‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

9/1/2021

#257 Alt du lurer på om fondsparing

Podcasten Dine Penger - Pengerådet diskuterer fondsparing med fokus på aksjefond. De svarer på spørsmål fra lytterne, inkludert om timing av markedet, diversifisering av globale indeksfond, skatteregler for aksjesparkontoer og uttak av gevinst som student. Programmet tar også opp spørsmålet om å investere i aksjefond kontra utleie av bolig, og gir råd om å ha et langsiktig perspektiv når det gjelder fondsparing.

02:23

Markedstid, interesse for aksjefond, variert risiko og avkastning, populært blant private investorer til tross for markedssvingninger.

06:59

Aksjefond i aksjesparekontoer er populært for oversiktlig sparing, men forvent variert avkastning over tid.

12:24

Variasjoner i fondsavkastning gir ekstra avkastning; vurder tidshorisonten og unngå å følge markedstrendene for gevinstoptimalisering.

19:54

Globale indeksfond har små forskjeller i avkastning; ESG-fond tar større hensyn til samfunnsansvar, viser avkastningsvariasjon.

27:22

Valutasikrede fond ga lavere avkastning enn ikke-valutasikrede fond grunnet ulike valutapåvirkninger i siste tre år.

Transkript

Nevnt i episoden

Aksjefond

Dette er en type fond som investerer i aksjer, og som kan gi høyere avkastning, men også større risiko

Pengemarkedsfond

En type fond som investerer i kortsiktige renter og statsobligasjoner, med lav risiko og lav avkastning

Obligasjonsfond

En type fond som investerer i obligasjoner, som kan gi stabil avkastning, men også være utsatt for rentekostnader

High yield

Et obligasjonsfond med høyere risiko enn vanlige obligasjonsfond, men potensielt også høyere avkastning

ESG-fond

Et fond som investerer i selskaper som tar hensyn til miljø, sosiale og eierstyringsmessige faktorer

Morgan Stanley World Index

En indeks som følger 1600 selskaper fra utviklet marked, hovedsakelig USA, EU og Asia

KLP Aksje Global Index 5

Et globalt indeksfond som ikke er valutasikret og har lave kostnader

DNB Global Index

Et globalt indeksfond med lave kostnader

KLP Aksje Global Index 4

Et globalt indeksfond som er valutasikret og har litt høyere kostnader

KLP Aksjeglobal med samfunnsansvar

Et globalt indeksfond med ESG-fokus

KLP Universitet

Et globalt indeksfond som følger Morgan Stanley World Index

KLP Aksjeverdenindeks 5

Et globalt indeksfond som følger MSCI All World Index og inkluderer fremvoksende markeder

Morningstar

Et selskap som analyserer og rangerer fond

NoNet

Et selskap som har gjort en studie om avkastning i boligmarkedet

Norges Bank

En statlig institusjon som har historikkdata for boligmarkedet

Aksjesparkonto

En type konto som er skapt for å spare i aksjer og aksjefond, med gunstige skatteregler

VPS-konto

En type konto for handel med aksjer og fond

Facebook

Et sosialt nettverk der Dine Penger har en gruppe for lyttere

Instagram

Et sosialt nettverk der Dine Penger har en konto

Dine Penger

En nettside og podcast som gir råd om privatøkonomi

Altinn

En digital plattform for å håndtere skatte- og avgiftsrelaterte oppgaver

VG

En norsk avis

S24

En norsk nyhetskanal

Barton

En legende på New York-børsen, nevnt i sammenheng med et bilde av en mann som klasker panna i hodet på grunn av børsuro

Norwegian

Et flyselskap som har vært utsatt for økonomiske vanskeligheter

Apple

Et teknologiselskap som er ekskludert fra KLP Aksjeglobal med samfunnsansvar på grunn av innsynsrettigheter

MSCI All World Index

En indeks som følger 3000 selskaper over hele verden, inkludert fremvoksende markeder

Kristiania

Tidligere navn på Oslo, nevnt i sammenheng med historiske data for boligmarkedet

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Lytter

Rolf

Lytter

Sigrid

Lytter

Marianne

Lytter

Therese

Lytter

Kari

Lytter

Jakob

Lignende

Laster

Musikk

Det er noen ord og uttrykk man kommer borti når man jobber med fond og aksjer og sånt. Nemlig rugglete, urolig, spent, euforisk, en del forskjellige ting. Alt skal beskrive børsen, eller gjerne en eller annen hovedindeks som går opp og ned.

Og det har jo kanskje vært noen uker nå i august, Hager, hvor det har vært litt, skal jeg si, urolig eller spent. Ikke euforisk i hvert fall, men hvertfall kanskje urolig eller spent. Ja, det største målet på hvor urolig markedet er, er jo hvor ofte denne klaske hodet i pannamannen blir satt på trykk. Dette er jo et sånt bilde, et sånt arkivbilde, et sånt bilde som vi finner i sånne

fotobanker som magasinene og nettavisene bruker. Det er han som klasker panna i hodet på grunn av det børsuro på

Meglergulvet på Wall Street blir brukt. Så jeg tror du kan egentlig lage en sånn indeks ut fra uroligheten i markedet basert på et sett hvor ofte den brukes, det bildet der. Det er han med Barton, er det ikke det? Jeg tror S24 hadde et intervju med han en gang. Han er en legende på New York-børsen. Ja, stemmer. Så nei, men det har vært såkalt, ja, rygglyttet. Men alt i alt så er det jo, når vi skriver i hvert fall, altså når vi spiller i den podcasten her, så

i hvert fall noen stor børs oppe på all time high, det er jo forholdsvis bra på de fleste større verdensbørser også. Men det svinger. Det svinger, og det...

Det gjør du gjerne på en børs. Men det har jo egentlig ikke de siste årene. Hvis vi ser de siste to-tre årene, hvis man justerer bort det som skjedde i mars 2020, så har det jo egentlig bare vært jamt oppover, oppover, oppover. Og veldig mange sitter jo med god avkastning på pengene sine og kanskje kan bli litt urolig eller spent når de ser at det dette er mange tusen fra en dag til en annen dag.

da har vi medisin, klarer vi. Vi skal snakke litt om det, egentlig. Litt om fondsstrategi.

Timing av markedet. Og så har jeg også spurt i Facebook-gruppa vår, pengerådet. Husk å melde deg inn der. Hva folk lurer på, helt generelt. Og det var 9 av 10 spørsmål jeg har fått nå. 99 av 100 var vel om fond, tror jeg, mer eller mindre. Så det er stor interesse for dette her, og ikke minst når det svinger litt opp og ned. Så alt dette her nå skal du få svar på i løpet av de neste minuttene. Og vi snakker da i hovedsak om aksjefondet, tror jeg, for de spørsmålene dreier seg veldig i stor grad om aksjefond.

Når en snakker om fond, så er det jo dette en sekke betegnelse for ganske stor variasjon i spareprodukter. For du har fond som nesten er som å regne som et sparkonto når det gjelder risikoavkastning og så videre.

såkalt pengemarkedsfond, som egentlig bare består av statssertifikater, det kan være utlån til solide bedrifter, som i snitt gir en avkastning, som er omtrent på linje med en god sparekonto.

Og med en risiko som er trent der litt høyere, det skal det jo være for en sparkonto, så har du blant annet en garanti for tap. Hvis banken skulle gå kunk, så får du igjen pengene dine til i hvert fall 2 millioner per en skyter per bank. Men hvis du går opp over risikotrappa, så finnes det jo andre fond du finner. Obligasjonsfond,

Innenfor hver av disse fannskategoriene også, sånn som pengemarkedsfond, obligasjonsfond, så kan du også finne fann med ganske stor risikospredning.

Du har såkalt high yield for eksempel, pengemarkedsfond, som spekulerer i å låne penger til for eksempel bedrifter som har lav såkalt kreditvurdering. Mange som for eksempel lånte penger ut til Norwegian, og de får så vidt slite fortsatt å prøve å tjene penger på det, men de har en ganske høy risiko. Så det er ikke sånn at alle pengemarkedsfond for eksempel har penger,

en lav forventet risiko. Det gjelder i høyeste grad også på obligasjonsfonder. Der kan du finne et ganske stort spenn på risiko der også. De som har lavest risiko, det er gjerne de som har lånt ut penger til stater, altså norske statsobligasjoner, svenske, tyske statsobligasjoner. Men du finner også der fond som låner ut penger til bedrifter som sliter.

Så har du kombinasjonsfond, og til slutt, i hvert fall i vanlig fondsparaplin, så har du aksjefond. Og det er jo, som sagt, det er flest stille spørsmål. Og det ser jeg også på statistikken siste halvåret at det har vært en voldsom nettotegning i spesielt aksjefond blant private investorer.

Og det skyldes ikke at det er flere ting. Det er klart, en ting er jo at det har gått veldig godt med aksjefondet. Det gjør jo at folk...

en blir mindre høytesyk dess lenger opp i fjellene han klatrer nærmest. Det er jo absurd nesten, men sånn fungerer aksjemarkedet. Du føler nesten det er tryggere å gå inn når ting har steget ganske mye. Du føler det er bedre å kjøpe noe som ikke er på tilbud, altså et fullt pris, sånn som det kanskje er nå på aksjemarkedet, eller når ting har falt 20-30-40%.

Det er sånn. Så en ser i bakspeilet og tenker, det skal vi gjøre ved ryk, Karl. Vi skal få litt av den avkastningen, og så hiver du deg på. Så litt av den avkastningen vi har sett. En annen del er jo selvfølgelig at du får jo alternativt veldig dårlig avkastning.

hvis du plasserer penger i banken eller for så vidt i rentefond 0-1% det frister ikke spesielt mye i det heller og så er alternativet dårlig ja, og det blir jo, hvis du putter det da i en sparekonto så vil jo pengene rett og slett krympe ja

bokstavlig talt, selv om det er kanskje ikke bokstavlig talt, men de vil jo krympe. Nei, ikke bokstavlig, men de vil det. De vil krympe, uten at du berker deg selv, kanskje. De mister kjøpekraft av det for et år til et annet, for inflasjonen er høyere. Men i tillegg, og som siste moment, tror jeg, og det har ikke diskutert så mye, så tror jeg det handler så litt om hva bankene gjør og har gjort de siste årene i forbindelse med aksjesparkonto. Altså at det er som et...

Som en konto for aksjefond og enkeltaksjer har dette blitt svært populært, men det er klart at kravet for at du skal putte et fond inn i en aksjesparkonto er jo nettopp at det er et aksjefond.

Du får ikke bytte av pengemarkedsfond der. Og det er klart at hvis du da har noen fond, eller lurer på hva du skal spare i, og du allerede har en aksjesparkonto, så er det kanskje slik at man ønsker å fortsette sparingen i den kontoen.

fremfor å da kjøpe eventuelt et fond med lavere risiko, fordi det må du legge utenfor den kontoen. Så rent sånn visuelt, altså når du logger deg inn i nettbanken din, så kan det være mer oversiktlig, eller føler kanskje mange at det er mer oversiktlig å ha all sparing i den eller de aksjesparekontiene. Og da må du ha aksjesfond. Så det tror jeg også kan forklare litt av den populariteten vi har sett på aksjesfondet i siste siste

6-12 måneder. De som har gått inn de siste årene har jo hatt en utrolig fin reise, egentlig. Nesten uansett så har det hatt en ganske god avkastning. Vi snakker veldig ofte om mer avkastning som et sånt mål,

Altså avkastning utover en indeks. Og så snakker vi også mye om tidsperspektivet. Og det er det kanskje mange sliter litt med å forstå. Hvorfor skal man ha et så langt tidsperspektiv da? Når man putter pengene i fond, det går jo bare oppover, oppover. Eller hva, Halgeir?

Det har gjort det, men en skal jo forvente, må forvente at en får ganske store nedgang også. Det er jo stund siden, ja, du nevnte for så vidt mars 2020, der fikk en jo en ganske solid nedgang på 20-30% på noen fordager, men tok seg opp ganske fort. Det ble en V, og ikke en U, som de kaller det. Ikke dobbelt V heller? Ikke dobbelt V heller, nei, som mange nå så frykta. Så korruksjoner vil komme frem.

og du kan si, det som kanskje forvirrer eller forleder en del da, er jo at de kanskje sammenligner dette med bankrenta. Fordi en har kanskje hørt, og bankene også er jo

De opererer med en såkalt forventet avkastning i aksjefond. Bransjestandarden tilsier da rundt 5-6%. Det er det du over sikt kan forvente i aksjefond for tida. Historisk har det nok hatt en høyere avkastning, men det tar jo med seg den perioden hvor vi hadde høyere inflasjon, renter var høyere og så videre.

Så når du ser fremover nå med lav rente, så vil den kanskje forvente en avkastning på 5-6%. Fordi det viktige her er jo den såkalte meravkastningen, altså hvor mye mer tjener vi ved å putte penger i aksjefond fremfor å putte dem i banken. Det er den som er mest interessant egentlig, og ikke den nominelle stigningen. For det er klart at hvis du har en nominell, altså hvis du

Hvis vi ser veldig langt tilbake i tid og så at aktiefondet eller børsen steg 20%, så er det veldig bra, men hvis samtidig inflasjonen var oppi 10-15% sånn som det var kanskje på 80-90-tallet, eller rentene var på det samme nivået, så er ikke 20% så ekstremt imponerende likevel, for du tappte jo veldig mye kjøpekraft fra et år til et annet.

Så det er det som gjør at når de ser frem i tid, så kan de forvente 56% i aksjemarkedet, og nettopp etterkostnaden i et aksjefond. Men dette er jo

Og det er jo veldig få år, veldig få år, til du har fått 5-6%. Det beveger seg fra, altså det såkalt standardavviket, det skal jo ikke være en leksjon i statistikk, men standardavviket for type global, altså børsene i verden, hvis du ser på Morgan Stanley World Index, som er liksom...

en indeks for 1600 selskaper, vel er det ved den utviklet verden, så er det rundt på 14%, det vil si, og det er ganske høyt, hvis du, ok, la oss si at du kunne forvente for 5%, så er det ikke unormalt å ha fra et år til et annet, eller et tilfeldig år, kanskje ha altså 19% pluss,

Og det kan være like sannsynlig det som å ha 9% i minus. Så det er jo veldig bra å være med den gangen du får 19% pluss, men du må jo da ha mage, eller du må kunne tåle at du har år hvor du går 9%. Det er jo ikke unormalt her. Standardavgiften er såpass stor, og Oslo Børs er det vel enda større, 20% tror jeg. Så det jeg sa i

Så du kan ikke forvente å ha en jevn avkastning i et aksjefond slik som du har i banken. For i banken er jo standardet ikke, i hvert fall i korte perspektiv, omtrent null. Du vet at du får en kjipsparende i en av de store bankene. Den kommer til å ligge på 0,3-0,5 i kanskje neste året. Den vil ikke bli endret sannsynligvis, med mindre det skjer store...

kutt eller oppganger i styringsrenta, mens i aksjemarkedet kan det gå opp og ned med 3-4% fra en dag til en annen.

Så ikke bli forledet av det som en kanskje kaller, eller som en kaller forvente avkastning i et fond. For der skal det være store variasjoner. Og det er nettopp de store variasjonene som gjør at du får den ekstra avkastningen. For hvis du ikke hadde vært i, hvis du ikke hadde fått de korruksjonene, og hvis du ikke får en korruksjon så snart, så

Ja, så vil den ikke få den såkalte meravkastningen heller som du får ved å plassere penger i aksjefond. Du tar risiko, det skal du ha betalt for. Hadde det vært risikofritt, så ville du ikke fått betalt like mye. Du ville fått mer ned mot bankrenta. Men synes du at alle som nå sitter og vurderer fond, vi har hatt en tidligere podcast hvor du går gjennom steg før du i det hele tatt skal begynne å spare fond. Vi skal ikke ta den nå. Men synes du at alle som vil...

begynne å spare fond, bør sette seg ned og tenke gjennom en slags strategi og ha litt opplegg

opplegg for hva de skal gjøre, i stedet for å bare opprette en spareavtale? Ja, altså, en bør ha en tanke om hvor lenge du kan holde pengene i fondet. Når skal du ta de ut? For hvis det er slik at du skal ta de ut allerede om 0-3 år, for eksempel du skal kjøpe hus eller noe sånt, så bør du nok ikke stå i aksjefondet, eller i hvert fall en liten del kunder bør stå i aksjefondet. Hvis du holder de til 5-10 år, så kan du gå i større grad i aksjefondet, fordi at

In the long run så skal oppturene være litt større, litt kraftigere enn nedturene. Og hvis du har nok år, nok tiårsperioder for eksempel, så er sannsynligheten for at du havner i minus mye mindre enn hvis du har det bare i en treårsperiode. Det er klart, det er besnærende tanker. Det var jo et spørsmål jeg besvarte her, tror jeg, i forrige måned, som også er på...

som VG har kjørt nå en del, altså på svaret på bør du selge fond nå, ikke sant, og det er litt det vi er inne på, er akkurat det her. Et konkret spørsmål med en person som hadde teknologifond som hadde steget 12% på bare et år, og det er klart da blir det jo veldig sånn, å shit, dette er jo kjempebra, bør jeg ta den gevinsten?

Bare for å ta det først. Noen tar jo en gevinst, noen sikrer såkalt den gevinsten, fordi de tror at det vil hjelpe dem nærmest. De tror at det å ta den gevinsten gir dem en høyere avkastning i seg selv i det lange løpet. Det er å ta gevinsten underveis.

Og da er det jo premisse da at du selger fondet ditt, men så kjøper du det tilbake. Det vil ikke si at du har kjøpt et fond, du har satt inn 100 000 og så har det steget 120 000, så selger du det.

betale skatten, men du setter tilbake de 120 i fondet, da starter du på null igjen. Og det greper du da for å ta til deg, vil i utgangspunktet ikke hjelpe deg til å få en høyere avkastning, enn om du bare beholder, altså lar være å selge av de 120 000. Tvertom, det kan være dumt å gjøre det, fordi at du er nødt til å betale skatten i år samtidig.

fremfor du skiver den skatteregningen fremfor deg til du eventuelt skal gå ut og fonde for godt. Så du får med andre ord et slags skattefritt lån av staten, fordi du trenger ikke betale den skatten før du selger fondet for godt. Til forskjell for eksempel fra banksparing, hvor du må betale skatten hvert enkelt år, altså skatten på renteinntektene.

