Hallgeir forklarer hvorfor studenter bør ta opp fullt studielån, hvilke feil å unngå, og diskuterer Norges Bank sin renteavgjørelse.
05:44
Norske fondsparere er fortsatt i pluss til tross for nedgang, med global indeksfond opp 17% hittil i år.
Transkript
Poeng
Skal man ta opp fullt studielån? Ja – to streker under svaret. Det er en no-brainer.
Hallgeirs klare anbefaling om alltid å ta opp studielånet, også når man ikke trenger pengene.
Du skal ikke betale ned studielånet med en gang du er ferdig med studiene.
Studielånet er ofte den billigste finansieringen man har, og pengene kan brukes bedre, bl.a. som egenkapital.
Studielånet er et av de få lånene som bare blir slettet når man dør, og det krever ingen sikkerhet.
Unik fordel ved studielånet sammenlignet med ordinære banklån.
Sammenligner du studielån og boliglån med samme rente, er studielånet likevel mer gunstig – du får gratis hjelpeforsikring via rentefritak.
Peker på rentefritak ved ny studier, førstegangstjeneste eller lav inntekt.
Kronesvekkelsen gjør at norske eksportbedrifter tjener mer, men den har også definitivt negative konsekvenser.
Om den svekkede kronens dobbelte effekt på norsk økonomi.
Tjener du mer enn 323 000 kroner i skattbar inntekt, får du ingen stipend det året.
Viktig grense for studenter som jobber ved siden av studiene.
Børsene spratt opp en dag etter Nikkei-fallet, og etter det har det vært ganske smult farvann.
Uroen var kortvarig – en «vindkast», ikke en storm.
Påstander
Norges Bank legger frem rentebeslutningen i dag (tirsdag) klokken ti i Arendal.
Rentemøtet holdes i «salen» hos Sparbank Sør, med adkomst via Kirkebakken 2.
Det er plass til 90 personer som skal høre rentebeslutningen og argumentasjonen.
Kapasitetsangivelse for arrangementet i Arendal.
De fleste tror renta blir holdt uendret i august.
Forventningen før rentebeslutningen.
Nikkei-indeksen falt over 12 prosent på én dag, det største fallet i indekspoeng noensinne og største prosentvise fall siden 1987.
Beskriver børsuroen i august.
Standard & Poor's 500 er ned rundt 5 prosent fra toppen.
Angitt som nedgang fra toppen i juli.
Nikkei-indeksen er opp 8,3 prosent hittil i år.
Angitt ved innspillingen.
Globale indeksfond er opp rundt 17 prosent hittil i år.
Forklares delvis med kronesvekkelsen.
Studiestøtten for 2024 er rundt 150 000 kroner per år med fullt lån.
Utbetales over 11 måneder, med større beløp i august og januar.
Studielånet er ikke behovsprøvd, og det løper ingen rente på det i studieperioden.
Renta begynner først å løpe etter endte studier.
Rundt 40 prosent av studielånet gjøres om til stipend etter fullført grad, omtrent 60 000 av 150 000 kroner.
Forutsatt at vilkårene er oppfylt.
Inntektsgrensen for studenter i 2024 er 214 000 kroner.
Tjener man mer, får man mindre av lånet gjort om til stipend.
Tjener man rundt 270 000 kroner, beholder man bare 30 000 i stipend, og over 323 000 kroner får man ingen stipend.
Grovt forklart, basert på bruttointekt.
Studierenta beregnes ut fra snittet av de fem beste boliglåntilbudene på finansportalen.no, minus 0,15 prosentpoeng, og gjøres annenhver måned.
Beregning av studierenta etter dagens ordning.
Studierenta nylig ble satt opp til rundt 5,3 prosent effektivt.
Angitt under innspillingen.
Fastrentene i Lånekassen er 4,583 prosent for 10 års binding, 4,71 for 5 år og 4,755 for 3 år.
Quiz i programmet med tall fra Lånekassens sider.
Månedsutbetaling av studiestøtte ble innført under Trond Giske.
Tidligere fikk studentene utbetalt større beløp sjeldnere.
Over halvparten av alle studenter jobber deltid i studieperioden, ifølge SSB.
Merket som «litt gamle tall» i programmet.
Beholder man leiligheten utleid i maksimalt 12 måneder, beholder man skattefri gevinst ved salg.
Gjelder botid og utleieregler ved salg av bolig.
Eivind har et bolålån på 1,2 millioner kroner med 5,8 prosent effektiv rente, et bilålån på 90 000 kroner med 9,6 prosent effektiv rente, og 75 000 kroner på bufferkonto.
Spørsmål fra lytter med studentlån.
Høyrentekontoer gir for tiden opp mot 5 prosent, og likviditets-/pengemarkedsfond opp mot rundt 6 prosent.
Rentenivå ved innspillingen.
Laster
August betyr studiestart for tusenvis av studenter og for mange en helt ny hverdag. Hallgeir forklarer deg hvorfor du bør ta opp full studielån og hvilke lånetabber du bør unngå. Det, Hallgeir, er blant ingrediensene i dagens pottpuri, og vi skal jo også svare på spørsmål som har kommet inn til oss i løpet av sommeren og snakke om uroen som ble til ro.
Men vi skal starte med det som skjer i dag, påsdag, klokken ti i Arndal, Halger. Hva er det som skjer da? Det er rett og slett at Idar Wallenbakke og Norges Bank legger frem den såkalte rentebeslutningen. Altså hvorvidt renta skal ligge flat, settes opp eller senkes. Og det skal skje altså i salen hos Sparbank Sør. Det kalles bare salen der.
Der skal du gå inn via kirkebakken 2 oppover mot kirka. Der er det plass til bare 90 stykk som skal få høre beslutningen og argumentasjonen til Vålerbakke for hvorfor renta sannsynligvis holdes uendret. Og vi spiller jo inn dette her en dag eller to i forveien av selve rentebeslutningen, men som du sier, de fleste tror at det blir uendret. Ja.
Hva tror du har vært de store diskusjonstemene i denne komiteen som fastsetter renten? Det er jo helt sikkert de siste ukenes hendelser og revidert rentesyn i USA, som er jo med på å styre hva Norges Bank skal gjøre. De tror jo i USA at man...
Man tror i USA at Fed vil senke renter mye mer enn det de la opp til for eksempel et halvt års tisjan. Nå skal vi ikke lenger tilbake til rett før sommeren før
Norske markere økonomer, mange og mange, noen mente i hvert fall at renter faktisk kunne gå opp på høsten. På grunn av at inflasjonen ikke ble kanskje dempet så mye, og veksten var fortsatt svært god. Nå er det nye briller på, andre signal, ikke minst i USA.
ikke blitt helt enige om farten, men nok så enige om at den kommer til å gå ned flere ganger i USA, og smitte også på Norge, men ikke allerede i august. Sannsynligvis er vi nesten sette penger på at det ikke blir gjort noe heller i september, så
store endringer er det, tross at det ikke skjedde i verdensøkonomien. Men det kan jo komme et kutt mot årsskiftet. Og det skyldes også, og det kommer de til å diskutere uniktelig, kronesvekkelsen. Den påvirker norsk økonomi i ganske stor grad. Ja, norske eksportbedrifter tjener mye mer når dollaren blir mer verdt og euronen blir mer verdt, men
Men den har også definitivt sine negative konsekvenser. Dette at krona blir mindre verdt og er så lite verdt historisk mot eurosvenske kroner og dollarn som det er akkurat nå. Så det er jo også noe som taler for å ikke senke renta. Men så er det jo kommet noen argumenter på den andre siden av vekta som tilsier kanskje lavere vekst i
i Vesten og i USA, og at inflasjonen synker spesielt i USA, men også for så vidt i Norge. Vi hadde jo en ekstra sending i forrige uke, blir det vel? Ja. Om uroen etter at Nikkei-indeksen ramla ned over 12 prosent på en dag, største forhold.
i indekspoeng noensinne, og største prosentvissefallet siden 1987. Og da sa vi, nå må vi, jeg kan ingen sånn seile, hva skal jeg si, analogier, men måtte kanskje satt opp noen stormseilene, tror du du skulle se på, men så viser det at det bare var helt flatt vann likevel. Ja, det var vindkast, en sånn vindgol, som du av og til får, et, hva heter det for noe? Ja, det er i hvert fall et...
Det er vind i kastene. Når du ser på, eller merker det, denne forrige vegen var det vel, nettopp en uke for det var det vel, det var på skutt på sjøen, og da hadde på en måte vedermeldingen av verkelet helgradert seg, for det var liksom snakk om 3-4 sekundmeter, altså ganske lite, i
Men med opp til 13-14 i kastene, det er en ganske stor variasjon. Og det var kanskje det vi så også, at kraftig vindkast. Men det kan jo også være, bare for å holde oss til væranalogien, en sånn forstorm finnes det, det er begrepet der, at det kan bli rolig utover høsten. Men det var jo ikke så ille som...
som en kunde frykter når han står midt i det i begynnelsen av hele fargeuken. Nei, for børsene spratt opp en dag etterpå, og etter det har det jo vært ganske smult farvann. Oslo Børs er vel ned noe, men ikke spesielt mye. Standard & Poor's 500, som er jo den tonangivende børsen nesten i verden i dag, er vel ned rundt 5% fra toppen.
