Snart skal utbyttekronene trille inn på investorenes kontor. Hvor kommer de store utbytene fra i år, og har det egentlig noe å si om et selskap betaler utbytte eller ikke? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Og hvorfor gjør utbyttefondene så bra om dagen? Det, Hallgeir, er blant temaene vi skal snakke om i dag i en slags utbyttespesial. Ja. Det blir spennende, og vi har med oss en gjest som skal hjelpe oss med å belyse det tema her. Truls Haugen, forvalter i Landkredit Utbytte. Velkommen. Takk skal du ha. Kan ikke du fortelle oss litt hvem du er? Vi har jo hatt en, hva skal jeg si, en frenemy av deg, Kristoffer Kallesen, i studio før. Han liker å gå langt og fort på ski. Gjør du også det samme som han?
Nei, men jeg liker vel heller også å slå golfballer langt. Men fortell litt, hvilken bakgrunn har du? Jeg har, hvis jeg går veldig langt tilbake, så er jeg utdannet ingeniør og siviløkonom.
Jeg tror det er bra å ha en kombinasjon hvor du kan se både, ikke bare tallene, men også se litt på og forstå teknikken. Jeg er 58 år snart. Mest av karrieren har jeg hatt innenfor Odin forvaltningssystemet, hvor jeg nesten fikk gullklokka. Når jeg jobbet der, så bodde jeg fire år i Stockholm, så jeg gjorde meg veldig interessert i det svenske markedet.
Så jeg forvaltet faktisk deres finske fond i nesten 20 år. Jeg var med og startet opp det europeiske SMB-fondet og hadde det i syv år, til jeg ble bedt om å ta over det nordiske fondet.
som jeg hadde i nesten ti år. Så jeg har jo egentlig jobbet mye mer utenfor Norge enn det jeg jobber i Norge. Men det gir et veldig godt perspektiv på å sette norske selskaper i relasjon innenfor bransjer og konkurrenter. Og så begynte jeg i landkredit i november 2022.
tok jo over ansvaret for da lanker du utbytte. Og du har jo, som vi snakket om litt før vi gikk på lufta her, du har gjort det veldig vanskelig for deg selv med å starte med å ha et veldig godt år. Ja, det er jo, som jeg sa til en kollega her, at det er veldig godt å ha ett år i banken, den står deg for alltid. Og det er klart, når du begynner på et nytt sted og tar over et fond, som jeg gjorde,
og med en historikk som var veldig god, så var det veldig personlig tilfredsstillende at det første året ble bra. Kan du ikke si litt mer spesifikt om langtreditutbytte? Hva slags fond er dette her? For det første er det jo et aktivt forvaltet fond. Vi prøver å plukke de beste aksjene i det universet vi kan gå i.
Det investerer jo hovedsakelig på Oslo Børs i utbyttebetalende selskaper, og vi setter det som et kriterie at du skal betale et kontantutbytte, og ikke bare at du skal forvente at de har mulighet for å betale det i fremtiden. Så det er et konkret krav. Fondet kan også investere opp til 20 prosent utenfor Norge, men det har man ikke gjort tidligere, men ...
Jeg har jo en bakgrunn som Norden forvalter, så vi får se om vi kan utnytte den muligheten senere, men i så fall vil det være for oss på en måte å få en ytterligere risikodiversifisering og forhåpentligvis en bedre avkastning. For dere har jo også et annet utbyttefond med Norden.
Er det noe stor forskjell i metodikken bak hvordan de to fondene forvaltes, borte fra det helt logiske, geografien? Vi har veldig påpasselig jobbet mye med at de fondene skal forvaltes over samme lest. Jeg har brukt mye tid det året jeg har vært i lang kredit på å prøve å konkretisere hvordan vi skal kommunisere hvordan vi jobber.
Og vi har på en måte satt dette i et rammeverk som vi kaller landkrigsmodellen, som fokuserer på visse faktorer som vi tror er viktige for å på en måte forstå selskapene, forstå historikken, og hva som driver avkastningen fremover og utbytte. Dere ser jo i Norge stort sett...
Når dere plukker selskaper, hva er det dere ser etter? Ser dere bort fra at de betaler et kontantutbytte? Det er egentlig to hovedelementer som ligger under denne landkrigsmodellen. Vi ser på historikken,
og vi ser på hvor robuste selskapene er. Selskapene med god historikk, det er lettere å predikere fremtiden hvis du kan se på historikken. Og det er jo mange faktorer. Det er jo salgsutvikling, det er marginutvikling, det er stabilitet i marginene, utbystehistorikken.
eierskapet, hvem har eidselskapet det går også inn på dette med robusthet og ikke minst kapitalavkastningen for du kan tjene mye penger, men hvis du har bunnet opp ekstremt mye kapital så er ikke det bra heller, du må jo få en god avkastning på det du har puttet inn
Robusthet er viktig. Det ene er jo det rent finansielle. Lite gjeld, slik at du ikke på en måte har kontroll på egen virksomhet. Men like viktig er det at du er robust på forretningsmodell. At vi tror at den modellen de har i dag ...
også vil stå seg fremover i konkurransebildet, og da er jo ledelse viktig. Og ikke minst at du har en ledelse som er villig til å utfordre eksisterende produkter, for å hele tiden på en måte dra dette videre. Og eierskap. Stabilt eierskap har vist seg stort sett være bra.
Så det er jo de to bolkene vi legger stor vekt på, og alt dette er jo for å predikere fremover de tre elementene som drar totalavkastningen din. Det er veksten i inntjening per aksje, det er kjøkkenet,
direkte avkastningen i form av utbytte, og så er det den prisen som vi må betale for å kjøpe oss inn i selskapet via at vi kjøper aksjer, så veldig ofte så bruker man jo pris i forhold til innting, altså p-tallet på det. Hvis du kjøper deg inn for dyrt, og noe skjer,
Det er det samme som å kjøpe en leilighet hvor du betaler 500 000 kroner per kvadratmeter. Det er antageligvis ingen andre som er villige til å betale det, slik at hvis du skal selge en gang, så blir det mye villigere. Og da får du permanente tap i verdsettelsen. Så det er de tre hovedelementene som vi prøver å skape oss et bilde av.
Hvis du skal si noe om riktige utbyttaksjer, mange selskaper betaler utbytte. Når dere finner de riktige utbyttaksjene, de som er de dere velger å gå for,
Hva er det som er spesielt med de selskapene? Jeg tror det er viktig når man snakker om aksjer, at man helt klart får seg at det er en eierandel i et selskap. Det er hva selskapet driver med som er viktig. Utbytte er jo egentlig bare en del av hvordan ledelsen og styret velger å bruke inntjening til selskapet. Utbytte er jo bare en del av den kapitalallokeringen.
for å enten vokseselskapet bruker kapitalen til vekst, eller betaler det ut til utbytte. Vi tror at en kombinasjon, veldig mye tid her i livet er jo på en måte en kombinasjon av det beste, så har selskapet store vekstmuligheter og trenger kapital til det? Ja, gjerne. Men vi vil gjerne se litt utbytte. Det er jo typisk i bankene, de må ha kapital for å vokse det,
har de ingen vekstmuligheter, så betaler de det ut alt i utbytte. Det optimale selskapet, det er jo de som kan vokse uten kapitalbehov, og således betale ut alt i utbytte. Og da snakker vi om kapitallette selskaper, som kan for eksempel være IT-konsulenten BoV, som vi liker veldig godt. For at de skal vokse, så trenger de å ansette nye folk, og de trenger en PC, og det er nesten det.
Og så kan de betale ut all inntjening i form av utbytte. Det var et langt svar på et kort spørsmål, men... Det er jo en...
Hvis man skal se på hvordan dere har satt sammen fondene deres, så er det jo en risiko når man skal gå for å utbytte selskaper, aksjer, at man fyller det opp med sparebanker som betaler ut mye utbytte jevnt og trøtt. Dere har jo finans som største sektoren, men dere har også vekta dere litt ned i den sektoren, stemmer det? Ja.
