‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

12/21/2022

#319 Dette må du vite om bolig, rente og aksjer i 2023

Denne episoden av Pengerådet diskuterer boligmarkedet, renter og aksjer i 2023. Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken, og Christian Frengstad Bjerknes, investeringsspesialist i Söderberg & Partners Wealth Management, gir sine synspunkter på hva som kan skje.

00:14

Usikkerhet om fremtiden, boligpriser, renter og aksjemarkedet diskuteres av eksperter i Pengerådet i dagens episode.

03:19

Boligmarkedet opplevde nedgang på våren grunnet økning i usolgte boliger, mens inflasjonen steg gradvis gjennom året.

10:50

Valutaen bør ikke sikres på lang sikt for mindre svingninger, men boligprisene kan falle med 4% neste år.

17:11

Prisveksten og inflasjonen skaper usikkerhet i norsk økonomi, mens ytre faktorer som energikrisen i Europa også påvirker.

26:42

Sentralbanker vil ha inflasjonen ned, mens aksjemarkedet kan snu før økonomien bedres, med store muligheter for svingninger.

Transkript

Nevnt i episoden

Handelsbanken

Sara Mittgaard jobber som seniorøkonom i Handelsbanken.

Söderberg & Partners Wealth Management

Kristian Frenkstad-Bjerkenes jobber som senior investeringsspesialist i Söderberg & Partners Wealth Management.

Pengerådet

Dette er en episode av Pengerådet, en podcast om privatøkonomi.

DNB Global Index

Et populært globalt indeksfond.

DNB

En bank som samler inn data om forbrukeradferd.

Norges Bank

Norges sentralbank, som setter styringsrenten.

USA

USA er et land med høy inflasjon.

Europa

Europa er rammet av energikrise og krig.

Russland

Russland er i krig med Ukraina.

Kina

Kina har en null covid-politikk som har skadet økonomien.

S&P 500

Et aksjeindeks som måler utviklingen på den amerikanske børsen.

Finansdepartementet

Finansdepartementet har endret boliglånsforskriften.

Finanstilsynet

Finanstilsynet overvåker bankenes utlånspraksis.

Oslo

Oslo er en by med høy leieprisvekst.

SIFO

SIFO er et forskningsinstitutt som utarbeider et budsjett for et gjennomsnittlig hushold.

LNG

LNG er flytende naturgass.

Eurozonen

Eurozonen er et område med 19 land som bruker euroen som valuta.

Powell

Jerome Powell, leder for den amerikanske sentralbanken.

VGTV AS

Halgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, et profilbyrå som eies av VGTV AS.

VG

VG er en norsk avis.

Dine Penger

Dette er en podcast fra Dine Penger.

Sparbank & Markets

Christian Frenkstad-Bjerkenes jobbet tidligere i Sparbank & Markets.

Odin Forvaltning

En tidligere kollega av Christian Frenkstad-Bjerkenes jobbet i Odin Forvaltning.

Sparebanken

Kristian Frenkstad-Bjerkenes jobbet tidligere i Sparebanken & Markets.

Deltakere

Guest

Sara Mittgaard

Guest

Christian Frengstad Bjerknes

Host

Halgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Sponsorer

Dine penger

Lignende

Laster

Musikk

Å si noe sikkert om fremtiden vet de aller fleste at er en særdeles krevende øvelse. Og kanskje er det ekstra krevende nå med all usikkerheten som er i samfunnet. Men hva skjer med boligprisene og hva skjer med renta? Og ikke minst, hva skjer med aksjemarkedet i 2023? Det skal vi snakke om i dagens episode av Pengerådet.

Og for å hjelpe oss med å se ned i krystalkulen har vi hentet inn to eksperter. Sara Mittgaard, du er seniorøkonom i Handelsbanken, og du jobber særlig med renter og bolig. Velkommen skal du være. Tusen takk for det.

Og ikke minst Kristian Frenkstad-Bjerkenes, velkommen tilbake vil jeg si. Forrige gang du var her så var du tett på boligmarkedet, men nå jobber du som senior investeringsspesialist i Sødeberg og partnerspelt management. Ble det riktig? Det ble riktig, og tusen takk. Det er en glede å komme tilbake til podden deres. Hyggelig å ha deg tilbake her, Kristian. Og ikke minst, Halgar, du er jo alltid her. Ja, det er jeg jo. Det er sant. Hva skal jeg introdusere deg som? Det er ganske mange titler utover. Hva er din favoritttitel?

Nei, si det. Nå er jeg nettopp gitt opp ei bok, så nå kan du kanskje kalle meg, det er noen år siden sist for så vidt, så nå kan du kanskje kalle meg økonomiforfattere igjen. Det er nettopp kommet inn i bokhandlene, ja. Ja, ikke sant? Den man kan kjøpe nå for jul, eller? Ja, faktisk. Ja, ikke sant? Da har alle, hvis du mangler noen julegaver, så vet dere hvor du skal løpe og kjøpe de. Hei, pengerådet, det er en del av dine penger. Og som pengerådelitter så har vi et veldig godt tilbud for deg.

For 99 kroner får du tre måneders tilgang til dine penger på nett. Da får du tilgang til alt vi skriver på nett, du får tips til det beste fondene, aksjene og råd i hverdagen din. Du får også nettmøte med Halgeir, og du får også lese dine penger i magasinet digitalt. Det eneste du trenger å gjøre er å ta opp telefonen din, skrive inn pengerådet og sende det til 2030. Altså, pengerådet til 2030, det koster 99 kroner for tre måneders tilgang.

