‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

5/4/2023

#336 Hallgeirs beste kredittkort-tips

Denne episoden av Pengerådet handler om kredittkort, hvordan de fungerer, fordeler og ulemper. De diskuterer ulike kredittkorttyper, renter, gebyrer og fordelsprogrammer. Hallgeir Kvadsheim gir tips om hvordan du velger riktig kredittkort basert på dine behov, og Andreas W. Fredriksen spør om hvem som ikke bør ha et kredittkort.

00:02

Snart sommer og ferietid betyr økt bruk av kredittkort. Podcast om valg av riktig kort og fordeler sammenlignet med debetkort.

16:28

Banken fikk gode rabatter, men måtte dele profitten med butikkene, noe som ga kunder verdi, spesielt på hvitevarer.

Transkript

Snart er det tid for sommer og ferie, og for mange så betyr det økt bruk av kreditskort. I dag skal vi snakke om hvordan du velger riktig kreditskort, og hvilke fordeler et kreditskort har sammenlignet med et vanlig bankkort. Pengerådet er laget av Dine penger og VG.

Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Ja, Hallgeir, vi er i mai, og det er bare en og en halv måned til det går mot vinteren. Det må vi ha med oss. Men før den tid skal det være litt sommer, da. Er det sånn at vi bruker mer kreditkort om sommeren?

Ja, det gjør vi nok. Det er jo flere som bruker de både til å bestille reiser, men også når de er faktisk på skjønne reisen. For det oppleves kanskje både tryggere, man får inkludert en reiseforsikring ofte,

Kanskje også man bruker de i forbindelse med egenandel av leiebil, og bare rett og slett for å ha en litt bedre oversikt over hva som er blitt brukt på reisen, sånn at det ikke sauses inn i

I den samme kortet, samme oversikten som det andre kortet, du kanskje har et såkalt debitkort som gjerne er knyttet til direkte eller brukskontoen din. Man oppfordres jo ofte til å bruke kreditkort når man er på ferie. Er det et ren kynisk markedsføring fra kreditkortselskapene, eller har du noe for seg?

Nei, det har noe for seg for så vidt. Man klarer seg helt fint i livet uten et kreditkort. Det gjør man også når man er på reise. Men hvis man skal trekke frem noen av fordelene, og det skal vi jo, så er det definitivt en fordel å bruke det på reise. Noen av de grunnene som jeg sa tidligere, oversikt, at du får opp der du har brukt på reisen, det føles nok også litt sånn, det er klart når du

Det er vel ikke så vanlig lenger at du gir fra det korte, sånn fysisk, til en som står i partikken. Det er vel ikke, med mindre du reiser ditt, utenfor alfa-vei, kanskje i Thailand eller Sør-Amerika, så er vel ikke de manuelle kreditkortmaskinerne i bruk lenger. Men like fullt da. Du føler vel kanskje at det er

Ja, tryggere å få revisikten på kreditkortfakturene, på det som er faktisk brukt på reisen. Det er det ene. Og det andre er jo når du bestiller en reise og bruker kreditkortet, så får du også en reiseforsikring i mange av kortene, kanskje de fleste kreditkortene gir det, altså automatisk inkludert. Så fremtrykt nok at du betaler over halvparten av reiseutgiftene med kortet.

Så da får du en reiseforsikring, og så kan du selvfølgelig velge å ha, det kan også være fornuftig å ha en helårsreiseforsikring, men hvis du ikke har det da, så er det jo fornuftig å bruke de kortet til å betale en reise, i hvert fall hvis du reiser utenfor Norge.

Før vi dykker godt ned i fordeler og ulemper og bruk og sånt av det, vi må forstå litt mer om disse kreditkortene og kreditkortselskapen, ikke minst, for dette er jo big, big, big business. Hvordan tjener de penger på meg og deg?

Det er jo først og fremst denne her, jeg kaller det 80-20-andelen. Det vil si at de tjener ikke, det vil si at de taper egentlig stort sett penger på kanskje 80% av oss som betaler fakturene ved forfall.

Og som altså da får et rentefritt lån i kanskje opp til en måned eller vel så det, 45 dager i enkelte banker, fra du betaler med kreditkortet til du faktisk må gjøre opp fakturen etterpå. Og gjør du det ved forfall så har altså banken sånn sett tapt penger på deg.