Ja, altså når jeg kom inn da høsten 2022, så var jo fondene veldig tungt i finans. Og jeg tror kanskje at det var en av de tingene som gjorde at 2022 var kanskje ikke det beste året. Fordi at prisingen på den type aksjer var ganske høy når det gikk inn i året. Så jeg har jo ønsket å balansere fondene litt.
mer på sektorbasis. Jeg tror det er slik at fondet ikke på en måte blir et finansfond. For det finnes så mange gode selskaper som betaler gode utbytter og har god vekst, også i andre sektorer på Oslo Børs. Så det har vel vært litt tanken å diversifisere og bredde fondet noe mer ut fra finans. Finans er fremdeles det største fondet
Men der ligger også for eksempel de to største posisjonene innenfor finans er jo Protektor Forsikring og Storebrand som er forsikringsselskaper.
Det er jo en god blanding innenfor den finansbolken også. Men sparebanker er bra, absolutt. De har lang, god historikk, tjener bra med penger, betaler gode utbytter og er veldig solide. Hvorfor tror du utbytte aksjer og sånt er så spennende om dagen, Holger?
Det er vel en eller annen direkte avkastning av at du får noe på konto som er appellerende for ganske mange. Selv om det er klart at i teorien så skal jo dette bli utlignet ved at kursen faller, så er det nok i hvert fall for private investorer like godt å få faktisk penger på konto sånn som de så kan reinvestere i de samme selskapene. Det er en ganske vanlig strategi blant ganske mange private sparere som i hvert fall
Dine penger leser han en del av.
Når man investerer i aksjer, så er langsiktighet noe av det absolutt viktigste. Og jeg tror at utbytter kan fungere litt som en sånn beroligende middel. Du ser at disse pengene tikker inn på konto, jevnt og trutt. Tidligere kom det jo en gang i året. Nå har det blitt mye mer vanlig å kanskje betale ut både, og spre dette både to og tre og fire ganger. Lik at disse pengene liksom, de tikker inn hele tiden. Og når du ser disse kommer, så...
Så på en måte, ok, aksjekursene går opp og ned, men det tikker inn, og da er det et beroligende middel som skaper langsiktighet, som er jo det vi er ute etter. Vi er jo nå helt til starten av februar. Når er det de store utbytene kommer?
Bortsett fra at noen kommer hvert kvartal, men det hoper seg litt opp på vårparten, gjør det ikke det? Jo, du har jo veldig mye generalforsamling. Utbyttene blir jo ofte betalt ut etter at selskapene har avholdt generalforsamlingen sine. Og det har jo en hovedvekt i april-mai. Og da kommer jo ofte de store utbyttene, kommer jo i april-mai, kanskje litt inn i juni. Sparbankene er ofte tidlig ute, også i mars.
Så vi går jo inn i tre måneder nå, i alle fall før 17. mai, hvor det kommer veldig mye utbytter. Dette er varslet, disse utbyttene som skal komme allerede? Er man klar over hva som kommer fra de forskjellige selskapene?
Utbyttende blir nesten 100% flagget ved Q4-resultatpresentasjonen, eller når de presenterer hele året. Den rapportsesongen som vi ofte omtaler om, står vi med begge beina oppi. Equinor for eksempel kom med sine fjerkvartalstall på onsdag denne uken her.
De har jo ganske mye penger å betale ut også. Hvis man ser på den oversikten over fonden som har gjort det bra, så ser man at det er...
Det er jo dere, og så er det Heimdal og fondsfondene som heter Utbytte. Og jeg synes det er litt sånn påfallende at ingen av de store forvaltningshusene, når de har fond som har det her suffikse Utbytte, tror du det, men de har jo verdifond og sånt, men hvorfor tror du det er sånn? Det er et godt spørsmål. For oss er det jo ikke veldig bra at de ikke har det, sånn sett, at det er få som har Utbytte som tema, men
litt vanskelig spørsmål å svare på egentlig, om nesten spørre de. Ja, for det har jo åpenbart vært en god strategi å ha det som det har vært for de siste årene. Ja, og jeg tror det har litt i rann, det ligger litt i, hva skal vi si, det underliggende med
hva et utbytte egentlig innebærer, hvis du tenker litt bakover. Fordi at skal du betale et utbytte, og gjerne stabile utbytter, og gjerne helst litt voksne over tid, så må du ha en forretningsmodell som fungerer. Du må ha evnen til å på en måte konvertere inntjeningen til kontanter.
Slik at det er visse forretningsmodeller som på en måte representerer utbytteselskaper. Når vi velger å fokusere på utbytte, det skjalter ut masse selskaper også. Oppstartselskaper, selskaper som har veldig dyr vekst, hvor de hele tiden må drive emisjoner. Så det er kanskje litt mer modne selskaper som på en måte fokuserer på utbytte, selv om det er langt fra sannheten at det bare er det. For du har jo selskaper som har kjempevekst,
og også kan betale ut utbytter. Vi liker jo selskaper som binder så lite kapital som mulig, for da har du mer frihet og mer å dele ut. Eller brukte vekst.
Og er det sånn at i fondene deres så blir utbytte reinvestert i fondene? De som eier fondsandelene hos dere, de får ikke utbytte på kontoen? Nei, det blir reinvestert. Vi så litt på det før vi gikk inn i studio. Vi har 7-8000 kunder i landkreditutbytte, og i fjor så mottok de til ca. 150 millioner kroner i utbytte, som vi reinvesterte da inn i fondene. Mhm.
Og det som Halga var litt inne på her i starten, det som skaper den langsiktige avkastningen via utbytte, det er at du reinvesterer det. Du får egentlig hele tiden flere aksjer. Og fordelen med at du får dette utbyttet er at du også kan reinvestere når aksjene er dårlige. Du blir litt fratatt i valget om å gjøre det. I et fond vil jo dette skje automatisk. Det vil alltid reinvesteres.
Men det er en del sånne lesere som foretrekker å lage sin egen portefølje for at de da får kronene selv på konto og kan avgjøre om de skal revinstere, de gjelder ikke. Får det noen tilbakemeldinger fra kunder som mennesker må ta ut? For det finnes vel også, ikke i Norge, men det finnes utenlands...
utbyttefond som vil betale ut utbytte som de mottar også fra selskapene tilbake til andelssegene uten å reinistere de. Har du fått noen tilbakemeldinger på det fra kunder som heter et ønske? Når fondet ble startet opp så var det utbytte utbetalende. Det viste seg at det var
veldig mye arbeid ved å få ut disse utbytene. Det ble litt mer teknisk rundt, når skal du betale ut? Er du fremdeles kunde når utbytene blir utbetalt fra fondene? Så det var veldig mye hassel, og det var egentlig ikke så mange som var interessert i det. Men en vanlig investor trenger jo gjerne utbytte som en slags inntekt også.
Da kan man eventuelt ha enkeltaksjer som er utbyttepedalene ved siden av fondsporteføljen. Hvis du skulle gitt noen tips til leseren eller lytteren, hvordan ville du bygget en slik portefølje?
hvis du skal ha et norsk godt utbytteaksje. Hvor mange for eksempel tenker du at man bør ha hvis man skal gjøre det selv og ikke investere i fondet deres? Hvis man gjør det selv, det er jo veldig viktig at du får den risikospredingen der også. Så da vil jeg i hvert fall si 15 aksjer. 15 aksjer, da begynner den risikodiversifiseringen som det så fint heter, å på en måte få styrke.
Og innenfor ulike sektorer. Ikke legge alt i sparebanker for eksempel, men det er klart at finans har jo hatt en veldig høy direkte avkastning, eller den er i gilden. Så du får jo mye ut sånn sett. Fondene er jo ikke noe utbyttemaksimerende.
For oss er utbytte bare et tegn på at det er underliggende bra forretningsmodeller. Det er det viktigste hvis du skal begynne å plukke enkeltaksjer. Det er å se på hva slags selskaper
investerer du egentlig i, og tror du de overlever og vil utvikle seg bra fremover, spesielt når du går i enkeltaksjer? Men er det sånn at dere, altså vil det være en fordel å ta en utenlandske aksje, tenker du, når en privatperson skal bygge en utbytte på tilfellet selv? Ting, altså selskap, men ikke typisk merkevare og selskaper som man ikke får så lett tilgang til her i Norge?
Ja, i utgangspunktet ja, for det er masse spennende selskaper der ute, men det leder oss litt inn på en annen problematikk, og det er jo skatt. For hvis du investerer i utenlandske aksjer, og du trenger ikke gå lenger enn til Sverige eller til Danmark, så får du det som heter kildeskatt.
slik at før du mottar utbytte på konto på en svensk aksje, så har svenske myndigheter trukket fra 15%. Har du danske aksjer, så tar du 27%. Du kan søke om å få tilbake, men det er en papirmølle uten
desslike. Jeg prøvde å gjøre noe for morors skyld i Finland, for bare å se hva som skjer, hvor lang tid det tar. Det kommer til å ta mange år før jeg får tilbake den kildeskatten. Så hvis du har de utenlandske aksjene, i tillegg til at du får en valutaproblematikk, så må du i hvert fall tenke på at det forsvinner en kildeskatt der. Men hvordan foregår det hvis Landkredit Norden utbytter eier, for eksempel Novo Nordisk, som jeg antar kanskje dere
dere har investert i? Jeg tror alle Norden-fantister i nord- og nordisk, noe annet ville vært veldig... Hvordan fungerer det sånn for privatbarer? Er liksom skatten tatt vare på?
Ja, altså vi må jo også betale, men vi har jo en søkeprosess hvor vår depobank notorisk ligger og søker om å få tilbake disse pengene. Så vi gjør jo egentlig jobben for enkeltpersonene, så det er en fordel ved å ligge i fonden.
Ja, sånn sett. Men er det noen land som er ekstra krevende å få ut kildeskatten fra? Ja, det er... Danmark er jo et sånt land, fordi at de har 27 prosent kildeskatt. Du kan søke om å få tilbake deler av det, men du får ikke tilbake alt.
Det er jo en grunn til at danske selskaper også bruker mye tilbakekjøp av aksjer som en måte å sende penger tilbake til aksjonærene. Det er jo en form for utbytte, men du får jo ikke noen kontanter, men du reduserer antall aksjer i selskapet slik at din andel av inntjeningen går opp,
Men det er også en del av denne kapitalallokeringsprosessen som på en måte er så viktig og som ligger også grunnleggende bak dette med utbytte. Men det er da en
en måte dere ikke ville akseptert som god nok for at dere skulle tatt inn i fondet, tatt litt kjøp tilbake av aksjer, dere vil ha penger? Ja, akkurat der vil vi gjerne se penger. Etter han sier må vi sette ned foten, og vi vil se penger. Men tilbake til dette, det er ikke noe maksimerende utbytte. Betaler du bare litt, så er det helt greit.
Jeg har gjort litt rønne research. Dessverre, Hallgeir, så har jeg ikke noe quiz til deg i dag. Men jeg har en fun fact. La meg gjøre den om til en quiz da, som på spark her. Det er jo ganske morsomt. Vet dere hvilket selskap som var det første som noensinne betalte utbytte? Altså et offentlig liste av selskap som betalte utbytte i hele verden.
Du skal ikke fleipe med at vi skal tilbake til barndommen din, Holger. Vi skal mye lenger tilbake i tid. Ja, til kanskje USA da, muligens. Nei, vi skal faktisk til Europa. Dite land som fartet mye rundt, for å gi dere en hint.
Dette er jo... Vi skal til Nederland, ja. Og vi skal til det nederlandske ostindiske kompani som betalte ut rundt 18 prosent utbytte hvert år i nesten 200 år fra 1602.
til 1800 da vet dere det jeg har også, men dette tror jeg jeg har stilt spørsmål til deg før, jeg vil teste huskene da hvilket, Amri, vi skal til USA da, hvilket selskap har hatt lengst sammenhengende sånn utbytte historikk, du kan jo svare så utrolig, så jeg kan si at svaret er 206 år
Oi, jeg holdt på å si Coca-Cola, men er det så fremme det? De er på den lista de også. 200 år.
Nei, det var... Gjorde du skytten for alt? Nei, altså det ville jo... Jeg skulle jo sagt at det måtte ha vært 200 år. 206 år med... Altså med alle mulige formål om elendig research her da. Det kan jeg jo... Ja, altså jeg vet jo at disse jernveis-railrover-selskapene var tidlig ute. Men... Og det er faktisk sånn at det jeg har hørt at dette med utbytte er også... Også tilbake til USA her at
Det var jo egentlig, altså hvis man går langt tilbake, så var det ingen som så noen rapporter eller noen regnskaper fra selskapene. Det eneste tegnet på at selskapet gikk bra var jo faktisk at man fikk dette utbyttet usbetalt. Noe annet visste man jo ikke. Sånn sett er det kanskje grunnen til at utbyttet på en måte har blitt ansett som at det er et lakmustest på at det har vært noe bra som foregikk under da. Ja.
Nei, vi er jo liksom i infrastrukturlandet. Det er The York Water Company, heter det. Det har betalt ut 206 år med...
med historikk, med utbytte. Existerer de nå? Ja, de eksisterer i dag. Og betaler du utbytte? Ja, de betaler fortsatt utbytte. Jeg tenker, når du har betalt utbytte i 206 år, så er det kjipt å være han finansdirektøren som setter ned foten for det 207-året. Du har litt press på deg for å presse ut noen cent i utbytte. Du har jo det, men der har man jo, det fikk meg til å tenke på, du har jo dette uttrykket utbyttearistokrater, altså du har betalt utbytte
ut, det er vel voksne utbytte i over 25 år. Og var det ikke slik at dette svenske egnomselskapet Castellum hadde betalt ut i 24 år, og så gikk det inn i denne egnomskrisen i Sverige, så de kuttet utbytte i fjor. Mhm.
Det er litt tøft for å være den de styrer som måtte kutte strengen etter 24 år, og da er det ett år igjen. Finnes det noen selskaper i Norge som har veldig lang historikk med å betale utbytte?
Ja, det gjør du åpenbart, uten at det kommer på... Det er jo sånn typisk ting jeg burde forberedt meg på, at jeg skulle sett det komme. Men de sparebanker og sånt har vel en historikk med betalt utrytter over lang tid? Ja, de har jo det, men...
Jeg vet på at under finanskrisen, hvis vi går tilbake til 92, og du trenger faktisk ikke gå lenger tilbake til koronakrisen. Nei, da fikk de ikke lov. Da fikk de ikke lov til å betale utbytte. Og det er jo slik at jeg vet for eksempel at Sparebanken Nord-Norge, de fikk jo på en måte påbud om å kutte utbytte.
Men problemet for disse der bankene er jo at hvis de har for mye kapital, og mye egenkapital, så blir jo egenkapitalavkastningen så dårlig. Så de vil jo gjerne kvitte seg med dette her. For ellers så ser det ut som lønnsomheten deres går ned. Så Nord-Norge betalte jo ut alt av overskudd i fjor, altså i 2022, i form av utbytte. Og kan man forvente, apropos banksektoren, at det kommer solide utbytter i år også? Ja.
Det kan man gjøre. Og det er noen som peker seg mer ut enn andre? Ja, altså alle bankene tjener jo fantastisk med penger for øyeblikket. Og det er klart at når utlånsveksten går ned, så trenger du, der er vi tilbake til det med kapitalallokering, altså bankene er jo litt sånn spesifiske
spesielle dyr, for de må ha kapital bak hver kroner de låner ut. Når de ikke låner ut noe mer, så trenger du heller ikke den kapitalen, og da kommer jo alt dette, eller mesteparten, i form av utbytte, eller tilbakekjøp som vi ser at for eksempel DNB kjører programmet på. Er det mest vanlig å betale ut utbytte fortsatt en gang i år, eller ser noen betale ut det så kvartalsvis?
Ja, og det har jo... Hvis du går til USA og sånn, så er det jo veldig vanlig med kvartalsvinseutbytter, og det blir jo mer og mer vanlig i Norge også, og jeg tror det er bra. Fordi at i alle fall hvis man tenker rundt konseptet utbytteaksjer, det å... Ok, du kan få en stor bolk i april-mai, og så er det liksom ferdig. Og så er det et år til neste gang. Det at det kommer rett i...
i november da, to ganger året. Equinor betaler ut hvert kvartal. Og da er vi tilbake til dette her med dette beroligende midlet. Det kommer hele tiden da. Og du vet at hvis du selger dette her, da blir det borte. Da sitter du og venter da. Foser deg. Har du noen favorittselskaper eller? Har jeg det? Som du vil dele med oss? Alle porteføljen da. Nei, men det er jo...
De som ligger på topp i porteføljen nå, jeg kan nevne de fem største, det er jo Protektorforsikring, det er Storebrand, Athea, Movi, Salmar, og Kidd har jo også nå sneiket seg opp på topp 10-listen. Så det er jo et ganske bredt spekter av forretningsmodeller, og det er det som er litt morsomt med et aksjefond. Altså,
Jeg liker ofte å si dette er fondet, så er det egentlig ikke noe på en måte vi er et fond som bla bla bla. Jeg setter opp 30 ulike aksjekurser på et bilde. Dette er fondet. Så de beveger seg ulikt, og det er eksponert mot ulike drivere, ulike segmenter, og det er jo noe av det viktigste med aksjefond. Du kjøper jo diversifisering. Ja, ja.
Så det er ikke en liten undervurdert juvel i samlingen din du har lyst til å dele utover topp-femlista? Nei, jeg synes at de jeg nevnte der er riktig bra. Men den aksjen som kanskje har, hvor vi virkelig kjøpte mye i 2023 tidlig, det var jo Kidd. Det har imponert meg.
som selskap, men de kontrollerer hele verdikjeden fra design til butikk, og har klart å, og så har det selvfølgelig vært i et segment når tiden har vært litt tøffe for konsumenter som har vært helt rett.
pute er ikke så dyr. Og så har de vært utrolig flinke til å på en måte bredde kategoriene de har vært i, og hele tiden introdusere nye. Nå er det jo møbelsegmentet som de går inn med en liten flika, så
som på en måte gjør at inntjeningen vokser over tid. De har vært flinke til å håndtere marginene, og så eier du jo Hemtex i Sverige, hvor de egentlig gjør akkurat samme reisen. Veldig spennende at man kan få så mye ut av et sånt konsept. Men det er jo bra folk som ligger og drifter dette bak.
Bakgrunnen på fra Sverige og Finland, finnes det lignende utbyttefond der også? Nei, jeg har egentlig ikke sett det. Det svenskene har som Norge ikke har, er jo disse investeringsselskapene.
Investor er kanskje et flaggskib i Sverige som har 500-600 000 aksjonærer. Så kjøper du Investor så får du et veld av underliggende selskaper. Men de har jo ikke noe stor direktavkastning. Jeg tror den ligger på rundt 2%.
Men den tikker opp over hele tiden, og da er vi egentlig litt tilbake til dette med kapitalallokeringsdiskusjonen. Skal du bruke det på vekst, eller skal du bruke det på utbytte? Men svenskene ligger jo langt foran Norge når det gjelder privat eierskap av aksjer og interesse.
Og de tenker jo mer langsiktig enn kanskje dormenn gjør. Nå har dere jo fått en konkurrent de siste to årene i form av Høyrentefond. Merker dere noe til den konkurransen, hvis jeg kan si det sånn? Absolutt. Vi ser der hvor pengene kommer inn, har jo vært i renteproduktene våre.
Vi har jo to rentefond, et som heter, det som har gitt høyeste avkastning er jo det som heter Landkredit Extra, som også har litt high yield i seg, og det ga jo over 10% avkastning i fjor, og det er klart at det er en konkurrent. Det er ikke noe tvil om det.
at det er ingen alternativ som det var når rentene var null, det var åpenbart, og da var jo direkteavkastningen på børsen ekstremt konkurransedyktig. Så det er ikke noe tvil om at pengene i fjor gikk, det tror jeg gjelder de fleste fondsforvaltingsselskaper. Det var konkurranse fra renteproduktene, åpenbart.
Du har kanskje, som jobber så lenge, har du møtt noe kritikk, folk som ønsker seg vekke for utbyttefond? Hva er den vanligste kritikken mot utbytteaksje og fond? Dette er jo solsynshistorien, men det finnes da noen ankerpunkt her. Det argumentet jeg møter oftest, hvorfor skal selskapet betale ut utbytte? Burde de ikke bruke pengene til å vokse? Og det er for så vidt,
rett til en viss grad, men egentlig like mye feil. For det har jo bare, nå har jeg sagt kapitalallokering mange ganger, men det er egentlig bare hvordan selskapet driver fremover og hvilke muligheter det har. Og jo lettere, jo mindre kapitalintensivt selskapet er, der får du begge deler. Du får veksten, og du får utbytte. Vi snakket litt om KID, der får du begge deler.
Og det er jo igjen der hvor du får den kombinasjonen. Og så er det selvfølgelig noen som bare går etter vekst og bare kursstigning og utbytte på en måte det. Men så lenge selskapet har muligheten å gjøre begge deler, så tror jeg det over tid er veldig gunstig. Men du finner i hvert fall ikke mange teknologistart-up-selskaper i deres portefølje som kan ha en stor vekst, men som må reinvestere og kanskje ha til med underskudd i en lang vekst.
Nei, forvaltere har jo ulike filosofier, og vi har jo valgt vår, og da tiltrekker det et visst kundegruelag som liker den type måte å jobbe på. Og andre som liker andre ting går jo et annet sted. Men jeg tror at denne type fond...
fond som dette her er veldig bra for langt siktig sparing. Som du var inne på i sted, dette med månsparing også, og jeg har jo en sønn på 15. Han begynte litt sent med månsparingen, han var tre måneder. Det er jo litt sånn yrkeskade til å holde på med dette her, så jeg sparer på de fire ulike fondene, og så har jeg tatt trektatene i måneden
slik at han sparer egentlig hver uke. Så han har da nå kjøpt fond over 700 ganger, og aldri solgt. Det er litt morsomt da. Ja.
Men dere er ikke redde for å gå glipp av å komme dere inn tidlig i et selskap i en tidlig vekstfase? Kunne dere kjøpt Apple for 25 år siden, for eksempel, hadde det vært innenfor?
Antageligvis ikke. Men da er vi litt tilbake til dette. Vi tilbyr et produkt som har disse attributtene, disse egenskapene og disse forutsetningene for hvilke selskaper som ligger i porteføljen. Liker du det, så kjøper du dette fondet. Går du etter bare vekst, oppstartselskaper, emisjoner, den type ting, så går du et annet sted.
Og det er helt lett. Det er helt lett. Bra. Da tenker jeg vi kan sette strek der. Tusen takk for at du kom i studio, Truls, og lykke til videre. Tusen takk for det. Veldig gøy å være her. Og vi, Halge, vi er jo tilbake om to dager. Det er vi. Nei, det er vi ikke. Vi er tilbake over helgen. Det er vi. Med spørsmål og svar. Det er mer riktig. Den får du kun på podden min. Så der svarer Halge på spørsmål. Produsent er Magne Antonsen, som vanlig. Andreas Fredriksen heter jeg, og vi høres igjen. Ha det.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.