Vi skal jo nå se fremover, men før vi ser fremover tenkte jeg at vi kan se litt bakover også, og det året vi snart har tilbakelagt oss, og jeg tenker vi begynner med bolig og renter, Sara. Hvis du skal oppsummere 2022 ganske kortfattet, det er en vanskelig øvelse, men la oss prøve. Hva vil du trekke frem da?

Du snakket om renter og bolig, og de to henger veldig tett sammen. Det vi ser er at inflasjonen har vært høy, og mye høyere enn det Norges Bank har vært komfortabel med. Så styringsrenta har blitt satt opp i et bratt tempo. Tidligere har man vært vant til å ta trappene ned og heisen opp når Norges Bank setter renta, men nå har de tatt heisen opp.

Vi har vært vant til å se 25 punkter skjevinger, og nå har det vært 50 punkter skjevinger. Nå er styringsrenta på 2,75 prosent. Og et resultat av det har jo da vært at boligprisene har falt ganske så bratt. Men det er igjen et resultat av at renta nå har blitt satt opp i det tempo som Norges Bank faktisk har satt opp styringsrenta. Og

Skal vi se på boligmarkedet også, det var det ikke, sånn som jeg husker det, egentlig først fram mot høsten at det virkelig begynte å dale nedover? Det stemmer, og årsaken til det kan vi se veldig tydelig i de usåkte boligdataene. Dersom vi ser på hvor mange usåkte boliger det var på markedet i løpet av våren, så var det rekord for usåkte boliger hvis vi sammenligner med samme måned tidligere år.

Men nå har det skiftet til at det har vært nesten rekord mange usåkte boliger, og vi ser at antall usåkte boliger er nå på et nivå som vi så i 2019, altså før pandemien. Så det betyr jo at i løpet av våren var det veldig få boliger på markedet. Det bidro med å presse opp boligprisene, så vi så en ganske frisk boligprisvekst i løpet av våren.

Men nå ser vi at antall usåkte boliger har bygget seg opp i et raskt tempo. Nå vil du si at omslaget kom på inflasjonen i Norge, for meg som husker litt dårlig. Jeg bare spurte litt tilbake og så litt på kopietall. Årsveksten 2021 var noe sånn 3,5 prosent, og 1,7 prosent kjerneinflasjon, som jo ikke bør skremme noen. Men når var det du ble skremt?

Jeg tror noe at vi så dette inflasjonspresset i Norge litt senere enn spesielt i USA, og jeg tror noe av grunnen til at vi så det litt senere her hjemme er at vi har spolet veldig langt tilbake, men det var jo blant annet en veldig svak kronekurs under pandemien som igjen skapte prisvekst under pandemien.

Vi ser på årsveksten, så når vi skal sammenligne et år mot året før, så så det ut til at vi hadde en litt svakere prisvekst enn våre handelspartnere, spesielt da i 2021. Vi så i USA at prisveksten begynte å øke ganske tidligere.

Men det er vel først i år hvor vi for fullt har sett det i norsk økonomi, og ikke minst sett det brede prispresset. Fordi det er ikke et stort problem om en eller to eller flere, noen få varer da, stiger mye pris, men det som er problematisk er at flere varer stiger mye i pris. Og det er det vi har sett i norsk økonomi, en sånn bredt basert prispress. For det var jo to riktig nok små renteøkninger i høsten 2021. 0,25 prosentpoeng sin siste var vel i november.

Den siste 2021 var i november. Var det begrunnelsen mer at du skulle tilbake igjen til normalen før pandemien, eller var det fordi de så disse utslagene i internasjonaløkonomi? Jeg tror det må ses i sammenheng av flere årsaker. Det ene som du sier er jo at

Det vi kaller for en normal styringsrente, altså en styringsrente som ikke booster økonomien, men heller ikke strammer inn økonomien, er ifølge Norges Bank på 1,7 prosent. Og det innebærer jo at når vi har en nullrente, så fortsetter å booste økonomien.

Det er veldig billig å låne penger, og dermed er det poeng for Norges Bank å få renta opp til et mer normalt nivå, som du sier. Og en annen faktor er jo at jeg tror de innså litt under pandemien at det kanskje ikke var nødvendig å ha så lave renter så lenge. Fordi hva var resultatet av det? Jo, høyere boligpriser.

Men samtidig så var det slik at investeringene kunne jo ikke ellers bli boostet på samme måte som i en vanlig situasjon av pengepolitikken, fordi finanspolitikken satt en stopper for det. Så det har jo vært flere økonomer ute og gitt kritikk til sentralbankene, også Norges Bank, for å ha en lav rente for lenge, og at de burde ha satt opp renter tidligere enn det de gjorde.

Jeg tenker vi kan gå over og se litt på aksjemarkedet også, Kristian. Det er jo mange som begynte å spare aksjefond for, la oss si, tre-fire år siden, og har egentlig bare opplevd grønne tall i nettbanken sin. Alt har gått oppover, og så har de denne gangen også opplevd, eller nå opplevd at det også finnes en rød farge i avkastningsappen sin, eller i appen sin, ja.

Ja, og det der går også litt tilbake til egentlig, altså vi hadde ti år egentlig etter finanskrisen, som har på en måte vært opptur på opptur på opptur, vi hadde noen korruksjoner underveis, det er ting som har kommet ned, som de kaller røde tall, ikke sant? Men så har det gått oppover. Og så kommer vi jo, vi kommer liksom ikke utenom pandemien, det er veldig interessant det Sara sier om hvordan økonomien reagerte da, men vi husker at det var et eksperiment som vi aldri har opplevd før.