Så det i seg selv kan være ufornuftig. Men så er det jo noen som spør, jeg har ikke tenkt nødvendigvis å gå inn i det, for jeg tar gevinsten nå, det kan vel ikke være feil. Og så venter jeg heller en måned, to eller ett år på korruksjonen, alle snakker om korruksjon som skal komme,

Men... Og noen er heldige, og noen er dyktige, og mange proff og forholdtere gjør jo dette. De gjør jo hele tiden, de går inn og ut, og de vekter seg ned, de kjøper applikasjoner, eller de setter penger i banken, og så venter de. Men...

Det er en ganske stor grad av hell her. Flaks, rett og slett, for de som faktisk lykkes. Det finnes noen inntak, det finnes noen bøffer der rundt omkring, men de fleste tar feil. Og det ser en jo på de store studiene, altså Morningstar for eksempel, tror de har en gjentagende undersøkelse som de kaller Mind the Gap, hvor de ser ut

på hvilken avkastning er det privatpersoner får i aksjefond versus den avkastningen som fondene i snitt gir.

Da måler du egentlig på hvor gode er folk til å treffe på timingen sin, kan du si. Er det en 1-1? Er det slik at det ikke er noe forskjell her, så betyr det mer eller mindre at folk er konstant i disse fondene, men de er ikke det.

Og hvis den hadde vært slik at menneskene hadde fått en bedre avkastning enn fondene, så betydde det at de da i snitt tegna det godt. De gikk ut når de burde, de gikk inn igjen når de burde. Men i snitt, sånn ifra i hvert fall 2020 var det vel, analysen viser at vi får inntil 1 prosentpoeng lågere årlig avkastning på aksjefondene våre enn

fondene sin avkastning egentlig skulle tilsi de siste ti årene. Så er det ganske store forskjeller da innen ulike fondskategorier, type sektorfond, teknologifond og så videre, der er det mye større forskjeller. Der er det mye mer sånn at folk går inn og ut. Smartingene tror de kan timermerke det, noen klarer det, men det er i stor grad Flux som gjør det. Vi ser den samme tendensen, altså dette var amerikanske data, det var ganske store amerikanske data, vi ser den samme tendensen i Norge,

Det var blant annet en studie fra BI, Skalda Hegge og Nikolaisen fra 2020, som viser at norske, altså privatinvestorer, gjorde de gjennomgående dårligere enn Oslo Børs, altså indeksen i en 15-årsperiode. Da ser de mer, tror jeg, på regne enkeltaksinvesteringer. Så timing er fryktelig vanskelig, og jeg vil jo ikke i utgangspunktet anbefale det til de som har...

veldig anlegg og interesse for det. Det kan godt være at det er noen som gjør det godt i det, men i det store hele tid er viktigere enn timing er bare mitt

mantra innenfor. En ting er jo å treffe toppen også, men du skal gjerne ha pengene inn igjen også. Og det er klart, når du vet at du er i bunnen, det vet man ingen. Da må du ha en krystalkule, rett og slett. Selv om folk, det kommer til synlattende smarte folk som har regnet nøye på det, så er det fremtiden, det vet jeg, hvertfall siste eller annet året vist, den er vanskelig å spå. Så tid, tid

Tid foran timing. Er det nye slagordet fra deg, Holger? Absolutt. Det skal jeg skrive. Det skal jeg tatovere på underarmen min. Tid, ikke timing. Tid, ikke timing. Jeg tenkte vi skulle se litt på de spørsmålene vi har fått. Det er veldig gode spørsmål, vil jeg si, som er sendt inn i

til oss. Vi bare oppfordrer alle til å fortsette å komme med innspill eller spørsmål eller tilbakemeldinger på podcasten via enten Facebook-gruppa vår, pengerådet, send oss en mail, kan du gjøre, tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram. Der er det vel dine penger, vet du, alle stedene der også. Mange måter å komme i kontakt med oss på, så fortsett å gi oss verdifulle tilbakemeldinger der. Vi kan høre med, ikke høre med, kan du lese opp det Rolf har stilt oss et spørsmål

om, og han sier at flere eksperter sier at man bare trenger å spare i ett globalt indeksfond. Hvordan kan dette stemme når man ser at ulike globale indeksfond har ulik avkastning? Burde man ikke heller fordele over flere, så slipper man å gamle på riktig hest. Takk for en fantastisk podcast, takk for det Rolf. Ja, er det noen forskjeller på disse globale indeksfondene, egentlig? Ja, det er egentlig ikke det.

Bare for å ta det først, et indeksfond er jo normalt et aksjefond som blir forvaltet på billigst mulig måte. Den følger slavisk en børsindeks. Når det gjelder globale

så følger de normalt Morgan Stanley World Index, som er rundt 1600 selskap spredt over. Ikke hele verden. Det er først og fremst utviklet markedet, som vi kaller det. I hovedsak USA, det er noe i Asia og EU. Men den indeksen har for eksempel ikke såkalt fremvoksende markeder. Selskapet fra Kina, Brasil, Russland og så videre.

Men hvis du, og i utgangspunktet så er det slik at hvis du da kjøper et bredt globalt indexfond, så trenger du normalt ikke to, fordi du får ikke en sånn diversifiseringseffekt, så det kalles det, altså du får ikke spredt deg så mye mer ved å ha to ulike globale indexfond. Men som Rolf også peker på, det er en sannhet med visse modifikasjoner. Men

Bare for å sammenligne to ganske like globalindeksfond, kanskje de to mest populære som er, nemlig DNB Global Index og KLP Aksje Global Index 5. Ikke 4, viktig. Ikke 4, nei, men 5, som gjerne også dine penger anbefaler jeg så etter sett, fordi de har veldig lave kostnader.

