den settes opp mindre enn 0,5, men også litt overrasket med 0,75. Så jeg tipper det ligger på 0,5. Det har også vært et såkalt regionalt nettverk fra Norges Bank også,

som viste fortsatt prisvekst, men svaker aktivitet. Det er litt mindre et spørsel etter varende dem, så det kan jo telle mot kanskje mer enn 0,5 prosent, en trippel renteving på 0,75. Ja, for dette er vel Norges Banks eget...

analyseverktøy eller rapporteringen, er det ikke det? Ja, vi ringer rundt det rett og slett til et utvalgt bedrift rundt omkring i landet. Men før vi går videre og snakker mer om renter, så må jeg minne om det tilbudet vi har. Det er helt rentefritt. Det vil si at du tar opp telefonen din og skriver pengerådet, og så sender du det til 2030. Det du får da er

er tre utgaver av dine penger for 129 kroner og selvfølgelig tilgang til dine penger på nett, altså pengerådet til 2030. Hva har dette etter renten og renta går opp da? Så det de aller fleste merker på er jo på boligrenta. Men er det gitt at hvis konklusjonen fra Norges Bank blir da 0,75 prosent poeng opp, så vil også boligrådnsrenta stige med 0,75 prosent eller er det andre elementer som bestemmer hva boligrådnsrenta skal være?

Det er jo altså selve innkjøpsprisen kan du si til bankene. Renten er jo på mange måter bare prisen for penger det. Og så må man sette den på en riktig måte. Og styringsenter ja er definitivt med på å bestemme tak og gulv på mange måter. Men det andre komponentet her som er viktigere for akkurat bankene er

altså styringsrenta bestemmer på en måte retningen. Men bankene låner jo ikke av Norges Bank i særlig stor grad, i hvert fall ikke når det gjelder utlånt oss til boliglån og til forbrukslån og bylån. Det låner de av såkalt pengemarkedet. Det er redaktører som pensjonskasse, organisasjoner, andre banker, de låner av hverandre og så videre. Og så ikke minst låner de av oss

Det er jo de samme folkene som skal ha et lån som også til en viss grad er med på å finansiere bankenes utlån. Den fundingen som det heter er i norske banker basert på to komponenter, grovt sagt. En er markedet, altså hva de låner i markedet av penger, og den andre er hva de låner av innskyter. Og så har Ola Karnor-Normen som setter penger i banken.

Og noen banker har full egen funding av dette, og det er spesielt de nisjebankene, type forbrukslånsbanker og sånt, som ser at det er for dyrt å fundere seg, eller at de er for ferske rett og slett, de har for dårlig såkalt kreditrangering og vurdering.

til at de kan få god nok rente i pengemarkedet, så er det låne av oss. Det er en av grunnene til at du ser på rentebarometer, at ofte er det sånn type Blue Step, Insta, Bank Norwegian, Svea, som kan være på toppen på sparerentene, rett og slett fordi at de alternative der er dyrere å låne i markedet. Og så er de kanskje 100% finansiert av kundeinnskudd.

Men når prisen for de pengene når sparerenta går opp, fordi det er konkurransemarkedet også, så vil også boligrentene og lånerentene gå opp fra disse bankene. Men ellers hvis de skal låne i såkalt markedet, så er det en såkalt interbankrenta nybord, altså renten banken i mellom som er viktigst.

Det er gjerne den tremålende snibå, som det kalles, som er en sånn type benchmark på mange måter. Men i tillegg er det et risikopåslag, som det heter, på disse obligasjonene eller sertifikatene som legges ut. Den er også veldig viktig i perioder, spesielt hvor det svinger veldig mye i dette markedet. Det er ikke alltid de gjør det. Akkurat nå tror jeg ikke risikopåslagene er så veldig høye.

