Hjertelig velkommen til denne ukens spørsmål-svar-episode av Pengerådet. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med Pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Vi har som vanlig svart på en del spørsmål som vi har fått tilsendt fra dere lyttere, som dere nå får gjennom hele sommeren i dag. Inget unntak. Jeg liker jo å nevne litt da, 25. juli, slutten av fellesferden, siste uka for mange etter her, men det er også en katolsk minnedag, Magne, for Sankt Kristoffer. Han hadde du ikke hørt om. Nei, faktisk ikke. Sankt Kristoffer, Kristoffer, Kristoffer, tipper jeg.
Og det er også noe som heter Jakob Våthat, som da i katolsk tradisjon markeres denne dagen til minne om apostelen Jakob. Vi tar med oss alt det vi kan om fun facts fra sommeren, vi, ikke sant, Magne? Ja, men jeg synes det er kjempeinteressant, sånn ting. Ja, det er fint at det kan komme med litt folkopplysning, uansett. Her kommer mer folkopplysning. Einar, han lurer på følgende spørsmål.
Han har et annuitetslån i DNB, og har lurt på om det koster noe å endre dette til serielån, og vil du anbefale dette hvis vi har betalingstidene? Har 2,8 millioner og 12 år igjen på boliglånet. Og hvis du klarer det på ett minutt, forklare forskjellene om annuitetslån og serielån, så skal du få lov til det. Ja, annuitetslån, det betaler du i den samme terminbeløpet uansett hvis renta er like flatt i hvert fall. Med serielån så vil du jo betale veldig mye i starten, altså da betaler du
veldig mye avdrag, så går det nedover, så du betaler mest terminbeløp i starten. Derfor er det mange som trekker frem at det må være det mest lønnsomme lånet, fordi du betaler avdragene tidlig. I annuertelslånet, i og med at det skal være flatt, så er det mindre avdrag og litt mer rente du betaler i starten.
men det er ikke helt riktig altså og vi har laget en egen podcast vi har snakket om dette tidligere annuertidslån versus serielån søk opp den da at serielån er det mest kunstige faktisk så anbefaler jeg gjerne at du tar utgangspunkt i det du
kan betale i månedlig terminbeløp til banken ut fra den økonomien du har neste tida. Og så når du har da på en måte
gjort den beregningen, så kan du gjerne ha et annuitetsland, for da betaler du jo det samme beløpet i årene fremover også. Hvis du har et serielån, så vil jo terminbeløpet faktisk synke. Så hvis du går ut fra det maksimale terminbeløpet du kan betale, så vil det sånn med store gåsetegn være mest lønnsomt å faktisk velge en annuitetsland. Men uansett, hvis man
ønske et serielån. Så tror jeg ikke bankene tar betalt for å omgjøre lånet, men det bør du absolutt sjekke. Det er jo en del banker som tar et nyttetableringsgebyr hvis du for eksempel skal bytte fra flytende fastrente, eller hvis du skal gjøre om lånet ditt fra 60%. La oss si at...
sikkerheten din er blitt så god at du kan gjøre om lånet dyrt fra 60% til 45% lån, for eksempel. Det er noen som har boligkredit, der de gir litt lavere rente hvis du har 45% belåning eller 60% belåning. Da er det noen som rett og slett tar et nytt gebyr på det. Men det varierer nok fra bank til bank. Så
Så sjekk det, men på generell basis altså. Jeg anbefaler nok gjerne at man velger annuitetslån på grunn av strukturen og setter seg fast i innbetalingen, men så setter man opp, går høyt terminbeløp, man vakter ifra år enn visst målet.
er å bli kvitt lånet så fort som mulig. Det er ikke nødvendigvis mål for alle. Det kan være du ønsker å gjøre andre ting også med pengene som investerer i fond og så videre, men målet er å bli kvitt det så fort som mulig, så er ikke serielån nødvendigvis fasiten.
Vi har et spørsmål fra Viggo, og han sier at de fra neste måned skal gå over fra fast rente til flytende rente. Og vi har da nedbetalt ca. 50% av boligens verdi. De vurderer ramlån i stedet for vanlig lån, men er ikke sikre på hva vi skal velge. Vi kommer ikke til å låne opp mer og har en grei økonomi å beføre, men vil ha frihet til å betale inn noe ekstra av og til og se for oss å være gjeldsfri om 13-15 år.
Det er altså pensjonsdalder. De har 13 år igjen på nedbetalingstiden før det er nedbetalt. Så de må bestemme oss for hva som er best for dem. Rammelån, serie, annuitetslån eller noe annet. Jeg har ikke så mange andre muligheter da. Har du noen takker rundt dette, Helge?
Jeg vil sjekke om det er noen forskjeller i rentesatser og eller terminkubierer på de to lånetyperne i din bank. Seriønitetslån er jo priser likt, men rammelån, fleksulån, boligkredit som det heter i andre banker, kan ha litt ulike rentesats enn
Vanlige lån, noen banker setter den renta litt høyere, noen banker setter den faktisk litt lavere. Sjekk det, og sjekk også om det er noen høyere gebyr hver måned, altså på terminbeløpet, hvis du velger et rammelån eller et vanlig seriøs-annivitøtslån.
Og det er det ene, så se litt på kostnaderne. Hvis du er rimelig sikker på at du ikke behøver fleksibiliteten som et rammelån jo gir deg, dette med at du kan betale ned ekstra en måned og så kanskje låne opp igjen neste måned, så vil det kanskje gått for et annuitetslån med ønske om en sånn
fiks ferdig sluttdata og får låne, for da med et bolig eller en boligkredit eller rammelån så du kan få det til da også med å sette en
en ønsket nedbetaling og på den måten få en sluttdato, men jeg tror det er litt mer oversiktlig og litt greiere hvis du har et type annuitetslån, for da vet du i hvert fall at du vil nå den sluttdatoen og ikke minst dette tilpasser seg hvis renter skal gå opp eller ned etter hva du har valgt da i kommunikasjon med banken.
Espen, han har et spørsmål til deg, Helgeir. Han skriver «Har en periode vurdert å kjøpe sekundærbolig og starte utleie som langsiktig sparing, men har blitt skremt av renteøkningen? Nei. Hvor mye vekt synes du man bør legge på denne raske renteøkningen hvis man har en 20-30 års perspektiv? Vil det selvfølgelig variere mye i løpet av så lang tid?»
Ja, ikke legg for mye vekt på dette. Skal tro eksperterne så vil jo rentene synke noe etter 2024. Altså de skal gå opp, og så enda mer enn de er nå, høsten. Men så skal de synke noe etter 2024. Ikke komme tilbake til de nivåene vi så i 2021 og før det, altså ned mot...
2%, men kanskje 3-4%. Så jeg tror derfor at hvis du er langsiktig og investerer i boligmarkedet, så vil det kunne lønne seg her i Norge i hvert fall. Så er det selvfølgelig litt avhengig av hvilket marked du er i. Det er ikke alle plasser hvor det er like lett å leie ut, så det er jo et ganske stort forbehold, for du er nok nødt til å få en
cashflow her og ikke for mange ledige perioder der utleieboligen står tom for å ha likviditet til å takle terminbillettrenten og så videre.
så er det jo også mulig å faktisk binde investeringen i for eksempel ti år, altså inngå et fastrentelån for å trygge rammen rundt denne likviditeten. Du kan jo nå binde renter som er på nivå eller rett under den flytende renta, så du vil ikke måtte betale mer. Nei, jeg tror ikke det vil lønne seg, men akkurat i slike tilfeller kommer man
rett og slett skal lage en forretning ut av en boliginvestering og ikke bare by der selv, så er det en litt større poeng å faktisk velge fast rente framfor flytende rente for å rett og slett ha fått sigbarhet rundt den ene delen av
av, hva skal jeg si, regnearket, altså inntektene, nei, unnskyld, utgiftene, for du kan jo ikke alltid vite hvordan det går med inntektene når det gjelder utleien. Det var det vi hadde for denne uken. Vi er tilbake neste tirsdag med nye spørsmål og svar fra Halgeir.
Du holder faktisk halvlegget på med nesten året rundt på Podmy. Hver tirsdag svarer han på spørsmål som vi har fått inn fra dere lyttere. Har du lyst til å sende spørsmål til Halgeir, kan du gjøre det på flere måter. Du kan sende en e-post til tipset dinepenger.no. Du kan sende en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi Dine Penger begge stedene. Så det er ingen grunn til å ikke få deg et Podmy-abonnement nå. Så gå inn og fiks deg det. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.