#398 Velg riktig konto for aksje- og fondssparingen din
00:03
Denne episoden diskuterer de ulike kontotypene for investering i aksjer og fond, og hvilken som er best å bruke.
05:35
Sammendrag av talens hovedpoeng om forskjellen mellom fondskonto og investeringskonto med fokus på skattefordeler.
10:47
Taleren forklarer forskjellene mellom investeringskonto og aksjesparekonto, med fokus på skattefordeler og investeringsmuligheter i fond.
15:34
IPS gir betydelige skattefordeler for langsiktig pensjonssparing sammenlignet med aksjesparekonto og investeringskonto.
17:59
Diskusjonen fokuserer på ulike pensjons- og investeringskontoer, deres fordeler og ulemper, samt besparelser knyttet til skatteprosedyrer.
Transkript
Poeng
Jeg synes det er veldig komplisert at man er nødt til å ha så mange alternativer – hvorfor kan jeg ikke bare ha en eller to konti?
Kritikk av det norske kontosystemet som fragmentert og uoversiktlig.
Skjermingsfradraget forstår ingen, med mindre du jobber i Finansdepartementet eller er skatteekspert.
Utfordring av myndighetenes regelverk, med forslag om å erstatte skjermingsfradraget med en lavere skattesats.
For de fleste privatpersoner lønner det seg ikke lenger å opprette et AS for å spare.
Konklusjon etter at aksjesparekonto ga vanlige sparere samme fordel med utsatt skatt.
Skal sparingen bindes til pensjon, skal du fylle opp IPS-en din først.
Episodens hovedkonklusjon om valg av kontotype for langsiktig sparing.
Mange sitter med en innlåsningseffekt på gamle fond, fordi de har masse gevinst i et underpresterende fond og vil slippe skatteregningen.
Om ulempen med latent skatt på VPS-konto/fondskonto.
Med investeringskontoen kan du rebalansere mellom rentefond og aksjefond uten å utløse skatt – det kan du ikke i aksjesparekontoen.
Fremhever investeringskontoens nyvinnte popularitet etter renteoppgangen.
Påstander
Aksjesparekontoen ble innført i 2017 med overgangsregler som gjorde at fond på en vanlig fondskonto kunne flyttes til aksjesparekonto uten å bli sett på som et salg eller realisasjon.
Kan sjekkes mot lovverket og historiske overgangsregler.
Egen pensjonskonto (EPK) ble innført for 3–4 år siden.
EPK ble innført i 2021.
I aksjesparekontoen kan aksjefond ha maksimalt 20 % investert i noe annet enn aksjer for å kvalifisere.
Kravet er minimum 80 % aksjeandel.
Aksjer og aksjefond i aksjesparekontoen må være hjemmehørende i EØS.
Geografisk begrensning i regelverket.
Selskap som Frontline er hjemmehørende utenfor EØS, men notert i Oslo.
Typisk for deler av shippingsektoren.
IPS-kvoten er inntil 15 000 kroner i 2024 og 2025, og øker til 25 000 kroner fra 2026.
Beløp angitt i pensjonsforliket; kan sjekkes mot gjeldende satser.
IPS-kvoten var tidligere 40 000 kroner.
Historisk endring i ordningen.
Innskudd i IPS gir skattefradrag på 22 % som må tilbakebetales ved uttak.
Skattefradrag med inntektsfradrag i uttaksfasen.
IPS er fritatt for formuesskatt.
Skattefordel ved IPS-sparing.
Uttak fra IPS beskattes med 22 %, mens gevinst på aksjesparekonto og investeringskonto beskattes med 37,84 %.
Skattesatser: alminnelig inntektsskatt vs. skatt på aksjegevinst med lønnsomhetsrentefradrag.
Ved uttak fra investeringskonto beskattes uttaket etter relativ fordeling av gevinst, ikke innskuddet først.
Viktig forskjell fra aksjesparekonto ved deluttak.
Investeringskonto er et kapitalforsikringsprodukt med en liten forsikringspremie, og ved død utbetales arvingene hele beløpet pluss typisk 1 %.
Forsikringselementet i kapitalforsikring.
Det koster cirka 5 784 kroner å registrere et AS i Brønnøysundregistrene.
Sats kan sjekkes mot Brønnøysundregistrene.
Et AS må ha aksjekapital på minimum 30 000 kroner.
Aksjelovens krav.
Det er revisjonsplikt i AS hvis balansen er godt over 20 millioner kroner.
Revisjonsplikt trer inn over viss størrelse; satsen kan sjekkes.
Cirka 1 % av Nordnets forvaltningskapital er via holdingsselskaper.
Tall oppgitt i episoden; kan sjekkes mot Nordnets tall.
Utleie av færre enn fem boligenheter fra et AS unngår næringsbeskattning; ved fem eller flere blir det næringsbeskattet.
Tommelfingerregel for næringsbeskattning av boligutleie.
Skagen-fondene leverte fantastisk avkastning i over et tiår fra tidlig 2000-tallet, før det stupte, og mange sitter igjen med store gevinster og tilsvarende skatteregninger.
Historisk om Skagen-fondene.
Rentefond i en VPS-konto beskattes fortløpende med 22 % av renteinntektene, med mindre fondet er hjemmehørende utenfor Norge, Sverige eller Luxembourg.
Om beskatning av rentefond.
Egen pensjonskonto gjelder kun for privat ansatte; statlig ansatte har ikke egen pensjonskonto.
Om omfanget av EPK-ordningen.
Klubb Klas-medlemmer får opp til 30 % rabatt på bord- og taklamper fra Northlight og 20 % på dekorepærer.
Reklameinnslag i episoden.
Laster
Det finnes flere ulike kontotyper du kan eie aksjer og fond gjennom. Men hvilken konto bør du egentlig bruke? Det er tema for denne ukens episode av Pengerådet. Og Halger, hvordan ser denne kontogeografien ut akkurat nå, som de liker å si på Asle? Ja, nei, den er jo...
Til å si dessverre litt sånn fragmentert da, det er mange ulike kontoer du kan eie aksjene gjennom. Nå snakker vi da om aksjer, men det er jo fond. Og det er jo hovedsak, det finnes jo egentlig, hvis du tar med deg de gamle produktene som fortsatt er litt i livet, sånn som IPA, og nei, det er ikke alle, men det er en annen pensjonsforsikringstype.
Så hvis vi tar vekk det, så er det i hovedsak kanskje seks måter. Det er aksjesparkonto, som de fleste er kjent med. Vi har investeringskonto. Vi har fondskonto, eller det man kanskje kan kalle en VPS-konto, den gammeldagse kontotypen. Man har aksjesellskap, eller investeringsselskap da.
Man har IPS, og man har også egen pensjonskonto, EPK, som ble innført for 3-4 år siden. Og alle disse kontene har det til felles at det går an å eie aksjer eller fond gjennom dem. Stemmer det. Men...
Hvis vi ser sporet tilbake et år eller to, så har jo dette konseptet med rentefond kommet tilbake igjen, og med god grunn. Det har jo gitt en eventylig avkastning for mange. Men den kan du ikke bruke i en aksjesparekonto. Nei, stemmer. Og populariteten til aksjesparekonto har vært ganske formidabel. Det ble jo innført i 2017 med noen overgangsregler som gjorde at hvis du hadde fond
På en vanlig fondskonto kunne du føre dit til en aksjesparkonto uten at det ble sett på som et salg eller realisasjon. Hvis du nå skal flytte over fond eller aksje fra en vanlig VPS-konto til en aksjesparkonto, så vil det bli sett på som et salg.
Men aksjesparkonto har blitt veldig populært, men jeg vil nok si at du har fått litt sånn comeback for investeringskonto og de andre kontiene, nettopp på grunn av at rentefondene har blitt svært populære, og da må du nesten, hvis du ikke skal...
Da må du nesten eie dette gjennom en annen kontotype enn en aksjesparkonto. Kan ikke du ta en kort innomgang av de ulike kontoene her nå helt først? Ja, vi kan i hvert fall skille, nå nevnte jeg seks stykk, og så kan vi jo da skille først kravsorteret,
at fire av disse kontotypene er det vi kan kalle kanskje frie konti. Altså det gjelder aksjesparkonto, investeringskonto, fondskonto slash VPS, og for så vidt også aksjeselskap, investeringsselskap. De er frie i den forstand at du selv bestemmer jo hvor tid du vil ta ut pengene dine.
Mens de to siste, IPS, eller egen pensjonskonto, de er ufrie. Der binder du rett og slett pengene til du blir pensjonist. Så det er et viktig skillelinje. Og så må jeg jo si også at jeg kommer med et lite hjertesykke, Andreas, og det er jo et
Du kan eie dette gjennom seks ulike kontotyper. Mange har kanskje til og med, jeg vet ikke om de har alle disse seks samtidig, men flere. Og jeg synes det er veldig komplisert at man er nødt til å ha så mange alternativer. Hvorfor kan jeg ikke bare ha en eller to konti? Hvorfor kan ikke myndighetene på en måte ha det som rammeverktøy? Og så gjort det mye lettere for oss å forstå hvor vi skal putte pengene våre.
Det tror jeg hadde gjort sparing kanskje også mer populært, for det ses på fortsatt som litt komplisert. En av grunnene til det er at aksjesparkonto, der vil myndighetene at du kun skal ha aksje og aksjefond i, og til og med det er en begrensning geografisk her, du kan kun ha det som er hjemmehørende i USA.
mens det er mindre, altså det er mer fritt for en del av de andre kontotyperne, så hvorfor kunne ikke jeg ha hatt bare all sparing egentlig på en konto, og så kunne samtidig, vil jeg foreslå at, sløyfe skjermingsfradraget,
Da skal vi komme litt tilbake til det. Det forstår ingen. Du har fått blod på tann nå etter den bæreplukkingen. Da skal du virkelig inn og endre reglene her. Ja. Skjermingsfotag er jo noe som for så vidt er en gunst for oss som er ikke aksjefond, for det er noe du får hvert årsskift. Skal skjerme litt
av gevinsten din som du ville fått ved for eksempel å putte pengene i risiko for sparing. Så du skal ikke betale 37,4% på aksjekvinsten, du skal betale litt mindre, for du kunne jo putte dette på en risiko for sparing i stedet for. Dette er litt komplisert. Det jeg ville foreslått da, hele apparten sløyfer hele skjermingsfordraget, så ingen som forstår, med mindre du jobber i finansdepartementet eller er skattedokat,
og heller satt ned skattesatsen på vanlig aksjefond eller aksjesparing, i alle fall for vanlige privatpersoner, til svarende proveni. Det er det som staten ville tjent på å ta vekk skjermingsfradraget. Brukte den provenien til å heller fått ned skattesatsen. Det er noe så et hjertesyke går videre nå. Men hva vil du kalle den kontoen?
Alt i et konto. Den gode gamle Skandia-banken hadde jo det. Hadde alt i et konto. Det innførte de for at folk var lei av at de skulle ha sparekonto et sted og brukskonto et sted. Og så ble det alt i et konto med samme gode renter. Men du kunne bruke den som du selv ville. Nå er jeg tatt vekk der da. Nå har de for mange år siden innført sparekonto. Det er sånn sånn. Klaas Olsson, Kundradio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Kan ikke du forklare litt nærmere hva en fondskonto er? Ja, jeg kan begynne med det. Den enkleste formen, kan du si, den opprinnelige på mange måter, det var jo fondskonto, ja. Ja.
Også, bare for å gjøre det litt komplisert med en gang, kanskje ikke komplisert, men fonetisk, eller fonetikken her er ikke, sementikken her er ikke fonetikken, det er greia med sementikken er litt komplisert, altså noen banker kaller dette fondskonto, eller gjerne aksje- og fondskonto.
Da er det det jeg tenker på når jeg snakker om fondskontoen ditt. Det er VPS-kontoen, den frie sparingen, hvis du kan kalle det det. Andre banker, til og med skattetaten, når de skriver om fondskonto, så er det faktisk en sparordning med såkalt kapitalforsikring. Det som vi nå i denne podcasten kommer til å kalle investeringskonto.
For det er forskjellig. Men hvis vi da snakker om VPS-kontoen, som vel det var opprinneligheten, og som altså en del banker som ikke kobler dette opp mot såkalt kapitalforsikring kaller fondskonto,
og andre kaller det aksje- og fondskonto. Rekk opp hånda, det som har ramlet av. Ja, det var det. Den enkle spareformen. Der kan du egentlig ta nesten all type sparing. Det kan være obligasjonsfond, rentefond, aksjefond, enkeltaksjer i denne kontoen.
Og så er det ikke noen spesielle skattefordeler knyttet til den. Så det er jo den opprinnelige, kan du si. Og så har man det som kalles en investeringskonto. Og med det så mener jeg en kontotype som, ja, enkelte banker kaller det nettopp investeringskonto, men det er egentlig såkalt kapitalforsikring.
De fleste kaller det kapitalforsikring med investeringsvalg. Noen kaller det unit link.
Men det som er felles for dem er at du kan spare i langt flere sparemåter enn aksjesparekonto. Du trenger ikke begrense deg til aksjefond eller enkeltaksje. Du kan også spare i rentefond og obligasjonsfond. Så det er på mange måter identisk med fondskonto, med et viktig unntak, og det er et bra unntak.
Det er nemlig sånn at hvis du har en fondskonto, eller artse og fondskonto, VPS-konto, og bytter fond underveis i sparingen, så må du betale skatt av en eventuell gevinst. Så hvis jeg finner ut at jeg skal selge mitt DNB-teknologifond, og heller sette pengene i et Norge-fond, så må jeg betale skatt av gevinsten som jeg har hatt opp til nå.
Og det er jo en ulempeengelig, for da får jeg ikke med meg like mye av det beløpet på videre sparing.
Hvis jeg derimot sparer i investeringskonto, så betaler ikke jeg den skatten før jeg tar ut pengene fra kontoen. Så jeg kan drive av å bytte herfra det, jeg vet nesten, i alle fall for de fleste til jeg kanskje blir pensjonist, uten at jeg må dele pengene med staten før jeg tar ut de ut. Og det er å gjøre en sånn kalt utsett skattfordel da.
Nå kalles jo denne spareformen, eller denne investeringskontoen, for litt ulike ting i ulike banker.
De fleste kaller den heldigvis investeringskonto, men det er noen som kaller den kanskje da fleksipensjon, pensjonssparkonto, pensjonssparekstrapensjon, altså har pensjon i navnet på den. Og så er det altså noen banker, der iblant altså Nordea, som kaller den fondskonto. Og det er veldig viktig at du skiller disse, for det er altså en kapitalforsikring.
Ok, så har du aksjesparekonto. Hovedforskjellen her er altså at du i investeringskonto kan også spare i rentefond. Det kan du ikke, som navnet også tilsier, i en aksjesparekonto. Der er det kun aksjefond eller aksje som kan spares, og når det gjelder aksjefond,
Det er ikke krise hvis litt av pengene i dette aksjefondet for eksempel investeres i andre plasser enn i aksjemarkedet, men grenser går på 20%. Så er dette aksjefondet investert i mer enn 20% i annet enn aksjefondet,
så er ikke det lenger mulig å ha i en aksjesparkonto. Så kombinasjonsfond med 80-20 fordeling, 80% aksje, 20% renter, det går bra, men 60-40 for eksempel, det går ikke. Stemmer det. Og det er klart at dette 80-20 fondet må jo passe på at de ikke er under denne grensen når dette måles.
Og de fleste aksjefondene i dag har jo 99 eller 100 prosent, altså de har en bitteliten kontantbeholdning for å håndtere inn og uttake innskudd, men de er jo som regel 100 prosent investert. Så det er den ene, og den andre går på geografi. Disse aksjefondene, enkelaksjene, må være hjemmehørende i EUS. Og det er jo til med enkelte
Det er enkelte selskap som er notert eller bostelåbør som er hjemmehørende utenfor Norge. For eksempel Frontline er det.
Og det finnes en del andre typer. Det er vel en del shipping for det meste? Spesielt shipping, ja, som gjerne er notert i Bahamas eller utenfor EØS. Ja, hjemmehørende, men notert i Oslo. Innskyld, ja. Så deilig å kunne pitte litt på deg, Halgeir. Stemmer. Men er det noen sånne lignende begrensninger med å eie via et investeringsselskap, et aksjeselskap?
Nei, der har du igjen da et stort utfalls- og mulighetsrom hvis du har ditt egen investeringsselskap. Og det er veldig mange som spør om seg, som fortsatt spør om, ja, men er det ikke lurt å ha et eget AS og spare i? Og der skal vi komme litt tilbake til, altså din fordel og ulempe på disse ulike utvalgene.
spareformene, men i et investeringsselskap eller et eget AS, så rett og slett så registrerer du deg i, eller ditt selskap i Brønnøysund, og så lar du da sparingen gå gjennom AS-et. Og da får du, og det er jo det fordelen med det, du får, og derfor var det populært, kanskje mer populært før, før du hadde aksjesparkonto eller investeringskonto, å spare gjennom eget AS, for da fikk du nemlig, og du får for så vidt også,
med utsatt skatt. Når du selger en aksje eller selger et fond, så må du ikke betale den skatten, for du tar ut pengene av ASC ditt, for eksempel gjennom et utbytte. Så du får fordelen med å utsette skatten. Nå får du det med en aksjesparkonto også. Og det var delvis derfor også
Myndighetene innførte aksjesparkonto fordi at det var ikke bare de rike, holdt opp å si skattesmarte, som skulle ha den fordelen der. Vanlige folk også skulle ha fordelen av utsatt skatt. De så jo en deling der på at de som hadde gode skatteadvokater, eller hadde lest seg opp,
På dette selv ordnet de seg med et AS, og så fikk de en del fordeler som ikke en fikk som vanlig sparer. Nå har han dette gjennom aksjesparkonto, så vi kommer tilbake til det at det ikke er så mye vits i for de fleste å opprette det AS for å spare. Så har vi jo disse...
Nå har jeg vel gått gjennom i hvert fall fire typer. Da har vi de siste to, som er mer bonde enn sparing. Det første er IPS. Da kan du sette av inntil 15 000, i hvert fall i 2024 og 2025, og fra 2026 øker det beløpet til 25 000 i pensjonsforlikket.
Det var jo for noen år siden 40 000, da lukter det litt mer av denne sparformen. Nå er det litt lite beløp, men det har likevel en klar fordel. De 15 000 får du nemlig i et skattefordrag i dag på 22 prosent, som du riktig nok må betale tilbake når du tar ut pengene. Men det kan jo gå 30-40 år fra du setter inn pengene til du tar dem ut igjen.
Så det gir jo en ganske stor fordel at du altså har fått dette fradraget i dag, rentefordel på det altså, som du ikke trenger tilbakebetaler før om kanskje 30-40 år. Det er den ene fordelen. Den andre er jo at det er fritag for formudskatt, så de 15 000 du setter inn der, slipper du formudskatt på,
Og ikke minst, når du altså tar ut pengene fra en IPS-konto. Og IPS-konto, akkurat de samme fordelen som for en investeringskonto, aksjesparkonto, det du setter inn i kontoen din, hvis du da flytter midlene fra...
Fra mellom aksjefond, eller eventuelt mellom aksje- og rentefond, ja, så betaler du ikke skatten på gevinsten før du tar ut pengene for godt. Og det som er liksom creme de la creme med IPS, er jo at når du skal ta ut pengene derfra, ja, så betaler du bare 22 prosent skatt faktisk. Ikke 37,84 prosent som en gjør med en investeringskonto eller en aksjesparkonto.
Det gir en ganske stor skattefordel for IPS. Men stoppenhall, du får riktig nok ikke skjermingsfradag,
når pengene står på IPS. Er det ingen som vet hva det er uansett? Nei, det er det ikke, men bare kort fortalt, så i et normalt renteår, ja, så er kanskje den effektive beskattningen på aksjefond nede på nærmere 30-tallet, rett og slett. Litt avhengig av hvilken rente du har. Men det er uansett godt over 22%, så det er nok en...
Det er nok en vits fordelen med IPS her. Egen pensjonskonto, det kan du ikke gjøre. Det er jo egentlig ikke noe som er satt opp av myndighetene for deg. Det er ikke noe du selv har satt opp, til forskjell fra de andre fem kontotypene. Men
Jeg kan likevel ta det med, fordi det er viktig å huske at du kan for det første samle for all pensjonssparing samlet et sted med inntak av folketrygden hvis du har innskuddspensjon. Altså dine gamle pensjonskapitalbevis fra gamle arbeidsgivere, de enten er samlet eller vil bli samlet i din egen pensjonskonto. Det er noen som har
noen ganske få som motsatt seg en slik samling når dette ble gjort for en tåttorjørs siden. Så det er derfor jeg sier at ikke alt er samlet enda, men det blir samlet i egen pensjonskonto. Men du kan ikke spare selv i denne pensjonskontoen. Det er det som arbeidsgiver gjør for deg. Men det er like fullt en type konto som
som blir din til del når du blir pensjonist.
Skal vi se litt på fordelene og ulempene med de forskjellige ordningene, og da kan vi jo bare starte med det vi har definert som fondskonto, VPS-konto, den gode gamle. Ja, den gode gamle. Er den så god? Ja, den er ikke så god når du har disse andre alternativene, men det er bra med denne, på en måte den er ganske enkelt, intuitiv, alt kan jo egentlig spares her,
Men ulempen er at med en gang du bytter mellom fond eller bytter mellom aksje i denne kontoen, så blir det skatt. Du må betale skatt på en eventuell gevinst, men får samtidig også lett fradrag hvis det er tap. Så er det aksjesparkontoen.
Der er jo fordelen utsatt skatt. Altså hvis du der bytter mellom fond eller bytter mellom aksje, så betaler du ikke skatten av gevinsten før du tar ut pengene for godt. Og i tillegg så er det jo sånn at du kan faktisk ta ut hele innskuddet hvis du setter inn 100 000 på denne kontoen.
I et fond eller i flere aksjer, og så vokser de til 150 000, så kan du faktisk ta ut de opprinnelige 100 000 som du satt inn uten at du betaler noe skatt.
faktisk enda litt mer, for du får dette skjermingsfordraget, som ingen forstår. Men du betaler skatt først når du tar ut gevinstdelen. Det er en veldig stor fordel, for hvis du sparer i kanskje 10, 20, 30 år, så kan du altså skyve på gevinsten etter du tar ut den for godt, og for rentefordelen av dette. Ulempen er en stark begrensning på hva du kan spare her.
Eller spare her, som man også sier. Det er aksje og aksjefond. Og 80 prosent maks, eller minimum 80 prosent aksjeandel i aksjefondene, og det må være altså gjennomhørende i ØS.
Men hvis vi skal bare sammenligne fondskonto og aksjeparkonto, så er en fordel, eller en ulempe med en fondskonto, er jo denne latente skatten hver gang du må bytte fond eller aksje. Hvis du har sittet med et fond som har underprestert over lang, lang, lang tid, så vil du jo sitte langt inne og bytte det. Nettopp. Det er mye enklere å vende den forvalteren ryggen og heller satse på noe annet i en aksjeparkonto. Definitivt. Og det er et problem å oppstå,
oppstår jo blant annet for de som av en eller annen grunn ikke flytter pengene fra en fondskonto til en aksjesparekonto i Citi. Fordi at de ja, kanskje sitter de med et fond som er underpresteret over lang tid, men like fullt. Det skal jo være ...
Du skal jo være ødelagt, for å si, som forvelter omtrent, hvis du ikke har tjent penger de siste ti årene. Det har selv elendige fond gjort. De har tjent masse penger, men de har gjort det vesentlig dårligere enn de gode fondene. Og da betyr det at hvis du da selger det, bytter det til fondet, og du har det i en fondskonto,
så vil du betale den skatten nå. Og det er en ulempe. Og derfor sitter jo mange med en sånn innlovsningseffekt på sine gamle fond, rett og slett fordi at de har masse gvinst i et dårlig fond. Tenk på alle de som fra tidlig 2000 var med på den Skagen-reisen da. Ja, ja. Som gjorde helt fantastisk avkastning i over en tiårsperiode før det har butta litt. Ser ut som det er bedre.
bedring nå da, men vel og merke, de satt jo inn med en kjempegevinst, veldig mange av dem, men også en kjempeskatteregning. Stemmer, hvis de selger nå, og flytter over. Så da må en jo rett og slett ta en sånn vurdering. Vil jeg tjene på det? Og da går glipp av den voldsomme rentefordelen av gevinsten som jeg sparer, versus sannsynligheten for at dette fondet fortsatt vil
vil underprestere. Og det er jo en litt vanskelig balansegang det. La oss se på fordelene med investeringskonto da. Ja, fordelene er
stort sett de samme som en aksjesparkonto, med en viktig unntak. I en aksjesparkonto, som sagt, så kan du ta ut hele innskuddet før du betaler skatt. Det er først når du tar ut gevinsten at skatten skal betales. Og med en investeringskonto så blir det
i uttaket, det blir det beskattet ut fra en relativ fordeling på gevinsten. Det er rett og slett seg sånn. Spol tilbake til det samme eksempelet som tidligere. Du har et fond, satt inn 100 000, det er nå verdt 150 000. I en aksjeparkonto kan du ta ut de 100 000 skattefritt. Altså innskuttet. Men i en...
Investeringskonto derimot, hvis du har 50 prosent gvinst, altså fondet har steget for 100-150 000, så skal du ta ut 100 000, så vil du faktisk måtte betale, altså det uttaket, der vil rett og slett 50 prosent bli beregnet gvinstskatt av fondet.
For man regner her at den ikke bare tar ut opprinnelig innskudd, men også deler av gevinsten rett og slett. Og i det tilfellet hvor det er en 50% gevinst, så vil også 50% av dette uttaket bli sett på som din del av gevinsten som tas ut, og bli beregnet skatt av. Så det er klart, hvis du...
Hvis du har to konti, en investeringskonto og en aksjesparkonto, og du sparer, og alt skal ut igjen på samme tidspunkt, så du begynner å spare nå, og så skal det likvideres når du er 70 år, for eksempel, så har det ikke noe å si. For da tar du ut hele smelta i begge kontiene. Men hvis du...
tenke at en investeringskonto skal på en måte være et gradvis uttak når du er pensjonist. Eksempelvis har du kanskje allerede kanskje når du er 65 og så skal det være mer eller mindre når du er 85 så har det en viss skattemessig fordel her at du gjør dette med en aksjesparekonto for at du utsetter mer av gevinsten lengst mulig rett og slett.
Så det er en liten fordel der for aksjesparkonto. Det er en annen liten ulempe med investeringskonto. Den er ikke stor, men det er jo altså enkelt. Det heter seg jo at dette er et kapitalforsikringsprodukt, men det betyr faktisk også at du betaler en bitteliten forsikringspremie ved å ha denne kontoen. Det er
egentlig ganske marginal, vi snakker om noen tiara per 100 000, men det er ikke fylt en viss kostnad. Det skal du jo få tilbake ved at hvis du dør, så er jo den forsikringen slik at du får utbetalt, eller arvingene du får utbetalt, ikke bare hele beløpet, men hele beløpet pluss typ 1%.
Altså hvis du har 100 000 da, så får du 100 000 utbetalt som arving. Så det er en sånn forsikringselement her som du betaler litt for da.
Så det er en fordel for så vidt for aksjesparkonto. Men den store fordelen med investeringskonto er jo at du kan putte så mye mer i den kontotypen enn du kan med aksjesparkonto. Her kan du putte rentefond, obligasjonsfond, høyrrentefond, likviditetsfond, ETF-er. Her kan du putte også aksjer som du måtte ha utenfor
eller for så vidt aksjefond som er hjemmehørende utenfor EØS. Det er ikke så mange som har den type aksjefond.
Aksjefond nødvendigvis, men noen ønsker jo å kjøpe kanskje Apple-aksje eller andre type aksjer som man ikke kan ha på en aksjesparkonto. Så der har du definitivt en stor fordel med investeringskonto. Så egentlig, en sånn halvgjers alltid ett konto er en blanding av det beste fra aksjesparkontoen og det beste fra en investeringskonto, egentlig? Ja.
Ja, det er det. Og det som er en annen fordel med investeringskonto er at du kan, hvis du vil være en litt aktiv investor, så kan du jo da hoppe litt mellom rentefond og aksjefond når du ser det er mest gunstig. Dette har vi jo snakket om tidligere også, det er såkalt rebalansering.
Det er ikke lett å tjene penger på det. Det er ikke lett å være smart i det lange løpet ved å på en måte flytte penger fra rente til aksjer og vice versa. Men hvis man ser på den såkalt risikogjusterte avkastningen, så er det en viss frilansj her med å ta ned risikoen litt i hvert fall. Ha litt i rentefond og da
selge seg ut og selge seg ned i rentefond når rentemarkedet går veldig godt og aksjemarkedet kanskje går dårlig. Og vice versa, når aksjemarkedet går veldig, veldig godt, kanskje selge seg litt ned i aksjemarkedet og over i rentefond. Det er en type rebalansering. Kan du ikke gjøre direkte i en aksjesparkonto, men kan du gjøre i en investeringskonto. Hva så med aksjeselskapet? Ja,
Så mange spør om det da. Er det ikke smart å sette opp det for sparing? Og svare på det her, ja det var for så vidt det er relativt sett, sånn før aksjesparkonto nå, for de aller fleste privatpersoner sparer i
Ja, aksjesparekonto eller investeringskonto trenger ikke spare i et AS. Det er noen unntak her. Spesielt når det gjelder unorterte aksjer. For det kan du ikke spare gjennom, i hvert fall ikke i aksjesparekonto eller investeringskonto. Så du må putte dette, hvis du ønsker, i et AS. Typisk hvis man ønsker å investere i start-up-selskap, kanskje man selv eier aksjer i et investeringskonto.
i sitt eget selskap, ja, så er det vanlig kanskje å sette opp et holdingsselskap som du eier disse aksjene gjennom. Såkalt fritaksmetoden gjør jo at hvis du da selger disse aksjene, så trenger du ikke nødvendigvis betale den skatten med en gang, men igjen da kan utsette deg til du tar ut pengene for godt, kanskje gjennom et utbytte. Her kan du også putte, noen putter jo næringseiendom også i ASE.
Så det har definitivt sine fordeler, men det er ikke nødvendigvis så store som de var før relativt sett til disse andre kontotypene. Er det noen store ulemper med å ha et AS? Ja, for hvis ikke hadde de alle holdt opp og gjort det, men det er høyere kostnader. Det koster litt å sette opp et AS.
Du må betale, jeg tror det er 5.000, hva er det for noe, 5.784 kroner for å registrere AS i Brønnøys registrene. Det er jo kostnader som du slipper hvis du investerer på privaten, investerer gjennom en aksjesparkonto og så videre. Og så må du også ha aksjekapital på minimum 30.000 kroner, som du må også legge inn i AS-et, men det er klart at dette er jo
Dette er jo penger som du så kan bruke til investeringer, men du må sørge for i hvert fall å ha den. Og en forsvarlig egenkapital. Så er det også krav om regnskapsføring. Det slipper du jo også med aksjesparkonto og investeringskonto. Der jo alle tall rapporteres automatisk inn til skatteetaten, mens du selv må føre regnskap i AS-et.
Det kan du gjøre hvis du har kompetanse. De fleste har ikke det, så de velger å sette jobben vekk til en regnskapsfører. Og selv om du kanskje bruker fiken eller triple X eller noe sånt, så kan det bli noen tusenlapper på deg i løpet av jobben.
I løpet av året, og i tillegg, hvis det er høyere driftsinntekter, eller jeg tror balansen er godt over 20 mil, så er det revisjonsplikt. Det gjelder jo ikke så mange, at de har såpass høyere
såpass mye innstående i et aksjeselskap, men revisionsplikten gjelder jo for høyere formue, ikke for små. Men det er jo nå alltid alt, likevel med regnskapsføring og så videre, noen kostnader, og det må du jo på en måte få igjen ved de andre fordelene på dette.
Uansett, så bottom line her at for de fleste så svarer ikke dette seg. Og så mener jo for eksempel at Nordnet de har vel noe sånn som
Jeg tror bare 1% av deres forvaltningskapital er det holdingsselskap som står bak. Så det er ikke så vanlig. Den i hvert fall må passe på hvis den først har et AS. Og det er klart at har du allerede et AS, så er disse poengene med...
Hyggelig kostnad på revisjon og så videre er ikke så relevante fordi du betaler dette uansett. Men har du et AS, sørg i hvert fall for at du ikke driver å spare langsiktig i rentefond eller på sparekonto i AS-et.
og heller ikke utleie sekundærboliger hvis de heller kunne blitt utleid på privat hånd og da er jo tommelfingerregelen her at hvis du har mindre enn fire enheter altså fire enheter eller hvis du har mindre enn fem enheter altså hvis du har mer enn fire enheter
så blir det næringsbeskattning. Hvis du er mindre, så blir det ikke det. Og da er det en fordel å holde det utenfor AS, for du vil helst unngå næringsbeskattning på dette. Og rentefond sparer konto i. Da risikerer du en dobbeltbeskattning hvis du har det i AS. Så vær litt påpasselig på dette. Det var de fire frie kontoene. La oss ta de litt kjapt, de to bunne, ufrie.
IPS, enda større skattefordel enn aksjesparkonto og investeringskonto, fordi du altså får i tillegg til skattefri bytte fra fond, så får du skattefordel fra år 1, som du betaler tilbake senere. I tillegg, altså fritak for formudskatt, det får du ikke på aksjesparkonto og investeringskonto, og altså kun 22% beskattning av uttak. Ulempe her er jo selvfølgelig bindningstid. Du er nødt til å binde disse pengene helt til pensjon. Du får det ikke ut, men
Og du får heller ikke skjermingsfradraget da. Så begrenser skatten noe ved aksjesparkonto og investeringskonto, og så har du en viss politisk risiko. Det er jo
Dette var jo en ordning som opprinnelig var 40 000 maks i kvote. Nå er den gått ned til 15 000 maks kvote, og opp igjen til 25 000 i 2026. Ja, det er liksom politisk vingling her som kan gjøre en litt utrygg. Og så er det pensjonskonto til slutt da. Det har jo fordelen med lav kostnad, alt på et sted, og det er arbeidsgiver som betaler gilder da.
Så det er jo en fordel, men du kan ikke velge å putte enda mer penger der. Sånn som jeg tror du faktisk kan gjøre i Sverige, så kan du velge å spare i din egen pensjonskonto og få den samme gode, lave kostnaden på det. Det kan du ikke i Norge i hvert fall. Skatten, fordelen er jo at det utsettes også her helt uttak, og faktisk, og det glemmer jeg jo fort, all pensjonssparing, altså som er sånn
i hvert fall den obligatoriske pensjonsbæringen gjennom OTP eller gjennom ytelsespensjon og folketrygd, den er jo også fritatt for formue skatt, heter det, forutpengene som pensjonist. Ulempen er at det bare for privat ansatte
Altså er du statlig ansatt, så har du ikke en egen pensjonskonto. Da har du kanskje for gamle egenkapitalbevis hvis du jobbet i det private før. Du kan heller ikke flytte sånn type offentlig gamle pensjonsbevis, altså det jeg kaller fripolisa, inn i pensjonskonto når du får altså ikke lagt til privatsparing på dette. Men nå, Halger, nå skal vi legge på litt trommelvir her, for nå kommer...
selveste konklusjon. Hvilken konto er best, Alger? Hvis dette er sparing som skal bindes til pensjon, langtidssparing, du vet det, så skal du fylle opp IPS-en din. Det gir tross oss gode skattefordeler her.
Og ikke minst fordi at skattesatsen de senere årene for aksjesparing, aksjefondet, er satt opp til 37,84 prosent, med altså uttak fra en pensjonskonto som dette er beskattet med 22 prosent, selv om vi er inne på at den skatteforskjellen er litt mindre hvis du hensytter til å kjenne seg for dagen. Men det er jo ansett en stor skattefordel med IPS.
Det er bare 15 000. 2026 blir det 520. Så resten, det kan du sette på enten en aksjesparkonto eller investeringskonto for langsiktig sparing. Og er du en aktiv, kall det allokerer, som liker å bytte litt på hva du faktisk sparer i, så vil jeg slå et sak for investeringskonto, nettopp på grunn av den muligheten du har til flere aktiver, og dette med rebalansering, at du kan bytte litt mellom aksjesparkonto
aksjefond og rentefond. Du kan jo få dette til, altså hvis du allerede begynte å spare i aksjesparkonto, tenker at det ville jo være litt digg med rebalansering og sånt, så kan du jo få dette til også ved å fortsette å ha aksjesparkonto til aksjefond, og så heller investeringskontoen kanskje til rentefond. Fordi det som er fordelen her, vet du, det er at hvis du sparer på rentefond i en gammeldags VPS-konto, eller på egen hånd da,
så må du betale 22 prosent skatt fortløpende av de renteintektene med mindre fond hjemmehørene utenfor Norge, Sverige eller type Luxembourg.
Mens du har din investeringskonto, så utsetter du skatten til at du tar pengene for godt. Så det er en veldig fordel med å sette applikasjonsfond, rentefond inn i investeringskonto. Du kan jo ha en konto for hver sin fondstype, og så heller øke eller redusere innskuddene i hver konto, litt avhengig av hvordan markedene går. Det er jo litt...
det er litt mer tungvind denne måten å gjøre det på. Men altså, investeringskonto er blitt mye mer attraktivt sparform som følger av oppsvinget for renter et sted. Bra.
Er vi ved vei senere? Ja, det tror jeg. Takk for at du hørte på. Hvis du har lyst til å høre mer av oss, kan du med mode vente til tirsdag, men da er vi tilbake med spørsmål og svar. Den får du kun på Podmy, og så er jeg tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet, og den får du selvfølgelig på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en!
#386 Hvordan påvirker børsuroen sparepengene dine?
Tokyo-børsen hadde sin dårligste dag siden 1987 på mandag, og ellers i verden var det kraftige børsfall. Tirsdag ser det bedre ut, men hvorfor faller børsene så mye, og hva bør du som eier aksjer og fond gjøre nå?
Dette og mye mer snakker vi om dagens ekstrautgave av Pengerådet.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.