Men for eksempel i februar, mars, april 2020 så var det ganske store svingninger på dette påslaget. Og det samme skjedde jo selvfølgelig også under finanskrisen. Det var en kolossal svingning. Selv om markedsrenta ikke gikk så mye opp,

så gjorde disse risikopåslagene det til at den prisen som bankene betalte for å låne en penger, og så låner du ut det deg, den steig voldsomt. Men den markedsrenta har allerede økt ganske mye, og ligger vel fort

0,5-0,75 over der den lå da Norges Bank sist satt opp renta. Sånn at markedet forventer allerede denne oppgangen, og bankene er jo klare til å sette opp dette. Så det er klart, hvis den skulle fått at Norges Bank bare sa at nei, vi setter ikke printa over hodet, så ville jo denne markedsrenta stupt...

med kanskje 0,5 igjen og før til uendret rente men sånn som det ser ut til i dag så ligger markedsrenta på nivå med det jeg tror noen banker skal sette opp renta og det er det som er bestemmende for i hvert fall for boligrenter da og hva kan man da forvente av boligrenter la oss si når det tikker mot jul da

Ja, det er det som er så svinaktig vanskelig. Jeg blir jo spurt av og til hva slags rente bør jeg ha akkurat nå? Og det er nesten litt vanskelig å si, for hvor lenge er det siden forrige renteøkningen? Vi har jo ikke enda fått...

Men så er ikke det begynnelsen av oktober, den forrige renteøkningen kom med... Stemmer det? I starten av, i løpet av første uke, i første halvdel av oktober, så settes rentene opp for eksisterende kunder, mens nye boligomskunder får gjerne den nye renta med en gang. Ja, ikke sant? Hvis du ser på...

din rente i nettbanken akkurat nå, logger deg inn og sjekker, så vil du kanskje tenke at det ser ikke så verst ut når du da måler mot rentebarometrene på finansportalen.no for eksempel. Da kan det være at din rente ligger på

Tja, vet jeg, 2,5? 2,6? 2,6 ligger vår på, vet jeg. Og det gjør for så vidt også de beste rentene på finansportalen.no til da nye kunder. Men

så stiger jo den, kanskje, altså din rente, i begynnelsen av oktober, slik at den bygger 3? 3-1, tenker jeg. Sånn 0,5 prosentpoeng. Ja, så det er det som er litt forvirrende akkurat nå, at rentebarometrene gjenspeiler jo ikke helt det folk faktisk betaler. Det ser litt for bra ut. Altså, din rente ser litt for bra ut i forhold til den den kan skje, på grunn av dette tidssetterslepet.

og så har jo den effekten også da at ok, i morgen så kommer en ny renteøkning og da ser det enda bedre ut å ha en rente på 2,5-2,6 men da har du jo bare jolly good times i vente med altså 1% på en kanskje oppgang ifra og med da i morgen eller fredag og fram til ja, hva blir det

slutten av november. Fordi at du har tidssettelser på seks uker. Og så er det jo nye rentemøter for den tid også, så det kan jo være enda mer... Men vi begynner å lukte på firetallet, hvis det fortsetter på den samme måten som det har gjort nå, at vi ikke får et kjempe-crash i økonomien som skulle tilsi at renta skal ned igjen. Prognosen ligger vel an til en rente på drøyt 4% på slutten av året,

Og enda mer så hvis du har en ordinær

i en av storbankene, altså ikke nødvendigvis er med i det beste programkundet, eller er medlemsavtale i organisasjonen, eller er ung, altså førstehjemslån. Hvis du er en vanlig, i anfall, systembolig kunde i en av storbankene, så vil du fort lukte på 4,5 på slutten av året. 4,5 prosent, altså. Det lukter ikke noe godt, det lukter ikke jul og pakker og gavekalender og alt sammen av det.

Jeg gjorde en liten rentesveip inn hos Finansportalen før vi gikk i studio, og så må det sies at det er litt forskjellig policy. Det har jeg bare basert på egen erfaring på hva som blir meldt inn til

til finansportalen også. Noen velger å melde inn en rente som har med seg den siste endringen, mens andre venter egentlig til alle eksisterende kunder også har fått ny rente før de melder inn. Så ser det bedre ut da eventuelt i finansportalen. Det samme gjelder på sparendter også.

Belåningsgrad, for mange har jo eidbolig lenge, særlig hvis vi ser i Oslo på Østlandsområdet. Andre har også hatt en veldig stor prisøkning eller verdiøkning på boligen sin. Akkurat den verdiøkningen kan være gull verdt når du skal inn og prute på lånet ditt. Jeg tok et par kjappe eksempler her.

Hvis du har en bolig som har vært 3,5 millioner, lånet på 3 millioner, det tilsvarer da en belåningsgrad på 85%. Den beste renten jeg fant i dag, og da har jeg skrelda bort alt av sånne fagforeningstilbud og sånne ting, det var 3,31%. Det var S-banken.

Det aller beste var vel 3,28 hos Unio, så det ligger rundt 3,30. Har du derimot to låner i bolån på samme bolig, det vil si en belåningsgrad på under 60%, så var den beste renta da 2,67%. Det var da Nord Direkte Bank, mens S-Banken som jeg husker hadde 3,31, huset 85% belåningsgrad.

de kunne gi deg 2,84%. Det er en beste rente. Det er nesten et halvt prosent poeng forskjell, og det er ganske mange kaflater som går inn i den prisforskjellen der. Men det er en ting vi må trekke fram også, synes jeg, når det kommer til gode renter.

Vi har snakket om det før også, men det er denne statens pensjonskasse. Hos dem kan du da få en rente på 2,06%. Det er renta deres. Og det er jo en rente som, ja, det er noen begrensninger på det og sånt. Selvfølgelig, du må...

1 SPK medlem da du kan låne 2,3 millioner er det to husstander som jobber og er medlem av statsens pensjonskasse så kan du låne 4,6 millioner men det her er jo en super gunstig rente og vi vet jo det er jo noen hundre tusen som har mulighet til å søke om dette her lånet her det må jo være det må jo anta at det er mange som ikke benytter seg av denne muligheten her ja det er det helt opplagt

Det er flere grunner til det, og en av grunnene er jo, som du nevnte, hvis bare en for eksempel er ansatt i staten, så begrenser låneopptaket seg til 2,3. Og det kan i hvert fall i storbyene for nyetablerte vær faktisk se litt lite. Og så er det jo også...

Jeg har ikke så streng vurdering, men det har vel også noen... Det er ikke det som er aktuelt, for nå har jeg det få som binder renter uansett. Det er vel 60-70 prosent i Norge. Men blant annet så kan man vel ikke binde renter i statens pensjonskasse. Og det er litt sånn rigide avdrags- og nedbetalingstidsordninger.

Men like fullt så vil jeg jo absolutt oppfordre folk til å sjekke de mulighetene som ligger der hvis du er statsansatt 2,3. I hvert fall mye mer enn det var for bare noen få år siden tror jeg faktisk var begrenset til rett rundt 1 eller under 1 million. Så det er blitt bedre. Renta, selve renta er jo også faktisk den er bra, men det var mye bedre før.

Da var det politisk bestemt som ga en ganske solid rabatt for de statsansatte. Og så sa politikerne, spesielt Høyresiden, at vi vil ikke ha den type kallet subsidiering, selv om det er en litt vanskelig regneøvelse å se hvordan man blir subsidiert, men i hvert fall finansdagen ellers synes jo at det var ganske urettferdig at statsansatte fikk såpass rimeligere lån når de tross alt konkurrerte med staten om å låne disse pengene ut.

