Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no
Og der så var vi faktisk tilbake igjen. Det er en ny uke, nye muligheter, og i dag skal vi snakke om noe vi vanligvis pleier å gjøre på den tiden her, nemlig studentøkonomi. Og du, Holger, du har jo en lang, lang, lang liste med gode pengeråd liggende, for selv om studentene akkurat nå velter seg i luksus, så kommer hverdagen raskt og innhenter dem, gjør den ikke det? Jo, nå fader uka over, og det er veldig omtrent nå da,
da denne podcasten sendes, så kommer vel bakgrunnen på så mange måter, både den rent, jeg holder på å si, kjemiske, men også det
Kanskje for noen er det at de ser at den støtta som de får fra lånekassen ikke nødvendigvis rekker til alt som de skal gjøre i løpet av dette semesteret. Det er jo slik også at studiestøtta betales ut med en stor slump i august. 15. august fikk de overført rundt 22.500 hvis de var heltidsstudenter og bodde utenfor foreldrenes hjem.
Men neste utbetaling er jo nede på 8.004. Og det er hverdagen. Det blir hverdagen fremover, frem til til og med desember. Så da må man jo prøve å få disse pengene til å rekke lengst mulig. For det er jo et relativt stramt budsjett man må kunne legge seg på hvis man skal leve av akkurat eller kun disse pengene her. Det er ikke mye utover havregrett du har råd til reelt sett når alle regningene er betalt.
Nei, egentlig ikke. Jeg har jo for noen skyld sammenlignet litt et budsjett for en student, altså basert på hva hun eller han får i studiestøtta, og sammenlignet det med det budsjettet vi setter opp for våre deltaker i luksusfølgen når vi forlater dem, og de skal leve etter et forholdsvis stramt budsjett alltid fra et, kanskje fem-seks år i perioden de skal betale ned på gjeld. Da
Sammen med kreditorne, eller ikke sammen med kreditorne, men vi må jo legge opp et budsjett som kreditorne aksepterer, og de aksepterer som regel de satsene som Statens institutt for forbundsforskning har satt opp. Og da setter vi opp et budsjett. Kreditorne vet jo at vi kan ikke sette opp et budsjett som er så mye smalere eller strammere enn det, fordi det vil ikke på lang sikt opp.
De vil ikke klare å holde seg til det, det vet de jo. Så de har en del penger til å bruke på det vi kaller livsoppholdskostnader. Det budsjettet er likevel per måned drøyt 4000 kroner mer
mer romslig da, enn det en student må leve etter. Fordi at hvis du setter denne studiestøtta som de får utbetalt, som for høsten 2020 er 56 146 kroner, hvis du da setter den over de månedene som de skal leve i på høsten, og går ut fra at boligkostnaden ligger på rundt 5,5 kroner,
altså husleier da, må bare sette opp det som en tror kan være mulig å få til i de større byene. Og fem og et halvt tusen tror jeg ikke er spesielt, det er i hvert fall ikke
Det er i hvert fall ikke mye. Nei, det vil ikke jeg tro heller. Nå har jeg full oversikt over utleiemarkedet, men 5500, så er det litt noe sentralt i Oslo, det tror jeg er knapt mulig å spore opp. Ja, hvis du er heldig og får en leilighet innenfor studentsamskipnaden i en av de store byene, så kan noen leier dra seg ned mot 4000-tallet. Men for de fleste, og selv om du bor i et kollektivt relativt sentralt, så må du nok belage deg på tallet for
mellom 5-6 tusen. Og da tror jeg du er forholdsvis heldig altså. Og hvis du da fordeler resten av støtta utover mathusholdning, utover klær, transport, diverse fritid, ja, så ligger dette budsjettet per måned altså rundt 4.000 kroner under det som deltakerne i luksusfølgen har å rytte med. Så det sier seg selv at...
Det er ekstremt utfordrende, men nesten seg umulig å leve på denne studiestøtta alene.
Jeg har ikke tvil om at det er noen som klarer det. Det finnes asketiske personer blant oss, Andreas. Når jeg husker også, når jeg selv studerte, så var det liksom, nesten som du pekte det ut, at det var noen som alltid klarte å klare seg til med uten studiestøtte, bare på noen små inntekter. Men for de fleste så blir dette for stramt. Så det første rådet en
nok må gi, er jo at studenter, de fleste i hvert fall, må prøve å finne en deltidsjobb. Eller en god sommerjobb. Det er klart at hvis du har en god sommerjobb og jobber de fleste ukene i løpet av sommerferien, så kan du da spare opp nok penger til dette varet som en god reserve, og så du kan da
La de pengene også falle inn da vi er ute ved høsten og til neste vår. Hvis det ikke, så er det nok nødt til å ta en deltidsjobb. Hvordan var det da du størte? Da rakk jo pengene i utgangspunktet litt lenger. Ja. Men jobbet du deltid siden av studiene? Jeg jobbet sommerjobb. Jeg jobbet sommerjobb på garen, og jeg var sånn sett heldig, for jeg fikk jo jobbe som jeg bare ville, på garen til mor og far. Så jeg var avleis, altså det het det.
og jobbet også noen ferier, altså påskefjern og kom tilbake der, julefjern og så videre. Så jeg var jo sånn sett privilegiert, jeg følte aldri at jeg hadde dårlig råd. Og det er klart at den studiestøtten vi fikk, er jo nominele kroner langt lågere, selvfølgelig, og det var heller ikke så stor stipendandel da. Men like fullt så var jo...
