‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/20/2020

#204 Kjøpe eller selge fond?

Denne episoden av Pengerådet diskuterer om det er lurt å kjøpe eller selge fond nå etter børskrakket. Hallgeir Kvadsheim gir råd om å sitte rolig i båten hvis man har et langsiktig spareperspektiv, men han understreker at det er viktig å vurdere sin egen risikovilje og økonomiske situasjon. Han påpeker at for de med et kortsiktig sparemål eller de som nærmer seg pensjonsalder, kan det være lurt å redusere risikoen. Han nevner også valutasikring som en mulig strategi for å beskytte mot valutakursendringer.

00:00

Temaet om hva du skal gjøre med fondene dine etter børskrakket diskuteres, med råd om å kjøpe seg inn igjen.

05:27

Frykt for å gå glipp av oppgangen etter nedgangen i finansmarkedene, økt sparing og usikkerhet i aksjefondsinvesteringer.

14:09

I tider med usikkerhet, anbefales det å selge gradvis for kortsiktige sparemål og redusere risiko ved nær pensjonsalder.

20:06

Vurder din finansielle risiko basert på din evne og vilje til å ta risiko i ulike sektorer og vær forsiktig.

Transkript

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. Hei og velkommen til et pengeråde, Dine pengers podcast, hvor vi tar for oss ulike sider av private økonomien. I dag skal vi ta for oss et tema som vi får veldig mye spørsmål om, Holger. Ja, det stemmer det. Det er knyttet til hva du skal gjøre med fondene dine.

For vi hadde jo et børskrakk rundt om i verden, også på Oslo Børs i midten av mars. Da hadde vi jo en podcast hvor vi tok for oss litt spørsmål om hva som kom til å skje fremover, og hva man burde gjøre med pengeplasseringene sine. Og vi fikk også veldig mange spørsmål i den perioden fra...

fra personer som lurte på om det nå var lurt å selge seg ut av fond, som var veldig usikre på hvordan dette her skulle gå. Og nå i det siste så har vi sett at det er flere spørsmål om hvor man skal kjøpe seg inn igjen, eller om på en måte...

hvilke fremtidsutsikter man ser for seg, om det fortsatt kommer til å være mye uroligheter på verdens børser, og hva dette kommer til å bety for sparepengene. Så vi skal rett og slett prøve. Vi er jo ikke noen spåmenn eller damer, men vi kan i hvert fall prøve å gi noen svar på spørsmålet om det nå er fornuftig å kjøpe seg inn i fond, eller

om det er rett og slett tryggest å selge seg ut det er vel det vi skal prøve å gi noen forsøksvis svar på

Ja, du kan jo begynne med... Vi har sett på noen tall fra Nordnet. De skriver i en pressemelding at det nå er sånn at i og med at verdens børser tross alt har steget noe igjen etter dette kraftige fallet, selv om det fortsatt er ganske rugglete, så ser de at

at fondskundene i Nordnet har da begynt å kjøpe seg inn igjen, og har faktisk kjøpt nesten like mye aksjefond i april som de solgte i mars. Bjørn-Erik Settem, som er spareøkonom i Nordnet, han forklarer dette her blant annet med, eller børsoppgangen, han forklarer det med bedre kontroll på smittespredning og massiv og raske stimulanser fra myndigheter og sentralbanker verden over, som vi også har sett her i Norge hvor styringsrenta har blitt satt kraftig ned i

Men er det nå trygt å på en måte...

senke skuldrene og sette penger inn i fonden igjen? Ja, det er jo 10 000 kroner spørsmålet, sånn sett. Jeg vil jo også presisere når vi snakker om dette med fond, for jeg får så veldig mye spørsmål kun til at er det nå tida for å kjøpe mer fond? Hva skal jeg gjøre med fondene mine og så videre? Og så spør jeg jo gjerne tilbake, hvilke fond er det du tenker på?

Og da sier de gjerne at jo, det er forskjellig. Jeg har noe ut i en rentefond, og så har jeg kanskje noe skagen fond. Ja, men hva er det konkret du har pengene i? Og så viser det seg da at de gjerne har noe, såkalt pengemarkedsfond, kanskje applikasjonsfond og noe aksjefond.

Her må den skille litt, fordi når det gjelder sekkebetegnelsen og pengemarkedsfondene, altså rentefondene og obligasjonsfondene, så vil ikke de være direkte påvirket av børsøroen som aksjefond.

Fordi rentefond setter jo pengene dine i rentepapiret, og gjerne i obligasjonsfond og i obligasjoner. Selv om også rentene har gått ned de siste ukene, og dermed gir lavere avkastning for rentefond,

Og sågar har det vært ganske store negative avkastninger for enkelte typer litt mer spekulative rentefond, som er såkalt high-end fonds. Så er ikke dette normalen. Vanligvis gir rentefond

noenlunde stabil avkastning med lav risiko og blir ikke voldsomt påvirket av børseurolighetene. Så er det obligasjonsfond. De kan jo sågar gi bedre avkastning når børsene stuper, fordi at da blir obligasjonen som disse fondene har investert i mer verdt.

fordi de har en høyere rente, som kanskje var kjøpt for ett eller to år siden, så da har bare rentenivået høyere enn det kanskje er i dag, så da stiger kursen på disse obligasjonene som de har spart i. Så det å eie litt obligasjonsfond kan være fornuftig, for det virker litt motsyklisk at når aksjemarkedet går godt, så går kanskje obligasjonsmarkedet litt dårligere og omvendt, så de kan være med på å utgjenne hverandre.

Når vi nå snakker fremover i denne podcasten, så er det primært aksjefond vi konsentrerer oss om, for det er jo de som har fått juling på børsen, i hvert fall i starten, i hvert fall i mars. Da stupte jo Oslo Børs ved 30%, og det samme gjorde jo de brede amerikanske aksjeindeksene. Så har spesielt børsene i USA tatt seg kraftig opp igjen,

og tatt igjen mye av den nedgangen som du lønte, som de mistet i mars-april.

Og da, når frykten for å tape penger avtar, så kommer det jo en ny frykt inn, og det er frykten for å ikke bli med på det som en trur er en stor oppgang. Og den frykten kan være like vond å leve med som frykten for å tape penger, selv om studiet viser jo gjerne at vi ser mer negativt på tape penger enn å gå glipp av en verdistigging. Så er det likevel slik at

mange har disponibemidler som de kan sette inn i aksjemarkedet, fondsmarkedet nå, ikke minst, så er det jo mange som merker at de faktisk har litt bedre råd i disse tider, fordi de bruker mindre penger på forbruk. Vi så jo

litt meg og deg, Astrid, på en artikkel fra NRK Rokaland, som hadde tatt utgangspunkt i kunder i Sparbakk 1S-sabank, som hadde altså fått...

i snitt 17 000 kroner mer på kontoen i april enn for ett år siden, og de tror jo at det kan skyldes rett og slett et lavere forbruk i disse månedene. For vi er jo rett og slett, mange av oss, meg selv inkludert, prøver jo kanskje å unngå kjøpesenter, altså man kjøper ikke lunsj når man er på jobb, man tar med seg hele ditt knekkebrød hjemme, sånn at det blir mange sånne småsummer som man

Så man ikke...

ikke bruker, så forbruket blir lavere. Både lavere forbruk og til viss grad litt sånn forsiktighet. De merker jo det bilforhandlere og andre som selger litt større forbruksgoder eller varer og tjenester, at det er noe mindre etterspørsel. Ikke for alle, men for noe. Båter for eksempel er det jo voldsomt press på nå. Altså folk kjøper båter, men det igjen kan ha sammenheng med at

en så for seg en sommer innenlands. Jeg tror jeg har også sett noen tal på at mange skaffer seg en bobil, det er vel noe med Norges ferie om dagen. Men i hvert fall så har man plutselig mer penger, og man kan jo da vurdere å sette dem inn i aksjefond, og da er jo spørsmålet om det

Er det trygt, sånn som det ser ut fremover? Ingen kan jo si sikkert om verden blir normalisert med det første. Nei, altså hvis den med trygghet ser på svingning, det er jo gjerne en mer teoretisk måletrygghet, eller la oss si det sånn.

