Dollaren svekkes mot flere valutaer, påvirker avkastningen på globale fond og er knyttet til usikkerhet i amerikansk økonomisk politikk.
08:41
Valutasikring av aksjer kan være lønnsomt for investorer, men studenter må være oppmerksomme på inntektsgrenser for stipender og skatter.
Transkript
Poeng
Hvis du tjener en hundrelapp mer over inntektsgrensa, sitter du igjen med under 25 kroner.
Sterkt og konkret poeng om hvordan stipendkutt og skatt spiser nesten all ekstra inntekt.
Mange studenter tror bare globale indeksfond rammes av dollarsvekkelsen, men det gjelder alle globale fond.
Korrigerer en vanlig misforståelse blant fondsparere.
Det minst lønnsomme en student kan gjøre er å jobbe for mye; det mest lønnsomme er å realisere fondsgevinster i år med lav inntekt.
Kontrasten mellom felle og mulighet er podcastens kjernemelding.
Spar i utgangspunktet i foreldrenes navn og overfør penger til studenten senere, ikke omvendt.
Praktisk råd som både beskytter stipend og gir skattefordeler.
Det er ikke sikkert det er verdt å ta de ekstra timene på bensinstasjonen når du nærmer deg inntektsgrensa.
Kontroversielt råd som kan provosere, men som er godt begrunnet tallmessig.
Påstander
Dollaren nådde et kortsiktig historisk bunnnivå mot norske kroner, da den gikk så vidt under 10 kroner (9,997).
Valutakursfakta som kan sjekkes mot historiske kurser.
Dollaren var for noen år siden på omtrent halvparten av dagens kurs.
Kan sjekkes mot valutahistorikk.
DNB Global Index (ikke valutasikret) var opp 0,31 prosent hittil i år på omtrent tidspunktet for sendingen.
Fondsavkastning kan sjekkes mot fondsdokumentasjon.
Krona har styrket seg hittil i år mot euroen (rundt 1%), pundet (rundt 5,8%) og yenen (7%), men svekket seg mot svenske kroner.
Valutabevegelser kan sjekkes.
Vanlige globale indeksfond har per i dag 65-70% av midlene i amerikanske aksjer.
Kan sjekkes mot fondenes faktiske vekting.
Nordnet USA-indeks var ned 3,8 prosent hittil i år.
Fondsavkastning kan sjekkes.
KLP Aksjeglobalindeks var opp 0,66 prosent hittil i år, mens den valutasikrede versjonen var opp 10,5 prosent.
Kan sjekkes mot fondsdata.
Det koster omtrent 0,05 prosentpoeng ekstra i året å valutasikre KLP Aksjeglobalindeks.
Kan sjekkes mot fondsinformasjon.
Lånekassen har rundt 1,2 millioner kunder, omtrent hver femte nordmann.
Kan sjekkes mot Lånekassens tall.
Fulltidsstudenter kan i studieåret 2025-2026 få inntil 166 859 kroner i basislån.
Offisielle satser hos Lånekassen kan sjekkes.
Fulltidsstudenter i høyere utdanning får studiestøtten utbetalt i 11 måneder, mens deltid og folkehøgskole får 10 måneder.
Kan sjekkes mot Lånekassens regler.
Rundt 2 100 nyutdannede i 2024 hadde over 1 million kroner i studiegjeld, mot 1 700 i 2023, 1 500 i 2020 og 600 for ti år siden (justert til 2024-kroner).
Basert på Lånekassens undersøkelse; kan sjekkes.
71 prosent av studentene med over én million i studiegjeld har studert i utlandet.
Kan sjekkes mot Lånekassens undersøkelse.
En analyse Lånekassen gjorde i 2023 viste at 86 prosent av studentene jobber under utdanningen.
Kan sjekkes mot analysen.
Studenter som får basislån og bor borte kan få inntil 40 prosent av lånet omgjort til stipend etter bestått utdanning.
Offisiell ordning hos Lånekassen.
Andelen studenter som fikk redusert eller manglet stipend på grunn av høy inntekt eller formue, økte fra rundt 18-20% i 2014-2021 til nesten 27% i 2023; 13% fikk redusert stipend og 14% fikk ikke stipend i det hele tatt.
