Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no.
Hva gjør du hvis inflasjonen biter seg fast for alvor, og hvordan vil den påvirke privatøkonomien din? Og er det noen grep man kan ta for å sikre seg? Dette er noe av det vi skal bruke den neste halvtimen til å snakke om, og Halger Kvatsheim, har du selv begynt å merke inflasjonens klammehånd over lomboka di? Jeg ser jo, altså nå er jeg så heldig stilt da, at jeg for eksempel
Jeg solgte jo min dieselbil for et par år siden. Og hadde jeg ikke gjort det, så hadde det vært enda surere i dag. For jeg har jo i uken opp mot 25 kroner for det. Men det er klart, den elbilen jeg har, den er jo også blitt langt dyrere i drift som følge av strømprisene. Og det er jo, selv om det er
Altså strømprisene ikke direkte inngår i den kjerninflasjonen som vi sier, så er den definitivt med på å svekke folks private økonomi på tross av strømstøtte. Så ja, jeg merker det godt selv da. Ja, og det vil kanskje bli enda mer merkbart i tiden fremover. Det er kanskje ikke rukket å slått inn ordentlig inn i økonomien riktig enda.
Nei, og så får vi selvfølgelig se om Norge noen gang blir en sånn liten økonomisk trullefjell. Vest-Berlin? Ja, som lever godt når alle andre økonomier får problemer, men vi vil også merke av dette, direkte eller indirekte. Men det er klart at i USA er det jo noen helt andre
siffer vi egentlig ser på, eller i hvert fall har et helt annet tall vi ser på inflasjonen enn det vi til nå har hatt i Norge, altså vi snakker om 28 prosent, den høyeste inflasjonen siden 80-tallet. Men det begynner å svile litt i vårt land også. Men det er nok ikke sånn at det er absolutt alle markeder eller områder som kommer til å merke inflasjon. Det er noen som blir veldig merkbare, men det er noen som kanskje også kan tjene litt på at prisen stiger.
Og så er det hvordan alt dette her slår ut for din private økonomi og hvordan man kan gjøre det. Og her har du gått ganske langt ned i purra, som det heter, som sannsynligvis også vil stige i pris, disse purrene. Og sett på noen av de viktigste, eller noen forskjellige elementer som blir truffet hardere enn andre av en høyere inflasjon. Og vi som liker å lese litt i publikum,
på aviser og sånt. Vi liker å holde oss oppdaterte, og da har vi jo skjønt at krypto var jo den optimale hedgen, altså sikkerheten mot inflasjonen.
Så da skulle du være nærliggende og tro at det bare må pumpe alle pengene dine inn i bitcoin? Ja, la oss ta krypto først. Det går å være litt sånn... Du ser det her at de... Du merker jo at de som både investerer i kryptovaluta, og ikke minst snakker varmt om den type både investeringer og...
kall det nytt pengesystem da, de blir nesten forbauset over når i alle fall etablerte økonomer begynner å snakke om kryptovaluta, fordi at det er jo fortsatt litt uglessett dessverre, vil jeg si i alle fall, å både investere og ha truer på kryptovaluta, men det er klart at det er
Jeg må bare ta det først. Det er nå vi som undersøker mer enn 400 000 nordmenn som har investert i kryptovaluta. At en har hatt en vanvittig oppgang i løpet av de siste to årene og så et kraftig korruksjon nå, det rammer jo forholdsvis mange da. I år til nå i hvert fall så har vel kryptovaluta i snitt falt med rundt 40%. Det er et ordentlig
Ja, det kan godt kalles et crack. Men husk da, for all del, at altså, ja, det er våren 2020, og det koster vel en bitcoin rundt 10 000 dollar. Nå handler det sånn til, ja, skal vi sjekke hva den akkurat liker på nå, as we speak. Dette endrer seg jo fra dag til dag, men det nådde i hvert fall toppen i, ja, hva blir det? Ja,
Cirka 30 000 dollar ligger den på nå. Ja, og den hadde toppen i november 2020 med drøyt 64 000 dollar. Så det har jo vært enorme svingninger. Men som du sier, altså,
I teorien så skulle jo kanskje bitcoins eller andre kryptovalutter være en trygg havn mot inflasjon i den forstand at det er jo et begrenset gode bitcoin. Altså det skal jo bare utvinnes så og så mange av den enheten. Derfor blir det jo ofte likestilt med for eksempel gull eller enkelt andre råvarer som det er en begrenset mengde av i verden. Og det er ikke minst like viktig.
dyre å utvinne. Altså for dess mer, eller at de siste bitene gull, eller de siste bitene bitcoin, de blir bare dyrere og dyrere å utvinne etter som tiden går. Så ressursmangelen gjør at det er også...
begrensende faktor i forhold til inflasjon da. Men i praksis da så har jo bitcoins oppført seg som en hva som helst annen type spekulativ aksje i de siste par årene. Og spesielt nå i den siste perioden her når inflasjonen har bedt for seg. Så den har ikke virket denne teorien enda. Og så må vi skyte inn at det er selvfølgelig litt kort tidshorasjont for å
feie den teorien om at bitcoins er en trygghavn mot inflasjon for godt. Uansett, tenker jeg da, hvis jeg skal trekke noe ut av dette for den som sparer i kryptovaluta generelt, og bitcoin spesielt, så ville jeg ikke vært, altså jeg ville vært kanskje urolig hvis du hadde en brei portefølje av kryptovaluta.
Men det ville ikke vært slike bekymret hvis du var investert i bitcoins. Fordi jeg tror, eller du kan oppleve en voldsom nedtur fortsatt i bitcoins også, men jeg tror at hvis du ser...
noen år frem i tid, og det har jeg sagt før, så vil denne her stormen som er nå kanskje utradere store mengder av kryptovalutaene. Husk at det er jo 10 000 av ulike kryptovalutaer i markedet. Og så står du igjen med noen ganske få kalde merkevarier igjen da. Og bitcoins vil definitivt være en av de i terium også, men i hvert fall bitcoin. Så jeg tror jeg ville holdt meg
holdt på de bitcoins jeg har og vært nesten glad over at det kom en liten storm nå på lang sikt så tror jeg det bare er positivt for i alle fall bitcoins. Unnskyld, noe som ofte også blir, eller som vi
Bitcoin og kryptovaluta er jo relativt en ny investeringsobjekt, hvertfall hvis du skal sammenligne med det vi skal dra opp nå, nemlig gull. Og det har jo ofte, så trekkes det, så ser man jo når det er ordentlig storm på børsen, så går prisen på gull opp.
Men det er jo ikke Hva skal jeg si? Dere husker kanskje Dere som hører på pengerådet hver uke Fikk jo resonemanget til Finaustenberg forrige uke Om at han ikke så på guld Som han syntes var en veldig god investering Men hva tenker du rundt dette her med guld? Nei, jeg tenker liksom på det der Altså historisk så har ikke
Har ikke gull nødvendigvis vist seg å være en veldig god, det vi kaller hedge eller havn, mot inflasjonstider? De falt i verdi når vi hadde en høy inflasjon og en inflasjonsøkning på 80-tallet, for eksempel. Det er jo en tidsperiode som enkelte frykter at vi er tilbake mot. Men
Men det stemmer nok i den forstand at når det er høy markedsuro, glem nå at inflasjonen biter litt, men den har jo også resultert i høy grad av markedsuro på børsene, så har i de periodene stort sett gull vært en god vare å investere i. Så det er klart at hvis du da tror at vi skal ha en veldig urolig børsvær, også de neste årene, så kan det være fornuftig å forsøke å investere i gull eller...
eventuelt andre lave risikosparprodukter som du kan få en renasanse for både pengemarkedsfond og enkeltobligasjonsfond i og for seg med kort tidsår og sånt. Men hvis du da skal ha litt penger i gull, da kan du jo kjøpe en gullbare faktisk, men det vil nok være mest...
Både likvidt, enkelt å kjøpe såkalt ETF-er eller ETF-n som det også kalles mot gull eller mineralpriser. Det er noe du kan kjøpe gjennom, jeg tror blant annet noen nett selger dette, men du kan også kjøpe aksjefond som for eksempel BlackRock som har et BGF World Gold-pris.
mens fondsforvalteren Franklin har Franklin Gold and Precels Metals, som vel da, hvis jeg ikke tar helt feil, avspeiler kursutviklingen til type gull- eller mineralrelaterte aksjesetskaper, som også øker i verdi hvis gullprisen øker, selvfølgelig. Så du trenger altså ikke å kjøpe en gullbare, eller en tønne med olje, eller noen sånn...
noen hundre løpmeter med aluminium hvis du skal gå inn i råvaret. Det finnes bedre og mer praktiske måter å gjøre dette på. Understork praktiske. Men du har dette konseptet med valuta da. Hvordan
Når det er euro, så ser vi jo også at disse små valutene, sånn som det norske, svenske, danske, nå måtte jeg tenke mens jeg snakket om at det er ikke euro der, nei, det er det ikke. Men i Finland er det euro, og euro er en stor valuta. Da har det også disse små valutene, da blir de små. Ja, det gjør det. Og de begynner å bevege seg veldig mye opp og ned. Nå har jo den norske kronen styrket seg mye,
som naturlig kanskje er da i og med at vi har hatt en styrking av oljeprisen. Men hvis det fortsetter med en markedssyro, så er ikke den nødvendigvis nok til å berge andre å komme. Den korser også til å svekke av seg. Poenget er i hvert fall at
I slike tider får jeg spesielt mange spørsmål knyttet til dette om det er et poeng å valutasikre investeringene sine, altså fond og aksje. Hvis du kjøper for eksempel et globalt indeksfond, som mange av våre lyttere har, så må du merke til at den er ofte notert som regel i dollar, kanskje i euro. Da vil jo din avkastning være
ved avhengig av ikke bare hvordan aksjene gjør det i det fondet, men også hvordan euro og dollar utvikler seg mot norske kroner.
Så det man gjør da, når man valutasikrer et fond, og det koster litt, 0,1-0,2 kanskje, 0,05 i de billigste fondene i året, på å fryse valutene til norske kroner, og da fryser du bare det ene elementet, du fryser altså valutakursen, mens det er da aksjekursen som er...
som er det avgjørende for å få det litt å gå opp og ned. Det har jo også forsovet fornuftig ut kanskje å gjøre dette, men på lang sikt så skal dette være et nullsumspel. Det vet jeg, folk som har studert valutamarkedet, men også på litt kortere sikt så er det et poeng som igjen da han, Finan Steinberge, på rett og slett trakk frem både hos oss og i en artikkel han skrev tidligere i DN om at
Han har målt rett og slett at en slik strategi, altså at du valutasikrerer fondet ditt, kan faktisk auke risikoen din, jo ikke senke den. For hvis du hadde for eksempel valutasikret fond som fulgte verdensindeksen, så ville det gitt en volatilitet som det heter, og det er svingninger, altså at det går opp og ned på 14,9 prosent. Men hvis du hadde droppet den sikringen, så ville risikoen faktisk falt til 11,8 prosent.
altså mye lavere. Og det skilles at norske kroner, de svekkes gjerne når det er stor internasjonal børsero, så
Det betyr med andre ord at hvis du har et globalt fond som er notert i dollar, så får du en slags, det han kaller, en krisepolstring som demper fallet når det svir som mest. Så hvis du tenker at norske kroner skal svekke av seg, og det gjør den jo ofte ved langvarig markedsoro, så er det ikke lurt nødvendigvis å valuta sikre fondet ditt.
Det merker man sannsynligvis i mars 2020 også, når alle børsene stupte noe voldsomt. Ja, definitivt. Og jeg husker selv at jeg bestemte meg for at jeg skal absolutt ikke gå inn og sjekke fondene mine. Men så ser jeg den kvelden med dypt nede rødvinsflasker, og tenkte at nå må jeg se hvordan det var. Så var det jo ikke så ille likevel. Nei. Det var egentlig ganske greit. Krisepolstringa. Ja, krisepolstringa. Den holdt.
Da har vi krisepolstra person og også fond. Så valutasikring, det sier vi kanskje ikke rungende nei til, men tenk på at det kan være nedsidde ved det også, kanskje? Det er absolutt det, ja. Kryptonytten mot høy inflasjon, det er jo renter. Og det er jo noe alle allerede har begynt å merke litt, hvertfall...
Så smått, vi er jo et forgjeldet land, og renter må jo til for å stagge den inflasjonen. Hvorfor funker renter så bra i Norge, for eksempel? For husholdninger så funker det spesielt godt fordi det er så få som har bonderenter, sånn at når du får en økning fra...
Ida Voldenbakke, sentralbanksjefen, så vil den slå direkte ut, riktig nok med en forsinkelse på kanskje 6-8 uker for eksisterende boliglånskunder på folks boliglån og på folks private økonomi. Så det er jo mindre enn 5% som har bonderenta, resten av oss frykter jo
Den dagen er det et nytt rentemøte, og Norges Bank har selv spådd at rentene vil settes opp tre ganger i år og fire ganger 2023, slik at vi får en rentetopp på 2,5 prosent ved utgangen av 2023. Det er et halvandre år, det er ikke lenge, Andreas, som vil gi oss flytende boligrente på 4,5 og over.
Ja, det er jo tall man, hvis man går tilbake et år eller to, fremstår som helt utopiske. Da renta og nybygger kom med 1,10 eller noe sånt, hva var det ikke de skulle ha for et ramlån der? Ja, og hvis du går 15-20 år, så vil det også fremstå som ganske utopisk. Men på en annen måte, da var det ikke så høy rentene. Hvis du hadde sagt at du skulle få 4% i 2023,
Yippie! Jeg har tidligere kolleger som, jeg skal ikke nevne noen navn, men som bandt studielånsrenta si på 4% eller noe sånt da, i 2012-2013 var det kanskje rundt der. Det tjente, jeg kan jo innrømme at det er en mann da selvfølgelig, ikke noe særlig penger på, vil jeg tro. Men hva gjør man da? Dette her, nå er det jo, man vet jo at alle sånne
spådommer, det er ikke nødvendig å si at de inntreffer da. Men kan man gjøre noe, så styrligvis så skal renta videre opp, det er vel ganske sikkert uansett. Hva gjør man da? Hva gjør man nå da? Mens det fortsatt er relativt sett lavere renter. Jeg skal snu på deg litt. Vanligvis så sier vi trekker frem de som har lån. Nå skal jeg si noe annet.
Tenk på de som har ikke tenkt, for jeg skal ikke omtanke for dem, men altså faktisk de som da har mer innskudd enn lån, de må også passe litt på akkurat nå, men med positivt fortegn. De får jo mer penger igjen for det de har stående på bankbok.
Det er sånn halvt glasset av halvfullt, typer du avgjør. Ja, men det er jo mange blant annet pensjonister som ikke har nødvendigvis god råd, men de har satt av penger på sparekonto, og nå får de endelig litt mer igjen for de pengene. Men da må de legge merke til at bankene gir ganske små renteøyninger når renter settes opp.
