Regjeringens budsjettforslag for 2024 tilbyr skattelettelser som spesielt gagner lavere inntekter og personer med aksjegevinster.
04:16
Nye skatteforslag kan gi skattelettelser for lavinntektsgrupper og påvirke økonomisk støtte til familier og studenter.
07:28
Regjeringen tilbyr små skattelettelser, men økonomiske effekter og renteendringer påvirker hverdagen til familier mer.
15:27
Diskusjonen fokuserer på energiforvaltning, avgiftsendringer og hvordan tiltak for elbiler og pendlerfradrag påvirker hverdagsøkonomien.
21:36
Regjeringen kutter momsen på vann og avløp for å redusere kostnader, samtidig som fribeløpene for hobbyinntekter økes.
Transkript
Poeng
De som tjener rundt 100 000 kroner i arbeidsinntekt og har aksje- eller fondsgevinster, får den desidert største skatteletten relativt sett.
Vertene peker på at budsjettet er mest gunstig for perfekt posisjonerte grupper som studenter med sparepenger.
For folk med vanlige inntekter er skattelettelsen på omtrent 200–400 kroner i året – det merkes knapt.
Tilsvarer godt og vel 35 kroner i måneden ved 400 kroner årlig lettelse.
En utsatt rentekutt på noen måneder kan bety mer for en småbarnsfamilie med 4 millioner i lån enn en skattelettelse på 3–4–500 kroner.
Vertene argumenterer for at renteeffekten av budsjettet er viktigere enn de direkte skattelettelsene.
Inntektsskatten på folk med vanlige inntekter er den store motorveien i offentlige inntekter – kutter du den, blir det mye lavere inntekt for staten.
Forklaring på hvorfor skattelettelsene for vanlige lønnstakere er beskjedne.
Det er noen i Finansdepartementet som vi tror hører på Pengerådet.
Spøkefull kommentar etter at budsjettet økte grensen for skattefri salg av bær og frukt, noe podkasten hadde tatt opp uker tidligere.
Hvorfor skal man ha elbil nå? Momsen er innført på dyre biler, trafikkforsikringsavgiften øker, og bomringen i Oslo stenger.
Vertene stiller seg spørsmål ved fordelene ved elbil når fordelene stadig kuttes.
Påstander
Regjeringen legger opp til et samlet netto skattelette på 17,5 milliarder kroner i statsbudsjettet.
Oppgitt av regjeringen selv, ifølge vertene.
85 prosent av skattybetalere får redusert eller uendret inntektsskatt.
Oppgis i transkriptet.
Avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønnsbeløp koster 12 milliarder kroner.
Verten er usikker, men anslår at dette utgjør storparten av de 17,5 milliardene.
Frikortgrensen økes fra 70 000 til 100 000 kroner fra 2025.
Budsjettforslag omtalt som en tidligere budsjettlekasje.
Personer med lav inntekt kan i 2024 ha arbeidsinntekt opp til 163 400 kroner og få null skatt på realiserte kapitalgevinster inntil en viss grense.
Angitt i transkriptet.
Med null arbeidsinntekt kan man i 2024 realisere aksje- eller fondsgevinster på inntil 51 300 kroner skattefritt.
Eksempel gitt i transkriptet.
Fra 2025 åpnes et større inntektsintervall, fra null til drøy 200 000 kroner i arbeidsinntekt, hvor gevinster kan realiseres skattefritt inntil visse grenser.
Vertens beregning basert på budsjettforslaget.
Personer med bruttoinntekt mellom 100 000 og 200 000 kroner får i snitt 2 200 kroner mer å råde over.
Ifølge regjeringen, sitert i transkriptet.
Personer med inntekt mellom 200 000 og 250 000 kroner får en skattelettelse på omlag 1 200 kroner.
Ifølge regjeringen, sitert i transkriptet.
En person som tjener rundt 100 000 kroner betaler 7 500 kroner mindre i skatt som følge av frikortøkningen.
Vertens anslag knyttet til frikortøkningen.
Egenandelene på helsetjenester økes med 3,6 prosent, over den forventede prisveksten på 3 prosent.
Oppgis i transkriptet.
Maksprisene for barnehage videreføres på nivået 2 000 kroner.
Oppgis i transkriptet.
Barnetrygden økes ikke i tråd med prisveksten.
Påstand fra vertene om budsjettforslaget.
Regjeringen forutsetter en prisvekst på rundt 3 prosent og en lønnsvekst på nærmere 4,5–5 prosent.
Budsjettets makroforutsetninger, ifølge vertene.
Nesten 5 milliarder kroner settes av til strømstøtte.
Oppgis i transkriptet.
Strømstøtten prisjusteres fra 73 til 75 øre per kWh, og støtten inntrer først når strømprisen i snitt er over 75 øre.
Støtten dekker 90 prosent av prisen over terskelen.
Det settes av rett under 900 millioner kroner til energieffektivisering av boliger gjennom Enova og Husbanken.
Oppgis i transkriptet.
CO2-avgiften på bensin økes fra 2,72 til 3,25 kroner per liter, som i sum øker bensinavgiften med 0,95 prosent.
Budsjettforslag omtalt i transkriptet.
Veibruksavgiften på bensin kuttes med 46 øre, og trafikkforsikringsavgiften for personbiler og varebiler senkes med 400,5 kroner i året.
Oppgis i transkriptet.
Forskjellen i trafikkforsikringsavgift mellom fossilbiler og elbiler blir større fra neste år.
Ifølge vertene, som beskriver det som overraskende.
Bosatte i de 212 minst sentrale kommunene i Norge får slettet studielån med 25 000 kroner i året fra neste år.
Oppgis i transkriptet.
I Nord-Troms og Finnmark dobles kuttet, slik at det er mulig å få slettet totalt 60 000 kroner i året.
Oppgis i transkriptet.
Studiestøtten foreslås økt fra 151 000 til 156 090 kroner neste år.
Vertene bemerker at dette sannsynligvis ikke dekker inflasjonen for studenter.
Regjeringen vil redusere momsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent, til en kostnad på 4 milliarder kroner på årsbasis.
Transkriptet sier «20-50-15», som tolkes som fra 25 til 15 prosent.
Grensen for skattefritt salg av bær og frukt (hobbyinntekt) økes fra 4 000 til 10 000 kroner.
Vertene påpeker at den gamle grensen hadde stått uendret i mange år.
Det skattefrie beløpet for korttidsutleie (under 30 dager) av bolig eller fritidsbolig økes fra 10 000 til 15 000 kroner.
Gjelder per bolig/hytte, med 85 prosent av inntekten utover fribeløpet skattlagt med 22 prosent.
Beløpsgrensen for skattefri ansattsrabatt økes til 10 000 kroner.
Oppgis i transkriptet som en lite omtalt endring.
Moms ble innført på biler over 500 000 kroner.
Omtalt som allerede innført i transkriptet.
Laster
Regjeringen har lagt frem forslaget for statsbudsjett for neste år. Slik vil forslaget påvirke lommeboken din. Og, Hallgeir, hvem har mest grunn til å gå i kjelleren og hente sjampanjen etter dette som har skjedd før i dag? I og med at det er en gruppe som kanskje ikke har så mye sjampanje nødvendigvis, eller noen av dem har det, så er det kanskje mer enn Kavalm-museerne. Men vinneren...
Vil jeg si, ja, ok. Hvis du tenker på prosentvis og sånt, så er det kanskje de som har lavere inntekter, men de som får den desidert samlet største skatteletten relativt sett egnet til inntekten sin. Litt vanskelig, men det du spør om, eller det jeg skal svare på, er vinneren. Tenk deg en student...
eller hvilken som helst annen person som tjener rundt 100 000 i arbeidsinntekt, og har for eksempel fått fond eller andre spareprodukter, konfirmasjonsgaver eller spart selv, så hun eller han sitter med en greie gevinst der. De kan nå få en skattelette på inntil 19 000, hvis de altså da,
tjene omtrent på øret 100 000 kroner i arbeidsinntekt og har samtidig for eksempel en aksjegevinst eller kan ta ut i hvert fall en aksjegevinst eller en fondsgevinst, altså selge for 31 000. De får virkelig full pott
på dette, både gjennom at frikortgrenser øker fra 70 000 til 100 000. Dette var jo en budsjettløkage som kom for et par uker siden, som vi også omtalte i pengerådet da. Men, og som en delvis en konsekvens av det, eller omlegging av personfradraget på lavere inntekt. Personfradraget økte ganske mye. Det gir en sekundæreffekt, som ikke nødvendigvis
man har tenkt så mye på, men som er veldig grei for de som sitter med fonds- og aksjegevinster og halvavintekt, nemlig at det blir null skatt på gevinster inntil
en viss grense da. For nå er vi inne i den avdelingen som vi kaller superduper lure trikset, er vi ikke det? Jepsi vepsi. Og det har vi hatt egne sendinger om akkurat det, spolt tilbake. Det er blinn og blinn om måneder siden vi dedikerte en egen sending til skattefri kapitalinntekter, men vi har også skrevet om dette i dine penger og så videre, så det bør ikke være en stor overraskelse for en faste
lytter av pengerådet, eller leser av dine penger, at dette eksisterer. Vi har jo fremsnakket veldig dette, at hvis i år, altså hvor du har lav inntekt, så kan du dumpe eventuelle gevinster du måtte ha på kapital, og det er alltid fra aksje, aksjefond, men også rente, og kryptogevinster som du måtte ha. Rente er ikke så mye du gjør mer, altså det kommer jo
år for år, altså det kommer jo uansett da, hvis du har penger i banken. Men det er klart realisering av for eksempel gevinst på bitcoin eller gevinst på fondaksje, kan du teime til et år hvor du har lav arbeidsinntekt. Og for 2024 så kan du altså faktisk få det skattehullet, altså selge fond, krypto og så videre og få null skatt,
inntil vinstgrensen i hvert fall. Du kan ha arbeidsinntekt opp til 163 400 kroner
Har du altså en inntekt som er mindre enn den grensa, så vil du få en viss skattefrihet ved å selge fond og aksje. Og selvfølgelig hvis du ikke har null arbeidsinntekt i år, så vil du faktisk kunne selge fond og aksje for inn til 51.300. Altså, gevinsten kan være 51.300. Det er ganske solidt. Altså,
Altså har du en aksje, har du en aksje du kjøpte for 200 000, og så er det nå verdt 250 000, så kan du selge det, realisere det, og få hele gevinstens skattefritt, hvis du har null jordpensintekt.
Fra med 2025, hvis forslaget går igjennom, så vil det da indirekte åpne seg et enda større inntektsintervall, hvor dette superluretrikset kan få kosa seg fra null, altså en arbeidsinntekt til null, helt opp til, hvis jeg har forstått dette riktig og regnet riktig, til drøy 200 000.
200 000, og det er jo det som er omlegging av skattesystemet nå, hvis vi kan kalle det omlegging, er jo at man skal ikke ha mer enn trygt avgiften når man nærmer seg 200 000. Det gjelder vel en grense omtrent på 200 000, da kan man ikke betale alt en trygt avgift, men det resulterer også at kapitalskatten blir større.
blir null da på beløp under dette inntil da visse grenser. Så unge bitcoin-tredere med lav inntekt bør juble akkurat nå? Absolutt. Og studenter som har fått fond i konfirmasjonsgave, dopsgave, guttene vet, kan benytte dette disse årene når de har lav inntekt.
til å selge seg ned eller realisere. Du trenger ikke selge deg helt ut, men du bare selger fondet ditt og går inn i et annet fond. Ja, men lar det være å vente litt fra du selger til du kjøper. Ja, med mindre du går inn i to helt forskjellige fond, da kan du gjøre det i samme sekund.
Ingen ser for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Siri fikk nyresvikt da hun ble gravid som 20-åring. Da var det dialyse-stativet på den ene armen, og så babyen i den andre. I dag er Siri 40 år og har fått ny nyre tre ganger. Den siste av henne er hun nå gift med. Da jeg vokta opp så skjønte jeg jo forskjell med en gang. Masse energi. Siri lever i dag fordi noen sier ja til organdonasjon. Bli organdonor du også. All informasjon på organdonasjon.no
Ving presenterer hjemreisedagen. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Bra. Regjeringen sier selv at de legger opp til et samlet nettoskatteavgiftsrefte på 17,5 milliarder kroner. 85 prosent av skattegitterne får redusert eller uendret inntektsskatt. Her snakker vi for de aller fleste...
Noen får 100 raper. Det høres veldig mye ut, men jeg tror hvis det ikke regnes i forskjellige poster her, så mener jeg at denne avviklingen av ekstra arbeidsgiveravgift, altså arbeidsgiveravgift som kikker inn på høye beløp som regjeringen jo innførte for noen år siden og som de nå avvikler, det koster 12 milliarder.
Så hvis det er riktig, så er 12 av de 17 ikke så mye ellers. Men det kan jo som sagt være litt forskjell her på
På postene. Men som du sier, det er ikke noen store... For folk med vanlig inntekter, så er det ikke noen store lettelser. Du ligger mellom 200-400 kroner i snitt for et år i skattelettelse. Hvis du tjener mellom 250 000 og 1 million kroner, så er det jo veldig bra skattelettelse for de med lavere inntekt.
Har du en bruttoinntekt mellom 100-200 000, så får du i snitt 2200 kroner mer i år å rytte med, skriver regjeringen. Og mellom 200 000 og 250 000, så vil du få en skattelettelse på omlag 1200 kroner. Det er i hvert fall noe. Og som jeg sa, frikraftgrensen har ganske mye å si der.
Er det vel hvis du er perfekt posisjonert og tjener rundt 100 000 akkurat, og får altså økt frikraftkanser fra 70 000 til 100 000 til neste år, som forslaget, så betaler du vel 7500 mindre i skatt, rett og slett. Det er jo pent. Ja.
Det er like pent som å se på deg, da, Alger, når du snakker om statsbudsjettet. Ja, takk skal du ha. Ellers er det ikke så mye pent. Altså, som jeg sa, 250-300-400 kroner i skattelettelse for litt mer vanlige lønninger, det er ikke noe... Det er en teknikalitet, kan man vel si. Men det er jo fordi at inntektsskatten på folk med vanlige inntekter er jo virkelig...
den store motorveien i offentliggjens inntekter. Kødder du med det, så blir det veldig mye lavere inntekt for staten også. Vi kan notere også at egenandelene på helsegjenester øker litt over den ventet prisveksten på 3%, en økning på 3,6%.
og noen mindre refleksjoner som fjernes, men vi kan jo si, noen familier da, så gjør det ingenting i dette forslaget med maksprisene for barnehage, de blir videreført på det nye lave nivået. 2000, ja, og for all del for oss som hadde unger i barnehagen for noen år siden, så er jo dette paradis hvis man tenker 2000 i hvert fall, hvis det er vi hadde, og ikke minst de som har
De som nå har, for 20-30 år siden, så tror jeg du betalte opp på 4-5 tusen kroner i måneden. Altså i den tids, altså i 19, eller 2-3 pengeverdi, så betalte du normalt 4-5 tusen. Så der hadde jo skjedd en voldsom endring, og 2-tusen er jo ganske lite. Ja.
Ja, barnetrygden den blir jo dårligere i og med at den ikke økes. Den justeres ikke på samme nivå som resten av prisene. Hva mer skal vi ta for familieredaktert, Hallgeir? Nei, det skjer jo ikke noe med selve for eksempel foreldre fra dagene, og det er ganske små endringer, og det er klart at
Nå er det jo det som teller mest for en vanlig familie, er jo ikke nødvendigvis hva som legges inn i dette budsjettet, men hvilken effekt det har for rentene. Og der er det jo litt ulike signaler. Mange, i hvert fall sjøøkonomene, mener at dette gir jo et push for at dette kan...
gjør at rentekuttene kommer litt senere enn jeg hadde håpet på. Og det er klart at så får du, altså nå er jeg litt usikker på hvor nøyaktig man kan beregne sånt, altså rasjonalet her er at det som er penger du pøser ut gjennom budsjettet, jo mer fart blir det på økonomien, altså det blir satt i grann prosjekter for eksempel, i det offentlige, nye veier skal lages og så videre, som fyrer opp aktiviteten og fyrer opp inflasjonen på den måten, eller i hvert fall ikke
så må jeg senke inflasjonen at den kan sette ned rentene. Ok, så hvis du tenker at, la oss si, et rentekutt på 0,25 prosent blir utsatt 3-4 måneder, så er det klart det har jo en mye større effekt antagelig for en småbarnsfamilie med typ 4 millioner i lån, enn at inntektsskatten senkes med 3-4-500 kroner. Men det er jo noe man ikke nødvendigvis vet, og det
Det kan jo ikke heller Ida Vålenbakke eller andre si sikkert nå, hvor lenge eventuelt det må utsette rentekuttet som følger dette budsjettet. Kanskje ikke må utsette det helt. Ja, de forutsetter jo en prisvekst på rundt tre... Ja. Gått ned på tretallet, og en lønnsvekst på...
nærmere 4,5-5 prosent. Det vil jo virkelig bety noe for forholdsøkonomi. Ikke den 100-lappen. Hvis du har 400 kroner deler på 12, så får du litt over 35 kroner i måneden i skattelettet. Det merkes ikke. Og hvis den får en realisvekst på en halvannen prosent, det er pent igjen i det pene landet. Så strømstøtt, den vil jo man virerføre
Heldigvis sett av nesten 5 milliarder til dette. Det er jo så usikkert, ikke sant? For da har vi jo fått det siste året en helt annen strømpris enn den kanskje frykta i 2022. Men vi må nå se. Utlandskablene og deila kan jo føre til vedvarende høyere priser. Uansett, denne strømstrømmen, den prisjusteres jo i takt med inflasjonen, så vil jo også
en tror at kanskje strømmen også øker. Så de prisjusterer strømstøtta fra 73 til 75 øre per kWh. Det betyr altså at det er først når strømprisen i snitt er over 75 øre for en periode, at du får støtte for dette. Altså 90 prosent blir jo da støttet.
kommer jo da tilbake via nettleierselskapet ditt. Og så er det jo sånn at det er jo en sannhet med en del modifikasjoner for nettleier, den betaler jo fullt ut, og dessuten, du betaler jo moms på dette, så nå med den nye nivået, når du da setter momsen på deg, så tror jeg du er på 94...
Tror jeg. For... Jeg tror det var på omtrent 94 øre. Krone-kilowatten. Det er mye vedføring framover. Nå er det sånn at strømstøtten dekker 90% av strømprisen over 91,25 øre. Altså 73 øre hvis du tar vekk momsen. Den kan du ikke gjøre.
Hvis du bor i Sør-Norge, så vil det nye nivåer være rundt 94 øre. Det begynner jo nærmest 1 kroner nå. Det vil jo smerte den regjeringen som må se at strømstøtter først kikker inn når du bygger 1 kroner per kWh. Det kan også ta med at de setter av rett underkant av 900 millioner til energieffektivisering av boliger.
gjennom Nova og Husbanken. Det blir jo veldig interessant å se hvordan det kommer til å skje. At kanskje Nova skal begynne å gi penger til støtte til modenteknologi også, ikke bare...
ny teknologi og litt mer science fiction ting, men kanskje til bytte av vinduetak, etterisolering, sånne ting. Men det er jo små penger da, 900 millioner. Ja, det er det, men så er det jo spørsmålet hvor stor grad dette skal gå til boliger, ja, men hvordan? Ikke sant? Og det er vel kanskje ikke, jeg har ikke sett detaljerne på dette, men det er vel kanskje ikke gitt noen føringer på
hvilke tiltak man ønsker å nødse Enova og Husbanken til å gjennomføre. Det er jo en stor sekkepost dette med energieffektifisering, og det er jo en viss tiltak som er fryktelig dyre å gjennomføre, sånn som for eksempel vann til luft, altså bergvarme og så videre er jo veldig dyre tiltak.
solcellepaneler også relativt dyrt, men har jo vært støttet en del tidligere. Så det blir interessant å se om dette blir gjennomført og hvilke tiltak som det blir, som du sier. Litt kjapt, både snus, sig, øl, vin, sukker, alt som er greit blir dyrere. Sånn mer eller mindre...
Men de foreslår også å øke CO2-avgiften på bensin fra 2,72 kroner per liter til 3,25 kroner per liter. Og det vil da i sum øke bensinavgiften med 0,95 prosent. Men så kuttes også veibruksavgiften på bensin med 46 øre, og avgiften for trafikkforsikring for personbiler og varebiler setter samtidig ned med 400,5 kroner i året.
Så det skjer jo litt på bilfronten også. Men jeg så også samtidig så skal jo forskjellet mellom trafikkforsikringsavgiften, så det heter, mellom fossilbiler og elbiler skal bli litt større. Det blir jo dyrere å ha denne trafikkforsikringsavgiften for elbil enn det var for
eller er for for silbiler. Det er overraskende, kanskje. Det er allerede en viss forskjell, men at det enda blir større i neste år, det var så ikke helt kommet. Ja, for da kommer man begynne å legge opp alle hvilke
Hvilke fordeler er det egentlig, bortsett fra lavere drivkostnader, med en elbil kontra en fossilbil? Nå ble jo moms innført på biler over 500 000, og i tillegg så får du den endringen her. Og i Oslo så har de stengt til alle store forargelsehalger på aktivfeltet inntil byen. Ja.
Så hvorfor skal man ha elbil nå? Det er fortsatt noe lettelse på bompenger vel, og i parkering for enkelte i mange kommuner. Men ja, det blir mindre og mindre forskjeller i takt med at de fleste nå skaffer seg elbil i stedet for fossilbil.
Hva så med pendlerne? Ja, der er det noen økning av satsen for reisefradraget, som da også inngår i det vi kaller pendlerfradraget for de som er ukespendlere.
Men også dagpendlerne får litt høyere reisefordrag. Samtidig øker jo minstebeløpet, minstegrensen her, så det blir ikke noe stort. Det blir liksom økt i takt med inflasjonen, sånn cirka tror jeg. Og det blir litt billig å kalle det en forbedring eller en økning av pendlerfordraget, når det er rett å si at mange andre fordrag ikke justerer seg etter pris- eller lønnsveksten, enn å si at dette var spesielt gunstig for pendlerne.
Men det er en annen ting, vi har jo snakket om studenter tidligere, som et eksempel med dette med å få skattefri gevinst på aksjer, og aksjekvinst og fondsgevinst og kryptogevinst, ikke minst. Men en sånn stor nyhet er jo for de som bor i de 212 minst sentrale kommunene i Norge. De får slettet studielån med 25 000 kroner i året, fra med neste år. Stemmer.
Og i Nordtroms og Finnmark så dobles kuttet, og det er for mulig å slette inn totalt 60 000 kroner i året der faktisk. Så det begynner jo å ligne noe. Og det kan være du blir litt overrasket når du ser gjennom denne lista på 212 minst sentrale kommuner. Det dukker nok opp en eller annen kommune som du tenker «Ja, men det var ikke så gærent griskrent der».
Så det kan være at dette er bra. Står Bærum kommune på den lista? Det tviler jeg sterkt, sterkt, sterkt der på.
Ingen ser for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Siri fikk nyresvikt da hun ble gravid som 20-åring. Da var det dialyse-stativet på den ene armen, og så babyen i den andre. I dag er Siri 40 år og har fått ny nyre tre ganger. Den siste av henne er hun nå gift med. Da jeg vokta opp så skjønte jeg jo forskjell med en gang. Masse energi. Siri lever i dag fordi noen sier ja til organdonasjon. Bli organdonor du også. All informasjon på organdonasjon.no
Ving presenterer hjemreisedagen. Ja, da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei, jo. Nei, men hallo. Kom tilbake. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Det foreslås å øke studiestøtta fra 151 000 i dag til 156 090 kroner neste år, som jo egentlig ikke...
Dukes holdsomt. Nå har den jo fått økt den ganske betydelig til 2024, så det bærer vel kanskje denne økningen til 2025 preg av, men det er nok ikke helt med på å dekke økningen i inflasjonen for de mest vanlige grupperne.
varene for en student, som jo er mat og drikke blant annet, og ikke minst husleier. Så her er det nok kanskje en viss reell nedgang faktisk i støtte fra akkurat 2024 til 2025. Men er et sånn momskutt da, som jeg tror mange kommer til å merke så veldig du kommer til å merke det, er dette
Regjeringen vil da redusere momsen på vann og avløp med 4 milliarder kroner på årsbasis, med å kutte momsen fra 20-50-15 prosent, og det kommer jo altså etter noen år med en veldig vild vekst i kommunale avgifter, så det kan jo merkes, for dette driver selvkostprinsippet, så en kutt i momsen skal jo gi en direkte effekt ut til...
fakturamottaker også. Stemmer, men det kan jo også være det kommer som følge av delvis også at mange kommuner har jo sagt at de skal måtte øke vann- og vapenliv, spesielt i Oslo da. Gebyrene er ganske betydelige til neste år, som følge av at det ligger så mye etterslep i vedliker og så videre. Så vi får se i 2025 om det etter to nuller seg ut da. Ja, vi har hørt innom mye, men det viktigste av alt som vi har lært med å ha scrollet gjennom alt som har skjedd der, Halger, er jo at
Det er noen i finansdepartementet som vi tror hører på pengerådet. Ja, det er litt for tilfeldig til at... Det kan ikke bare ha skjedd. Fortell, Halge, hva de foreslår. Jo, for tre-fire uker siden så hadde vi en liten rant om dette...
skattefri beløp for sanking av bær og frukt i egen hage, altså såkalt hobbyinntekter. I sikkerhetsposten hobbyinntekter så inngår mye rart som ikke nødvendigvis har en spesifikt grense. Man må jo vurdere om dette er nærings- eller hobbyinntekt, men når det gjelder akkurat fruktbær, såp går vel sikkert også inn i dette, tror jeg, så kan du selge eller kunne du selge for inntil 4000 kroner skattefritt.
Den grensa som vi påpekte, den har vært den samme siden 19-pil og bue. Den er en av de grensene som har stått mest stille i alle disse statsbudsjettene som kom og gikk.
inntil nå. Nå har det skjedd noe. Voldsomt. Plusser det den grensen økte 10 000 kroner, så han har kanskje gjort den reset-inflasjonsjusteringen av alle disse årene. Jeg har ikke finregnet på det, men det er veldig hyggelig i hvert fall. Så nå kan du plukke bær, epler, alt. Men det må være egen hage, eller tror du du kan gå på slang også, eller blir det helleri? Nei, det kan gå på slang, du kan gå på fjell, du kan plukke...
Plukker der du ønsker for så vidt. Kanskje det har også faktisk en liten, jeg vet ikke, nei det har det sikkert ikke, men det har vært et fryktelig godt både sopp, eplår og det ene med det andre. Det satt en byråkrat i Finansdepartementet og bare erger seg over at de ikke fikk solgt unna det han hadde i og med at det var et bra år. Dette må gjøre noe med. Men en ting før vi avrunder, det er jo at
de gjør utleie via tjenester som Airbnb og lignende mer attraktivt. De gjør en annen økning i det skattefrie beløpene, og det gjelder såkalt kortutseleie, eller også leie av fritidsbolig. For der er reglene de samme. Du kan inntil 2024 leie ut leiligheten for
10 000 kroner hvis du er såkalt korthyttsutleier, altså det vil si utleier under 30 dager. Hvis du gjør det, hvis du tjener 10 000 i løpet av et år, så er dette skattefritt. Den grensa øker nå til 15 000 kroner.
Det er fribeløp. Og selv om du egentlig leier ut for langt mer, så blir da de første 15 eller da 10.000 i 2024, 15.000 hvis forslaget går gjennom 2025, de blir skattefrie. Og så utover det så er det jo det vanlige systemet med at bare 85% av inntektene beskattes, og de skattes da med 22%, men fribeløpet øker altså, med andre ord, med 5.000 kroner, som er bra. Og dette er jo primært for da når det gjelder
Vanlige boliger og leiligheter er vel etter korttidsleier, Airbnb, kalles jo gjerne Airbnb-skatten, men det får også en konsekvens for fritidsboliger. Eier du to hytter, for eksempel, så gjelder jo grenser per hytte, så det blir jo da at fribeløpet ditt totalt øker med 30 000 hvis du leier ut begge to, altså to ganger 15. Og det er jo også bare på fallreben, og jeg...
En ting som ikke har sett så mange plasser er jo at beløpsgrenser for såkalt skattefri ansatte rabatter økes til 10 000 kroner. Så du kan jo motta langt mer da, gratis, eller med lav pris enn du kan kunne i 2024. 10 000 er grenser.
Bra, det er helt sikkert mye vi har glemt. Det er jo et stort dokument dette, men vi håper vi har tatt med oss noe av det viktigste i hvert fall. Vi er tilbake allerede i morgen på tirsdag, kun på Podme. Da svarer du på spørsmål og svar, Halgeir, og så er vi tilbake igjen med en ny episode av Pengerådet på torsdag på alle mulige plattformer. Takk for at du har hørt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Undertekster av Ai-Media