Mange nordmenn får rekordstore feriepengeutbetalinger og skatteoppgjør, og her er tipsene for å spare mest mulig.
07:54
I denne podcasten diskuteres viktigheten av bufferkonti og planlegging av feriepenger for økonomisk trygghet og sparing.
10:56
Lag en bufferkonto med konkrete mål for uventede utgifter for å unngå økonomiske problemer.
16:46
Optimer sparingen din med BSU og høyrenkonti for maksimal rente og skattefordeler, samtidig som du vurderer nedbetaling av dyre lån.
24:02
I denne podcasten diskuteres investeringer i fond med ulik risiko og avkastning, samt viktigheten av å velge riktig fond ut fra tidshorisont.
Transkript
Poeng
Skattepenger er ikke penger du får av staten – det er penger som skulle ha blitt trukket mindre av i løpet av året.
God påminnelse som kan motvirke impulskjøp etter skatteoppgjøret.
Det lureste du kan gjøre for å spare penger er å rote bort bankkortene dine.
Selvironisk spøkefull kommentar fra programlederne, som begge har mistet kortene sine.
En av fem voksne klarer ikke å betale en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp nytt lån eller selge eiendeler.
Slår hull på myten om at nordmenn generelt har god økonomi – og er et argument for bufferkonto.
Det er den andre forbanna loven – Murphys lov – at uheldighetene kommer gjerne samtidig.
Illustrerer hvorfor en bufferkonto er nødvendig.
Betaling ned på lån er en døll, men risikofri måte å få 5–6 prosent avkastning på – enda mer på bilån, forbrukslån og kredittkort.
Undervurderd sparetips som ofte glemmes.
Det er helt greit å bare kjøpe et bredt globalt indeksfond for all aksjefondssparingen – du vil neppe få mye lavere avkastning enn den som skal være smart.
Argument mot unødvendig kompliserte sparestrategier.
Ikke bruk så mye mer enn 0–10 prosent i spekulative bett som krypto.
Ansvarlig råd om høyrisikoplasseringer.
Påstander
Feriepenger regnes ut fra hva du tjente i fjor.
Prinsippet om at feriepenger opptjenes året før de utbetales.
Ifølge ferieloven skal feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
Kan sjekkes mot ferieloven § 9.
Estimert total utbetaling av feriepenger i år er rundt 181 milliarder kroner.
Egen beregning basert på SSBs nasjonalregnskap for 2023, lønnskostnader ganget med ca. 12,1 prosent.
Skattetaten meldte tidligere at rundt 2,7 millioner nordmenn lå an til å få skatt til gode.
Tallet kan ha beveget seg etter endringer i skattemeldingen.
Snittet på utbetalt skatt til gode var 17 200 kroner per person, til sammen 46 milliarder kroner.
Basert på skattetatens tidligere tall.
Slås feriepenger og skatteoppgjør sammen, betales det ut rundt 227 milliarder kroner i juni.
Beregning: 181 + 46 milliarder kroner.
Inflasjonen i Norge var 3 prosent ifølge tall tidligere i uka, mens den justert for strøm og avgifter var 4,1 prosent.
KPI-tall fra SSB; inflasjonsmålet til Norges Bank er 2 prosent.
Ifølge SSBs årlige levekårsundersøkelse klarer ikke 20 prosent av befolkningen over 16 år å betale en uforutsett utgift på 20 000 kroner uten å ta opp nytt lån eller selge eiendeler.
Andelen har økt de siste årene, ifølge programmet.
Sparbank 1 Sørøst-Norge tilbyr en buffersparkonto med 5 prosent rente, med maksgrense på 100 000 kroner i innskudd.
Renteopplysning som kan endre seg over tid.
Du kan sette inntil 27 500 kroner i en ordinær BSU-konto hvert år, må være under 34 år, og får 10 prosent skattefradrag (2 750 kroner).
BSU-ordningens regler.
Danske Bank, Nordea og Sparbank 1 Østlandet tilbyr 6,75 prosent rente på BSU 2.0, mens Handelsbanken (for akademikerne/Tekna-medlemmer) og Sparbank 1 Østlandet (for LO-favormedlemmer) gir 7 prosent.
Basert på Finansportalen.no ved opptakstidspunktet.
Med flytende rente får man 5 prosent på vanlig høyrentekonto i Sparbank 1 Sørøst-Norge, og Lea Bank tilbyr 5,08 prosent med bruksbegrensning (to gebyrfrie uttak årlig).
Renter som kan endre seg.
Svea og BlueStep gir 5,22 prosent for 6 måneders binding, BlueStep gir 5,21 prosent for 1 års binding.
Innskuddsrenter ved opptakstidspunktet.
Hvis du har bodd i boligen minst 12 av de siste 24 månedene før du selger, blir gevinst ved salg, inkludert verdiforøkende investeringer som oppussing, skattefri.
Skatteregel for primærbolig.
I innskudd med norsk, svensk eller EU-trygghetsordning er innskudd sikret med inntil 2 millioner kroner ved konkurs.
Bankgarantiordninger; gjelder innskudd opp til visse grenser per bank per person.
Høyrentefond har gitt mellom 10 og opp mot 17 prosent i årlig avkastning de siste 12 månedene.
Historisk avkastning, ikke garanti for fremtidig avkastning.
Et globalt indeksfond har gitt nesten 100 prosent avkastning de siste fem årene, blant annet som følge av at kronen har svekket seg.
Historisk avkastning i perioden frem til opptak.
Godt evaluerte globale indeksfond inkluderer DNB Global Indeks, KLP AksjeGlobal Indeks og Kronindex Global.
Evalueres primært ut fra kostnad.
Nordnet Global Indeks har en ESG-profil som ekskluderer selskaper, og har rundt 1 600 selskaper, mens et tilsvarende bredt fond hos de andre har rundt halvparten.
Usikker gjengivelse i programmet; eksklusjonsscreening reduserer antall selskaper.
I aktive aksjefond har du gjerne 30–50 selskaper, mens brede indeksfond har betydelig flere.
Generelt prinsipp.
Store teknologiselskaper (Microsoft, Apple, Google, Amazon, Nvidia) står for en uforholdsmessig stor andel av verdiveksten i S&P 500 de siste årene, mens resten av markedet har økt langt mindre.
Omtrent som «de fantastiske fem» mot ca. 5–6 prosent økning for resten av S&P 500.
Tidligere i programmet har Katrine Fjell, renteforvalter i Arctic, vært gjest.
Referanse til tidligere episode av Pengerådet.
Staten sørger for at det trekkes litt ekstra skatt i løpet av året, slik at mange får pengene tilbake i skatteoppgjøret.
Forklaring på hvorfor mange får skatt til gode.
Laster
Feriepenger og et rekordhøyt skatteoppgjør gjør at mange har fått en real boost på kontoen. Her er rådene for å få mest mulig ut av pengene hvis du ønsker å spare noe av potten.
Og vi kunne egentlig sagt at det er et rekordstort feriepengepott også, Halgeir. Og det kan vi også si neste år, og året etter der ennå også. Sannsynligvis. For det vil jo mest sannsynlig bli rekordstort hvert eneste år. Ja, med mindre vi får en deflasjon, og at lønnsoppgjørene plutselig begynner å gå nedover, så vil vi ha nye rekorder hvert eneste år, som følger av at folk får litt mer også i vanlig lønning. Og det er jo
Feriepengene er jo... Dette er ikke en feriepengepott. Hvordan regnes feriepengene ut? Den regnes jo da ut fra hva du har tjent i fjor. Hvor mye feriepenger er det som... Vi har jo i Skipsted, tidligere Skipsted, nå er det Skipsted Media, vi fikk jo da pengene utbetalt på mai-lønningen. Men mange får det nå i juni. Jeg har inntrykk av det. Det er ikke mange jeg har hørt om som får det så raskt som dere. Jeg går ut fra det fordi at man...
Ja, man bestiller jo ferien sin allerede, kanskje enda tidligere enn meg også, men det er jo gjerne i
Det er ikke 15. juni nødvendigvis som bestiller hele ferien, siden det er litt sent ute, så antallet kjøpstedønskatter betaler ut samtidig med at feriebestillingene blir gjort. Men ellers er det mest vanlig å gjøre det i forbindelse med junilønninger. Jeg mener at det er det som står i ferieloven også, som regulerer dette her? Ja, den skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Det er i hvert fall det man...
Det er det man har rett til, og så kan selvfølgelig arbeidsgiver betale dette ut tidligere. Hvor mye feriepenger er det som nå, tilsammen i år, skal ut fra arbeidsgiver til arbeidstaker? Det er ikke helt fasit, men jeg beregner det til hver 181 milliarder kroner, rett og slett ved å ta utgangspunkt i arbeidsgiver.
Nasjonalregnskapet for 2023, da finner man tall hos SSB, og så ser på lønnskostnaden, hva som blir utbetalt til oss vanlige lønnsmottakere i 2023, og tar da ca. 12,1 prosent på det, så får de 181 milliarder kroner. Det er grovt estimert det som skal ut nå, rett og slett.
Og det er mye penger. 181 milliarder. I tillegg til de 181 milliardene pluss minus, så kommer det også mye skattepenger. Mange har jo fått skattepengene allerede. Men juni, det er liksom det store bolken med skattepenger når de skal ut. Ja, altså nå tror jeg det er litt... Nå har jeg ikke sett nye tall. Mitt inntrykk er jo at skatteoppgjøret blir utbetalt tidligere og tidligere, fordi at folk
gjerne levere skattemeldinger kort tid etter de får den. Og man begynte jo å få den i mars. Og det er klart at hvis man da leverer den, så har mange opplevd å få skatteoppgjør allerede i slutten av mars eller i løpet av april da. Men fortsatt, som du sier, er det sikkert mange som får pengene i juni.
Skattetaten meldte tidligere om at rundt 2,7 millioner nordmenn lå an til å få skatt til gode. Det var vel før endringene som ble gjort i skattemeldingene. Så tallet har kanskje beveget seg litt opp eller ned. Uansett, i hvert fall da, så var et snitte på utbetalinger 17.200 kroner per person.
Og det er til sammen 46 milliarder kroner. Høyere enn tidligere år, men altså mye av dette er allerede betalt ut. Nå slår du de to summene sammen, så får du altså 227 milliarder kroner som betales ut i juni i hovedsak. Og noe har kommet altså i mars, april og mai.
Så det er jo juni, og så er det vel november-desember, som er de månedene hvor man får en ekstra slant inn på konton, og det er jo på en måte en fin kickstart, hvis man ønsker å bygge opp en litt mer solid økonomisk buffer på hjembanen også, på kontonsiden. Absolutt, det er jo det. Nå vet vi godt det, Andreas, at...