Det er mye fokus på utlånsrenta, lite på sparerenta, så pass på den marginen for bankerne, altså innskuddsmarginen, den skal opp, tenker bankerne. Med andre ord, din utlånsrenta.
kommer det å være fortsatt lav eller bare svagt stigende. Derfor sjekk finansportalen.no og husk at du kan også investere i et pengemarkedsfond. Det gir litt høyere risiko fordi da er ikke pengene dine sikre, men du får blant annet en umiddelbar effekt når renter øker fordi du ikke må vente på
Bankene skal da øke sparentene først om 6-8 uker. Så sjekk nå rentefondene og spesielt lavrisikopengemarkedsfond hvis det er det du helst vil gå mot. Når det gjelder lånekunderne, det du kan gjøre allerede i dag, ta en sånn stresstest av din egen økonomi. Husk også at med et annuitetslån så får du en viss, kan du si,
Og du får en slags krisepolstring der også, som nok koster deg litt mer, men som fungerer på den måten at når renta øker, så får du ikke hele den smeltene middelbart, fordi at avdragene synker noe. Det er bare sånn et annuitetslån er bygd opp. Så hvis du for eksempel har 4 millioner i boliglån i dag, så betaler du rundt 17 000 i terminbeløp og utbytte.
øke boligerenta til drygt 4% i starten av 2024, så vil terminbeløpet øke 4000 kroner per måned. De som regner veldig fort i hodet nå legger merke til at det er ikke hele den rentekostnaden som tas med der, på grunn av den polstringen i annet tidslånet. Men poenget da, mitt eier bare at
De 4000 ekstra, klarer du de? Klarer du da å tilpasse resten av økonomien din sånn at du kan takle den likviditetsmessige økningen på 4000 per måned? Det er klart du kan jo skru ned ditt skattetrekk og så videre fordi du får høyere rentefredag, men uansett så må du jo teste økonomien din i dag allerede for om du klarer en sånn økning. Og fortsatt er det sånn at du kan jo faktisk binde renter i fem år
Ja, det kostet nok sånn 365, altså det er noen måneder siden vi snakket om at kanskje fem års rente kunne være smart.
10 års rentebinding også, men altså sånn rent sånn at tilbudene var forholdsvis gode, da lå de kanskje på 3,1-3,2 nå ligger de på 3,65 i de beste bankene oppover, men det er fortsatt godt under altså hvis det er sånn at du merker at du ikke klarer en renteøkning til 4 eller 5% så er det mulighet for å binde din rente på nivå som er altså under så du bør vurdere det hvis du skal få reddet nattesøvnen din, men
Men husk hele tiden at banken, for jeg ser veldig mange undersøkelser som
som indikerer at hundre tusenvis av husholdninger mener at de ikke skal kunne torkele en renteøkning på 1-2 prosentpoeng. Men husk at banken har jo faktisk stresstestet din økonomi, for om du klarer en renteøkning på 5 prosentpoeng, så tok du altså et lån helt på bånd til halvannen prosent for et par års tid siden.
Så har banken testet din økonomi for at du klarer 16,5%? Det vil jo sikkert fortone seg som katastrofalt for deg, for du tenker ikke du klarer det. Og banken har jo lagt til et veldig stramt budsjett da, når de tok denne stresstesten. Men det er mulig å
og stramme inn livet med såpass for de aller fleste. Det har i hvert fall banken testet. Nå er det spørsmålet om du selv klarer dette i realiteten. For husk, det er budsjettet som banken legger til grunn. Det har ikke mye fest, altså bokstavelig talt, det har ikke noe festalkohol, det har ikke noe utliv, det har ikke noe feriereise, det er et dritkjedelig budsjett. Men
Du kan klare det i en periode i hvert fall. Man har vel en ganske stort potensiale for innstramming i sin egen private økonomi også, som man ikke tenker så mye på. Du må ikke nødvendigvis leve på havregrøt hver eneste dag. Og du må sannsynligvis heller ikke nødvendigvis binde renta.
renta. Nå skal jeg være litt sånn halvfull- type jeg også, for det kommer jo, det var jo helt nylig, arbeidsledestall som viser at det er 1,6% av arbeidsstyrken av arbeidsledige. Det er jo historisk lavt. Og vi kan jo også forvente oss en ganske, i hvert fall nå, en saftig lønnsøkning. Mye av den lønnsøkningen vil jo kanskje
på en måte tromfe ut da mye av de økte rentekostnadene også. Det er kjempeviktig å ta i høyde for. Tusen takk for det, Alge. Det er ingenting som jeg er så stolt som når jeg får et anerkjennende nikk fra deg.
Det er dumville vertikaler for de ordene. Men det er klart det er, og det skal også ta høyde for en god lønnsvekst. Det er ikke gitt at vi får en såkalt real lønnsvekst nå i 2022-2023, i alle fall ikke for alle næringer, men det er også en slags airbag her. Hva med aksjer og sparing i aksjer, hvordan påvirkes det? Er det noen trygge havner her?
Ikke mange. Altså, de som har ført den største smelten de siste halvåret har jo vært enig i de
De siste årene spørsvinneren, nemlig aksjen for teknologi og andre vekselskaper. Dette er utgangspunktselskapet som er svært høyt prisa, på grunn av at de har et øverskudd som skal være ganske stort, håper de, langt derfra. Så det er lite penger å hente i dag, og så håper man at det er mye i det fjerne. Men når renta er lav, så gjør det ikke så mye.
for investorerne, og man må vente lenge på det ved skuddet. Da er den kostnaden, ventekostnaden, eller rentekostnaden, pun intended, den er ikke så høy. Men når renter stiger, så vil jo ventetiden
vær dyrere, den prises høyere rent og slett. Du kan tjene mer penger her og nå, i stedet for å vente på dette gullkrokket der langt der fremme. Og det betyr også at prisen på disse aksjene senkes. I tillegg selvfølgelig også ved at de selskapene dreier seg om er jo ofte høyt for gjeld av selv, så de vil få høyere kostnader på balansen sin. Samtidig så går det
i hvert fall sånn kursmessig motsatt vei for selskap med god inntjening i dag. Altså dette typisk litt sånn, det vi kaller gammeldags selskapet, men som har gått gjemt og trutt de siste årene, ikke fått så stor kursoppgang, men som nå får fokus fordi at folk søker i større grad det trygge, og ikke minst de er i større grad tryggere havnet for inflasjon. Når vi snakker typisk om oljeselskap, energiselskap, råvare, altså
eller av matvare, hvor en i større grad kan skyve inflasjonskostnadene, pristiggingene over på forbrukerne.
Dette er et type selskap som tjener greit i dag, og gjerne også gir løpende utbytte. Så de har blitt mye mer populære. Dette er selskapene for råvarer, som jeg nevnte, olje, gas, mineral, energi. Til viss grad også finans, selv om at banker og sparebanker vil også merke dette. Hvis...
Hvis inflasjonen demper og lager strukturelle problemer i økonomien i Norge og utlandet, så vil også bankene få det problemet, men i første omgang vil økte renter kunne gi noe bedre marginer i privatmarkedet, både for DNB og for grunnfondsbeviset og i sparebankene eksempelvis.
Orkla kan tjene kanskje mer penger selv om de også får noen høye kostnader. I innkjøp vil de skyve mye av dette over på sluttkundene. Laks har allerede økt ganske mye, så hvis den er interessert i aksje, ta en kikk på oppdrettsselskap for eksempel. De har allerede steget en del i de siste halvårene, men mange mener at de har potensial videre.
Du som har levd mange år, du husker jo børskrekket i 1929-halvgjerd. Kan man sammenligne starten av året med det? Hva med fond da? Vi har jo hvert år en kåring av Norges beste aksjefond i Norge.
i dine penger, og den er nå ferdig. Denne, jeg tipper den blir sånn cirka publisert samme dag som denne podcasten kommer ut. Det er ingen, vi har ikke samkjørt på noen steder, men du ser veldig godt at det er noen hedeløntak, men det er de gode gamle trauste fondene som gjør det best. Ja, akkurat nå er det litt kortere bilder. Du har fond som, nå ser en jo ofte skrekkforsyder med børsuro og sånt, men husk at
Norske børsene har gått godt, har ikke tapt så mye verdi i 2022, og fond som for eksempel Storebarnverdi steg 13% i år, i hvert fall i skrivende stund, og First Generator steg 18%,
Men så finner du motsatt ender, i hvert fall på Oslo Børs, fossilfri fondet til Carnegie som har falt 11 prosent av type. Da er det jo en del sånne vekstselskaper. Men dette er Oslo Børs, og den har gått, ikke sant, på grunn av norsk økonomi, oljeprisen, energiselskapene, råværprodusentene vi har, lakseselskapene, de har gått godt, så har Oslo Børs hevet seg. Mens globalt så har jo breie globale fond som DNB Global Index kommet,
sitt aksjeglobalvekst, de har falt rundt 8,5%. Så de antisekerne der har jo for så vidt merket uroen, men husk at vi har jo hatt fra 2017 til 2016 til 2021 i hvert fall hatt nesten en dobling av verdiene der. Så jeg vil ikke være for urolig hvis det hadde lågt i et bredt globalt fond heller. Det er først og fremst teknologier for nybærfondene som har
fått en stor smell i år, altså BlackRock sitt Next Generation teknologi. 36% ned, Delphi Green Trends 14% ned. Så, ja, vinnerne der, som du ser akkurat på det korte bildet, er jo bransjefondet innenfor energi og råvare. Mhm.
Så skal vi bare gjenta det rådet vi alltid pleier å si, sitt stille i båten, gjør ingenting, la tiden bruke deg. Det er tid i markedet, ikke timing som er tingen. Nei, ja, det kan du nok, men med to inntak, har du nådd sparemålet ditt allerede, eller innen et år, kanskje spart nok egenkapital til boligkjøp, eller du skal pysse opp kjellene om et års tid.
Da tenker jeg at det er smart å selge seg ned nå, på grunn av uroen, selv om du ikke trenger pengene før om kanskje halvt eller ett eller to års tid.
Andre, hvis du nærmer deg pensjonsalder, da kan du uansett være smart å justere risikoen ned, men særlig nå da, tenker jeg. Du bytter aksjefond mot rentefond. Men for alle oss andre, har du en tidssparing av de som har fått seg de fem til ti år, sitt rolig i båten. Det tror jeg vil være det beste rådet jeg kan gi. Eventuelt flytt over fondene dine til breie globale indexfond. Ja.
