Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. Og det er gode tider nå, Hallgeir. Vi har opplevd vår, kanskje det nærmeste vi kommer en åttende måned.
Vi får sats på at det ikke blir noen krig her, men nå er Oslo åpent, krana åpnet, og du har jo vært ute og fått deg en iskald mango-ipa allerede, kjenner jeg det rett? Nei, allerede nå, etter en dag. Nei, men jeg var faktisk i går invitert på lunsj med Nettavisen, de skulle ha live-sending, altså i går var det onsdag 26. mai, da vi...
Oslo, i hvert fall bare når samverkingssteden offisielt åpnet i Oslo altså. Så er jeg invitert på live-sending fra Lorry.
som med gratis lunsj, det finnes faktisk, i hvert fall i nettavisen, hvis det er påspandert av nettavisen, men jeg hadde slikt å gjøre, slikt å, hva er det det heter for noe, slikt å føre, så jeg kunne ikke det, dessverre. Men det er veldig bra at disse restaurangerne og barrene og kaféene åpner, spesielt i Oslo, for de har så utrolig mye å gjøre.
Og tilby. Så nå, folkens, nå må det pinne deg å bruke litt penger. Ikke lutt hvis noen av dere har en indre halvgjer, så jeg kan langt ned i det djupeste friluftsfølget
Fritz Kjelland har ikke noe å si. Ikke høyre noe på han. Nå skal du bruke penger. Nå er det ut. Men hold avstand, folkens. Husk å holde avstand. Men kos dere nå. Husk at Oslo har vært stengt ned nå. Det har vært 270 dager ellers åtte nå til sammen i løpet av det siste året. Noe i den duren der.
Jeg tror folk som bor utover Oslo ikke helt skjønner hvor kjipt det har vært, rett og slett. For en by uten oliv, uten restauranter, kaféer, det er liksom lime i samfunnet der. Det gjør det ekstra fint å bo i en by.
Og nå er det forhåpentligvis fått grønt lyst å åpne for siste gang, kan man håpe. At det ikke må stenges ned igjen, men man vet jo aldri. Dette er jo lumskt, men du er jo allerede ferdig til syke lenger, du, Holger. Du har vel fått sprøytene dine og er glad fornøyd? Ja, ikke alle. Ikke alle to, men jeg har fått den ene, så...
Så jeg har fått dose 1, som det heter. Og det er jo... Da blir ikke jeg regnet med lenger. Og det er jo ganske kult, eller ukult, alt dette, som at du ikke lenger regnes med når du skal... Når du skal telle over de som skal samles privat. Nei, det er jo faktisk ganske kult at du ikke blir regnet med. Så jeg går nesten som en sånn spøkelsesklad inn i alle forsamlingene nå, fordi det er ikke noen som skal...
gjør note av at jeg er der. Det er jo fint. Han er nesten ferdig. Jeg tror jeg er skjønner om ikke jeg har fått dose 2, altså, så regnes jeg ikke av meldingen. Selv må jeg vel vente. Jeg får vel sikkert en ukes varsel man får eller noe sånt, så får jeg satse på at det blir sannsynligvis jul i en eller annen gang, da.
Så jeg får håpe at det ikke er veldig langt unna. Du er lav, Asper Lista. Du får i høstferien 2022 din. Ja, du får satse på det da. Hvis jeg er heldig, så høstferien 2022. Men innen jul 2023, da tipper jeg at jeg skal ha fått første dosen. Men den som lever får se, som det heter. Og
Dagens tema er jo litt grann, hva skal jeg si, det er aktuelt. For de som har følt litt med i nyhetene, kan man si siste måneden, så har man observert at det har vært litt urolig, kan man si, på verdens børser, også den i Norge. Det har gått mye ned, litt opp i mellom og litt ned, sånn som det gjerne gjør på børsen, og det er jo en spesiell type aksje kanskje som har fått mest kjøkken.
