‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

2/9/2022

#280 Rentespesial - slik får du den beste boliglånsrenta

I denne episoden av Pengerådet, snakker Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen med Sindre Noss fra Renteradar om boliglånsrenter. De diskuterer hvordan du kan få den beste boliglånsrenten, hva du bør være oppmerksom på når du skal flytte boliglån, og hva du bør gjøre for å sikre deg de beste sparebetingelsene. Noss gir konkrete tips om hvordan du kan finne de beste tilbudene og forhandle med banken din.

00:18

Boliglånsrentene stiger, sjekk om du har en god rente og sørg for å ikke betale for mye.

06:11

Gjennomgang av boliglånsrenter og forventede renteøkninger med fokus på markedets syn kontra sjeføkonomer.

14:52

Bankene øker rentene med 0,25 prosentpoeng, men forhandlingsmuligheter for å forhindre renteøkning, spesielt for kunder med høy rente. Digitalbanker gir gode alternativer.

19:45

Bankens tankegang endrer seg, og kunder bør vurdere lojalitet og solidaritet med de lokale sparebankene i digitale tider.

27:16

Bruk medlemskap og forhandlinger for bedre lån, særlig for statsansatte, og vurder fastrentelån nøye i din økonomiske situasjon.

Transkript

Nevnt i episoden

Renteradar

En tjeneste som sammenligner renter på boliglån.

Norges Bank

Norges sentralbank som setter styringsrenten.

Sentralbanken

Norges Bank, som setter styringsrenten.

DNB

En av Norges største banker.

Nordea

En av Norges største banker.

S-banken

En bank som tilbyr rammelån med god sikkerhet.

EIKA-samarbeidet

Et samarbeid mellom en rekke små lokale sparebanker.

Bulde Bank

En digital bank som tilbyr attraktive boliglånsrenter.

Himla

En digital bank som tilbyr attraktive boliglånsrenter.

Nybygger

En digital bank som tilbyr attraktive boliglånsrenter.

Sparerbanken Vest

En regional sparebank.

Fana Sparebank

En regional sparebank.

Sparerbanken Øst

En regional sparebank.

Tivis

En tjeneste fra Bulde Bank som tilbyr attraktive boliglånsrenter.

ELO

En fagorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

IS

En fagorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

Akademikerne

En fagorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

Sykepleierforbundet

En fagorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

NAF

En medlemsorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

Norsk Jæger- og Fiskerforbund

En medlemsorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

Bondelaget

En medlemsorganisasjon som tilbyr gode renteavtaler til sine medlemmer.

Statsansatt

Personer som jobber i staten.

Statens Pensjonskasse

En pensjonskasse for statsansatte som tilbyr svært billige lån.

SPK

Statens Pensjonskasse.

Oslo Pensjonsforsikring

En pensjonsforsikring for ansatte i Oslo kommune.

KLP

En pensjonskasse som tilbyr gode fastrenter.

Danske Bank

En stor bank som tilbyr gode fastrenter.

Sparebank 1

En stor sparebank.

SMN

En stor sparebank.

Østland

En stor sparebank.

SE Bank

En stor sparebank.

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Guest

Sindre Noss

Producer

Guro Miltrykk Halvorsen

Lignende

Laster

5/16/2024

Dine Penger - Pengerådet

#380 Du har for høy boliglånsrente!

Tidligere Nordea-topp John Sætre mener at nordmenn betaler omtrent 10 milliarder kroner for mye i boliglånsrenter hvert år. Han forteller om hvor lav rente det er mulig å få, og hvordan du bør forhandle med banken din for å få den. Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

3/21/2024

Dine Penger - Pengerådet

#374 Slik utnytter du rentefradraget best mulig

Sørg for at du får maksimalt ut av rentefradraget og at du holder deg unna fellene. Hallgeir Kvadsheim forteller deg hvordan den nye fordelingen av rentefradraget fungerer, og hvordan du gjør eventuelle endringer. Pluss mye mye mer rentefradragsprat. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

9/23/2020

Dine Penger - Pengerådet

#214 Slik blir høstens boligmarked

Hvordan står det til i boligmarkedet nå, og hvordan blir det fremover? Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen har fått besøk av Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL i studio. Produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

10/7/2020

Dine Penger - Pengerådet

#216 Har du Norges beste boliglånsrente?

Hvor god boliglånsrente har du egentlig og hvordan kan du få den lavere? I denne episoden av Pengerådet får Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen besøk av co-founder av renteradar.no Sindre Noss. Produsenter er Kristine Masdal Aadne og Ahmed Fawad Ashraf.