Men nå er den jo knyttet til på samme måte som studierønta og husbankrønta knyttet til

En beregning med et visst tidsetterslep, det vil si at den renta som du da ser i dag for eksempel, den er basert på en beregning gjort for noen måneder siden. Og derfor får du jo etter hvert, du er jo sikker på å få en renteoppgang også på SPK-lønne, men det kommer tregere enn hvis du hadde hatt en vanlig boligrente. Og det er jo selvfølgelig også, det er alltid gunstig når renter går opp,

og veldig ukunstigende renteavgående. Ikke sant? Koronaen, når den dumpa denne styringsrenta og renta i bankene som var grunnlaget for beregningen av SPK, så hadde plutselig statsansatte 1-2 prosentpoeng høyere renta enn

enn de som hadde vanlige boliglåner, for å si det enn. Men siden denne settes med tidsløpsløp, så gjør jo dette lånet desto gunstigere når renter går opp sånn som nå. Utgangspunktet for renter der er at de tar vel de fem beste bankene,

altså de fem beste boliglånene i landet, tatt snitt av de, og så trekker de vekk en 0,15 eller noe sånt. Ja, var det 15 basispunkter er det? Men den var jo høyere før, var den ikke det? Det er et fradrag. Hvor mye var det, husker du det?

0,5 kanskje? Jeg er ikke helt sikker. Men det var gunstigere den skilde der før. Og så blir dette beregnet... For å si det bort nok, så blir dette beregnet slik at den flytende renta allerede om noen måneder er kjent og ferdig beregnet. Men det er basert rett og slett på markedspriser i landet. Men altså...

Siden jeg fant ut dette med belåningsgrader, så må jeg jo bare selvfølgelig spørre deg litt mer også. Det å få en ny verdivurdering av en bolig, det er jo ikke så fryktelig vanskelig. Det er vel en telefonsamtale, mer eller mindre, og så besøk av en megler.

Ofte er det det. Ikke nødvendigvis mye klar heller. Bankene sitter jo nå etter hvert på selv store databaser. De har kanskje et samarbeid med eiendomsverdi, som driver jo et analyseberegningsverktøy for boligpriser. Så de plotter inn hvor du har boligen din, og

ut fra tidligere salg og regn som alle kommer ritt med så kan de få ut en estimert verdi på den. Så det kan ofte være nok da at de bare sier ok, vi ser det vi skjønner det, det er lenge siden du har tatt en ny beregning og snittet i nærområdet ditt har gått opp med bla bla bla ny verdi på boligen din er 5 millioner eller 3 eller 10 eller hva det skal være

Er du fornøyd med det? Ja. Og så får du ny rente ut fra deg da. Så det er ikke sikkert at du trenger å ha megler på besøket i hele tatt. Det kan nok være mer aktuelt i regioner hvor det er lite salg, og eller kanskje hvor du sitter på bolig som er mer verdt enn det som er snittberegningen basert på kvadratmeter, alder, bygd og så videre, typisk.

hvis det har en fin utsikt eller et eller annet forhold ved boligen som tes i en høyere verdi enn det som den analyseverktøyet gir da. Men det er jo veldig interessant, altså nå blir det jo også nesten sånn en liten sånn, det har vært en dette er litt mer vanlig i Sverige, men at det har blitt en norm også på at hvis du kan få ned bolig, altså

låneverdien til 50%, så får du en enda bedre rente. Så nå er det nesten sånn at aller beste rentene nå er jo enten 50% rente, eller typ sånn grønne boliglån, som er en sånn sekkepost for alle mulige bolig... Egentlig en måte for å komme høyest mulig på rentelisten for bankene. Jeg har jo lyst til å se hvor mange som får det så er flyttet etter lånene og grønne boliglånene. Det er jo en fin måte å komme ut av.

på finansportalens liste. Det er det. Men så er det så fragangsert LO-favørmedlemmer, og hvis du har kombinert det med unge, altså unge kanskje 34 i hvert fall, så sitter du med 34 grupper som er drømmekunden, eller i hvert fall de som får de laveste boligrentene i landet. Mhm.

Nå har vi snakket mye om penger du må ut med, men en annen effekt som ofte ikke er like sterk som den andre effekten, nemlig boliglånsrentene går gjerne opp ganske mye, men det medfører også at sparentene går opp, men ofte ikke like mye som boliglånsrettene går opp.