Basert på Lånekassens analyse; kan sjekkes.
Inntektsgrensa for studiestøtte i 2025 er 224 709 kroner for de som får støtte i mer enn syv måneder, og 561 773 kroner for de som søker i mindre enn syv måneder.
Offisielle satser kan sjekkes.
Formuesgrensen for studiestøtte er 511 220 kroner for studenter som ikke er gift eller samboer med felles barn.
Offisiell sats kan sjekkes.
Støtten reduseres månedlig med 5% av inntekt som overstiger fribeløpet, og stipendet bortfaller helt ved rundt 320-330 000 kroner i inntekt.
Regelverk hos Lånekassen kan sjekkes.
Ved en inntekt på 240 000 kroner mister man rundt 8 410 kroner av stipendet, og med marginalskatt på rundt 22% går omtrent 3 300 kroner til skatt.
Regneeksempel basert på gjeldende satser.
Man kan ha inntil 108 550 kroner i kapitalinntekt per år skattefritt (personfradrag), mens grensen for aksjegevinster er 63 110 kroner etter justeringsfaktor.
Skattesatser og fradrag kan sjekkes mot skatteregelverket.
Med null arbeidsinntekt kan man spare nesten 24 000 kroner i skatt i år ved å utnytte fradragene til fulle.
Regneeksempel basert på skattesatser.
Skattefri-effekten på aksjegevinster ebber ikke helt ut før arbeidsinntekten bikker 163 400 kroner.
Kan sjekkes mot skatteregelverket.
Med en arbeidsinntekt på 60 000 kroner kan man realisere aksjefondsgevinster på over 44 000 kroner uten skatt.
Regneeksempel basert på fradragene.
Ved overføring av 600 000 kroner i fond til en student kuttes stipendet med nesten 20 000 kroner.
Regneeksempel basert på formuesgrensen.
Hvis man sparer på aksjesparkonto, må man ta ut både innskuddet og gevinsten for å utnytte skattefri realisering og reinvestere.
Regelverk for aksjesparkonto kan sjekkes.
Podcasten er produsert av VG, med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Hva er det mest lønnsomme hackestudenter kan gjøre, og hva er den største fellen de kan gå i? Det er tema for dagens studentspesial. Men før du ferdigstuderte faste lytter av penger og det skrur av og kaster telefonen i bakken i frustrasjon over at dette ikke gjelder deg, så kan vi kanskje si at det kommer kanskje til å gjelde deg også. Det kan hvertfall det. Absolutt. Hvertfall en av dem.
For å tease litt, gi en liten cliffhanger på hva som kommer senere i sendingen. For vi skal nemlig snakke om studentøkonomi, men før vi kommer inn i studentøkonomien, så har du lyst til å snakke om dollar, Alger. Ja, må nesten det, når vi har nådd et kortsiktig historisk bunnnivå for dollaren mot norske kroner. Den gikk så vidt under...
10 blank, det var vel mandag, tror jeg. 9,997, tror jeg det var. Den var innom å snuste på, for den gikk litt opp, og akkurat når du hører på dette, kjære Lytta, så kan den være annerledes, men den er rundt 10, og det har den ikke vært på lenge, jeg vil ikke si den 20, 23 år.
Når jeg sa det kortsiktige historiske bildet er slik, så er det jo langsiktige historiske bilder er jo noe helt annet. Dollaren var for noen år siden på omtrent halvparten av der den er i dag.
Det har vært en stor dollarsdykkelse som har gjemsøkt vårt land de siste årene, men nå ser det ut som at den er litt på irrevers. Og det får jo litt konsekvenser for oss, særlig vi som har penger i globale fond, tenker jeg, først og fremst. Den har akkurat karret seg i pluss nå. Får du en sånn dollarsvekkelse som på...
Jeg var inne og sjekket DNB Global Index nå, ikke valutastikkeret, da vil jeg merke at den er opp 0,31 prosent i år. Litt er det pluss. Så det er vel kanskje 5-10 prosent avkastning av selskapene som det fondet eier, men som da blir nullet ut nesten på grunn av at dollarene, som disse selskapene er notert i,
har såkalt svekket seg mot ikke bare norske kroner, men mot de fleste valutter. Og så skal det da sies at den dollaren har jo styrket seg i flere år, og har en stor del av æren for de fantastiske verdistingen som globalindeksfond har hatt.
de siste spesielt to-tre årene. Men hvorfor tror du at dollaren nå har søket seg? Det er jo flere årsaker, men man trekker gjerne fram handelspolitikken til Trump og generelt hans usikkerheten til hva den økonomiske politikken i USA vil være, som er et moment som trekker ned verdien av verdens viktigste valuta.