Hvis du skal, hva skal jeg si, du har jo sagt tidligere, og gjentar det også, at du tror på Norge, du heier Norge, du heier Oslo Børs. Hvis du skal finne noen gode fond på Oslo Børs, som ikke er et indekshånd, la oss være litt kreative for en gang skilt. For den undersøkelsen vi har gjort viser at faktisk så er det ganske mange fond, altså, som norske fond, det vil si fond som investerer i norske aksjer på Oslo Børs, som gjør det bedre enn indeks.
Ja, det er det. Og det viser også Norsk Søkelsen for Folkeforbrukerrådet. De er nær på markedet og gjør en god jobb. Husker du hvem som vant på norske fond? Ja, det er et fond som har kommet på andreplass nå, sikkert fem år på rad. Nå er det på førsteplass. Det er også DNB-SMB.
Om det er A, B, C, D, E, jeg aner ikke hvilken bokstav det er, men det er det som vant. Og så er det Dansk Invest Norge Vekst, som har pleidet å vunne, som kommer på andreplass. Og det DNB-SMB er jo et av ytelsene
yderst få aktive fond som får ternekass 6 hos dine penger. Og det er jo ikke akkurat et laverisikofond, for å si det sånn. Nei, det er det ikke. Ingen av de to fondene er laverisiko. Det er vekstfond, og kan få en leis mel hvis det bør ser roen også i enda større grad smitte over på Norge. Så vær litt forsiktig der. Altså, jeg liker jo godt blant annet både Holberg Norge og Alfred Berg i Gambach.
hvis du skal ha noe lavere risiko blant disse aksjeplukkene. Du kan også velge billigere indeksfond på norske børsene. KLP Aksje Norge Index 2 er vel et av de billigste. Så jeg har fortsatt... Vi må jo kunne skryte av oss selv allerede med at vi
Vi trodde jo at Oslo Børs skulle, nå er vi bare halvveis, så vi er ikke ferdige med fasiten, men vi trodde jo at Oslo Børs ville gjøre det bedre i inngangen til 2022, og jeg tror fortsatt på det. Når vi hadde den podcasten på hva som vi tror skjer i Oslo,
i løpet av året, i slutten av desember. Men jeg fortsatt tror jeg vil ha fortsatt vært øvevekt med Oslo Børs, og gjerne gå på noen av disse fondene som jeg nevnte her. Men noen synes jo Norge blir for kjedelig. Og da har du jo globalfond, og vi har jo snakket om globale indexfond, som det desidert smarteste, og det viser jo den undersøkelsesåret, jeg tror det er fire av 30 fond som har gitt positiv meravkastning de siste fem årene. Det er altså, jeg bare skytter inn, det er sånn vi måler
For å finne det beste fondet, så må det fondet ha gitt en positiv meravkastning, altså avkastning utover referanseindeksen, de siste fem årene. Eller best mulig avkastning. Vi ser ikke på totalavkastningen. Selv om det er negativ meravkastning, så kan du fortsatt ha det. Sannsynligvis har pengene dine vokst ganske mye også der. Men etter fem år kan du liksom...
så kan du liksom dra frem da, at du kan si noe med litt mer selvsikkerhet om at dette er et godt fond med en god forvalter. Og det som er litt, han som vant i han, jeg må innrømme at det er ganske mannstunkt dette her da, for det er jo litt problem innen finans også, som i mange andre yrker, men det er mye menn som jobber der.
Men Robert Ness da, gode gamle Robert Ness, denne talknuseren fra Bergen, han vinner jo da, som var et av fire fondene som har gitt positiv merakastning de siste fem årene med Nordea Stabil Aksje Global Etisk. Han har ikke fått noe hjelp til å finne på noe bedre navn på fondet sitt.
Men dette er også et fond som har gitt deg marginalt bedre meravkastning, og det er nok til å vinne den kategorien vi får aktive fond med globalt investeringsmanat. Og så merker jeg meg fortsatt at du driver alderssjei med folk. Først sier du at jeg er født i 1929, og så sier du gode gamle roper, så tror jeg det er bare noen få år eldre enn meg. Jeg ble sikker på at du var født i 1929, jeg sier at du husker 1929. Ja, det er sant.
Men dette er jo et godt fond, og han har jo vært veldig åpen å investere i eksplosjonen sin, og sånn som jeg tolker det, så vil jo det være egentlig som hånd i handske for dagens marked, at du skal ha et selskap som skal gi stabil inntjening over tid for det hele tatt å være på raderen. Ja, hvis du skal være litt gærne,
på fond? Er det noe god strøm? Hvis du skal være veldig kontrært, så kan du nok finne gode kjøp innenfor teknologi, som er nå blitt litt sånn... Jeg husker at teknologisektoren har jo steget noe voldsomt de siste fem årene. Altså at de får en korruksjon nå er jo ikke overraskende, kanskje. Og det er fortsatt forholdsvis dyrt priser, men jeg tror som ofte når det skjer en sånn kraftig kurs i korruksjon, så...
så rammer jo det rått og rådet, som de sier i begjæringen, det rammer jo alle. Også gode teknologiselskap med forsovet syndinntjening. Jeg tenker jo at du der også kan finne gode fond.