hva skal vi si, juling den siste tiden? Ja, du refererer sikkert til enkelte teknologiaksjer i aller høyeste grad fornybar sektoren som har fått en lei smell i starten av, eller i de første månedene nå i 2021. Det har jo vært, som du sier, en høy såkalt volatilitet som en sier som er et vanskelig norsk ord for svingninger på børsen. Men
Men altså sitter du med en bredt
bred portefølje, sitter med et globalt indeksfond eller et godt norsk aksjefond, så har det jo på papiret ikke tapt noe særlig penger. Det har fått noe oppgang i løpet av frem til nå i 2021. Men det er en sånn enkelsektor har tapt seg. For å ikke snakke om kryptovalutene, dette går jo voldsomt opp og ned. Hvis vi snakker om svingninger på vanlige børser, så er kryptobørsen
Den er jo aksjebørsen på speed. Så der har vi jo hatt krakk, lignende tilstander, spesielt for bitcoin og ethereum. Så der har de jo mistet en 40% og noe sånt i løpet av noen ganske, jeg får det å synes, få dager. Når denne postkassen sendes, altså
om noen dager etter innspilling, så kan det godt være at mye av det er tatt inn igjen, eller vi kan ha fått et nytt smel. Men spesielt også på krypto at vi har fått en, ja, kan vi ikke kalle det krakk de siste tida? Vi snakker vel en 40-50 prosent nedgang, så det er vel innenfor det som hvertfall kan begynne å ligne på et krakk, vil jeg nå hevde da. Absolutt, absolutt. Det er godt innenfor definisjonen, ja.
Vi skal snakke litt om hvordan man manøvrerer gjerne også i et sånt her marked, hvor det er lett å kaste seg over selgknappen når man ser at det stuper, og så hiver vi seg på kjøpsknappen når man ser at det går opp. Dette her har det blitt regnet på, egentlig. Det har vært flinke folk som har fylt inn kalkulatoren sin med riktig tall og funnet ut at
nordmenn har gått glipp av en del avkastning nettopp, fordi de gjør sånn som jeg snakket om nå akkurat. Absolutt. Ikke bare nordmenn, men dette finner vi igjen internasjonalt. Dette med at vi som sparer i fond og aksje, privatpersoner, ikke får så god avkastning som det markedet gir. Ikke sant? Ja.
Finnei Steinberg, som er investeringsdirektør i Pareto Asset Management, og en svært klok økonom. Han har også skrevet en bok som jeg ikke kan få anbefalt nok. Det er en gammel bok, men det står seg godt. Økonomiskolen. Det har kommet en ny utgave også, forstår du dette? Han har regnet seg frem til at norske... Det var nok tall frem til 2018. Jeg tror ikke det er så veldig ulikt nå, hvis du trekker det frem til 2020-2021.
Men norske fondsparere har i snitt gått glipp av 2,33% årlig avkastning fra 1994 til 2018, han regner seg frem til. Altså, smak litt på det, 2,33% årlig avkastning. Forklaringen på det er jo rett og slett at vi investerer medsyklisk, som man kaller det. Altså når børsene stiger, så kaster vi oss på
Og så investerer vi helt, nei mindre mener jeg, eller vi går helt ut av markedet når det faller.
Og på den måten så taper vi i forhold til markedsavkastningen. Og hvis du synes at 2,33% årlig høres lite ut, så skal du treffe rentesrente-effekten her. Med vanlig børsavkastning, altså hvis du hadde følt markedet og fått like god avkastning som markedet,
så ville en 100-lapp i 1994 vokst til 780 kroner i denne perioden. Tar vi utgangspunkt i det fondspareren i snitt faktisk har klart, altså litt lavere, så ville vi ikke spart opp mer enn 470 kroner i løpet av denne perioden. Altså forskjellen mellom 780 og 470 kroner. Også den samle avkastningen ville knapt vært
over halvparten ifølge Berg. Det er ganske voldsomt, vil jeg hevde. Og vi finner jo lignende funn internasjonalt, som også er ferskere. Morningstar har vel en årlig analyse som de kaller Mind the Gap,
Pass opp for forskjellen her. Den aller nyeste analysen viser at amerikanske privatpersoner som investerer i aksjefond har fått inntil 1 prosentpoeng lavere årlig avkastning på sin aksjefond enn den gjennomsnittlige avkastningen som fondene gir, eller skulle tesi de siste ti årene.
1% forskjell. Her er det jo målt fond, altså privatpersoners fond, mot
en gjennomsnittlig fondsavkastning. Og grunnen til at det da er litt mindre forskjell er jo at i det første eksempelet som Berg trakk frem, så målte han jo markedsavkastningen altså utenom gbyrene, kan du si. Så her når du måler fondsavkastningen, så er jo også noe av markedsavkastningen tapt i form av
Men likefullt ligger altså våre, altså amerikanske privatpersoners avkastning i snitt 1% dårligere enn du skulle fått hvis du bare lå gjemt i disse fondene.
Og så er det altså ganske store forskjeller innenfor hver enkel fondskategori, spesielt den enkelte bransjesektoren, som det er veldig stor forskjell mellom markedsavkastningen, eller fondsavkastningen i snitt, og det som faktisk folk har fått. En masteroppgave fra BEI-studentene Sindre Skaldehaug og Vegard Nikolaisen, som de gjorde i 2020, viser, og nå er det samme, nemlig at private norske investorer
og forsøkt å offentlig forvaltning utenfor Folketrygdefondet, gjorde det gjennomgående dårligere enn Oslo Børs i en 15-årsperiode. Så vi har ganske gode tall for at Ola Kari Fandsberg har
dessverre får en lavere avkastning enn man skulle fått hvis den bare hadde litt is i magen, rett og slett. Og dette er jo da fordi man kjøper når det går bra og selger når det går dårlig, rett og slett. Gjerne det. Man kjøper litt for mye når det går virkelig godt, og man selger kanskje også litt for mye når det går dårlig. Sånn er litt vinglet det i sin strategi, da. Vi husker jo, hvis de som husker tilbake, var det 2008,
midt i finanskrisen, så måtte jo oljefondet, husker jeg godt, kjøpe aksjer med alt. Det var til å komme frem historier etterpå, hvor sinnssyke dager det var der. Først måtte de redde investeringene sine, og så måtte de begynne å kjøpe aksjer i et marked som stupte overalt, fordi de måtte opprettholde den balansen mellom renter og aksjer, som ga jo et... Det ble vel et eller annet...
som var det dårligste noensinne, men så kom de jo tilbake igjen når børsene snudde igjen et år eller sånt etterpå, og leverte jo helt vanvittige tall. Og da gjorde de jo det stikk motsatt av det Ola og Kari har gjort, nemlig de måtte jo kjøpe for å opprettholde den, rett og slett de måtte rebalansere sin portefølje med å kjøpe masse aksjer for å opprettholde den andelen aksjer de skulle ha, og da selge unna i renter også, og
Det var jo, det viste seg å være veldig, veldig klokt nå i ettertid. Absolutt. Men bak fond så er det jo veldig gode forvaltere. Hvis vi skal se litt på de beste, de mest suksessfulle forvalterne, hva er det man skal se etter der? Jo da, ikke sant fordi at det er, nå snakker vi jo ofte igjen om at folk,
bør kanskje være å holde seg mest mulig i ro for å få den markedsavkastningen. Men det er ikke tvil om at de mest suksessfølte forfatterne også har teft, har god timing. Men først og fremst, i alle fall hvis vi snakker om litt sånn breie
forvalte aspekter, så er det jo primært tiden de bruker. Det er teft, det er viktig, ja, men først og fremst tid. Og jeg kan jo ta en ny liten historie som jeg også har lest fra Finneis Den Berg. Han har også sett gjennom de, altså
Nye store korruksjoner på Oslo Børs siden 1983. Vi er ikke inne i en korruksjon nå, det må vi bare understreke. Men det kom en korruksjon, ikke sant? Det er det eneste vi vet. Vi vet ikke akkurat når, men vi vet at det vil komme nye korruksjoner på Oslo Børs. Så ser du tilbake siden 1983, så har det vært ni veldig store korruksjoner. Vi hadde Børskrakk i 1987-
Vi hadde Gulfkrigen, vi hadde dot.com-boblen rundt årtusenskiftet, og vi hadde finanskrisen i 2008, og så videre. Ni store korreksjoner. La oss da tenke oss at vi har to personer, Fetter Anton og Onkel Donald. Du er kjent med de, en er veldig heldig. Anton, ekstremt heldig, han klarer alltid...
og kjøpe den dagen kursen treffer bond etter alle disse korrosjonene. Så han treffer det optimalt hele tiden. Han kjøper mer når børsen treffer bunnen ny gang, ikke sant? Donald derimot, han kjøper alltid på hver av disse ni håpløse troppene.
så du kan si dagen før, eller samme dag som det, nei, dagen før det fallet, så kjøper Donald akkumulere sin børsbeholdning, ikke sant? Og han må jo, altså sånn logisk, intuitivt, så må jo avkastningen hans være ekstremt mye dårligere enn Fetterantons, er du ikke enig i? Det er jo det. Men, altså, selv Donald
ville hatt en gjennomsnittlig avkastning på 8,4 prosent hvert år. I følge Finnegan Stenberge, dette er jo trukket frem til 2018 da. Enda litt bedre hvis du trekker det frem til i dag. Men en gjennomsnittlig avkastning på 8,4 prosent hvert år, det er ganske bra. Han blir slått av Fedrantons sine 11 prosent i året. Men, hallo, den forskjellen
er jo veldig mye mindre enn det du kanskje frykter for en som hele tiden traff dårligst av alle andre i markedet. Så som andre ord, tiden, ikke timingen,
er så ekstremt viktig hvis du er en langsiktig fondsparer. Og det er uansett ekstremt mye bedre enn å ha pengene stående i banken for Donald her som kjøpte gjennomgående alltid på de dårligste tidspunktene. Tiden legger alle sår også i aksjemarkedet, men det er jo derfor vi, eller du, sier at tidshorisonten for et fondskjøp
Bør det være minimum fem år da? Det bør være de brillene du må ha på deg. Helst fem til ti år, og ikke prøv å være, altså noen av dere ønsker jo å være smarte og prøve å se på trendene og velge fornybar sektor i år, gå over til en annen sektor neste år og så videre, men jeg er ikke sikker på om det vil klare å slå markedet, altså
Bjørn Erik Zetter med spareøkonom i NoNet, han er jo en av de, kanskje en av de mest kompetente når det gjelder akkurat å analysere ulike fond og gjøre riktige fondsvalg. Han, hvis jeg ikke husker helt feil, så har han altså, han har en portefølje som er bare lagt inn i et globalt indexfond, og så har han en portefølje som er
som han prøver å være smart på. Han prøver å treffe riktig på kjøpene sine, på sektorer, på bransjer, på faktorfond og så videre. Men han har gjort dette i 20 år. I to av tre år så
så gjør det globale indeksfondet det bedre enn denne smarte portefelien hans. Og som han sier, det er verden som jeg har lært, og det er jo også en verdi, spesielt for han, altså i hans yrke, å samle seg kompetanse på fondsanalysen og den biten han gjør det med virkelig penger. Men det er jo en illustrasjon for å vise kanskje at vi ...
Det er sagt på en annen måte. Hvis du velger, jeg skjønner godt at du velger, som Bjørn-Erik eller andre, å prøve å være mer selektivt og spisse opp porteføljene dine og så videre. Gjør det til viss grad selv også. Men hvis du velger å være bare flett på og langsiktig på et kjedelig globalt indeksfond, så vil du sannsynligvis slå både meg og Bjørn-Erik og kanskje mange andre.
av våre lyttere. Jeg har lyst til å fortelle en annen historie, og dette er jo noe som jeg hentet fra en bok jeg både har lest og diskutert nydelig, altså Morgan Halson, som har skrevet en bok om pengenes psykologi og hvilke investorer som lykkes og liker. Og han trykker frem denne historien om en kunstsamler som heter Heinz Berggruen. Han samler på kunst
gjennom hele sitt liv, men gikk liksom litt under radene, tror jeg, på kunstverdenen for så vidt. Men han etterlog seg altså en vanvittig samling av Picasso'er og Matisse'er og Braque'er, jeg vet ikke hva, med en enorm verdi. Og var han da, var han et samlingsgeni? Var han liksom kunstverdenes Warren Buffett? Nei!
Et selskap som gikk igjennom hva han faktisk hadde kjøpt i løpet av disse ti årene, skrev at sannheten var at han kjøpte en hele haug med kunst. Altså den meste parten floppet, eller hadde den samme verdien som når han kjøpte, eller lavere. Det aller meste faktisk. Men noe, ikke sant, tusen dobla verdien, som for eksempel en Picasso eller en Matisse gjorde,
Og da konkluderer jo Morgan Housel, denne forfatteren som beskriver den historien, «The reality was that he brought massive quantities of art. Only a subset of his collection was valuable. But by Grun could be wrong most of the time, and still end up stupendously right.» Så kjøper du som et fond gjør,
et bredt fond gjør, så kjøper du veldig mange aksjer. Så vil du enda opp med å kjøpe både de enkeltaksjene som gjør det ekstremt bra, men også får med deg ganske mange fiaskoer. Men det gjør ikke så mye når du bare holder diversifiseringen, eller holder kjøpene dine bredt. Det gjelder både for så vidt på aksjefond og deg som fondsparer. Altså hvis du ser på
slik som de profesjonelle jobber, altså PE-fond, venture-fond, så gjør slike fond kanskje 100 investeringer i løpet av et år eller fem års periode. Og de forventer kanskje at 80% av de investeringene feiler.
De går mot null. En håndfull gjør det ok, men det er også kanskje 1-2-3 av de 100 som gir denne vanvittige mergavsningen, som gjør at venturefondene kan forsvare mer.
prisen sin. Og bare for å ta det også som en lignelse, og dette har også forsovet Morgan Hustle skrevet en bok av sin, men som er en liten analyse for JP Morgan. De så på Russell 3000-indeksen i USA, som er altså de 3000 største. Det er altså en breierindeksen, en S&P 500. Det er 3000 av de største børsnoterte selskapene i USA.
De har gjort en analyse siden 1980, og 40% av alle aksjer som har vært notert der, mistet minst 70% av verdien sin i løpet av den perioden, og fikk den ikke tilbake. Altså 70% fra topp da, og ikke klarte å komme tilbake. Bare 7% av aksjene i denne indeksen hadde en såkalt «outperformance»
Når vi snakker om 3000 av de børsnoterte selskapene, så snakker vi jo om selskap og aksjer som faktisk
allerede har lykkes, hvis du skjønner. Fordi de har bygd seg så store at de faktisk kommer med i denne indeksen av de 3000 største. Men underveis fra 1980 så er det mange av de som enten faller radikalt i kurs eller brekker ryggen fullstendig og tas ut av indeksen.
Det viktigste, skriver i hvert fall Horsel, å huske på i denne lærdommen, er at Russell 3000-indeksen er nå verdt omtrent 73 ganger mer verdt enn i 1980.
Altså, de har økt og sett i tre ganger. Men det er de syv prosentene som driver den avkastningen. Så det er så viktig å få med de selskapene. Og det kan du jo da, hvis du investerer bredt som fondsparer. Altså, Warren Buffett, han har vel eid noe sånn som 400-500 forskjellige selskapet.
i løpet av sitt investeringsliv, som vel er nå cirka 300 år eller noe sånt. Men de aller største bidragsyterne til Hans og Berkshire Hathaway sin verdi, kom fra en par håndfull, altså ti selskapet.
Det kan gjøre deg både litt skremt og litt beroliget. Skremt fordi det er så vanskelig å finne deg selv som en aktiv investor, men beroliget av at hvis du er i et stort fond, så skal du få med deg likevel, og langsiktig da, så skal du få med deg mange av disse
suksesshistoriene, kan man si. Det er som å kjøpe ekstremt mange lodder. Et av loddene, som sannsynligvis så taper du på alle loddene dine, men det kan være at du vinner på de loddene, siden du har kjøpt så fryktelig mange. Jeg skal ikke si at du skal ut og tømme narvesen for skrapelodder akkurat nå, men det er klart, jo flere hester du har å spille på, jo større er jo sannsynligheten for at du treffer en som en vinner. Ja, det er det. Men
Problemet med biasen her er jo at vi tror jo alltid at vi skal klare det bedre enn snittet. Vi er bare skrudd sammen slik, og spesielt Andreas, sånne som meg og deg, som befinner oss i den situasjonen.
halvparten, jeg vet ikke om det er fordelt på 50-50 nå lenger, det er vel noen som, eller det er en andre gruppe også i kjønnsdelingen, men i alle fall vi som er sismenn, er det ikke det dette? Vi overvurderer vår egen evne. Jeg så bare... Nei, nei, nei. Når du snakker, hva du sier. Men Andreas, ok, la meg kjøre en liten prøve på deg.
La oss si, glem aksjefond, men deg som sjåfør, vil du si at du er dårligere, bedre, eller helt som snittet som sjåfør?
Nå må du være ærlig. Bedre, selvfølgelig. Og jeg også sa da jeg bodde i Oslo så anså jeg meg selv som kanskje topp 30 000 i Norge hva angår lukeparkering. Kanskje høyere også. For det synes jeg var veldig god. Kanskje topp 20 000 i lukeparkering også. Du snakker med en mann som har kontroll på rattet. Akkurat.
Men du har nok tall som skal slå i bakken, som skal bare drepe dette her nå, tenker jeg. Ja, men jeg skal jo bare få si det først. Jeg er jo helt på linjen. Enn deg selv da? Så klart.
Jeg er ikke like god i lukerpaprikere som deg, tror jeg. Men jeg mener selv at jeg er klart bedre enn snitte på det. Og ikke minst generelt som sjåfør. Ja, jeg tror jeg er bedre enn snitte. Godt over. Og det som er litt morsomt, NAF gjorde en undersøkelse på dette tidligere i år, og 73% ... 73% ...
Norske menn mener at de er bedre bilsjåfører enn snitte. Kun 1% synes de er under snitte, og det er jo himmelagott gjort. Du tenker snitte som en normal for det kurvet, ikke sant? Det er bare 1 av 4 som mener at de er på snitt.
Så en av fire tror de er på sted. Men det mener du på ekte da? Her er det sikkert mange som mener på ekte, som Barna min sier. Ja da, og dette er representativt utvalg med tusen spurte.
1 av 4 er på snitt det, resten er altså bære. 25% mener at de er svært gode, ikke sant? Og, og dette er jo interessant, hvis du ser det på kvinnene, så er det 38%. Det vil si 4 av 10 som mener at de er på snitt det. Så du hadde altså 25% av menn, nesten 40% av kvinner mener at de er på snitt det.
Og blant kvinnerne så finner du altså bare 12 prosent, så mener jeg at de er svært gode. Og hva vil jeg frem til når det gjelder akkurat det og eventuelle kjønnsforskjeller? Jo, dette er altså relaterbart til investering og fondsparing. Altså, vi ønsker jo, veldig mange av oss ønsker jo å slå snittet, også på børsen. Å finne med kjønnsforskjeller også her, ja, absolutt.
Nordnet gjorde jo en analyse, den tror jeg vi omtalte tidligere i en podcast i fjor. 70 000 kunder analyserte de og fant ut at kvinnelige sparere, i hvert fall i 2018, oppnådde en bedre avkastning på sin aksje og fondsportefølje enn mennene. Og dette er Nordnet med en internasjonal studie, to stykker som jeg har studert,
som er ganske vel dokumenterte og viser t-svarende tendens. Altså kvinner, når de har gått på børs, og det er jo litt det viktige her, for det er færre kvinner som går på børs eller sparer i aksje og aksjefond enn menn, men når de gjør det, så gjør de det på en snitt, på en smartere måte. Og
Det som gjennomgår der er jo blant annet at de satser mindre på type høyrisikoaksjer. Hvis du ser når det gjelder ren enkeltaksjer, så er det mindre Norwegian, det er mindre Nell og Quantafuel på de, i hvert fall i Nordnet sin database, og det er mer Equinor og ...
Det er mer breiere selskap. Hvis mennene ønsker å gå mer risikofylt. Det er mindre inn og ut av aksje og fond også. Det gjør jo kostnadene lavere. Det kan være godt for en langsiktig investering. Og sist men ikke minst, de er rett og slett, eller det er jo for så vidt relateret, de er mer langsiktige på sin sparing. Du ser det på fondene, de holder de lenger enn
enn mennene sine. Hver gang det er uro, så kommer vi litt søvnustende til å si ja, ja, nå må du bare sitte i båten, ikke bry deg om det her, det går over. Er det fortsatt, står du fortsatt ved dette rådet, eller er det et godt råd fortsatt? Ja, det er det for så vidt, men det er litt for generelt, mener jeg. Altså,
Ja, altså hvis du gikk inn i aksjefondet og hadde en tid å spare og sånt på dette, så bør du ikke endre planene bare fordi det er litt ruske vær på børsen. For som sagt, det er det nå for så vidt, men vi har jo ikke sett en ordentlig korruksjon på mangfoldige år.
Vi kommer til å oppleve i løpet av de neste ti årene sannsynligvis at børsene faller med i løpet av noen dager 30-40%. Så slike korrosjoner oppstår rett og slett. Og hvis du ikke kan leve av det med det, så bør du jo ikke spare på børsen uansett. Men det er jo slik at
Det er ikke alle som har denne lange tidsårsanten på 5-10 år. Så det skal jo gis ulike råd til ulike grupper. Hvis du for eksempel har nådd sparemålet ditt, og tenker at du har tenkt å selge fondsandelene dine de neste 12 månedene, du har kanskje gått inn hjemt og trøtt i løpet av vårene og fått en greie vinst,
Men så har du et konkret sparemål, det kan være engapital i boligkjøp, kanskje du er student eller du er i etableringsfasen og du har spart, eller har foreldre eller andre som har spart til deg, så du har en viss fondspråk tilfellig, den skal du bruke i deg engapital. Kanskje du har allerede etablert, men du skal pysse opp hytta, eller du skal ha...
Du har liksom satt datoren for noe økonomisk starthjelp til barnebarna eller barna i løpet av den neste 12 månedersperioden, så kan det være viktig å gå ut, kanskje gradvis, fordi hvis disse fondene nå synker med 20-30%, og det er ikke utenkelig det i løpet av 12 måneder, ja, så må du kanskje utsette det boligkjøpet, eller utsette opppussingen, utsette starthjelper til barnebarn. Og for deg kan det være riktig å gå ut nå, for eksempel.
Og så har du en annen kategori som heller ikke den der hold deg alltid til master, passe så godt, råd. Altså, nærmer du deg pensjonsalderen?
Så bør du også tenke på det. Mange som sparer til pensjon, de har allerede valgt fond eller sparefond som automatisk tar ned risikoen når de nærmer seg 67 år. Så det tas jo ned automatisk. Men ikke alle, noen sparer i mer frie aksjefond og ikke i disse fondsproduktene som tar ned risikoen automatisk når de nærmer seg 67 år.
Så hvis du gjør det, og har privat sparing, så bør du kanskje flytte gradvis penger fra aksje til eksempelvis et rentefond. Det er noe som er et godt råd uansett, men spesielt hvis du går inn i usikre tider, så gir det kanskje en enda bedre grunn for å redusere risikoen. Bare legg merke til at dette er din private sparing, ikke den som foregår via Folketrygd.
heller ikke nødvendigvis den som foregår via jobbpensjonen, for spesielt med folketrykk, det kan du ikke gjøre noe uansett. Har du ytelsespensjon, så kan du heller ikke gjøre noe uansett med risikofordelingen. Hvis du har en egen pensjonskonto, hvis du har en jobb i en privat bedrift med en innskuddspensjon, så kan du jo få så vidt til styren din risikoen, men det er nok mest vanlig at du overlater det til forvalteren, og den går ned når du nærmer deg
pensjonsalder. Så dette siste punktet hjelper spesielt privat pensjonssparing. Bra, da har vi da hvorfor har du fått feid teppe under det tipset vi har sagt alltid, Halgeir, at du skal sitte stille og rolig i båten. Verden er ikke så, viser seg nok en gang å ikke være så enkel som det vi vil at den skal være. Neida, det går i hvert fall an å være litt mer delt på det
Men jeg kan jo så, bare sånn helt forfallere, så vil jeg bare komme med noen råd helt til slutt. Som du bør ha uansett i bakhodet ditt. Det aller første er at du bør jo velge faktisk den risikoen du kan leve med. Altså, nå har vi jo snakket om...
Store svinginger på børsene. Den største fellen vi gjør er gjerne å overvurdere ens egen risikoevne. Og der finner du antagelig veldig mange av de salgene som foregår når markedene går ned. Fordi vi overvurderte risikoevnen når det var fint vær og børsene gikk opp.
Du kan tro at du tåler store svingninger, men så selger du likevel inni gangstiden. Så det å finne, prøve å finne din ekte risikoemne, slik at du ikke kaster fra kortene når markedet faller, det er kjempeviktig. For det er veldig stor forskjell på den risikoen en tror han har når markedet går greit, og den reelle risikoemnen. For å prøve å få...
litt mer av den, så kan det jo for eksempel være en idé å prøve noen av disse sparerobotene som en del banker, både S-banken har det vel, Nordnet, DNB og så videre. Prøv de. Det andre rådet jeg vil si er jo å spre risikoen, hvis du ikke har gjort det allerede. Ikke sats på
trenda er bare, ikke sats på fornybare fond, ikke sats på vekstfond, ikke sats bare på verdifond som nå er veldig populært. Du kan gjerne bruke noe av sparepengene dine på å spisse fondsparingen din, men grunnmuren bør være et bredt diversifisert fond, gjerne et globalt indeksfond som vi har snakket om tidligere. Kanskje opp mot 75% spesielt
75-100% av sparingen foregår der, og resten, hvis du har 75% globalt indeksfond, så kan du gjerne spisse sparingen din på sektoren du har, eller regionen du har tro på, på de siste 0-25%. Dette er bare en oppsummerende råd jeg holder på å si, Andreas, men husk også, dette er det vi har snakket mye om, omgå
unngå timing. Ikke tenk for mye på at ting har gått voldsomt opp eller voldsomt ned. Spar hjemt. Det heter seg jo det at du, eller i hvert fall, hvis du ser på statistikk over børsutviklingen, så lønner det sikkert nødvendigvis å fase inn sparingen din hjemt. Det lønner hvis du har engang sin skudd og går inn med ett
en gang synes Gud, i stedet for å fase dette inn gradvis rett og slett, fordi at markedet går over tid mer opp enn det går ned. Men hvis det hjelper deg, sånn rett psykologisk, til å gå inn i markedet, så er det definitivt et godt råd å gå inn gradvis for så vidt. Og så hold deg for å være
Avslutte med deg. Hold deg til planen. Stick with the plan. Det er det de gjør. Disse beføtterne og de andre som lykkes i det lange løpet, de er der i ti år, og de holder seg til planen. Hvis du for eksempel har bestemt deg også for å ha 50-50 aksje og rentepapir eller lavere risiko, så sørg for å rebalansere underveis. Hold deg til strategien din.
Hvis aksjene dine øker mest i verdi, så må du da, og bør du da, selge deg ned i aksjer og kjøpe mer obligasjoner. Hvis det er slik at du har gått for en såkalt rebalansering, så liksom for eksempel oljefondet som du nevnte gjør. Hvis du derimot har bestemt deg for å være all in i aksjefondet, i globalindeksfondet, du har en langsiktig sparer og sånt, altså for pokker, hold deg til det. Hold deg til den planen, hold deg til den masteren. Ikke sant? I
I både smult farvann og når bølgene går opp og ned. Selv hvis det kommer et litt orkester opp og begynner å spille litt broder, skal du også fortsette å bare holde deg fast. Skipet vil ikke gå ned. Det kan jo ikke synke dette skipet. Nei, hvis du ser det Kate Winslet og DiCaprio kommer seg foran på fronten av denne båten, så burde du kanskje, kanskje, samtidig som orkesteret spiller, så burde du kanskje være litt...
Ja, det er riktig det. Litt tips og tanke der, Kit Winchlet, akkurat nå er vel i en serie på HBO, Nordic, som heter Mare of Easttown. Den burde dere se, altså. Ja, jeg er helt enig. Støtte det. Ja, den var bra. Nå venter jeg på siste episode her. Jeg tror det er siste episode som kommer nå til uka.
Helt spjåp, altså. Dere må slutte å gi ut en og en episode i uka. Dere må gi alt på en gang. Det kan ikke holde på med dere surre der og vente en uke. Nei, nei, nei. Bra. Takk, Halgeir. Ut i sola og nyt en duggfrisk mango eller ananas-ipa. Det er jo det du foretrekker.
Magne Antonsen, han som brygger alt øl og produserer alt av podcaster i dette landet. Også denne her. Fra sitt...
hovedkvarter, midt i Oslo. Der har vi også, han skal sikkert ut han også, nei han skal ikke, han skal ikke kjøre motorsykkel han, da må han hvertfall holde seg unna IPA'en inntil videre. Jeg skal ikke, jeg har unger her, så jeg skal jo ikke, jeg skal bare fortsette. Det er sånn, det er ulempe å flytte ut av byen, det blir liksom, vi får liksom ikke denne altnema-følelsen her langt utenfor markaet, det her er det bare, ja ja, det ble jo, det var egentlig likt som i går da, kan man jo si. Sånn,
Jeg skal fortsette med mitt. Jeg skal ut og klippe gress. Takk for at du hørte på, og vi er tilbake om en ukes tid. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.