Det stemmer, og akkurat nå så er det jo en enorm forskjell mellom da den renta som tilbys i i hvert fall de større sparebankene og forretningsbankene og den renta som de som er i markedet. Så det gir jo

ekstremt knuslete sparerenter i forhold til pengemarkedsrenter. For husk igjen at bankene har to muligheter. De kan

låne i pengemarkedet, eller kan låne av kunderne sine, og nå er det nesten sånn historisk høy margin, kan du si, på å låne av kunderne sine, for de gir så dårlig rente i forhold til alternative pengemarkedet. Så nå bør den jo virkelig være på vakt, altså hvis du har under 1%, for eksempel på sparekonto eller høyrendekonto, som

er det litt rare ord på dette, så bør du flytte. En ting er å flytte boliglånet ditt. Det kan jo, altså, det er jo lett, men ok, det er kanskje et nytt ting, lønnssynsgebyr, og så skal du ta kontakt, og så er det jo litt papirarbeid, jeg får litt bak linjeholdt. Så er det ofte, må du bytte lønnskonto, få ny kort, litt styre. Ja, det kan være det. Noen banker vil kreve det, men det er spesielt

sparekonto i hvert fall er ekstremt enkelt. Så å få den ekstra prosent eller halvannen er en veldig enkel jobb da. Fordi de beste bankene nå tilbyr godt over 2% på sparekonto. Ja,

En annen konto da, som vi har så i sparerene, som vi har snakket veldig varmt om, nemlig boligsparing for unge, også kjent under de tre bokstavene BSU. Der snakker vi et helt annet nivå av renter nå. Siste jeg sjekket, den beste BSU-renten nå, 4,34%.

Jeg tror ikke du skal gå mange måneder fremover nå, for det er høyere enn inflasjonen også. Veldig god rente å få der nå. Veldig. Og det er jo fordi at de subsidierer jo sine unge kunder via BSU. Det er jo ikke mulig å regne dette hjem lønnsomhetsmessig sånn isolert sett.

De gir jo en langt høyere rente for eksempel til deg som BSU-kunde enn det de tar fra deg når du blir boliglånskunde for eksempel. Så boligrenter ligger jo vesentlig under BSU-renter. Så dette er jo et rent tapsluk for bankene, men det er jo fordi at de ønsker å lokke til seg mest mulig unge kunder som kan være kunder i 20-30-40 år. Ja, og

trenger jo nesten ikke å nevne mer. Det er fortsatt Norges beste spareordning. Du får veldig god rente, du får et skattefradrag på 20%. Hva var den effektive, altså i første året du sparer, hvis du sparer full pott og får skattefradrag, så får du vel en direkte avkasting på nærmere 30%? Jeg tror noen over 30% effektiv rente for det første, i hvert fall innskyld av deg og

Du skal være i en ganske Tesla-periode. Det er høyt.

Ja, det er veldig bra. Men også der, det jeg nevnte litt før, det er litt forskjell på hva folk opplyser til finansportalen hvis det går inn der og ser. Noen melder inn den renta som nye kunder får, men sier ikke hva det eksisterende kunder har. Så jeg vil hvertfall anbefale deg å sjekke med din egen bank hva som skjer med BSU-renta di før du bytter den. Det kan jo være at de kommer bare et par uker etterpå og setter opp med et halvt prosentpoeng. Jeg vet, jeg skrev en sak om BSU-renta, da vet jeg at Nordea hadde en rente

som er opplyst til finansportalen, men på nettsiden dem så dem at, ja ok, om den og den 10. oktober tror jeg det var, da setter vi opp renta med 0,5 prosentpoeng da. Jeg vil tippe det er sånn cirka akkurat på en prikk samme dag som de setter opp boligansk renta for eksisterende kunder også. Men hvis du går inn for eksempel på finansportalen og sjekker de beste BSU-rentene,

så vil du vel oppdage at hvis du da tar ringerunden eller chatrunden til det ulike, at du får likevel avslag på å flytte kontoen din hvis ikke du er

fra Selbu eller hvis du er fra Forvo, Aschim og Spideberg sparebank de kommer best ut da veldig mye av de små sparebankene gjør det veldig godt på de BSU oversiktene jeg snakket med en sparesjefen der, man lurte på om det var titlen hans, og da