Se mer

5/26/2021

Dine Penger - Pengerådet

#248 Slik får du bankens gullrente

Hvorfor har en del banker satt ned boligrenten de siste ukene, hva skjer egentlig? Skal den opp eller skal den ned? Hallgeir Kvadsheim forklarer og forteller hvordan du kan gå bedre rente på ditt lån. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen

Se mer

9/21/2022

Dine Penger - Pengerådet

#306 Rentene går opp, men Hallgeir Kvadsheim har tips til hva du kan gjøre

Rentene skal opp opp og opp, så hva gjør du med det? Hallgeir Kvadsheim forteller hva det betyr og hva du kan gjøre for å bedre situasjonen for din økonomi. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/2/2022

Dine Penger - Pengerådet

#312 Skremt av renteøkning? Hallgeir Kvadsheim om hvordan det påvirker lån og boligmarkedet

Torsdag er kommer sannsynligvis ny renteøkning fra Norges Bank. Hva gjør sentralbanksjef Ida Wolden Bache nå og hva skjer fremover. Hva betyr det for boligprisene, boliglånet og sparepengene dine? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

10/26/2023

Dine Penger - Pengerådet

#353 Slik får du best rente

Boliglånsrentene tar en stadig større del av inntekten, men hvor får du den beste boliglånsrenten og hva kan du gjøre for å få den? I dag har vi snakket med Sindre Noss i renteradar.no. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenger.no

Boliglånsrentene stiger og kommer til å fortsette å stige i tiden fremover. Det betyr større boligutgifter for deg og meg, men det er ulikt fra bank til bank for hvor mye de krever i rente for boliglånnsinne. Derfor må du sørge for at du ikke betaler for mye. Hva bør en god boliglånsrente ligge på nå, og hvordan skal du sørge for at du får nettopp den beste renten? Det er blant temaene i denne rentespesialen av Pengerådet.

Og for å hjelpe oss med dette her, så har vi hentet tilbake en tidligere gjest, nemlig Sindre Nåss. Du er gründer og daglig leder av Renteradar og har stålkontroll på renter. Velkommen tilbake. Jo, takk for det. Hva bør en god bolånsrente ligge på akkurat nå? Ja, akkurat nå så er det jo et sånt bilde hvor bankene holder på å sette opp renter. Så noen har opplevd at rentene sine nettopp har blitt satt opp. Og noen kommer til å få satt opp renter nå i løpet av en uke eller to tid.

Så jeg vil si når de siste bankene har fått hevet renta nå, kommer litt ut i februar, så har du en boliglånsrente under 2%, så kan du være ganske fornøyd med det. Har du en rente mer opp mot 2,5% som mange kommer til å få, så vil jeg ta til å prate med banken.

Bare for å heide halgerfresten, bare for å bli som om det er, for dette er jo litt forvirrende, ikke sant? Det er nå mange får, eller ser da, i nettbanken at renta faktisk har økt. Og hvorfor det? Jo fordi at

sentralbanken hever renter rundt i midten av desember, som en litt sånn førjulespresang, men bankene har seks ukes varslingsfrist, og så var det jo en del som nølte, både, ikke alle var så fremme i stolen som DNB, som gjorde det nesten den gang, men noen nølte i en uke eller to, og det er derfor du får da den effekten først nå da, for hvis du måler da for

Det holder på å si julaften og frem til seks uker, så har det vel omtrent dagens dato, er det ikke det andre? Ja, uke syv er jo ikke det? Ja, noe sånt. Nei, seks, uke syv, ja, vi er der. Så det er nå det skjer, ikke sant? Det er nå det skjer, folkens. Det er ikke fordi at Norges Bank nylig har satt opp renta, altså i forrige uke, men det er fordi at de gjorde det før jul, men det er nå du ser effekten, da.

Og jeg benytte anledningen til å gå inn og sjekke min egen boligomsturente, og den lå på 1,85, og så spørte jeg de andre i panelet, eller de faste deltakerne her, nemlig Guro Halger, hva de hadde, og Guro hadde 1,84, så vi får faktisk litt

en eller annen bedre boligomstrette enn meg, og Holger, der står det bare spørsmålstegn ved. Har du ikke kontroll på hva boligomstretten er? Jo, jo, jo. Det var bare det at jeg tenkte jeg skulle holde et vindbegn. Neida. Jeg har akkurat det samme som deg, 1,85. Faktisk. Så Guro, du slo oss alle. Ja.

Kan jeg spørre deg også, Sindre? Hva har du bolånsrente på du også? Jeg har ikke så mye bolån, og jeg har faktisk en del høyere, men det er fordi jeg driver og flytter bolånet mitt litt rundt hos bankene for å teste ut. Så jeg aksepterer egentlig litt høyere rente innom sparebanker for å sjekke ut litt hvordan hele prosessen fungerer. Så vi tar litt den kostnaden for brukerne for å sjekke ut og holde bankene litt høyere. Hvor lett er det å flytte bolånet?

Du driver med det som før. Det er vel en egen tema på journalisthøgskolen, selv om ikke jeg har gått der, som går på det som kalles valgraffing. Jeg vet ikke om det er innenfor slott med begrepet, Sindre. Jeg har kalt opp et en tysker som heter Gunther Valgraf, som rett og slett...

Han blant annet skulle undersøke hvordan tyrkiske innvandrere i Tyskland, dette er sikkert 20 år siden, ble behandlet. Og ja, det var jo nesten

Jeg vil ikke kalle det blackface, men han gikk ut fra leiligheten sin hver dag og sminket seg med karakteristikker som man skulle se litt mindre tysk ut av, litt mer tyrkisk etnisitet.

og jobbet i en bedrift som stort sett kun turkiske gjestarbeidere eller innvandrere, og ble ganske dårlig behandlet. Og av det kom og lagde jo en stor reportasje, jeg husker ikke om det var Bildt eller Spiegel, men

Men i alle fall ut fra deg så kom da uttrykket valg og raffring, som er jo da å på en måte gå inn i en prosess litt hemmelighetsfullt da, som du også for så vidt kanskje gjør, selv om det kan være noen slags mann har kjent navnet ditt etter hvert, og undersøke hvordan du blir behandlet. Det samme gjør jo jeg også, spesielt med fond, hvor jeg hadde liksom spredt det litt utenfor selv, og har gjort det litt med forsikringsselskap og sånt, og så prøvd å

prøvd å sjekke hvordan man blir behandlet. Ja, man må prøve produktene for å kunne mene noe om det. Det er jo noen tester matkasser, og du tester bordlån. Det er jo en ting å teste det av. Ja, så er det litt det med hvor vanskelig det er å flytte bordlånet, ikke sant? Og det viser seg at det er jo ikke så veldig vanskelig. Nei. Nei.

Dere sitter jo med masse, masse data på hva folk har i boligomstrente. Kan du si noe om hva er folkrenta? Hva er det i snitt Ola Kari har i boligomstrente nå? Ja, så ser vi akkurat nå, nå har jeg sjekket de siste par dagene, og nå er den som renta på vei oppover, så den er fersk hver egentlig, litt av den dataen vi har nå. Så snittet på brukerne våre ligger på

effektiv rente, altså da har du tatt med alle kostnader, ligger på 2,1 prosent akkurat nå i snitt. Jeg tror hvis vi går et par uker frem, så tror jeg vi nok er kanskje opp på 2,2 i snitt, for det er noen banker som fortsatt skal heve renta. Så der ligger snittrenten i dag. Også er det jo en del spryk. De med aller beste renter ligger helt ned på faktisk 1,5 prosent.

Og så har du folk som har over 3% i rente. Og dette er jo de faktiske rentene som folk har, ikke sant? Fordi at det er jo, vi ser jo ofte at det er en sånn artikler eller sammenligninger om hva folk har i rente, og da er det ofte spurt, hva tror du, eller hva har du i rente? Og så oppgir folk det, men her er jo i hvert fall i rente, at det altså tar en utgangspunkt i det som er klarende å finne da, hva som er de faktiske rentene. Ja, ja.

Hvis vi ser på alle parametrene, alt er lov, ingenting er ikke lov. Hva er den absolutt beste boligomstrenten dere har registrert hos dere akkurat nå? Jeg tror ikke vi kommer noe særlig lavere enn den som faktisk S-Banken har nå til de som har rammelån med veldig god sikkerhet. De har en rente på 1,49, mener jeg. Men den skal opp da.

Den kommer opp i slutten av måneden. Men de har vært litt ekstra bevisste nå på prisingen. Men det er ganske mange som ligger...

De som har en god rente nå, så er det en del som ligger rett under det dere har, stort sett. Altså rundt 1,75. Der har du en del som ligger i det området der, og opp til 1,85-1,90. Det er stort sett de som har disse medlemskapstilbudene, eller har byttet til disse mer digitale bankene. De ligger rundt der nå.

Og det er tall etter den siste resultatet av siste... Ja, det er ikke alle som har hevet enda der også, så det er... Så der er det...

Men hvis jeg ser på, så de som ligger på den siste hevingen ligger vel mer på 1,9 sånn i snitt, mens du har noen som vel ikke har fått hevingen enda som ligger mer imot 1,65-1,7. Når du trakk fram S-banken så er det vel fordi at de hadde denne rentegarantien ut 2021 som gjorde at de garantert ikke skulle sette opp renter.

i hvert fall i fjor, men nå gjør de jo et byggs når denne garantien er over. Og flere byggs stopp over blir det jo. Det blir jo nå, vi er i februar nå, neste måned så kommer sannsynligvis neste renteheving. Og så er det vel litt sånn litt varierende, men de fleste, hvertfall DNB og Nordea, de har vel de tror vel på en renteheving i hvert kvartal fremover frem til vi får en bolånsrente som ligger på rundt 3%. Er dere enige i det scenarioet der?

Det synes jeg er vanskelig å si. Vi vet jo at både sentralbanken og for så vidt disse sjefeøkonomene har bommet mye tidligere. Sånn skal det på en måte også være. At en kanskje bommer halvparten av gangene i et perfekt marked, så skal han på en måte bomme eller markedsaktørene skal bomme halvparten og treffe halvparten av gangene. Men hvis vi ser på igjen, så er det litt forskjell mellom det som sjefeøkonomer og Norges Bank

tror, og det er som markedet faktisk tror, de som er inne og setter penger på dette, og de ligger nok noe under, altså det vil si at de tror ikke at renter skal stige såpass mye som noe DNB sine sjefeøkonomer faktisk gjør da. Så får vi se. Nå har du jo trådsindre.

Nei, hvis du ser, jeg kommer jo fra å ha jobbet i markedet selv, så jeg stoler veldig på markedet. Og det som vel ligger inne nå, priset inn i markedet, det er at det skal komme fire rentehevinger, ja, nesten fire rentehevinger i år. Og så er det at de forventer en eller to.

rentehevinger i løpet av 2023. Så et sted mellom... Jeg tror det er ganske sannsynlig da, hvis du får et sted mellom fire og seks rentehevinger til i løpet av 2022 og 2023.

Men det er veldig mange økonomer som har vært ute og sagt det som 6-7 tevinger. Og så ligger markedet da, som holder seg litt lavere da, mer mot 5 vel. Men uansett, de fleste antar at det blir dyrere å ha bolån sitt. Og det blir viktigere å få ned, eller å tenke kanskje, tenke litt mer over hva man betaler i rente også. Ja.

Du var jo med i podcasten her i oktober 2020, og siden den tid så har jo bolånsrente vært litt sånn helt off-raderen egentlig, for det har ikke brydd seg så mye, for den har vært veldig lav. Merker dere at folk begynner å studere litt nøyere hva de har i bolånsrente akkurat nå? Ja, det er klart. Og jeg tror egentlig at interessen kommer til å bli enda større utover året da, men vi ser at folk våknet litt opp i september, da Norges Bank satt opp renta første gang. Men

Og så tror jeg egentlig at vi trodde at interessen skulle bli enda litt større. Men da, jeg tror det kanskje har druknet litt i den strømpris. Og det er jo naturlig nok. Og dette med økte boligrenser, det kommer litt mer sånn snikende. Selv om folk får en høyere rente nå, så er det ikke 0,25%

prosentpoeng på bolånsrente. Det er ikke sånn at det velter hele månedsbudsjettet for de fleste. Men det er klart, når vi kommer frem et år, og renta i Asien blir satt opp med 1 prosentpoeng til, da begynner det å...

merkes. Så vi ser jo det at det er flere som er innom tjenesten vår. Definitivt at folk våknet opp i september og ser egentlig enda økende nå. Særlig de siste dagene da, når folk faktisk får høyere rente. Ja, og så er det vel det at

Det er jo ikke gitt at folk får med seg selve prosentuelle oppgangen, men de ser det kanskje på nettbanken, de ser det kanskje på trekket, og etter hvert så vil den jo kanskje støtte seg litt over at det er trekket som var, og det er det du etter hvert ble vant med i 2021. Ja.

Terminbeløpet der er godt vesentlig opp når vi beveger oss mot kanskje siste halvdelen av 2022. Men den der effekten har jo ikke kommet i så særlig grad enda. Ikke sant? Delvis fordi at vi hadde den varslingsfristen, og delvis fordi at

De fleste har jo annuitetslån, og det ligger jo i annuitetslånets mekanisme at de glatter litt over hele renteøkningen. Altså rent teknisk så senker jo avdragene litt på et annuitetslån. Slik at det ikke ser så ille ut som det egentlig er. Det har hatt renteøyke. Det er ikke en tilsnikelse der, jeg har sett bare i slik at annuitetslån er konstruert. Det er for så vidt også en

En liten huskelopp til folk også, at hvis du skal på en måte ta hele rentekostnaden, så må du inn og justere litt på annuitetslånene sin løpetid også, både når de går opp eller ned, fordi at

Ellers så vil det reguleres litt, og det blir litt dyrere rett og slett i annuitetslån enn det ville vært hvis du tok hele renteeffekten. Altså serielån, da vil du få hele den effekten av økt rentekostnad fra da altmessig dagen når den kommer, men ikke i et annuitetslån. Det blir litt sånn glatt da ut da. Så det kan også være, for det at folk ser jo gjerne på kroner og øre. Dette kjenner de jo veldig godt fra

Nå er det litt forskjell for boliglånskunder og forbrukslånskunder, men det skjer veldig godt på forbrukslånskunder. Det er ikke så viktig akkurat hvilken prosentsatsen er, men det er hva månedsprisen er for lånet. Da har jo tidligere bankene, det kan ikke gi like stor grad nå, men de har brukt mange triks i boka ved å tilby veldig lange forbrukslån, typ 15 år eller noe sånt. For da virker det som om du betaler mye mindre selv om renta er...

25-20%. Det har jeg ikke lov til lenger, men sånn var det før. Er det gitt at hver gang Norges Bank nå setter opp renta, at bolånet også kommer til å øke med like mye som Senteroppenbanken setter opp? Eller er det noen konkurransemekanismer her som gjør at du kan finne, gjøre, det er vanskelig å kalle det kupp, men du kan gjøre en bedre deal hos en annen bank enn den du har selv? Ja.

Det vi så var jo at bankene satte opp renter i november, stort sett de fleste, etter den første rentehevingen til Norges Bank i september. Og da så vi i hvert fall blant våre brukere at det var en del som klarte å unngå rentehevingen ved å være litt på banken. Så i hvert fall det vi kunne se var at snittrenta økte ikke med 0,25 prosentpoeng for våre brukere. Det var mer sånn 0,15. Pluss at jeg tror det var noen banker som også ikke satt opp fullt ut.

Det vi ser nå, hvertfall hittil når vi tar tattene vi kan tyde på, er at nå setter bankene stort sett opp 0,25 prosentpoeng. Men det er fortsatt mulighet for deg som bruker, særlig hvis du har litt høy rente i utgangspunktet, å prute på renta med at du kanskje ikke får ned renta, men at du kan unngå å få en renteheving. Det er en del som får.

Så det kan man gjerne være litt opps på. Men det er klart, det er ikke sånn banken dropper og hever renter hver gang når renter skal opp. Så man må regne med, i hvert fall så som dere som har en ganske god bordnadsrente i utgangspunktet, må regne med nå at nå blir den satt opp med 0,25 prosent penger på hvert rentemøte. Og det må nesten bankene gjøre for å ha en...

de har en fornuftig inntjening på det. Men det er de med veldig høy rente, og for så vidt de som også liker på snittrenta, kan også komme seg litt ned, og kanskje unngå en renteheving, kanskje til og med to. Hvis du er godt etablert i midten av 40-50 års alderen, og har godt sikret bolån,

Hva burde du sikte deg inn mot da? Altså hvis du ikke er foreningsmedlem, eller kan ikke trekke det frem det kortet kanskje? Nei, men da er det, hvis du tar det skrittet og bytter banken til disse, da er det særlig disse digitalbankene som kommer opp som en veldig godt alternativ. Da har du banker som Bulde Bank, som er et nytt bankkontor,

fra Sparerbanken Vest. Du har Himla, som er et initiativ fra Fana Sparerbank, og Nybygger, som er et initiativ fra Sparerbanken Øst. De er prisledende på det segmentet, i forhold til at du kan da refinansiere bolånet ditt der.

Og de ligger også rundt de rentesatsene som dere har, rundt 1,75-1,8 akkurat nå. Men da må du ha brukbar sikkerhet.

flere av de tilbudene, men du må i hvert fall ikke ha en belåningsgrad over 75% for å kunne få tilbudene der, og noen har enda strengere krav. Hvis du vil være i din egen bank, så bør smertegrenser være, eller da bør du ikke betale noe mer igjen, over to blank, kanskje? Nei, riktig. For det vi ser er at hvis man pruter og refererer til de tilbudene der, sier at jeg kan bytte til den digital banken og få

1,8-1,85. Så det bankene sier da er at jo, men hos oss så får du jo personlig rådgivning, du har kanskje følgial å gå til og så videre. Så de går ikke ofte helt ned til den prisen. Kommer litt an på hvor god kunden er. Du kan jo være et sånt programkunde for eksempel. Da har du ofte litt bedre betingelser. Men det er litt som da, like jeg sier, ligger du liksom...

godt over 2% der, ha god sikkerhet, da bør du komme ned mot 2% for å kunne være fornøyd.

Og for den siste generasjonen, det er de eldste av oss, med lite lån, men mye fritid kanskje, har du noen tall på hva en godt bolån bør ligge på? Er det rundt 2% for dem også? Det er i grunnen det. Det er det. Og disse kan du også bytte til disse digitale bankene. Kommer du under belåningsgrad under 50%, så er det veldig mange alternativer. Da har du for eksempel akkurat nå, så har du

Det varierer litt, men da har du et godt tilbud fra Tivis fra Bulde Bank, som ligger lavt på det segmentet, veldig ned på 1,75-1,8. Jeg husker ikke helt hvor fort nå, men rundt der. Og så har du for eksempel S-Banken, som ligger helt ned på 1,49 prosent akkurat nå. Men

Og de er jo de som har mest å spare ofte. For veldig mange av de har ikke fulgt med og kanskje ikke har så mye i bolån. I hvert fall i rente kan du spare veldig mye. Men har du ikke så mye i bolån, så betaler du ikke så store rentekostnader i utgangspunktet. Men det blir fort en del. Vi ser jo at enkelte der kan spare 1 prosentpoeng på lånet sitt. Og dette er jo kunder som ikke er noe risiko for banken. Det er jo...

Så de bør virkelig snakke med banken sin. Og igjen, om du ikke da orker å bytte og få de rentene jeg nevnte der, men i hvert fall en rente langt over 2%, det bør du ikke godta. Det er jo gjerne kunder som har type 30-40, ja, kanskje 55-60 års erfaring med banken. De har en voldsom lojalitet, men de må jo huske på at banken også, ikke bare de, men banken har endret seg. Altså det er ikke sikkert den samme

Det er ikke sikkert den samme samfunnstankegangen banken sitter med nå, som de hadde nå for 60 år siden, sånn at den lojaliteten eller solidariteten kanskje bør revurdere i stedet.

når han skal ta den telefonen igjen. Men det sitter langt inne, det merker jeg jo når jeg snakker med spesielt den 60 pluss-generasjonen. Og ja, de har ikke så store lån kanskje, men det er jo veldig ugreit når noen, selvfølgelig ikke alle, men det er noen som tilbyr sin rente på 2,5-3% i dagens renteklima. Så er det bare fordi at banken tenker at disse kan vi egentlig

Disse beholder vi uansett. De er limet til oss som bank. Ja, det er vel de som tenker at nei, jeg skal ha bolånet mitt i den lille sparebanken, fordi da eller så mister jeg banken min. Da har jeg ikke noe bank å gå til og sånt lenger, men

Den banken kommer nok sikkert til å forsvinne uansett. Ja. Før og siden, tror du? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg kan jo forstå det, for der blir jeg konfrontert mer av det enn jeg er ute på foredrag, av lokale, spesielt lokale bankkunder. Og dette gjelder ikke...

det gjelder ikke kunder av forretningsbanker, men lokale sparebanker, mindre sparebanker gjerne, som sier at dette er jo på mange måter livet mye bygd. Det er de som sponser fotballaget vårt, det er de som

gir tilskudd til det speiderlaget, og det er der naboen jobber, og de har en filial, og de har det jeg trenger, da kan jeg gjerne betale kanskje 0,5 prosentpoeng høyere rente enn jeg kunne fått hvis jeg hadde gått i en digital løsning. Dette er på en måte mitt bidrag til...

til bygda mi, og det kan jeg jo forstå. Det er bare at du må på en måte se at kartet og teringet passer litt sammen da. Det er ikke sikkert at banken tenker sånn lenger. Altså det mener jeg er litt sånn, og der kan du heller ikke si at enhver sparebank er lik heller. Det er noen som nettopp er der som har et...

noen som har et annet formål med å være en lokal sparebank enn andre, og det er noen som vil jakte kunder enn andre. Ja, rett og slett. Hva tenker du om det, Sindre?

Bare for å førstå, så er det veldig stor forskjell på sparebanker. Vi ser at de som er kunder av de litt større sparebankene, ikke nødvendigvis har så dårlige rentebetingelser. Så det er litt forskjell på regionbanker, og da snakker vi om sparebank 1, SMN, Østland, SE Bank og så videre. Det er absolutt noen der som også har dårlig rente, altså, og må passe på.

Men det vi ser, de som har høyeste rente er de som er kunder av de veldig små sparebankene.

Og man skal i hvert fall snakke med banken sin og forhandle litt på renta, for det er en veldig dyr måte å sponse bygda på, eventuelt, i mange tilfeller. Har du en boliglånsrente på for eksempel 3% nå, som veldig mange har i disse små lokale sparebankene, det er klart at hvis du kunne spart 1% på boliglånet ditt og flyttet til en annen bank,

så kunne du jo tatt halvparten av det du sparer, og gi til idrettslaget. Da tror jeg at idrettslaget får mye mer penger. Men det er klart, man skjønner jo det, og de sparemankene gjør veldig mye godt, og de er flinke, og en god slump av overskudd de skår fortsatt til gaver og støtte. Men det som er litt utfordringen, det som har skjedd litt i banknæringen, er at

er at det å drive bank nå og for noen ti år tilbake er ganske forskjellig. Det er veldig store krav til banker, og det gjør at kostnader for å drive bank har gått, altså stordisfordelene har blitt en del større

Og så må det ikke være DNB for å drive stort og effektivt og sånn, men du må ha en viss størrelse. Så jeg tror kanskje, og det ser man jo også, at en del av de mindre sparebankene holder på å slå seg litt sammen og prøver å bli større. Så jeg tror det er veien de må gå i årene som kommer, og det tror jeg kommer til å skje er at det

De må bli litt større, de må nok favne litt større områder, ha litt flere kunder og kunne tilby litt bedre virkår til kundene sine. Men de har veldig sterke merkenene og står støtt i bygda, og mange ønsker å ha en filial å gå til. Så å ta det steget da, bare hoppe over til en sånn digital bank, for veldig mange så er det et alt for stort steg.

Men vil det si også at en del av de lokale mindre sparebankene, det er jo gjerne det som kommer som et argument for de, at de har jo ingen muligheten til å fundere seg, altså til å låne inn penger like billig som DNB eller for så vidt SR Bank kan gjøre. Støtter du det synet? De fleste bankene er en del av et

samarbeid. Det største samarbeidet er det som kalles EIKA-samarbeidet. Så veldig mange av de små lokale sparebankene, da kan du ofte se en EIK i logoen deres, eller det står i hvert fall EIKA. De bankene, de samarbeider om å låne inn penger. De betaler nok litt mer enn de andre, men det er ikke så store forskjeller. Så hovedforskjellen går nok mest på faktisk rene driftskostnader, altså. I stor grad, faktisk.

Det begynner å bli mer av det nå. Og når du snakker om store driftsfordeler og økte kostnader, tenker du på sånn regler som blir tredd over de som er hvitvasking og rapportering til finansdelsyn og myndigheter og noe sånt? Ja, det er det det går på. Og ikke minst teknologi i det. Det holder jo ikke at sparemanken har en filial i bygda. Folk skal jo ha en god nettbank og mobilbank og så videre. Så alt det der koster også. Ja.

Men, Hallgeir, hvis du går inn i nettbanken og sier at du har 2,5 prosent boligomstrent, hva gjør jeg? Hva skal man gjøre for å få ned den? Ja, du må jo da sammenligne deg selv med andre kunder, ikke sant? Du må jo finne hvilken gruppe du passer i. Hvis du har belånt boligen med 90 prosent, hvis du har kursjonister, hvis du har...

Har hatt inn foreldre, så kan det jo være argumenter som banken kan bruke til å ikke senke den. Men i utgangspunktet så prøv å ta en eventuelt ny verdiverdøring av boligen din, hvis det er lenge siden du har gjort det, og bruk sånne tjenester som renteradar.

og i alle fall finansportalen, for å sjekke hva som er de beste tilbudene. Og så kan det ofte være slik at du klarer ikke å rokke den renta før du har fått et konkret tilbud fra en annen bank, rett og slett. Altså du kan gjerne vise til listene, men da har ofte, i alle fall hvis du er på chat-funksjonen til en stor eller mellomstor bank, så har de ofte

gode, i hvert fall fra sitt stål, det er et godt argument for hvorfor de ikke skal gjøre det. Men hvis du faktisk kan vise at det er et konkurrerende tilbud, og at du ja, du tror med å flytte, så tror jeg pipa får en annen lyd ganske fort.

Og hvis du er konfliktsky, altså ikke ønsker å ta den direkte, verbale kommunikasjonen, enten den er verbalt, altså muntlig, eller om den er skriftlig, så kan du jo gå på slike sider som rentrader, som gjør deg mer automatisert, som gjør deg litt mer ansiktslaus. Den e-posten du sender til din bank for å argumentere om en lavere rente.

Så det er jo flere verktøy en kan bruke, men ikke gi deg med en gang, altså rett og slett. Og det gjelder også å få tilbud fra andre banker, det er en del som, altså prøver de en bank, og det kan være liksom, altså de prøver hos Nordea hvis de er kunde hos DNB, og så, nei, fikk ikke noe bedre der, og så gir de seg med det. Men ta litt flere banker, og ikke minst da,

puststøv av de medlemsbevisene du måtte ha, enten det er ELO-medlem, IS-medlem, akademiker-medlem eller sykepleierforbundet. De får mye bedre avtaler enn vanlig folk holdt opp å si. Og det kan også være andre typer medlemsavtaler du har gjennom, hva er NAF, det kan være Norsk Jæger- og Fiskerforbund, det kan være bondelaget, ikke sant? Det er ikke bare regnefagorganisasjoner som kan gi deg en rente rabatt. Og det er

Og også, ikke minst, da bare å komme på det, som jeg holdt på å si i starten, de som jobber i stat og kommune, i hvert fall i staten, de har muligheten til ikke så høy lån som overhodet mulig, men 2,3 tror jeg er grensen for en enkelt person. Statsansatt kan få svært billige lån i statens pensjonskasse.

Og det er veldig aller billigste lån akkurat nå, men det har litt også med at det er en sånn treghet i rentefassettelse som er ganske gunstig når renter går opp igjen. Jeg tror den på SPK er i jeg tror det er en underkant av 1,49 eller noe sånt, i hvert fall akkurat nå. Blir vel justert opp 1. mars, tror jeg, men

Men den er vel landets aller billigste. Så er du statsansatt, så sjekk også det. Om du har mulighetene der, og der kan du også kombinere med andre boliglån hvis du trenger mer lån enn 2,3. Klart, hvis du er ekte par eller samboer, eller hvis du er to stykker, så kan du få 4,6. Men hvis du trenger mer, så kan du også kombinere det med andre ordinære boliglån, og der SPK tror jeg tar andre prioriteter. SPK ligger akkurat nå på 1,29. Og de er i

det som er der er at de følger noe som heter normrente og den normrenten er litt treig så de som hadde lånt der når renta ble satt ned, de følte at de hadde veldig høy rentemelode, men nå får de fordelen da, for nå tar det tid så det er helt ned på 1,29, det som er der at du kan... Nå skal rentetreikheten komme der de har en maksgrense på hvor mye du kan låne som er på så vidt

jeg kan si 2,3 millioner, men det er per person. Så hvis du også har en, og der tror jeg det er sånn at, jeg tror ikke begge må jobbe i staten faktisk, jeg tror det holder at en gjør det, at du kan få med en andre person, litt usikker der, men hvis man er par, så kan man låne det dobbelt. Så det er en veldig godt alternativ, du har også andre banker som, eller

pensjonsordninger, altså Oslo pensjonsforsikring. Hvis du jobber i Oslo kommune og kan være knyttet til det, de er også ganske kunstige ordnadsrenter. Har du pensjonen avtalen din i KLP, så

ikke så gudstig gårdp, men kårdp er også ganske brukbare renter til kårdp medlemmer seg, som en alternativ i hvert fall hvis du ikke er fagorganisert. Ganske god på fast renter. Ja, og de har også veldig god fast renter. Så det er en jungel der ute, for å orientere seg. Men bare tenk litt på hvem du er, ikke sånn filosofisk. Hvor skal du? Hvor er du du har av medlemsavtaler? Hvor er du fagfororganisert? Jobber du i privat? Jobber du i

I starten av kommunen kan du se om din overvalgbank kan matche akkurat der du kan få tak i. Du nevnte at KLP har gode fastrenter. Hva bør en god fastrente for fem år ligge på rundt disse tider? Der er det litt større prisendringer løpende. Hvis du tar for eksempel...

Vår typisk KLP ligger nå, så ligger de på, for sine medlemmer, så ligger de på 2,7 prosent. Og jeg skal tippe at det er blant de bedre. Danske bankakademikere har ofte vært ganske gode, og det samme er jo store i brand. Så det er, skal vi se om vi får opp de her, da ligger de litt høyere på 2,8 prosent. Men jeg vil si en...

fast rentelån på fem år bør i hvert fall ikke ligge så langt over 3%. Nei, og det er interessant også at den rentekurven nå er ganske flat, altså ikke stor forskjell mellom tre og fem og ti år. Altså, 10 års rente, den kan du få fra 2,85 for akademikerne, 2,86 det er jo nominelt. Men

Og det er jo litt interessant, ikke sant? Altså, Sinter, når du snakker om at markedet har priset inn, hva vil du si, fire rentevinger, eller tre-fire rentevinger, der skulle T si, hvis du ligger og skruper rundt pluss-minus to blank, så må du da i løpet av en årstid regne kanskje mer og være opp mot tre blank. Tror du ikke det? Noe sånt. Og da er det jo liksom, ok...

kan her og nå få tilbud om 2,85 og begynne å rente de i fem eller ti år. Ti år kan for 206 er en lang bett for mange, men i hvert fall tenk fem år da. 2,85 versus tre blank om allerede et år. Det er jo fristende for flere enn bare de som søker forutsigbarhet. Og i hvert fall for de som søker forutsigbarhet så mener jeg jo at den risikoen for å tape er jo blitt...

for å si sliten. Jeg vet ikke hva du tenker på det. Før så tror jeg man hadde, mange tenkte at hvis du tok fast rentelån i en bank, så tjente banken veldig mye mer på de lånene enn på flytende rente. Det er nok ikke så stort tilfelle i dag. Marginene på fast rentelån og flytende rentelån er ganske like. Mange banker strekker seg faktisk litt langt da, for det er klart

det som er fordel for banken med å gi deg fast rentelån er at de beholder deg og tar deg som kunde i den løpetiden. Det er ikke så veldig mange som bryter et fast rentelån. Du kan jo gjøre det, og enten få utbetalt en differens eller må betale inn avhengig av hva renten er. Så mange banker strekker seg ganske bra på det. Så hvis du sover roligere på natta, egentlig, ved å tenke at nå har jeg låst renta mi på 3%, jeg vet hvor mye jeg kommer til å betale nå

hvert år. Og økonomien din på en måte tilsier at

hvis renta skulle av en eller annen grunn gå opp mot 4%, så kan man jo gjøre det. Og da vil det gjøre vondt. Så kan det jo være lurt å vurdere fast rentelån. Det å prøve å taime markedet for etter fast rentelån, det vil jeg ikke anbefale. Fast rentetilbudene er fornuftige i utgangspunktet i forhold til hva man forventer. Men det handler mer om din egen situasjon. Og

Historisk sett har det ikke rønt seg å binde renten, men det har vært en veldig spesiell... Vi har jo hatt et lavrenteregime veldig lenge, og det kan ønne seg.

Du har jo en, hvis vi lar boliglånsrentene ligge nå, og så ser vi kjapt på sparentene, der har du en liten hypotese. Jo, det er jo den at de, eller det har vi allerede sett for så vidt, så det er jo en hypotese som er allerede bevist, men jeg sa det i forkant av den første renteøvingen, at her kommer sparekundene til å få smula. Det er jo fint for de når renter går opp, i hvert fall hvis du har

verdier på bankboken du har i lån. Og de blir gjerne ikke, det er ikke de som avisene lager reportasje om, det er boliglånskundene, lånekundene. Men sparekundene, tipper jeg, kommer gjenstivvis nå, de kommer ikke til å få like stor renteoppgang som Norges Bank sin renteoppgang tilsier. Og marginen på de kundene kommer til å øke til glade

2018 og 2019-tallet, der de virkelig fikk tjent ganske gode penger på innskuddskundene. Og så har det vært tørket, det har vært til med tap på innskuddskundene nå i 2020-tallet.

I perioder i hvert fall. Men nå ser de vel sitt snitt til å øke marginen, så pass på. Det er vel poenget mitt bare hvis du er sparekunde. Det handler veldig mye om lån, men hvis du er en pensjonist-ektepar og har spart opp 4-500-600-800-000 og du ikke ønsker å sette deg i risikabel investering, altså

Så har du på bankbok, så pass innlaget på nå. For nå kommer du til å få smula hvis du ikke har lett litt på. Og du kan ikke bruke renter av deg nå til å få oppsparet. Nei, vi har ikke lagt noe på innskudd. Og du kan si...

På innskudd er det forsovet litt enklere, fordi der følger rentene på innskudd, de følger listeprisene til bankene. Men det du må passe på som sparekunde, og hvis du har en del penger, det er at ofte har bankene også et to-prissystem. De har...

det de kaller for ordinær sparekonto, som du typisk hamner på hvis du ikke gjør så mye, og så har du de ustad programkundene, og da får du ofte bedre rente. Så du kan for eksempel se på DNB, så er det...

hvis du er sparekonto pluss så får du mye høyere rente enn om du har bare en helt vanlig sparekonto og det gjelder for veldig mange banker og så er det noen banker som hvis jeg er villig til å flytte pengene dine og der tror jeg forskjellene kommer til å bli mye større fremover så er det da en del banker som betaler høyere mer for pengene

så er det noen av de bankene du kanskje ikke vil plassere penger hos, jeg vil i hvert fall ikke gjøre det, som er de rene forbrukslånsbanker. Men du har andre banker der som betaler opp, og hvor pengene dine er sikre, for du har denne innskuddsgarantien på 2 millioner kroner. Så følg litt med det, der har du Finansportalen, som har en liste. Kanskje vi lager noen forrentere av deg rett og slett på det også. Men det er først og fremst på...

som kan bruke tjenest vår og få en oversikt og kunne forhandle med banken sin. Så hvis du er nede på 0,3-0,5 i hvert fall, tenker jeg på å spare vanlig og ordentlig og sparekonto, så bør du passe litt på. Du kan få over 1% poeng, godt over 1% poeng hvis du, som du sier, går for de nisjebankene du har på. Så sjekk finansportalen.

Det får bli siste ordet i denne episoden av pengerådet. Takk for at du kom i studio, Sindre. Og takk til deg også, Hallgeir. Hyggelig som alltid. Produsent, hun heter Guro Miltrykk Halvorsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Og så er vi tilbake igjen med en ny episode allerede i morgen. Da svarer Hallgeir på spørsmål som er sendt til dere. Og så er det ny hovedsending neste onsdag. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene.

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.