Dette er fond som er ekstremt like. Morningstar har tatt en analyse av forskjellene, og kommer vel til at det er noe, og det er noen forskjeller i de, altså begge to måler seg mot Morgenstein-niveau eller index, men så er det noen små, små nyanseforskjeller i avkastning som kan forklares blant annet utifra at KOLP har hatt noen strengere nåløye når det gjelder

hvilke selskaper de ekskluderer. Dette er ikke veldig strengt nå, Laia. Du finner fann som er mye strengere, men de tar nok vekk en del selskaper innenfor gambling, alkohol og termisk hull. Så det er, hvis du ser på de rundt 16-årene selskapene, eller de har vel rundt 15-årene selskapet, tror jeg, de to fannene, så er det en, ja, det var vel en...

husker jeg riktig, var 15, 20, 30 ulike selskaper som de fondene hadde. Altså, hver for seg, som de ikke fant i begge fond, men ellers da 1500 minus de 30 selskapene var like. Og derfor fikk du

en marginal forskjell, men likevel en liten forskjell i avkastning. Og hvis du ser på andre globale indexfond, så finner du enkelte som kanskje har ESG i navnet sitt. De kaller seg global, men de har enten ESG, altså tar da

miljøhensyn, sosiale rettigheterhensyn, eierstyringhensyn, og plukke ut eller ekskludere en del selskaper som ikke passer i de kriteriene som fondene setter. Og da kan det plutselig ha litt større forskjeller i avkastning mellom for eksempel DNB Global Index, som ikke i ugangspunktet setter slike krav, og et fond, et globalt indeksfond, som nettopp plukker ut verstingene, som kaller det det.

Så hvis du ser på for eksempel forskjellen mellom KLP, eller aksje, hvis du bare ser på KLP da. KLP aksjeglobal index 5 som er ganske bredt, men har tatt ut altså alkohol, gambling og termisk hull, mot KLP aksjeglobal med samfunnsansvar som er et mer ESG-ansvar.

Jeg tror ikke det skal grønnvaske det fullstendig, men det er et mer ESG-formet fond da, fra KLP. Så ser du at de siste tre årene så har det...

Det breie fondet hadde opp mot 17,9% årlig avkastning, mens ESG, altså mer aksjeglobal, mer samfunnsansvar, hadde en avkastning på 20,4%. Det er ganske en stor forskjell egentlig. Det tror jeg forklares en del ved...

Det større fokuset som har vært på nettopp ESG-bedriftene og de stigningene de har hatt, nettopp fordi at en del fond må vekta seg opp i disse.

Så det har det jo litt forskjell da. Om du da skal velge et eksempelvis KLP, aksjeglobal mer samfunnsansvar av regne sånn diversifiseringshensyn, det er jeg litt usikker på. Men det kan være mange andre grunner til at du velger det enn at du ønsker å ha og investere i selskapet som tar et mer samfunnsansvar. Ja.

Så det er ikke veldig store forskjeller mellom disse fondene, men det er noe. KLP, mer samfunnsansvar, har for eksempel, jeg tror ikke de har Apple, de har ikke Facebook, og de har for så vidt en ganske stor vekt i et globalt indeksfond. Fordi at de da faller, Facebook er vel valgt,

blant annet på grunn av innsynsrettigheter, så via at de ikke gir godt nok innsyn. Apple, på grunn av at de har blant annet sett det samme produktene sine i andre land, hvor det er vanskelig å se hvordan strukturerne er. Tror jeg kriteriene som KLP har satt er litt røffelige. Og så har du jo da valutasikring. Og det er kanskje

Ikke minst der Rolf har reagert på. La oss se på. KLP Aksjeglobal Index 5 og KLP Aksjeglobal Index 4. Ikke helt tilfeldig skjønner du, ja. Nei, det er ikke helt tilfeldig. 5 er såkalt ikke valutasikret. 4 er valutasikret.

Og i siste tre årene, vi trekker tilbake det, så har altså, eller trekker inn igjen det, så har det valutasikret fondet, altså fire fondet, har levert rundt 13% avkastning, mens det som ikke er valutasikret har levert tett opp til 18%. Hva er det? Hva betyr det? Jo, et globalt fond har jo, eier jo selskapet som er notert i hovedsake dollar, men en del er også i euro.

Så det betyr da, du har med andre ord både en valutarisiko, en risiko eller en avkastning fra selskapene. Og hvis da, som det har gjort de siste årene, hvis da norske kroner svekker seg, det vil si at hvis dollaren blir mer verdt for oss, og en aksje er notert i dollar,

så betyr det at du får jo faktisk en gevinst fra et år til et annet hvis dollaren da styrker seg, som det heter, altså blir mer verdt mot norske kroner, så får du en gevinst selv om selve aksjen ikke beveger seg. Altså selskapet er akkurat like mye verdt fra et år til et annet notert i dollar. Da har du en valutagevinst. Og vi normalt vil jo anbefale folk å

altså ikke valutasikre fondene sine, fordi det har en kostnad, og under long run så skal ikke dette egentlig i teorien lønne seg. Du skal ikke få noe igjen for dette med å valutasikre, ta den ekstra kostnaden. Akkurat den store forskjellen de siste tre årene skal du ikke legge for mye i, egentlig selv om det kan være surt å være i det fondet som var valutasikret, og du både betalte litt ekstra kostnad og

og fått litt mindre igjen. Men det kan gi så stor utslag. Da er det egentlig to fond som er helt identiske, men hva er det ene valutasikret, det andre er ikke.

Så det kan forklare altså hvorfor for eksempel to globale indexfond har ulik avkastning. Rett og slett fordi, i hvert fall når det gjelder den store forskjellen, det ene er valutasikret, det andre er ikke. Så se litt på fondene du faktisk kjøper. Jeg mener normalt sett hvis du kjøper et stort globalt indexfond, som for eksempel KLP sitt, eller DNB Global Index,

da trenger du ikke sånn ytterligere diversifisering egentlig. Og så er jo det kostnadselementet du snakker om også. Global Index 5 er jo det billigste indexfondet der ute, 0,18 prosent, mens aksje Global Index 4 da har 0,25. Og det med litt sånn lengre tidsperspektiv, så vil jo det gjøre...

gjøre sitt med avkastningen også. Vi har jo gitt nummer fire da, og ternkast fem, og nummer fem ternkast seks også. Og DNB Global Index har også ternkast seks hos oss da. Høyeste ratingen vi kan gi til et hånd. Bare som et siste moment også i dette, så er det slik at ...

jeg nevnte DNB Global Index og KLP sitt, altså de investerer rundt 1500 selskapet følger denne Morgan Stanley World Index så har du noen indexfond som er enda bredere som tar med seg også selskapet i Kina, Russland, Brasil og så videre

De kan jo ha en avkastning som er noe ulik, ikke veldig stor forskjell, men som er noe ulik fra de vanlige globale indeksfondene. Så hvis du ønsker å ha med deg typisk selskap fra Kina eksempelvis, så skal du velge en indeksfond som følger mål.