DNB Telekom for eksempel, ganske smalt fond i den sektoren, men med veldig gode forvaltere, presteret over tid, og som kan skille litt mellom, ja, rett og slett telekomstenskapet som tjener og har en grei inntjening og for så vidt også
potensiale i dag, og disse som er litt med å ta innflyve. Hvis du skal være kontrær og ha litt penger i teknologi, du finner fond som BlackRots sitt World Technology, veldig stort. Du kan også kjøpe veldig billig indexforvaltning via såkalt ETF-er, iShares, Nasdaq. Jeg tror også Nordnet har et teknologiindex for nå. Hvis jeg ikke tar helt feil, så tror jeg de har lansert dette
for ikke lenge siden. Så det er jo muligheter som man har hvis man tenker at korreksjonen for teknologi er ferdig, og hvis man skal ha en langt høyere risiko på delavsparingen i hvert fall.
Hva med et marked som aldri slutter å stige oppover, viser det seg i hvert fall, eller selv om alle spår dommedag der, blir boligmarkedet påvirket av inflasjon på noen som helst måte? Ja, det gjør det. Direkte blir det påvirket av at for eksempel bygging av nye leiligheter blir dyrere.
Trevirke stiger pris, sement, stål og så videre. I tillegg så øker prisen på arbeidskraft også. Altså det er god lønnsvekst, og derfor har det økt byggekostnad. Når prisen på nye prosjekt stiger, så drar det ofte med seg også brukt boligpriserne. Men det som virker i motsatt lei, det er jo rentene.
Når de stiger, så vil etterspørselen etter bolig og boligskifte ofte være lavere. Folk utsetter boligkjøp, altså de skal flytte fra en treroms til fireroms eller et rekkehus til en ene bolig, utsetter den prosessen når rentene stiger. Så køfferen av disse faktorene som på en måte vinner dragkampen, det er jo litt uvisst. Men jeg ville ikke våre
alvor bekymret ved å gå inn i boligmarkedet nå. Det vil sannsynligvis kunne gjøre god kjøp denne høsten. Jeg ser allerede nå snakker Megland om mye lavere temperatur i bygrunnen for eksempel, og bedre utbytt av leiligheter. Men du trenger sannsynligvis en noe lengre tidshorisont
hvis du skal ut i markedet nå. Altså for 3-4 år siden så var det kanskje nok å holde en bolig i 3 år for å få pluss i regnestykket, men med de renteforventningene som ligger nå, så bør du i alle fall eie boligen mer enn 5 år, eller i alle fall at det er tidshorisonten du har på for eksempel den byen eller det tettstedet du skal flytte til, for at du skal velge å eie fremfor leie rett og slett.
Fordi det er et ganske stort kostnad både med å kjøpe og selge en bolig. Men jeg er fortsatt optimistisk med tanke på den norske boligmarkedet, og jeg vil ikke dreve å teime og tenke at du skal vente et år eller to, bare basert på at du skal tro at du skal få en stor nedgang med det første. Tror du det kan gjøre i kjerka? Det kan gjøre i kjerka. Nordnet har altså et innektsfond som heter teknologi, så da fikk vi den, det hadde du selvfølgelig helt rett i. Ja.
Strøm, da er det direkte. Vi har hatt veldig, veldig høye strømpriser i Sør-Norge, vel å merke. Opp til Nord, vi har nesten ikke snakket med dere engang sammen om det. Men er strømprisene og inflasjonen henger det sammen på noen måte der, eller er det andre faktorer som spiller inn for den høye strømprisen? Det holdes jo utenfor...
for kjerneinflasjonen i hvert fall, strøm- og energiprisene. Men det er definitivt noen merke på blomberboka selv om en fondstrøm støtter. Altså prisen i første kvartal i Norge i snitt, den var høyere altså i Sør-Norge, den var på 133,5 øre per kilowattimer. Det er jo langt høyere enn det vi er vant med i første kvartal 2020, så var totalprisen 87 øre.
Så kostnaden der er langt høyere, og jeg tenker at i og med at du både har den høye kostnaden, nå det er en ting, men at for eksempel NVE og mange tone angivende aktører mener at man må forvente langvarige høye strengpriser, så er det kanskje på tide å ta frem
Kalkynal eller regnark eller savjetten du regnet av når du vurderte for et par år siden om du skulle installere en solcellepanel eller varmepumpe eller hva det skal være. For nå er dette blitt mye mer lønnsomt av to grunner. Det ene er jo at strøm kjøpt i markedet er dyrere. Det andre er at Enova gir også bedre og mer støtte til enkelte av disse tiltakene.
Så jeg ville vurdert igjen om lønnsomheten ved solcellepanel, bergvarme, luft- og luftvarmepumpa, det ene er jo fortsatt den som er mest kostnadseffektiv, etter isolering, altså
Kan det lønne seg å bytte kleding? Samtidig har jo trevirkepriserne økt, så det er ikke gitt, men det er i hvert fall nye priser inn i Excel-arket. Og det er jo gøy! Skal isolere dere mellom andre etasje og loft? Sånne type ting. Og ikke minst, altså når det gjelder... Vi har fått
noen til tusen nye elbileigere det siste året. Skal du kjøpe en ny ladeboks, pass på at den er smart, eller i alle fall at den er en smart app, slik at du lader når strømmen er billig. Der har vi hatt store variasjoner. Apropos
Hvis ikke du er hos en leverandør, altså en kraftleverandør allerede, som har en app eller lar deg styre strømmen på en smart måte, så bør du kanskje vurdere å skifte. For der tror jeg vi bare har sett begynnelsen. Altså på bedre måte som vi som forbrukere kan styre vårt strømforbruk, altså typisk elbilading om natta, varmestøtte,
varmspreder, oppvarming, smart funksjoner også på det området. Mye av det kan styres via Redset-app.
Noe vi må ha, og som vi har lest flere ganger, at kommer til å gå opp i pris, og har gått opp i pris, og kommer kanskje fortsette å gå opp i pris, det er jo dette vi trykker i ansiktet, altså spiser, som det heter på pent, matvarer. I nebbe, som det er ganske sann å si. Så prisene på farset i Roland må ha gått i taket, men det har det med en råd til, siden oljeprisen er så høy. Men er det noen spesielle matvarer som man merker at det er mer på enn andre? Ja, det gjør man.
Altså, hvis man da skal ta den helt ut og velge en inflasjonsvennlig diet, så er det mulig at vi må gå veggesveien, rett og slett, Andreas. Er det ikke øl og tobakk som er tingene man skal leve av, egentlig? Ja, jeg vet i hvert fall at kjøtt og fisk har hatt en ganske sterk prisvekst de siste årene, ifølge SSB. De har jo 115...
detaljerte konsumgrupper, tenk deg. Og de kan du i sin tur da...
deler opp i en rekke ulike, altså de har jo en for melk, og så er det for lett melk, og så er det for skummelk, og så videre. Grønnere og gulere epler da. Ja, bygge opp til dette ene tallet, som er da inflasjonsøkning, inflasjonsveksten vår. Men
Kjøtt og fisk, Unnskyld, har hatt den sterkeste priveksten. I motsatt ende er det jo frukt, grønnsaker, men også faktisk gris og koskos. Det kan være noen av disse opp- og nedgangene er litt tilfeldige, og ikke minst har det kanskje blitt preget av at butikkerne kjører ustanselige satsinger og kampanjer på grønne produkter og grønnsaker.
Men også det at produksjonen av storførkjøtt krever jo mye gras, erale rett og slett, og som igjen er avhengig av kunstgjertsel og hva som har skjedd med kunstgjertselsprisen og gått i vere, blant annet på grunn av Ukraina, men også generelle leveringsproblemer og inflasjon. Så ja, for alt det, du kan gjerne velge en inflasjonsvennlig diet, men jeg tror jeg har mer...
Mer tro på de generelle rådene som er å kanskje gå gjennom handlevanene dine. Handle større, sjeldnere, kanskje en gang i vegen hvis du klarer det. Planlegg innkjøpene. Hold dere til handelista. Bruk for eksempel appen Bring, som jeg har skrutt av tidligere, hvor alle i familien kan legge inn ting en kan kjøpe. Og så ta ut igjen fra lista når en er i butikken og legge de i, bokstavlig talt, i handelkogga. Ja,
Planlegg middager, det er jo der en stor del av kostnaden på matbudsjettet går til. Bruk for eksempel søndagen, det er sett opp en meny neste uke, og rett og slett da, bruk appene som Norgesgruppen Rema Coop har, e-Trumpf og Coop. Da får du gode tilbud, da får du bonus eller utbytte, og der blir litt penger på sikt.
på den ene eller andre måten, altså Coop, da får du både for så vidt da gode tilbud, men også utbytte mens Trumf gjør en slags bonus som kan få utbetalt, og det blir penger av til deg og jeg gir mange gode prisskudd spesielt for de varene du handler ofte. Men nå har de vel skiftet system faktisk til mer sånn æ tilbud, men de er også ganske bra, rett og slett. Ja.
Så jeg slutter på den topptilista, det mener jeg jeg leste at det er ikke den lenger, den hadde jeg jo perfeksjonert, de prøvde meg hele tiden hver gang jeg betalte et eller annet, vil du bytte dette dyre fine produktet du får 10% på mot dette dødsbillige produktet her og få 10% av det? Nei takk. Thank you sir. Nei takk, biffen min skal jeg ha 10% på, ikke løpepåstein. Da har dere fått en god liste med ting dere kan gjøre og bør gjøre,
når inflasjonen begynner å bite. Vi setter vel strek det, er det ikke det, Alge? Jeg tror det. Vi er tilbake neste onsdag, selvfølgelig, med en ny, full, lang og deilig episode. Allerede i morgen er vi tilbake på spørsmålsvar på Podny, og det er vi på fredag, og det er vi neste mandag og tirsdag også. Så få den appen på telefonen din med en gang.
Hvis du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger til oss, send det til oss til tips at dinepenger.no eller kontakt oss via Facebook eller Instagram. Der heter vi jo Dine Penger Begge Stedene. Og så har vi jo denne Facebook-gruppa vår. Nesten 19 000 medlemmer nå, Alger. Det er jo ikke så verst. Det er plass til så mange, mange, mange mer som heter Pengerådet, hvor du kan melde deg inn og diskutere kanskje litt tips og triks om hva man kan gjøre for å få hverdagsøkonomien til å bli litt mer omslig. Ja,
Det var vel egentlig det, produsent. Det er vår egen Don, Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så prøver vi på nytt neste onsdag også. Takk for at du har tørt på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.