hvor trygt det er å investere i aksjemarkedet på kort sikt, så ser en gjerne hvor store svingningene vil være. Nå er jo utsiktene til store svingninger i aksjemarkedet ganske store. Det er ikke gitt at

totalen vil være negativ eller positivt altså. Det kan godt være om et halvt år at vi er på et høyere nivå enn vi er i dag, men jeg er også sikker i hvert fall på at det vil svinge mer i tider fremover. Sånn sett så kan det føles det kan føles mer utrykt enn det som en vanlig opplever i

i aksjemarkedet. VG hadde jo ganske nylig en artikkel, en ganske stor artikkel, der de spurte seg om hva han skal gjøre med fondene nå, noe som verdensbørsa selv skal han selge, skal han kjøpe mer? Det spørsmålet ble jo stilt til en rekke fonds- og formelsforvalter, og nå, Astrid, så kan det jo være at jeg skiter litt i greier, for jeg har jo kritiseret deg før aviser og

journalist da som kanskje stiller spørsmålet til feil folk. Altså det er klart at du finner jo ikke. Det tror jeg er litt naivt. Poenget var at de stilte dette spørsmålet til fonds- og formelsforvalter, og det gjør hun gjerne. Men

Ja, og de vil jo gjerne ha penger fra... Ja, det vil de jo alltid, og det skal godt gjøres å finne den formelsforvalteren som sier at nei, nå synes jeg faktisk at jeg skal trekke ut pengene dere har fra fond. Jeg sier ikke at det er riktig å gjøre i disse tider, men jeg vil jo aldri få det svaret fra en fonds... eller en formelsforvalter, at nå bør faktisk folk trekke ut pengene fra fondene. Ja, da vil jeg tjene mye mindre, men jeg tror det er det riktige å gjøre. Det er...

Når du ser historien, så tror jeg aldri du kan se noe som har... Ja, for det er ikke her til han har sagt det. Så betyr det at jeg...

ja, er uenige i det almenne rådet som de kom med, at folk flest, jo, bør sitte stille i båten. Nei, jeg er ikke det. Jeg er ikke kontrære i de spørsmålene der. Jeg mener like med de også at det kan være lurt å sitte rolig i båten, selv om det blåser ganske stiv kuling på børsene akkurat nå, fordi hvis du har nå tenkt å ha disse midlene i 5 eller 10 eller 15 år på børsen, eller i fondene dine da,

så er det ikke noen grunn til å gå vekk for den strategien, alt bare på grunn av det som skjer nå. Så det er spesielle tider i finansmarkedet, men så spesielle er det ikke at den bør oppstå.

rømme i panikk. Men samtidig er ikke dette tidspunktet man bør gå inn hvis man skal kjøpe bolig om to eller tre år, kanskje? Det bør man generelt ikke når man går inn i aksjefond, men i hvert fall ikke nå. Nei, ikke sant. Det er litt sånn generelt, det er godt råd. Du skal holde deg vekk fra aksjefondet når det bare er to-tre års perspektiv på å spare pengene dine.

men vi har, altså norske fondspråk har blitt bedre på dette. De holder seg mer i ro når det er urolige tider og går til med inn med flere midler nå, som Nordnetter visste, når det begynner å roe seg. Men historisk har vi ikke mye å skryte av. Altså investeringsdirektør Finn Øysteinberg, som er en

Meget smart mann som liker å regne på trendene innenfor både fonds- og aksjemarkedet, han gjorde nøydelig en beregning av hvor høy avkastning norske fondsparere har fått

fra altså 1994 og til 2018. Riktig nok denne artikkelen var skrevet i fjor da, så har ikke fått med seg siste måneders euro, men i alle fall. Da ser han at en i snitt da har fått 2,3 prosent av mindre avkastning norske fondsparere enn det markedet har gitt i snitt altså.

Og forklaringen som han gir det, i hvert fall stor del av forklaringen, er at vi investerer såkalt medsyklisk. Altså når børsene stiger så kaster vi oss på å investere penger i fond. Når de da faller så investerer vi enten mindre eller så går vi helt ut. Og det er jo for eksempel en helt annen strategi enn det som eksempelvis oljefondet har direkteskrivet.

De er jo bonde, men likevel har jeg vært å tenke på at når aksjemarkedene går ned, så er de rett og slett nødt til å kjøpe mer aksjer for at de skal ha en viss prosentdel aksjer i tjeneste.

i sitt fond da. Hvis de skal ha for eksempel 60% og aksjemarkedene faller sånn at den verdien på aksjene i oljefondene går ned til 56% så er de nødt til å kjøpe seg godt på. Over lang sikt så vil en slik rebalansering være fornuftig. Det er det ikke så mange norske fondsparere som gjør og det kan vi jo lære litt av. Og hvis du stusser litt på dette, taler 2,33% i år og høres det lite ut at du får 2,33%

Mindre i året, ja ok. Det kan høye oss litt ut, men hvis du da trekker frem denne færlige rentesrente-effekten, så vil altså du, hvis du passerte pengene dine en hundelapp i 1994, så ville du i 2018 ha sortet med 780 kroner hvis du følgte børsavkastningen. Men hvis du gjorde som alle andre fondsparere, og så investerte litt mer,

når det gikk godt, men mye mindre når det gikk dårlig, så satt du bare igjen med 470 kroner. Det er en ganske stor forskjell på over 300 kroner der du ble sittende igjen med i de to scenariene. Så vær tro til den strategien du har, ikke si opp spareavtale

når det går dårlig på børsene, det er det generelle rådet. Og så vil jeg gjerne komme med noen litt mer spesifikke råd akkurat nå, når det gjelder dette med sitter rolig eller selger. Er det ganske forskjellige situasjoner nå? Noen er permitterte, noen er usikre på jobbene sine, mens andre...

Andre sitter ganske trygt, selv om det er uro rundt oss. Det er nettopp det. Så et generelt råd om å sitte rolig i båten er et generelt råd. Og det gjelder ikke for alle. Spesielt to, kanskje et gruppe vil trekke frem.

Altså, to situasjoner da. Og dette også gjelder generelt uavhengig av akkurat denne krisen. Altså generelt når du får finanskrisen, når du går ned, så skal du tenke på har jeg bruk for disse pengene? Så to grupper her. For det første, de som har et litt kortere sparemål. La oss si at du har spart i en del år, men sparemålet ditt er for eksempel å ha nok innenkapetalt til boligen din som du har tenkt å kjøpe om et halvt år, eller ett år. Altså, du skal realisere noe i løpet av de neste månedene.

Da kan det være, i rolige tider som dette, være en idé å heller selge seg gradvis ned, kanskje til og med før du hadde tenkt, for å trygge den sparekapitalen som du trenger. Hvis du er nødt til å ha så og så høy egenkapital for å kjøpe drømmeboligen din, så kan det være riktig å selge seg ned i fondene som du har. Er gradvis et stikkord her? Vi har jo spørsmål om dette, om man bør selge

eller ta ut alt av fondet på en gang, eller om man bør gjøre det måned etter måned, og litt og litt frem til man skal kjøpe bolig. Hva er rådet her? Det kan gradvis ut salg, kan man kanskje kalle det, være en idé, og dette gjelder både inngapital til boligkjøp, det kan være at du har tenkt å pusse opp hytta, og det var meninger du skulle gjøre i sommer, eller økonomisk start hjelper barnebarnet, hva vet jeg. Dette

det er type sparemål som du hadde tenkt å realisere om relativt kort tid, da kan denne børsiron gjøre at du kanskje bør forskutere det salget, hvis det er viktig for eksempel å ha akkurat så og så høy innkapital til det boligkjøpet, eksempelvis. Så for den gruppa gjelder det ikke nødvendigvis å sitte rolig i båten.

Fordi det kan komme store børs... Når det er så stor uro, og så fragilt er markedet, så kan det komme nye nedturer på 20-30-40%. Dette vet vi ikke. Og derfor kan det være en idé å trygge i hvert fall noe av denne sparkapitalen.

Det andre er jo de som er nå nærmest i pensjonsalder. De har kanskje, altså da har de jo jobbpensjon, og du har folketrygd. Det trenger ikke gjøre noe. Kan du bare la det rusle av gård i folketrygden, så har du ikke bestemmelsesrett heller, hvordan den skal bli forvalta eller prosjonert ut da. Men

Har du egen privatsparing, så kan det være en idé å ta ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Dette er jo for så vidt noe du bør gjøre uansett uro eller ikke. Men spesielt nå så bør du kanskje ta en kikk på om du har veldig mye aksjeandel i din frie private sparing, eller om du har lav aksjeandel, og så kanskje gå ned på den andelen hvis det nærmer seg pensjonsalder.

Og så presiserer jeg også at det er en del som har kjøpt mer sånn, jeg kaller det ferdig spareprodukt fra bankene, som er tilpasset din pensjonsalder. Det betyr da at for eksempel det aksjefondet eller kombinasjonsfondet, det er et spareprodukt, det heter kanskje noe som pensjonsspar eller noe,

eller spar 50 eller spar 60, altså avhengig av hvilken alder du begynte sparingen, så vil risikoen automatisk tas ned i dette produktet. Så da er det ganske mye rentepapir og lite aksjepapir der du nærmer deg pensjonsalder. Så det er ikke sikkert at du er nødt til å gjøre noe i de tilfellene der, men hvis du har bestemt sparingen selv og tatt såkalt frisparing.

Og så er det oss som ikke nærmer oss pensjonsalder eller planlegger å bruke pengene på noe, ikke sant? En, sitt stille i båten, mener jo jeg, hvis du har et langsiktig spareperspektiv. Ikke se for mye på børskursene om de går opp eller ned.

Og ha et annet perspektiv fremme. Og det var jo noe som professor Espen Henriksen ved BI og Kjetil Storsletten i Universitetet i Oslo, trakk fram her forleden som er ganske klokt. Altså, spørsmålet om du bør kjøpe eller selge aksjer nå, det avhenger litt av hvordan nyheten fremover preger din økonomi for øvrig.

Du er nødt til å se på dine finansielle investeringer i sammenheng med arbeidsinntekten din og resten av din totale formue. Det kan høyres litt selvsagt ut, men la oss se litt på hva det vil innebære. Vil for eksempel ytterligere dårlige nyheter om koronasmitte, om finansmarkedene påvirker lønnsinntektene i særlig grad?

Da kan du ikke bære denne økte risikoen i finansielle merke, eller like godt som gjennomsnittsinvestoren. For deg kan det være fornuftig å i alle fall ikke kjøpe mer, men kanskje til og med selge merke.

Hvis du derimot ikke blir påvirket av slike nyheter, la oss si at du jobber i det offentlige, 800 000 gjør jo det, de er ansatt i offentlig sektor, det er ikke så mange av de som blir negativt påvirket av, i hvert fall ikke når det gjelder økonomien da, av ytterligere dårlige nyheter på den fronten. For de så kan det være fornuftig å kjøpe mer i disse tida.

Men dersom man for eksempel befinner seg i en ganske utsatt bransje for tiden, enten det er reiseliv eller oljesektoren som også sliter, så må man være litt mer forsiktig. Ja, fordi da har du fått den svekket evne til å bære risikoen, og da er det viktig at dine oppsparte midler ikke faller samtidig. At ikke de faller samtidig med inntekten din. Du må ha rygg.

til å bære de dårlige tiderne. Og for deg så kan det være fornuftig å selge deg litt ned for å ha en befarr, altså for å ha en mer trygg befarr. Du bør i alle fall ikke kjøpe mer.

mitt og disse professorene sitt råd. Og så er det slik at den type råd ikke alltid er så lett å følge. Altså, finansiell risiko på individnivå er nemlig både, la oss si, svært subjektivt og svært objektivt. Du merker det ikke selv, men med en jevne mellomrom så måles din finansielle risiko. For eksempel når du skal tape et mobilabonnement, eller lise en bil, eller tape et boliglån, da får du en kredittskår på individnivå

Desimalen

Bankene for eksempel må sjekke om du tåler en renteoppgang på 5% poeng. Altså, hvor godt trusler du til å tåle en økonomisk nedtur? Dette blir du trekket på for ganske mange ganger, kanskje en gang i morgenen, alt dette går, og mange tjenester og produkter du kjøper. Den er objektiv, den skåren kan du si. Men samtidig sier Ryset Kohn subjektivt at det er hvordan vi føler

Hvordan kan vi leve med økt finansiell risiko? Altså noen sover jo fantastisk godt, selv om de har lånt over pipa på huset sitt, og så har de satt pengene i kryptovaluta eller hva vet jeg. Altså de couldn't care less, dette går nok bra. Mens andre får jo den helt store sjelven bare hvis de har kjøpt IPS et enkelt år, og lurer på hvordan dette går altså.

Så her spiller du også risikoviljen ganske mye inn. Det er nettopp det, og derfor er disse rådene, som blant annet Storsletten og Henriksen, så viktige at du er nødt til å se litt på din kalte objektive risiko. Hvis du da er statsansatt og kjører

og ikke vil bli særlig påvirket av de eventuelle negative nyheter som måtte komme om koronasmitte. Din jobb er trygg, din inntekt er stabil. Så selv om din subjektive risiko føles urolig, selv om du er urolig for dette, så kan det være riktig likevel å utfordre deg litt på det og kjøpe fond i disse tider.

Jeg tenkte helt avslutningsvis at hvis man da har både evne og vilje til å ta litt risiko, da vil prøve å gå inn i litt fond. Er det da noen spesielle fond som du vil trekke fram som er tryggere eller bedre nå enn andre? Nei, det er vel litt mer... Altså, det er vel...

samme rådene som ellers. Global indexfond er noe som i hvert fall kan være et fyrste steg for de aller fleste som ikke er veldig erfarne i fondsmarkedet, altså aksjefondsmarkedet. Der får du spredning over, ja, ikke hele verden, men i hvert fall store deler av

Den industrialiserte verden, 1500-2000 selskaper, så der har du altså spredt den aksjerisikoen din ganske godt. Og så er det jo noen som velger andre typer fond, sånn som regionfond, bransjefond og så videre. Det er litt interessant der, fordi akkurat generelt vil en ofte si at det er høyere risiko i aksjefond som investerer i for eksempel en spesifikk bransje.

bransje eller en spesifikk region. Så hvis du for eksempel kjøper et norsk eller et fond som kun investerer i Norge eller som kun investerer i la oss si Kina, så har du en høyere risiko enn hvis du investerer i et fond som investerer i hele verden.

Det samme er med bransjefond. Hvis du kun investerer i helsesektoren eller energisektoren, så har du en høyere risiko enn hvis du investerer i et bredt globalt indexfond. Det spesielle nå de siste ukene er jo at

En del bransjefond, spesielt helse og teknologi, har klart seg langt bedre enn mange andre sektorer. Det betyr jo ikke at det er lavere risiko i disse fondene, men det er med en sånn unntakbekreft reglene her. Unntaket her er nok at

I teknologifond så finnes det jo en del selskapet som ikke blir rammet særlig negativt av at vi stenger ned store deler av landene. Tvertom, du finner jo videokonferansselskapet, du finner telekomselskapet, du finner

Netflix for eksempel, som øker verdiene sine. Og i helsesektoren finner vi selvfølgelig også mange farmasiselskap som jobber med å utvikle både smittevernutstyr og ikke minst en forhåpentligvis kommende vaksine, som da er positiv for fagsjukhusene der. Men generelt, så skal vi ikke bli blemnet av at disse sektorene eller disse selskapene har gjort det svært godt.

Generelt så er det høyere risiko du tar når du investerer smalt, altså i bransje eller region. Jeg vil nok fortsatt anbefale folk å investere relativt bredt i et bredt globalt indexfond, det er altså billig. Og så er det et moment her som jeg vil trekke frem akkurat nå, og det er jo valutasikring. Valutasikring.

De siste ukene så har den norske krona fått kjørt seg ganske voldsomt. Altså, euron kostet for ikke mange måneder siden en 9 kroner eller noe sånt. Nå er det langt ved 10-11 kroner. Og dollaren også. Og det betyr jo, hvis du har et globalt fond, så er jo

Selskapene som fondene har kjøpt i, de er jo notert i dollar og euro gjerne. Og det betyr at selv om det fondene, altså avkastningen på de selskapene har gått ned, så har det delvis blitt motvirket av at dollaren og euroen har blitt mye mer verdt for oss nordmenn. Sånn at en del av den børsenedgangen som skjedde da, ikke ble så påvirket i de globale fondene.

Det betyr også at hvis det motsatte skjer, hvis nå dollaren og euron svekker seg i forhold til den norske kronen, altså norske kronen styrker seg, så er det litt ufordelagt å eie et globalt fond, eller sagt på en annen måte, og ikke ha sikret valutaen i det globale fondet.

For da vil du selv om avkastningen går opp på selskapene, så vil det igjen bli motvirket av at kronekursen styrker seg, at dollaren og euron taper verdi. Det du da eventuelt kan vurdere,

Det å kjøpe såkalt valutasikret fond, der betaler du en liten forsikringspremie, kanskje på 0,1-0,2 prosent poeng i årlig for fondet. De liker gjerne noe høyere forvaltningshonorar enn på de fondene som ikke er valutasikret. Men da er det den rene avkastningen, altså selskapsavkastningen, som du tar del i, og valutaeffekten er sånn sett nøytralt.

Det kan være en idé nå, synes jeg, fordi det norske krona ligger jo på rekordlave nivåer. Så er det ikke slik at dette er et spørsmål om enten eller, mener jeg. Du kan kanskje velge å ta noe av fondene dine i såkalt valutasikret fond, og la resten være i ordinære fond.

På lang sikt så skal det jo ikke svare seg å valutasikre fondene sine. Dette skal jo være et nullsumspill, men det er nok mange, meg selv inkludert, som mener at den norske krona har fått seg en alvorlig sterk smell og vil komme tilbake, ikke nødvendigvis til de samme nivåene, men noe sterkere enn den er.

akkurat nå i hvert fall. Om det vil ta en uke, en måned, eller et år, det vet vi ikke. Men at det kan være fornuftig i hvert fall å valutasikre noe av porteføljen sine, noe av fondene sine, tror jeg nok ja. Siste godt råd fra deg, Algeir, og så håper jeg at folk har blitt litt klokere når det kommer til spørsmålet om det er lurt å kjøpe seg inn eller selge seg ut av aksjefond akkurat nå. Ja.

Vi tar imot innspill og spørsmål også her i pengerådet. Hvis dere har det til oss, så kan dere sende det inn på tips at dinepenger.no og merk gjerne mailen med podcastspørsmål eller pengerådet.

Og så tar vi også imot spørsmål og innspill på Facebook-siden og Instagram-siden til dine penger. Og vi har en Facebook-gruppe som heter Pengerådet, i likhet med podcasten, som dere kan melde dere inn i og komme innspill og spørsmål på der.

Da tror jeg vi takker for oss i dag. Produsent har vært Christine Masdal-Odne, og du har som vanlig hørt Halger Kvadsheim, og programleder i dag har vært meg, som heter Astrid Dahl. Vi høres igjen! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.

Nevnt i episoden

Nordnet

En finansinstitusjon som tilbyr investerings- og spareprodukter.

Oslo Børs

Den norske børsen, som har vært påvirket av børskrakket.

Børskrakk

Et kraftig fall i aksjemarkedet, som har påvirket fondene.

Sparbakk 1S-sabank

En bank nevnt som eksempel i podcasten.

NRK Rokaland

En regional avdeling av NRK, som publiserte en artikkel nevnt i podcasten.

En norsk avis som publiserte en artikkel nevnt i podcasten.

Meget smart mann

En betegnelse brukt for å beskrive Finn Øysteinberg, en investeringsdirektør.

Oljefondet

Et statlig fond i Norge som investerer i aksjer og obligasjoner.

Handelshøyskolen BI, et universitet i Norge.

Universitetet i Oslo

Et universitet i Norge.

Espen Henriksen

En professor ved BI som ble nevnt i podcasten.

Kjetil Storsletten

En forsker ved Universitetet i Oslo som ble nevnt i podcasten.

IPS

En forsikring som gir pensjonsytelser.

Kryptovaluta

En digital valuta som er blitt mer populær.

Global indexfond

En type fond som investerer i et bredt spekter av selskaper over hele verden.

Regionfond

En type fond som investerer i selskaper i en spesifikk region.

Bransjefond

En type fond som investerer i selskaper innenfor en spesifikk bransje.

Netflix

En streamingtjeneste som har økt verdien sin under pandemien.