Det var jo målt da mot prisene, altså den reelle verdien, altså køpekraften for den studiestøtten var mye kraftigere enn den er nå. Mest på grunn av at boligkostnaderne er mye høyere enn det som er tilfelle nå. I en tidligere undersøkelse som jeg har sett fra DNB, så sier 45% av studentene at de har skaffet seg en deltidsjobb.
Det er klart at det er en del som ikke trenger dette, både fordi at de, det kan være at de har støtte hjemmefra, eller at de bor hjemme, eller at de rett og slett bor hos noen som de kan leie veldig billig av. Altså en tante, eller en onkel, eller noen kjenninger av familien, der de får en mye hyggeligere husleie. Så det er jo klart, det kan jo, det vil jo hjelpe, men har du
Har du ikke det, så vil de fleste være nødt til å søke seg en deltidsjobb. Og husk, det vil man komme tilbake til, mye av den inntekten er skattefri. For å finne det, det er blitt vanskeligere, som følge av at koronakrisen har stengt av eller redusert en del muligheter, spesielt innenfor reiseliv, bar, restaurant, ekstra hjelp. Men så er det litt lettere å finne det, for eksempel innenfor dagligvare.
og bryt kjennestas og så videre. Men bruk nettet aktivt, prøv å søke via finn.no, google deg til i ledige stillinger innenfor deltidsjobbsegmentet, og se hva du kan få, og ikke minst, bruk nettverket ditt.
Det er både foreldre, onkler, tanter, besteforeldre, venner av foreldre og så videre, som har folk som de kjenner som driver bedriften, eller som er i bedriften som trenger det ditt jobb fra tid til annen. Og er du i et studie som også har en klar jobb når du er ferdig, tenker lærere eller sykepleiere, så kan det jo være lurt å melde seg som vikar. Absolutt.
De trenger alltid vikarer, eller i barnehager, hvor man tenker at de alltid trenger vikarer også. Så man må ikke bare se på de klassiske deltidsdata, men du kan jo prøve å se litt på om du finner noe som er relevant til det du skal studere også. Absolutt. Og husk at både barnehager og skoler nå i høst antagelig vil ha større behov for vikarer som følger av at
Det vil være noe mer syke fravær etter slett, fordi at hvis du er småforkjølt og så videre som lærer eller barnehagelærer eller ansatt er, så skal du i ugangspunktet holde deg hjemme til du er symptomfri, og derfor vil de ha et større behov for også ufaglert arbeidskraft.
Så pass på det. Men når du skal tjene penger, så er jo den gyllene middelvei du skal gå. Du skal ikke tjene, du må tjene noe, men du kan ikke tjene for mye. For tjener du for mye, så blir du faktisk straffet av den samme staten som gir deg studiestetter. Hva går den inntektsgrensen på i år?
fra lånekassen så går den på 188.500, sånn cirka. Tjener du over det nivået, så vil...
stipendet ditt kuttes. Altså det er mindre av lånet som blir omgjort til stipend. Og det er kjipet at dette får tilbakevirkende kraft, så hvis du har søkt støtte for 2020, så vil da lånekassen i etterkant gå og se på skattemeldingen for 2020, hva du tjente, og du vil da ikke få omgjort så mye av stipendet ditt til, nei, unnskyld, ikke få omgjort så mye av lånet ditt til som stipend. Og det er jo kjedelig, for stipendet er jo gratis penger,
Det er dine penger du holder leie, mens lån skal du betale tilbake med rente. Men er det sånn at hvis du da tjener 180 501 kroner, så mister du alt av stipendiet, eller? Reelt sett så mister du faktisk rundt 75 prosent av den neste krona du tjener.
Og grunnen til det er for det første at du får et stipendkutt, altså hver måned du tjener for mye, så blir støtta redusert med 5% av inntekten som overstiger dette fribeløpet.
Og ifølge den samme spørreansøkelsen som jeg har sett fra DNB, dette er noen 2-3 år siden, men likevel, da svarte rundt 17% av studentene at de jobber mer enn 15 timer i uka. Så det kan høres mye ut med 188 000, men det er en del som er å snuse borti disse nivåene her, og ikke minst for de som kanskje i begynnelsen, for eksempel i 2020, begynner
inn i studietilværelsen, at de jobbet kanskje helt i begynnelsen av året, begynte å studere samtidig, men de var fulltidsjobbene egentlig, og så hadde de studert mer og mer. De kan få en ganske høy inntekt i løpet av 2020, og være oppe i dette nivået her. Bare ta et rast eksempel, hvis du tjener 200 000 kroner i år, og dette er brutto altså,
Og her er det også, her må du også tillegge kapitalinntekter, renteinntekter og så videre. Det er ikke bare en arbeidsinntekt. Tjener du 200 000 i år og får støtte i 10 måneder, så blir over 5700 av dette du tjente over grenser på 180 000, det blir gjort om til lån. Og på toppen av dette så må du jo selvsagt betale skatt på den delen, også på den delen som førte til et stipendikutt.
Når det gjelder akkurat den nivået rundt 200 000, så er skattesatsen rundt 22,2 prosent. Det vil si at 92500 av det beløpet du tjener over 188500 går til det kjemne. Da mister du altså 8250 kroner av de beløpene
ekstra 11.500 som du tjener. Altså du ser på differensen mellom 188.000 og 200.000. Så nesten alt forsvinner. Og det betyr da, poenget er bare at hvis du er oppe på disse nivåene, og det nærmer seg november-desember,
Tror ikke du skal si ja takk til en ekstra helgevakt, fordi den blir dyr for deg, eller sagt på en annen måte, det er lite, nøyaktig så er det 25% av det du får, du sitter igjen med, det er sannsynligvis ikke verdt den tiden du bruker.
Så pass på det. Husk også at, som jeg sa, kapitalinntekter som rente, også leieinntekter hvis du leier ut hybelinjen. For eksempel hvis du har en leilighet i Oslo, du bor i Bergen, men du leier ut den i mellomtiden i Oslo, så går bruttoleieinntekter inn i dette fribeløpet. Å leie ut en leilighet i Oslo, så er det kanskje 120 000 kroner
du får inn, de går jo rett ut igjen nesten, ikke sant? Som følge av at du betaler rente, avdrag på lånet ditt, fellesutgift og så videre. Så det er ikke møye du sitter igjen i øveskudd, men det er brutto leintekter som lånekassen går ut fra. Ganske urettferdig, men sånn er det dessverre. Sparer du i fond eller rentefond og annet, så kan det være lurt å gjøre dette innenfor en aksjesparekonto, for da om du så realiserer gevinster, eller om du så får renteintekter på fondene, ja, så vil ikke dette telle med i din...
i din skattbare inntekt. Unnskyld om jeg korrigerer meg selv, du må da spare en investeringskonto eller fondskonto, fordi i en aksjesparekonto så kan du ikke ha pengemarkedsfond for eksempel. Så det kan være et tips for den som vil
ikke ha renteintekter, skattbare renteintekter hvert år. Men hva gjelder med hvis du hadde aksje- og fondsgevinster da? De teller ikke med utbytte teller med, men ikke aksje- og fondsgevinster. Men
med mindre de realiseres mens du studerer. Så der gjelder det å holde fingrene av fate, eller ha de i en aksjesparkonto eller en investeringskonto, for da blir det ikke regnet som en skattemessig realisasjon, selv om du bytter fond for eksempel. Så pass på, hold tunga rett i munnen, og ikke minst,
når vi snakker om formue da, for nå kommer det nemlig, eller det er jo en annen grense også, det er for de som har litt for høy eier, litt for mye, har du skattemessig formue over 471.270, så blir det nye kutt. Da ryker også stipendiet, hvis du har en formue som er ganske høy. Og det er klart at det kan høyres ganske mye ut, men hvis du
ikke begynte å studere med en gang, men du begynte kanskje å jobbe, du kjøpte en leilighet og så videre, så kan det være at du i dag har en gevinst på leiligheten, og du er redd for at du da er oppe og snuser på dette formusterskelen.
Da har jeg en god nyhet til deg, og det er jo at det er den skattemessige, og ikke den reelle formue som faktisk teller. Har du en leilighet for eksempel med to millioner, en hybel, her i Oslo som vi kaller det, hvis det er to millioner, knapt dette, så er den skattemessige verdien sannsynligvis 500 000. Altså den er på 25% av den egentlige verdien. Og selv om du har
et lån på bare en million, altså du egentlig så har du da ikke sant, du er i pluss med en million, du har det i verdi i leiligheten din, så vil da det på ligningen din stå minus 500 000 i skattemessig formue, fordi at verdien den skattemessige på leiligheten er 500 000, lånet er en million,
500 000 i verdi minus 1 million i lån blir minus 500 000 kroner. Og det må du passe på før du gjør noen sånn kromspring og prøver å redusere denne skattemessige formuen rundt nyttår, som mange gjør. Ikke misforstå dette, den skattemessige formuen lånekassen går ut fra. Husk også at aksjefond, aksjesparkonto og så videre har en rabatt på 25 prosent av verdien.
Så et aksjefond for eksempel, som har en markedsverdi på 100 000, har en skattemessig verdi på 75 000.
Da hørte du det. Men det som er også en viktig, vi holder oss litt i skattelanden fortsatt også, det er jo dette frikortet som mange har, som er jo en fin greie. Det er det. Da betaler du ikke en øre i skatt eller avgifte før du bikker 55 000 kroner i år. Så det bør jo være et mål, i hvert fall for de fleste, å være oppe under det, for da er hele inntekten avgiftet.
altså din. Og ikke nok med det, du kan tjene ytterligere noen 10 000 lapper skattefritt hvis du bare gjør det på en smart måte, nemlig at du stykker opp oppdragene dine i ja, av 6 000 kroner per oppdrag. Fordi det kan du motta skattefritt fra privatpersoner så lenge du utfører arbeid hjemme hos dem. Altså i private hjem, det er
også hytte. Det kan være for eksempel maling av gjære, måking av snø, passing av unger og så videre. Da kan du motta inn til 6000 kroner fra hver oppdragsgiver. Det er noen grenser her på hvor mange du kan få dette fra. Tidligere
Tidligere samtaler med Skatteetaten har antydet rundt 10 oppdragsgivere, altså 60 000 totalt. Men det er klart her også er det litt spørsmål om hvordan dette blir organisert. Hvis dette er veldig tynt i de grenser til hvert eneste oppdrag, så kan det være at de...
stussel utover dette, men uansett, hvis du allerede jobber innenfor frikortgrensen på 50 000, så er det jo ikke sikkert begrenset hvor mange oppdrag du kan gjøre av 6 000 kroner. Husk også at for ideelle organisasjoner så kan du jo motta inntil 10 000 kroner uten skatt, altså uten å være innenfor frikortgrensen.
Men det er vel sånn at hvis du er en elektriker uten elektriker som har tatt ditt videreutdanning og fullt åndsstipend, så kan du ikke ta 10-6000 kroners oppdrag som elektriker? Nei, du kan ikke det. Men er du handy, så er det kanskje en rurlegger, en som jobber som rurlegger, som har et AS-linket befolkningsfartak, kan ikke ta den type oppdrag, men kan ta snekkeoppdrag for eksempel, maloppdrag og så videre. Det går fint, men det kan ikke være innenfor den næringen du jobber.
eller hvis du har et enkeltpersonsforetak som er innenfor den næringen. Bare et lite spørsmål med dette med frikortet, for der er det jo, du sa det var på 55 000 kroner, er det sånn at hvis du da går over den med 1 kroner, vil du da få skatt på alle de 55 000 du har kjent før, eller begynner du på en måte på å skrette seg enn der? Nei, du får ikke tilbake virkene, eller at du...
Det er bare det overskytende du betaler skatt av, og da for de neste tusenlappene du tjener, så er skattesatsen 25%. Ikke se deg blind på det som står på skattekortet ditt, for det kan kanskje stå noe helt annet, men reelt sett så er det 25% du betaler i skatt, såkalt marginalskatten, for det du tjener noen tusenlapper over grenser på 55 000, og det er altså bare det overskytende du betaler skatt av da.
Vi skal ikke gi oss helt på skattevogna enda. Vi har det superduper lure trikset til dine penger, som vi må jo ta fram i år også. Og det har vi med skatt på renter og aksjevinster, ikke sant? Ja, det er det. Det er ikke mange som er klare ved at de kan selge aksjefond, kan selge enkeltaksjer, og de kan ha annen kapitalinntekt skattefritt.
mens de typisk studerer. Dette handler ikke om de studerer eller ikke, det handler egentlig om at de har en periode med lav inntekt. Hvis du har lav inntekt, altså lav arbeidsinntekt og andre inntekter, så vil fribeløpene som en automatisk får som skatteytter, altså i skatteoppgjerdet, nemlig minsterfradraget og personfradraget, dette er noe du får uten at du må søke om det,
Det vil gjøre at inntekter som er passive, typisk kapitalinntekter, de blir det heller ikke lignende skatt på. Du merker dette egentlig. Dette bare går automatisk i skatteoppgjøret, men det er ganske smart likevel å være klar over det. Fordi det er mange studenter for eksempel som har fått
fått fond for eksempel opp gjennom årene av besteforeldre og foreldre, eller spart selv, og opparbeidet seg en del gevinster. Det skulle bare manglet. Vi har jo hatt for eksempel i 2019 en verdistigning på 25% nærmere på globale fond. Så de har fått en god verdistigning. Og nå er det jo da en god mulighet, i og med at du har lav inntekt, å realisere den gevinsten, altså selge fondene, for
da vil du kanskje slippe hele skatten, altså gevinst på skatten. Og skattegevinsten, altså gevinsten på fonds og enkeltaksje,
Den er jo 31,68%, så den er forholdsvis høy. Så er det noen skjermingsfordrag og litt sånn som kompliserer bildet, men det er en ganske høy skattesats på fonds- og aksjekvinster. Men den blir null hvis du har lav inntekt. Og du kan ha inntil 51.300 kroner i renteinntekter i året uten at du betaler skatt.
Du kan ha eventuelt 35.600 i aksje- og aksjefondsgevinster. Det er litt mindre fordi at skattesatsen på aksje- og aksjefondsgevinster er noe høyere i utgangspunktet. Så 35.600 kan du altså realisere for. Og det er klart det betyr jo, og merk det, dette er gevinsten. Så har du et fond for eksempel som er 100.000 hvert 100.000 i dag,
så må du ikke betale skatt av 100 000, for det er totalverdien. Du betaler skatt på gevinsten. Hvis den er for eksempel 25 000, så er du altså godt innenfor dette, kallet det fribeløpet. Så du kan jo selge deg fondet, slippe skatten, og så, og det er jo poenget, du må ikke gå ut av aksjemarkedet. Det er ikke det som er mitt råd.
du bare kjøper deg inn igjen, du realiserer den gevinsten at du selger og så går tilbake. Og er du smart, så går du kanskje tilbake i et annet fond enn det du selger. Du er nødt til å ta en viss kjøp,
kursrisiko hvis ikke risikerer du såkalt gjennomskjæring fra skatteetaten på dette lille trikset her du kan ikke selge og kjøpe for eksempel den samme enkeltaksjen samme dag, det vil jeg ikke gjort da risikerer en igjen gjennomskjæring enten bør du la det gå en viss tid en til to uker vil jeg råde deg til å la det gå da tar du en reell kursrisiko hvis du skal selge den samme og kjøpe igjen den samme aksjen
Hvis du kjøper og selger noen helt andre aksjer, så kan du la dette gå på dagen. For da tar du igjen en helt annen type kursrisiko. Og når du sier kursrisiko, så er det da at du tar en risk på at kursen kan endre seg både opp og ned. Fortsatt opp da, fra du selger til du kjøper deg inn igjen. Det er ikke fullt og helt bare skattemotivert.
Forutsetningen for at dette skal virke er at lønnsinntektene ikke overstiger 31.800 som en nedre grense for minstefradraget det samme året. Så hvis den er under det, så vil du i alle fall kunne realisere inntil 35.600 i aksjefond og enkeltaksjevinster.
Og så er det også sånn at hvis du har noe høyere lønnsinntekt enn det, så vil du kunne like fullt få store beløp realisert skattefritt ved å selge aksje og aksjefond. Du må bare gå litt ned på maksbeløpene. Du kan ikke selge nødvendigvis lenger for 35.600, eller realisere en såpass høy gevinst. Du må bare gå ned på dette nivået.
Hvis du tar kombinasjon arbeidsinntekt og kapitalinntekt, så kan ikke den overstige 83.100. Det er litt komplisert, men det er fordi at dette er, altså 83.100 er summen av minsterfardaget og personfardaget. Minsterfardaget er 31.800, personfardaget er 51.300.
Og kombinerer du arbeidsinntekt og aksjegevinster, så må du nok holde deg innenfor litt under 70 000. På grunn av at det er en høyere beskattning av aksje og aksjefondskvinster. Du kan selv gå inn på skattetaten.no og google deg frem til noe som heter enkel skatteberegning og triksa miksa og se på
Hvis arbeidsinntekten min er så høy, hvor mye kan jeg da realisere i aksjefond eller aksjegevinster uten at min skatt blir høyere? På den måten får du et nøyaktig tall på hva du kan selge fra et år til et annet.
Fikk du ikke med deg denne gangen, spurt tilbake og hør det en gang til, kanskje på litt lavere hastyr, så får du det med deg. Det er et bra trikk. Skal vi lukke skattekista litt nå? Ja, vi lukker den. Og åpne utleiedøra, eller leiemarkedet litt.
For det er jo, jeg er jo på boligjakt, men det er jo for å kjøpe da, og der er det mange om beinet, men det er også mange om beinet i leiemarkedet. Ja, det er det. Og det er et mer allement råd, den til de som måtte ha litt for mye i aksjefond og aksjekvinster. Den billigste
den billigste hyblen. Hvordan finner du den? For selv om det er noe bedre for studenter å finne utleieobjekter nå enn det var kanskje for to år siden, så er det likevel stor gift om de billigste objektene.
Så hvis du skal skille deg litt ut blant de 30-40 andre som har vært på visninger, så kan det være smart å legge av ved det de kaller en husleie-CV. Det er bare et enkelt ark med kort opplysning om deg selv, gjerne bilde, selvfølgelig kontaktinformasjon, litt
Litt om hvor du studerer, hvilke fag du tar, trenger ikke være så detaljert på dette, trenger i alle fall ikke sette opp alt mulig rart, som om du har elevhåndsformann i tiende klasse og sånne type ting. Det viktigste er egentlig referanser, kontaktinformasjon,
om du ikke har en referanse fra tidligere utleiere, så kan det være at du har en referanse fra tidligere arbeidsgivere, eller hvis du har jobbet eller vært frivillig i idrettsforeningen, kanskje du kan sette opp
daglig leder der. Betalingsevne, hvordan skal du klare å betale dette? Kan det vise seg at du har en ekstra inntekt, for eksempel, at du jobber delt i Bremer? Supert å føre det opp, ikke sant? Reiser du ofte hjem i helgene? Det kan også være en pluss. Uansett hva du fører opp, så vil det ark du legger ved nok trekke oppmerksomheten til utleier mot deg, framfor de kanskje 39 andre som ikke har gjort det.
Det neste, kan du slå sammen to punkter egentlig, nemlig dette med MS-stipend og lån, for det bør man jo få ta. Vi snakker mye om at du får...
få litt mindre omvurt i stipend og sånt, og mer lån, men studielånet er jo i bunn og grunn et veldig gunstig lån. Det er det, og stipendet er jo ditt til ord leie, og husk at det finnes også andre stipend du kan søke på. Skaff deg stipendet Legat-håndboken, eller søk på legathåndboken.no eller legatsiden.no, der finner du
Tilsammen tror jeg det finnes noen slags 2000 stipender årlig gata du kan søke på, Andreas, og det er alt mellom himmel og jord. Men ingenting av det jeg har studert noensinne har vært, ja,
Har du funnet et legat for det? Har det ikke vært stipendbart? Ikke stipendbart, nei. Det er jo ofte sånn at det kommer fra Sandefjord, eller du er født et spesielt sted, eller studerer et eller annet, eller gjerne en kommunikasjon, en studie og sånt, og så har du fått det, og så må du stille på en middag.
Så jeg så alltid litt sånn langt bort på de som fikk dette her da, 20 000 bare i året, rett inn på konto, fordi de kom fra et eller annet sted i Vestfold som var tilfellet her da. Stemmer det? Det er noen, altså jeg tror det i Stavanger så er det slik at hvis du kommer fra St. Olav i Argon og skole og skal studere økonomi, ja,
Ja, så gis det nesten uten... Det var i hvert fall sånn før, jeg er ikke helt oppdatert, så var det sånn at du fikk nesten automatisk et stipendium. Dette må du jo passe på selv, ikke sant? Og når det gjelder lånekassen sitt stipend og lån,
så skal du, du bør virkelig søke det, uansett om du trenger pengene eller ikke. Altså lånet er rentefritt mens du studerer, stipendet i lånekassen er ditt ordleie, så setter du heller disse pengene inn på en høyrentekonto eller et pengemarkedsfond mens du studerer. Og da får du, det er ikke mye, men du får i minste 1-2% på disse pengene, og så kan du velge å tilbakebetale lånet når du begynner i jobb, og studierenta altså begynner å
og tikker, men det vil jeg ikke anbefale. Jeg vil heller anbefale deg å bruke de pengene som egenkapital når du skal ut og skaffe deg et boliglån, for det trenger jo egenkapital. Og da kan du fint bruke studielånet som det, altså det sparte av studielånet hvis du er i den gunstige situasjonen, at du...
Jeg har møtt noen, ikke mange, det blir heldigvis færre av de, men som kvier seg for å ta opp studielån, eller som har som prinsipp at de skal ikke ta opp noe annet lån enn boliglån. Det er synd, for dette lånet er jo ikke behovsprøvd i utgangspunktet. Som vi var inne på, hvis du i etterkant viser seg at du har tjent for mye, eller har for mye, så kan du få noe kutt på studielånet.
stipenddelen, men ikke på selve lånet. Og hvis du da studerer i fem år, så ja, da vinker du farvel til 200-300 000 fort. Og dette kunne, i dagens kronoverdi, og dette kunne jo da du satt på bankkontoret
til 2% rente. Så etter fem år, hvis du har fått gradvis et stipend og lån inn på bankboka, så har du fortjent 20-25 000 kroner for skatt.
Og da kan du altså velge å tilbakebetale lånet, hvis den vil gjøre det, og likevel sitte igjen med 25 000 brutto kroner. Legger du deg pengene du da har spart, rentekronene oppå de 250 000 kanskje som du hadde som lån, så har du jo da
begynner å nærme deg en ganske grei egenkapital til ditt neste boliglån. Så tapstyrlån brukes som egenkapital. For det har jo, hvis det skulle skjære seg økonomisk litt senere også, så har du en del innbygde forsikringselementer i dette.
Helt klart. Det er veldig gunstig. Du kan ta en til 36 måneder betalingsutsettelse. Du får rentefritag hvis du har lav inntekt som følger av sykdom, arbeidsledighet, førstegangstjeneste, you name it. Skal du utdanne deg videre også, så får du også stopperenteartikkel. Så dette er jo ganske unikt for akkurat det lånet.
Apropos forsikringer, er det noen forsikringer man skal droppe? Er det før man dropper for eksempel innboforsikringer? Du kan kanskje det. Mange studenter dekkes jo av foreldrene sin innboforsikring, selv om de bor i en helt annen del av landet. De siste årene har noen selskap innført begrensninger på hvor lenge du kan bo hjemmeifra og likevel nytte av det ga mor og far sin forsikring, men slett ikke alle.
Noen setter grenser på for eksempel 25 år, så det er viktig at du sjekker dette. Men har du ikke sånne type begrensninger, så kan du fort spare 500 eller 1000 kroner. Du må bare passe litt og huske det at hvis du skal inn under mor og fars innbrudforsikring, så er det ikke sikkert at du blir dekket for eksempel for merkostnader ved bybordet.
når eller hvis det blir skade på hyplen du leier. Det er jo ikke mange dette skjer med, men det er jo en del av totalbildet. Det er heller ikke sikkert at ansvar og rettshjelp dekkes hvis du skal lene deg på mor og fars innforsikring. Så ta en telefon til selskapet til mor og far og sjekk hvordan
hvordan det er akkurat hos de. Da kan du kanskje slippe. Så er det en annen ting når det gjelder innboforsikring. Burde du et kollektiv, så burde du passe på, for er du da ulåst, sovdom, romstør, så kan du risikere avkortinger i erstatninger ved jury-
I tillegg så kan en faktisk også risikere at forsikringsselskapet ikke vil erstatte tjureri fra felles rom. Dette kan være avhengig av kontrakten med utleier. Er det kollektivet som har en kontrakt med utleier, eller er det hver enkelt som har sin kontrakt med utleier? Så igjen da, sjekk med ditt selskap hva som gjelder for den type kollektivtjenester.
kontrakter. Hva med reiseforsikringen da, for eksempel? Ja, akkurat nå så er det ikke dette så mye vitsig, i og med at vi får ikke lov til å dra, eller vi kan si dra som utenlands. Men like fullt, husk at en helårsreiseforsikring trenger ikke koste så fryktelig mye for en student. Og den dekker det god også når du er på studentkroa, og på hytteferien også videre, for tjuri.
Det er jo mange som trekker frem dette med gebyrfrie kreditkort, altså at du kan betale en reise med kreditkortet ditt, og så får du da automatisk reiseforsikringsdekning, men ikke nødvendigvis hvis det er på turen ut, ikke sant, ned til Sødenkroa, eller ned på Leser på Universitetet, eller på denne hytteturen, da er det ikke sikkert at du får dekning av kreditkortet ditt. Så da kan det være, i hvert fall for den som er litt,
dårlig på å huske hvor huet han har lagt gjennom boka eller mobilen og blitt frastjålet, så kan det være kanskje lurt å ha en reiseforsikring.
Er det en forsikring du må ha her da? Ja. Som du innbo og reise, så de er vel på bør-lista kanskje? Ja. Det er vel en du har på må? Det er ulykkes- og ufør-forsikring. Og spesielt når du er student, da er den mye billigere enn for de som er eldre. Det er det gode. Og da retter du opp en stor skjevhet, nemlig den at hvis man blir ufør som student, så kan man risikere å ende opp som minstepensjonist.
Det er ikke nok slik at du får et tillegg hvis du er under 60 år og ikke har noe særlig opptjent i folketrygten, men likefullt, den pensjonen du er uført pensjonen, du skal leve av, den er rundt 250 000. Det er ikke mye det, når du skal leve som uført pensjonist, altså til du blir 60-70 år.
så skaff deg heller en forsikring som dekker uførhet både ved ulykke, men ikke minst sykdom det er jo det som gjør de fleste uføre ikke ulykke, men sykdom den koster kanskje mellom 500 og 2000 kroner avhengig av dekningen
Og det du bør gjøre da, uansett, sjekk først om du kan få en såkalt kollektiv personforsikring via din fagorganisasjon, altså type Econa, Ung, delen av Econa, Tekna Ung, Nito Ung og så videre. De har jo en formidabel rabattdata sammenlignet med hvor mye det vil koste å kjøpe en separat privat uførforsikring.
Hva skal man gjøre med BSU da? Det er ofte vi kommer inn på som Norges beste sparordning når jeg er student. Hvis du har noen penger til overs, bør du hile det inn på BSU-kontoen din? Ja, det er jo utfordring å ikke snakke om at studiestøtte er jo stram nok, som ikke har mulighet til å spare noe ekstra, men det er jo en del for eksempel som får penger av foreldre eller besteforeldre til å sette inn på BSU-kontoen. Det er litt dumt når du er student hvis du tjener lite, fordi at da går du kanskje glipp av skattefradraget. For BSU har en formidabel skattefrihet
skattefordrag på inntil 5000 kroner hvis du setter inn 25 000 i BSU-kontoen. Men du går jo glipp av dette. Du går glipp av de 5000 hvis du for eksempel
har en inntekt under 55 000, så er du innenfor frikortgrensen din, ja, så skal du ikke betale noe skatt, og da er det heller ikke noe vits i med et skattefordrag. Det er en heller børjær da jeg setter deg pengene inn på en type BSU 2.0, da er det riktig nok bonde til boligformål, det må du huske på, men du får den samme gode renta, men bruker ikke opp skattefordragskvoten. For BSU 2.0, eller boligsparendersøkelse,
ordning, ung boligspare. Det heter litt forskjellig i ulike banker. Det som er felles er at det er en ordning som er meint for de som vil spare mer enn bare ordinær BSU, eller som altså tjener så lite at de ikke får brukt skattefordrag i BSU-ordningen. Så der bør du heller sette pengene. Eventuelt setter de på en høyreteknonto, og så overfører de på BSU, ordinær BSU, når du får en skattbar inntekt.
Når skal du ikke spare BSU? Det var jo saken om det egentlig, men jeg ser at du har satt opp noen eksempler på hvor mye du kan spare, eller hvor mye du bør putte inn i BSU-kontoen din, utenfor hvor høy inntekt du har. Det kan jo være litt morsomt å se på, da har man noe mer å putte inn i budsjettet sitt. Ja, du kan sikkert ha ofte sagt tjener du under 55 000, ikke spare noe. Tjener du over 75 000, så kan du spare fullt
kvote på 25 000, og
Befinner du deg mellom de to grensene, så kan du sette inn noe. Tjener du rundt 60-65 000, så er det vel et innskudd på rundt 10 000 du kan sette inn for å få full nytte av skattefradraget. Men grov sagt, under 55 000, ikke sett inn noe på denne BSU. Over 75 000, så kan du bruke full kvote.
Når du da er ferdig med studiene og skal betale tilbake studielånet, du har jo nevnt at de som ikke har brukt noe av det, de kan betale alt tilbake med en gang, eller de kan bruke det som egenkapital. Men du får jo automatisk satt opp 30 års nedbetaling, tror jeg, på dette her. Har det noe for seg å banke det ned?
Nei, jeg synes ikke det. Du skal betale ned så sakte som du kan, og sånn lånekassen har lagt opp, og heller hvis du har ekstra penger, betale ned på boliglånen ditt, eller på andre dyrlån du har. Fordi boliglånet og de andre lånene har sannsynligvis, i hvert fall historisk, det er i siste måneden har det ikke vært slik, men historisk så har studierentaloge
lavere, og en ordinær boliglån i hvert fall, og ikke minst bilån, kreditkortlån, forbrukslån og sånne type lån. Men ikke minst, husk denne gjeldsforsikringen du har bak din i studielånet, at du får rentefritag hvis du har lav inntekt. Den er gull verdt. En ting som også er gull verdt, og det merker du ikke før du er ferdig med å studere, det er nemlig alle rabatten
som finnes der ute også til studentene. Både flytog og aviser og det ene med det andre, frisører, tannlegger, alt sammen, er jo faktisk veldig rimelig en nødstudent. Formellegg de. Dette kan mange studenter ganske godt, men vil du ha en oversikt, så kan du sjekke på nett, altså nettsteder som studnet.no, studentrabatt.no, studentkatalogen.no, altså disse kommer jo med en stor oversikt.
Pass også på at det ikke alltid er at de rabattene som gis er like gunstige, men det finnes jo en del som er no-brainer, som rabatten på flytoget, på måneskott og så videre. Men som sagt, du kan få en total oversikt på nettet.
Hvis du har barn da, mens du studerer, det er jo de som har det også. Er det noen ekstra penger å hente fra det offentlige? Ja, du passer på da at du får med ditt såkalt forsørgerstipende, det er på rundt 1700-1800 kroner per måned, men merk at det blir behovsprøvd mot inntekter til din ektefelle eller samboer, og hvis hennes eller din samboers
bruttoinntekter over 2020 er det vel rundt 425 000 tror jeg, ja så kan det stipendiet bli redusert eller falt bort så det er jo en slags behovsprøving av akkurat det men sjekk det ut og se om du kan få et forsørget stipend og det er altså 1717 kroner for det første to barna du har og så
blir det noe mindre rundt 1100 for de påfølgerne. Ja, for det er for hvert barn, så det blir da 2004 et eller annet, hvis du har to barn. 3004. 3004, det er riktig godt.
Jeg ser du har rundet om det siste tipset da. Selve desseren til slutt. Ja, ordentlig riskremen eller karamellpuddingen helt på slutt der, nemlig dette budsjettet. Det budsjettet, ja. Det ventet vi med helt til slutt. Ja, jo det. Men altså for alle, når du er student, hvorfor ikke begynne med et stipend nettopp i den perioden du har forholdsvis få utgifter og en ganske strukturert inntekt. Altså du får penger fra lånekassen, du får penger kanskje fra en deltidsjobb,
når du får familie og får mange dobla
utgiftsbunker de så er det mye vanskeligere å sette opp dette, så når du begynner som student så klarer du deg mye større grad å legge til denne gode vanen med å sette opp et budsjett enn når du begynner senere, og husk mange banker har dette allerede satt opp for deg, hvis du trykker på fanen som heter min økonomi eller mitt forbruk i DNB og flere av de andre største bankene har den funksjonen, men husk å bruke den da
For den viser deg hvor mye penger du har brukt det siste månedet. Og ut fra det kan du legge opp et budsjett, en plan for neste måned. Du trenger ikke bruke et stort Excel-ark eller gjøre det så komplisert. Sjekk først om den banken du har brukt kontoen din i, om den har den funksjonen. Lykke til!
Og så kan du se hva du har brukt penger på, og det er også ganske brutalt å se. Det er det. Jeg gjorde det på en søndag etter du var på søndag. Hvor var jeg ute på byen? Jeg begynte på mandag. Eller den lokale dagligvareforretningen min, jokertidmessvinn, jokertidmessvinn, jokertidmessvinn, så det er i hvert fall 30-40-50 sånne linjer hver måned, så minst. Så det er, ja, alle har litt å lære av å trykke på den funksjonen.
Bra, hva ble det? 18-19-20 tips, kanskje? Jeg tror vi er tett under 20, kanskje 19, noe sånt. 19-19-19-0, ja, bra. Takk skal du ha, Geir. Og takk også til Kristine Mastad-Onden, som fikk oss på lufta denne gangen også. Hva gjenstår å si da? Jo, vask hendene, hold avstand, studer hardt, ha det litt gøy også. Og kos deg som student, det er en fantastisk tid. Du blir voksen, og det blir kjipt. Det blir bra sett. Kos dere. Ha det bra. Vi høres.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.