Altså, vi slo av lysbryteren, stengte ned global økonomi. Vi hadde ingen erfaring med det. Det vi på en måte skjønte var at du ville jo få type sann i maskineriet når du skulle på lysbryteren igjen. Det ville være flaskalse, ting ville ikke gå like glatt som før. Men det som jeg tror overrasket veldig mange, det var jo at, ok, tilbud, altså, vareproduksjonen ble litt skadet.

Men etterspørselen, altså. Og det jeg tenker på da er hvordan folk ville bruke penger. Hvis du husker tilbake for to år siden, man ville kjøpe hytter, man skulle ha nye biler, man bygde plattinger, pengene satt veldig løst, og ikke minst så strømmet det jo folk inn i aksjemarkedet. Det tror jeg overrasket veldig mange. Og da får man jo disse nye rundene da, med inflasjon i neste runde. Som vi har måttet håndtere nå da i 2022. Ja.

Og har aksjåret 2022 vært litt sånn som boligmarkedet, litt sånn todelt, eller har det vært nedoverbakke hele veien? Det har vært nedoverbakke hele veien. Altså toppen i aksjemarkedet var jo nyttårsaften for et år siden. Og etter det så har det gått nedover. Og så er det klart det er jo også noe med de to store driverne i markedet. Du hadde inflasjonsbildet, spøkelse, som begynte å bygges opp i USA i 2021, for et år siden.

Og så kommer krigen da, den forferdelige krigen i Ukraina, og forsterker det, når noe vondt treffer, så kommer det noe nytt, og så blir det tilsammen veldig ille for markedet.

Så ja, det har vært et tøft år. Men det skal sies da, for veldig mange nordmenn som har investert i fond og så videre, så har det ikke vært så tøft, fordi da har du hatt valuta som en pute. Fordi krona har svekket seg veldig mot amerikanske dollar, så du har ikke fått en like stor nedtur da, som du har fått hvis du har vært investert i utlandet bare. Eller for en amerikaner da, for å si det sånn. Jeg har faktisk så det, hvis du ser på det.

Et av de mest populære globale indeksfondene som vi har, DNB Global Index, de er jo like stort sett på avkastning, de globale indeksfondene. Så har du da tapt på papiret 8% til nå, 2021. Mens hvis du satt i et valutasikret fond, altså på et tvillingfond, så

så ville du jo tapt 18%. Det er en vesentlig forskjell da, på å sitte med norske kroner eller dollar da. Ja. Så vi, og de fleste nordmenn har jo ikke valutasikret fondene sine, så uten at det nødvendigvis har vært sånn, bevisst er det stort sett de fondene som selger seg, som ikke valutasikrer, det har vært jo veldig positivt sånn sett. Ja.

Men det har vært en del spørsmål om det nå, for at krona er jo historisk veldig svak. Så det er jo en del som nå stiller spørsmålet, hva når krona snur, når krona kommer tilbake, burde vi da sitte valutasikre? Og hva sier du da? Nei, altså det jeg sier da er at i valuta så har du ikke noe risikopreme over tid, ikke sant? Du har en svingning, det du taper er tilsvarende noen andre vinner, ikke sant? Og motsatt. Så det fordrer jo at du klarer den timingen.

Og det er veldig vanskelig å få til den timingen, så utgangspunktet så vil jeg anbefale at man i en langsiktig portfølje ikke valutasikrer. Og grunnen til at det også er hensiktsmessig å ikke valutasikre er jo nettopp det vi opplevde i år. Når markedet surner, så svekker krona seg. Og da får du den støtputen som er litt god å ha for at du ikke skal få alt for store svingninger i portføljen din da. Mhm.

Så i utgangspunktet så vil jeg anbefale å ikke valuta sikre. Men jeg ser argumentet akkurat nå da. For at med rekordhøye gassinntekter, norsk økonomi går jo tross alt veldig bra, så er krona kanskje uforholdsvis veldig svak da. Mot dollar spesielt da? Mot dollar. For det er også litt viktig å ta med, det som har skjedd i 2022 er jo ikke at krona har vært spesielt svak, det har vært dollarn som har vært spesielt sterk da. Dere har fått en oppgave av meg før dere kom hit og

skissere tre mulige scenarier for 2023. Det ene scenariet går på at alt går superbra. Det andre er at alt går rett og slett skjeis.

Og så et siste som dere anser som det mest sannsynlige scenario for neste år, og det har jo, hvis det er selvfølgelig, kaller dere inn igjen om et års tid, og det skal stilles til ansvar, så har dere jo tre muligheter for å ha truffet blink da, og det synes jeg jo, og det må man kanskje ha minst tre muligheter for å kunne treffe noe som helst med all den usikkerheten som finnes nå, og

Sara, hvordan kommer boligmarkedet 2023 til å forløpe seg? Da tror jeg jeg starter med vårt hovedscenario, eller hva vi tror er mest sannsynlig. Jeg er veldig glad for at vi får tre scenariemuligheter, fordi nå er usikkerheten spesielt stor, også når det kommer til boligmarkedet. Men vi har en hovedprognose som er et fall neste år på 4 prosent, snitt år mot år.

Og så er det veldig mange måter å måle boligprisvekst på, og man hører mye forskjellige topp-til-bund-prognoser og så videre. Men 4% er jo de største fallene siden finanskrisen, så det er egentlig ganske mye. Men jeg starter først med renta, for renta er jo en av de viktigste driverne til boligpriser. Da er det viktig å si hva vår prognose for styringsrenta er.

Og ja, som sagt, nå er renta på 2,75 prosent, og vi ser for oss en tilleggsrenteheving nå i mars på 25 punkter. Og det innebærer altså en styringsrente på 3 prosent i løpet av våren, og at Norges Bank stopper der. Altså de får ikke til å heve en til gang. I deres pengepolitiske rapport så er det en 40 prosent sannsynlighet for en til heving i juni. Den tror ikke vi blir noe av.

Så det innebærer altså en boliglånsrente på ca. 4,25%. Og det innebærer altså at vi tror at boligprisene fortsetter å falle litt i samme størrelseorden som vi har sett de siste månedene, sesongestert, i noen måneder frem i tid. Men at rundt i maitider så vil det snu litt.

Og man kan tenke at det er et ganske tidlig vendepunkt, men grunnen til at vi tenker rundt i maitider er at vi ser det at når antall usolgte boliger bygger seg veldig raskt, så kommer det av at veldig mange også venter å selge boligen sin før de kjøper en ny. Det er veldig typisk i et fallende marked når forventningene er at man tror boligprisene skal ned.

Men vi nordmenn bytter jo boliger med hverandre. Så det betyr at noen skal ut og kjøpe bolig etter de har solgt boligen sin. Så på et tidspunkt, da disse folk har solgt boligen sin, så skal de også ut og kjøpe ny. Og det er derfor vi tror dette vendepunktet ikke kommer om alt for lang tid, rundt i maitider. Men før den tid, så skal det videre ned. Summa summarum, da blir det et fall på cirka 4 prosent snitt år mot år. Og det er vår hovedprognose.

Men worst case scenario er jo da at styringssenter blir satt enda mer opp. At Norges Bank ser dem nødt til å sette opp også i juni. Og det vil jo være i en situasjon hvor de ser at prispresset fortsatt er bredt basert. De får ikke helt kontroll på inflasjonen med det første. Og at de ser fortsatt at det er kapasitetsproblemer i norsk økonomi, og at det

Så kommer impulser fra utlandet. Vi ser spesielt i Europa med gassprisene og energiprisene får vi en kald vinter som gjør at inflasjonen ikke avtarmer det første. Norges Bank fortsetter å sette opp styringsrenta. Jo, da kan det føles at boligprisene faller mer enn 4%.

Og en ting til, som jeg vil si er en worst case scenario, det er bankenes vilje til å gi et boliglån. Det tror jeg er en stor x-faktor nå, og når vi ser på nye finansavtale-loven, så er det nå slik at tidligere hadde jo bankene en frarådningsplikt til å gi lån til de som da ikke hadde helt kreditevne til det.

Men det blir fra nyttår endret til en avslagsplikt. Dette er litt ukjent territorium for mange banker, og det er ukjent totaleffekten av denne lovendringen. Dersom flere banker holder spesielt tilbake på mellomfinansiering, så kan vi se en større nedtur. Så det er litt mer en worst case-scenario.

Og så har vi det veldig gode scenarioet. Det vi håper på. Det vi håper på er at Norges Bank er ferdig med rentehevinger. De trenger ikke flere. Og det er en viss sannsynlighet for det scenarioet også. Hvis vi ser i pengepolitisk rapport-

så er det slik at Norges Bank har et sånt renteregnskap som sier noe, hva er modellen deres da? Estimerer styringsrenta til å være gitt deres prognoser? Og i den modellen så sier de at de egentlig ikke skulle hevet renta en gang til nå. Så det betyr jo at hvis økonomien utvikler seg litt svakere enn det Norges Bank har lagt i grunn, jo da trenger de ikke å heve en gang til i mars.

Og det er bra for boligprisene. Så hvis dette prispresset avtar raskere enn Norges Bank har lagt i grunn, vi ser at kapasitetsproblemene i norsk økonomi avtar, jo da kan vi få en lavere styringsrentetopp, og det blir et mindre boligprisfall.

Det var en veldig lang forklaring, hører jeg nå. Men er det riktig å si at man skal håpe på det første scenarioet? Er det best for norsk økonomi, tror du? Ja, jeg tenker det i og med at vi nå er i en situasjon hvor vi har et så bredt inflasjonspress, og som Norges Bank har vært inne på selv. Vi har ikke vært i denne situasjonen siden 80-tallet. Dette er veldig ukjent farevann.

Og noe av usikkerheten her er jo hvordan prisvekst på noen varer da smitter over på andre varer. Så det verste som kan skje er jo at prisveksten på noen varer smitter mer over på andre varer enn det man skulle trodd, og at det fester seg lønnsveksten neste år mer enn man skulle trodd. Og det er jo en situasjon vi ikke vil ha, og det er ikke optimalt for samfunnet, og det skaper høyere renter. Så...

Det er en situasjon vi helst ønsker å unngå. Hvor avhengig er vi av alt som skjer utenfor Norges grenser? Veldig avhengig. Både alt som skjer spesielt i Europa, der er det masse usikkerhet. Enda så lenge har vi hatt en relativt mild vinter i Europa som har gjort at gassprisene har falt fra toppen.

Og det igjen har preget energiprisene. Men hvis vi nå får en kald vinter, vi aner jo ikke hva Putin finner på, men noe som skaper mer stress i markedene, som i neste rekke gjør at gassprisen går videre opp,

Om det da rammer industrien i Europa, igjen fører energiprisene videre opp, så påvirker også dette her norske økonomi, og ikke minst kjøpekraften våre handelspartnere har overfor norske varer. Så det er viktig å følge med på utlandet også. Vi er en liten, åpen økonomi. Og det er jo en fin overgang til deg, Kristian. Aksjemarkedet er jo også avhengig av, eller absolutt avhengig av, alt som skjer utenfor Norges grenser.

Ja, til de grader. Og så synes jeg det er fint at Sara, det minner meg på, for 12 år siden så var jeg på aksjekveld i Skien sammen med en tidligere kollega. Da jobbet jeg i Sparbank & Markets, og han jobbet i Odin Forvaltning.

Og jeg avsluttet. Begynte jeg med alt som kunne gå bra, så avsluttet jeg med alt som kunne gå galt. Så jeg gikk ut og sa, Christian, gammel rutinert rådgiver, det er veldig dumt å avslutte med alt som kan gå galt. Da går alle hjem i dårlig stemning, og ingen vil kjøpe aksjefond i morgen. Men jeg merker at du også begynte med det som kan gå galt, og det jeg også gjør, begynner med det som kan gå galt.

For det er en del som kan gå galt nå, og det henger litt tilbake til det jeg snakket om i sted, at vi skrudda en bryter for to år siden, satt i gang økonomien igjen, og overstimulerte. Kutta renta for lav, for lenge, uten tvil. I tillegg trykket myndighetene penger, sånn som i USA sendte de penger hjem i posten. Du fikk penger hjem på kontoen din.

Og det ga et voldsomt press i økonomien. Så det vi har opplevd er jo at man har ikke klart å levere varer fort nok, og dermed så byr man det opp da. Og så har man fått inflasjon som er helt opp mot 10%, ikke sant, på det verste. Og det som er uheldig da er at det skaper jo en veldig sårbarhet for at noe kan gå galt. Og det er der jeg føler vi er. Vi er litt i en situasjon nå når sentralbankene må ha renta høy, samtidig som vi ser at økonomien blir svakere.

Og der står vi inngangen nå til 2022. Og hvis vi ser på risikofaktorene, så er jo de veldig mange. Og det anerkjenner vi til med sentralbanken nå, sier jo at det er en god mulighet for at i 2023, neste år, så vil økonomien krympe. Og det betyr at arbeidsløsheten kommer til å gå opp,

Og det kommer til å ramme da igjen de som gjerne har minst fra før, fordi at de blir rammet da både av et høyt prisnivå og at de kan viste jobben. Så det er en veldig uheldig situasjon sånn sett. Europa er jo, som jeg ser, nesten garantert på vei inn i en resursjon. Det er litt som Sara er inne på. Det er en energikrise. Det er krig på kontinentet. Du har fått en kjøpekraft av usoldningene som indras kraftig.

Så det er veldig negativt. Her hjemme også så vi jo nå sist regionalt nettverk som er undersøkelse Norges Bank gjør. De spør næringslivet, spør organisasjoner hvordan ser dere fordre økonomisk vekst fremover? Hvordan skal dere ansette nye folk? Og så videre. Også de viser jo at norsk økonomi er i ferd med å bremse opp

Og vi kan fortsette over Atlanteren, ikke sant? Det er litt samme der. Så du har mange usikkerhetsfaktorer. Hvis jeg skal dekke hele spektra og ta med Kina altså, så er det jo også en usikkerhet der, fordi jeg er ikke ferdig med covid enda. De har hatt en politikk der de skal ha zero covid, altså ikke null smittestrategi, og den har fikk mye skryt i begynnelsen av pandemien.

men sånn sett etterpå klokskapens briller, så har den kanskje vært litt feilslått, for nå sliter de veldig, og da rammer kinesisk økonomi veldig hardt. Nå kan vi ikke stole helt på tallene vi får derfra, sånn i forhold til hvor hardt det har rammet, men alle indikatorer tyder på at det er det hardt det har rammet. Så

Hva skjer? Sannsynligvis kan du få en lettelse i skinna ut på våren i forhold til politikken deres, men du skal gjennom en tøff vinter først, der kanskje smittetallene går opp igjen. Og det kan også komme som en negativ overraskelse.

Sånn har det fått lufta ut, blåst ut, alt som kan gå galt. Og det er jo ikke lite. I tillegg så har vi jo selvfølgelig krigen i Ukraina, som ligger som en svartskygg, klam hånd over hele. Og det er jo viktigere enn selvfølgelig økonomi, aksjemarked og alt mulig. Men det er jo en...

selvfølgelig en stor risikofaktor. Hvordan utvikler det seg, liksom? Det er viktig. Det er det som går galt. Men det som er med disse faktorene, er at de er jo, for nå hopper jeg over til det som kan gå bra, for vi må jo ikke være alt for negative, og det som er med disse er at det er jo kjent alt dette er sånn. Så det blir jo på en måte, hvor

mye bremser økonomien opp, blir det en myk landing, at man kanskje får en mild recessjon, en mild økning av arbeidsledigheten, eller får man en hard landing type finanskriser 2008-2009. I aksjemarkedet er jeg ganske sikker på at vi har allerede mer eller mindre priser inn en type myk landing. Det vil jeg si. Og litt sånn som når Sara sier at boligmarkedet skal falle 4%, det anses som en myk landing i boligmarkedet. Det har steget under pandemien

20, noe rundt der, prosent, ikke sant? Så at du får et fall i boligprisen på 4-5, jeg heter opp til 10 prosent, vil jeg si at det egentlig er uproblematisk sånn på sikt, selv om det kan være litt krevende der og da, særlig for de som selvfølgelig er i situasjoner der de bytter boliger og så videre. Men aldri før enn der vi er nå har flere økonomer forventet en resursjon

neste 12 måneder uten at vi har en resursjon. Det er undersøkelse, amerikanske data som sentralbanken gjør der. Så det sier litt om hvor ligger forventningen da når vi går inn i 2023. Og der har du hele oppsiden. For alt det jeg snakker om nå som er negativt, får du positive overraskelser på det, så vil det være positivt for aksjemarkedet. For i motsetning, typ makro, ser på makrobildet da, så er jo makro på en måte enten så går det bra i økonomien, eller så går det dårlig.

aksjemarkedet er i mye større grad preget av endringen i makro, ikke sant? Jeg pleier å si at jeg liker mye bedre å investere hvis arbeidsligheten er 10% enn når den er 2%. Og det er fordi at når arbeidsligheten er 10%, så kan ting bare bli bedre. Når den er 2%, så kan ting stort sett bare bli verre. Den blir ikke noe lavere. Så der er det med forventningen er viktig i aksjemarkedet. Så der har du oppsiden i aksjemarkedet i 2023. Alle disse punktene kan bli bra. Det kan bli en mild vinter.

Det kan være at vi klarer å bygge LNG-terminaler, ta imot mer gass på andre måter enn gjennom rødledninger fra Russland. I Tyskland, så man snakker om at det tok fem år å bygge rødledninger og terminaler for å ta imot LNG-økt kapasitet. LNG er gass som kommer gjennom båter, altså på flytende gass, for å si det sånn. Ikke sant?

Og det klarte de nå å gjøre på tre måneder. Så det er en omstillingsevne også som pågår. Været kan jeg ikke spå, så det skal jeg ikke si hvordan det blir, men det er også en veldig viktig faktor for hvor stor nøyetturen blir i Europa. I tillegg så ser du allerede nå at energiforbruket har falt med 20% i Eurozonen i løpet av høsten.

Noe er nok vær, at det har vært en mild høst. Annet er at det er omstilling, at man er kanskje mer effektiv med hvordan man bruker det. Så det er også mye positivt som kan skje. Og så har vi, nå har jeg snakket lenger, men jeg har lyst til å ha med siste nøkkelfaktor på hva som er veldig viktig neste år, og det er jo inflasjonsbildet.

For nesten alle inflasjonsindikatorer, for inflasjon har vært det som har drevet markedet i 2022, i år er det ingen tvil om det. Det har gjort at du har fått store tap på renteportefølger. Nå snakker vi mest aksjer her, men veldig mange investerer både i obligasjoner og renter, og tanken bak det er jo at når aksjer går dårlig, så skal du ha litt trygghet i obligasjonene dine. Da skal de kunne være et annet bein å stå på og støtte til portefølgerne dine.

2022 har vært et år der rente har gjort det like dårlig som aksjer. Så du har ikke hatt noe diversifiserende effekt, og grunnen til det er jo at man har satt opp renta samtidig som økonomien har svekket seg. Så dermed har du fått den litt spesielle effekten i de fleste portefølger. Når vi ser fremover da, så er det så er det jo på en måte mange, altså det kan komme positive økonomier, skal vi ta inflasjon da, ikke sant? Du ser

Råvaruprisene har falt. Bensinpumpene er vel snart ned på 17-18 kroner literen på det billigste. I sommer snakket vi om at det skulle være opp mot 30, at det kunne komme opp mot 30. Du ser det på fraktrater, er en fjerde del av hva det var på det verste. Og du ser det på veldig mange andre råvarer. Og ikke minst bedriftene melder jo nå om at prisen ikke stiger lenger.

Så inflasjonspresset kommer ned. Samme gjør det i bolig, for det tar bare litt tid før det kommer inn i inflasjonstallene. Så den siste komponenten som skaper den usikkerheten for sentralbankene, skaper usikkerhet også for meg, og jeg tror også for Sara og dere i Handelsbanken, i forhold til inflasjon, det er jo setter det seg i lønnsforventningen, ikke sant?

For det vi ser i USA nå er at den løpende lønnsforventningen, indikatorene, tyder på at lønnsplass er opp mot 5%. Og hvis du får et lønnsplassvarig på 5%, så kommer ikke sentralbankene til å nå inflasjonsmålet på 2%.

Det er derfor sentralbanken ikke tør og ikke vil signalisere at renta kan komme ned. Og jeg synes det er noe vi kan trekke ut som en lærdom av 2022, er jo det at hvis sentralbanken havner i den vanskelige spagaten, at økonomien blir svak og inflasjonen er høy,

så er det inflasjonsmålet som tromfer. Da skal inflasjonen ned. Det har det i alle fall vært veldig tydelig på. Powell i USA har sagt det på nesten hver anledning. Uten stabile inflasjonsforventninger, uten kontroll på inflasjon, så vil realøkonomien, altså økonomien, arbeidsmarkedet og så videre, lide mer på lang sikt da.

Så det er et veldig viktig poeng. Så vi får håpe at inflasjonen kommer ned. Veldig mange indikatorer tyder på det. Jeg har litt vanskelig for å se at lønnspresset skal vedvare når økonomien begynner å bremse opp. Så jeg tror det gjør det. Og så kan man regne på da. Hvis du har 0,2 prosent inflasjon hver måned. Nå ble det litt teknisk her, men inflasjonpristegningen kommer ned på et normalt nivå. Et nivå vi var vant med før pandemien.

så kommer inflasjonstallet i USA til å være rundt juni, til å være ned mot målet. Og det kommer vi til å kunne ha ganske klare indikatorer på allerede da i mars-april, for vi ser takten. De siste månedene har det ikke vært noe særlig inflasjonspress i tallene. Vi trenger to-tre måneder til for å føle oss trygge på at ting dempes, og det tror jeg sentralbankene ser, og det tror jeg også at aksjemarkedet ser, og kommer til å løpe foran.

Det er det siste også da. Husk på det at aksjemarkedet snur alltid når ting blir verre. Det snur gjerne et halvt år før økonomien bunner ut, så aksjemarkedet begynner å stige samtidig som selskapene rapporterer stadig svakere innkjenning. Det begynner å stige samtidig som arbeidsligheten er på vei opp.

Hvis vi tar for det, det er det verste scenarioet her da, hva snakker vi da om et børsvalg på 20-30% liksom da, eller er det den største ordningen vi er oppe i da, tror du? Ja, vet du, jeg skal være veldig forsiktig med å si hva som er det verste, fordi at vi kan, altså et sånt verste scenario så kan det jo ta finanskrisen, hvis vi tenker at det er det verste scenarioet i nyere tid da, da var jo børsene ned mot 60%. Altså amerikanske S&P 500, største børsen i hele verden. Altså

Så nedsiden er jo på en måte stor, men husk også at oppsiden er stor. De beste 50 dagene i aksjemarkedet, de kom fra noensinne. Når jeg sier noensinne, så er jeg svinge av data, cirka 100 år da. Men det er lang historikk som jeg kan si noensinne da. Beste 50 dagene i amerikanske aksjemarkedet kom fra 23. mars 2020.

Det var en periode vi ikke trodde at verden kom til å stå til påske. Vi var akkurat sendt på hjemmekontor, vi var egentlig i en type unntakstilstand med noe helt nytt. Vi hadde en økonomi som hadde nedstengt, men så kom av en eller annen grunn optimismen tilbake, og det ble jo bare mer og mer tydelig utover sommeren nå. Folk var ikke redde, folk fikk bedre råd enn før, de fikk lavere renter, de fikk støtt av staten, som tok i stor grad regninga.

Ja, dessverre tok de regningene litt for lenge, så festen varte litt for lenge, og dermed så må vi betale litt nå. Men Hager, hvordan skal man som en småsparer i fond og aksjer, hva skal man gjøre neste år? Er det sitt stille i båten som gjelder? Ja, man skal i hvert fall ikke gå ut i den perioden hvis man får nye veldig gode 50-dager, så er det farlig å være ut av markedet akkurat da, for det er mange av de gode dagene som tar på en måte totalavkastningen din i riktig vei da.

Så jeg ser i hvert fall ikke noen grunn til å gå ut nå, tvertom. Jeg synes vi skal sitte i båten i 2023. Og igjen, vi anbefalte det faktisk i fjor. Det var ikke alt vi så i økonomien, i hvert fall ikke noe som rentetekningen. Men vi anbefalte for så vidt å ha øvekt i norske fond i fjor. Og det har jo vært for så vidt et godt råd. Altså, norske aksjemarked har jo ikke...

fra 2022 falt i det hele tatt. Det er bare pluss minus null akkurat nå da, tror jeg. I hvert fall norske fond. Og jeg tror gjerne at det også kan være vektige norske fond til neste år da. Men fortsatt en grunnmur av globale inntektsfond. Og så tror jeg at

Du skal ikke tenke for mye på timing i boligmarkedet heller. Jeg tror kanskje på en enda mer mjukere landing enn Sara. Selvfølgelig, den premissen er jo her at vi ikke får noen nye pandemier eller noen nye store kriger, og det er alltid vanskelig å forholde seg. Men hvis vi ikke får det, så tror jeg på en mjuk landing i boligmarkedet. At vi får brukt mer inflasjon, og at vi ikke trenger mer enn en 0,25 prosent renteøkning i løpet av 2020.

Så jeg er positiv, men vi må tåle en ganske tøff vinter, tåle en ganske tøff vår, ikke minst på husholdningsekonomin, fordi det vi ser nå er jo at på tross av at folk sier

at de har et veldig svart syn på egen økonomi, og på tross av at de sier at de har gjort mange tiltak med egen økonomi og eget forbruk, så viser tall blant annet fra DNB at forbruket i liten grad har blitt redusert, med noen inntak, med varige forbruksgode, el-kjøpsbotsbutikker og sånn, de sliter. Men jeg tror at folk igjen kanskje øver der det kommer mye grep til å gjøre med egen økonomi, og derfor er jeg litt bekymret for akkurat våren og vinteren,

til den klare og tilpasset meiregionøkonomi til det nye bildet, både med rente og strømøkninger. Sara, vi fikk jo nå rett før jul så konkluderte jo Finansdepartementet om, eller de valgte å gjøre noen endringer, de hadde mulighet til å gjøre noen endringer i boligomstforskriften. Hvor viktig ble den endringen de gjorde, tror du, eller hvor viktig blir den endringen de gjorde for neste års boligmarked? Ja,

Jeg kan jo starte med hva endringene endret med å bli. Hvis man ser på den brede boliglånsforskriften for hele Norge, så var det jo stresstesten som de endte opp med å endre. I utgangspunktet var det jo slik at den stresstesten, når du skal få et boliglån, innebærer at du måtte tåle en renteheving på fem prosentpoeng.

Men nå har de endret den til å nå skal være på 3 prosentpoeng renteheving, oppå den eksisterende boliglandsrenta, med en minimumsrente på 7 prosent. Og hvor stor den effekten vil være da fra nyttår, det er...

Det er litt usikkert, fordi hvis vi ser på Finanstilsynet sin bank- eller utlånsundersøkelse, som da tar utgangspunkt i nye lån etter august i år, så var det rundt 5% av de nye lånene som da slet med likviditeten ifølge den stresstesten.

Men da hadde vi en lavere boliglandsrente, og dersom vi hadde fått en styringsrente på 3 prosent denne våren, så vil det innebære, som jeg nevnte, en boliglandsrente på 4,25 prosent. Og det innebærer en stressstress på 9,25 prosent, og det er en høy rente. Og da tror jeg nok flere ville merket å ha fått mindre boligrond enn det de ellers ville ha fått.

med en stresstest på 7,25 prosent. Så det vil merkes at du får litt mer boliglån enn det du ellers ville fått med en stresstest på 9,25 prosent. For det er en veldig høy rente kombinert med at SIFO-budsjettet også blir oppjustert og de tar hensyn til at alt har blitt dyrere. Det var det ene, og det andre er den særkravet for Oslo.

Det innebærer jo at for et sekundærboligkjøp så har enkapitalkravet falt fra å være 40 prosent til å nå være 15. I utgangspunktet så tenker jeg at den endringen vil prege Oslo-markedet mer enn det stresstesten preger i nasjonale boligprisene.

Og det kommer av at det er en ganske stor kjøpsgruppe der ute som har blitt hindret i å investere i en sekundærbolig, fordi enkapitalkravet har vært såpass høyt. Vi ser at sekundærboligandelen i Oslo har vært på rekordlave nivåer nå, som igjen er et resultat av at boligprisen i Oslo har vært høye, prisveksten har vært høy.

Men jeg tror at flere nå kan se på bolig i Oslo som er mer en attraktiv investering, også fordi vi ser leieprisveksten er høy. Det er utsikter til at leieprisveksten skal fortsette å være høy. Men nå spørs det veldig om skatteendringer og hva som regjeringen ender opp med å ta inn av skatteendringer og skatt på bolig og det å leie ut bolig, men

Hvis det ikke endrer på det, kan bolig bli en mer attraktiv investering i Oslo, og det kan dempe mer av boligprisfallet i Oslo. For det trengs å investere i bolig i Oslo? Ja, det er et stor mangel på utleieboliger i Oslo. Det er også for få studentboliger. Så det er jo en grunn til at leieprisveksten har vært så høy som det har vært. Og det er også fordi det er for få utleieboliger i Oslo.

Jeg tror vi skal begynne å runde av der. En fin ting å avslutte, dette er jo siste ordinære episode før jul, så jeg tenkte jeg skal gi dere en utfordring på sparket, det synes jeg er gøy. Nå skal du synge favorittjulesangen din, og helga natt halvgeier kvatsa. Nei, vi skal spare dere for det, men det er veldig fint å runde av et år med en positiv tone, så

Kan ikke dere, kan ikke du begynne Kristian, trekke fram en positiv ting som folk skal ha med seg etter å ha hørt på denne episoden her, som de kan ta med seg inn i jula og sove godt og spise ribb og pinnekjøtt med god samvittighet?

En positiv ting. Hvis jeg tenker i forhold til økonomi, siden det er det vi har diskutert, så tror jeg i forhold til aksjemarkedet, som jeg har snakket om her, så tenker jeg at det er billigere å kjøpe aksjer i år enn det var i fjor. Og det kan du ta med som positivt. For det er alltid usikkerhet om hvordan ting går. Men prising, altså hva du betaler for et selskap,

det pleier som regel over tid å reflektere seg i den avkastningen du får. Så det er en positiv ting. Ellers har det vært et tøft år på mange måter. Det har blitt påminnet med krig på europeiske kontinenter, og den geopolitiske risikoen som i alle fall våre generasjoner som sitter her, som ikke har

kanskje tatt innover oss risikoen for tidligere. Så man får bare håpe at man finner en løsning dersom man slipper de lidelsene som pågår.

Spiller ball over til deg, Sara. Nå skal du gi alle en god økonomisk julegav her. Ja, det har jo vært både positive og negative ting vi har snakket om, men i det lenge løp så er jeg positiv i form av at jeg tror inflasjonen vil komme seg ned tilbake på et nivå på 2%. Inflasjonsmålet, det vil ta litt tid. Men jeg har troen på at sentralbankene sin renteheving vil ta knekken på inflasjonen.

Og for de som har også vært stresset over å fått brev i posten fra banken, altså nesten månedlig da, med rentehevinger, at snart er det slutt på rentehevingene. Kan hende at Norges Bank sin renteheving i desember blir en siste. Hvis ikke blir det kanskje en til, men så er det slutt.

og da har man et nytt boliglandstrente å forholde seg til, men da får man ikke den nye breven i posten. Men at det er et lys ut i tunnelen, og sånn utsikten er nå, så ventes det jo også at styringsrenta vil bli satt ned ut i 2024. Så det er et lys i tunnelen, vi må bare holde ut litt denne vinteren her.

vinteren kommer, og Holger skal du få lov til å runde av du også året 2022 treffer ikke det på året hvertfall, det er viktig hva vil du at folk skal ta med seg inn i jula?

For 2023? Nei, for fremtiden. Det kan åpne seg interessante muligheter i 2023, kanskje både for aksje, men ikke minst tror jeg faktisk for, hvis vi har mye penger nå, eller greit med tilgjengelig, så kan det være interessante muligheter innenfor utleie, utleieboliger, spesielt i Oslo, faktisk litt stykke ute i 2023.

Ellers, pass på litt skattekortet ditt. Der ligger det gjerne en tusenlapp eller to for en del som har lån. Skattekort trekker rett og slett for høyt i forhold til rentefardraget, så det kan du få holdt opp til litt penger. Og så tror jeg alt sagt at man også vil få bokt med inflasjonen ut over 2023. Så jeg er pessimist for første halvår, optimist for tida etter sommeren, så

Ja, vi tenner det sammen. Det blir sol, det blir sommer, og det blir lettere, tror jeg. Ja, det er fint. Takk skal du ha, Geir. Og så tusen takk til Kristian og Sara for at dere kom i studio. Og en riktig god jul til dere. Godt nyttår også. Vi setter strek der for 2022. Produsent, det er vår egen podfather, Don Magne Antonsen. Ikke mindre enn det. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake igjen allerede etter jul, da. Det kan jeg ikke si allerede. Vi er tilbake i januar.

Takk for at du har tørt på. God jul! God jul! God jul! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.

Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.