Stanley All World. A-dobbelt V står det. Ja, A-dobbelt V, index. Tunge gymnastikk også. Ja, og da har du investert i rundt 3000 selskaper, så det er enda breier og sånn sett, men det er litt større deler av deg i såkalt fremvoksende marked som også kan ha en litt høyere risiko.

Så hvis du ser på for eksempel KLP Universitet igjen, denne aksjeglobalindeks 5, som følger Morgan Stanley World Index, altså rundt den 15-16-15-årene selskapet, så har de de siste tre årene hatt opp mot 18%, altså akkurat i dag 17,9% avkastning, mens det som heter KLP Aksjeverdenindeks 5,

som har altså rundt 3000 selskaper som tar med seg en del av de kinesiske, russiske selskapene. De har hatt en avkastning på 16,8, altså omtrent 1% på en lavere avkastning da. Fordi at fremvoksende marked har ikke gått like godt som de vanlige, altså industrialiserte markedene i USA, EU og så videre de siste tre årene. Så det kan jo også ha noen forskjeller rett og slett. Altså på...

hvor bredt dette indexfondet ditt er. Sigrid, hun lurer på hvordan man skal sikre avkastningen fra fond og aksjer i årene inn mot store investeringer som bolig, hytte og bil, hvor man da skal selge seg ut. Og det er jo gjerne, man har jo, si at man har et tiårsperspektiv da, når skal man liksom begynne å selge seg ned? Ja, du har jo, mange er jo vant med å selge seg inn over tid, altså du har spareavtaler, men du kan også få det

tilsvarende når du skal selge deg ut igjen. Altså uttaksavtale. Jeg skal ikke si at alle banker eller alle handelsplattformer har

systematiserte, men de beste har det. Det at du rett og slett kan inngå noen avtaler, altså nærmest en omvendt autotrekk da, ifra konton din i stedet for at det går penger ut av konton så går det inn på bankkonton din ifra dette fondet da, eller i aksjesparkonton, eller fondskonton eller hva det måtte ha.

Det er et veldig vanskelig spørsmål, fordi det har sammenheng av hvor viktig det er for deg å sikre, og hvor stort beløp er det du faktisk sikrer, og hvor...

Hvor kritisk er det? Altså, hvis det er for eksempel egenkapital til en boliginvestering, så vil jeg si at det er ganske viktig å forsikre den egenkapitalen, og da bør du kanskje begynne uttaksavtalen litt tidligere enn hvis det er ikke så nøye, kanskje. Fordi, altså,

statistisk sett, historisk sett, så lønner det seg i og for seg ikke med sånne uttaksavtaler. I hvert fall ikke som du ser de siste 50 årene. Heller ikke for så vidt gradvis kjøp. Da skal du gå med, altså hvis du har valget mellom å for eksempel kjøpe en gang synskutt på 100 000 eller dele det opp i

i 10 000 per måned, så bør du gå inn med de 100 000, rett og slett. Fordi at desto lenger du er i markedet, desto bedre avkastningen får du. Så det må jeg også si da, at da skal du også selge hele smøya på den siste dagen når du trenger de. Men sånn er det jo ikke, det er greit å...

Tøft å si det i teorien, men i praksis er vi ikke skapt sånn. Vi ønsker å minimere risikoen, vi ønsker å minimere sannsynligheten for litt store tap. Store korruksjoner å være midt i det, for det er surt om du den dagen du skal selge opplever et børsfall på 10%. Så derfor kan det være fornuftig nærmest psykologisk sett å selge seg gradvis ned. Men du kan si, hvis du...

har spart i fem til ti år da og ser at du har en bolig du skal kjøpe om et års tid så vil det kanskje ha startet i tolv måneder før og gradvis saltmennighet til den egenkapitalen du trenger.

Marianne, hun skriver at hun har blitt veldig glad i podcasten vår, og det er jo hyggelig å høre, og har jakta etter et tema om investering i aksjefond kontra utleie av bolig. Og spørsmålet er da enkelt om de bør selge huset, som vi antar at de driver å leire ut, og heller plassere pengene i aksjefond. Det er jo et kjempe, kjempe stort spørsmål dette her, men du kan jo prøve å ta en litt sånn hurtig versjon av hva man bør tenke på i hvert fall, hvis man vurderer å gjøre dette her.

Ja, altså, du spør jo egentlig hva man kan forvente av avkastning i bolig versus aksjemarkedet fremover. Og det er jo vanskelig å si noe om femtidig avkastning i de to markedene. Ser vi bakover, det kan være nyttig, så ser vi jo da, jeg tror det er NoNet som har gjort den studiene, ganske grunnig igjen, de hadde brukt Norges Bank sin...

De har jo historikk for bolig, mener i hvert fall Norges Bank. De har historikk, jeg synes dette virker noe. Vel, vel. Vi har historikk for 150 år tilbake i tid. Kristiania og så videre. Men ok, hvis det er riktig tall da, og Norges Bank gjør jobben skikkelig. Når man regner på dette, så har hvis du sammenligner børsene og bolig de siste 150 årene, så har ikke slått bolig.

men ikke de siste 20 årene. Da har prisveksten i norske boligmarkedet vært såpass formidabel. I tillegg, og det er viktig, hvis du tar med leieintektene, det må du jo egentlig ikke gjøre hvis du skal sammenligne de to markedene for å få sovet også, uansett om du skal tenke på utleiebolig eller om du skal tenke på egenbolig, hvis du skal gjøre det teoretiske eksperimentet der, skal jeg kjøpe en egen bolig eller skal jeg ha penger i aksjemarkedet?

så må du også egentlig ta med kostnaden som du sparer hvis du kjøper egen bolig, nemlig leieutgiften. Det er to sider på en måte av samme sak. Utleiebolig, leieinntekter må du ta med, og hvis du ser på egen bolig må du ta med, og ta ned de kostnadene som husleien. Uansett, de siste 20 årene har bolig slått aksjemarkedet.

Men jeg ville nok satt penger på, tror jeg, at du i de neste 20 årene vil tjene mer på aksjer, på at verdensselskaper skal gå bedre enn boligmarkedet i Norge. Det har jo tatt en formidabel oppgang de siste 20 årene, og jeg vil ikke trodde, jeg vil ikke regne av det som særlig sannsynlig at du skal få en tesvarende oppgang de neste 20 årene, så

Så jeg tror nok jeg ville vektet meg mer i aksje enn i utleiebolig. Også fordi at normalt sett har vi allerede store deler av vår sparing i eiendomsmarkedet via vår primære bolig den vi bor i. Så det trenger ikke nødvendigvis enda mer. Men mange foretrekker utleiebolig for et sett fordi at det gir en likviditetsfordel at du får ut penger hvert eneste år

via husleier, som kan være vanskeligere å få den samme effekten i aksjemarkedet. Så får du den giring-effekten som man snakker mye om, som man kanskje skal være litt mer varsom på, altså det å belåne en investering i aksjemarkedet. Ja, det er det. Men den studien her viser jo

en mot en, altså gira effekten holdt opp å si, hvis du tar med det så blir du enda mer fordelaktig og det er det som gjør at da kan du til en viss grad si at ikke at du samler epler og pære, men det er en litt det blir jo en litt urettferdig kanskje sammenligning da til disfarvereraksje, fordi at hvis du altså investerer i bolig så tør du ta en større risiko du tør ta større lån

belåner den boligen, og gjennom den du får denne giring-effekten, altså du får en enda større avkastning på egenkapitalen din enn hvis du investerer i aksjemarkedet, for der vil du normalt sett ikke belåne den investeringen. Der føler du utrygghet ved det, og du ser en større trygghet hvis du låner og investerer i bolig da.

Therese er relativt fersk i investeringsverdenen og har spart i fond i et knappt år. Også er det en stund til du skal ta avkastning, men hun har et spørsmål rundt dette med skatt. Skjer dette automatisk når jeg tar ut pengene fra aksjesparkontoen, eller er det mitt ansvar, og i så fall må jeg regne ut hvor mye selv, og hvor betaler jeg det? Er det sånn at det kommer på skattmeldingen, og så må jeg bare kontrollere at det er riktig søm, lurer hun på.

Kan du berolige Therese litt? Ja, jeg kan det. Slapp av, Therese. Dette ordner seg. Jeg føler at det gjelder aksjesparkontoer fra norske... Og det er jo da norske leverandører som har det, norske banker og så videre, så skjer den automatisk innrapporteringen av riktig skatt skjer fra banken eller handelsplattformen sin side, og den pleier å være korrekt. Og det er jo da...

Hvis du har solgt en aksje eller fond, eller tatt ut fond fra aksjesparkontoene, både innskudd og gevinst, så skal du betale skatt av dem. Da får du en regning neste år på skatteoppgjøret.

Så da, hvis det er ganske store beløp, så kan det være at du er nødt til å betale den fakturen fra skatteetaten. Dette blir jo da... Nå regner jo skatteetaten både på arbeidsinntekt og rentinntekt og dette salget, og så slår de det sammen og ser hvor mye du har betalt inn, og så er det jo da eventuelt differensen som du er nødt til å betale inn. Men det kommer jo da normalt sett en faktura fra skatteetaten som blir sendt til deg gjerne via...

Nå skjer det vel gjerne via Altinn, men det går en melding at du har fått... Og jeg tror det skjer også med en e-faktura, normalt sett, som ligger i nettbanken din neste år, hvis du selger dette i 2021. Så slapp av, dette skal normalt ordne seg selv. Men det er klart, du må jo kontrollere at... Altså, du skal ikke...

folk må ikke ta høyde for at man skal kontrollere dette på øre og kroner. Det er riktig, for det er ganske komplisert. Hvis du har eid et fond eller en aksje over ganske mange år, så er det ganske komplisert å beregne den nøyaktige aksjen eller gevinsten hvis du ikke har gjort dette selv. For da skal du til hensyn ta skjermingsfradraget, skjermingsrenta som du skal trekke fra, bla bla bla, og se på kortasje, hvor mye betalt deg inn. Men dette skjer automatisk.

Men du må jo passe på da, om du ikke er på kronøy, så må du i hvert fall passe på at hvis du tok ut, hadde en gevinst på, la oss si 100 000 og sånn,

Pluss minus, det er der og der området du tror du er i hvert fall, kanskje var 180 eller noe sånt. Men hvis det da står 10 000 på skattemeldingen din, så bør du ringe i bjella. Da bør du virkelig, ikke sant? Noe må du jo faktisk kontrollere, men jeg har ikke vært ute for at, i hvert fall ikke på en ordinær salg, at dette er blitt rapportert.

Og hvis de har gjort det, så er det som regel gått en varslingslampe i banken, så har de gått inn og korrigert dette selv. Så konklusjonen er vel bare å slappe av. Dette blir rapportert inn på dine vegne av banken.

Kari har også et spørsmål rundt skatt og det å ta ut gevinst av fond som student. Hun er da 31 år, studerer i utlandet, har et par år igjen der og har et par dagsdater ingen jobb ved siden av studiene. Jeg har derimot spart opp en del penger tidligere som jeg satt i en buffer og fond via en aksjesparkonto. Hun har også en leilighet som hun leier ut av mens hun studerer. Er det slik at jeg kan ta ut gevinsten skattefritt?

ettersom jeg er student, og hvordan kan jeg bevise dette omfor banken, som i dette tilfellet er DNB, og ikke minst når på året bør jeg eventuelt gjøre dette? Spør hun om å takke for en bra podcast. Ja, dette er jo godt. Det er vel innom noe vi har snakket om før dette her, og

og gevinst på aksjer og fond mens man er student? Ja, dette er super duper lure trikset vårt, som vi har snakket om før. Men dette er ikke noe som er knyttet til student eller skoleelever. Dette er knyttet til hvis du i et år har lav inntekt. Og så er det jo sånn at det er jo som regel da, når du er student eller skoleelever, at du har så lav inntekt. Da er det derfor du kanskje kan sette...

studentteggen på dette skatterådet. Men vi bare får ta det. Du trenger ikke bevise noe for banken. Dette skjer jo... Altså, hvorvidt salget blir skattefritt eller ikke, skjer jo da egentlig automatisk. Det er ikke noe du må sette opp heller i skattemeldingen din. Det er noe som blir rapportert inn til skattemyndighetene når du har gjort det til salget. Men

Nå på året, sjengsdatoen er 31.12. Så hvis du ønsker å selge et fond, fordi du vet du har en gevinst der, som du tror du kan få skattefritt hvis du selger dette i år, fordi du har lav inntekt nettopp i 2021, så bør du gjøre det før 31.12. Det er sjengsdatoen. Gjør det kanskje noen dager før, tre-fire dager før, slik at du er sikker på at banken bokfører deg på riktig side av nytter. Ja.

