Hei og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra Pengerådet. I dag er det Aina som har sendt inn en spørsmål, og hun skriver følgende. Hei, jeg har fått 50 000 kroner av min mor. Disse skal ikke gå til nedbetaling av lån, vi er snart i helsfri, og heller ikke forsvinne i det store sluket.
Jeg ønsker å spare dem på en konto som er min, men i banken er det jo ingenting å hente. Har null peiling på aksjerafond, men vet at det er store forskjeller på gebyr på slik sparing. Hvor bør jeg starte for å finne svar? Her?
Hilsen Aina. Ja, er dette et bra sted å starte her, Hallgeir? Ja, det vil jeg vel påstå. Det er et godt sted å starte, Aina. Dette er type langsiktig sparing. Husker vi at de snart er gjeldfrie, det er jo et support.
Og jeg går da ut fra, dette kan kanskje være en slags premiss her for besvarelsen, at de ikke skal bruke heller pengene på ny bolig. De har kanskje rett og slett kjøpt sin siste bolig der de skal bo. For hvis ikke så kan det være at jeg ville satt noen av de pengene på lavere risiko hvis det er kort tid. I hvert fall der dere skal ta en ny bolig og låne dere kraftig opp.
Så, med stikk langsiktig sparing så vil jeg definitivt gått for aksjefond og såkalt global indeksfond. For det er helt riktig det, Einar, det er
ganske stor forskjell på kostnaderne eller gebyrene som er på aksjefond. Og vi har to hovedtyper. Det ene er såkalt aktive fond, altså aksjefond, hvor en forvalter ønsker å slå markedet dag for dag, gjøre det litt bedre. Og så har vi såkalt passive fond, altså indexfond, som bare måler seg mot
den børsindeksen, eller det børsmarkedet de investerer i. For eksempel hvis det er et norsk indeksfond, så måler de seg mot Oslo Børsindeksen. Hvis det er et internasjonalt, et globalt brett indeksfond, så måler de mot Oslo
gjerne mot en index som heter Morgan Stanley World Index, som er en liten snitt av 1600 ulike selskaper spredt på mange ulike verdensbørser, men i hovedsak 60-70% på amerikanske børser, amerikanske selskaper. Når du gjør det sånn,
så er fondene mye billigere. Da er det gjerne 0,18 som er vel de billigste opp mot 0,3 i året.
Det er det du betaler for forvaltningen. I et aktiv fond kan det fort ligge mellom 1-2%. Fondet tar 1-2% av avkastningen, eller 1-2% av kostnaden av ditt fond som går til forvalteren. Studie og forskning både her i Norge og
utført av blant annet Forbrukerrådet, men også internasjonalt, indikerer at det ikke er noe ekstra å hente på å velge en såkalt aktiv forvalter. De som tror de skal kunne klare å slå markedet år for år. Du har ikke fått bedre betalt, selv om du har betalt mer tvertom. Det har vært
Mer å hente, du såter mer igjen netto, altså etter kostnader, hvis du har investert i såkalt globalt indeksfond versus et såkalt globalt aktivt fond. Så det du kan begynne med er å gå i kanskje din egen bank, hvis de i hvert fall har et godt utvalg av fond, og se på å sortere fondene der på såkalt praksisiv fond.
Og se etter de som kalles globalt indeks. Det har du som regel de som er innenfor den kategorien der. Og hvis de befinner seg på skala 0,18 til 0,3 prosent, så er det nok det. Så er du i en bank som ikke krever for mye penger av deg.
Og da kan du begynne der rett og slett. Og velger du et slikt fond, så er du godt spredd både på risiko og på bransjer, regioner og så videre. Og du kan la de 50 000 rett og slett stå på det, hvis du har langsiktig sparer og sånt. Takk skal du ha, Alger. Og lykke til med fondsparingen, Aina. Og hvis du som hører på Volkassen har et spørsmål, send det til oss til tipset i dinepenger.no.
Eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, der etter vi dine penger begge stedene. Og så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Penger og det. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG.