Musikk
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Karsten som har sendt ned spørsmål, og han skriver følgende. Hei, vil forsvarlig bruk av kreditkort og forbrukslån forbedre min kreditskår? Er det i så fall snakk om en betydelig forbedring? Vil denne kreditskåren gjøre det enklere for meg å låne mer penger til for eksempel en bolig, skriver han, og den drar frem med følgende eksempel.
La oss si at jeg bruker tre ulike kreditkort med totalt 80 000 kroner i ramme, at jeg bruker ca. 10 000 av dem hver måned til daglig bruk, matvarer, restaurantbesøk, kjøp på nett og så videre, og at jeg alltid betaler tilbake før forfall. Er dette en god strategi? Hvorfor? Hvorfor ikke? Husk, jeg liker egentlig å bruke DNB sitt debitkort, spesielt fordi jeg får en god oversikt over hva jeg bruker penger på i deres Minøkonomi-app i nettbanken.
Hvor mye verdt er en eventuell økning i kreditskår? En liten bakgrunn her. Det har kommet over flere litt slitsomme videoer om dette på YouTube, men jeg er usikker på om reglene og mekanismene er like her i Norge.
Tusen takk, Hilsen. En som noe gjerrig og aktiv lytter av podcasten. Ja, Halger, gjerrig og aktiv lytter, det er vel deg også, er det ikke det? Jeg føler at jeg ikke bruker ord nøysomt. Det er alle som føler seg av og til litt gjerrige.
Jeg foretrekker ordet nøysom framfor akkurat Jerry, og jeg mener jo at det er en ganske stor forskjell også på dette. Men tilbake til saken, Andreas. Jeg har også sett noen av disse videoene, og det er ofte fra USA, hvor de har en annen måte rett og slett å sette kredittskår og kreditrangeringer, og ikke minst har et annet og mye mer aktivt forhold til kreditkortene der vi har her i landet.
Jeg må understreke også at kredittskår er ikke en universell skår, den settes ulikt fra land til land. Du har jo til og med i de verste tilfellene kanskje i Kina hvor også oppførselen din inngår i en kredittskår. Altså om du går ofte på rødt eller får bøte og så videre, det kan inngå som du får låne eller ikke.
Slik har det vært i Norge heldigvis, og vi har nok en mindre sofistikert måte å få opp, selv om bankene ofte sier at de er veldig avanserte, så er det ikke utrolig avansert måten den kredittskolen blir satt opp på, og kanskje i hvert fall ikke for vurdering av boliglån. Det tror jeg henger også litt sammen med at boliglån er det vanligvis svært
tap historisk sett, og spesielt de siste 5-10 årene, sånn at bankene bruker i større grad de litt mer grove kreditvurderingene
når de skal se om du får rådlån eller ikke, og da er det viktigste om du har en høy nok inntekt, om du har noe høy nok sikkerhet, og eventuelt andre forhold som taler negativt eller positivt for din kreditverdering. Og det kan jo være ting som for eksempel at du har misleholdt tidligere lån, det taler definitivt negativt,
Men jeg vet jo at for eksempel i enkelt andre land så vil en negativ betjeningshistorikk henge lenger ved deg enn det gjør for eksempel i Norge. Og du skal for så vidt ikke så fryktelig mange år tilbake i tid før du også i Norge ville være, ikke svartlista, men en betalingsanmerkning den ble hengende ved deg i tre år etter du gjorde opp kravet. Mens det nå blir slettet
samme dag eller natt over da, når du har betalt ned kravet som ga deg en stikk anmerkning. Og da skal det i utgangspunktet ikke være mulig for banken å se den, med mindre selvfølgelig, din egen bank du har gjort dette misliholdet. Da har de jo en leng historikk på deg. Så det betyr da at de der små historiske
Den der, holdt opp å si, privatekonomiske oppførselen du har fra uke til uke, ikke nødvendigvis teller sånn fryktelig mye på den kreditveddøringen du gjør. Det er i hovedsak inntekt, sikkerhet. De trekker inn for eksempel andre ting som at du ikke er siste sending næringsdrivende. Det kan være negativt for en kreditveddøring. Det er negativt hvis du flytter ofte. Det er spesielt negativt.
De vil primært ha faste, stabile låntaker når det gjelder både boliglån, men spesielt også til kreditvereringer og type sånn handlekonti og så videre. Så at du bruker kreditkortet litt sånn
på en måte som gjør at du tror at det gir en høyere skår, nei, det er tvil jeg på vil være særlig utslagsgivende i den norske markedet i alle fall. At du går fra å bruke debitkortet til mer å bruke kreditkortet og viser at du hver måned betaler deg ned, vil ikke i ukens punkt, tror jeg, ha noe særlig å si for din kreditvurdering, og i alle fall ikke når det gjelder vurdering av
større lån som boliglån. Da er det andre ting som teller mer, altså. Men det er klart, bankene ser jo, i alle fall i tvilstilfelle, ser jo også på din kontohistorikk, men da er det mest de negative tingene de prøver å få øye på. Altså for eksempel om du har overtrukket kontoren ofte, om du
har en jevn tilførsel av inntektpenger inn på kontoren, og ikke minst om du betaler ned kreditkortet hver måned. Det er ikke noe krise om du en måned eller to liksom, la det stå igjen og salg, du har betalt ned det neste måned eller over en 3-4 måneders sikt. Altså, banken skjønner jo at sånt skjer, og
og de knutter jo sin egen inntjening delvis til akkurat det, at de skal ha slike kunder. Så det er ikke sånn veldig negativt akkurat det da, men det som er negativt er at hvis du misliholder deg i den forstanden at du ikke betaler ned heller de minste beløpene for eksempel du bør, eller at du hopper over noen betalinger som banken faktisk krever av deg, så
Så i det tilfellet, Karsten, at du bruker kreditkortet proaktivt nærmest for å vifte litt med kortet og si at «Vet du hva? Dette er en mann som ordentlig har struktur og system på økonomien. Se hva jeg klarer. Jeg klarer å betale ned kreditkortet mitt hver måned». Det tror jeg ikke gir noe spesielt høyere kreditvurdering i det tilfellet. Da må du nok eller kanskje reise til USA.
rett og slett. Bra, takk for spørsmålet, Karsten, og svaret fra deg, Halgeir. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no. Skriv deg gjerne podcastspørsmål, eller pengerådet, eller noe sånt nå, i emnefeltet. Også send oss en melding via Facebook og Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Og så bør du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte.