‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

1/18/2024

#365 Slik takler du privatøkonomien i 2024

Denne episoden av Dine Penger - Pengerådet handler om hvordan man håndterer privatøkonomien i 2024, spesielt med tanke på økte renter, høyere priser og dyr strøm. De drøfter ulike strategier for å takle økonomiske utfordringer, fra å lage et budsjett og få oversikt over gjeld til å refinansiere lån og spare smartere. De tilbyr praktiske råd og tips for å hjelpe lytterne til å finne den beste løsningen for sin økonomiske situasjon.

00:02

Rentefondets kursfall rundt nyttår er teknisk, men pengene forblir trygge; velg klokt for bedre langsiktig avkastning og lavere kostnader.

11:25

Oppsummering: Historien om trafikklys, fra hester til elektrisitet - fra London til Salt Lake City og Detroit.

14:19

Økonomisk råd for ulike økonomiske grupperinger for å takle faste utgifter og refinansiere gjeld for bedre økonomisk oversikt.

23:24

Prioriter boliglånet ditt og faste utgifter, lag et budsjett, kommuniser med selskaper for betalingsløsninger og vurder fastrente.

32:38

Spare 20 000 i fond hver måned, ha buffer, anbud på forsikringer for å unngå for høye priser.

Transkript

Nevnt i episoden

Dine Penger

Podcasten er laget av Dine Penger og VG.

VG

Podcasten er laget av Dine Penger og VG.

Rentefondet

En diskusjon om rentefondet og hvordan de har stupt i verdi, spesielt rundt årsskiftet, på grunn av utbetaling av utbytte og nedstørrelse av fondets kurs.

Nordnet

En diskusjon om forskjeller i kostnader for å kjøpe fond hos ulike plattformer, inkludert Nordnet, S-Banken og DNB.

S-Banken

En diskusjon om forskjeller i kostnader for å kjøpe fond hos ulike plattformer, inkludert Nordnet, S-Banken og DNB.

DNB

En diskusjon om forskjeller i kostnader for å kjøpe fond hos ulike plattformer, inkludert Nordnet, S-Banken og DNB.

Rema 1000

En analogi med melk som er billigst på Rema 1000, men fortsatt kan kjøpes på Meny eller bensinstasjon, for å illustrere forskjellene i kostnader for å kjøpe fond.

Meny

En analogi med melk som er billigst på Rema 1000, men fortsatt kan kjøpes på Meny eller bensinstasjon, for å illustrere forskjellene i kostnader for å kjøpe fond.

Tine

En analogi med melk som er billigst på Rema 1000, men fortsatt kan kjøpes på Meny eller bensinstasjon, for å illustrere forskjellene i kostnader for å kjøpe fond.

Nordea-fond

En diskusjon om forskjeller i kostnader for å kjøpe Nordea-fond hos ulike plattformer, og om hvordan Nordnet og S-Banken tilbyr en billigere løsning enn Nordea.

Nordea Stabil Aksje Global Index

En diskusjon om hvordan Nordea Stabil Aksje Global Index er billigere hos Nordnet og S-Banken enn hos Nordea.

Sparbank

En diskusjon om hvordan ulike banker har ulike utvalg av fond, og at Sparbank har et begrenset utvalg.

Næssabank

En diskusjon om hvordan ulike banker har ulike utvalg av fond, og at Næssabank har et begrenset utvalg.

Professor Døsklad

En diskusjon om kostnader knyttet til fondsparring, og et sitat fra Professor Døsklad om at over tid kan 25% av avkastningen forsvinne i kostnader.

NO

En diskusjon om kostnader knyttet til fondsparring, og et sitat fra Professor Døsklad om at over tid kan 25% av avkastningen forsvinne i kostnader.

Coop Extra

En analogi med å handle med nypriser hos en liten Coop Extra butikk for å illustrere at dyre handelsplattformer ikke nødvendigvis har et bedre utvalg av fond.

SIFO

En diskusjon om hvordan SIFO, en forskningsinstitusjon, grupperer husholdninger i fire grupper basert på deres økonomiske situasjon: 'lute', 'slitere', 'utsatte' og 'trygge'.

Trafikklys

En quiz om trafikklys, og en diskusjon om hvordan SIFO bruker trafikklys-metaforen for å illustrere ulike økonomiske situasjoner.

Houses of Parliament

En diskusjon om det første trafikklyset som ble tatt i bruk i London, utenfor Houses of Parliament.

John Peake Knight

En diskusjon om det første trafikklyset som ble tatt i bruk i London, og om John Peake Knight som oppfant det.

Salt Lake City

En diskusjon om det første elektriske trafikklyset som ble utviklet i Salt Lake City.

Cleveland, Ohio

En diskusjon om det første elektriske trafikklyset som ble tatt i bruk i Cleveland, Ohio.

William Potts

En diskusjon om politimannen William Potts i Detroit, Michigan, som utviklet det tredje farget trafikklyset.

Detroit, Michigan

En diskusjon om politimannen William Potts i Detroit, Michigan, som utviklet det tredje farget trafikklyset.

Karl Johan

En diskusjon om hvor det første trafikklyset i Norge ble tatt i bruk, og at det trolig var på Karl Johan i Oslo.

Heimdalsgata

En diskusjon om hvor det første trafikklyset i Norge ble tatt i bruk, og at det trolig var i Heimdalsgata i Oslo.

Tordenskapsgata

En diskusjon om hvor det første trafikklyset i Norge ble tatt i bruk, og at det trolig var i Tordenskapsgata i Oslo.

Statens lånekasse

En diskusjon om hvordan man får oversikt over gjeld, og at Statens lånekasse har oversikt over studielån.

Husbanken

En diskusjon om startlån fra Husbanken, som kan være en løsning for å refinansiere gjeld og unngå å miste boligen.

NAV

En diskusjon om gratis rådgivning fra NAV for å håndtere gjeld.

Sentraløkonomirådstelefonen

En diskusjon om å ringe Sentraløkonomirådstelefonen for å få mer overordnet rådgivning om økonomi.

Finans-Norge

En diskusjon om å finne mer informasjon om økonomi og gjeldsrådgivning på Finans-Norges nettside.

Statens innkrevingscentral

En diskusjon om hvordan man får oversikt over statlig gjeld, og at man må logge seg inn på Statens innkrevingscentrals nettside.

SPK

En diskusjon om Statens pensjonskasse (SPK) og deres rentedeal for offentlig ansatte.

Berlin

En diskusjon om Ampelmann, en figur som går over gata i Berlin, og som symboliserer at det er et stoppsignal.

Ampelmann

En diskusjon om Ampelmann, en figur som går over gata i Berlin, og som symboliserer at det er et stoppsignal.

Podmy

En diskusjon om hvor lytterne kan finne svar på spørsmål og at de kan finne det på Podmy.

Max Social

Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et profilbyrå i VGTV AS.

VGTV AS

Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et profilbyrå i VGTV AS.

Gard Steiro

Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Finansportalen.no

En diskusjon om å sjekke renteradar på Finansportalen.no.

Renteradar

En diskusjon om å sjekke renteradar på Finansportalen.no.

Deltakere

host

Halgeir Kvadsheim

host

Andreas W. Fredriksen

Lignende

Laster

Økte renter, høyere priser og en dyr strømvinter slår ulikt ut for norske husholdninger. Noen rammes hardt, mens andre knapt merker dyrtiden. Hvordan skal du takle privatekonomien i år om lyset blinker rødt, gult eller grønt? Pengerådet er laget av Dine Penger og VG.

Teksting av Nicolai Winther

Det skal vi straks snakke om, Holger. Men først noen aktuelle saker. Rentefondet stuper, kunne jeg lese her om dagen, hos dine penger. Og det er jeg som skrev den da. Ja, jeg tenkte med en gang at her,

Her må vi gå kritisk inn i kildematerialet og så videre. Men det stemmer jo det. Ja, det stemmer, og det er jo en god grunn til det. De har stupt for det fleste, og det er fordi mange som har spart i rentefond, eller begynte med å spare i rentefond i 2023,

kanskje satt kaffen litt i halsen da de sjekket hvordan det stod hver 2-3. januar? Ja, jeg ble overrasket selv. Jeg så på mine at det var rødt halvplutselig. Jeg har jo hørt at det er noe teknikalitetsrasse rundt årsskiftet, men det som jeg var litt overrasket over, for det har jeg sett før, men det jeg var litt overrasket over, at selv

et par uker ute i januar, så var det fortsatt rødt på kortere sikt. Altså at avkastningen hadde gått ned, og det synes jeg var litt rart, for jeg tenkte, ja vel, hvis det er noe som skjer akkurat under årsskift, blir ikke dette da regulert på noen ganske få dager? Men det har en naturlig forklaring, og for mange som har spart i rentefond i mange, mange, mange år, så er de jo klare over dette her. Jeg tipper det er en litt sånn lett...

lett som panikk hos alle. Første gang de opplever at det som skjer, men det som skjer er at utbetalelsen bytter fra rentefond ved nyttår, samt de går ikke med overskudd.

Og det utbyttet tilfaller deg som eier fondene som nye fondsandeler, så da får du flere andeler i fondet. Og samtidig så nedstøres fondets kurs tilsvarende verdien på de nye andelene. Så du får akkurat den markedsverdien, den er lik, men i det store tallet inni rentefondet ditt så står det minus. Mhm.

Og det er jo, i fjor ville jeg anta at det var ganske mye minus også, vil man enda på, i og med at det har gått så bra for rentefondene. Så det er et stort årskutt da. Men det forundrer meg kanskje litt at så etter hvert nå så skal det på en måte bli det glatt over, det blir korrigert, det blir ikke en dupp på grafen din, eller i avkastning av de det blir en fortsatt, i hvert fall for pengemarkedsfonden, fortsatt en

en glatt, holdt jeg på å si, glatt kurve litt oppover. Men jeg bare litt forundrer at det tar teksten sett så mye, og det er så lang periode, det virker som om man går i minus. Og dette er jo en særnorsk greie, faktisk, i andre land.

du skal ikke lenger rente i Sverige, så har du andelsklassen der, da har du såkalt akkumulerende andelsklasser for rentefondet. Så da får du renteintektene, de akkumuleres inn i fondet, og du ser ut som du har en negativ avkastning, men du må fortsatt...

Skatte av det, tror jeg. Mulig er jeg i tuller nå. Dette er komplisert. Rentefond har vært av raderen så lenge jeg jobber med dette her. Så dette er litt nytt for oss også. Men så lenge du har pengene i en investeringskonto, så må du ikke skatte av det, selv om du får denne lille duppen rett ved nyttårna. Uansett, pengene er trygge. Du har ikke mistet verdier. Det er bare at det er en teknisk raritet som gjør at det virker som om du har tapt noen penger rundt nyttårna.

Siden dette ble en oppsummering av saker jeg har skrevet, Halgeir, sånn innledningsvis, så har jeg også sett, vi, jeg har sett på litt hva de forskjellige fondene, bare et helt lite knippe av fond, koster. Om du velger å kjøpe det hos Nordnet, S-Banken, eller hos DNB, eller hvor enn du ønsker å kjøpe fondene dine. Og det er ganske store forskjeller, egentlig. Og dette er jo litt som å kjøpe melk.

Du vet at den er billigst på Rema 1000, men du kan fortsatt kjøpe den på Meny, og noen av oss kjøper den sågar på bensinstasjon også. For det er jo delt opp fondsparring i alle kostnaderne, det er jo delt opp i to nå for de fleste. Det vil si at du betaler et kubir til vektet til fondet ditt,

men også et gebyr til den plattformen, banken, du har kjøpt fond igjennom. Så hvis du for eksempel har kjøpt et Nordea-fond hos DNB, så betaler du et gebyr til Nordea og et gebyr til DNB. Hvis du trekker den sammenligningen fra til butikken, så blir det vel nesten sånn at du...

Hvis du betalte en pris til Tine direkte, spesielt å si at en liter melk koster 17 kroner, og du betaler 15 kroner direkte til Tine, og da har du 2 kroner til Rema, og du har kjøpt det igjennom. Det er vel litt sånn lignende prinsipp på mange måter. Det er jo gjort for at det skal være lettere å forstå hvor pengene går, men

samtidig så gjør det jo nok det er litt mer komplisert å vite faktisk hvor man skal kjøpe eller hvilket fond som er billigst for deg da. For akkurat deg som er i for eksempel en kunde i Sparbank eller Næssabank i Stavanger. Og så har du jo

Liten sånn konsekvens av dette her, så får du litt sånn fiffige utvalg. Noen har jo valgt å gå over til en såkalt nettomodell, som du snakket om, hvor da fanns kostnad dels i to historisk sett, så har du egentlig bare fått en kostnad, men innbakt i den kostnaden så har det også vært noe som kalles returprovisjon, som da er egentlig...

hvis du kjøper et Nordea-fond gjennom DNB, så har da Nordea betalt DNB en viss sum av de forholdsningstolarer for å selge det fondet. Dette var bare et tenkt eksempel. At plattformen får penger for et fond. Men som du sier, så har jo blant annet S-Banken og Nordnet, de har jo da

gikk jo tidlig ut og sa at de velger å betale tilbake ut denne returprovisjonen til sine fondskunder, i stedet for å ta pengene selv. Og da får du noen morsomme greier, morsomme konsekvenser, sånn at fondene, for eksempel et fond som vi dro frem i saken her,

Nordea Stabil Aksje Global Index er betraktelig billigere hos Nordnet og S-Banken enn hos Nordea. Og det er jo litt artig. Ja, så for summen for deg som sparer, så er det mye billigere å gå og kjøpe Nordea via S-Banken enn hos Nordea. Ja, og det er jo ikke snakk om litt heller, det er snakk om nesten et halvt prosentpoeng. Ja, og det gjør jo noe med avkastningen din over tid. Ja, spesielt over tid.

Vi snakket med professor Døsklad, han var kanskje ikke professor da du gikk på NO, men han sa jo at over tid så kan så mye som 25 prosent avkastning forsvinne i kostnader. Men da snakker vi, jo lenger perspektiv, jo større blir jo dette spriket her, du går en blipp av...

av renters renter og du går glipp av mye avkastning da som du skulle som du må gå til å betale avgifter i stedet for. Jeg tror det er viktig når du handler gjennom din vanlige bank eller om du ønsker å gå over til en annen handelsplattform er jo da å se på totalen hvor mye jeg skal betale

for fondet mitt når jeg tar med både fondskebyrå, der jeg betaler til plattformen eller banken og kjøper dette gjennom. Stor variasjon er altså. Selv om jeg får billig indeksfond, er det en del variasjoner. Mange, hvis vi skal fortsette til denne melkesamlingningen vår, så velger mange å handle melken sin på

Fordi det har jo et kjempestort annet utvalg. Er det noe sammenheng? Du føler at du betaler mye for å få et stort... Nesten motsatt, vil jeg si, for en del av disse som...

Dyre å handle gjennom har ikke nødvendigvis en veldig godt utvalg heller. Så det blir nesten som å handle med nypriser hos en bitteliten Coop Extra butikk, hvis du forstår. Du får ikke nødvendigvis større utvalg ved å handle dette gjennom.

de dyre handelsplattformene snarere tvertom. Jeg synes jo at mange av de billige er også svært gode når det gjelder både utvalg og ikke minst grensesnitt, men det er de ikke tilbyrt nødvendigvis. Noen gjør det, men det er i hvert fall de dyre

trekker frem er jo at du kan få direkte rådgivning av en sparerådgiver. Ikke nødvendigvis bare en robot, men et menneske som kan sette opp spareplanene for deg og også gi for seg coach deg litt. Men ja, jeg vet jo hvor viktig det er egentlig. Det har blitt gjort...

undersøke seg tidligere på hvor gode disse rådene man får fra en sparer og giver også er, fordi at de har i hvert fall tidligere hatt en tendens kanskje til å trekke frem produkter som banken tjener mer på enn den hvis de som er best for deg. Så det er jo, du skal ikke sluke akkurat det agnet fulgt ut fra de dyreste leverandørene.

Så oppsummert, ta det med ro, selv om rentefondene dine har falt over de, det er bare en teknikalitet.

og veldig billigste på plattformen hvis du vil ha mest mulig avkastning på pengene dine. Jeg tenker vi skal ta andre av sine kvissjørene allerede nå, før vi går inn i selve purra her. For det er Trafiklys, selvfølgelig, som er tema for dagens lille kvissjøren også. Er du godt opplest på Trafiklys om dagen? Du, jeg driver på med kjørapplæring, har gjort det nå de siste årene til...

til mine sønner, så jeg trodde jeg kunne en del jeg kan fint lite. Det har blitt litt bedre siste året, egentlig. Jeg har oppdatert meg. Men grønt kjør, rødt stopp.

Så var det en liten diskusjon her forut for om det er oransje eller om det er gult. Jeg trodde det var oransje, det var feil. Jeg er team gul, men det kan være. Vi tar gjerne mot tilbakemeldingen på dette her til oss. Send det til trafikklist at dine penger er tilbake. Hvis du har lyst til å gi meg en tilbakemelding på det, så finner du det på oss adressen min også.

I 1868, rett før jul, ble det første trafikklusset tatt i bruk. Det var gastrevet. Og hadde kun fargene rødt og grønt. Men i hvilken by skjedde dette? Oi, interessant. I 1868? Ja.

Og så kildene sier 9. eller 10. desember. Ja, ja. Dette er ikke så viktig følging, Andreas. For jeg begynte bare å tenke på, de hadde ikke biler da, de der? Nei, det var jo hester, først og fremst, tenker jeg. Ja, de hadde det. Det var hester, rett og slett. Det var så mye at de måtte stoppe. Da tenker jeg jo at det var en måte, en plass hvor den hesterbygden var ganske...

stor og tett befolket byer, hvor det var et problem. Jeg tror kanskje vi skal til United eller til England, og jeg satser på USA. Det er New York, jeg.

Nei, du bomma. Du var jo inne på det. Du skulle ikke til Uniten, men du skulle til UK. Og da sier kanskje svaret seg selv. London. Redding. Neida, ja, det er London. Riktig. Utenfor Houses of Parliament. Og det var da John Peake Knight som hadde kommet opp med denne konstruksjonen. Det regnes også som oppfinneren av trafiklys. Nettopp. Så det kan vi notere oss bak...

øre. Det første elektriske trafikklyset der måtte utviklet i 1912 av en politimann i Salt Lake City. Det ble tatt i bruk to år senere i Cleveland i Ohio. Fortsatt bare to farger.

Det er vel fortsatt primært i Salt Lake City, kanskje i stor grad. Rett og mot heste er ikke det de har sånn stor... Det er vel der... Hva heter det for noe? Hva heter det for noe? Ja, på smangene. Det er sintologene som er der. Salt Lake City er ikke mormonene. Nei, mormoner er det. Sorry. De er jo... Nei, kanskje ikke. De er med hestekjæreling. Nå sporer du av. Jeg gjør det.

Hvor var vi? Sotterik City 1912. Tatt i bruk to år senere. Ikke livet i Ohio. Bare to farger. Når kom det tredje fargen på trafikklyset? Ja, men det er ikke alle land som har... Ja, ok. Det er første landet som brukte den greie. Ikke angript spørsmålet. 1936? 1920. Det var politimannen William Potts i Detroit, Michigan, som utviklet det farget.

Hvilket år ble trafikklys-signal først tatt i bruk i Norge? Oi, ja, kanskje der vi skal til... Er det 1920? Nei, vent litt. Trafikk, da, må vel... Ja, ja, så prøv 1920, da. I 1920? Det er dessverre feil. 1935. Eller 1936, skildene spriker. Men siste spørsmål nå, før vi går videre. Hvor var dette krysset, da?

Sinsenkruset. Sinsenkruset? I Oslo. Her i Oslo, helt riktig. Men vi må nok litt mer sentralt til. Sinsenkruset var vel ikke noe, var det det? Jeg tror i 36. Heimdalsgata. Jeg aner Karl Johan. Ja. Er det det? Karl Johan på...

Stortingsgata? Nei, vent litt. Det må jo være en som går tvers over da. Det ligger stor nordlig der, i den gata. Da blir det veldig orsak. Altså, Tordenskapsgata? Nei, Tordenskapsgata. Jeg vet ikke, jeg går forbi der hver dag. Jeg tror ikke det er trafikklust her i dag, faktisk. Akkurat i det kurset her. Men det var det. Over til noe mer kanskje folk synes er mer spennende enn trafikklust-quiz. Nemlig trafikklusten i økonomien. Ja, ja.

Fordi vi har tenkt å gruppere dette opp i tre. Rødt, oransje, vel leitenkt, men altså gult da, og grønt. Fordi hvis du ser på hvordan vi har taklet økonomien de siste to årene, eller i hvert fall forskningsstiftelsen SIFO har gjort det, de gjør jo et kvartalsvis nå undersøkelser om hvordan husholdningen er ganske stort, en stor...

en stor forbrukeundersøkelse og grupperer da husholdningene i fire grupper. De som da er i lute, de er på rundt 151 000 husholdninger, sliterne på 280 000, altså det er

hvor en rett og slett har problemer med å takle de månedlige faste utgiftene. Så er det en ganske stor gruppe som heter utsatte. Der er vi på oransje. 810 000 har definitivt begynt å merke utgiftsøkningene.

og er bekymret, men så har de også den siste gruppa, den største for så vidt, 1,3, som er trygge, altså trygge økonomisk grunn, og det er jo så verdt å merke seg det, at såpass mange som over 50, ja, drøyt 50%, rundt 50% av befolkningen er i grønt spekter. Her er det jo blant annet folk med kanskje god lønnsvekst, men også innskudd, ikke har så mye lån, så gjør at jo da at de tjener på renteøkningen de har,

De taper ikke på den sånn direkte i hvert fall. Så vi har noe for hver gruppe da. Ja, for de trenger nødvendigvis ulike råd. La oss begynne med de hvor lyset blinker rødt, eller lyser rødt da. Hva er diagnosen på en sånn for denne gruppen? Ja, gjerne at du har fått flere begynt å få inn kassosaker. Noen også har fått inn på landingsanmerkninger, kanskje lønnstrekk.

så prøver man å løse dette på ulikt vis, vende forbrukslån, kanskje annen kortsiktig kredit, og klare så vidt å kanskje betjene boliglånet. Så man er på å må skyve på andre faste utgifter, så definitivt i de som er i lute eller slite.

Hva gjør man? Ja, den viktigste jobben er jo å skaffe oversikt, og at du gjerne bruker litt god tid på akkurat det. I hvert fall når det gjelder hvis målet er å refinansiere eller komme til en avtale med kreditorne dine, så er det ekstremt viktig å få med alle på en oversikt.

begynne med skattemeldingen, den er jo ferdig med å bli ganske gammel, fordi at nå i løpet av januar og februar så får vi en ny oppdaterte tall for skattemeldingen 2023, altså den som skal leveres i 2024. Så den siste skattemeldingen du har, den viser jo hvor du låg i 2022, så det er gamle tall. Så du må jo supplere deg med ferske tall, gå på gjeldsregisteret, logge deg inn der, det banker det, så får du oversikt over usikre lån, det vil sikre dykkort, forbrukstånd og så videre.

Du må nok ta og sjekke nettbanken når det gjelder dine såkalt pantesikre lån. Det vil være seg boliglån eller bilån. Statens lånekasse har jo oversikt over din studielån. Og så har du kanskje en kassosaker for å få oversikt over det, som har jo undertegnet det.

Lag den tjeneste seg til inkassoregister, som fungerer egentlig på samme måte som gjeldsregister. Logger deg inn på banken der, og så finner du oppdatert informasjon om inkassosakene dine. Men du må for all del ikke glemme statlig gjeld. For den har vi jo kun øverst ikke døvd. Da må du logge deg inn

hos statens innkrevingscentral på sismo.no. Jeg synes dette burde jo være enklere enn det er blitt, men det er nå faktisk sånn at du må gå inn der for å få denne oversikten. Også

Sist men ikke minst, husk for all del, hvis du har lånt penger privat, så bør også det være over på denne oversikten. Når du da har fått oversikten, så har du jo eventuelt flere muligheter. Har du et boliglån, så kan du kanskje refinansiere og øke det for å betale ut kravene som hastemest. Hvis banken sier nei, det kan være du kan søke om såkalt startlån fra husbanken via kommunen din.

Det vanligste er jo at det gis i forbindelse med kjøp av bolig, men det er også blitt mer vanlig nå ved opprydding av egen økonomi, spesielt i de tilfellene der kommunen ser at vedkommende står i fare for å miste huset sitt hvis det misliholdet fortsetter. Da kan det være at det inngår en refinansiering ved bruk av såkalt startlån.

Så kan det være at du ikke eier bolig, eller banken sier nei til å øke det. Da kan det være en løsning å samle smålån i kanskje saker i et nytt usikret lån. Det er jo flere som tilbyr dette. Mange forbrukslånsbanker og så videre i finansieringsbanker. Veldig bra, men for det første så må du være sikker på at du har fått med deg alle. Fordelen med det er jo at du da betaler til en kreditor i stedet for kanskje 10-12 kreditorer.

Men husk samtidig ulempen med det at hvis du gjør det, hvis du lager et nytt lån, og du havner i problemet igjen om noen måneder, så kan det være mye vanskeligere å få til en avtale med den nye banken enn det du kunne med de gamle kreditorne dine, fordi at

der har du jo som regel betalt på de ulike lånene opp gjennom årene, så du har litt å gå på der, mens en helt ny lånegiver vil si, jøss, jeg er ikke så veldig lysten på å ta tap allerede nå, jeg har bare hatt kundene i noen ganske få måneder, så de er litt hardere på eventuelt akkord der, så et alternativ er jo et sett å sette opp en nedbetalingsplan med hver enkel kreditor

Det er ikke... Det er en liten jobb å gjøre i forkant der, for de må jo da finne kontokittnummer og alt dette her. Men... Og passer ikke minst på at avtalen overholdes. Men når du først har startet avtalen, så løper jo den fra måned til måned. Men jeg skal ikke legge skjul på at det er definitivt mye komplisert å forsøke å tape et nytt lån, men

Men husk fordelulømpa med dette. NAV har også en gratis rådgivning som du kan ta i bruk. Det er også en sentraløkonomirådstelefon på 55 55 33 39 som du kan ringe for å få litt mer overordnet rådgivning. Skal det være my hands on, skal du ha hjelp til nedbetalingsplan, så ta kontakt med

med en gjeldsrådgiver i den kommunen eller bydelen du selv bor i. Finans-Norge har også en ganske god nettside på økonomi og gjeldsrådgivning som du kan eventuelt google. Så uansett, det du bør huske, prioriter regninger fra staten, fordi det er de siste som gir slett på kravet sitt. Ikke misleid boliglånet hvis du har det, fordi at hvis du har et friskt boliglån, så er det som regel litt større verdtekasse

Sliter du kvartsiktig, be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet.

og ring til en kassoselskapende, vær høflig, fortell at du jobber med å få opp inntektene, eller gi dem en nedbetalingsplan, så kan det være at du får enten utsatt eller delt opp regninger. Og husk, sist og minst, du kan få rentefritak i lånekassene hvis du har vedvarende lav inntekt, og du kan også, uansett, få betalingsutsettelse. Der søker du selv, men det er en automatisert søknadsprosess som gir deg svar umiddelbart og sikkerhet

Jeg tror de aller fleste får ja på det. Du kan jo utsette lånekassen inntil 36 måneder. Lånet blir jo ikke mindre verdt av den grunnen til å si det er jo ikke lønnsomt, men det er bedre å utsette billige lån som lånekassens enn dyrelån. Hva hvis du er i den røde gruppa da, eller under det røde lyset, hva er det du absolutt ikke bør gjøre?

Nei, du bør jo ikke stikke hovedet i sanden og tenke at dette går over, for det gjør det ikke. Og du bør heller ikke da misliholde boliglånet ditt, og du må prioritere hvem du skal betale, og prioritere da boliglånet ditt, for det får jo større konsekvenser for deg hvis du må tvangselge boligen din, enn at mobilabonnementet ditt blir sagt opp.

Men hold også de faste, viktigste utgiftene, hold de ved diket, altså type barnehageutgifte, mobilabonnement og så videre.

Hvis vi går videre til det mellomste lyset som det var uenighet om det er gult eller om det er oransje. Men la oss si oransje nå da, siden du foretak det, Halge. Hva er diagnosen for de som har dette lyset hengende over seg? Det er at du merker at det fører til ganske, altså både økte strandpriser rent opp gjør

at du må kutte deg i andre utgifter, og vil enkelte måneder ha problemer rett og slett med å få betalt de faste utgiftene. Det er ikke sikkert du har fått inkassosaker enda, det kan være at du får betalt ut dette når det kommer et varsel om en kasse, men det du bør gjøre da, er igjen da oversikt, men også viktig, dette er jo for all del viktig for de som er på rødt nivå også, men kanskje

Enda viktigere for de som er på oransje, for det heter forebyggende, lag et budsjett. Trenger ikke finne noen voldsomme Excel-verktøy, men gå i nettbanken din. Trykk på den fanen som heter Min økonomi eller Mitt forbruk, de fleste banker, for de større bankerne har den funksjonen, Sparbergen, DNB og så videre. Og så kan du da se på hva du har brukt mest penger på,

i hvilken utgiftsgruppe du har kanskje større utgifter enn snittet, for det er ofte sånn i slike mobilbanker at du kan måle deg også mot alle de andre kunderne,

Og lag litt struktur i kontoene dine. Ikke ha for mange kontier. Kanskje du kan ha en for forbruk og en for regning av fast utgifte. Det i seg selv kan hjelpe deg til å få litt bedre oversikt i stedet for at du har alt i en konto. Og tenk gjerne, ok, hva er det som er fast utgifte? Hvorfor

hva er det som er påvirkbare utgifter, og hva som er delvis påvirkbare utgifter. Fordi at på sikt så er jo egentlig alle utgifter påvirkbare. Altså du kan jo ta med...

få ned boligkostnaderne dine, du kan selge boligen din og kjøpe en ny med lavere boligkostnader, men de fleste ønsker jo å unngå det. På kort sikt så er jo svært påvirkebare utgifter, det er jo type mat, drikke, delvis påvirkebare utgifter er jo, ja, det kan jo være mobilabonnement, det kan jo være strømabonnement i for seg, altså kanskje nye avtaler for sikring, men det er viktig å liksom

angriper først de som er mulige å påvirke på kortestidshorisont. Og så husk igjen da, del opp regninger. Hvis du får problemer, ikke stikk over i sanden. Snakk med strømselskapet, snakk med banken eller mobilselskapet eller en kasselselskap hvis det er kravet overtatt. Ring de, chat med de, de er vant med å håndtere dette. Kan du dele opp fakturene, kan du utsette fakturene, som regel ikke noe problem.

Ta en tur til banken, har du boliglån, eller for så vidt, har du ikke boliglån, så kan det også være at de kan hjelpe deg, både med å sette opp et budsjett, men også om de har et verktøykasse, avdragsfrihet og så videre. Sjekk skattekortet, det er jo basert på pålysninger du ga i skattemeldingen for 2022, med riktig nok noen justeringer, men se om dette

stemme, spesielt på rentekostnaden, for det hadde gjort et anslag. Kanskje du hadde tatt opp mer lån, kanskje du hadde tatt opp mindre lån i løpet av 2023. Det vet jo ikke skatteetaten noe om forløpig, så da kan det være at du har enten for høyt eller for lavt strekk. Så det er spesielt på fradrag, altså rentefradrag,

Det er heller ikke satt opp et reiseforedrag eller pendelfordag nå i utgangspunktet, så det må du sette opp. Det kan også gjøre at trekket ditt går ned. Hvis du sliter, det finnes billigere måter å få nye penger i en finansiering enn å gå til forbruksansmankene. Du kan be om forskudd på lønn, du kan be om feriepenger nå på forskudd,

Du skal jo få en betydelig søm i juni. Kanskje det er lurt å få de allerede nå, og heller ta en veldig billig ferie,

Eller rentefrie smålån. Du kan få lånt drøyt 70 000 rentefritt av jobben hvis du betaler dette inn i løpet av de neste 12 måneder. Så der er det jo en mulighet. Avdragsfrihet hvis du har boliglån, betalingsutsettelse på studielånet ditt kan du også få for å bruke de pengene som du betaler lav renter på til å heller betale ut regninger som det haster mer med. Og sist men ikke minst, tenker jeg,

Hvis du får litt pusteproblemer av en rente som er 6-7% eller høyere, så ser du at dette klarer du ikke. Jeg må understreke at det er veldig få som tror at boligrenta skal gå så mye mer opp enn den allerede har gjort, men vi har ingen som helst garanti. Du kan binde renta nå på 3-5-10 år,

på rundt 4,5%. Altså kanskje det ligger på 4,6-4,7 på tre måneder, og rundt 4,5 på fem måneder. Sannsynligvis ikke lønnsomt, men hvis det er det som skal til for at du får bedre nattesøvn, så kan det være en grei forsikring. Da går faktisk også de måtlige rentekostene dine noe ned umiddelbart, hvis det kan hjelpe, men

Det er jo som følge av at man tror også de flytende rentene skal gå ned, men det er altså ingen garanti, og hvis som sagt du tenker at ok, 7% klarer jeg rett og slett ikke, da må jeg selge boligen, så kan det være bedre å heller velge fast rente. Dette her var jo den gruppen som Sifo kalte utsatte, som var rundt 810 000 husholdninger. En ganske stor gruppe, det er jo langt over en million personer, nesten to.

Den største gruppen var de som var trygge, 1,3 millioner, og der er vi vel på det grunnelige. Det er det. Skal det sies at den undersøkelsen er oppdatert her med august, så de har ikke fått de siste par renteøkningene, så gruppa kan være mindre nå, men har vært nok så stabil på rundt 50% de siste årene. Hvorfor det når alt stiger i pris? Jo, fordi vi har jo så fort en ganske høy lønnsvekst, som...

Kanskje denne gruppa nyter godt av de siste to årene ved å ha ført rundt 10% lønnsvekst. Så det er for mange i hvert fall. Så det er jo veldig avhjelpende for både renteøkning og dyrtid. Men man kan gjøre også mye her. Diagnosen her er jo at lånet går greit, men det blir bevindret på andre ting. Så de vil gjerne ta noen greier for å hindre lønnsvekst.

med enda høyere rente, eller et sett som veldig mange spør oss om. Altså, hvordan skal man spare mer? Og det er jo mange veier til Rom. Det er det. Og du har i hvert fall hentet fra NAF-veiboka di og funnet noen av dem. Mot å være en til Rom er et sett å lure deg selv. Det er bare å late som om renta kanskje allerede steget halvannen prosentpoeng.

Dette er en måte å gjøre det på, for eksempel, ved å lage en fiktiv fastrente for deg selv. Fordi det som i ulempen fastrente er jo at bankene sitter jo litt igjen med magi i denne

Og hvis du gjør det selv, hvis du for eksempel later sommermål eller legger inn i lånet ditt, dette kan banken også hjelpe deg med, at renter for eksempel er 7%, og at du skal betale inn det hver eneste måned, så vil jo da det meste gå til ditt flytelån, men litt vil gå også til en sparekonto, som du da kan bruke av hvis renter skulle faktisk gå opp til 7%, men hvis den ikke går det,

så vil du kunne beholde den sparesummen selv på den separate kontoen. Så det er jo en mulighet. Og uansett for oss, lykkes med sparing, dette har vi vært inne på tidligere, Andreas, i flere podcaster, så tenker jeg at det er lurt å legge inn et månedsstrekk, for eksempel dagen etter du har fått lønn på kontoen, altså automatisert, sånn at det går en hundrelapp, eller fem hundre, eller tusen, eller fem tusen,

20 000, det som din økonomi tillater, direkte til en spareavtale i helst fond da. For da slipper du tenke på det selv, og det du da skal bare passe på er at det ikke går i for stor grad ut over de andre faste utgiftene. Det er lettere å gjøre det enn å tenke hver måned, ok, jeg får se på hva som blir

igjen når lønnsmånden nærmer seg til slutten, og da sparer det resterende. Så jeg har mer tro på å lure deg selv, rett og slett. Uansett, for mange er det et poeng å øke bufferen, selv de som er på trygg grunn. Mange av de som ikke har stor likviditet, som jeg kaller det, men har mye av pengene bondet opp i fond eller lån, det kan være en god idé å ha i hvert fall 1-2 nettomålingslønningene,

enten stående på en sparkonto, eller at det er relativt lett å ta ut av lånet ditt hvis det skulle komme ufortsatt utgifte.

Det er det ene du kan gjøre når det gjelder sparing, og så er det en stor post på de fleste husholdningsautonomier, også de som er på grønt, nemlig forsikring. Altså er du for eksempel øveforsikret, sjekk. Hvis du er medlem i LO, da har du allerede en innpåforsikring inn bak de medlemsavgiftene, og trenger du ikke en til, fordi du får ikke dobbelt opp med to skadeforsikringer.

Bilforsikringen din, hvis bilens verdi er veldig lav, kanskje du skal droppe fullkasko, gå til delkasko, eller gå fra delkasko til bare vanlig ansvarsforsikring. Tommelfingerregelen jeg bruker der er kanskje at hvis verdien av bilen er under 100 000, så bør du se på delkasko, i hvert fall i stedet for fullkasko. Og send forsikringene dine ut på anbud minst en gang i året, gjerne i starten av året. Det skal jeg selv gjøre, for nå

Fikk jeg en? Nå smalte det. Mine forsikringer økte i pris med 16-26% per forsikring, så pakka økte med 20%, og det er selvfølgelig ingen som helst grunn til å akseptere det. Når inflasjonen har vært 6%, så kan de skylde på at ja, ja, men for verkstedudgifte, for personell, for skadet betalinger, så har prosent

Aktuelt er det blitt enda dyrere for oss, men 20% kommer an. Så den skal jeg sjekke av priser. Tror du de er litt sånn, det skjelver litt på hånda før de skal sende det til? Når du står etter halvgeir kvats her som taker? Jeg tror i hvert fall A-en er litt ut, altså skjelver litt i maskineriet på...

microchipen der når han skal sende ut noe sånt. Og ja, du tenkte det til meg? Nei, nei, nei. Jeg var jo på kundechatten også til mitt selskap og sa med en gang at nesten at, for jeg lurte rett og slett på hva som hadde skjedd. Det var et misforhold mellom forsikringsavtalen, det som sto i den, og det som var på den siste regningen. Men det skyldtes bare det at jeg ikke hadde fått oppdatert

den oppdaterte avtalen var ikke inne på min side, uansett. Så jeg lurte på hvorfor det var så dyrt, og så svarte han meg, bla bla bla, økte kostnader, så det var det økt så og så mye, så jeg, dette kan jeg ikke godta, jeg må ha en bedre avtal, eller så må jeg ta en runde, og det er