Men det er toppen altså. Og jeg er ikke så særlig, altså hadde du satt penger inn i, tror jeg i juni, så ville vi fortsatt hatt de tilbake igjen i
med null eller kanskje lite prosent oppgang. Hvis du tok det ut nå, men akkurat fra toppen i juli, så er det litt ned. Hvis du ser på også sånn som, ja, DNB Global Index, store globale indexfond som vi sparer i, kanskje, der er det også ned en sånn rundt 5 prosent fra toppen i juli, men altså...
De ligger høyere enn i mai-juni, for eksempel. Så det er man ikke glemme at, på tross av at det har gått litt ned, så er vi fortsatt i pluss nesten alle norske fondsparere. Og for dere som har penger på Nikkei-indeksen, så kan jeg opplyse om at den er oppe 8,3 prosent hittil i år. Ja, ikke sant. Så den har kommet litt tilbake den også. Ja, og altså...
global indexfond opp rundt 17% hittil i år. 17% det er jo helt fantastisk, men skyldes også i ganske stor grad kronisvekkelsen. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det
Hei, hei alle sammen. Dette er Tore Sagen som snakker. Og her er det Harald Eia som du hører stemmen til. Jeg har lyst til å bare fortelle deg om en liten ting som jeg og Harald driver med nå om dagen. Tore Harald podcast yrkereporter, hvor vi avslørrer og avklarer hvem vi er, hvem samfunnet er, og kanskje også hvem du er.
Og vi har allerede spilt inn en episode, og her skal vi til Bunsi, en ganske stygg sak på Sørlandet, hvor en mann er telt uønsket på en vanlig rutebuss. Er dette verdt å få med seg? Det er absolutt verdt å få med seg, ja! Få med deg dette. På plattformen. Poddmi.no
La oss skifte tema, Halger, og ta på oss studenthatten. Det er jo, vi så det, har begynt allerede å se det nå, mange mennesker i røde t-skjorter, i hvert fall her i Oslo, som går ut, som du står fadder på. Så de skal vel lose folk inn, nye folk som kommer fra land og strand, inn i en ny studenttilværelse. Det er jo en spennende tid. Det er det. Men mange får jo allerede, har jo kanskje allerede
tatt stilling til alle spørsmålene rundt lånekasse og studielån. Men det er jo et spørsmål vi får veldig ofte. Det er vel det eneste fond skal jeg kjøpe fond eller putte pengene i en sekundærbolig er vel kanskje det som går mest igjen. Men skal man ta opp full studielån eller ikke er jo et spørsmål som kommer inn veldig ofte. Kan du gi et svar med to streker under om man skal ta opp full studielån? Ja.
Altså ja, jeg kan gi deg svar og svare og er ja. Det er to strikk under det svaret. Det er egentlig no-brainer i hodet mitt. Og så kommer jo selvfølgelig menn etterpå.
men sørg for at du ikke bruker opp pengene, altså bare øker forbruket ditt når du får det lånet, for å sette seg følgelig da, altså premisse her, at du ikke har bruk for det. For alle som har bruk for studielånet, altså som ikke har annen inntekt, eller må finansiere studiene ved hjelp av studiene, og det er jo de fleste, så må de jo ta det opp, uansett om de holder på å si vil eller ikke, og uansett hva slags holdning du har til studiene,
kall det belåning. Men om du skulle være så heldig, kanskje at du ikke trenger det, enten fordi at du kanskje bor veldig billig, kanskje du bor hjemme, eller du jobber en del på siden av, så tre kategoriene er for så vidt også de som
kanskje bor og studerer et sted hvor det faktisk ikke er så dyrt å leie. Vi får jo nå si opp og si ned om situasjonen i Bergen, Oslo og Trondheim, hvor folk ligger på sovesaler og kanskje må betale 7-8 tusen for en plass i kollektivet, kanskje opp mot 14 tusen hvis du skal ha en leilighet alene, men studerer du i Nestna eller kanskje Volda...
Mindre plass er det også billigere. Men uansett, selv om du ikke har behov for studielånene, så bør du ta det opp. Det er ikke behovsprøvd. Det er jo ikke nok sånn at hvis du tjener egne penger ved siden av, da skal vi komme litt tilbake til, så kan det være at ikke...
eller deler av lån ikke blir gjort om til stipend. Men i utgangspunktet så får du da altså rundt 150 000 i lån for et semester, altså for 2024. Og de pengene er altså ikke behovsprøvd, og det løper heller ikke noe rente på de i perioden. Og ja...
Det betyr altså at det ikke koster noe å få låne fram til den dagen du skal begynne å betale deg tilbake. For det er først da rentene begynner å tikke. Og i mellomtida kan du la de stå på bankkonto for eksempel. Der kan du få opp mot 5% for tida. Eller i et såkalt pengemarkedsfond eller likviditetsfond. Der får du også rundt det samme. Kanskje opp mot 6% akkurat nå.
Og det er klart at da vil du jo få en ganske fin prosentvis avkastning per år, og så kan du velge å betale det ned når du er ferdig med studiene. Skal vi bare ta det spørsmålet, bør man betale det ned med en gang når man er ferdig med studiene? Kan du gi to strekker under det svaret også? Ja, du skal ikke det. De fleste...
Bør ikke det. Rett og slett for at du trenger å gjøre andre ting med de pengene. Og det er den billigste finansieringen du kan ha. Mange ønsker jo å kjøpe bolig for eksempel når de er ferdig med studiene. Det kan godt være det tar et år, to, tre før du gjør det, men da trenger de egenkapital. Og studielånet, hvis du har satt det på konto, eller i alle fall del av det, så kan det inngå som del av egenkapitalen.
Og grunnen til at det passer så godt til engapital er at det ikke tar sikkerhet i boligen din. Dette er jo et av de få lånene som for eksempel bare blir slettet når man dør. Det er ikke et lån som...
som krever sikkerhet. Alle kan få det da. Og når man da kjøper en bolig, så vil banken få første prioritet til den boligen. Og boliglånet vil jo da bli sikret med et pant i den boligen du kjøper. Og
og ikke studielånet. Så for banken er det helt supert at du har noen penger til å vare fra studielånet, for det raker de på en måte ikke. De får uansett sikkerhet i denne boligen først. Og du kan tenke deg, hvis du hadde 200 000 på konto etter du var ferdig å studere, du har ikke brukt opp de pengene, så
Når du sier at du ikke hadde klart å spare alt av studielån, men noe, du hadde 200 000. Da kunne du valgt å ikke ta opp noe studielån, så hadde du en null på kontoen.
Hvis du har 200 000 på konto, så har du samtidig da, la oss si, 200 000 i lån på den andre siden. Så nettoen din er null. Men for banken, så er de 200 000 som du har på konto, de teller som en egenkapital, selv om egentlig nettopp for deg, så er du i null. Hvis du derimot ikke hadde tatt opp dette lånet, og altså vært nettopp i null, du hadde ingenting i lån, og heller ingenting på konto, så ville ikke banken hatt noe egenkapital.
Og dem hadde du kanskje heller ikke fått boliglån hos dem, eller at du måtte bruke lengre tid. Så derfor er det jo fornuftig å ha studielån, og ikke betale dette ned før du strengt tatt behøver, og bruke lånekassen sin nedbetalingsplan. Grunnen til det er jo også at
Dette er et av de billigste lånene du kan ha. Renta der er lavere enn de aller fleste boliglån. Sånn som det beregnes. Før var det politisk styrt, og da var den renta enda mer gunstig. Nå er den ikke like gunstig, men den beregnes ut fra...
Rett og slett man tar snitt av de fem beste boliglåntilbudene for en 50% sikkerhetsbolig, sånn som det viser i finansportalen.no, for et vanlig ordinært boliglån. Tar snitt av det, trekker fra 0,15 basispoeng, og så finner du studierenta.
Det gjøres da annenhver måned. Det er et lite tidsetterslep her som gjør at nå nylig ble den satt opp til det var vel rundt 5-3 effektivt, for det ligger litt etter resten av bankene. Men mange betaler jo godt over 5,3 i boliglån, og det får heller være
og betale ned boliglånet ditt enn studielånet ditt. Selvfølgelig med et utentak for de som har av veldig lang grunn en låneavtale som gir din gunstige rente en 5,3 for eksempel. Det er jo gunstige låneavtale i statens pensjonskasse eksempelvis, men husk da at
at om du sammenligner to lån, studielån og boliglån, og de har akkurat samme rente, så er likevel studielån mer gunstig, for du får en gratis hjelpsforsikring. Det vil si at hvis du skal studere på ny, eller du må i førstegangstjenesten, eller du har en periode med veldig lav inntekt, så kan du få rentefritag. Det kan du ikke gjøre normalt sett med et vanlig boliglån. Så behold det.
Jeg skyter inn en liten quiz her, en veldig kjapp liten quiz som jeg antar at du tar på stående fot, eller sittende bak fastrentene i lånekassen. Hva er den på for hennesvis 10 år, 5 år og 3 år? Binding da, 10 års binding. Den tipper jeg liker på, skal jeg ha alle de? Ja, ok, la oss begynne med 4 og 4, for jeg tipper jeg liker mellom...
4,4 til 4,6. Og det er nok så like, enten det er tre eller ti år, vil jeg tro. Det er ganske like, men de skal nok ha litt mer. Ti års begynning, nå er jeg inn på lånekassen sine sider her. Fire, og de surrer ikke med to decimaler. De har tre. Så det er 4,583 prosent for ti års begynning. Fem år, 4,71.
1,7, tre år, 4,755. Så rundt 4,7 da. 4,6, 4,7. Jeg gir deg godkjent, ja. Takk. Jeg gir deg godkjent. Og bare så det er sagt, det kan godt være at du bør, jeg har ikke finregnet på dette, men jeg tror nok at det vil være
smart, sannsynligvis, å vente. Hvis du ønsker å binde studierenta di, så tror jeg du får noe bedre tilbud utover høsten. For også de fast rentemarkedene har gått noe ned de siste ukene i forhold til når disse fast rentene ble beregnet i lånekassen.
La oss være litt festbremser, Hager. Det er gøy. Mange får jo, altså lånene fordeles jo utover 11 måneder, men du får jo litt ekstra i august. Kanskje har man jobbet i juni, juli også, og penger som nå blir utbetalt i august. Man er steinerik, rett og slett, Hager. Tror man, kanskje. Det er kjempeviktig, poeng, og
passe på det, fordi at man får jo utbetalt, hva er det for noe? Jeg skal bare sjekke her...
Nei, det hadde jeg ikke her, men man får utbetalt ganske mye i august og ganske mye i januar. I snittet er jo utover året så betales det ut, hvis vi får fullt studiestøtte, så er det rundt 150 000, er det ikke det? Og det betales ut om jeg omtrent 10 000 i månedene september til desember.
Det rekker ikke for de fleste på grunn av bolig, mat, drikke og så videre. Men da glemmer den jo at den har fått utbetalt langt mer, er det ikke rundt 25 eller noe sånt, i august.
Og klart, spesielt når du starter med studiene, eller for så vidt når du også skal bytte bolig, da kreves det kanskje et depositum, to-tre måneder der, så det er derfor det også settes opp med en litt større pott i august.
og i januar, og det er bøker, det er semesteravgift og hva det er vi gjør. Så klart, det er litt større utgifter som du starter på studiene, men kanskje ikke så mye, spesielt ikke hvis du allerede bor en plass og ikke trenger depositum, og ikke det er så høye utgifter, for eksempel til semesteravgift hvis du tar en offentlig utdanning, så kan du nok spare noe av disse pengene. Uansett, et godt råd når det gjelder studielånet er at
Sørg for at de betales ut på ikke brukskontoen din, men en separat kontonsparekonto. Og så kan du heller ta trekk fra den sparekontoen til brukskontoen din som du bruker. Hvis ikke, så er jeg redd for at det kan gå litt fort i svingene når du får disse pengene, og ikke skjønner helt hvorfor det er så mye penger på brukskontoen når du går i butikken eller skal på studentkroa. Men sørg da for at du også
legge av litt ekstra møye i august av den potten, slik at du kan fordele det litt mer utover september til desember, når det tross alt er litt lavere månedsstøtte. Da du studerte, så fikk du jo pengene i en skinnpunk, gjorde du ikke det? Ja, gjorde jeg. Men da fikk du for et helt år om gangen, gjorde du ikke det? Nei.
det er jo ikke så sinnssykt lenge siden man begynte å få du fikk jo dine i Spesidaler i Spesidaler, det kom en hest og kjære og ropte på kvelden at nå kom her unge studenter, her får dere utbetalt tiende fra starten og så fikk vi da penger til å gå og kjøpe absint nei, det var vel Trond Giske tror jeg som innførte dette månedsutbetalingene og det var jo fordi at
Man ville passe litt på de unge håpefulle. Det er jo samme måten staten også tenker når det gjelder feriepenger, skattetrekk og så videre, at de tar litt ekstra i for at vi ikke skal bruke opp lønnavåret på tull og fjas, og at vi har litt ekstra til ferien, at det ikke er noe skattetrekk på akkurat de pengene. Det samme med lånekassen, at det betales ut hver måned sånn at den skal ikke bruke opp de 150 000 i august.
Men ja, så det er en sånn formyndersk versjon da, som ble innført for en del år siden. Ja, men du kunne jo sett for deg scenene hvis alle hadde fått da 150 000 eller 75 000 utbetalt da. Og så kommer kanskje noen ferie sommerpenger så fort kan du jo befinne deg med over 100 000 på konto. Det kunne jo gått ordentlig gærent for mange. Kan det, men det gikk jo greit før, jeg tror det, men du må jo i denne
I denne gryta må det også tilføre flere fristelser enn det tross alt vi hadde på den tiden jeg var student. Og det er mer som skal betales for mange studenter, både av mobil, brevbånd, treningsstudio og så videre, som jeg tror gjør at det kan være fornuftig å fordele ut månedsvis. Men det ble jo ikke... Altså, mislyholdsraten var ikke akkurat høyere, tror jeg, eller...
Jeg tror ikke det var flere studenter som måtte tyde kredikkort eller hjelpe mor og far før når vi fikk det en gang i året, eller en gang starten av semesteren. En ting vi skal ta før vi skal gå videre til spørsmålene er dette med inntekter og inntektsgrenser. For det er altså et viktig poeng. Det er vel siste punktet her, Andreas, og det er
Er det jo en del som faktisk støtter litt på nå, altså grenser, du må rett og slett passe litt på, for jeg tror det er over halvparten av alle studenter jobber jo deltid i studieperioden ifølge SSB, litt gamle tal, men jeg tror det er like mange, kanskje enda flere nå, fordi studielån ikke rekker til.
Da må man jo faktisk passe på at man ikke teier seg å jobbe for mye, fordi at grensa ligger på 214 000 for 2024. Tjener du mer enn det i 2024, så får du ikke kuttet selve lånet, men mindre av lånet ditt blir gjort om til stipendiet.
Fordi det er sånn, hvis du forbuter at 150 000 er omtrent, så vil 40 prosent av det lånet faktisk gjøres om til stipend når du er ferdig med studiene og har fått den graden etter noe mer tid og så videre. Det er noen krav her, men rundt 40 prosent, det er ganske mye penger. 60 000, med andre ord.
60 000 av de 150 000 er dine, til å lege, det er gratis penger, de må ikke du tilbakebetale. Hvis du derimot for eksempel tjener over den inntektsgrensen, og tjener mye mer enn den, så må du tilbakebetale alle 150 000. Da får ikke du 60 000, du får 150 000, men i etterkant blir ikke de 60 gjort om til stipendiet.
De forblir som lån som du må betale tilbake med rente og rentesrente. Så derfor, pass på hvis du tjener for mye. Hvor går grensene? Det er ikke slik at det kriser med en gang du vikker 214, og så tjener du 220 000, så beholder du store deler av stipendiet. Men tjener du for eksempel, for det er rundt 5% av det overskyttende, ja, det er en lang...
Det er en lang regle, men kort fortalt, 270 000 for eksempel, hvis du tjener det, så holder du bare 30 000 i stipend, og jeg tror grensen er på 323 000. Tjener du mer enn 323 000, så får du ingen stipend, grovt forklart da, fordi de ser på bruttointekten din.
Og, og det er litt viktig, det er ikke bare arbeidsinntekt her, det kan være leieinntekt hvis du leier ut til hybelen din eller leiligheten din, hvis du eier noe sånt, og leier en annen plass, du har flyttet til Bergen og har en leilighet i Oslo, så får du leieinntekt der, det går rett inn på denne grensa, du får ikke fradrag for utgiftene du har for eksempel, litt urettferdig, men sånn er det.
og heller ikke andre fardag. Så det bryter hun en ser på. Og med andre ord tjener du altså, har du samlet skattbar inntekt på over 323 000, så får du ingen stipend for det året. Og det som er litt kjipt, det er lånekassen går jo og ser tilbake på gamle tall. Så du gir utgangspunktet lån som om du skulle få, ja,
på stipend. Men senere når de ser for skattemeldingen din for 2024, så vil de da når de skal avgjøre om det skal gjøres om til stipend, se på hvilken inntekt du hadde for det året.
Og, og dette er litt viktig, hvis det er sånn at du tjener langt mer i for eksempel år, eller kanskje neste år, du skal planlegge litt for dette, så vær klar over at det kan være gunstig å be om studiestøtter for kun syv måneder eller mindre, altså et halvt år, da kan du si. For da fyker denne grensen til vers. Da kan du tjene faktisk, jeg tror, 535 000 kroner
fra 2024 og innom av 2025 uten at stipendiet ryker. Så det kan være verdt å be om mindre lån, altså behalt studiet for 2025 eksempelvis, hvis du tjener langt over 214 000. Det er litt råd på tampen. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på de korupærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Vi fikser det! Hallo, Erik Folstad her. Jeg har akkurat gjort det sykeste jeg har hørt om på hele mitt liv, Norseman. Og om jeg klarte svart tøye, det kan du se på VGTV nå.
Da er det litt spørsmål og svar på tampen her, og begge rekker vel to spørsmål i hvert fall. Og begge er jo på en måte litt sånn i studentland på en eller annen måte. Men vi kan jo begynne hos Audun som skriver «Hei, takk for fint podd. Både dere og andre podcaster har episoder om hvordan man skal beregne leie når kjærester flytter sammen i den ene partnerens leilighet».
Men har ikke funnet noen som ser på regnestykket når begge parter eier hver sin leilighet fra før. Om man tenker å kjøpe noe sammen om relativt kort tid, bør man ikke da leie ut den ene leiligheten og bo i den andre? Da slipper man en del utgifter med at den ene selger og kjøper seg inn hos den andre. Og begge får jo verdistegning på sin leilighet. Bør man bo ett år i hver leilighet for å slippe at den ene får skatt på fortjeneste med salg,
Og hvordan bør man gjøre det økonomisk mellom hverandre? Begge har jo de samme utgiftene, men den ene får jo leieintekter. Kan man gjøre det enkelt og dele leieintekten på to? Håper det er mulig til å lage en episode om dette. Hilsen Audun, men ikke en hel episode, men du får noen minutter med halvgjers søkelys på seg. Men godt innspill, Audun. Godt at vi skal lage en episode på nettopp dette med...
Hva man gjør når man flytter inn sammen når det gjelder bolig, for det har jeg fått mange spørsmål med dette, både hva man gjør med løpende utgifter, men spesielt hvis den eier på å holde boligen, som jeg i dette tilfellet har.
Og ja, enkelt å dele leieintektene på to. Det vanligste vil jeg tro, og som nok egentlig er mest rettferdig, er vel at den ene behaller faktisk leieintekten på den boligen en leier ut, og selvfølgelig da også dekker alle utgifter, altså rente,
andre type utgiftsforsikring, fellesutgifter og så videre, at den beholder det sånn separat, men at den da dekker halvparten av boutgiftene i den boligen man flytter inn i. Det vil si da igjen da, fellesutgifter av halvparten av de, forsikringer, strøm selvfølgelig, og halvparten av renteutgiftene etter skatt rikner nok.
altså løpende terminbeløp, skal du ikke dekke halvparten av, så en må klare å få ut det som renteutgiftene her, og ikke avdragene for terminbeløp. Altså det du betaler til banken er jo en sum av de to utgiftene.
Så du må se på hver måned hvor mye betales i rente, og trekker også fra skatten for din partner, for du renter for dag, og det gjør jo ikke du hvis du betaler inn på dette. Så sånn ville nok jeg gjort det, og så er det selvfølgelig at hvis den skal...
Hvis den ser for seg at den bor ett år i den ene, og så ett år i det andres leilighet, så kan den selvfølgelig gjøre det slik som hvis det er enklere, som Audun foreslår, og deler leieinntektene, altså deler alle inntektene og utgifter på to, så gjør det. Jeg skal ikke si at det finnes en fasit her, men jeg tror det enkleste og veldig mest rettferdige blir jo da at den ene holder leieinntektene, men betaler inn da.
halvparten av boutgiftene til den andre. Og, veldig lurt, veldig lønnsomt, i hvert fall hvis du eier den leiligheten i god tid, er det at den sørger for at den da selger, at den ikke beholder den nødvendigvis lenger enn ett år, altså tolv måneder minus litt grann tid, liten buffer der, sånn at den
at den ikke leier det ut mer enn 12 måneder, for da beholder den skattefri gevinst. Og den kan også se for seg at hvis den skal leie ut lenger, at den da flytter tilbake igjen i den andres leilighet for nettopp å ha en botid der som er 12 måneder, slik at den kan også selge den skattefriheten etterpå.