Det har jo vært, og det er jo dyr tid. Altså selv om informasjonen har gått ned til, ja det var vel tall som kom tidligere i uka, 3 prosent faktisk. Yippie, selv om den såkalt, altså den som er justert for strøm og avgift er 4,1, fortsatt langt over målet på strøm.
på to, men det går rett vei i alle fall. Og det er ikke sikkert at interkuttet kommer rett rundt svingen. Sjeføkonomene tror ikke at
Det nye tallet endrer oppfatninger så mye hos Norges Bank, så det liker vel kanskje han fortsatt at det blir rentekutt mer mot slutten av året, men likefylt er inflasjonen ned. I hovedsak er det på grunn av at prisøkningen i mat var ikke så høy som de har vært før i mai, og fremfor alt strømprisene har gått ned.
Så det betyr likevel at ting er dyre, og det er slett ikke alle som får...
For enn det møtes, heller ikke med feriepenge eller skatteoppgjør. Og så har de jo også mange bestilte ferierne. Likefullt, hvis du skal måle etter henvendelsene vi får, blant annet i dine penger, leser spørsmål og så videre, så er det en del som ikke kommer til å bruke opp alle feriepengene, og så lurer på hva du skal gjøre av de for å investere de eller sette de på en trygg måte.
Men kanskje, vi skal snart gå litt konkret inn på hva man kan gjøre hvis man har penger til overs. Man glemmer kanskje litt i euforien av å se de høye tallene at du har jo fortsatt de vanlige utgiftene dine som du må betale hver måned også. Det er husleie, det er huslån, det er strømregning, det er jo ganske mye du må ut med. I tillegg til den vanlige driften, barnehag og sånt er jo som regel så er barnehagen stengt i
i juli, og SFO og Aks også. Så det er litt lavere kostnader, men du har jo fortsatt en god del kostnader du må betale. Absolutt. Forsikringer, det er
avdrag, rente på boliglånet og så videre, kommunale avgifter, så de tikker og går også løpet av sommeren. Men tross alt, hvis du slår sammen skatteoppgjør og slår sammen feriepenger, i sum så vil det si at ganske mange nordmenn mottar kanskje en plass mellom 60-100 000 før sommeren med inkludert feriepengene.
Og er du to stykk, det er klart at det skal jo godt gjøres kanskje å få brukt opp alle på sommerferien. Så jeg vil anta at en del lurer på hvor de skal sette de.
Det lureste du kan gjøre, har jo både du og jeg gjort allerede, nemlig rote bort bankkortene våre. Helt uavhengig av hverandre har vi klart å rote bort bankkortene våre. Det er en fin måte å spare penger på. Det kunne vært en ganske smart italk, så nå er det bare sånn at jeg har jo et av kortene ligger nede på PayPal Pay. Jeg har Coop'en, den ligger også inne, så det er jo...
Dualverdens ofte, jeg surrer hodet, men dualverdens ofte det har vært en redning for meg at
at Coop Payen er fungerende, for da kan jeg gå på butikken og få i alle fall mat og melkebrød, selv om jeg går ut av vekk kortet, for der ligger det inne, det er bare å trekke midlemskortet heldigvis da, for det er flaut. Det kan jo bli en liten følgetong til neste uke, se hvem av oss som har klart å finne kortene våre, for for meg så begynner det å bli litt hast nå, for der ligger førekort og litt sånne ting, og jeg skal til utlandet og skal leie bil, og da tror jeg ikke de
tror ikke et land som fortsatt aksepterer sjekk, altså Frankrike, godtar et digitalt førekort. Det er jeg rimelig sikker på at det ikke gjør. Så det begynner å bli hastelig, så vi får se da. Hvem av oss som klarer å rote fram kortene våre til neste podcast? Jeg har mistet håpet jeg allerede, så jeg har bestilt nye kort. En av stedførekortene har jeg ikke enda fått meg til å bestille nytt, enn jeg lever i håpet.
Ingen sa for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kan være et organdonor og redde mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Klase Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubbklassmedlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klase Olsson. Nok om det. La oss gå litt mer konkret til verks. Første pri da, av alt det man kan gjøre med de pengene du har til overst, hva er det? Ja, det er jo, og uansett så
Ta og lag en liten plan for feriepengene dine som du eventuelt får til over. Spesielt kanskje for skattepengene for deg.
føles ofte som en liten lottogevinst. Altså du vet ikke helt hva du skal gjøre med de, og de går til litt sånn impulskjøp hos en del da, rett og slett. Fordi at man tenker at det er jo penger som jeg får av staten, det er det slett ikke. Staten bare sørger for at de drar av litt ekstra i løpet av året, sånn at du, det er jo egentlig planlagt at du skal få pengene tilbake på skatten, og så er det noen som får noe ekstra fordi at de kanskje har
har for eksempel hatt høyere rentekostnader enn det som var stipulert. Uansett, dine penger er jo ikke noe du får av staten. Dette er noe som skulle ha blitt trekt. Du skulle ha hatt et mindre trekt i 2023 og så da. Pass litt på. Lag en plan. Vær konkret hvis du setter penger til sides, hvis du har et mål. Gjerne
på en konto du kaller opp etter det sparemålet, eller det du ønsker å bruke det til, det kan være bufferkontoen, det kan være nybåtkontoen, det kan være oppbussingskontoen, du bruker gjerne konkret navn på kontoen, så vet du at dette går til det formålet som du faktisk ønsker, og sett et mål for hvor stor salderen på kontoen skal bli. Og stikkordet som jeg var borte i,
Bufa-kontoen, det er jo en fantastisk god anledning, spesielt til de yngre av våre lyttere, å følge opp den Bufa-kontoen, som kan gjerne begynne av det, Andreas.
Det er rett og slett å sette det som et mål. Kanskje 1-2 nettomåneslendinger skal være på denne BFÅ-kontoen. Ifølge SSB sin årlige levekortsundersøkelse, så klarer ikke 20% av befolkningen, altså over 16 år, å betale en uforset utgift på 20 000 kroner uten å ta opp et nytt lån eller selge eiendel. De har ikke denne kontoen. En av fem mangler 20 000 kroner
altså tilgjengelig da. Og den andelen har økt de siste årene, og nå vil jeg si alt for, alt for høy. Så det er mange som bør bruke litt av feriepengene til faste
trinn i bufferkontoen. Men for de som ikke helt skjønner hva en bufferkonto er, kan du ikke si kjapt hva det er for noe? Det er penger tilgjengelig til uforsatte utgifter. Du vet jo at du skal betale for sikring neste måned kanskje kommunale avgifter. Du vet jo cirka kanskje hvor mye du skal betale på mat og drikke. Dette er det som kommer i tillegg. Når bilen bør være på verksted og du ender opp med å betale
10 i stedet for 5000, eller 20 i stedet for det du trodde var 7000, for det var en ekstra pumpe, eller noe sånt som du måtte... Flipstar var rustent, og Henderson Bolten var satt fast, så da måtte det... Ja, kvettes lett. Eller du går på Tannlegen, og det var noen greier som måtte gjøres der, som også var mye dyrere enn du hadde forventet. Du kommer for sent et fly, og må kjøpe en ny flybillett.
til en dyr penge, alle disse tingene, og de kommer gjerne også samtidig. Det er liksom den andre forbanna loven, det er det Murphys lov, som til seg at det skjer ofte mye uheldigheter samtidig. Så du trenger den bufferkontoen rett og slett, og bare så det er sagt, de der 400 eller 500 kroner
deltakerne som vi har hjulpet i luksusfølgen ingen av de har hatt en bøfferkonto, det er jo seg selv i og for seg da, det er nettopp derfor de ber om hjelp, de har ikke penger tilgjengelig men de har liksom ikke aldri hatt det heller
De har liksom hatt noen gang en bifferkonto av noe størrelse. Så ja, hvis du sørger for det, så kommer du i hvert fall ikke i programmet. En sov-og-gått-om-natta-konto, rett og slett. Ja, og det beste er jo kanskje for de som ikke har spart biffere før, å sette deg på en separat sparekonto. Gjerne i en annen bank enn den du bruker til vanlig, også fordi at du gjerne får så best renta i noen av de små bankene.
nisjebankene. Det er det ene, å gjemme den gjerne i mobilbanken hvis du har det i din egen bank, så du ikke blir fristet til å bruke den. Det bør ikke være knyttet et kort til den konton. Og for alle dere som tenker, ja ja, ok, men hva sier jeg? Jeg har
har jo egentlig en buffer i boliglånet mitt, så er det helt greit det, tenker jeg, å bruke heller boliglånet som en bufferkonto, det vil si å betale heller ned ekstra på boliglånet sitt, framfor å sette de på en separat konto når du har disse føre pengene, helt all right. Men
Det er nok for mange mer motiverende å sette opp en separat konto og spare på den måten enn å betale ned på boligdøren og få bufferen der. Og husk også...
Det hender jo at det finnes enkelte banker som krever gebyr når du skal låne opp igjen på lånet når noe uforsatt skulle skje, og du har behov for å bruke den bufferen. Så for mange er det fint med en separat konto. Aller best renter på den type konto får du nå faktisk hos Sparbank 1 Sør-Øst-Norge. De har en, jeg tror den heter Bufferkonto eller Bufferspar-konto,
Og der får du faktisk 5% renta, veldig bra, men den maks står på 100 000, mener jeg, på innskudd. Altså skal du ha et større beløp, så får du ikke like høy renta.
Bra, og 1-2 måneders netto månedslønner, sier du. Andre sier jo mye mer, men 100 000 bør trengt noe mer enn det. Nei, jeg vil si 30-60, begynn der, tenker jeg. Og så er det litt i forhold til blant annet, er du i etablerafasen, har du kjøpt inn mange av...
hvitevarer, brunnevarer og så videre, de har jo en viss levetid. Og hvis du for eksempel etablerte deg i en
rekkehus eller hus eller noe sånt, nå kjøpte de masse hvitevarer for en 6, 7, 10 år siden, ja, så er det jo kanskje nå omtrent det går i stykker. Så det kan være at de har litt større biforkonto hvis det er noen år siden man etablerte seg, for eksempel. Gjerne samme eller uka etter at garantien gikk ut, da ryker det. Ikke sant.
Du lokker Buffer-kontoen og åpner BSU-kontoen, for det er også en gylden mulighet kanskje for å få litt fart på den? Absolutt. Bruk litt av de pengene til å enten starte BSU-sparinger eller sette deg inn på BSU, hvor du får den aller høyeste risikofrie renta nå. Ingen sparing kan måle seg med den. Risikofri. Du kan ikke ta opp innskuddet.