Å nei! Så det ble en ny runde da? Det blir nok en ny runde, ja. Det døde rett i fleisen på unge kvart. Det er utrolig hvor mye du kan spare på dette her. For det kan du nesten tro at

hvis man skal spekulere litt, at for å få kunder over til seg, så kanskje setter de en litt lav pris for å on-board det der, på en måte. Og så kommer det litt sånn i bakkant lurer de på noen, men 20 prosent, det var mye. Det var jeg nyttig på, altså jeg flyttet min pakke for et

eller to år siden, halvandre år siden til dette selskapet, så jeg har den mistanken de sier, og bransjen sier at dette har vi sluttet med. Vi er litt usikre på det, men uansett, hvis du får en bedre pris, så gir det, og uansett tenker jeg at du skal se litt på hvor du er underforsikret

Svært mange nordmenn er underforsikret på personforsikring, altså på uføredødsforsikring og så videre. Så bruk kanskje den besparelsen fra skadeforsikringene til å gjekke opp personforsikringene dine, spesielt hvis du har økt lånegraden det siste året.

Så personforsikringen, veldig viktig, og så får du heller sjekke prisen på skadeforsikringene nøye. Og når det gjelder personforsikring, alltid sjekk først fagforening eller andre medlemsavtaler for gruppelivsforsikring, som heter, som er sånn kollektivordninger, alltid mye lavere priser enn når du prøver med individuelle avtaler. Mhm.

Og så, apropos fagforeninger og sånne ting også, de beste dealene nå, hvis du bare er offentlig ansatt, så får du den beste rentedealen via statens pensjonskasse. Ulempen er at du må sikkert vente et år før du får den renta, for det er så lang sakspanningstid det er nå. Det stemmer det. Men den er jo nå 4,79 eller noe sånt, er det ikke det? Å betrakte det under vanlig renta, det henger sammen med...

at beregning av rentesatser i SBK ligger i etterkant. Når rentene går opp, så klarer ikke de å øke rentene så mye som vanlige banker, eller så raskt som vanlige banker. De kan øke dem like mye, men ikke like raskt. Så det er tidsretteslep her, som også kan virke motsatt hvis rentene går raskt.

ned igjen. Nå er det veldig få som forventer det, altså jeg tenker jo at selv om du ligger i søknadskø og selv om du tenker ok, kanskje jeg bør søke, men er det ikke dumt hvis det renter og snur? Ja, men man forventer ikke at renter skal gå så rask ned at det vil være en så stor ulempe for statsansatte, fordi at

Renta i snitt ligger jo betraktelig under normen i de andre bankene. Og uansett, hvis du ikke er statsansatt, så sjekk banken din. Gå inn på finansportalen.no. Sjekk for eksempel renteradar. Det er mulig å forhandle om renta i de fleste banker hvis du har...

Hvis du føler at du ligger litt for høyt, vis til eventuelt at du er fagforeningsmedlem, for det er der man har de beste dealerne. Spesielt hvis man er en ung kunde, altså under 34 år. Det er ikke så komplisert å bytte boliglånet som mange vil ha det til. Og husk, det er ikke nødvendigvis sånn at du også behøver flytte brukskontoen til samme bank. Ja, du må ha den

du må ha en type brukskonto i banken du flytter til, men det er ikke sikkert at du trenger å la lønnen gå inn på den kontoen. Så det er en del sånn myter om akkurat hvor komplisert dette er. Nå skal jeg bare korrigere meg selv også med SPK, for nå var jeg inne og sjekket, og det er de skriver, de har en oppdatert side på sin nettside spk.no,

hvor de opplyser om at det er syv måneders behandlingstid på refinansiering av boliglån og lån til opplysning av bolig, og at de for tiden behandler søknadene motatt i perioden 22. til 26. juni, men husk, dette var refinansiering av boliglån og lån til opplysning. Låntiden kjøper en bolig, rett og slett kjøper en ny bolig, blir prioritert, og de har da to uker spandingsstid. Så det er jo med litt...

Takk for at du er i en stor bank, for kan du gjort det på to minutter, så er det kanskje litt langt til da. To uker er da bedre enn syv måneder da. Bra! Hør nå, vi skal legge til da. Ja, det siste punktet, tenker jeg, for de som er i grønt lys, spar smartere. Vi har vært litt inne på det, hvordan du skal spare...

man konkret tar sparavtaler etter lønning og så videre, men la 2024 være år det bytte dårligere, kanskje dyraktiv aksjefond med billige globalindeksfond. Undersøkelser

Etter undersøkelse viser jo det at bankenes aktive fond i det store hele ikke klarer å konkurrere med de billige indeksfondene. Det finnes syntak, spesielt i aktive fond som investerer på Oslo Børs, men stort sett så prioriterer globale indeksfond som plattformen i din langsiktige sparing. Merk også at det er svært god avkastning å få på en del rentefondbidrag,

Pengemarkedsfond er lav risiko, høyrentefond er som for så vidt navnet tilsier, høy risiko, det gir nå per PT 10-15% en vanvittig stor avkastning i forhold til den risikoen som det tross alt er.

så vurderer jeg for to-tre års siktsparing høyrentefond, men for lengre sparing, fem til ti år, så tenker jeg globale inntektsfond er faktisk fortsatt en veldig god ide. Da lyser det stopp for denne episoden her. Har du vært i Berlin?

Det er en sånn morsom mann som går over gata. Ampelmann. Det kommer jeg på akkurat nå. Det var litt morsomt. Uansett, denne episoden er ved vei senere. Stopp. Produsent Magnatonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi er tilbake igjen på tirsdag over helgen med spørsmål og svar. De får du kun på Podmy. Og så er vi tilbake her igjen på torsdag neste uke med ny episode av Tengrad. Takk for at du hørte på.

Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.