Og nært beslektet, det at mange investorer velger å sette pengene sine i andre land, i andre selskaper, i andre markeder, som for eksempel det europeiske, eller i og for seg også kinesiske markedet, som har gått også veldig godt. Det kan også være med på å dra ned kursen på dollaren, for det er jo et marked, dette, ikke sant? Det er kjøp og salg av dollar som
der antall tilbyd, antall etterspørrer hver eneste dag beveger kursen, så er det jo også knyttet spørsmål til kreditverdigheten til USA, som er fortsatt veldig høy. Men det kan av og til virke som om Trump gjør sitt beste for å svekke den tilbruen som
norske og andre altså utenlandske investorer har til dollaren og ikke minst statsgjelden. Det er jo et om ikke uttalt mål da for Trump så er det jo har det jo versert en del historier om
Og analytikere som mener at han aktivt vil prøve å svekke dollene for å gjøre det lettere å betale ned på den store amerikanske statsgjelden til andre land. Så det kan også ha noe å si. Nå går det i hvert fall sånn sett riktig vei for det hvis det er målet av Trump. Men det er klart at en svekket dollar har jo også sin ulempe for amerikanerne.
Hvis man ser litt på andre valutaer også, så har jo hittil i år da, så har jo krona styrket seg mot både dollaren, euron, euron rundt 1%, punne rundt 5,8% og jenen 7%, men det er en krone, nå avslørte jeg dette da, som krona fortsetter å svekke seg mot, og det er svenske kroner. Hvorfor er det sånn, tror du?
Det er jeg ikke helt sikker på hva årsaken kan være. Det er et litt mysterium når all den tid den svenske krona, den svenske økonomien ikke går så godt som det norske med stigende eller med høy arbeidsledighet. Det er deflasjon og lav rente. Så det må klokka og hoden meg få lov til å beskrive årsakene til da. Jeg har ikke helt skjønt det.
Men den amerikanske dollaren er jo en av de viktigste for nordmenn. Fondene som du nevnte er med på å svekke avkastningen som vi har i globale fond. Det er mange som misforstår litt det. Jeg tenker at
Det er de globale indeksfondene som blir rammet av for eksempel dollarsvekkelsen, og det er ikke riktig. Alle globale fond blir det, avhengig av hvor mye amerikanske eller dollarnoterte selskapet de eier.
Så er det sånn at vanlige globale indexfond, der er de i alle fall nødt, i alle fall PT, å ha 65-70% i amerikanske aksjer. Rett sett på det for grunn av at man skal ha så og så mye i de og de selskapene, når selskapene med høyere svar er noterte i USA, for eksempel i Steve Magnificente, så blir det
så blir også vektingen i et globalt inntektsfond såpass høy. Men et aktivt globalt fond kan også ha lett 65-70% i amerikanske eller dollarselskapet. Det er jo opp til...
forvaltes markedsyn. Og noen har til og med enda høyere vekting enn et globalt indexfond. Men så har du også de som har vekta det mye lavere, som for eksempel et fond som vi har trukket frem tidligere, First Global Focus, som har et langt mindre vekting av amerikanske aksjer, for eksempel. Men det er ikke noen automatikk i at et aktivt globalt fond har mye lavere vekting på, eller mye mindre sårbar for dollaren enn et globalt indexfond. Det er det ikke.
Vi ser også på de rene amerikanske indexfondene, så er de ned ganske nesten, jeg ser Nordnet USA-indeksen er 3,8 prosent hittil i år.