Og hvor mye er det snakk om? Altså, hvis du ikke har noen inntekt, og det er jo et utgangspunkt, hvis du ikke har noen inntekt utenom den gevinsten på det fondet eller den aksjen, så kan du selge, altså da kan du ta ut en gevinst skattefritt på inntil det såkalte personfradraget som vi får, som er rundt, ja, det er vel rundt 54 000, er det ikke det, i 2021? Jeg tror det er noe sånt.

Men i og med at dette er aksje-aksjefond, så må vi ha å multiplisere det med en såkalt justeringsfaktor på 1,44, fordi at aksje-aksjefond blir beskattet noe hardere enn renteintekter. Så for å gjøre en litt lang historie kort, har du ingen annen inntekt, så kan du ha en skattefri gevinst på aksje- eller fond på inntil 36 000 kroner. Så har du med andre ord

satt inn 100 000 på et fond som er steget til 136 000 eller la oss si 150 000 så kan du ta ut og selge det fondet sånn at du får ut den gevinsten på 36 000 da.

Ok, la oss si at du selger hele fondet. Hvis det skal være enklere å forklare, da vil det være en gevinst på 50 000. Da vil det være litt, nå må du betale noe skatt, du må betale skatt på differensen mellom 36 000 og 50 000. Det andre, altså de første 36 blir skattefria.

Bare ikke bland dette med hele salget, fordi at hvis du selger for 150 000, så er det ikke 150 000 i gevinst, det er bare 100 000. 100 000 er jo det opprinnelige ønsket, og det siste 50 000 som er gevinsten, som du da kan justere opp. Du kan jo tilpasse rett og slett salget ditt etter hvor stor skattefri gevinst du kan faktisk ta ut. Og i det tilfellet, da du ikke har noe annet inntekt, så kan du ta inn til 36 000.

Det som er litt kompliserende i akkurat tilfelle med Kari, det er jo det at du opplyser om at du har en leieinntekte. Da har du jo noe inntekt, riktig nok en type kapitalinntekt, som blir beskattet med 22%, men likefylt. Og så har du kanskje også, Kari, renteutgifte, antagelig da, hvis du eier en leilighet som du leier ut.

Og det betyr, sagt på en måte, hvis du har svært høye leientekter, altså overskuddet fra utleien er ganske høy, så vil du nok også få skatt på hele fondskevinsten din.

da overstiger jo leieintekten disse fribeløpene altså personfradraget så da får du ikke noe skattefrihet på aksjegevinsten din men samtidig så har du jo en rentefradrag og det tar ned nettoen her

Akkurat hvordan det blir i ditt tilfelle er litt vanskelig å si, i og med at det ikke er beløpende. Det du kan gjøre, og det folk kan gjøre, det er å google skatteberegning, og så får du opp det som kalles en enkel skatteberegning hos skatteetaten.no. Gå på den, altså gå på skatteetaten sin, den har en fin kalkulator. Kryss av for 2021, kryss av for om du er ugiftig eller ikke.

Og hvilket år du er født i, det har ikke så mye å si, men hvis du hadde hatt et B7-fordrag, så hadde det litt å si, for hvis du er under 34, så vil det gi deg et skattefordrag, hvis du ikke er i bolig.

Og så sett inn dine tall. Da må du gå inn og sett inn tall som er på aksje og verdipapir. På den fanen der, klikker du inn der og legger inn den gevinsten du tror du vil få. Og så legger du også inn eventuelt arbeidsinntekt og la oss si gjeldsrente. Og så ser du om du vil få skatteregning. Og det du kan gjøre da, du kan øke eller justere ned

gevinsten som du har på fond eller aksje, og så se om du da får økt eller mindre skatt. La oss si at du legger en 20 000 i gevinst

Og så ser du, ok, så mye skatt skal jeg betale, så justerer du opp den til la oss si 30 000, og du ser det nøyaktig den samme skatten du skal betale, eller at det ikke er noe skatt overhodet, ja da vet du at den økningen i den skattefri gevinsten har vært skattefri.

Så gå inn på Google, skatteberegning og test selv. Det er ikke sånn at skatten som du betaler over når du kommer over pensjonforedraget er trappvis som det er med inntektsskatt, den er flatt fra første kroner. Ja, for aksje og aksje og fondskevinst er den der. Den er 31,68% i ukangspunktet, og så er den litt redusert hvis du har eget fond over flere år.

Siste spørsmålet, Jakob. Kort og konsist, dersom man har satt inn 200 000 kroner i et fond, kan man ta ut den samme summen uten at det utløser noe skatt? Ja, hvis du har gjort dette i en såkalt aksjesparkonto, så kan du ta ut det opprinnelige innskuddet. Men hvis du setter dette i en vanlig, eller hvis du ikke bruker en aksjesparkonto, eller en investeringskonto som er et annet,

navn på litt av det samme, men et annet produkting litt. Hvis du setter det bare inn på en ordinær VPS-konto, noen banker kaller det fondskonto, så vil du ikke kunne ta ut nødvendigvis 200 000 skattefritt. Altså hvis du

Hvis da fondet ditt har økt med 10 000 for eksempel, så du er oppe i 210 000 og du tar ut 200 000 igjen, så vil du faktisk få en liten gevinnsberegning på de 200 000 som du tar ut. Så det slipper du hvis du har de i aksjesparkonto. Hvis du setter inn 200 000 der, det stiger til 210, så kan du faktisk ta ut det primære ønsket, altså 200 000,

uten å betale skatt. Det er først når du tar ut de siste ti, at du begynner å betale skatt på det.

Bra, takk for alle spørsmålene som har kommet inn, og takk til deg, Hallgeir, som har svart på dem alle sammen. Hvis noen har en tilbakemelding på denne podcasten, eller spørsmål, send det til oss enten via pengerådegruppa på Facebook, meld deg inn der, eller send oss en e-pass, tips.dinepenger.no, eller en melding via Dinepengers Facebook- eller Instagram-konto.

Produsent er da Guru Mjeltvik Halvorsen med mange som vi sitter. Andreas Fredriksen heter jeg, og vi er tilbake allerede i morgen med en ny spørsmål-svar-episode. Så vi høres. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.