- Da sa han jo at det var primært, de har ingen sånn ufravikelig krav, men den er primært for nedslagsområdet til banken, og det var hele Follow da, mer eller mindre hele Follow. Og der bor det en del folk, men det kan jo være noen individuelle tilpasninger også. Ser det veldig spennende ut for banken,

så kan det jo være at du får lov til å åpne besøkkontoer likevel. Ja, ellers er jo dette veldig sånn regionalt bestemt, altså konkurransen da. Du ser på topp 10 så er jo en stor klynge rundt Trøndelag, litt sånn Søvende Matriam kanskje, der du finner mange av de beste sparebankene. Men igjen da så er det jo en del som vil si at dette er for lokale kunder, eller de kunderne som har

målfærelæringen vokst opp i dette området. Ja. Det vil jo også gi utslag i BSU 2.0-renten også, som vi vet, men der er det jo...

De er jo ikke like gode forløpig som vanlige bestudierentene, hvertfall det jeg så, borte fra alle disse sparebank 1. Altså sparebank 1, de hadde gjort jobben min så mye enklere hvis de bare hadde kjørt samme rente for hver eneste. Hvor mange filialer har de? 10 stykker eller noe sånt da, og alle har forskjellige rente. Så det blir jo mye research, men

Det er jo helt naturlig at rentene på BSU 2.0 også vil gå opp, og da tenker jeg særlig på, jeg vet at alle disse sparebankene gjerne har samme rente for BSU vanlig ordinær og BSU 2.0. Det er mange som har det. Det er noen nå som, og det kan bli spennende å se det neste år om det er flere som gjør sånn som

D&B når det er at de tar et skille mellom vanlig BSU og BSU 2.0 eller BSU Plus som det heter noen plasser, eller boligsparkonto for unge som det heter noen plasser. Men til nå så har ikke det vært norm, men nødvendigvis du får ofte den samme gode renta på vanlig BSU som du har på dette BSU 2.0-produktet.

DNB gikk jo litt motstånds da med å sette den til hva de har nå, halvannen prosent eller noe sånt på BSU 2.0

tror jeg. Den er boligsparekstra, som heter 225. 225, ok, ja. Men likefullt i TIB og det er jo, som sjautet til de, det er jo veldig sterk BSU 1-0-rente, 4-0-5, fra selveste storbanken DNB, er jo en av de beste BSU-rentene du kan få, men

Men det er da på den kontoren som er knyttet til den vanlige skattefradraget. Så hvis du for eksempel ønsker å spare mer, så er det jo BSU 2.0-varianten som er den viktigste. Jeg må jo korrigere, eller ikke korrigere, men bare presisere dette litt for lytteren. Andrea har sagt at vi snakker kanskje litt sånn ned-

lokale banker som begrenser kundene, men masse BSU-rentene, men det er jo mange, jeg ser jo at det er mange som ikke har slike begrensninger heller, altså Selbe Sparbank, de til og med 4 og 25 har ikke den type begrensning, Åfjords Sparbank, Melusbanken, Rindals Sparbank, Nidra Sparbank, og nevnte DNB. Du må ikke komme fra

Jeg vet ikke hvor er den arketypiske DND-kunden. Den er jo ikke egnet til Nesbett og hva eller annet. Så der er det åpent. Du kan huka sånne ting inn hos Finansportalen. Du forutsetter medlemskap, andre produkter og sånn. Så kan du leke deg litt der egentlig. Så kan du snu inn på HU også. Finne ut hvor det er dårlig spesiverente nå. Den er bare på rett over 1%. Da kan man stille seg spørsmålene 1,5% hos nybyggeren nå.