Ja, så det merkes jo der også. Ja, men ikke sant, det viser jo også at Global Index har i hvert fall de 30 pluss prosentene som de ikke har i amerikanske dollar, eller i hvert fall ikke har i amerikanske aksje. Det er jo med på å destabilisere dette til en viss grad. Det er klart at hvis du er veldig nervøs for dette, så er det mulighet til å sikre deg. Vi har jo hatt egne påskast om valutasikring, men det er mulig, altså du kan
Hvis du for eksempel eier KLP Aksjeglobalindeks, som er et av de største, sikkert det største globalindeksfondene som er solgt i Norge, så kan du velge Søsterfondet eller Tvillingfondet, som er KLP Aksjeglobalindeks valutasikret. Og det er flere av de indeksfondene som tidlig blir mer eller mindre samme fond, men valutasikret. Det betaler litt mer, ikke mye, men kanskje 0,05 prosent.
poeng for å valutasikre aksjene dine. Det betyr da at det er kun avkastningen i selskapene som er avgjørende for om du tjener eller taper, og ikke kursbevegelsene rett og slett. Siste 20-30 år har ikke dette vært noe særlig lønnsomt,
Er det annerledes denne gangen? Ja, vil jo kanskje de si som gjorde den valutasikringen for noen måneder siden, når dollaren var oppe på 11. Hva med nå? Det vet man ikke. Kanskje er det for sent. Hva en vet. Men det er selvfølgelig også godt mulig å sikre, la oss si 30% eller 50% av sine globale fond, og gjøre litt sånn som man ofte sier om fastrenter, at man kan sikre halve lånet sitt og ikke alt opp.
Så det er jo sånn som det rammer norske fondsparere. Og så har det jo en positiv effekt, kanskje, dollarsvekkelsen, og det er jo på renta. Det er jo lettere å gjøre et rentekutt når det ikke er utsikt til at dollaren styrker seg. For det er jo tale mot et detaljeforsorget
Det kom inn i besnyttningen, indirekte da, fordi at hvis dollaren er veldig sterk, så vil også importerte varer ha en høyere pris, importert inflasjon, som gjør det mindre sannsynlig med rentekutt.
Bare tok en liten kjapt titt på KLP Aksje Global Index, opp 0,66 prosent hittil i år, mens det valutasikre selvversjonen av fondet er opp 10,5 prosent. Ikke sant? Så gjorde du det ved nyttår, så har du gjort en god deal, åpenbart. Stemmer det. Vi skal inn på lesesalen, Halger, og inn i studiestudentland. Veldig mange av oss har jo et forhold til lånekassa. Vet du sånn cirka hvor mange er?
Omega? Ja, jeg tror det er 1,2 millioner kunder lånekassen har. Den største banken utlåner den i Norge, tror du? Ja, det kan være. Altså, DNB har vel flere kunder
muligens, men ikke med lån. Da tar liksom ikke sånn alle passive aktive kunder, men det er 1,2 millioner aktive kunder, det er mulig at det er rett og slett den største banken, sånn sett, ja. Ja, sånn cirka, det er femte nordmann da, røffelig. Stemmer. Får enten da studiestøtte eller betaler på det på støttet, sier jeg. Stemmer det.
Så det er også de som har igjen 5 eller 10 000 av lånet sitt. La oss gi litt bakgrunnsvakta. Hvor mye får man i år hvis man har begynt å studere? Ja, for den har gått ganske kraftig opp de siste 8-3 årene. Delvis på grunn av at den må jo øke dette i tråd med, eller i alle fall prøve å øke dette som følge av at inflasjonen øker. Og inflasjonen treffer gjerne studenter mer enn andre, fordi de har ganske stor andel av studerende
støtte av inntekter som er knyttet til mat, drikke og boligkostnader som har stiget mer enn generelle inflasjonen de siste 2-3 årene. I tillegg har det kommet tilleggsbevilgninger. Så i 2025-2026 så kan fulltidsstudenter få inn til 166 859 kroner
i såkalt basislån. Og så kan en selvfølgelig få mer også, litt avhengig av om en betaler høyeskolepenger eller, ja, du vet, studerer i utlandet og så videre, men det er i hvert fall basislånet. Og nå er det også sånn at man får denne studiestøtta i
11 måneder hvis den er fulltidsstudent i høyere utdanning, altså til og med juni, før fikk den ikke utbetalt i juni, tror jeg. Men de som studerer deltid eller går på folkeskole får utbetalinga i 10 måneder, sånn som før.
Og husk også, man får utbetalt mye mer i starten av semesteren enn i ellers i året. Det er også noen endringer som skjedde for en god del år siden. Det er det såkalt store stipendiet, eller store lånet, som kom i august og januar.
Men trenden på, man skjønner jo det at i og med at støtten stiger, så får man jo også gjent over høyere lånbelastning. Men antall studenter med over en million i studiegjeld, den har økt ganske kraftig. De har det. Lånekassen gjennomførte jo i...
før sommeren en større undersøkelse på blant annet det, og viste til at rundt 2.100 nyutdannet hadde over 1 million kroner i studiegjeld, da de avsluttet studiene sine i 2024, mot 1.700 i 2023. Så det er altså en 400 personer ekstra som har million gjeld rett og slett til lånekassen. For fem år siden, 2020, så var antallet
1500 studenter, og for 10 år siden var det bare 600 personer. Og disse beløpene er altså justert til 2024 kroner. Så det er mer vanlig nå å ha høy studiel. Men dette beløpsettet, at de har studert i utlandet, eller har hatt veldig, veldig dyre utgangser? Ja, det stemmer. De fleste som har over en million, de har studert i utlandet 71 prosent. Det er bare 29 prosent som tydeligvis har
har denne gjelden knyttet til studiet i hovedsak Norge. Tenk på hva du har studert da, hvis vi skal forklare å få den over en million, du har studert i Norge, ti år på BE da, kanskje? Ja, og ulike studier, et stort antall år antar jeg. Du kan jo egentlig få studier allerede fra gymnasiet eller videregående, så du har for så vidt mange år at du kan opparbeide studier på da.
Men det er jo ikke nok. Selv om man får mer i studietøy, så mange jobber jo. Og det kan jo bli et problem. Ja, og derfor skal vi nå grave litt inn i den største. Det gis alltid mange gode råd rundt studiestart, økonomiske råd. Vi vil fokusere litt spesielt på en av de største smellene du kan få som student og
Samtidig er det en av de største mulighetene som en del har med økonomien sin når man er student eller har lav inntekt.
For det første, mange studenter, og dette går på en felle da, mange studenter jobber jo ved siden av studiene. Analyser som Lånekassen gjorde i 2023 viste at 86 prosent av studentene i denne undersøkelsen jobber under utdanningen. Men andelen som jobber var så klart høyest om sommeren, og det var da også studentene jobbet klart mest. Så det er ikke like mange som jobber
underveis i studiene. Men det er mer vanlig nå, rett og slett, fordi at studiestøtta ikke dekker de totale kostnadene, i hvert fall ikke hvis de bor i en av de større byene, hvor det tross alt er ganske høye boligkostnader. Og studenter som får såkalt basislåner, som bor borte, de kan få inntil 40 prosent av dette basislånet omgjort testament etter
bestått utdanning. 40 prosent er ganske mye mer enn det var da jeg var student, men det er jo kommet en ganske viktig beskankning her, eller en viktig krav, og det er at inntekten din og formuen din må ikke være over visse beløpsgrenser. Og der kommer vi til kjernen. En analyse som Lånekassen gjorde i fjor viser at det de siste årene har vært en
ganske kraftig økning i andelen studenter som går over denne beløpsgrensen. Mens det i
2014-2021 gjaldt rundt 18-20% av studentene, så var dette gjeldende for nesten 27% av studentene i 2023. Altså at de fikk redusert, eller ikke noe stipend, fordi de hadde for høy inntekt eller formue. 13% fikk redusert stipend, 14%
fikk stipend i det hele tatt som følge av dette. Og bare for å ta disse grensene, inntektsgrensa 2025, den er 224.709 kroner for deg som får studiestøtte i mer enn syv måneder, og 561.773 hvis du bare søker støtte for mindre enn syv måneder.
Og når det gjelder formuesgrenser, så er det en 511-220 for studenter som ikke er gift eller samboer med felles barn. Så du skal være litt forsiktig hvis du har høy formue, eller hvis du nærmer deg disse høye inntektsgrensene. Men har det noe å si da, om du går bittelitt over den inntektsgrensa? Ja, du får jo da et kutt, men det er ikke sånn at
at hele stipendiet eller muligheten for å svinne med en gang, den reduseres gradvis. Så hvis du bikker over 224 000, så mister du gradvis stipendiet ditt, avhengig av hvor mye over den grensen du ligger. Helt til vel stipendiet bortfaller fullstendig, hvis du tjener over 200 000.
Siste jeg sjekket var det rundt 320-330 000 kroner. Så er det over det igjen, så får du ikke omgjort stipendiet. Og det som er litt skummelt på en måte, det er jo at denne avringen blir gjort gjettekant.
Selv om du har fått låne i 2025, så kan jo ikke dette bli etterberegning før neste år, for det er da lånekassen sitter med ligningstall når det er ligningstekten din de går ut fra, og dermed ikke for eksempel eventuelle skattefri inntekter du har ved siden av.
Har du regnet litt på hvor mye du tjener hvis du kommer oktober, november, desember, og du begynner å nærme deg inntektsgrensa på hvor lite du egentlig sitter igjen med, hvis du velger å jobbe litt ekstra? Ja, fordi at hvis du er over den magiske grensa, eller kommer å risikere at du bygger over 224.700 i 2025, hvis du da skal tjene en hundrelapp mer, og tenker «hvor mye sitter jeg igjen med der?»
så er svaret under 25 kroner. Altså du sitter igjen med en krone av hver fjerde du
du tjener. Det tror jeg du må forklare litt. Ja, altså hvis du tjener over denne grensen på 224.709 kroner, så kuttes stipendiet fra lånekassen, og hver måned så blir støtta redusert med 5% av inntekter som overstiger dette fribeløpet. Du mister med andre ord ikke stipendiet hvis du
ikke hele spennende hvis du bare har gått litt over grenser, men reduseres gradvis. Så hvis du for eksempel har en inntekt i år på 240 000 kroner, så blir ...
så blir 8.410 kroner av det du ellers ville fått som stipend gjort om til lån, eller blir da værende som lån. 8.400, så det er på en måte straffen da. Og til det kommer jo skatten, så tjener du rundt 240.000 kroner, så er marginalskattesatsen på den nivåen rundt 22%, og det vil si at også 3.300 omtrent går tilbake til staten, så
Det vil med andre ord si. Hvis du tenker deg at du tjener 240 000, altså det er altså rundt 15 000 over denne grensa, ikke sant? Altså du har altså rundet den grensa opp til 225 000, du tjener 240 000, altså du lever
Du tjener 15 000 over denne grensa, så totalt, du mister altså 8 400 av stipendiet, og 3 300 av gått til skatt, så nesten 12 000 kroner av de ekstra 15 forsvinner. Du sitter hjemme med tre.
Det bør du virkelig passe på når du nærmer deg nytter. Hvis du er rundt på å tjene såpass mye, så kan det være du skal si nei takk til de ekstra timerne på bensinstasjonen eller på Rema, og ikke...
fordi det er ikke verdt det, tenker jeg. Dette øker også den andelen din av rentebæren gjeld. Det skal jo gjerne betales ned over 30 år i bakkant også, så nettopp når alt gjøres opp er det vel enda lavere enn 25 kroner? Ja, veldig godt poeng. Stipendiet er jo tross alt gratis penger, mens lån må du tilbakebetale over veldig mange år. Og så skal jeg også...
For de som tenker at ja, ja, men jeg er jo, jeg kom akkurat under den grensa, pass nå litt på, fordi at dette gjelder også andre inntekter enn arbeidsinntekt, det gjelder også renteinntekter, eventuelle aksjeinntekter du måtte ha, utbytte, hvis du leier uten
Altså hvis du for eksempel eier en bolig i Oslo, men du studerer i Stavanger og leier ut den du eier i Oslo, ja, så vil alle husdeientektene også komme inn i den grensen på 224 000. Så hvis du da får, la oss si at du...
for 150 000 i husleieinntekt. Men du betaler jo kanskje nesten det samme like mye i Stavanger når du leier. Så vil likevel lånekassen måtte ta hele den 150 000 grensa inn i dette totalbeløpet som ikke skal overstige 224 700. Så pass endelig på. Og dette gjelder jo også for deg med høy formue.
eller høy og høy, og så 511.220 kroner, hvis du har en høyere nettoformue enn det, så vil stipendiet ditt kuttes. Og så er det mange som tenker, ja, men har jeg det?
Hvis du har fått fondsandel opp gjennom årene fra foreldre og besteforeldre, så kan det jo være at med de siste 4-5 årene voldsomme verdigjøkning for valg av aksjefond, at du opp og snuser på de nivåene.
Så sjekk nå litt på skattemeldingen din om du har en skattemessig nettoformue som er på det nivået i 2024 og eventuelt i 2025 også.
Men apropos kapitalinntekter. Vi snakket om den største fell man kan gjøre, og det er jo rett og slett å jobbe for mye. Det er vel direkte ulønnsomt. Hvertfall hvis du tar med inn at det er et lån som vil forente seg over 30 år og skal nedbetales. Men vi snakket også om det mest lønnsomme. Og der kommer jo også kapitalinntekter inn da. Og etter triks som vi skriver om i Javne Mellomrom, så er det jo ikke så mye.
superduper lure trikser. Hva er det for noe? Det er rett og slett at du får skattefri gevinst hvis du selger fond. For så vidt også hvis du har renteintekter i år hvor du har veldig lav arbeidsintekt. Det er litt typisk for studenter. Det er ikke sånn at du må være student for å gjøre nytte av superduper lure trikser, men det er jo gjerne da man har lav inntekt. Og
Når vi nå skal grave litt inn i dette, så tar jeg også med meg lærdommen fra rett før, at du må passe litt på at du ikke har for høy skattemessig formue når jeg skal prøve å gjøre dette på en smartere måte. Men uansett...
Dette trikset har blitt mye mer verdt de siste årene, rett og slett fordi at myndighetene har økt personfradrag, som det heter, ganske voldsomt de aller siste årene.
Personfradrag er noe du ikke merker at du får. Det er ikke noe du må søke om. Dette er automatiske fradrag som man får. Både det og det såkalt minstrefradraget, som er bunnfradrag i skattesystemet vårt. Og du kan da ha inntil 108.550 kroner samlet i kapitalinntekt i året, uten at det utløses skatt på de inntektene.
På kapitalinntektene. Det er altså tilsvarende personfradraget.
Men hvis det er snakk om aksjegevinster, så er dette fribeløpet litt mindre. Da synker det til 63.110 kroner, rett og slett fordi at man må justere dette med en justeringsfaktor på grunn av at man betaler en høyere skatt på aksje og aksjefondsinntekter enn man gjør med vanlig renteinntekter.
Men uansett, hvis du med andre ord utnytter dette til fulle, så kan du spare nesten 24 000 kroner i skatt i år. Det er jo en ganske voldsom besparelse. Men forutsetningen for disse maktsbeløpene er at lønnsinntekten er null.
Så din maksimale besparelse for å sette at du ikke har noe arbeidsinntekt. Men som vi hørte, 86 prosent av alle studenter har noe arbeidsinntekt i løpet av året, men du kan slappe helt av, selv om den er høyere, så kan du like fullt få en skattefri gevinst hvis du forstår.
såkalt realisere eller selge fond mens du studerer. Det er bare at disse maktsbeløpene blir noe lågere. Så har du for eksempel en arbeidsinntekt på 60 000, så kan du realisere aksjegevinster eller aksjefondsgevinster for over 44 000 kroner. Det er jo også en ganske stor sum som du ellers måtte betalt
nesten 38% skatt av. Men jeg tror du må understreke at det er aksjegevinst og ikke innskudd, for de er vel skattefrie? De er skattefrie, så de kan du ta ut. Det er først når du begynner å ta ut gevinsten at det eventuelt blir en skatt her.
Det er heller ikke sånn at det blir skatt fra første krone med en gang kapitalinntektene bikker personen fra dagene på 108.550, men det blir skatt på det overskytende. Faktisk ebber ikke denne effekten helt ut før du bikker 163.400 i dag.
arbeidsinntekt, så du kan jo ha forholdsvis høy inntekt som student og likevel få skattefri gevinst på aksjefond, aksje og eventuelt renteinntektene da. Så
Da er jo spørsmålet hva gjør den hvis den skal være ekstra lur, og hvis vi skal prøve å knytte disse to, både superluretrykse og formusgrensene litt sammen. Da har jeg sett, ja, tenkt da at, la oss si da at du har noen foreldre som har spart opp 600 000 i aksjefond til studenten sin når hun begynner i studiene.
200 000 av disse er rein gevinst. I tillegg har studenten kanskje 100 000 som står på BSU i hennes eget navn. Dette er litt viktig. Det er mange fordeler. Vi har snakket om dette før. Banesparing. Spar i utgangspunktet og penger i ditt eget navn, altså foreldrenes navn, og overfør det heller til studenten senere. Hvis det er slik at
Studenten la seg kalle henne Amanda. Hvis hun får overført hele potten på 600 000, så kuttes stipendiet med nesten 20 000 kroner. Så i stedet for så må du... Nei, det blir noe mindre, for nå er jo formuesgrensen økt. Det er sant, Femund Heller. Men det er rett under 20 000. Så i stedet for...
I stedet for at du overfører deg i pengene som foreldre når hun begynner å studere, så bør du heller fordele dette over tre år, med da rundt 200 000 per år. På den måten så unngår hun stipendekutt,
med et kanskje mulig unntak for det siste året, og så kan hun utnytte også dette super lure trikset ved å selge at hun da, stipenden Amanda kan vi kalle henne, selger andeler hvert år. La oss si for eksempel, har ingen inntekt i år,
Men selger for 154 000 kroner, og har en gevinst på 51 000, så vil det ikke være noe skatt i år. Neste år har hun kanskje en arbeidsinntekt på 20 000, det stiger litt. Da kan hun selge for noe mindre, men likefylt 135 000. Gevinst på 45 000, ingen skatt. Siste året har hun arbeidsinntekt på 40 000,
Hun selger for noe mindre, 117 000, gevinst på 39 000, ingen skatt. Hun tryller vekk hele skatten, får ikke noe stipendkutt. Det som er litt viktig her er at hun ikke bør nødvendigvis ta ut pengene for godt. Det vil si ha de cash. Hun kan gjerne reinvestere salgene i nye aksjefond.
sånn at du fortsatt er i aksjemarkedet, men sparer skatten. Men for å gjøre det, så må jo, hvis dere sparer i aksjesparkonto, må hun ta ut pengene, ikke bare innskuddet, men også skjønnskattet,
selve gevinsten. Og det er litt viktig. Hvis man sparer i ordinære fondskonto, så trenger man ikke ta ut så mye, men hvis man sparer i det som heter aksjesparkonto, som de fleste bruker, så må du huske på å ta ut hele innskuddet, og dele altså av gevinsten for at du skal kunne nytteliggjøre deg av dette skattehullet. Og så kan du da
Fører tilbake både innskuddet og den gevinsten inn i aksjesparkontoen og kjøper et nytt fond og fortsetter sparingen hvis dere ønsker det. Dette bør akkurat når du skal kjøpe deg inn igjen, er det sånn at det er lurt å vente litt før man gjør det? Hvis du kjøper et identisk fond eller identisk aksje, så vil jeg anbefale det, for da tar du en viss type risiko.
Hvis du ikke gjør det, hvis du bare gjør dette på sekunde, så vil skattemyndighetene kunne si at her tas det ikke noe risiko. Dette er en renskattereduserende operasjon du gjør. Det er ikke slik at det har vært noen saker på dette. Men du beveger deg i hvert fall i en zone der du kanskje ikke ønsker å være. Så for å være trygg, så bør du enten kjøpe et litt annet fond hvis du ønsker å gjøre dette tidligere,
med en gang. Kjøp et annet type fond med litt annet type risiko. Eller du kjøper en annen aksje rett og slett. Da kan du gjøre det på sekundene. Selv om Equinor kjøper Movi eller hva det måtte være, så kan du gjøre dette på sekundene. Hvis ikke, så
kan du gjerne la det, hvis du skal kjøpe akkurat den samme, kanskje la det gå en uke eller to. Da har vi svart på det vi lovte, har vi ikke det? Mest lønnsomme og det minst lønnsomme du kan gjøre som student. Det siste trikset er jo da i periode med lav inntekt da, generelt.
Vi er tilbake igjen over helgen med en episode på podden vår, hvor Halge svarer på spørsmål fra dere lyttere. Og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengeradet, akkurat der hvor du hører podcast. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.