Hei, og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Sebastian som har skrevet inn til oss, og han skriver følgende. Hei, jeg har en stabil godlønn med over 50% sparerate i fond. Hva tenker dere om å sette en lavere skattebetaling, altså planlegge med skattesmell, men på den måten få mer penger å sette i fond tidligere? Med vennlig hilsen, Sebastian.
Nå, Hallgeir, nå har du kanskje fått deg noe å bryne på. Er det noen etiske vurderinger her som du må legge til grunn? Ja.
Ja, det er kanskje det altså. Det Sebastian tenker på, og som han kan gjøre, det er å gå inn i alt inn, og så endre på skattekortet sitt. Og så føre opp for eksempel at han har en mye lavere inntekt enn det som skatteetaten har satt opp, eller at han for eksempel har mye høyere fradrag enn det som er ført opp da.
På den måten å få en lavere skatteprosent eller et annet tabelltrekk, slik at du altså får et noe høyere nettolønn hver måned utbetalt enn du vil ha hvis du følger bare den planen som er satt opp i skattekortet ditt.
På den måten vil Sebastian få litt høyere månedlige innbetalinger i fond. Egentlig kan han øke med all den økningen som kommer, kan i utgangspunktet sette inn i fond. På den måten får han et rentefritt lite lån fra staten.
Fordi, altså, dette er jo penger du må tilbakebetale. Du betaler det jo tilbake ved skatteoppgjøret året etterpå. Enten kanskje før 31. mai, altså på den måten slipper du å betale rente på disse pengene. Eller at du da stykker det opp i, er det ikke september-oktober som er to frister hvis du har restskatt av en viss størrelse.
Så du får jo et rentefritt lån av staten. Jeg vil ikke si at det er nødvendigvis denne operasjonen i seg selv. Ja, det kan være at den går i pluss, i hvert fall hvis du forventer en god fortsatt avkastning i fondsmarkedet. Men vi snakker ikke om så voldsomt store summer i fondsmarkedet.
kan du si, besparelse ved at du får dette rentefri lånet, for du får det jo tross alt ikke i så veldig lang periode. Det er det ene. Og det andre er jo at det strengt tatt ikke kan eller bør gjøres, for det skattetrekket ditt og opplysningene som står i skattekortet skal jo være...
Rett og slett. Så du skal ikke drive og lure deg til et mye lavere trekk. I hvert fall ikke over lang sikt.
Jeg har vel ikke hørt om noen som har blitt direkte straffet av den grunnen. Dette er vel ikke et typisk område som skatteetaten vil gå etter, også fordi det er jo ikke store beløpene som de da taper. Du betaler jo til slutt en riktig skatten. Det er bare det at du betaler ikke...
stykkevis, og delt, men i en stor sum, et halvt eller halvandet år etter at du egentlig skulle betalt det. Så nettoen er jo det samme beløpet, men bare at staten ikke får rentekroner på det, kan du si. Så derfor er det ikke så hissig på grøten akkurat her, men det er egentlig ikke korrekt å gjøre det.
Det kan ikke bli litt annerledes for næringsdrivende. De skal jo gjerne sette opp selv hvor mye de forventer å tjene, for det kan variere. Og da er det jo mange som ønsker å sette dette så lavt som mulig for å kunne styre litt bufferen selv. Men hvis du er fast ansatt og du vet at
Hva du får utbetalt, og du vet hvilke renter fra dag og så videre du har, så er det egentlig ikke...
god kutime å endre dette. Så min anbefaling er at... Da er det sånn vi kan si de vanlige inkassoselskapene er noe brutale, men det er jo få som er så brutale som statens innkrevingscentral når pengene har forfalt. Og du vet jo ikke hvor markedet kan gå. Du kan risikere på at du rett og slett de pengene du har utsatt skatten på, de er ikke der også. Du skal betale tilbake.
Nei, ikke sant? Så hvis du gjør noe på den måten, så må du i alle fall være sikker på at du har tilgjengelig den summen som du da har fått utbetalt, eller at den skattesmelden som kommer da i juni, at du har det tilgjengelig slik at du ikke...
komme i klammeri med innkrevingssentralen. I alle fall, Sebastian, takk for spørsmålet ditt. Hvis du som hører på har noen spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dine Penger. Ellers så må jeg også minne om vår Facebook-gruppe som heter Pengerådet. Der kan du melde deg inn og diskutere private økonomiske spørsmål med andre og også stille spørsmål som vi kan ta opp i denne podcasten. Takk for at du hørte på.
Teksting av Nicolai Winther