hva poenget med det er. Hvis du lurer på hvorfor de har det, ja, gå inn på dinpengel.no så kan du lese saken der, svarer de hvorfor de i det hele tatt har en BSU-konto til 1,5%, for det er ikke noe poeng. Hvertfall hvis du skal spare penger. Ja, og for dere som ikke har muligheten til å sette penger på BSU, enten på grunn av aldersgrense eller andre grunner, kanskje har brukt BSU-kontoen, sprettet den, så og likevel har

som en vil sette på minst mulig risiko, så vil jeg jo slå et slag nå, spesielt for pengemarkedsfond. Fordi at, som jeg nevnte, sparerenta, den gis jo langt under, kan du si, markedsrenta i pengemarkedet. Men pengemarkedsfond derimot, den tar jo nettopp

og gir deg den såkalte markedsrenta. Så det kan du nok få 2-3% nå, og enda mer hvis du har såkalt lave risiko-pengemarkedsfond. Dette er et type fond som er nesten like trygge som å sette penger på sparekonto. En av de største forskjellene er vel at det tar kanskje 1-2 dager lenger å få ut pengene, og du har ikke den såkalte innskuddsgarantien som gjør at

Hvis banken da skal gå i konkurs og får du tilbake pengene dine, så fremtykker du å ha plassert mer enn 2 millioner kroner på den enkelte bank. Så den innskuddsgrantinen mangler pengemarkedsfond, men gir likevel en veldig god rente i forhold til den risikoen akkurat nå da. Du låner vel rett og slett penger til bankene som igjen låner ut i sparerente eller låner ut noen bolån da?

Og sist, men ikke minst, fastrent innskudd. Jeg ser at det er jo blitt mer og mer så sent som i dag. Pareto Bank, riktig nok, var det minst innskudd 500 000, så det er ikke for...

Folk flest kanskje, men det er tilbøyende rente på 3,10 vel hvis den bandt renta i 12 måneder. Dette er jo omvendt rentebinding hvis du skjønner. Vi tenker ofte på lån og rentebinding, men du kan også gjøre det samme med bindeskudd. At du binder den rente du skal få, ikke den rente du skal betale av.

i 12-24 måneder eller fem år er det mest vanlige. Så på 12 måneders bindning så gis det her drøyt 3%. Ikke gitt at det skal lønne seg, men jeg tror nok det lønner seg i alle fall helt klart å flytte den banken med såpass god

renter på binding versus å la de stå på en dårlig sparekonto i storebankene. DNB har forresten også en ganske god rente på rentebinding. Så også for deg som er DNB-kunde, og det er jo den største banken,

Se om du eventuelt skal ta penger fra vanlig sparkonto, superspar som det heter der, til en rentebinding. For det tror jeg kan lønne seg, men jeg tror ikke det nødvendigvis lønner seg å binde renter hvis du er blant mer ivrig shopper av de beste flytende sparerentene. Ja, for det er vel ikke sånn at du kan komme deg ut av en sånn faste

fastsparentavtale jo du kan det, men da betaler du en viss kompensasjon da, eller et gebyr for det sånn at du skal jo ikke ja, det er litt sånn som på jeg tror ikke det er helt samme mekanisme som på binding av lån, men du betaler i hvert fall en kompensasjon til banken hvis det er godt i din ny

din gunst minus minus og pluss hvis du på en måte har tapt på rentevinningen skal vi være ferdig med rentespesial veldig spennende uke dette her renteporskytting USA kanskje den viktigste, hvertfall for aksjemarkedet kommer allerede i morgen onsdag, i dag altså når du hører på den der, jeg er forvirrende med alle disse dagene og mye mer utslag for den norske aksjemarkedet enn den norske

rentebeslutningen. Så det er spennende tider vi lever i. Takk skal du ha, Alger. Produsent, det er vår egen Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake allerede i morgen. Spørsmål og svar på podden min.

Har du noen tilbakemeldinger på denne episoden, send det gjerne til oss til tips at dinepenger.no, eller du kan sende en melding via Facebook eller Instagram. Vi heter Dine Penger begge steder, og så har vi jo en levende og fin Facebook-gruppe, den heter Pengerådet. Løp og meld deg inn der og diskutere renter eller andre ting som har med private økonomien å gjøre, og så høres vi igjen om en ukes tid. Ha det bra.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.