Videokonferansselskap

Et selskap som tilbyr tjenester for videokonferanser.

Telekomselskap

Et selskap som tilbyr telekommunikasjonstjenester.

Farmasiselskap

Et selskap som jobber med utvikling og produksjon av legemidler.

Valutasikring

En strategi for å beskytte mot valutakursendringer.

Facebook

En plattform for sosiale medier.

Instagram

En plattform for sosiale medier.

Dine Penger

En økonomisk magasin og nettstedet som er tilknyttet podcasten.

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Astrid Dalen

Produsent

Kristine Masdal Aadne

Spareøkonom

Bjørn-Erik Settem

Investeringsdirektør

Finn Øysteinberg

Professor

Espen Henriksen

Forsker

Kjetil Storsletten

Lignende

10/5/2023

Dine Penger - Pengerådet

#350 Derfor bør du fortsette fondssparingen i dyrtid

Hvorfor skal du spare i fond når det er uro på børsen? Kan du ikke bare selge deg ut på topp og kjøpe deg inn igjen på bunn? Hallgeir Kvadsheim forklarer hvorfor langsiktighet er bedre enn timing når det gjelder fondssparing og aksjer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

5/13/2024

Pengesnakk

215: Investering i fond m/Joar Hagatun fra Kron

Annonse // Jeg har fått investeringssjefen til Kron, Storebrands investeringsapp, på besøk i studio for å lære oss mer om investering i fond. Vi snakker om aksjefond, rentefond, investeringsstrategier og svarer på innsendte spørsmål om fond. Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Kron i år. Les mer om Kron her: kron.no/fond?utm_source=podcast&utm_medium=pengesnakk&utm_content=podcast_joar Last ned Kron her: https://lenker.kron.no/pengesnakk Les mer om samarbeidet med Kron her:https://www.pengesnakk.no/blog/kronpodcastSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/1/2021

Dine Penger - Pengerådet

#257 Alt du lurer på om fondsparing

Hallgeir Kvadsheim gir deg sine beste tips og råd til sparing i fond. Hvilke fond er best å investere i, og når bør man ta ut gevinst? Og hva er mest lønnsomt å investere i, fond eller utleie av bolig? Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

10/20/2021

Dine Penger - Pengerådet

#264 Hva skal du gjøre når børsen svinger?

Høsten er historisk sett en periode hvor det svinger mye på børsen. Hva bør du gjøre med aksjene og fondene dine når det stormer på børsen? Selge eller sitte stille i båten? Eller er det kanskje nå du virkelig bør sette pengene dine på børsen? Hallgeir Kvadsheim gir sine beste tips til hva du bør gjøre. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

2/2/2023

Dine Penger - Pengerådet

#324 Fond for alle: Rentefond, indeksfond og aktive fond

Hvilke fond bør du velge i 2023 hvis du vil ta lite risiko, og hvilke fond er gode hvis du vil ta mye risiko? Hallgeir Kvadsheim forklarer hvilke fond som passer for deg avhengig av hvor mye risiko du er villig til å ta med sparepengene dine. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/9/2023

Dine Penger - Pengerådet

#355 Slik bør du spare nå

Hvilket fond er best for langvarig investering, og når bør man bytte strategi? Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet, er gjest og diskuterer med Hallgeir Kvadsheim om hvorvidt man kan forutse markedet eller ikke. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau og Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

1/26/2022

Dine Penger - Pengerådet

#278 Urolig på børsen: Dette bør du gjøre med pengene dine nå

Starten på 2022 har ikke vært en fest på verdens børser. Milliarder av kroner i børsverdier har forduftet, og mange er engstelig for sparepengene sine. Hallgeir Kvadsheim gir deg råd om hva du bør gjøre med dine aksjer og fond nå. Finnes det en trygg havn i disse tider? Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

9/28/2022

Dine Penger - Pengerådet

#307 Børsen går ned, skal jeg fortsette fondssparingen? Hør hva Hallgeir Kvadsheim foreslår

Skal jeg fortsette med fondssparingen nå som nbørsene faller, eller er det på tide å nedbetale ekstra på boliglånet? Hallgeir Kvadsheim snakker om hva du kan gjøre med sparepengene i urolige tider. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster