‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

11/17/2021

#269 Kombinasjonsfond; hvorfor og hvordan?

Denne episoden av Pengerådet handler om kombinasjonsfond, en fondstype som kombinerer aksjer og renter. Programleder Andreas Fredriksen og gjest Hallgeir Kvadsheim diskuterer fordeler og ulemper med kombinasjonsfond, og hvordan du kan lage din egen kombinasjonsfond ved å velge individuelle aksjefond og rentefond. De forklarer også hvordan pensjonsprofiler fungerer, og hvorfor det er viktig å være oppmerksom på kostnader og referansindekser når du velger kombinasjonsfond.

00:28

"Snakk om fordeler/ulemper av kombinasjonsfond, inkludert Statens pensjonsfond Utland (oljefondet) og bærekraftsfondet, med milliardinvesteringer fra norske kunder."

03:19

Investere i kombinasjonsfond med forskjellige fordelinger mellom aksjer og renter kan hjelpe med å redusere risikoen i porteføljen din.

12:22

Fordeler med kombinasjonsfond inkluderer enklere oversikt, automatisk rebalansering og tilpasset risiko etter alder eller investeringshorisont.

16:38

Investeringer i kombinasjonsfond kan være dyre og av lav kvalitet, ifølge en rapport, med få fond som gir god verdi.

24:42

Velg det billigste fondet basert på ønsket risikoprofil, med 70% aksjer og 30% renter, via finansportalen.no for en egen kombinasjonsfond.

Transkript

Nevnt i episoden

Kombinasjonsfond

En fondstype som kombinerer aksjer og renter for å skape en balansert portefølje.

Oljefondet

Et norsk statlig fond som investerer i aksjer og renter, ofte nevnt som et eksempel på kombinasjonsfond.

Bærekraftsfondet

Et fond som investerer i bærekraftige selskaper, nevnt som et eksempel på kombinasjonsfond.

Livssyklusfond

En type fond som automatisk justerer risikoen etter hvor lenge du skal ha pengene plassert, for eksempel til pensjon.

Aksjesparkonto

En skattegunstig konto for å spare i aksjer, kombinasjonsfond kan ikke alltid plasseres i en aksjesparkonto.

Investeringskonto

En konto som ligner på en aksjesparkonto, men tillater også rentefond og kombinasjonsfond.

Forbrukerrådet

En norsk forbrukerorganisasjon som har gjort en analyse av kombinasjonsfond.

Finanstilsynet

En norsk myndighet som regulerer finansmarkedet.

DNB

En norsk bank som tilbyr kombinasjonsfond og andre finansielle produkter.

Nordnet

En norsk nettmegler som tilbyr kombinasjonsfond og andre finansielle produkter.

Nordea

En norsk bank som tilbyr kombinasjonsfond og andre finansielle produkter.

S-banken

En norsk bank som tilbyr kombinasjonsfond og andre finansielle produkter.

KLP

En norsk forsikrings- og pensjonsleverandør som tilbyr kombinasjonsfond.

Danske Bank

En dansk bank som tilbyr kombinasjonsfond.

Microsoft

Et amerikansk teknologiselskap, nevnt som et eksempel på et aksjeinvestering.

Tesla

Et amerikansk bilselskap, nevnt som et eksempel på et aksjeinvestering.

DNB Global Index

Et globalt indeksfond som tilbys av DNB, nevnt som et eksempel på et billig aksjefond.

Globalt indeksfond

Et fond som investerer i et bredt spekter av aksjer fra hele verden, ofte brukt som grunnlag for en aksjeinvestering.

Obligasjonsfond

Et fond som investerer i obligasjoner, ofte brukt som grunnlag for en renteinvestering.

Rentefond

Et fond som investerer i rentepapirer, ofte brukt som grunnlag for en renteinvestering.

Pensjonskapitalbevis

Et pensjonsprodukt som gir deg retten til en viss sum penger ved pensjonering.

Fripolisem

En type livsforsikring som også inkluderer sparing.

Investeringsvalg

En måte å forvalte pensjonsmidlene dine på, for eksempel ved å velge ulike fond.

Innskuddspensjonsordning

En pensjonsordning der arbeidsgiver betaler inn en fast sum penger til din pensjonskonto.

Aksjefond

Et fond som investerer i aksjer, nevnt som en annen type fond du kan velge ved siden av kombinasjonsfond.

Rentepapiret

En type investering som gir en fast rente, nevnt som en annen type fond du kan velge ved siden av kombinasjonsfond.

Dine Penger

Et norsk magasin og nettsted som gir råd om privatøkonomi.

PENGERÅDE

En kodeord for å abonnere på Dine Penger.

Finansportalen.no

En norsk nettsted for å finne informasjon om finansielle produkter.

Forbrukerrådets rapport

En rapport som vurderer prestasjonen til kombinasjonsfond.

Deltakere

Host

Andreas Fredriksen

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Produsent

Guro Mjeltvik Halvorsen

Sponsorer

Dine Penger

Lignende

Laster

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no. Synes du det svinger litt for mye på børs noen dagen og ønsker å ta ned risikoen noe? Ja, da kan kombinasjonshånd være noe for deg.

I dag skal vi snakke om fordeler og ulemper med denne fondstypen, og hvilke alternativ du har utenom bankens ferdige kombinasjonsprodukter. Og det er jo, Haldger, et kombinasjonsfond vi alle har et forhold til, enten vi vil det eller nei, nemlig oljefondet. Stemmer det. Statens pensjonsfond Utland, som det så fjongt heter. De vil ikke at vi skal lenger kalle det oljefondet, men vi er jo en...

Tor Rabagastavid, altså vi kan det der vi vil, og dere og de fleste også, det er kanskje det mest kjente kombinasjonsfondet vi egentlig har da. Så hvis vi slenger med da de drøyt 12 000 milliardene vi har der, så er jo uten tvil kombinasjonsfondet Norges mest populære fondstype. Det stemmer det. Og ja,

La oss holde de utenfor. Bærekraftsfondet, la oss kalle det da, for det er litt politisk korrekt her. Ja, men altså, norske personkunder, de har jo også plassert 56 milliarder kroner selv da. Liala sier at 12 000 milliarder er investert indirekt i et kombinasjonsfond, men så har vi også investert 56 milliarder kroner, det er en ganske betydelig sum selv, i bærekraft.

I kombinasjonsfond fordelt på nesten en kvart million kundeforhold. Jeg tror noen av disse blir muligens talt dobbelt opp fordi de sitter med flere kombinasjonsfond, men det er i hvert fall en betydelig antall kunder som har plassert penger i dette produktet.

Dette er plassert hovedsakelig i det vi kaller Internasjonale Kombinasjonsfond. 10% er i det vi kaller Livssyklusfond. Vi skal komme litt mer tilbake til det. Det er en type fond som er satt opp til å ha en utløpsdato for eksempel i 2060. Hvis du er 30 år nå og tenker å gå av pensjon eller ønsker å få ut midlene innen 2060,

så automatiserer fondene en best mulig fordeling, etter det de mener, på aksjorente til de skal ta pengerne i 2060. Men en kombinasjonsfond er jo som navnet tilsier, en kombinasjon av...

Den sier for så vidt ikke det. Det sier ikke noe annet enn at det er en kombinasjon, men i dette tilfellet er det en kombinasjon av aksje og rente. Ikke krypto og bolig, som er den nye folkefondet. Ja, ikke sant. Sånn sett er mandatet egentlig strammere enn oljefondet for seg, for de har vel også fått noe bredere av mandatet, for eksempel å investere i eiendom. Men i et kombinasjonsfond er det vanlig å ta...

En gitt andel aksje og en gitt andel rentepapirer også.

Så kan hun gjøre dette på forskjellige måter. Noen fond er såkalt fond i fond, altså at de investerer pengene i for eksempel 50% aksjefond og 50% rentefond, mens andre investerer direkte, for eksempel kjøper Microsoft og Tesla og DNB, og låner produkter eller obligasjoner, for eksempel statsobligasjoner og så videre.

Så det er to ulike måter å gjøre det på. Men grunnleggende er jo at de har en gitt fordeling mellom disse to såkalt aktive klassen og

Aksje, det kjenner jo de fleste lytterne våre. Aksjefond like så, det er direkte eier deler i et selskap, mens rentefond og rentepapiret, det kan jo være litt mer diffust. Vi har en egen podcast om rentefond, pengmarkedsfond, obligasjonsfond, så du kan eventuelt spole tilbake til den, men det er jo rett og slett at bedrift, organisasjon eller banker har lånt

penger til andre bedrifter, banker eller stater, og får da en rente av de pengene. Sånn sett er det jo også sikrer investering, fordi du får da ofte en

en avtalt rente, og så tjener den penger delvis av den renta som en får årlig, eller kursen på rentepapiret. For det svinger litt opp og ned etter hvor godt du traff med låneavtalen. Altså hvis du lånte vekk pengene i en periode hvor det var for eksempel veldig høye renter, så har du en god rente, og da er jo kursen obligasjonelt.

obligasjonen, den vil være høyere enn når det generelle rentenivået faller, eksempelvis. Og det er også en av grunnene til at det kan være

lurt å ha obligasjoner i en periode med fallende rentemarked. Så det er en kombinasjon av disse to aktive klassene som de har i et stikt fond. Er det noe bestemt fordeling mellom hva som skal være aksjer og hva som skal være renter, eller er det noe man kan bestemme mer selv? Nei, det er en bestemt fordeling

som regel den svinger vanligvis mellom 20% til 80% av de to da så hvis du har 20% rente så har du 80% aksje men du kan også ha fond som har 80% rente og 20% aksje og hele spektra innimellom

Det mest vanlige, kanskje det mest populære, eller det mest utbrett, er 50-50. Det er 50% rentepapir og 50% aksje. Men du har også de som er 30-70 for eksempel, som ikke er en helt uvanlig kombinasjon. Typisk 30% rente og 70% aksje.

Og hvis du skal ha det inn i en aksjesparkonto, så kan du vel ikke ha mer enn 20% renter, så da må det bli 80-20 da? Det må vel være over 80%, så et kombinasjonsfond er jeg faktisk litt usikker på om et kombinasjonsfond som har 80-20 fordeling faktisk kan være i en aksjesparkonto eller ikke, hvis det avhenger litt av hvor langt, holdt jeg på å si,

ned mot 80 prosent den kan gå, men hvis det er 80,0001 som er mandatet, så kan de nok puttes i en aksjesparkonto. Men det er jo klart en av ulempene, vi kan komme tilbake til ulempene og fordelene, bak en kombinasjonsfond at de som regel ikke, altså for de fleste kombinasjonsfond, ikke kan putte de i en aksjesparkonto, fordi de har en for stor renteandel. Altså aksjesparkonto er for stor,

for aksjefonder som har over 80% aksjeandel i fondet sitt. Alternativene til å gjøre aktive valg selv i disse kombinasjonsfondene, de er jo vel ikke til stede. Du må vel ta det du får hvis du kjøper et ferdig kombinasjonsfondprodukt. Ja, det må du. Så da er det jo egentlig et valg av fond som er det avgjørende, altså fordelingen. Hvis du er en forsiktig

investor, så velger du 30% aksje, 70% rente eksempelvis. Men hvis du er mer aggressiv, så velger du det motsatte for eksempel. Når du skal velge slike fond, så vil du ofte få

For det første så har jo flere og flere banker laget en sånn sparrotgjever, der du får et spektra fond som passer til din risikoprofil, altså hvor høy risiko du føler du kan tåle. Og da vil du jo gjerne få presentert for eksempel en kombinasjonsfond med 70-30 eksempelvis. Men du kan jo...

Du kan jo selv velge en total risikoprofil på investeringene dine. En av grunnene til at vi nå bruker litt tid på dette i denne podcasten er jo blant annet at

Mange har fått litt høydesjuke, det merker jeg veldig godt også på spørsmålene som kom inn til podcasten, og ellers, folk spør meg veldig om, ja, når skal dette krekke, dette markedet vi har, for jeg har jo opplevd mange år med stor verdistigning og p-tall, og altså alle måtene å måle markedet til, tilsier kanskje at vi skal ha en korruksjon da.

Det er ikke sikkert vi får det, men en del er engstelige for det. Så da ønsken å ta ned risikoene, en måte å gjøre det på, er jo for eksempel å gå ut av et aksjefond og gå inn i et kombinasjonsfond hvor aksjeandelene er litt lavere. Eller du kan gjøre det selv ved å selge aksjefond og kjøpe helt enkelt et rentefond. Så det finnes flere forskjellige måter å gjøre det på.

Du kan si at kombinasjonsfond, vi skal jo nå snakke mest om det som er rene kombinasjonsfond som du som privat kunde kan gå ut og kjøpe på din handelsplattform eller i din bank. Men du har jo også en annen type kombinasjonsfond.

kombinasjonsfond som kalles pensjonsprofiler. Og de pensjonsprofilene er jo enda mer utbrettet når det gjelder kapital enn i en kombinasjonsfond. Jeg husker at jeg nevnte 56 milliarder investert i kombinasjonsfond. Over 200 milliarder er plassert i sånne pensjonsprofiler. Men

Men på en måte forskjell for disse kombinasjonsfondene som er privatkjøpt, så kan du ikke selv vanligvis velge...

Du kan ikke selv velge hvilken leverandør av pensjonsprofil du har. Du kan litt flytte pensjonskontoen til en annen leverandør, men i utgangspunktet er pensjonsprofilen satt opp av arbeidsgiver. Og så kan du da eventuelt velge for eksempel å ha 80% aksje, 20% rente eller 100% aksje for

En pensjonsprofil er gjerne satt opp med de type alternativene. Men til forskjell fra kombinasjonsfond, så er det jo også arbeidsgiver som betaler forvaltningen av en pensjonsprofil.

Eller at de rett og slett er tilgjengelige gjennom pensjonsprodukter som IPS, pensjonskapitalbevis, fripolisem, investeringsvalg og så videre. Så kombinasjonsfonder som vi skal da båre mer i her er i salg fritt i stort sett av det kanalen. Enten du går via Nordnet, DNB, Nordea, S-banken så vil du finne den type fonder.

Den type fond da. Skal vi se litt på fordel og ulemper med et kombinasjonsfond? Ja, sånn enkelt sagt, hvis du ser vekk fra bolig og pensjon, altså de pengene du selv skal investere for til pensjon, eller til din neste boligkjøp, eller til hytte, eller hva det skal være, de kan du jo der fordele utenfor.

Selv for eksempel i et aksjefond og et rentefond, hvis du vil ha en sånn 50-50 kombinasjon. Du vil ikke ta sånn kjempehøy risiko, altså du vil ikke putte alt i aksje. Du har noe rentefond, for rentefond har vanligvis en mye lavere risiko. For eksempel fordi at du har kanskje bare 2-3-4-5 år til du skal ta ut pengene,

og da vil vi ofte anbefale at du tar en lavere risiko, eller generelt bare at du ikke orker å leve med så høy risiko som man har alltid på børsen. Og i stedet for da å velge to eller flere fond da, for å lage din egen risikoprofil, så kan du velge da

et fond. Så du kan si at den første fordelen er kanskje at det er mer oversiktlig, i hvert fall sånn i utgangspunktet, at det er et fond å forholde deg til i stedet for to eller flere. Et fond, det gjør det jo veldig enkelt da. Og du får jo fine oversikter også av disse kommisjonsfondene rundt omkring, hva de koster og hvilken avkastning de har gjort også. Hvis vi skal si at det er et fond, det var en av fordelene.

Så kan du på en måte tilpasse aksje- og rentefordelingen også, alt ettersom hvor godt du liker nattesøvn eller ikke nattesøvn? Hvis du skal for eksempel tenke deg at du vil ha 70% aksje, 30% rente, bare sånn at du tenker at jeg vil ta... Samme som oljefondet forresten? Samme som oljefondet, helt riktig, ja. Så jeg vil ha kanskje litt mer risiko enn sånn 50-50. Jeg tåler litt, men jeg orker ikke ha alt på børsen.

da sier jeg 7.30, så kan du også velge fond som er satt opp med den strukturen, i stedet for å tenke hvor mye skal jeg putte i et indexfond, og hvor mye putter jeg i et rentefond, og to år etterpå er plutselig børsen gått veldig godt,

og da er min fordeling plutselig kanskje 80-20, men det var ikke den jeg ville ha, så da må jeg såkalt rebalansere. Men putter du pengene i et slikt kombinasjonsfond, så foregår denne type rebalansering automatisk, så du alltid vil sitte omtrent om et 70-30. Det kan også være en fordel. En annen fordel er jo,

at du blant disse fondene også kan velge det, så må de ha det kanskje på en måte litt mer sansen for enn de rene akkumulasjonsfondene, det som kalles livssyklusfond. Der du får inkludert, kan du si, i gebyr, eller der du betaler for en sånn

rebalansering og en risiko vekta til alderen din. Altså, jeg har sagt på en annen måte, hvor lenge du skal ha pengene plassert. For det er klart at hvis du skal ha pengene i et fond i tre år, eller fem år, er det noe helt annet enn du skal ha de der i 30 år. Så et livssyklusfond, la oss si sånn DNB-

har jo noen, jeg tror det heter sånn sånn lev mer 2065 eksempelvis, ja da skal jo disse pengene

De siste kronene skal tas ut av fondene 2065, altså om en 35 år eller noe sånt. Og da kan du tåle en ganske høy risiko i dag, men så tas den automatisk ned når du nærmer deg uttaksdato, for eksempel fordi det er da du skal være pensjonist. Og det er jo i seg selv kanskje et gode da. Så kan man alltid argumentere for og mot om den...

nedvektingen er riktig eller ikke, men i hvert fall for mange så vil det fremstå som et fordel. Så livssyklusfond er jo i denne kategorien som kan være convenient. Og det er vel egentlig de viktigste, altså sånn i del akkurat skatt

og så videre, så er det jo nok så like, men altså aksjesparkonto kan du ikke putte deg i. Og der kommer jo den første ulempen, hvis vi bare beveger oss ut mot ulemper, nemlig det at du ikke kan ha en

en kombinasjonsfond, i hvert fall ikke med typisk 50-50 for eksempel. En 50-50 fond med 50% aksje og 50% rente kan du ikke putte deg inn i en aksjesparkonto. Og det er jo helt klart en ulempe for veldig mange som nettopp mennesken har nøvesikt og alt samlet på i en konto. Du kan derimot ha det i en såkalt investeringskonto. Mest kjente er vel for mange investeringskonto-

Zero, som er Nordnet sitt alternativ, men du har også noen liknande, jeg tror blant annet Nordea har investeringskonto. Dette er et produkt som ligner ganske mye på aksjesparkonto. Det er at du for eksempel ikke skal beskatte, altså pengene blir ikke beskattet underveis hvis du bytter fra et fond til et annet, bare først når du tar de ut. Så

Men det som skiller da en investeringskonto fra en aksjesparkonto er jo at du kan også putte for eksempel rentefond og da kombinasjonsfond inn i en slik sparordning. Ikke bare aksje-laksjefond. Og ikke minst så koster du kanskje litt mer også. Du har jo flere ting som skal inn i et kostnadsdrivende element som skal inn i et fond her. Det er det. Og her er det ganske stort spekt, eller

eller ganske stort intervall for forvaltningshonorar. Altid fra KLP og faktisk også DNB har en del ganske billige kombinasjonsfond, i alle fall på den Lev mer-serien. Mens du kan finne kombinasjonsfond selv med en forholdsvis høy rente,

som er priset til over 1%. Og det er veldig høyt, altså du har 1% i år i kostnader, og det kan ikke helt forsvares som vi skal nå forstå.

Veldig mange nøyere ettergå. Ja, nettopp for dette med at det er dyrt, og så skal vi si hvor godt de har gjort det, nemlig mangel på en god referansindeks. Det skal vi snakke om om kanskje 20 sekunder, for først skal jeg ha en liten kunngjøring. Dere som har følt podcasten i mange år vet jo at vi har hatt dette tilbudet før, og vi har det fortsatt. Vi bare mindre på det at hvis du sender kodåret PENGERÅDE til 2030, så får du tre utgaver av magasinet, dine penger og tilgang til

til dine penger på nett. Koster 129 kroner. Veldig enkelt pengerådet til 20-30, og så skjer det automagisk av seg selv. Så...

Det finnes jo, det er gjort analyser på dette her også, på kommunasjonsfonden, hvor bra det har vært. Dette har jo, i hvert fall hvis det går noen år tilbake, vært folkefondene i Norge. Det er jo ikke i så stor grad det nå lenger, men det er noe, som du sier, en god del folk som har penger i kommunasjonsfonden, så da har Forbrukerrådet gjort en liten lagende rapport. Den er ikke så gammel heller, egentlig. Nei, den ble vel publisert i 2019. Jeg har også sjekket med

folk i bransjen. Det har ikke gjort noe sånn at

Det har vel ikke sett sånn voldsom stor steg fra bankene eller fondsforvalternes side etter den rapporten kom ut, så med visse forbehold så kan vi vel i alle fall trekke frem konklusjonene i den. Også påpeker jeg at Finanstilsynet tre år før det, og det tror jeg det var på en måte det som satt

forbrukerrådet på i den å gå nærmere et kombinasjonsfond i sømmene, var Finanstilsynet som tidligere konkluderte med at disse fondene var for høyt priser i forhold til

til den risikoen de, eller forholdsvis lave risikoen mange av de tok, og ikke minst at det var vanskelig for forbrukerne å skjønne hvor godt de gjorde det, fordi de så at referanseindeksene var litt sånn mangelfulle, eller at de målte seg etter kanskje feil eller manglende indekser, så det var vanskelig å forstå om du hadde et godt eller et dårlig fond. Forbrukerrådet, de

Jo, i hvert fall en analyse som, ja, den brå og hare konklusjonen er jo at disse kombinasjonsfannene i all hovedsak skårte svært dårlig når det utså på, altså, tabloide spørsmålet.

gjør kombinasjonsfond det bra? Svaret er egentlig nei i forhold til kostnadene. Og så vil mange si, ja, men hallo i uken og luken. Jeg har jo hatt et slikt fond som har gått ganske godt de siste årene. Ja, greit, men det har jo også markedet gjort. Du har jo fått, altså en blind ape kan jo kaste piser,

på børsen de siste årene og likevel treffe fantastisk godt, fordi alt har jo, nesten i hvert fall, alt har gått til vers. Så du må jo faktisk se på hva de har gjort i forhold til den risikoen de har tatt, og ikke minst de kostnadene de har lagt på kundene. Så kun 7 av 76 kombinasjonsfond, altså tesvannet 9%, har entydig gitt deg som andre seier, hverdiversiteten.

For pengene da, sier rapporten, målt over såkalt rullerende perioder på 12 måneder siden 1998, så det er ganske langt tidsehorisont her. Målt over såkalt rullende treårsperioder, så faller andelen til bare 4%. Så...

Det er en sterk overrepresentasjon av kombinasjonsfond som både er dyre og har lav kvalitet. Altså i den kategorien så puttes hele 54 prosent. Så konklusjonen til konsulenten, altså Helge Ruttgassen, som har jobbet med fond i mange år, han har faktisk også bakgrunn fra dine penger,

Er det noen som kan fondsmarkedet, så er det definitivt han. Han konkluderer med at som gruppe så gjør rett og slett kombinasjonsfondet dårlig, og de er for dyrt priset da.

Så har han også sett på dette som har snakket om pensjonsprofiler, selv om vi ikke skal gå grunnig inn i akkurat det, for dette er jo det som ligger gjerne i din for eksempel innskuddspensjonsordning. Da har du en pensjonsprofil for eksempel på for eksempel 75%, 25%, 75% aksje. Da peker han på at de er vesentlig billigere enn kombinasjonsfonder og kan vise til noe bære nøkkeltall og prestasjon som gruppe.

Likevel har kun 7 av 75 fondsprofiler gitt andre segerne verdi for pengene målt over rullende periode på 12 måneder siden 2001. Så ja, det er rett og slett ikke noen holdepunkt i den rapporten som underbygger at for eksempel høyere pris gir høyere kvalitet etter at det er gebyrene trukket for. Så...

den faller ned på da rett og slett at når man skal velge fond så bør man gå etter pris fremfor historisk avkastning for den sier altså den historiske avkastningen sier alt for lite hvis du skal kun velge en faktor konkludere rapporten så er det ålige byr og altså veldig mye av rapporten

peker på det faktum at det er relativt, ikke vanskelig, men mange av disse fondene velger såkalt referansindekser som kanskje øver selv fondene litt. De bruker bilder at mange av de skryter at de har på en måte gjort det bra i NM, men de har egentlig bare deltatt i et kretsmesserskap.

Så de bruker en indeks der det virker som om de har overprestert rett og slett

mens Rutgersen mener at de altså bruker feil typeindeks for å øveselge sin avkastning. Det er det som gjør at det kan være vanskelig for meg og deg å forstå om vi velger et godt eller dårlig fond. Når denne analysen er gjort, og han sitter igjen med svaret at det ikke finnes noe signifikant forskjell blant fondene når du måler

avkastning mot risiko og kostnader, så er det et parameter som da er igjen, og det er rett og slett

Velg fondet som er billigst ut fra hvilken risikofri profit du ønsker. Så skal du ha 70% aksje, 30% rente, så velger du det fondet som er billigst der, og vice versa. Dette kan du ganske enkelt finne hvis du går på finansportalen.no for eksempel, så kan du sortere fondene ut fra risikoklasse.

Jeg tror det er fra 1 til... Jeg lurer på om tilbygget...

7 eller bruker 8. Det vanlige er å bruke 1 til 7 som risikoklasse. Det er en målingsdag sin vel. Men i alle fall hvis du skal bruke den skalaen, hvis du leker deg litt med den, så dess høyere opp du går, altså nærmere 7 eller over du går, så vil du få typisk fond som har nærmere 80 eller 100 prosent aksje. Går du ned på 1, så finner du fond som har 20 eller 30 prosent aksje. Også kan du gjennom det se på hvilket som er billigst. Stort sett så er det jo...

som også der, ikke bare på type indeksfond, har lave kostnader, men du finner også enkelt av DNB sine lev mer fond som gjør det relativt godt der. Vi snakket i innledningen om at en ting er å kjøpe disse ferdige kombinasjonspakkene fra banker og fondstilbydere, men det finnes også muligheter til å

å ordne det selv, og det synes jo vi som synes dette er ekstra gøy, er enda morsommere enn å kjøpe en ferdig pakke, nemlig snekkere sammen sitt eget kombinasjonsfond før, og det er noe vi har svart på også i spørsmål-svar-podkasten våre, hvis du ikke hører på dem, så burde du få med deg de også, det går på hver dag, bortsett fra på onsdager, hvor du svarer på spørsmål, der er det jo hvordan man rett og slett kan

kan lage sin egen kombinasjon i et kombinasjonsfond. Hvordan gjør man det egentlig? Jo, og det er jo det mange gjør i praksis nesten. Det er mange som velger for eksempel, ok, jeg har, la oss si, 100 000, og putter 80 000 i et globalt indeksfond, og så har jeg 20 000 i et obligasjonsfond med lav risiko, eller et rentefond. Da har du laget et eget kombinasjonsfond du har mekket selv.

og kanskje til en lavere pris enn det du ville fått hvis du hadde kjøpt et ferdig kombinasjonsfond fra en av de større leverandørene av dette.

Det er ikke nødvendigvis så mye billigere, i hvert fall ikke hvis du sammenligner med de billigste kombinasjonsfonder. Det tar litt stegvis her. Det kan jo være at det best råder å gå på de aller billigste kombinasjonsfonder. Men hvis du for eksempel allerede er kunde i Nordea, Danske Bank eller for så vidt også DNB,

og eller ikke de kanskje tilbyr de billigste kombinasjonsfondene, ja så kan du jo da i stedet for kanskje å velge blant de dyre fondene, altså jeg mener jo at hvis du for eksempel skal ha et 50-50 kombinasjonsfond, så kan du nå finne det til en kostnad som er

til 0,5% og oppover. Det blir for dyrt, rett og slett. Da burde du heller gjøre det selv, og for eksempel hvis du er DNB-kunde, kunne du jo valgt eksempelvis 50% i DNB sitt gode DNB Global Index.

som i hvert fall sånn fondsgebyr, rent fondsgebyr, ligger på rundt vel 0,2. Og så tar resten av pengene i et rentefond til TNB. Så har du jo snekret sammen et billigere fond enn du kanskje hadde gjort hvis du hadde valgt et av de større alternativene som enkelte av disse bankene faktisk tilbyr deg. En annen måte å tenke på er jo rett og slett, du vet...

mange har jo boliglån ved siden av sparingen sin. Og da kan du jo tenke deg at hvis du for eksempel har et litt kortere sparhorisont, at om tre år så skal du

eller fire år, eller hva det skal være, skal du ha de pengene for du trenger mer inngang, betalt et nytt boligkjøper, så du skal gå fra leilighet til rekkehus, eller rekkehus til hus, eller hva vet jeg. Så kan du tenke deg at for en gitt sum da, som du skal spare, som du skal sette av, i stedet for å ta de inn i et kombinasjonsfond, så kan du tenke deg, ok, da bruker jeg kanskje 40 eller 50 prosent til å betale ned ekstra på boligdåndet mitt, og da rester det til et globalt indeksfond.

For da har du jo i praksis gjort det samme som en kombinasjonsfond gjør da. Du investerer i rentepapiret, som i dette tilfellet er ditt eget boliglån, og får da en sikker avkasting på det. Alt dette er hvor høy renta du har, men det er kanskje 1,80 eller noe sånt noe.

Og i tillegg setter de det resterende i et globalt inriksfond. Da har de jo gjort dette også selv. Og siste en for å kjøpe et rentefond, så kjøper du på en måte ditt eget boligfond. Og det er jo også en sært billig måte å gjøre dette på. Det dreier seg om risiko dette er. Hvor mye risiko du selv er villig til å ta, egentlig. Og det med å betale ned boligene, tror jeg ikke mange tenker på som en egen kombinasjonsfondsløsning, egentlig. Nei, og det er jo mest fordi sånn da...

en litt kortere tidshorisont. Altså har du en veldig lang tidshorisont og kan tåle høy risiko, så faller vi jo igjen ned på dette rådet som vi ofte gjør. Så da

kan du heller ta 80-100% i et typisk globalt billig indeksfond. Men det kan være mange grunner til at en velger en litt større kompensasjon av litt lavere risiko, mindre enn tidsområdet, ubehaget ved å ha penger på børsen, og så videre, og så videre. Og da kan du altså enten virke av det selv, eller rett og slett

de billigste kombinasjonsfondene. For kombinasjonsfond er ikke noe dårlig alternativ. Det finnes jo mye bedre der ute. Nei, nei, nei, men bare velg de billigste. Det er vel det som er kluet da, rett og slett. For du får ikke høyere kvalitet ved å velge høyere pris her. Nei, pris det er også noe vi ser veldig på når vi anbefaler indeksfond, så det kan du liksom ta med deg over ditt også hvis du synes indeksfond er mer spennende enn kombinasjonsfond.

Takk, da håper jeg, takk skal du ha, Geir. Jeg håper dere som har hørt på podcasten har blitt litt klokere på kombinasjonsfond. Det har i hvert fall jeg, Guro Mjeltvik Halvorsen, har vært produsent for denne episoden. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake neste uke med ny podcast. Takk for at du hørte på.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.