Renta er gjerne dobbelt så høy som den er i banken din, hvis du i hvert fall er i en av storbankene, og du får 10% skatte for dag. Du kan sette inntil 27.500 i en ordinær BSU-konto hvert år. Du må være under 34 år, og det må være til boligformål. Men en gang du har kjøpt en bolig, så får du ikke skatte for dag, men du kan fortsatt spare i BSU-ordningen hvis du er altså under 34. 10% skatte for dag.
2750 tilbake på skatten og vil du spare mer enn 27500 i året så kan du sjekke om banken din tilbyr en såkalt BSU 2.0 konto noen kaller det BSU pluss eller boligsparp konto og så videre da får du like god rente ofte men altså uten skattefradaget og her får du da opp mot 7% rente beste bank
Ja, for de bankene som er åpne for alle, så er det Danske Bank, Nordea og Sparbank 1 Østlandet som er på topp nå i felkefinansportalen.no med 6,75. Og hvis du da ser på de som krever medlemskap, så er Handelsbanken for akademikerne og tekna-medlemmer og Sparbank 1 Østlandet for LO-favørmedlemmer best, som gir 7 prosent renter.
For de som da er blitt gammel i bankenes øye, altså blitt over 34 år, og ønsker lav risiko, så er vel høyretekonto et godt alternativ? Absolutt, og også hvis du har brukt opp ESU-kontoen din, høyretekonto gir svært god rente for tida gjort det her det siste året. Null risiko, fordi at de fleste banker...
Alle som velger Lista Finansportalen er jo medlem i enten den norske eller svenske sikringsordningen, eller EUs sikringsordning. Og norsk og svenske, mange av de har en kombinasjon av det, som gjør at ditt innskudd er sikret med inntil 2 millioner ved en eventuell konkurs. Altså, selv om du setter pengene i en
Bank du ikke nødvendigvis har hørt så mye om tidligere. Sjekk. Du kan trykke på detaljer på finansportalen.no på akkurat den banken du ser på for å sjekke hvilken sikkerhetsordning de er i.
Og beste banker nå, hvis du ser på flytende renter, altså uten bruksbegrensninger som det heter, altså du kan ta ut det egentlig så ofte du vil, så får du 5% på vanlig høyrentekonto, både i Sparberg 1 og Sørøst Norge. 5% altså. Hvis du skal se flytende renter, men med bruksbegrensninger,
så er Leabank best med 5,08. Men da er det altså en begrensning på bruken ved at du kun kan ta ut to gebyrfrie uttak årlig. Rentebinding er jo også ganske attraktivt for tida. Da binder du deg altså
Innskuddsrenta di, mellom 6 måneder til 2 år. Jeg synes 1 års bindinger er ganske attraktivt for tida. 2 års bindinger, not so much. Det er selvfølgelig basert på renteprognoser og så videre, men også litt konkurranse. Så jeg synes 1 virker mer attraktivt enn 2 år. Når det gjelder akkurat korttidsbindinger, da får du 6 måneder, 5,22 både hos Svea og Blue Step.
Begynner du det i ett år, så får du 521 hos Blue Step, som altså er en svensk registrert bankvel, men med en god sikringsordning. Og mens vi er i de risikofrie sparemulighetene, så er jo også å betale ned lån. Kanskje det kan være en god mulighet. Litt sånn døll måte å bruke så mye penger på da, men kanskje lurt. Risikofritt, 5-6% sikker avkastning for godt sikret boliglån.
Enda mer hvis du har dyrere lån. Bilån er det kanskje 7-8% å tjene. Forbrukslån kanskje 15%. Kreditkort 25%. Så betal ned ekstra hvis du kan på de dyreste lånene. Spar studierenta til slutt. Treng ikke betale ned ekstra på den. Har du penger til gode, sett de heller på...
på en konto eller fond enn å betale ned studierenta. For nå er vel temaet høyrentekonto, renta der, er vel omtrent på linje eller over flytende studierenta.
Nå har vi jo alltid vært innom noe, er jo i kategorien litt kjedelige ting. Er du ikke enig i det, Algeir? Buffer og BSU er litt sånn kjedelige, men noe som er gøy da, og som vi nordmenn må jo være i verdenstoppen i det, er jo å pusse opp. Ja. Du har foreslått at man kanskje kan bruke litt penger på det, noe med den budjetten da? Det kan man, fordi hvis du...
Hvis du tenker at du skal snart selge den boligen og opppuste en gang i hevestandard, så møter du at du får en økt pris på boligen som er høyere enn kostnadene. Det er viktig.
så har du altså en skattefri gevinst ved det. Fordi at hvis du har bodd der i minst 12 av de siste 24 månedene før du selger, så blir også verdigøkende investeringer som opphusning skattefritt. Altså gevinsten der slipper du skatt på til forskjell fra for eksempel hvis du plasserer pengene på en høyrende konto eller i et fond for den som er skole.
Så det har jo en oppside. Bare husk at det er slett ikke alle opplysninger som hever standarden eller hever prisen like mye som kostnaden. Så snakk med en megler om hvilke grep som faktisk vil heve prisen på akkurat din bolig.
Ingen sa for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kunne vært organdonor og reddet mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Vi fikser det!
La oss reise inn til det huset som som regel blir avbildet hver gang man skriver om aksjer og ting som foregår på en børs, Halgeir. Det jobber vel nesten ingen mennesker der lenger. Det er vel noen folk som går rundt i korridorene, nemlig Oslo Børs da. De sitter vel og jobber på litt fjongere adresser enn akkurat det, men
Jeg har ingenting med terror her, bortsett fra at det er jo muligheter å jakte litt høyere avkastning på pengene også, hvis du søker da mot aksjer og obligasjonsmarkedet. Stemmer. Skal du ha mer enn 5% venter, eller 7% hvis du er så heldig at du kan sette dem på BSU, så må du gå på økt risiko.
Men du har jo en fin liten vifte av fond du kan investere i. Når folk sier fond til meg, så tenker de veldig ofte, kanskje 80% av tilfellene, på aksjefond. Men vi begynner jo på fond med lavere risiko, og spesielt tenker jeg på feriepenger hvis du ønsker å ha de tilgjengelige på kort
sikt da, kanskje utover høsten. Dette kan også brukes som en biforsparing. Så vil jeg starte med de rentefondene med lavest risiko. Har du en sparerhånd på 0-1 år, altså tenker du at ok, kanskje jeg trenger pengene allerede til høsten. Ikke sett i aksjefond, sett de i det som kalles likviditetsfond. Noen kaller det også pengemarkedsfond. Har du 1-3 års horisont, kan du gjerne sette de i obligasjonsfond.
der er det ganske stor forskjell i risiko så der må man være litt nøye og her finner man også for så vidt det som heter høyrentefond der er risikoen
mye høyere enn likviditetsfond, men lavere enn aksjefond. Men det gir veldig god avkastning for tida. Mellom 10 og helt opp mot 17 prosent har det gitt i årlig avkastning de siste 12 månedene i hvert fall. Så kan det være det blir litt tøffere å få mer avkastning der de neste årene, men har du penger som kan stå to-tre år, så er det et veldig godt alternativ for
Kombinasjonsfond, hvis du har penger som skal stå i kanskje mer, altså 3-4 år, middels risiko, middels forventet avkasting, fordi de gjerne har en kombinasjon av aksje og rente 50-50, og har de mer enn 5 år, kanskje helst over 10 år, sett de i aksjefond.
Så kan vi gjerne begynne med de med lavest risiko. Likviditetsfond er omtrent som en sparekonto, og du får pengene ganske fort ut igjen, men ikke på dagen. Det går gjerne 1-3 dager før de er på konto. Risikoavkastning normalt litt høyere enn vanlig sparekonto i hvert fall.
Kalles også pengeverkesfond eller kortobligasjonsfond nok så likt utformet. Låne penger ut til de aller tryggeste låntakerne. Da kan du si at du låner indirekte ut pengene dine til norske kommuner, store bedrifter som Hydro, sparebanker som har veldig lav risiko for konkurs. Det er investment grade som det kalles.
Gode fond her er det mange som ser på kostnaderne, først og fremst, men også litt hva de har gjort de siste årene. DNB-likviditet, KLP-likviditet, eksempel på ganske gode fond. Så er det obligasjonsfond, som jeg nevnte. Fordelen
med obligasjonsfond er at historisk sett har de hatt mindre samvariasjon med aksje. Og det er et litt vanskelig finansnorsk ord for å si at selv om børsen stuper, så kan verdien på obligasjoner stige. Du kan altså tjene selv når børsene går ned litt.
Da kan en kjøpe enkeltapplikasjoner, men det mest praktiske for de fleste er fond, rett og slett. Og akkurat nå, eller de siste halve årene, kan jeg vel kanskje si, så har det vært en ganske god idé å kjøpe applikasjoner med lang løpetid, altså typisk tre til syv år, altså da er det jo
Litt sånn grovt forklart, en slags rentebinding i den perioden. Det er klart at hvis du kan binde dagens ganske gode rente og tenke at vi skal ikke få noen videre renteoppgang i hvert fall, så kan du få en god løpende avkastning i slike obligasjonsfond. Greie fond kan være skagen avkastning, forte obligasjon,
Men det er litt viktig å være klar over hvilken løpetid og binding de har på publikasjonene sine. Det er vel et ord som heter «durasjon». Du skal gjerne se litt etter at det er lang durasjon. Og der har du, Andreas, skrevet en god artikkel om dette for to-tre måneder siden. Kuttet du, ja.
Hva skal man google der? Er det Durasjon og Andreas Fredriksen? Ja, prøv det. Håper det ikke kommer noe annet rare ting der, men jeg satser på at du treffer riktig plussartikkel. Det er jo ikke en pluss jeg er redd. Er du redd? Det er god kvalitet journalistikk. Koster penger, vet du.
Men denne podcasten her er jo gratis. Nå har jeg sittet og tygget på når skal jeg skyte inn hva med kyllingfond og oksefond, men la den bare ligge. La den ligge litt til slutt. Det er jo en mulighet det også. Investere i gode opplevelser. Høyrentofond har vært mye snakk om. High yield fond også, kaldt. Stemmer.
har gitt over 10% renta i første del av 2024, altså det som den ser ut til å gi som løpende avkastning. Dette er vanskeligere, fordi at
Du kan ikke være sikker slik du kan når du kjøper, eller palasserer penger i en sparekonto, hvilken rente du vil få. Nå er det jo en modifikasjon, for også sparerente kan bli satt ned med noen ukers varsel, selvfølgelig. Men høyrentefondet vil ha en større variasjon. Men det er veldig attraktiv avkastning, hensyn tatt, tross at den risikoen
som har vært der, for de investerer jo pengerne sine i bedrifter. Husk at når jeg snakker om likviditetsfond, så er det låntaker med veldig lav konkursrisiko. I et høyrende fond, så er selskapene som man investerer i, har noe høyere konkursrisiko. Dette er jo en kreditratingbyrå som er
hvilken konkursrisiko det er på de ulike papirene. Men lage sider mellom 0-10% er det jo på risikoen i de papirene som investeres. Dette er ikke såkalt en junk bond fond, sånn som man har sett eksempel på i USA, kan investere i selskaper som har 25-50% risiko for en konkurs. Det er lavere risikoer.
enn det. Gode fond siste årene har vært Landkredit Ekstra Heimdal Høyrente
First High Yield og Arctic Nordic Corporate Bond. Dette er sistnemte, har vi også hatt en egen podcast, ikke om da, men vi har hatt Katrine Fein som er renteforvalter, og med suksess har forvalter flere av Arctic sin rentefond som gjest i pengerådet. Så spol gjerne tilbake den episoden der, hvis du er interessert i blant annet høyrrentefond.
Men alle disse rentefondene, de kan man jo ikke eie en aksjesparkonto. Hvordan bør man eie rentefond? Enten kan du eie dem i en såkalt investeringskonto som har stort sett de samme fordelene som en aksjesparkonto, men der er det jo bare noen banker som tilbyr den kontotypen.
Nå og nett gjør vel det. Jeg tror også Nordea gjør det. Antall de fleste større banker kan tilby det ved siden av aksjesparkonto. Der kan du putte inn et rentefond og et aksjefond.
så er det noen små forskjeller mellom aksjesparkonto og investeringskonto ellers, men det er ganske smart å spare investeringskonto hvis du ønsker å bytte litt mellom aksje og rentefond, og ikke minst gjøre det som kaller rebalansering, altså kjøpe litt mer
aksjefond når aksjemarkedet går ned, og omvendt når aksjemarkedet går opp, kjøper kanskje litt mer rentefond. Så det er det ene du kan gjøre, og det andre, fordi at en av
En av fordelene med å eie i et investeringskonto er jo også at du betaler ikke løpende rente på 22% på avkastningen som du gjør hvis du eier et rentefond utenfor en slik konto. En annen måte å unngå dette på er jo å kjøpe et fond som er registrert eller hjemmehørende i Sverige, Irland eller Luxemburg. Og der må du nesten gå inn på...
detaljerne fra fondet, for da vil også renteintektene bli bare lagt på fondet ditt, og ikke betalt ut som en skattbar inntekt. Og da vil du jo få skatten når du da selger deg ut av fondet. Vi har jo ikke snakket om aksjefond enda. Det må vi jo innom. Det er jo der man...
forvente hvertfall over tid, kanskje, å få høyest avkastning? Stemmer det. I en normal setting så skal du jo kunne forvente rundt 6% avkastning, og det høres jo lite ut. Både med hensyn til at vi har en rente nå på 4-5% på innskuddskonto, men også fordi at siste for eksempel fem årene så har globalt indexfond gitt nesten 100% avkastning. Det kommer også som følge av at
Krona har svekket seg voldsomt i den perioden.
på sikt da, så bør du egentlig ikke du må ha litt mer druele forventning men kanskje 2-4 prosentpoeng da bedre renta årlig i et aksjefond sammenlignet med en god sparkonto og husk at over tid med rente og sentereffekten, sånne små prosenter vil utgjøre en stor forskjell, men ha helst 5-10 års spar og sånt det gjør det også blant annet ideelt for barnesparing opp
Gjerne en aksjesparkonto, og bruk da global indexfond som grunnmur. Og jeg vil jo si da, det var jeg inne på tidligere også, Andreas, det er helt greit å bare ta en lettvendte løsningen, og kjøpe et bredt globalt index for all aksjefondssparingen din. Hvis du ønsker det. Jeg tror ikke du...
vil få så mye lågere avkastning enn den som skal være smart og fordele aksjefondsparangassi over mange ulike aksjefond.
Og de bør man jo da selvfølgelig eie gjennom en aksjepårekonto. Stemmer det. Og gode fond her, det er flere. Der går vi primært etter kostnad. De som får seks i dine penger er DNB Global Index, KLP Aksjeglobal Index, Kronindex Global. Og så er jeg litt usikker på noen Global Index, som den er med i oversikten vår. Men den er i hvert fall lavt prisa. Bare legge merke til,
De to siste jeg nevnte, det kan du bare kjøpe via Kron Storbrann, og når det gjelder Nordnet, bare via Nordnet selv, så de tilbyr seg ikke av eksterne leverandører. Nordnet Global Index har jo også en såkalt ESG-profil, som gjør at de ekskluderer, tror jeg, omtrent halvparten av alle leverandører.
aksjeselskap det er vel 1600 omtrent et bredt globalt indeks som de har mens Nordnet har, tror jeg rundt halvparten av det, eller noe sånt fordi de skal liksom bare de skal ekskludere de som er dårligst på ESG screening, altså på miljø og sosialt og
eierstyring. I hver kategori da? I hver kategori, ja. Så de har mindre selskap, men det har vist seg at de i hvert fall, selv om de har ikke så lang tid som det er sånn, så har de jo, de har omtrent gjort det like bra som de breie globale indekser. Det er jo sammenlignet med et vanlig aksjon, så er det jo et særdeles bredt
fond dette her også. Ikke sant. Altså i et vanlig aktiv aksjefond så har du kanskje 30-40-50 selskaper, og selv i Nordnet globalt indeks har du altså 700 velse der. Hvis du ønsker litt mer litt mer krydder i indeksfondet ditt, kanskje 10-15% i såkalt fremvoksende markedet, fordi at
De fondene jeg nevnte nå, de har ingenting, hverken i Sør-Korea, Kina, Taiwan, India, Brasil, land som man kanskje forventer litt høyere økonomisk vekst i, enn de litt mer satte. Ja, så kan du kjøpe et såkalt, altså, kan du kjøpe et globalt indeksfond som også har en liten porsjon av de. Storbankindeks, Allemarkedar eller KLP Aksjeverdenindeks er gode eksempler på det. Får du 10-15% i disse markedene.
Men hva hvis du har gjort alt dette, og du har fortsatt penger igjen? Det må du jo kose deg litt med. Hvis du skal tenke at dette skal være en ren spekulasjon, eller ikke spekulasjon heller, men det er ingenting i veien for å velge fond som er marspissa, men da øker du risikoen, du reduserer den ikke.
Kjøp gjerne teknologifond hvis du har trua på teknologisektoren. Det er jo tross alt den som har drevet de globale indeksfondene mest de siste etter to årene. Men det er jo selvfølgelig også en volatil og sårbar sektor i og for seg. Det er jo sånn jeg mener jeg overhørte hvordan var det? Var det Goldman Sachs som hadde
Nå må jeg ta litt for å huske den her, men jeg mener at de snakker jo ikke lenger om de fantastiske syv, nå er det fantastiske fem selskaper. Det er Microsoft, det er Apple, Google, Amazon og selvfølgelig Nvidia, de som lager disse chippene til AI. Og de har jo deiret ved de økningene siste året,
år er det det? Eller er det fra fra, nei jeg tror det er for nytter av, er 27% mens resten, altså standard and poor, hva blir det? 495, de har økt verdien med 5-6% eller noe sånt. Altså det er en enorm forskjell enormt driver i de store selskapene enormt driver i AI verdigøkningen her
som man egentlig ikke har sett så mye reell med noen inntak verdidriver for for bunnlinja den oppgangen som har vært har vært ganske skjev, så det bør være klare hvis du velger teknologifond så kan det komme en korrosjon akkurat som det kan for så vidt med global indeksfond også som tross alt har 20-25% i teknologisektoren men det er jo en bett du kan ha du kan ha mer tro på Nordens og Marked du kan ha mer tro på Farmasi
Du kan kanskje treffe den neste Novo Nordisk og være smalere på fondene dine. Du kan også kjøpe krypto. Jeg vil ikke anbefale så mye annet enn bitcoin.
Men ikke ta så mye mer enn 0-10% i en type spekulativt bett, tenker jeg da. Fornuftig. Og vær klar av at du kan tape store deler av det du satser på det, så det får være litt sånn. Jeg druler med hva du setter akkurat der, men du vet, stor fart, adrenalin og så videre. Du kan få det også i aksje eller kryptomarkedet.
Det er et fint punkt om det her. Og så må jeg gjenta at du kan også bruke det til kyllingfond, oksfond, kalvefond. Du kan kose deg med pengene, Halger, også litt. Gull, morsøl og krypto. Det er alle andre krypto enn bitcoin og alt. Du snakker konsekvent om penger, mens jeg drar inn de myke verdiene. Mat og drikke og sånt. Sånn ja! Ja, ja, nå er jeg med. Klart det. Ønsker å kose seg i ferien. Feriepengene er egentlig klart det. Pappa og mamma startet.
skal passe på at vi har nok penger i løpet av ferien. Vi får se i august-september. Så stay sharp. Ikke bruk for mye. Ikke bruk det du ikke har. Men for mange kan de sette litt ekstra på kystebølgen. Takk skal du ha, Algeir. Vi er tilbake igjen over helgen på Podmy med spørsmål og svar-episode. Og så er vi tilbake igjen på alle plattformene neste torsdag med ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.
Ving presenterer Hjemreisedagen
Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
#475 Nå kommer feriepengene – slik bør du bruke dem
Feriepengene er på vei inn på konto, og for mange kommer de sammen med skattepengene. Men hva bør du egentlig gjøre med den ekstra summen?
I denne episoden ser Hallgeir på hvordan du kan bruke feriepengene smartest mulig. Bør du betale ned dyr gjeld, fylle opp bufferkontoen, spare til neste ferie eller investere pengene i fond? Vi går også gjennom hvor du får best rente akkurat nå, hvilke rentefond som kan være aktuelle for kortsiktig sparing, og hva som kan være lurt dersom du har en lengre sparehorisont.
Du får også en oppdatering på årets skatteoppgjør, hvor mye nordmenn får tilbake på skatten, og hva du bør vite om feriepenger, BSU og høyrentekontoer før sommeren starter.
Temaer i episoden:
Hva bør du prioritere når feriepengene kommer?
Nedbetale gjeld eller bygge buffer?
Hvor får du best rente på sparepengene?
Likviditetsfond, høyrentefond eller aksjefond?
Hva viser årets tall for skatteoppgjøret?
Hvordan få mest mulig ut av feriepengene på lang sikt?
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.