Vi surfer på ny bølge, Halgeir. Og vi vet jo fra ordtaket at den er jo umulig å stoppe, men man kan lære seg å surfe.
Hvem er noen bedre surflærer enn deg? Og hva i alle dager er det jeg snakker om? Vi snakker vel da om sparebølgen, gjør vi ikke det? Ja, vi gjør det. Og så har vi hentet litt. Jeg vet ikke hvem som står bak det ordtaket, men Paolo Coelho er vel i det landet, tror jeg. Men det er ikke sikkert. Men hvis dere vet hvem som står bak det ordtaket, send meg en mail. Så vet vi det til neste gang. Hvilket ordtak? Du kan ikke stoppe bølgene, men du kan lære deg å surfe.
Den trodde jeg man hadde i luksusfelgen, eller kanskje ikke? Jeg antar at den er på enkelt kjøkkenveggen rundt omkring i de tusen hjem, og jeg har ikke sett den enda, akkurat det opptaket under våre opptak, men jeg har sett veldig mange andre gode
og for dagen. Jeg vil anbefale deg å gå inn og se på din Twitter-konto og se på det bakgrunnsbildet der. Det er sjeldent lett mer enn det er så akkurat det. Vi skal nemlig ikke snakke om en fysisk bølge, men en sparebølge, kan vi si. For folk putter penger på å spare konto. Vi gjør det. Litt fordi at den ikke...
er nær tvungen til det, og ble tvungen til det, særlig i mars, april og mai, for det var litt annet vi kunne bruke pengene på. Så nye tall fra SSB som ble lagt frem i, ja, det er vel kanskje litt over en uke siden, konjunkturtendenser, som det heter, den sier jo mest enkelt om hva SSB forventer
i vår økonomi fremover. Men hvis vi ser litt i bakspeil også, så er det ganske interessante tall. Blant annet så tror SSB at vår såkalt sparerate, den øker fra rundt 8% i 2019 til i snitt 15% i år. Og det er en
Det er jo en dobling nesten. Hvorfor tror du det skjer? Nei, det er jo fordi at hvis du da kaster et blikk på avsnittet før, så ser du at konsumet
i 2020 forventes å falle drastisk. Det sank med over 10% i andre kvartal 2020, altså nå i våres, som følger som en regn
på grunn av at vi også så mye stengte. Hadde ikke noe å bruke penger på? Nei, rett og slett ikke. Det var selvfølgelig også litt ujemt fordelt da, det konsumet. Noe gikk jo opp, dagligvaresektoren, de solgte jo mer enn de noen ganger har gjort, mens veldig mange andre sektorer solgte mindre. Altså alt som gikk på, mye av det som gikk på handel, på butikk, på klær, og
og ikke minst tjenester i sektoren. Veldig mange ulike tjenester fikk et drastisk fall i andre kvartal. Nå har jo dette tog seg noe opp etter sommeren, men en forventer likevel at folk legger av veldig mye penger i løpet av 2020.
Hvis vi ser på hva han faktisk gjorde med pengene, så gikk han altså ikke i butikkene med dem, men bankenskuttene økte med ikke mindre enn 92 milliarder kroner i løpet av bare et kvartal, altså andre kvartal i år. Tre måneder økte bankenskuttene med 92 milliarder. Normalt øker de på andre kvartal med 60 milliarder. Det går jo alltid opp sånn sett, men for medabel vekst i akkurat år.
Fordi at de gikk jo ikke ut. Da blir det jo verden. Det er ikke et aktet falg, nødvendigvis som mange gjør.
Det blir bare værende på kontoen mye lengre enn det pleide å gjøre. Det var jo mye børsuro også. Var det noen som valgte å putte pengene sine inn i aksjemarkedet? Ja, faktisk. Nå var det nok noen som solgte i mars, trakte ut, men som satte de inn igjen. Så det ble vel nettopp kjøpt aksje i den samme perioden for rundt 4,5 milliarder kroner.
Og hvis vi ser på fondene, som jo er det som kanskje er breiest, og tenker seg for både våre lytter og nordmenn generelt, så viser tallet fra verdipapirfondenes forening som de faktisk la ut i dag at
Bare i august så økte kjøpene av verdiparfyrfond med 600 millioner for aksje- og kombinasjonsfond. Totalt så økte privatpersonene sine
altså kjøp av fond blant privatpersoner med nesten en milliard kroner i august. Dette er såkalt nettokjøp. Hvis du tar det som ble solgt mot det som ble kjøpt, så økte vi våre nettokjøp med en milliard. Og hittil i år har vi, altså Ola Kari Norman,
det tar vekk alt som er bedrifter, organisasjoner og så videre. Se på privatpersoner, så har vi kjøpt fondsandeler for 6,2 milliarder kroner. Her ligger det også pengemarkedsfond og obligasjonsfond, men en vesentlig del er også i aksjefond. Nå har vi nødvendigvis
nesten en kvart billion kroner. Oi, nå er det tunga rett i munnen her. Du snakker ikke om amerikansk billion nå? Nei, nå snakker jeg om ordentlig norsk billion, onkelskruerbillion, tett og nentrillion. En norsk billion er jo da 250 milliarder kroner. Det er jo
Sammenlignet med for eksempel oljefondet er ikke dette kjempe mye, men det er jo historisk høyt for norske privatpersoner. Vår finansielle formue, bruttoformue, er vel nå på 5,2%.
5.225 milliarder kroner. Så er vi over gjeld som er nesten tett under 4 milliarder. Så nettåndet er jo
godt over 1000 milliarder. Og av dette er jeg altså en del satt i fond. Og vi ser det blir mer populært å sette pengene sine i fond, selv om det fortsatt er en forholdsvis lav andel sett i forhold til det som settes på bankens skudd eller nedbetales i lån. Er ikke det litt rart i all den tid du får null? Kanskje en halv prosent rente, en prosent...
på sparekontoet, egentlig? Ja, hvis du ser på responsen og spørsmålene vi får på pengerådet på Facebook-gruppa vår, og de spørsmålene som kommer direkte inn til oss, så er jo en ganske stor del av de knyttet til nettopp hva skal jeg gjøre nå, som jeg ikke får noen ting igjen
hverken for å sette dem på sparkonto. Noen får bare 0,1-0,3 prosent på det, men heller ikke så fryktelig mye ved å betale ned lån. Husk at hvis du er i hvert fall ung,
boliglånskunde i dag og har en medlem i for eksempel Akademikerne eller Justforbundet det er flere som har gode avtaler hvis du er under 34 år og har lånt over 2 millioner gode avtaler på rundt 1,2-1,3 prosent betaler du ned lånet hvis du bruker det som en sparordning så har du faktisk en negativ såkalt real rente etter skatt du trekker inn inflasjon, trekker inn renteforadraget
så er det anfallsestegn ikke lønnsomt å betale ned reell for tida. Det er veldig få som har angret på at de blir reellfrie når de blir pensjonister, tror jeg, men like fullt, hvis du ser på dette som et mulig avkastningsalternativ, så fortorner det seg ikke som spesielt attraktivt akkurat nå. Og det er klart, i hvert fall hvis du ser på det sånn, ok,
Skal jeg betale ned mer? Jeg har en trygg jobb. Jeg vil ikke bli rammet av eventuelle oppblomstninger av smitten ute ved høsten. Alt er på stell, og boliglånet mitt krøper under 75% av verdien av boligen min. Skal jeg da øke nedbetalingen av gjelder?
Eller la bare det skure gå. Da vet jeg kanskje at jeg vil bare egentlig bruke opp de pengene, fordi det er jo noen talpartner som bruker opp pengene til neste lønning. Eller skal jeg ta et aktivt valg og heller spare på noe annet? Ikke sant? Fordi et alternativ kunne selvfølgelig være å prøve å betale ned lånet på kortere tid og øke terminbeløpet og i det hele tatt. Men et annet alternativ er jo å la bare boliglånet gå. Også heller...
spare på andre spareformer. La oss ta det litt ned med på det personlige nivået nå da. Vi skal jo da som sagt lære, eller du skal lære litt der nede våre litt mer om hvordan man kan øke sin egen sparing, hvordan man kan lure seg selv, litt sånne små triks som vi skal komme tilbake til senere, men
Vi hører ofte mange snakke, eller hvert og du snakker om spareratet. Så hva er nå denne spareraten da? Vi kan begynne der. Jo, det er et sett. Du tar jo ganske brukt det der du får betalt ut etter skatt. Det vanlige. De fleste er jo lønnsmottagere i Norge, og så ser på det du får betalt ut på lønnsedlene din netto altså. La oss si at det er 30 000 kroner netto i måneden.
Og så må du se hvor mye av dette går ut i forbruk, og hvor mye går til sparing. Sparing her defineres som både avdrag på lån, det er viktig, men også annen type sparing, som for eksempel der du setter penger på bankkonto eller aksjefond. Det er klart at hvis du har en sparerate på 20%, så vil det si at 6000 av de 30 spares.
laker tenker oss at 4000 av det er avdrag på boligrådene ditt hver måned
Dette er jo mulig å finne ut hvis du går inn i nettbanken din, så ser du, det får du oppført kanskje terminbeløp, men i det ligger det altså rente og avdrag. Og du kan se hver måned hvor mye du betaler i avdrag. Og det er viktig å få med seg avdragene også. Ja, absolutt. Det er jo sparingen vi får med at du øverfører på en måte litt mer og mer å låne fra banken, altså jeg gir andelen på en måte til boligen din fra banken, øver på deg selv.
Så da er det kanskje 4 000 som er avdrag, og de resterende 2 000 det er da noe du enten setter på bankboka eller går inn i fond. Nå har du en spare på 20 %. Det kan høyres
kanskje for noen lite ut med at du sparer 6 av 30 000, men du ligger da drøyt, dobbelt så høyt som folk flest. For i Norge i dag så forventer jo i hvert fall SSB neste år en sparerate på 10%, og vi har egentlig låget litt lavere de siste årene. I 2019 så var vi på 8%. Så
20% tenker jeg, sånn sett, hvis du har middelsinntekter, bør være oppnålet.
disse ekstremsparerne, supersparerne, de som kanskje ønsker seg en økonomisk frihet, og har muligheten til å slutte av jobben før de er 40 eller 45, de legger gjerne opp den spareratet på 40-50, opp mot 70%.
Lise Kristoffersen i Pengesnakk i bloggen og Facebook-gruppa, hun har jo hatt til tide 70% sparerate. En enorm rate. Men det viser jo at det går an, for hun har ikke en inntekt som er så mye mer, eller har ikke hatt en inntekt som låger så mye mer over snitt.
Men jeg tror for de aller fleste så er det ikke oppnåelig. Du må forsake en god del da, for å kunne det, og det må på en måte bli en livsstil, kan man si. Du må se verdien i nøysomhet. Men stadig flere gjør jo det, og hvis du er bevisst nok, så kan du kanskje legge deg da, eller tenke at du legger deg en plass der mellom snittet, 10%, og vel kanskje opp mot 50%, altså en eller annen plass der, kan du kanskje ha som...
som mål. Men du sier altså du bør minimum 20 da? Nei, jeg sier vel prøv nå i alle fall opp nå litt mer enn 10. Ikke sant? Prøv å være litt bedre enn snittet. Men dette er forutsatt. Normal inntekt da, det er klart at hvis du har lav inntekt, hvis du er på uførpensjon eller arbeidsavklaringspenger, hvis du er permittert, så er det ikke så er det
godt gjort om du klarer å spare i eneste kroner, egentlig. Så er det klart, her må du jo ta hensyn til hvilken inntekt du har, hvilken familiesituasjon du har, hvor mange unger du har, andre faste utgifter, ikke minst fremtidige boligkjøp og så videre. La oss si at man har gjort et regnstykke der, og tallet som kommer ut er fem. Hvordan angriper man dette her? Nei, igjen da, hvis du
Hvis du er fornøyd med situasjonen sånn som den er i dag, hvis du er fornøyd med forbruket ditt og egentlig sparingen er 10-15% av det du trenger ikke mer, så vær fornøyd med deg selv. Det synes jeg også er litt viktig her oppe i dette. Du skal jo måle det forbruket og den litt situasjonen du har i dag mot det du ønsker fremover. For mange er det viktigere å ha det godt i dag.
Du jobber kanskje begge to jobber, du har unger, du har mye som skal nås, du kjøper kanskje en annen tjeneste, har litt større forbruk i dag, betaler kanskje en vaskehjelp eller betaler noen som kan hjelpe ungerne dine, passer på de i perioder, versus å spare mest mulig for en tilværelse når du blir 50-70 år.
Når du blir 70 år, det er ikke sikkert at da har du kona eller mannen eller hvem du skal være sammen med deg. 50% opplever du som livsbredd. Og det er ikke sikkert du ønsker å dra til den lange turen til Kina likevel. Det er kanskje nå du skal bruke pengene dine. Det er ikke ofte jeg sier det. Du skal spare mindre, men folk er nødt
nødt til å ha, og synes de skal ha en bevissthet rundt dette. Det er ikke sånn enten eller, det er ikke sånn at du enten skal bruke alle pengene du har igjen på lønnskontoen din, eller du skal ha 70% sparerate. Du må finne en balanse her. Men det er sånn at jeg får jo ofte spørsmålet hvordan skal jeg klare å spare mer? Og det er jo de vi skal hjelpe i dag, først og fremst. Og da er det jo det med først å få oversikt over hva du faktisk bruker pengene dine på,
Veldig mange bruker pengene opp før neste lønning. Ok, greit. Da svarer du ikke mye, men du må se hvordan det fordeles. Gå inn i nettbanken din, klikk på den fana som heter Mitt forbruk eller Min økonomi. Det er ikke alle nettbanker som har det, men mange av de store har, blant annet DNB. Da får du opp en veldig fin oversikt over hva du har brukt pengene siste måned. Klær, transport,
bolig og så videre. Og så, det sier det kanskje ikke så mye, du ser bare at det går fryktelig mye penger ut, men du kan jo da måle mot for eksempel statens sine satser, de som de bruker og som bankene bruker når de skal se for eksempel hvor mye lån du kan betjene. Da bruker de noen satser som Statens institutt for forbruksforskning har beregnet som de gjør
en gang i året, som skal gi et godt ernæringsgrunnlag og så videre. Du skal ha såpass mye på matposten at du tilforstiller det behovet. Og så videre. Det er en interaktiv kalkulator på sifo.no som du kan plotte inn, for eksempel både alder, familiestørrelse, om du har bil, om ungene går i barnehage, er du gravid eller ikke. Og så får du opp et slags forslag til et veldig stramt
normert budsjett. Og så kan du måle de to tingene. For eksempel på klær bruker du mye mer enn det siformeinen kan klare seg med. Mat, trikke og så videre. Og så finner du da, ok, her går det an å spare litt. Her vil jeg ikke spare noe. Og her ligger jeg faktisk ondt.
under det som SIFOR setter opp, så her trenger jeg ikke gjøre noen ting. Men jeg tror du finner noen poster som du kan faktisk ta oss og stramme inn på. Og jeg blir ikke forundret om det er for eksempel matposten, mat- og drikkeposten, det gjelder jo ganske mange, og jeg vil ikke si at den skal ha et dårligere mat- og drikkefølgebruk, men bare litt mer sånn.
planlagt. Ikke hver dag innom jokeren, som det står på min nettbank. Ja, ikke sant. Prøv i hvert fall om du kan ukeshandla. Se om det funker for deg. Du vil i hvert fall spare både penger og ikke minst miljø, kaste litt mindre penger.
og du vil spare tid og få sovet også smitterisiko når vi nå en gang er der vi er. Så er det differensen her mellom det som staten mener at du skal kunne bruke, og det du faktisk bruker hvis du bruker opp alt før du får neste lønning. Hvor mye av den ønsker du å spare? Kan du få til det? Og hvis du ser her at du har en differanse som du ønsker å spare, hvordan skal du faktisk klare det?
Da skal du være konkret, skal du definere de sparemåler som du ønsker å ha. Det kan være alt fra ny bil, det kan være opppussing, det kan være sparing til ungene, eller en pensjon som er litt mer abstrakt, litt mer ullent, men utenfor.
som ligger langt derfra. Da er det bedre å ha jo mer konkret, jo bedre er det, og i kortere horisont også kanskje bedre. Gjerne sett opp konti som t-svar, sett navn på kontene. Hvis du skal for eksempel spare opp til en bufferkonto, så skal dette selvfølgelig stå i en bank, skal ikke stå i noen aksjefond.
Og da setter du tittel på den kontoen, bufferkonto. Hvis du skal spare opp den i moped, så er det mopedkontoen, ikke sant? Så hvis du skal spare til ungerne dine, så sparer du i ditt navn. Dette var vi gjennom i en podcast for et par uker siden. Men det du titler da kontoene for, for eksempel Tobias sparekonto og
Mathildes sparekonto. Og gjør det gjerne i en aksjesparekonto, for det er fornuftig sånn sett, men da kan du ha en aksjesparekonto per barn. Og så er det litt viktig, fordi når du først har definert sparemålet, så definerer du også tidshorisonten, da definerer du hvor lenge du skal bruke på sparingen din. Og det er viktig, fordi når du har gjort det,
så er det lettere å definere spareprodukter. Altså, sparemål definerer tidshorisont, definerer spareprodukter. Hva vil det si? Jo, for eksempel, hvis du har som mål å spare opp til det kan være neste års ferie,
så er det en konkret sparemål. Forhåpentligvis kan vi dra til syden, eller det er svaret på hvor det skal være neste sommer. Da kan du sette en konto med det navnet. Det betyr også at tidshorisonten er bare ni måneder, kanskje, frem til neste sommer. Og da defineres også spareproduktet.
For da, når du har bare ni måneder sparehorisont, så bør du sentere deg på en bankkonto. Det er det som er viktig. Fordi hvis du har en til to års horisont, bruk bankkontoen din. Sjekk finansportalen for beste sparetilbud. Her er spennende alltid fra...
0,1% på de dårligste såkalte høyrøntekontoene, til 1,9% i enkelte nisjebanker. Det er enormt spennende her. Og grunnen til at du velger konto er at de pengene skal stå trygt? De skal stå trygt, ja. Og da står de 100% trygt. Du har en sikringsfond, bankenes sikringsordning, som gjør at de pengene får du tilbake selv om banken måtte gå konkurs, inntil 2 millioner per innskyter.
Har du litt lengre tidshorisont, det kan jo være til ny bolig, det kan være til hytta eller opppussing, tre til fem år, da kan du kanskje ha en kombinasjon av fond der mesteparten står i rente eller obligasjonsfond, eller nedbetaling av lån.
og noe kanskje i et aksjefond. Da vil jeg ofte anbefale å skru sammen den kombinasjonen selv av et rentefond og et aksjefond, i stedet for å kjøpe såkalt et kombinasjonsfond som er ferdig skrødde produkter for bankene, fordi der er det gjerne litt høyere gebyr, litt høyere årskostnad enn hvis du gjør dette på egen hånd med et rentefond og et globalt indeksfond.
Har du lenge tidshorisont, 5-10 år, det kan jo være også ny bolig, eller det kan være barnas sparing, det kan være pensjon, det kan være hytte, så bør du ta regne aksjefond. Du bør ha minst 5, helst over 10 års sparsont, og helst global indeksfond, da er det spredt over hele verden.
Konkret så kan du kjøpe, eller i hvert fall anbefale dine penger, det er i hvert fall de to fondene som nå får seks betalinger i dine penger, et sett fordi det er billigst. Det er KLP, Aksjø Global Index, nummer fem, og DNB Global Index. Så Storbanken Global, nei, unnskyld, Storbanken DNB, ikke alltid er så begeistert for produktene der, jeg synes ofte de er dyre. Her er de billige. Så her går det an å løpe til DNB. Ja.
Og grunnen til at du skal ha fem til ti års horisont, for å si det på aksjer og fond, det er for at tiden skal javne ut til svingningen du får i aksjemarkedet. Det er svært for historisk, tiårsperioder som har gått i minus i aksjemarkedet. I de aller fleste tiårsperioder har du fått en avkastning som er mye bedre enn om du hadde satt dem på bankkonto.
Skal man uansett spare penger? Bør man rydde opp i eget reir litt før man begynner å sette penger til side, kanskje? Ja, vi gjør det. Og det er ikke bare sånn opprydding i, tenk hvis du har en kassokrav eller dyr forbrukslån og sånt, det kan være at du har et bilån, for eksempel, som ikke tenker på som nødvendigvis et sånt uryddig lån, men som kanskje er litt dyrt, 4-5%, 5-6% for noen, litt avhengig av hvor mye egenkapital du har utgangspunktet hatt. Det
Du burde helst kvitte deg med mest av de dyre lånene,
Har du da fått boliglån og også ned på la oss si 75%, da kan du prioritere annen sparing, tenker jeg, som en god tommelfingerregel. Og selvfølgelig, for unge kunder, er du 134, så bør du alltid prioritere BSU, og kanskje BSU 2.0, for der får du også en god rente, over 3%. Er du i tvil om hvilke lån du har, så gå inn på gjeldsregister.com, der får du en oversikt
over alle dine usikre lån. Kreditkortet du kanskje har glemt, du har 5 eller 10 000 utestående. Husk ofte når du skal betale ned disse type lån, at det vanlige rådet vi gir, begynn med de dyre lånene, ikke alltid er det som motiverer folk mest. Det kan være at det motiverer mest å begynne å betale ned de minste. Det kalles snøballeffekten. Du ser raskt at når du da får betalt ned et kort,
få økt motivasjonen til å betale ned det neste, selv om kanskje da renta på det minste kortet var lavere enn det største kortet eller det største forbrukslånet. Man kjenner det enn når man har sin gjørmålsliste, og så kan man stryke ut ting fra den lista. Det er en ganske fin følelse. Veldig fin følelse. Noe annet du bør klare før du
spare på annen langsiktig måte, er denne bufferkontoen som vi maser veldig mye om, men som er viktig. Sett av igjen til to månedslendinger der, trenger ikke mer, før du gyveles på annen type sparing, og sett disse pengene et annet sted enn i nettbanken din. Altså ikke bruk, vil jeg nesten anbefale, ikke bruk din vanlige bank
Punkt 1, fordi da blir du mer fristet til å bruke pengene hvis alt er innenfor samme bank. Du kan jo gjøre uttak i nettbanken direkte samme sekund og på brukskontoen din. Punkt 2, de fleste har jo pengene sine i en bank, eller kundeverholdet i en bank.
som gir ei sparrente som suger, rett og slett. Sånn er det. De gir renter som er under 1%. De fleste større banker gir jo bare 0,35 eller lavere på såkalt høyrrentekonto. Men det finnes banker som gir opp mot 1,9%. De fleste ligger jo kanskje mellom 1,3 til 1,9. Og for to månedslønner så blir det litt penger ut av det i løpet av 12 måneder. Så flytt de heller dit, out of sight, out of reach,
du blir ikke fristet til å bruke de, og du får en helt annen rente, så det er en vinn-vinn, rett og slett.
Vi snakket litt om tidligere her også, om man ikke lurer seg selv, men man lurer seg selv på en sett og vis, men man tvinger seg selv til litt sparing. Har du noen S du kan dra ut av armene der? Ja, et greit lite grep er rett og slett bare å sette en gang for alle. Bare gjør det rett og slett nå mens du hører den podcasten, gå inn i nettbanken din, sett et automatisert, altså et månedlig trekk,
fra lønningskontoen din over på en sparekonto eller et fond, og før det trekker over, altså dagen etter lønning. For da blir det ikke...
Da kommer du aldri i den situasjonen at det blir tomt på konto, vil jeg påstå. Hvis du er sånn som alltid bruker opp de pengene, hvis du ligger for deg å bruke opp de pengene som er på brukskonto, så sørg for at det er bittelitt mindre penger når lønningsmånen starter, som settes over på en konto. Jeg er sikker på at du ikke vil merke særlig godt på forbruket, at det er satt over 500 eller 1000 eller 2000 kroner ved starten av lønningsmånenen.
Da tvinger du forbrukene ned, og du tvinger samtidig sparingen opp. Så det er et godt lite grep, tenker jeg, da. Tvungen sparing. Hvertfall, hvis du skal ha fond, så kan jeg skyte inn fra siden en sånn fondstrekk, hvertfall i den banken jeg er. Så bør du sette det til dagen etter du har hatt lønn. Ellers så blir det bare kødd, for da begynner den å trekke før trekket kommer, før du har fått lønn inn, og da bare blir det surr, og så tar det et par dager før det ordner seg. Stemmer det.
Men allikevel, det er tett til dette til da du får lønnene dine utbetalt. Mikrosparing da? Ja, det er et annet grep som mange bruker med hell. Det er mange banker som tilbyr dette. For eksempel, mikrosparing betyr for eksempel at når en drar kortet, eller kjøper en ting, så går for eksempel 5 kroner, eller 10 kroner, eller 100 kroner over på en sparekonto. Hver gang du drar kortet, og en drar kortet svært ofte, ikke sant? Slutt å ta ut penger i middenbalken.
en brukekort når man betaler for en vare. Enten så kan du ordne det sånn at du betaler, altså det føres over et fast kronebeløp hver gang du trekker kortet. Noen har det slik at de forøver en
prosentandel av beløpet, altså kjøper du for 2000, så går det for eksempel 10%, 200 kroner over på en sparekonto. Eller de runder av til visse beløp. Det er jo et sånn treie måte å gjøre det på i en del banker. Altså du sparer forskjell, men det er
beløpet du betalte for å være nå og det avrundet beløpet. Gjør du det nå deg selv, eller? Du gjør det selv, ja. Gjør du det? Nei, jeg gjør ikke det. Jeg sparer på andre måter. Jeg gjør det. 10 kroner, nei, 15 kroner hver gang jeg drar kortet inn på en sparkort. Du merker det ikke, og vipp så står det jo faktisk ganske mye penger der, og det er jo litt sånn skummelt med tanke på hvor ofte du drar det kortet her da. Men det funker, det blir en liten slump med penger til slutt altså.
Det gjør det. Og du merker det ikke. Det gjør ikke det. Altså, DNB har jo gått så langt å kalle dette morsom sparing. Ja, det vet jeg ikke hva jeg vil kalle det, men det er i hvert fall litt sånn der i VG har man et uttrykk som heter offan. Offanismen. Og det er litt sånn. Å, shit! Der hadde jeg fått litt penger på konto som jeg ikke visste om, da.
Det kan jo være morsomt. Sjekk ut hva det kalles, eller hva det er i din bank. Det koster jo ikke noe, vanligvis. I DNB er det vel innenfor, jeg vet ikke om det er innen nettbanken, men i hvert fall i deres app, så er det noe morsomt sparing som du kan bruke. Nordea kaller det mikrospar. Det er utlikt navn i ulike banker, men bruk det gjerne.
Er det noen andre ting man kan, nå tenker vi jo om å, hva skal jeg si, det å spare er jo på en måte å redusere forbruket da. Det er jo det man gjør, også det overskuddet, det setter man på et fornuftig sted, men det er jo muligheter å tjene inn mer penger også, nemlig å leite litt godt ned i boden, og det har du jo litt erfaring, det er jo en følelse av at det er mye
harere på det i den svenske luksusfølgen enn den er i den norske med å ha garasjesalk. Det er litt av grunnen til det at enten så er det reelt eller så er det litt joks men
Det er i hvert fall litt flere skrotnisser i Sverige. Altså rett og slett små firmaer som kommer og plukker ut ting fra boder og andre og selger dette på brukmarked. Dette kan ha kommet i Norge tilbake som følge av gjenbruk, men her gjøres det stort sett selv, disse salgene. Mens i Sverige så ser jeg at lykkesfølger i hvert fall har hatt
en avtale med noen sånne skrotnisser som kommer oss overta store deler av løs øre hos de som har havnet i lyksfellene og får en ganske overleit pris. Vi har prøvd å få det der i Norge og det finnes noen som kjøper opp men som i regel så er det slik at de får uansett tilgang til så mye gratis via Dødsbo og ved å rydde opp at de ikke er så interessert i å gå inn og kjøpe ting fra
fra våre deltagere. Så derfor har vi landet på at de bør gjøre dette selv for å få den best mulig pris. Og vi gjør jo absolutt det altså, men det kan være at det er litt oftere i luksfølgen. Uansett, dette er et godt grep for å få en ekstra penger. Det er jo
Ting som bare ligger der, bokstavelig talt, i boden, på loftet, og som har kanskje ikke en verdi for deg, men som kan ha en verdi for andre. Og det er jo gratis å legge ut som regel disse på Finn eller på Tis eller hvor det skal være. Lise Kristoffersen i Pengesnakk hadde den her challenge som vi hadde i
I 2020, altså selge 100, som jeg synes er en god liten guldrot, altså prøve å selge 100 forskjellige ting og se hvor mye du får ut av det. Det er klart at både hun og hennes følgere ser jo at noe har en verdi på 20 eller 30 eller 40 kroner, andre ting kan du kanskje få 500 eller 1000 kroner, spesielt barneprodukter, triptoppstoler og så videre, har en ganske høy verdi, pulker...
vanskeligere med sånn barnebilstoler, men det er en del produkter spesielt. Vognar har han også en viss verdi i, ja. De kan du selge, men selv blir 30-40 kroner. Alt det kan du gå rett inn på sparkonto. Det blir, jeg tror du vil bli overrasket ved hvor mye penger du kan faktisk få ut av noe sånt. Og så er det selvfølgelig en avveiing av
hvor mye tid, hvor mye du skal bruke på dette, men man prøver i hvert fall. Ja, tid har jo en verdi det også. Det har en verdi, og du får e-pasta, og du skal avtale henting, og folk kommer, og så kommer de likevel ikke, og så var det jo en sitronpresse til 30 kroner, så det er liksom sånn, ja, du må jo selvfølgelig avveie dette opp mot tid og sånt, men det er, synes jeg, en ganske god
også en god miljømessig knagg dette å ha et mål om å selge 100 eller 50 eller 20 produkter så får man jo bonus, man får rydda litt opp i boder og slipper som jeg å leie en ekstern bod for å få plass til alt rusk og rask man har fordi man rett og slett ikke går ned og setter seg inn i det man har det er hvertfall en god det er mulig, du har litt mer verdier i boden enn det du tror definitivt, definitivt
Vi har snakket om Lise Kristoffersen, men hun har jo også en frenemy, eller nei, en vel. Jeg tror det er god stemning blant de pengebloggerne forbrukerfri. Kjersti, jeg tenker du får den av, husker ikke et eller annet. Hun har et
konsept som kalles guerillasparing og jeg tenker jo at de som også lytter på pengerådet bør høre både på forbrukere og pengesnakksidene i podcasten, de er gode etter å ha hørt på våre? ja, selvfølgelig, men det er jo bare å snakke om ikke enten eller både her de får veldig mye gode forbrukertips på disse bloggene
Hun har jo det som hun kaller grilljasparing. Dette med å målrette deg inn, kanskje en begrenset periode. Kan det være for eksempel at du strammer ordentlig inn? Vi så jo at det var mulig å spare opp ganske mye i en kortere periode, i mars, april, mai. Hvis du har et mål om å øke sparingen din, når den bufferkontoen blir kvitt,
siste rest av bilånet, hvorfor ikke gå inn med litt grilljarsparing, selge litt ting, stramme skikkelig inn på livregnet for å bli kvitt det du ønsker. Så grilljarsparing er jo også et grep rett og slett som du kan bruke. November er en trist måned, kommer snart, oktober er ikke så
helt toppast den heller så tenker jeg jo, er sånne måneder som det går an å ha det kanskje litt mer hyggelig hjemme og på den måten spare litt ekstra Så kommer jula snart også da? Ja, det tror jeg ikke du skal gridde å spare så mye det skal ikke være så kjipt, det er ikke skruts liksom Nei, det er lov å kose seg også, det som du sa helt innledningsvis også du skal ikke nødvendigvis stramme inn livet dine for hardt Det er viktig
Levi Nue, det er vel noe de ordtakene har vel sett på Ymse Kjøkkenskap og sånt. Carpe Diem. Carpe Diem, ja. Det ser jeg ofte. Ikke Levi Nue, men Carpe Diem går igjen. Har dere flere visdomsord? Send det til oss, så skal vi kanskje ta en bonus episode hvor vi bare leser opp visdomsord. Nei, kanskje ikke.
Uansett, takk skal du ha, Geir. Ikke glem at vi har en egen spørsmålspodcast som kommer ut hver dag, hvor vi svarer på spørsmål som dere sender inn til oss.
Har du noen du lurer på, kan du også sende til tips.afgjordinepenger.no, eller så kan du sende en melding til oss i sosiale medier, enten på Facebook eller på Instagram. Vi heter Dine Penger begge steder, og så har vi også en Facebook-gruppe som heter Pengerådet. Der er det også mulig å stille spørsmål. Få et sparåd også, det er friske diskusjoner, friske enn det kan bli i hvert fall når du snakker om persøk. Så meld deg inn der og se at livet ditt blir litt rikere.
I dag har vi faktisk hatt et trehodet produsentroll her. Jeg leser dem ikke i prioritert rekkefølge. Nei, hva heter det? Jeg leser dem bare helt tilfeldig. Tilfeldig rekkefølge. Fra venstre til høyre. Kristine, Masa, Lodne, Sune, Vaglesing og helt innerst i kroken der sitter Evelin Therese Berg. Sammen har de fått dette her på lufta. Slik at du kan ha hørt helt til slutt som du har gjort nå. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.