Eivind har også et spørsmål, og han skriver Hei, pengerådet. Jeg er for tiden student og får i den forbindelse studiestøtte. Med makset lån, stipend og barnestipend får jeg utbetalt ca. 320 000 kroner i løpet av skoleåret.
Jeg er i en situasjon der jeg ikke trenger å bruke disse pengene og lurer på hva dere råder meg til å gjøre med dem. Jeg har et bolån på 1,2 millioner kroner med 5,8 prosent effektiv rente og et bilån på 90 000 med 9,6 prosent effektiv rente. Jeg har også en bufferkonto med ca. 75 000 kroner oppspart. Mitt store sparemål er å kunne rive mitt relativt gamle hus og bygge et nytt hus på samme tomt. Sett et pris på alle tips dere gir.
Spesielt dine tips. Det er hyggelig for oss det. Kort oppsummert, du får altså betalt 320 000 som du ikke behøver betale rente på, som vi var inne på i hovedtemaet vårt, studielån. En betaler ikke rente før en er ferdig med studiene, så du betaler altså ikke rente det første året. Så hvis du
Hvis du ikke tagger det lånet da, du sier nei, jeg har ikke behov for pengene, så taper du jo ca. 15 000 kroner som du altså kunne tjent hvis du bare satte det på en høyrentekonto og nedbetalte studielånet straks du er ferdig med studiene og renter begynner å tikke. For det er det du går klipp av hvis du sier nei til disse pengene.
Så det er jo en mulighet. Da er jo 15 000 tjent, minus skatt selvfølgelig likt.
Hvis du bare tar lånet, betaler ned når du er ferdig med studiene. Er det smartere å gjøre andre ting? Ja, egentlig. Du kan nedbetale bilånet med de pengene, 90 000 der. Det tjener du jo nesten 9 000 kroner på. Og så har du jo da resten av lånet på en høyere konto, som gir deg litt over 10 000 i renteintekter. Og så kan du altså betale ned studielånet når du er ferdig.
Men heller ikke det jeg vil anbefale. Jeg vil jo anbefale at du tar opp lånet, beholder det, og så får du slettet bilånet ditt og nedbetalt boliglånet ditt. Det gir jo 9,6 prosent avkastning på bilånpengene og 5,8 prosent avkastning på bilånet.
på boliglånet. Og så begynner jo studielånet å tikke, studierenta tikker etter dette året. Men hvis du sammenligner med nå, så er jo studierenta effektivt rundt 5,3, mens du altså betaler rundt 5,8 på boliglånet. Så du vil faktisk spare penger på å heller betale ned boliglånet og ha pengene og studielånet på det.
enn å slette dette.
Fornøyd med svaret ditt? Ja, tror jeg. Bra! Hvis du har spørsmål til oss, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. Der tar vi imot spørsmål som måtte komme inn, og så kan vi jo liten reklame også, Halger, for tirsdagsepisoden vår som går på Podmy. Der får du hver tirsdag en episode hvor Halger svarer på spørsmål fra dere som hører på pengerådet.
Har du noen visdomstord på tampen, Holger? Nei. Nei. Har ikke det, altså. Nei. Du har jo skjermfri dag, i den forstand at du har lagt inn alle dine verdisaker hjemme. Ja. Inkludert mobilen, som er helt ut av kjøret nå. Ja. Det er litt satt ut, vet du, André. Vanligvis har jeg jo mot notatene på mobiltelefonen, så har jeg Holgers visdomstord. Det er jo en liste med 20 gode visdomstord.
Men jeg tror du, det er ikke de du har tatovert på underarmene dine. Uansett, nok om det. Takk for at du hørte på. Vi er tilbake igjen på tirsdag på Podmy, og om en uke torsdag på alle plattformer. Ha det bra. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Vi fikser det! Hallo, Erik Folstad her. Jeg har akkurat gjort det sykeste jeg har vært med på i hele mitt liv, Norseman. Og om jeg klarte svart tøye, det kan du se på VGTV nå.
Get rich or die trying! Neida, penger er ikke alt, men her får du masse tips og triks fra kjendis-økonomen, Hallgeir Kvadsheim til hvordan du skal få mer ut av pengene dine nå som alt er så sinnsykt dyrt ♡Programleder: Mathilde UllumProdusent: Mathilde UllumMusikk: Tommy TeeRedaktør: Nina HalvorsenKommersiell leder: Yasmine MassfihAnsvarlig utgiver: Gisle G. Stokland Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.