‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

10/7/2020

#216 Har du Norges beste boliglånsrente?

Pengerådet-episoden diskuterer boliglånsrenter og hvordan man kan få dem lavere. Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen snakker med Sindre Noss, medgründer av Renteradar.no, en tjeneste som sammenligner boliglånsrenter og hjelper kunder med å forhandle lavere renter. Noss forklarer at unge og de som er flinke til å forhandle ofte får de beste tilbudene. Han fremhever at det er mulig å spare betydelige summer på boliglån ved å bruke Renteradar.no, og at tjenesten har bidratt til at mange kunder har fått lavere renter. Han deler også innsikt om hvordan ulike faktorer som alder, belåningsgrad og geografisk plassering påvirker boliglånsrenter.

02:51

Det handler om å forhandle om lavere rente på boliglånet ditt, og en tjeneste som hjelper deg med å sammenligne tilbud og potensielt spare penger.

25:04

Banker satte ned renter sent, men kunder kunne forhandle lavere rente basert på organisasjonstilhørighet eller forhandlingsposisjon.

31:02

Banken ønsker å tjene penger gjennom samarbeidspartnere og oppfordrer folk til å være oppmerksomme på boliglånsrenter og banktilbud.

Transkript

Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. Du ser så lett og fin ut i steg i dag, Halger. Er det noen grunn til det? Nei, jeg vet ikke. Det kan være fordi jeg har tatt på meg SNV-la. Skjort og mye, den gir meg alltid en god...

Det gjør meg alltid et godt steg. Spesielt når du har slått laget ditt, 7-2, som du gjorde i går. Det var en tung kveld. Jeg må vel innrømme at jeg hoppet

Teksting av Nicolai Winther

En ting som foruten Esten Villa også er et evig aktuelt tema, det er boligomstrenta. Og vet du hva din boligomstrente er på akkurat nå? Ja, den er vel på 1,4 tror jeg nominellt.

Vi er jo alene med i den akademikerneavtalen som, altså, boliglånet vårt er i Danske Bank, det er ikke nødvendigvis alltid den beste boliglånsbanken, men i og med at de har også en fagforeningsavtale gjennom akademikerne, så har de en suveren rente, eller suveren og suveren rente.

Den er i alle fall god. Jeg har ikke Norges laveste rente, for jeg er ikke dessverre i ungstengvente lenger. Jeg er langt derifra, men det er ganske bra. Men en som kanskje vet hvem som har Norges laveste boligomstrente, det er deg, Sindre Nass. Du står bak en tjeneste som heter Renteradar.

Og har du fasit til det? Hva er den laveste boligomstrenta akkurat per dagsdata? Ja, de kunder med beste rente nå, de ligger sånn rundt 1,3 prosent. Ja. Det er mest de unge, og så kanskje de som er enda bedre til å forhandle enn Hallgeir. Nå vil du tro at de kanskje kunne fått den ned med 1,3 prosent?

Det kan kanskje være mulig, ja. I hvert fall se tretallet. Kanskje ikke det er null bak der. Nei, jeg må jo si at jeg har rammelån. Så det gjør at noen banker, ikke alle da, men noen banker prissetter rammelånet litt høyere. Nå får skuteren litt begynne en gang på en sett av vis, men det er jo den ting jeg har tenkt på.

Skal han slå seg til ro med deg innenfor en bank hvis du har et rammelån, og du ser at det blir priser høyere enn et ordinært boliglån? Er det mulig da, Sindre, å

pruta på det og hevde at du skal ha samme rente som et ordinært boliglån? Normalt pleier bankene å prise rammelån litt høyere. Men jeg tror hvertfall hvis påslaget er mye, jeg vil si at hvis det som rente ligger noe mer enn 0,2% over et ordinært boliglån, da bør det hvertfall si fra. Ikke sant? Ja.

Så er det på en måte innenfor det, så er det kanskje litt mindre forhandlingsrom. Men hvis jeg tenker et rammelån, så har det ned mot 1,4 prosent, da er det...

Sitt stille i båten. Vi kommer litt hastig i gang her, men jeg nevnte innledningsvis at du står bak en tjenesteutrenterad der. Kan du fortelle litt kjapt hva det er for noe? Ja, det er en ganske nystartet tjeneste. Vi startet å utvikle det her i fjor.

Så hadde vi en første versjon klar rundt nyåret. Det er en tjeneste som hvis du går inn der, så kan du helt gratis gå inn. Du logger deg på med banken din på mobilen, og da henter vi hva du har i rente og lånedetaler. Vi finner også ut hvilken adresse Pantobjektet har, så vi finner en verdiestimat på det.

På den måten har vi egentlig hentet inn mye av den informasjonen man trenger for å navigere i boligmarkedet. Da finner vi de beste tilbudene, og så viser vi deg hva du kan spare i kroner og øre på å bytte til det beste tilbudet i markedet. Når du kommer inn der, så ser du tilbudene, og da kan du velge å gå til den banken med best tilbudet.

Ellers så kan du trykke på en knapp som vi har laget, en sånn pruteknapp, som er veldig populær, og som også vil ha gjort at tjenestene har blitt ganske populære på kort tid, og det er at da sendes det en melding til banken din, automatisk,

med informasjon om deg og om lånet ditt og om det beste tilbudet. Så ber vi da banken din pent om å matche det tilbudet. Ellers så får man utvurt vurdere andre alternativer. Og det ser vi fungerer ganske bra, for bankene responderer på det, og det er mange som har fått satt ned renta si.

Du sa det var blitt populært, kan du talfeste litt? Hvor mange som har lovet seg inn hos dere? Vi teller ut fra hvem som har logget seg på tjenesten. Da er det 30 000 som har logget seg på tjenesten hittil. Vi har hatt en veldig kraftig brukervekst. Vi opplevde særlig i våres da renta ble satt ned, å få oppleve mer bevisst på boligomstrenta sin som en del av tjenesten.

under koronakrisen, og at Norges Bank kutta renta med tre ganger, så var det mange som gikk inn og prøvde tjenesten vår og ble oppmerksom på den. Og da hadde vi en veldig sterk brukvekst. Så du

Så du sitter på en ganske stor gullgruve av informasjon om norske boliglånstakere. Hva er snittrenta for Ola og Kari? Akkurat nå, hvis vi ser på de brukerne våre som har logget på de siste månedene etter bankenes satne renta siste gangen i mai-juni.

så ligger de nå snitterenta på ca. 1,85 hos våre brukere. Så tror jeg kanskje våre brukere har litt lavere rente enn snittet ute i landet. Så jeg skulle tenke at tippen ligger bittelitt høyere. Sikkert fordi at våre brukere er kanskje litt mer bevisste på det. Og så er det faktisk mange av de som også har fått lavere rente å bruke tjenesten vår. Er det 1,85 nominelt? Det er effektiv rente. Effektiv rente er det vi ser på. Men likevel ganske...

forholdsvis høyt, vil jeg si. Kanskje. Altså ut fra i hvert fall potensialet da, selv om det er selvfølgelig mange som ikke vil kunne få noe lavere rente enn dette, så er jo ja, bånd i rentemarkedet eller rentelisten er jo er vel ja, 1,25 hvis du har en da, eller ja, nominellt da, hvis du har 1,3 som du sier da, effektivt. Så du har jo

Hvis du har gode kort på hånda, så vil det jo sikkert være mulig å få litt lavere enn 1,85, eller jeg tror. Ja, absolutt.

Har du noe idé om hvor mye dere har spart i rentutgifter for folk flest? Det vi ser er at fire av fem brukere som lager seg på tjenesten vår for første gang, så kan de spare på bolånet. Og de kan faktisk i snitt av disse fire av fem brukerne, de kan i snitt spare over 100 000 kroner på bolånet hvis det er sammenlignet mot beste tilbud. Så er det ikke alltid sånn at alle brukerne som får opp det beste tilbudet vil faktisk

kunne få lån der

Det er jo sånn som disse digitale bankene som er veldig konkurransedyktige på pris, de gir ikke lån til alle, men veldig mange av dem vil kunne få lån her, og de vil i hvert fall kunne referere til de rentene i behandlingen med banken sin, og kunne få ned renta betydelig. Så vi har jo noen eksempler som er ganske ekstreme, med brukere som har fått satt ned renta sin med 1 prosentpoeng. Ja.

Og det er de i samme bank, eller? I samme bank, ja. Så det er jo da brukere som ikke har på en måte hatt noen forhold til boligholdsrenten sin på en måte har det ganske lenge.

Og så har de blitt klare over tjenesten vår, eller tenkte at nå er det kanskje på tide å sjekke. Og så får de seg en ganske overraskelse når de ser dette her. Og så er det, folk kanskje ikke helt reflekterer over hvor mye det utgjør i kroner og øre. Kanskje 1 prosentpeng er jo mye, og har du da 3 millioner i lån, som er snitt boliglånstørrelsen, så er det jo 30 000 kroner i året i renteutgifter man sparer rent tørt.

Men vedkommende som tjente det, sparte det, han eller hun ble værende i den gamle banken, eller flyttet lånet? Ja, vi har ikke fullstendig oversikt over hva alle gjør, men vi har i hvert fall noen, de ble værende, de som vi vet om der, som er noen eksempler, for vi hører jo typisk fra de brukerne seg veldig fornøyde da.

og det er klart når du har fått satt ned boligavsrenten din med 1 prosentpoeng så er du jo ganske bare ved å trykke på en knapp så er du jo ganske fornøyd. Du har liksom ikke sett på om gala er så tomt eller halvfullt for jeg har blitt ganske forbåndet. Ja, det tenker jeg også. Vi står jo i banken i ganske mange år nå og har tatt ganske grov overpris på lånensett så når du kan sette ned et helt prosentpoeng da så

Ja, det har vært litt forbannet også, kanskje. Men det kan selvfølgelig også skje. Det kan også være andre grunner til at de har holdt den renta høy, at det er forhold rundt boligverdien eller ting som har blitt gjort der, som ikke brukerne har gjort banken oppmerksom på, i hvert fall hvis det er en vit mar. Gammeldagsbank som ikke nødvendigvis har så stort incitament til å regulere dette selv heller.

Så det er jo ikke alltid, i alle fall siden Stegnbanken sier, for jeg skal jo si at renta ligger alt for høyt. Men ofte er det jo at banken spekulerer litt i at vi er litt regge. Men det er jo litt... De spiller jo med...

Når de gjør det, så er det litt farlig spill også, fordi at når hun da oppdager det, så blir hun så forbannet at noen i hvert fall vil flytte av hele kundeforholdet sitt til en annen bank, ikke sant? Hvis de har hatt en såpass stor, høy pris, uten at det er noen andre grunner enn at banken bare ikke har regulert renter ned som de skulle. Mhm.

Du skal si litt om hvilke gruppemennesker som har mest grunn til å smile når de sjekker hvilken ente de har? Ja, det er... Hvis jeg ser på de største forskjellene på bordnadsenter, det er noen faktorer som slår inn. Men...

Det bankene gjør er ofte at boliglånet er jo den måten ofte de får kunden inn til banken og gjør det egentlig liksom lojal til banken. Så de har ofte veldig gode tilbud til førstegangskjøpere av bolig og de unge. Og de har jo ofte da spesielt gode priser til de som er under 34 år. Det har vært en sånn grense de har satt som også er lik den som er på BSU da.

Så de unge kommer best ut som gruppe. De eldre er jo de som betaler høyest rente. Vi har sett på ulike kategorier av aldre, og når det kommer mot 17 av 40 årene og over 50, det er vel få der som kanskje orker å bytte bank og tenke på det, og det utnytter nok bankene litt i rannet.

de betaler jo da en høy rente på lånet sitt. Nå skyldes det også litt at de ofte har ikke så mye lån, og bankene premierer faktisk de med mest i lån. Og det er jo litt naturlig grunn til det, fordi det å i hvert fall håndtere et lån, og ha en administrasjon med det, det er jo likt om et boliglån er på 1 million, eller om det er på 5 millioner lån.

Og derfor så blir de med. Ta bankene på en måte og betalt litt ekstra for de små lånene. Fordi jeg er litt redd for å legge på for mye gebyrer, for det vet jeg at folk reagerer på. Mens folk kanskje ikke reagerer så mye på boliglønnsrenten. Det kan også være en generasjonsforskjell her, at de som er 50 pluss 60 år,

At de ser på banken i større grad som en partner, som noe de har hatt i for flere forhold i går, mens de yngre har kanskje i større grad samme forhold til banken som de har til sitt mobilselskap eller til andre partnere som de har i forhold til banken.

I privatekonomien sin er det noe som den kan bytte ut oftere. Så der kan vi se et skilde, kanskje. Jeg skal ikke nevne noen navn, men vi vet om noen som har valgt å holde seg til en bank fordi de tror at det gjør at det lokale bankkontoret

da blir det åpent. De er knyttet til lokalbanken, så hvis det er en gren av de større bankene, så blir det lagt ned før eller siden man har sett. Men kan du se noen regionale forskjeller også inni tallene deres? Ja, vi kan det også. Du er jo inne på det at i de områdene hvor sparebankene står stert, og særlig i

mer ute i distriktene med mindre sparebanker, der er også boliglånsrentene høyere. Og sparebankene har jo et veldig godt grep på kundebasen sin, vil jeg si, på tross av at kunder betaler en del høyere rente. De er flinke til å støtte opp om lokalmiljøet og vektlegger det. Så det er åpenbart at de laveste rentene, de finner vi på det sentrale Østlandsområdet.

Og de høyeste rentene, som akkurat på geografien, jeg har ikke akkurat sjekket det siste, jeg mener at Nordland ikke kommer spesielt bra ut. Der er det ganske høye renter. Og også i Agder...

Det er typisk mer spredt bosetning. Hvor sparebankene står stert, er det også høyere bordsretter. Når du sier sparebankene, så tenker vi på disse som inngår i EIKA-alliansen? Ja, det er de vi har data på. Vi har ikke data på alle sparebankene, men vi har på EIKA-bankene, og så har vi også på sparebankene. Men det er ganske store forskjeller mellom bankene, så det skal ikke skjære all over en kam.

og ser du for eksempel på sparebankene på det sentrale Østlandsområdet, så har de ganske lave renter. Vi ser inni mellom så gjør vi en sånn rentesjekk, da bruker vi finansportalen for å sjekke, og de som kommer best ut, det er jo, nå husker jeg ikke i fart av hva det heter, men det er noe sånn flytt hjem til et

eller ditten og datten. Og det er jo veldig små banker som kan lokke med en ekstremt lav rente, men lille Haken, du må flytte ditt da. Hva er det som skiller tallene dere kommer inn kontra finansportalen nå, mens vi nevnte det? Ja, altså tjenesten vår, den skiller seg ut på at vi gjør på en måte jobben for brukeren, gjør det litt enklere for brukeren. På finansportalen må du på en måte fylle inn alt selv. Vi gjør veldig mye av den jobben for brukeren.

Vi henter også et estimat på boligverdien, som man får regnet ut som belåningsgrad. Det er at du tar lånestørrelse delt på boligverdien, og det er en veldig viktig størrelse med tanke på hvilken rente du kan få hos banken og hvilket tilbud du kan få.

For det er jo ikke alle som helt, jeg tror folk også blir litt overrasket over at borddjene er en del mer verdt enn det de tenker med den bordopisveksten vi har hatt de siste årene. Vi viser jo alle tilbud hos oss, men vi viser også hva de tilsvarende brukere da har i rente.

i den banken og i andre banker. Så da får du også benchmarket renten litt, og det er også verdifullt for brukeren. For en ting er jo på en måte hva en ... Hvis du for eksempel har en kunde som er en sparebank, som ønsker å ha en bank hvor du har en filial å gå til, så er det kanskje ikke helt relevant å sammenligne den kunden opp mot en digital bank, hvor du må gjøre alt selv.

Men da kan du sammenligne mer mot litt mer tilsvarende kundegrunnlag. Da kan du til og med se på hva andre kunder i den samme banken har meldt at de har. Det varierer litt. På de minste bankene så gjør vi ikke det, for da har vi litt for lite data. Men i store banker, typ DNB, Nordea,

SA Bank, kan dere gjøre det? Ja. Det er interessant. Så er det stort sett de største forskjellene på internt inn der? Nei, det er jo en del forskjeller. For alle disse bankene opererer jo det som er med individuelle priser. Og

I motsetning til noen andre markedsopererer mer med listepriser, hvor alle kunder innenfor en gruppe får den samme renten. Så vi ser jo at det er... Det er selvfølgelig noen som betaler veldig høy rente, men det er ofte gode grunner til. Det kan jo være at de ikke har betalt renten og avdraget i riktig tid, men også kunder som gjør...

følger betalingsplan og så videre. Du kan ha to personer som bor i et rekkehus, har helt like økonomi, like alder, og så betaler den ene et halvt prosentpoeng mer enn den andre, og de har lån i samme bank. Og da skyldes det at den ene er bedre til å forhandle, og faktisk tar opp telefonen eller bruker en tjeneste som vår for å forhandle med banken, mens den andre er på en måte bare...

la boliglånet selge litt en egen sjø og stole på banken da. Men det er jo to inputter her når du skal når kunden selv skal forhandle bedre rente gjennom dere det egne at den inputten gir jo huvel han at via bank i det så henter huvel han eller dere da ut lånerenta sånn som den er per dag da. Ja.

Og den andre er jo den eiendomsverdien. Kan du si noe om hvor den hentes fra? For det er jo egentlig ikke den faktiske markedsverdien, men det er jo en slags beregnet teoretisk verdier, ikke det? Ja. Vi har teamet opp med en tjeneste som heter virdi.no, som er et underbruk av noe som heter Ambita, som sitter på mye boliginformasjon.

De har laget, basert på ulike algoritmer og så videre, et boligprisestimat som treffer veldig bra. Det du egentlig bare må fylle inn er hvor mange kvadratmeter boligen din er på. Så hentes ut en snitt kvadratmeter beregning for det området.

Og det treffer ganske brukbart, men det er også mulighet til å gå inn og endre på verdien inn på tjenesten hvis vi treffer feil. Men isovirdi.no er jo også en tjeneste som brukeren kan bruke, som også er gratis å bruke, for å sjekke boligen. Så vi henter det gjennom

et såkalt API, som det kalles. Du bare kaller på det. Vi henter automatisk adressen, og så henter vi automatisk estimatet. Så de overraskende boligprisdagen som kom fra september, de kaller det uvanlig boligprisvekst, det leste jeg her. Det kom ikke som en sjokk på dere, eller? Har dere så kontroll etter det?

Det var vel en bordeprisvekst på 0,4 prosent. Jeg tror kanskje det er litt innenfor feilmarginen. Men det treffer ganske bra. De har ganske oppdaterte tall, og så legger de inn...

den siste utviklingen i boligmarkedet inn i estimatene. Du nevnte litt at dette med blåningsgrad, hvor tungt nesyltet er vi om dagen, ifølge talene deres da? Ja, nei, det er også et ganske interessant tema egentlig, fordi det er ganske stor forskjell da nå også hvis du ser på landstilene. Og det skyldes jo at

bordprisveksten for eksempel i regioner som Rogaland har jo ikke vært så god de siste årene på grunn av at oljenæringen ikke helt er oppå nikket der det var en gang i tiden og så har det vært en veldig prisvekst da på det sentrale Østlandsområdet men også i enkelt andre byer da også har det vært en brukbar prisvekst veldig sånn som i Trondheim og i Troms og så videre

Hvis du ser på belåningsgraden, så er den høyest nå i fylker som Rogaland, Møre og Romsdal, som heller ikke har hatt en så høy vekst i boligverdi, og Agder.

mens det er lavest belåningsgrad da i det sentrale Østlandsområdet og faktisk også noen byer sånn oppover i Nord-Norge. Er ikke det litt omvendt kanskje? Man skulle tro at man sitter med gjeld opp til pipa i Oslo og så er det bedre andre steder, Hage? Jo, i gassprutte så skulle man jo kanskje absolutt tro det men det kan være mange forhold her som ikke har Jeg har faktisk noen tall her på det

Ja, men det er jo som du sier, når boligprisene stiger våsomt, så går jelsgraden ned også. Og det er jo på Oslo og Østlandsområdet har du hatt en veldig kraftig vekst. Så det er jo logisk nok, når man tenker seg litt om. To flere element i den ligningen, ikke sant? Og det er jo området i...

Du nevnte Nordland. I Agda er det flere fylker og flere kommuner hvor boligprisveksten siste år har vært, om ikke negativt, så har den vært helt stabil. Det har ikke vært noe særlig prisvekst. Du kan ha to kommuner innenfor samme fylke der ene er ganske god gass, mens de andre har stått fast.

Så få salg, få omsetning også kan jo være med å bidra på dette. Så dere noe, hva skjedde med tallene deres i februar, mars, april i år? Var det noen funn, sånn som jeg ser ettertid?

Ja, det vi, og da var vi for så vidt litt ute i media og lagde litt sånn bråk da, litt sånn vi halvkerier for så vidt også. Det var jo dette her at vi kunne jo se hvor mye bankene faktisk satte ned boliglånsrenta med. De var jo ute og kommuniserte at de skulle sette ned boliglånsrenten med, typisk ble det kommunisert at bankene skulle sette med inntil 0,85 prosentpoeng. Mhm.

Og når folk hører det tallet, så tenker du jo da, ja, da blir nok borgerlønnsrenten min satt ned med det. Men så er det dette ordet inntil da, som de brukte. Og så viste det seg at det var i hvert fall, og det var stor forskjell på bankene. Noen satt det ned for nesten alle kundene sine, og så var det noen banker da som ikke gjorde det. Og det var jo sånn sett det spennende med tallene våre da, at vi så at vi kunne se hvor mye, vi kunne se egentlig bankene litt i kortene da.

Det er viktig å merke at både for lånekunder, men også for innskuddskunder. De sier jo at de skal sette ned innskuddsrenten også, men innenfor det kan det være store utfordringer.

variasjoner da. Du ser vel gjerne at den inntil den fungerer på sparerenta, men ikke nødvendigvis på utnytter hele skalene på sparerenta, myktende boliglønnsrenta. Så du, hvor kjapp

Banken også var ute og satt ned. Jeg husker jeg var ute og raste i forskjellige medier også, men det var hvertfall en bank som var veldig sein med å sette ned. Og det var flere, men det var nok den største som fikk det mest tyne. Men det var mange som satt veldig stille og var like trege og håpet at ingen skulle se dem. Men de endret jo på det etter hvert, og de gjorde det. Det skal de ha. Men de var veldig trege i starten med dette rentekuttet som Norges Bank jo effektuerte.

Så det kom seg. Det må jo sies. Men det hadde ikke skjedd om ikke både media og, men ikke minst kunderne selv. Det var jo ganske mye raseri ut på Facebook-gruppen også til en del av disse bankene som mente at de skulle ta minst seks uker på å sette ned renter da, i den perioden vi var i. Hvis vi ser at du er du skal se litt

Hvis du er under 34 år og har en fin utdannelse og bor sentralt, hva bør renta di være på da? Har du noen idéer om det? Ja, altså det beste tilbudet nå er jo de, hvis du er medlem av en organisasjon i tillegg, av typisk akademikerne eller juristforbundet eller også LO, så kan du da få en rente ned mot 1,3%.

Så jeg vil absolutt bruke det, men om du ikke er medlem av disse organisasjonene, så kan du gjerne bruke de tilbudene til å forhandle med banken. Så klart

det er jo kanskje litt uti fra forhandlingsposisjonen du er i også da, når du om du liksom er lånt opp helt til pipa, eller om du har litt mer egenkapital, men bankene vil være veldig interesserte i å få deg inn som kunde. Så jeg vil nok si at hvertfall hvis du bor i byene, så bør du hvertfall kunne få en rente under 1,5 prosent i de aller fleste. Også kan det være at

De samme bankene kanskje ikke stiller opp like bra hvis du kjøper en bolig hvor det er litt mer usikker på markedsverdien, som ofte er litt ute i distriktene. Da kan ofte den lokale sparebanken være veldig så godt alternativ. Når det gjelder de kundene som er medlem i et fagforbund, for LO for eksempel er jo stort.

men av ulike grunner ikke ønsker å flytte boliglånet sitt fra for eksempel DNB til Sparbank 1 SA Bank, eller Sparbank 1 Midt-Norge, for det er jo de Sparbank 1-grupperingene som har denne LO-medlemsavtalen, så kan du jo bruke det, og da er det jo et fantastisk godt kort da, å bruke nettopp denne avtalen i forhandlingene med DNB.

Eller akademikere, det har du og andre gjort med held. Du er vel DNB-kunde fortsatt, men den renta, de speiles jo av hvilken rente

akademikerkundene for Danske Bank. Ja, det gjør det. Men man må være på. Ja, det må være på. Man må være våken, for ellers så sitter de ikke og følger med på renta der. Og det er jo forholdet med å flytte eventuelt lånet hvis du er hypsom av for det. Flytter du lånet til den Danske Bank, så vil jo automatisk renteøkningen eller rentene i gang komme deg til gode. Men hvis ikke så må du passe litt på banken din. Jeg må jo si at det der liker litt med...

Renteradar også er jo som skapt for den konfliktsky, på en måte. Fordi der er det mange, både de som er konfliktsky og de som av ulike grunner, spesielt merker det blant en del yngre, har et sånt, og ikke minst de som har fått et lån fra en lokale sparebanker, så kommer de inn til Oslo eller Bergen eller Trondheim, skal bo der og vil fortsatt, og synes det er litt feilt å ikke...

De fikk jo dette lånet i sin tid, men de får alt for dårlig rente. Ja, så kan de jo da, og så synes de det er så fælt å ringe tilbake igjen til Even eller Maria eller Tone Mette på kunderådgivningstiden i Lom Sparbank eller hvor det skal være.

Da kan de jo faktisk bare sende denne standardiserte e-posten som dere har, og så be om «Hør nå her, jeg har denne renta, boligverdien og sånn og sånn, og her er en liste over de beste bankene. Burde ikke jeg få en bedre renta?» Alt er sett opp på deg på forhånd. Det synes jeg er...

en genial ting ved akkurat rent radar, som jeg ikke har sett hos andre. Men sitter det noen som sitter og tar imot disse, det er jo litt sånn genererte post-tøys som kommer inn, sitter det en stakkars kundeveileder i andre enden og måtte forholde seg til, eller er det en robot som ellers

Nei, det sendes til en... Og bankene er egentlig forpliktet til å ha det, å ha en mailadresse som man kan sende henvendelser til, som treffer da kundesenteret deres, eller de som behandler boliglånet. Så det kommer dit. Det er ikke sikkert at dette er akkurat hos den kunderådgiveren som du har, men det kommer da til det apparatet. Og vi ser at bankene tar...

tar tak i de. Det er litt forskjell på hvordan de responderer på det. Vi ber jo egentlig om at det står at de egentlig ber banken om å ringe deg. Snur det litt på hodet. I stedet for at du skal ringe og sitte i kø til banken, så kan de få lov til å kjempe litt om deg og ringe deg. Og så er det ikke alle bankene som gjør det, men mange banker gjør det. Og

Og uansett om ikke banken skulle ringe deg når du sender meldingen, så har du i hvert fall et manus nesten som du kan bruke også mot deg. Eventuelt sende det inn via at du logger inn på nettbanken og sender det den veien hvis de ikke er interessert i å besvare på den henvendelsen. Men som sagt, de fleste bankene svarer på det.

Men sånn inntjeningsmessig for dere da, det er ikke de kunderne dere i en utgangspunktet tjener på, er det sånn? For dere har noen samarbeidspartnere, noen banker som, kan du fortelle litt om det, hvordan det er? Sånn at folk har gjennomsiktighet her. Ja, nei, altså vi er jo som sagt en veldig nystartet tjeneste. Vi skal være så innrømme såpass at vi tjener ikke veldig mye penger hittil. Og det er litt som en tjeneste at det viktigste er jo å få

for brukerne. Og det er jo, misjonen vår er at det skal være en veldig god tjeneste for brukerne, og vi skal være en så objektiv tjeneste som mulig. Men så skal vi ha noe å leve av. Så vi har, i dag så har vi

i hvert fall to banker som kunder, som vi har alt alle med, og det er Burdebank og S-Banken. Og det fungerer slik at for de bankene så sylgjør vi dem litt mer på siden og gjør det litt enklere for brukerne å navigere dit.

Og så får vi betalt når brukerne sender inn en søknad om å bytte til de bankene. Så det vi ønsker å være er en effektiv kanal for de bankene som ønsker vekst og som er veldig konkurransediktige på boliglån. Og som gjerne ønsker seg kunder som er bankkunder hos andre banker i dag.

Så det er egentlig det som er først og fremst den måten vi ser for oss å tjene penger på, og bytte å få litt inntekter på. Men vi tjener ikke noe på den fruteknappen vår. Men så det er ingen banker, det er ikke eid av en stor bank langt tilbake i Brønnsund-registret der et sted? Nei, du ser mitt navn dukker opp, og du ser de andre som er med og jobber med tjenesten, og så har vi fått med noen investorer på laget.

Du nevnte litt før vi gikk på luftet her at folk må følge med. Synes du folk følger godt nok med, eller? Sånn om dagen, på rentene våre?

Vi opplevde hvertfall før sommeren, når det var veldig mye snakk om bolånsrenter. Det var en del oppslag i media på dette her. Da følte vi at vi, det var veldig mange som var inne på tjenesten vår, og vi fikk god respons. Men det er fortsatt veldig mange som ikke gjør det. Når jeg snakker med folk, så er det litt sånn at folk snakker,

stoler veldig på banken sin. Det er veldig lojalitet til banken. De har vært gode på det. Og den er ikke helt fortjent. For det er som jeg sier, det er de som bare stoler på banken og gir dem den renta de fortjener. De

de betaler ofte for mye altså men det er vel man snakker vel om at det har kommet en undersøkelse nå fra Epsi som måler kundetilfredshet hos bankene

Og de pekte vel på at kundene nå var litt mindre lojale og litt mer tilbøyelige til å bytte bank. Og det de også sa, som var ganske interessant i den undersøkelsen, var at de som faktisk hadde byttet bank, de ble overrasket hvor enkelt det var. De trodde at det var veldig mye jobb, men det var egentlig ikke det. Og det er egentlig den nye banken håndterer ganske mye hvis du for eksempel flytter boliglån litt.

Og det har blitt ganske greit nå i forhold til med sånn e-signering. Altså hvertfall mange banker benytter seg av det. Så det er ikke den samme dokumentmønla som det var en gang i tiden. Selve lånsøknaden går veldig raskt.

Og så kan det være at det er litt jobb i etterkant hvis du skal forflytte alt som har med lønnskonto og sånt, men det er ikke alltid det er påkrevet heller. Og du kan gjerne ha, og det har du også nevnt, det er ikke nødvendig å bare ha en bank, selv om mange synes det er komfortabelt. Det går an å ha for eksempel bolånet sitt i et bank, og så bruke en annen bank på en del andre tjenester da.

Men tror du denne lojaliteten til banken sin er en generasjonsgreie, at de unge er litt mer utro enn de voksne er? Gjensperdes det noe i tallene deres? Ja, vi ser jo at i hvert fall de som bruker tjenesten, så er det mest yngre. For å bruke tjenesten vår så må du ha boliglån, selv om vi ser for oss å lage en tjeneste etter hvert for de som ikke har boliglån, da er det første gang kjøper det noe om ikke lenge.

Og vi har færre av de sånn typisk 50 pluss. Men så er det kanskje litt med at de som er litt oppe i året ofte kanskje ikke har så mye bolån lenger heller. Da er det kanskje litt andre ting som er viktigere. Kanskje mer på sparebiten. Men

Men egentlig så vil jeg også si at de unge er nok også relativt reale, altså mange av de. Jeg tror det er en sånn følelse hos mange når de går til banken litt fortsatt med lua i hånda og skal be om sin første lån. Så er det mange som føler etterpå hvis de har fått god hjelp og veiledning i den prosessen, at de har en sånn

lojalitetsfølelse til banken, de hjalp meg kanskje i noen av de viktigste øyeblikkene i livet da, en litt sånn sårbar del av livet egentlig, når du liksom skal etablere deg selv og kjøpe den første boligen. Så banken er veldig sånn bevisst på det, men så er det nettopp det at, og det er bra da, at banken følger opp, men så gir du passelig på banken noen år senere, når du på en måte runder 34, og ofte renta blir etter hvert kanskje skrudd opp litt da. Ja.

Ja, for jeg tror det er riktig med boliglånsforskriften og sånt, så har de jo, som du sier, kanskje litt mer lua i hånden for spesielt en del yngre kunder å i hele tatt få et lån. Det er jo, han kjenner fortens sin første jobb, og det er jo sikkert knyttet hvor lønnsveksten skal være og sånt, og banken må liksom

snikla litt for å gi deg etter lånet. Og da skapes det en slags lojalitet. Skjønner meg ikke banken kommer til å grine og frykte meg hvis du går over til noen andre. Så kan jeg jo forstå dele av den. Og jeg må jo også si at du skal huske på det at til forsvar for banker som

for å bli i Nordbanker. Du må også huske på at hvis du har fått den første leiligheten, og om kort tid ønsker å belåne deg enda kraftigere for å kjøpe en større leilighet eller rekkehus, så ha litt i bakhåret akkurat det. Og se litt på hvordan du da overholder kravene i boliglånsforskriften, både med fem gang inntekt og egenkapitalkrave. For det kan være

Sånn sett at en bank som allerede har gitt deg et lån kanskje til og med utenom den såkalt unntaktskvoten vil gå litt ekstra for å gi deg det neste lånet også. Bare vær litt opps på akkurat det. Det ene og det andre er jo en del av de kundene jeg ser som er problemkunder, som kanskje har et boliglån, men som har litt kreditkort og andre ting på å si. Der ser jeg også at en god

Det er ikke alle banker som tar den rollen lenger, men en bank som fortsatt tar litt den rollen, holder kanskje litt i øyrene, kanskje kan sette seg ned, lage et budsjett, lage en plan, lage en oversikt over hva du roter deg inn i, det er heller ikke en bank du nødvendigvis bør bytte vekk, rett og slett. Så lite forsvar der mot slutten for de...

For de tradisjonelle bankene som tar kanskje... Som sørger for at det er lys på innstand legg og gress på matta og sånt. Det også, selvfølgelig. Og det er en helt annen diskusjon, hvor langt du skal. Og det skjønner jo også de som er lokale kunder i bygdene og sånt, at de vil gå litt ekstra for å opprettholde den lokale sparebanken. Fordi de ser det jo. De ser jo hva den gjør.

gir bokstavelig tal tilbake til bygda da. Det er litt lettere det, egentlig ofte. Ikke alltid, men litt lettere det enn for oss som bor i byen og skal nyte godt av sparebankstiftelsen eller disse her andre veldedighetsfondene til enkelte storbanker, så er det litt lettere når du gir litt av bygd og ser hvem som har sponset kunstkressanlegget. Selv om det også blir gjort i noen plasser av storbankene.

Har du en liten sluttappell før vi runder av, eller, Sindre? Hva bør de som har hørt helt hit nå, hva er det de bør gjøre, alle sammen? Jeg må forlåtte å være såpass frei at de bør jo selvfølgelig sjekke renten sin på tjenesten vår, på renteradvokat.no, for å se om det er mulig å få lavere rente. Og det er kanskje spesielt for de kundene som er kanskje...

i hvert fall litt oppi årene og kanskje har den boligen de skal ha kanskje ikke skal belåne seg så veldig mer opp det er ofte de som også har mest å spare så for det er mye å spare på boligene for mange og det er jo en av de største kostnadene og kanskje den største kostnaden som mange har i måneden

og vær litt mer vrien med banken din enn kanskje du har vært tidligere. Bra, takk for at du kom i studio, Sindre. Takk for at jeg fikk komme.

Jeg skal kanskje si takk til deg, Halger. Du er jo på å sitte der, men den er... Du kan sitte der uansett, men jeg skulle bare si... You never walk alone, Halger. Takk også, Halger. I forrige uke hadde vi vel et trehodet produsent troll. Nå har det bare to hoder igjen. Det er Favad Ashaf og Kristine Mastal-Odne som sitter der borte og har fått dette på lufta. Vi takker de også.

Ingen av de har på seg sin villaklær, så da er det med å takke dem enda en ekstra gang. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Nevnt i episoden

Pengerådet

Podcast-serien som episoden er en del av.

Renteradar.no

En nettjeneste som hjelper kunder med å finne de beste boliglånsrentene.

Danske Bank

En bank som tilbyr boliglån, nevnt av Hallgeir Kvadsheim.

Akademikerne

En fagforening som tilbyr boliglånsavtaler med Danske Bank.

Norges Bank

Sentralbanken i Norge som setter styringsrenten.

EIKA-alliansen

En gruppe sparebanker, nevnt som et eksempel på sparebanker med høyere renter.

Sparebank 1 SA Bank

En sparebank som tilbyr boliglån med LO-medlemsavtale.

Sparbank 1 Midt-Norge

En sparebank som tilbyr boliglån med LO-medlemsavtale.

DNB

En storbank som tilbyr boliglån, nevnt som et eksempel på en bank som kan matche LO-medlemsavtalen.

En fagforening som tilbyr boliglånsavtaler med Sparbank 1.

Juristforbundet

En fagforening som tilbyr boliglånsavtaler med Danske Bank.

BSU

Boligsparing for ungdom, nevnt i sammenheng med boliglånsrenter for unge.

Finansportalen

En nettside som tilbyr sammenligning av bankprodukter, nevnt som et alternativ til Renteradar.no.

Virdi.no

En tjeneste som tilbyr boligprisestimater, brukt av Renteradar.no.

Ambita

Et selskap som eier Virdi.no, som tilbyr boligprisestimater.

Epsi

Et selskap som måler kundetilfredshet hos banker.

S-Banken

En bank som er en samarbeidspartner med Renteradar.no.

Burdebank

En bank som er en samarbeidspartner med Renteradar.no.

Facebook

Et sosialt nettverk, nevnt som et sted hvor kunder kan uttrykke frustrasjon over bankene.

Nordbanker

En betegnelse på banker som tilbyr boliglån, men som ikke nødvendigvis er like konkurransedyktige på pris.

Sparebankstiftelsen

En stiftelse som støtter ulike formål, nevnt som et eksempel på veldedighetsfond tilknyttet storbanker.

Lom Sparbank

En lokal sparebank, nevnt som et eksempel på en bank som kan gi kunder dårlige renter.

Nordea

En storbank som tilbyr boliglån.

SA Bank

En storbank som tilbyr boliglån.

Teksting av Nicolai Winther

Teksting av podcast-episoden.

Esten Villa

En boliglånsrente, nevnt som et tema som alltid er relevant.

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Guest

Sindre Noss

Producer

Kristine Masdal Aadne

Producer

Ahmed Fawad Ashra

Sponsorer

Renteradar.no

Lignende

5/16/2024

Dine Penger - Pengerådet

#380 Du har for høy boliglånsrente!

Tidligere Nordea-topp John Sætre mener at nordmenn betaler omtrent 10 milliarder kroner for mye i boliglånsrenter hvert år. Han forteller om hvor lav rente det er mulig å få, og hvordan du bør forhandle med banken din for å få den. Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

5/2/2024

Dine Penger - Pengerådet

#379 Nå er det full krig om boliglånskundene

Kampen om boliglånskundene tiltar, og du kan spare tusenvis av kroner på å få lavere boliglånsrente. Hva bør egentlig renten din være nå, og hvordan skal du forhandle med banken? Hallgeir gir deg alle detaljene. Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

3/21/2024

Dine Penger - Pengerådet

#374 Slik utnytter du rentefradraget best mulig

Sørg for at du får maksimalt ut av rentefradraget og at du holder deg unna fellene. Hallgeir Kvadsheim forteller deg hvordan den nye fordelingen av rentefradraget fungerer, og hvordan du gjør eventuelle endringer. Pluss mye mye mer rentefradragsprat. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

5/26/2021

Dine Penger - Pengerådet

#248 Slik får du bankens gullrente

Hvorfor har en del banker satt ned boligrenten de siste ukene, hva skjer egentlig? Skal den opp eller skal den ned? Hallgeir Kvadsheim forklarer og forteller hvordan du kan gå bedre rente på ditt lån. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen

Se mer

3/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

Hvordan får jeg den beste boliglånsrenta?

Håvard eier en bolig med verdi på ca. 2,7 mill, en hyttetomt til 400 000, en bil til 400 000 og har penger stående i fond. Boliglånet hans er på 2,3 mill med eff. rente på 2.0%, men han ønsker å forhandle om en bedre rente. Hvordan bør han gå frem? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Halvorsen.

Se mer

9/21/2022

Dine Penger - Pengerådet

#306 Rentene går opp, men Hallgeir Kvadsheim har tips til hva du kan gjøre

Rentene skal opp opp og opp, så hva gjør du med det? Hallgeir Kvadsheim forteller hva det betyr og hva du kan gjøre for å bedre situasjonen for din økonomi. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

10/26/2023

Dine Penger - Pengerådet

#353 Slik får du best rente

Boliglånsrentene tar en stadig større del av inntekten, men hvor får du den beste boliglånsrenten og hva kan du gjøre for å få den? I dag har vi snakket med Sindre Noss i renteradar.no. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

2/9/2022

Dine Penger - Pengerådet

#280 Rentespesial - slik får du den beste boliglånsrenta

Hva bør en god boliglånsrente ligge på nå, og hvordan skal du sørge for at du får nettopp den beste renta? Sindre Noss, gründer og daglig leder i selskapet “Renteradar” er gjest i dagens episode av Pengerådet. Sammen med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen gir han deg de beste renterådene akkurat nå. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

Laster