Men de tjener jo på de 20 prosentene som ikke gjør det. Kanskje det er 20 i noen banker, det er kanskje 10 prosent bare som ikke betaler ved forfall. Og der er renta såpass høy at det er mer en utliggende den rentefri låne som de gir til andre, kan du si. Det kan være en rente på mellom 15-30 prosent nominellt, kanskje enda mer effektivt. Og det er jo, Gull, så er det noen

De tjener jo også noe på vanlige kunder, hvis jeg kan si det sånn, altså de som betaler på forfall. For det første så får en jo, som kreditkortoperatør da, så får en jo litt retur ifra butikken som du betaler til, altså hvis du går på...

På en butikk her i Norge eller utlandet og betaler med Visa eller Mastercard så skal Visa eller Mastercard og banken ha bitt litt fra butikken på hver transaksjon. Og så er det ikke sånn, i hvert fall ikke i Norge som det er i enkelt andre land, det blir vel mindre og færre land at butikken kan pålegge deg den utgiften direkte.

på uttaket. Det vil si at hvis du skal handle noe og du betaler 200, og så koster det kanskje butikken 5 kroner fordi vi må betale dette til VISA, så har sikkert flere av våre lytterledelser av de

har merket seg at den femmene eller det er gebyret pålegges deg som bruker kortet. Men det kan du ikke gjøre i Norge, og det er mange land du ikke kan gjøre det. Så vil jo selvfølgelig den kostnaden bli

den forsvinner jo ikke den vil jo pålegges den generelle liksom varekostnaden som en av mange kostnader så den er jo ikke gratis egentlig å bruke dette kortet, men sånn

her og nå og direkte, så er det jo egentlig ikke det. Det er gratis å bruke kortet, men butikken betaler litt til Visa Mastercard. Og det er jo noen butikker velger da, blir kanskje færre og færre av de også, er et sett at man ikke får brukt kortet hvis det er et

Visa, Mastercard eller et kreditkort i små butikker rett og slett. Så de håndterer bare alt med cash, eventuelt et type debitkort. Så det er i alle fall en kilde til inntjening for banken og kreditkortselskapet.

I tillegg så er det selvfølgelig noen avgifter og noen gebyrer. Noen krever et årsgebyr, så er det et transaksjonsgebyr, minibankuttak for eksempel. Hvis du er i utlandet så er det en del banker som har gebyfrie kort, men det er noen også som krever kanskje 30-35 kroner per minibankuttak for eksempel, pluss et tilleggsgebyr. De tjener noe på valutaforskjellene, altså den

Så valutakursen som du får når du bruker kortet kan jo være dårligere enn det man ville få som en profesjonell aktør, og da tjener kanskje banken på, eller selskapet tjener noe på det. Og så er det jo de hovedsakene de tjener på. Og så er det jo 80-20% som tenker man gjerne,

at det er 20% som ikke har råd til å betale den fakturen som kommer 45 dager etter kjøpet. Men her ligger det også ganske mange litt sløve kunder, folk som ikke kommer på at de har en løpende faktura, selv om det egentlig skal sendes til og legges inn i nettbanken din. Jeg har til og med hørt om formusrådgivere som har hatt kunder som

gode for flerfoldige tittalsmiljoner, som når de tar en gjennomgang av totaløkonomien, også de små detaljerne på seg, ser at de har brukt kreditkort og har liggende 25-30-35-tusen som en løpende kredit, bare fordi de tok feil kort i si tid, og så har de glemt å betale det ned. Det betyr jo ingenting for deg, privatekonomisk, men det er også...

kildede inntekt da, for bankene har jeg sett sløve kunder som heller så ville jeg kunne betalt ned dette ganske fort. Ja, så Bank Norwegian og andre de bare klør seg hendene. Kanskje ikke, hvis du har mange, mange, mange hundre millioner på boken, så er kanskje ikke Bank Norwegian det kortet du har da, men uansett. Ja, men de er opptatt av cashbacks og utbytte og Privatfly får du 2% cashback der. Ja, han er jo det. Så ja.

Men apropos cashback, det er jo en del av disse fordelene med kreditkort, for det er jo, er du god til å bruke kreditkort? Mange har gjort en sport ut av dette her, rett og slett, å bruke kreditkort på en sånn måte at de kan finansiere reiser, kan kjøpe, ja, først og fremst reiser egentlig, men det er jo andre ting også du kan få en kickback på. Hvordan går man frem

når man skal finne det riktige kreditkortet. For det er jo altså enormt mange å velge mellom. Ja, det er det. Det er riktig det. Du må jo...

Du må rett og slett velge det som er viktigst for deg, fordi, altså ulike kort har ulike fordeler. Det kan være at det er kortet som gir deg ganske god cashback. Cashback er jo det at når du kjøper en vare for kanskje 1000 kroner, så får du 0,5, 1 eller 2 prosent tilbake.

tilbake, eller i alle fall som en sånn mulighet du kan bruke, altså Bank of Norwegian for eksempel har jo sånn at hvis du nå har de jo satt vel ned den cashbacken, men la oss si at for en enkelt skjelv, hvis du bruker 2000 kroner med kortet ditt, så får du 1% cashback, som du sier, altså 20 kroner, så kan du bruke de 20 kronene pluss på pluss til å kjøpe en vare, for eksempel en flyreise da i tilfelle med Bank of Norwegian kan bruke det på Norwegian sine

Veldig enkelt. Veldig enkelt system at du når du har ja

bykker en reise, skal betale kanskje 1500 kroner for en flybillett, så spør de deg om du vil trekke kortet, eller vil du bruke det som du allerede opparbeider deg, cashbacks. Så hvis det er 550 kroner, så blir det trukket av flybilletten, og så betaler du resten med kortet ditt. Så cashbacks er jo blitt kanskje viktigere og viktigere for mange kunder. Så er det jo...

Rabatter er jo et annet element her. Det gjelder spesielt på kort som er gode på drivstoffrabatter, altså type som gir deg lågere diesel- eller bensinpris på Shell eller på Circle K. Dette er gjerne kreditkort som er direkte knyttet mot en av disse bensinstasjonkjederne. Men

Ulempen med det, gjerne, er jo at renter, hvis du går over forfall, kan være ganske høy på nettopp disse rene drivstoffkortene. Og gjerne også de som er knyttet mot en merkevare, altså for eksempel en hotellkjede eller...

Det kan være en varehuskjede. Der kan rentene være ganske høye. Så et kort som altså kan være veldig godt på rabatter, kan ha veldig høye renter. Og da betyr det at hvis du har litt ordninger redde og aldri øverskrider den fakturafristen du har,

du betaler alltid kredikortet ditt ved forfall, så betyr jo ikke rentene egentlig noen verdens ting. Da er du først og fremst ute etter mest mulig rabatt eller mest mulig cashbacks. Så du må jo på en måte definere hva som er viktigst for deg.

Og vi da i Dine penger har skrevet en lang og fyldig sak om alle disse kreditkortene og hvilke fordeler det gir. Og som du sier, det er jo veldig, man har sin, det finnes helt sikkert et kort som er best på alt, men det er ekstremt krevende å kåre, for det kommer jo som regel etter hva du skal bruke det til.

Hvor du kanskje allerede er kunde, hvor du bor i landet, hvem vet, hva vet nå jeg. Men hvis vi ser for eksempel på kort som gir drivstoffrabatter, så mange har jo et bensinkort, eller et dieselkort, eller noe, et ladekort kanskje, hva vet nå jeg, liggende i bilen, som de bruker på å fylle bilene sine med ønsket drivstoff. Hva...

Vi kan for eksempel ta Circle K, som har et eget Mastercard, 75 øre rabatt til å begynne med som et lite tilbud, og så 40 øre rabatt over tid. Kjører du mye bil, så vil jo dette her bli penger. Helt klart. Når du bruker det til å betale primært...

drivstoffet ditt. De har vel også nå etter hvert også fått inn laderabatt. Mange bestillingsstasjoner har jo ladestasjoner også, sånn at du kan bruke kortet for laderabatt, altså redusert strempris rett og slett hvis du bruker kortet.

Og det er gode avtaler for all del. Akademikerne sitt Mastercard, som er vel gjennom Danske Bank, så har du drivstoffrabatt på alle SO-stasjoner i Norge. Du må jo huske altså at det er gjerne en cashback eller rabatt for

noen bensinstasjoner, og så har du den største rabatten på en utvalg. Så for eksempel da SO for Akademien gjerne sitt mastercard. Og da blir det ganske betydelig cashback, og så i tilfelle hvis det var 18 kroner per liter, så får du 4% cashback pluss 34 øre per liter, som ved en pumpepris på 18 kroner per liter vil være 106 øre, altså 7 kroner i rabatt. Så det er jo

vel verdt å ta med seg, selvfølgelig. Men når det er sagt, det er ikke så store rabatter at det lønner seg å ikke betale regningen sin til forfall, for hvis dette begynner å løpe, så blir det plutselig veldig dyrt risoff. Definitivt. Som mer enn utligner den forskjellen. Så har du jo også et fordelsprogram for mange av de, og de er også ganske gode. Mange kjenner jo til

DNB sine kort. Nå er det jo slik at for DNB og andre så har han vel vært nødt til å utvide disse tilbudene til ikke bare være knyttet til kreditkort, men også til debitkort. Det ble vel tvunget gjennom av forbruker

Det synet var det det i fjor, tror jeg. Blant annet etter at en viss dine pengerekspert og luksusfilmprogramleder har vært ute og rast mot dem. Ja, ja da. Du føler bare at du kan klippe klappet, det ser litt på skuldrene, kan du ikke det? Det kan være, men det har vært kritikk i bransjen, og også et visst ubehag faktisk hos...

Bankene satte selv også på hvordan man markedsfører dette til sine kunder, men i alle fall, DNB har hatt dette supertilbudet som de gir flere ganger i året. Sender ut sms, folk får det gjerne på onsdag, og så gis det et supertilbud i langhelga. Det vil si at du får kanskje 25% hos veldig store butikkjeder, det kan være Power, hadde også tidligere XXL som var svært populære, men

Dilen var vel antagelig så god for spesielt DNB at når Riksreksalien refandlet den avtalen, så ble det ikke noe videreført, hvis jeg husker riktig. Fordi dette er jo i utgangspunktet mest til gunst for banken, fordi det er klart at hvis det da er så et godt tilbud, at tusenvis av kunder stormer til en butikk og bruker kreditkortet sitt,

så er det jo en viss andel av de som ikke vil betale ved forfall, som da banken tjener ganske betydelig med rentekroner på. Men nå er det vel slik at de har måttet gå og gjøre en viss profitsplitt med disse butikkhedene også, for selv om butikkhedene får jo veldig mange flere kunder, så er det klart at hvis du gir 25 prosent, så er det jo ganske god innhåg på marginen din.

Så jeg tror her har det vært kanskje en fortjenestedeling. Men det er ganske betydelige og gode rabatter som er verdt å ta med seg. For her gjelder jo stort sett på hele butikken. Så hvis du er sikker på at du skal kjøpe

Ja, det er kanskje et dårlig eksempel med AirPods forresten, velg om Apple-produkter. Jeg husker, det er ikke så ofte jeg har benyttet meg av tilbudet, jeg har gjort det en gang, jeg kjøper iPad med 25% rabatt på iPad, og det er sånne ting du ikke får. Og det skjønte jeg vel at dette her går ikke, for alle kommer til å kjøpe iPad med 25% rabatt, så det er jo sånne ting, gjerne sånn sport

klokker får du ikke noe rabatt på. Så de har liksom gjort det litt kjipet til litt i landa, det må man jo kunne si. Men hvis det er liksom en vaskemaskin du akkurat setter ut, akkurat den typen du skal skifte. Har du siklet på en Samsung eller Miele? Jeg har Samsung, vet du hva? Det er en sang. Kan bare ta en liten liten liten

En liten digresjon, jeg skulle si. Samsung, ja, han var Samsung-vaskmaskin. Hatt den i mange år. Kjempefin. Det eneste grunnen til at jeg aldri skal kjøpe en Samsung-maskin igjen, er at hver gang du er ferdig å vaske en maskin, så skal han spille en sang. Og den sangen varer i nesten ett minutt, tror jeg. Ja. Sånn var den. Men god maskin, forferdelig sang. Jeg vet det også.

Ja, vi har det hardt i dette landet. Men hvis du har sett det ut nå, som sagt, så kan du jo vente til den varekjeden sin runder til 25%, fordi at hvis det er en vaskemaskin som ikke kostet, altså du skal kjøpe hvite varer for 10 000, så er det 2,5 000 reduksjon, så det er verdt å få med seg. Mhm.

Jeg kjenner ikke til om det er noen andre som har lignende sånne tilbud, sånn som det der. Det er nok helt sikkert, men de har i hvert fall fått god markedsføring av det programmet sitt. Men et kort, eller en sånn

tjeneste er jo tromf da, ikke sant? Så mange bruker det veldig aktivt. Kan behandle med tromfkort og få det da, få vekslet en tromfpoeng som du kan ta til cash, eller du kan også veksle inn i reiser. Ja da, men du kan jo også bruke vanlig debitkort på dette. Altså for tromf da. Du får litt ekstra juice på tromfsparringen, gjør du ikke? Ja, du gjør det. Får du ikke noe ekstra opptjening hvis du bruker tromfvisa, muligens?

så betaler du med all dataen din, husk det. Hvis du ikke betaler noe, så er det du som har dataen. Dataen din som er betalingen.

Vi må jo nok i gang bare oppfordre deg til å gå inn på dine penger og finne den kreditkortsaken der, for da går det litt nøyere gjennom alle kortene. Ja, for vi kan ikke rekne opp alle typer fordeler, og ikke minst rabatter som gis ved de ulike kortene, men det er virkelig... Ja, det er en liten jungel der, for det er veldig mye forskjellig. Det skal være liksom stød, det finnes jo...

Det finnes jo egne blogger og egne nettsider bare for de beste kredikkortene. Merk da riktig nok at en del av de nettsidene som visst nok hårde de beste kredikkortene, ofte var betalt, eller i alle fall hvis det leder videre til noen av de som typen kanskje tilfeldigvis går opp på toppen, så får de også en kickback de da, altså de som har skrevet nettsiden for kredikkortene.

for å gi annonsering til bankene. Men en sånn objektiv ting da, vi kan jo snakke om, er jo renter, egentlig. For det går an å sammenligne. Det gjør det, og som jeg var inne på, irrelevant egentlig hvis du er helt 100% sikker på at du alltid vil betale ved forfall, men hvis det er slik at du av og til er nødt til å bruke kredittkortet som en liten buffer,

så skal du være opps på renteforskjellene. Og det har jo dine penger blant annet med data selvfølgelig fra finansportalen, kåret de topp fem og bunn fem, er du kunde hos Farnas Sparbank, enten direkte eller via deres fjellkjøp,

Dattaselskap blir det vel det, himla banktjenester, så har du en godt kort, da trekkes du for mellom 17-19% i rente, effektiv rente.

Santander Red, som er et ganske populært kort, har heller ikke særlig høy rente. Virkelig relativt. 18 prosent er jo himmelhøyt, men faktisk når boliglånsrenta nærmer seg 5-6, så er ikke forskjellen så stor lenger, men ja, den er høy. Også i andre endene av skalaen så har du jo typisk...

type sånn flykort, bensinkort, hvis du går ut over fakturaperioden der, så betaler du mellom 35 og opp til 41 prosent effektiv rente. 41 prosent. Da, hvis du lar et sånt beløp stå, 20 000 stå, så tar det ikke, ja, hva blir det da?

Det tar vel et par år så har du dobla det. Har du ikke det? Med rentesrente. Shell Mastercard for eksempel er vel her. Dette kan godt være det endrer seg litt ifra.

måned til måned hvis renta er satt opp, men artiklene ble skrevet 35,4% effektiv rente, og de er ikke de dyreste engang, men det er et ganske populært kort, og SAS, Eurobonus, Mastercard, ofte veldig gode tilbud på ny tegning og løpende opptjening, men har altså hvis du

Har behov for å bruke kredittene utover forfall, så er det nesten 40% effektiv rente, så det er jo betydelig.

Og på bunn Nordic Choice Club Mastercard, med nesten 42 prosent effektiv rente. Mange av disse selskapene her har jo også gunstige innskuddserenter, har de ikke det? Jo, det har de jo vel, men det er vel ikke direkte knyttet. Det skulle jo gjerne vært sånn at du kunne fylt på kortene, og da fått du en god rente, og så når du tapper den ned, så går du over i en strafferrente, men jeg tror ikke...

er til stede på disse. Men det er riktig at mange av de gode kreditkortsselskapene, eller mange av kreditkortsselskapene, de har også veldig gode innskuddsrenter som et separat produkt. Og det er jo det som gjør hele regnstykket der godt også. Selv om de må betale over 3% innskuddsrenter, hvis de da kan ta igjen med 23%, så du skjønner at det er en god margin. Ja, det er en god butikk, og det er jo mange som har...

Det er kjent masse penger på dette også, må man jo kunne ta med. Du sa en ting de kjenner penger på er jo gebyrer også, og her er det også en stor forskjell. Jeg legger merke til bare at kortet Gebyrfri Visa koster da 70 kroner i gebyrer hvert år. Er ikke det litt gøy da? Jeg vet ikke om det er, men de er jo best i klassen da. Det er flere som akkurat ligger på 70 kroner. Jeg er

litt usikker på hva det kommer av, men det kan jo være her at man rett og slett tar hensyn til valutakurs

eller påslag i valutakurs rett og slett, som er et slags, kall det da litt sånn skjult gebyr, men som man likevel tjener penger på. Men gebyr er definitivt viktig for meg, så jeg også for den kunden som er bevisst. Så selv om du altså betaler

hele summen du har brukt ved forfall, så vil du jo kunne ha måttet betale gebyr for bruken. Og det er jo i hovedsak tre ulike gebyr. Det er jo årsgebyr, hvis du må betale en årskostnad.

Mangen er jo gratis, men den andre tar jo opp til 200-300 kroner i måneden. Og så er det uttak i minibank. Det er ved varekjøp. Og sist men ikke minst, så kan det være forskjell mellom uttak i minibank hjemme og i utlandet. Og merk det for dere spesielt som utdannet.

har sett at man betaler ikke noe i gebyr hvis man bruker kortet til varekjøp. Når man går i minebank, og ikke minst man har fått med seg at man betaler heller ikke noe i rente hvis man betaler ved forfall, men tar det ut i minebanken, så i en del av kortene løper renta fra uttaket, og ikke ved forfall. Og der kan det jo bli...

ganske store gebyr ut av det hvis du tar ut den 3-4 tusen kroner enten du er i Norge eller i utlandet så løper det kanskje en 20-30%-40% rente fra uttak og til du betaler tilbake kanskje 30-45 dag etterpå

Først må man gjøre det når man kommer ut i utlandet lande på fyrplassen rett i min banken og bare ta til en bunke med cash. Skjønner ikke hvorfor man holder på med det fortsatt at man gjør det selv da. Man skal ha cash da. Det er det eneste som er trygt. Men i hvert fall i dine penger sin oversikt over gebyrene så er det en enorm forskjell mellom da nevnte blant annet gebyfri reviser for selv om de ikke

Det er helt kostnadsfritt, så 70 kroner, både for de, det er for Bank Norwegian Kortet 70 kroner i året, Remember Gold 70 kroner, TF Bank Mastercard og Komplett Bank Mastercard. Det ligger rundt på 70, mens de som er på bunnen da, de får den bruken som dine penger har definert, det må jo sies. Som er så og så mange uttak i mine bank, så og så stort uttak

beløp ved hverkjøp og uttak så ligger de på bunn mellom 800 og 1300 kroner i året, så en ganske betydelig gebyrforskjell igjen Nordic Choice Club Mastercard ligger på siste plass Høyest gebyr og høyest rente det skal vi ha

Nå har vi snakket litt varmt om kreditskort da. At det har fordeler. Det er klart en løpende rente og sånt, men du kan få kickbacks, du kan få rabatter, du kan få ditten, du kan få datten. Hvem bør absolutt ikke få seg et kreditskort, Holger?

Det er jo uansett 18-årsgrenser på å ta opp kredikker, så mindreårige skal hverken ha det eller få lov til å ha det. Men jeg vil nok si det at selv om du har bygget 18, så kan det være lurt å tro litt forsiktig, kjenne litt på din egen kredikker,

styring av privatekonomien før du tar opp et sånt kort. Da er det sånn at er du student for eksempel, eller har lav inntekt, så vil du få en veldig lav kreditramme uansett. Så det...

ikke mulig å gjøre så mye feil ved bruken, men det er klart, har du lav inntekt, er du student og lever litt fra måned til måned, så kan selv en tusen eller to eller tre tusen kroner som er upetalt på kredikortregningen din, som du ikke får gjort opp, så kan dette...

baller litt på seg rett og slett fordi du har så lite buffer i din privatekonomi sånn at du får ikke betalt deg ned og jeg vet om så mange som har hendet seg til meg og sagt at de blir veldig stresset av å ha den negative saldoen, selv om den er lite

Når jeg selv prøver å roe det ned litt og si at dette er tross at ikke så mye penger når du kommer inn i jobb, så kan du raskt få gjort opp dette, så tror jeg at i utgangspunktet kan en mann gjerne styre under kreditkortet til man får en litt høyere inntekt. Det er ikke et must have, hvis du er litt rotete.

Du har jo sikkert forhandlet med sånne kritiskholdsselskaper x antall ganger. Hvordan er det å forhandle med dem? Det er utfordrende, i alle fall å forhandle direkte med dem. Det er ofte faktisk litt enklere å forhandle med et inkasso-selskap som har overtatt mislyholdt lån, for eksempel.

Det er jo avhengig av, altså dette, på tross av at det er høyere rente, så er jo dette gjerne ganske nystiftet gjeld også, og det er ferskere gjeld. Ja, det vanskelige er det rett og slett å få forhandlet ned disse beløpene, spesielt hvis du er ung, for da regner selskapene med at du vil komme i en situasjon der du får høyere inntekt, så de kan bare la.

har rett og slett dette kravestående i noen måneder eller noen år, for de vil få igjen pengene når du kommer deg inn i jobb. Så det er utfordrende spesielt med kreditkortgjeld, rett og slett. Den

Det finnes jo masse teorier og hypoteser der ute om at du kan egentlig bare holde det gående med å ta opp kreditkortet i et sted, og så betaler du med et annet kreditkortet, og så betaler du det igjen med et nytt kreditkort. Det nye Ibsen-Srips-buskrett her, Hallgeir. Det kan du vel på ingen som helst måtte anbefale folk å gjøre? Nei, og nå er det heldigvis også litt vanskeligere med å ha fått gjeldsregisteret, som gjør at den der...

denne spiralen der, den går ikke like langt ned som den gjorde for enkelte tidligere, hvor de kunne bare bytte et nytt, eller to gamle lån med et nyttet. Men det er klart, hvis du har 23 kreditkort, og du ikke kommer unna det, og du har utestående beløp, og ikke kommer unna det med en annen måte, så kan det jo være for så vidt som

å ta opp et nytt lån, et nytt forbrukslån, som gjerne har en lavere rente enn selve kreditkortene, for å slette disse løpende kreditkortene du har. Men hvis du ikke gjør noe med på en måte kilden til at du havner i utgangspunktet, så kan det være en litt feil vei, for det som skjer da, hvis du tar opp et nytt lån, det er at

du tar opp i en bank med helt fersk forhold kanskje, ferske penger og betaler ut gammel gjeld, da er det veldig lite å forhandle om på det nye lånet som det kanskje var med de gamle lånene. Så prøv alltid helst å prøve å betale ned de gamle lånene selv i stedet for å ta opp et nytt lån. Uansett så bør du i hvert fall... Ja, du bør i hvert fall...

sjekke flere lån i samlingstjenester eller noe sånt for å kjenne opp med et forbruksland som kanskje har like høy rente som også kreditkortene. Bra, vi skal runde av nå. Kan ikke du gi ekstra antall punkter for smart bruk av kreditkort som folk må huske veldig godt fra denne episoden her?

Ja, hvis du er en person som aldri havner i kreditkortfeller, som må betale rentene, så bør du jo kanskje velge et kort som har bra med cashbacks og gode rabatter. Hvis du derimot ofte har rente som må betales, så velger du det med en lågest mulig rente. Kreditkort, ikke et møsthav, men har definitivt noen fordeler, både ved

indakt reiseforsikring. Du må bare huske at du må betale halvparten av reiseutgiftene med kortet gjerne. Du har et, om ikke bedre forbruk av verden, men en litt enklere forbruk av verden med et kreditkort, fordi at i kreditkjøpsloven så står du litt sterkere, både ved konkurs og svindel, når du har betalt for en vare med et kreditkort. Det samme ved en konkurs, så kan du rett

rette da kravet ditt mot kreditgiver, og ikke bare konkursboet. Og det samme også med type svindel eller ikke mottatte varer, så kan du rette det mot kreditgiverbanken, ikke bare mot det da hvis du skulle fått varen ifra. Så dette forbrukerevernet er jo også i hvert fall litt

håndterbart med et kreditkort enn med andre type betalingsløsning ofte. Så det har sine fordeler, men er du litt rot i huet og sklir ofte på betalingene, så er det ikke sikkert at du trenger det. I hvert fall la det gå noen år før du føler at du er moden nok til et talsamkort.

Det får bli siste ord. Takk skal du ha, Halger. Har du noen tilbakemeldinger på denne episoden, eller noen spørsmål til oss, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no, eller du kan sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Det heter jo Dine Penger begge stedene der. Vi har også Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Meld deg gjerne inn der og diskuter kreditkort eller hva du skulle være for noe.

Produsent er som vanlig Magne Antonsen, og jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake neste tirsdag på Podmy med spørsmål og svareepisode, og om en uke igjen så er vi tilbake med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Nevnt i episoden

Kredittkort

Dette er temaet for episoden. De diskuterer ulike typer kort, fordeler og ulemper.

Dine Penger

Dette er navnet på podcasten, som gir økonomiske råd.

Dette er media-selskapet som lager podcasten.

Pengerådet

Dette er navnet på podcast-episoden. Den gir råd om økonomi og kredittkort.

Hallgeir Kvadsheim

Dette er navnet på en ekspert på kredittkort som gir råd i episoden.

Andreas W. Fredriksen

Dette er navnet på podcast-verten som stiller spørsmål til Hallgeir.

Bank Norwegian

Dette er navnet på en bank som tilbyr kredittkort, og som nevnes flere ganger i episoden.

Mastercard

Dette er et internasjonalt kredittkortselskap som nevnes flere ganger i episoden.

Visa

Dette er et internasjonalt kredittkortselskap som nevnes flere ganger i episoden.

Circle K

Dette er navnet på en bensinstasjonkjede som tilbyr kredittkort med rabatter.

Shell

Dette er navnet på en bensinstasjonkjede som tilbyr kredittkort med rabatter.

DNB

Dette er navnet på en norsk bank som tilbyr kredittkort og andre banktjenester.

Tromf

Dette er et fordelsprogram for kredittkort og debitkort.

Finansportalen

Dette er en nettside som gir informasjon om finansprodukter.

Farnas Sparbank

Dette er navnet på en norsk bank som tilbyr kredittkort.

Santander Red

Dette er navnet på et kredittkort som nevnes i episoden.

SAS

Dette er navnet på et flyselskap som tilbyr kredittkort.

Eurobonus

Dette er et fordelsprogram for SAS-kunder.

Nordic Choice Club

Dette er et fordelsprogram for hotellkjeden Nordic Choice Hotels.

Samsung

Dette er navnet på et elektronikkselskap som produserer vaskemaskiner.

Apple

Dette er navnet på et teknologiselskap som produserer iPad.

Miele

Dette er navnet på et selskap som produserer hvitevarer.

Power

Dette er navnet på en elektronikkbutikk.

XXL

Dette er navnet på en sportsbutikk.

Riksrevisjonen

Dette er et statlig kontrollorgan som kontrollerer statlige virksomheter.

AirPods

Dette er navnet på Apples øretelefoner.

Komplett Bank

Dette er navnet på en norsk bank som tilbyr kredittkort.

TF Bank

Dette er navnet på en norsk bank som tilbyr kredittkort.

Remember Gold

Dette er navnet på et kredittkort.

Deltakere

Ekspert

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Sponsorer

Dine penger

Lignende

5/22/2023

Pengesnakk

172: Renters rente, gamle klær og kredittkort

I denne episoden svarer jeg på spørsmål dere har sendt inn. Merpengesnakk her: https://www.pengesnakk.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/25/2019

Pengesnakk

32: Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer

Jeg har besøk av Beate Engelschiøn. Hun jobber som økonomisk rådgiver i NAV og har hjulpet mange ut av gjeldsproblemer. I denne episoden forteller hun hva du kan gjøre for å komme deg ut av dine gjeldsproblemer, både de store og de små. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

7/8/2024

Pengesnakk

223: Sommer Q&A

Hvordan bli fornøyd med det du allerede har? Er det lurt å jobbeovertid? Bør man ha alt i en bank? I denne episoden svarer jeg påinnsendte spørsmål. Det blir tanker rundt bufferkonto, pensjonssparing,og hvor mye kan du egentlig bry deg om hva andre bruker penger på?I feriepausen kan du følge meg på https://www.instagram.com/pengesnakk/God sommer!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/22/2021

Dine Penger - Pengerådet

Er jeg genial som bruker kredittkort med cashback på alt jeg handler?

Magnus bruker kredittkort til alt og samler bonuspoeng, og overfører en stor del av lønnen til kredittkortet hver måned for å unngå renter. Han lurer på om det er lurt, eller om det er noe han har oversett. Hallgeir Kvadsheim gir sin vurdering. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

6/3/2020

Dine Penger - Pengerådet

#206 Slik bør du bruke kredittkortet ditt

I hvilke tilfeller er det fornuftig å bruke kredittkort? I denne episoden av Pengerådet gir Hallgeir deg sine beste tips og råd til når det er lurt å bruke kredittkort, hvilke kredittkort du bør bruke og når du bør holde deg unna. Med Astird Dalen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

3/11/2022

Dine Penger - Pengerådet

Er det lurt å ha kredittkort?

Jonas er student, har en inntekt på omtrent 80 000 kroner og beskriver seg selv som økonomisk ansvarlig. Han vurderer å skaffe seg et kredittkort. Er fordelene med kredittkort gode nok til at han bør ha et kredittkort i tillegg til debetkort? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Halvorsen og Elin Bjørn.

Se mer

2/1/2024

Dine Penger - Pengerådet

#367 Slik velger du riktig kredittkort

Kredittkort kan ha mange fordeler hvis du bruker det på en smart måte. Hva bør du se etter når du skal velge kredittkort og hva bør du styre unna? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster