‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

8/25/2021

#256 Smarte pengetips til studenter

Denne episoden av Pengerådet gir smarte pengetips til studenter. De gir råd om å spare penger, få en deltidsjobb, finne rimelig bolig, utnytte studentrabatter og mer. De diskuterer også viktigheten av å ha en buffer og forsikringer.

00:27

Personen snakker om favorittmånedene sine (oktober, desember), samt statistikk om boligpriser og studenter i august.

03:39

Pass på studieøkonomien: sett av penger i august, få deltidsjobb, og planlegg utgifter nøye for et stramt studentbudsjett.

12:49

Betale skatt på overskuddet over inntektsgrensen kan redusere stipendet gradvis, vær forsiktig med å tjene for mye.

21:45

Tips for å skille seg ut når du søker leilighet, bo i kollektiv for å spare penger, og søk stipender for økonomisk støtte.

30:53

Dekkelse i kollektiv kan påvirke erstatning, vurder forsikringsbehov nøye, inkludert uføreforsikring for unge voksne.

Transkript

Nevnt i episoden

Pengerådet

Podcasten som gir råd om personlig økonomi

September

En favorittmåned for podcast-verten

Oktober

En favorittmåned for podcast-verten

November

En mindre favorittmåned for podcast-verten

Foreldrebanken

En bank for foreldre, nevnt i forrige episode

Sykepleierindeksen

En indeks som viser hvor mange boliger som er tilgjengelige for personer med vanlig lønn

Egnom Norge

Et selskap som presenterte sykepleierindeksen

Arndalsuka

En uke med arrangementer i Arendal

Østramst

Et område i Norge

Trondheim

En by i Norge

Bergen

En by i Norge

Stavanger

En by i Norge

Tromsø

En by i Norge

Torn Kulturarena

Et kulturhus i Oslo

Økern

Et område i Oslo

Østkanten

En del av Oslo

Arne Nordheim

En norsk komponist

Lånekasse

En statlig etat som gir ut studielån og stipend

Statens institutt for forholdsforskning

En statlig etat som forsker på forbruk og velferd

SSB

Statistisk sentralbyrå, en statlig etat som samler inn og analyserer statistikk

Rema

En matvarekjede

Coop

En matvarekjede

Gjernia

En varehuskjede

Burger King

En hurtigmatkjede

Facebook

Et sosialt nettverk

Finn.no

En nettside for kjøp og salg av varer og tjenester

Skipsted

Selskapet som eier Finn.no

VG

En norsk avis

Spotify

En strømmetjeneste for musikk

Chris Rea

En engelsk musiker

Vikingarna

Et svensk danseband

BSU

Boligsparing for ungdom

IPS

Individuell pensjonssparing

DNB

En norsk bank

Fodura

En kategori i DNBs nettbank

Void

En kategori i DNBs nettbank

Tis.no

En nettside for kjøp og salg av bruktklær

IKEA

En møbelkjede

Magne Antonsen

En norsk komiker

Fiffen

En gruppe mennesker

Guru Mjeltvik Halvorsen

En medhjelper i podcasten

VG-huset

Bygningen der VG holder til

Dine Penger

En nettside og podcast om personlig økonomi

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fre

Guest

Kristoffer

Guest

Solvei

Guest

Magne Antonsen

Guest

Guru Mjeltvik Halvorsen

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til en ny, deilig, lang episode av Pengerådet. Vi nærmer oss min favorittmånd i år, Halger. September. Jeg velger meg september, ikke april. Har du en favorittmånd da?

Oktober. Oktober, nei det mener du ikke. Jo, jeg synes det. Det er klart jul i ferie er jo det beste, og jeg er veldig glad i jul. Alt rundt der er jo fint, og februarsens skjerm og meg liker så april er jo heller ikke dum. Men altså fargene i oktober synes jeg er så vakke.

Nå hører jeg nesten ut som en av sandbrødrene, men de synes jeg er fine. Så oktober har mye god mat også for den som er glad i sånn som lam og så videre, som oftest ryser da. Det er ganske gode argumenter for oktober egentlig. Ja, men så kommer jo november som er oktobers slemme kusin eller fetter eller hvem det er. Den kan være enig om den er kjip.

Den har jeg vel sagt før at den kan vi kutte ut egentlig. Vi kunne egentlig bare gått rett over til desember, for det er en forferdelig måte. Så

Men dere som hørte på oss forrige uke, hørte at vi snakket om den såkalte foreldrebanken. Det kan jo komme tall siden sist. Vi nevnte også litt den sykepleierindeksen. Nytalen er at det er Egnom Norge som presterte den under Arndalsuka, som viser at 1-3 prosent av boligene på det sentrale Østramst-området

ikke var mulig å kjøpe for en med en vanlig lønn, og de har da brukt en sykepleier som et eksempel på det. Dog bedre tall i Trondheim, Bergen, Stavanger. Der var det vel kanskje en av fire eller noe sånt nå, mens i Tromsø var det litt lavere enn da. Så

Så vi ligger alltid foran deg, Hallgeir. Vi er alltid oppdatert på hva man skal høre på. Så hvis du ikke har hørt denne episoden, så trykk tilbake i spilleren din og få den med deg, absolutt. Og da litt, fordi vi snakket om det også, var jo dette med at vi er i august, mange studenter. Det er en liten form for mobilitet i befolkningen i august. Og fadderukene også. Akkurat nå mens vi spiller inn, så er det besluttene av fadderukene.

Selv ble vi holdt våkne til ca. 12-draget i natt av en stor konsert. Jeg forstod ikke hvor den kom fra, men for de som er veldig lokalt bevandret i Oslo, så så jeg etterpå, jeg ble jo så besatt av å finne ut hvor den lydene kom fra, så fant jeg at det er noe som heter Torn Kulturarena på Økand.

Som, tror jeg, hadde en stor konsert. Og lyden derfra gikk over store deler av, i hvert fall østkanten av Oslo. Det er et stykke fra Økern til der du bor? Ja, jeg har ikke visst det blåser riktig. Og det gjorde det tydeligvis, eller feil vei da. Var det musikk som falt i din smak dette her? Ja, det var vanskelig akkurat. Ja, absolutt. Jeg lurer på om det kan være en type A-ryff eller noe sånt.

Det hørtes litt sånn ut. Ja, og det er din smak, eller? Ikke nødvendigvis, men du vet, jeg er ganske altid etter meg. Jeg er ikke sånn som sier at jeg liker alt yndt og doper jass, og jeg tar det meste, selv om det er noe jeg liker spesielt godt, selvfølgelig. Ja, du velger å ta det positivt, egentlig. Noe du liker bedre enn annet, det er ikke noe du misliker hardere enn andre. Jo, noe, ja.

Altså, jeg klarer ikke for mye av Arne Nordheim, det må jeg teste. Pling, pling, pling. Det er jo kjempe det. Når jeg skal slappe av, så setter jeg for noe god Arne Nordheim og nyter det.

jeg tror det er sånn du må ha noe psykadelisk medisin til, for å klare å få veldig mye mer ut av det. Ja, det høres i hvert fall ut som om den som hadde laget det hadde i hvert fall gjort det. Men apropos disse studentene borte på Økeren, felles for dem, vi skal jo snakke om litt pengeråd for studenter, felles for dem er at hvis de ringer kontofonen sin,

så har de ganske mye penger innpå der akkurat nå. Fordi de får mye penger i starten av hvert semester. Og da passer det fint at du kommer litt med pekfingeren med en eneste gang når det er mye penger på en konto.

Det stemmer. Vi skal jo gi en, hva er det, 21 år til noen sånt, noen til studenter, noe sånn rundt regnet i løpet av denne podcasten. Det første er jo at du skal ikke gå bananas i august, fordi du får jo da mye av studiestøtter utbetalt da,

For studieår 2021 så får du totalt utbetalt 126.357 kroner hvis du er heltidsstudent på universitet eller høyskole. Du får vel noe mer hvis du betaler skolepenger på private høyskole og så videre. Men nesten 23.000 av de kommer jo

i august og da kom januar 2021 også. Så det er en stor bolk som kommer i starten av semesteret, rett og slett fordi at starten regner med at du har litt høyere kostnader da. Det kan være semesteravgifter, det kan være pensumlitteratur, det kan være depositum på hybelen din som er betalt, så det er kanskje naturlig at du får utbetalt mer.

Fun fact er jo, da jeg var student, ja, det fantes en årsitet til høyskola da også. Du fikk kontanter når du møtte opp. Ja, da fikk du alt, tror jeg, du fikk alt i NJFs i hvert fall. Så det er noen år siden, det er jo noen tonn giske som sørger for at

Studentene fikk utbetalt månedlig. Men uansett, du må passe på at du har litt å gå på resten av månedene ute ved hausten. Har du sett av litt penger, er det ikke slik at du nødvendigvis trenger å bruke opp hele potten som du får i august, for du får desto mindre i resten av halvåret.

Og det skal rekke til alle i nytt 11 måneder som er studieåret nå. Så første formaningen er at du har mye penger nå, prøv å dytte litt bort, få det litt vekk fra brukskontoen din, så varer det litt lenger. Ja, og sørg gjerne for at du kanskje har en annen konto hvor studielånene blir utbetalt til studielånene.

Det gjør det litt lettere å planlegge, og det forsvinner ikke i den vanlige brukskontoen. Så sett deg gjerne over på en egen sparekonto, og så har du et trekk i begynnelsen av måneden til brukskontoen din, fra lånekassekontoen din, med omtrent det du forventer å bruke i løpet av en måned. Det er klart det er litt vanskeligere i august, det er jo derfor du får en litt høyere sum også. Men ute ved semester vil du i alle fall...

Hvis du har studert et år eller to, så vil du mer vite hvor mye det går i løpet av en måned. Du kan tilpasse det et rekke da, fra lånekassekontoen din til brukskontoen din. Ok, men penger fra lånekasse, det er jo penger inn. Vi kan vel enes, det er vel enkelt å enes om at...

det er vanskelig å leve bare på studielån gjennom et helt år da. Jeg har jo regnet litt på det og ser jo at hvis du sammenligner det budsjettet en student må leve etter hvis hun vil ha kun skal basere seg på studiestøttene altså 126 000 i studieåret, utelukkende det altså så må de eller så vil dere budsjett da ligge 2-3 000 kroner per måned

det budsjettet vi setter våre deltakere i luksusfølgen til. Altså det budsjettet som de må leve etter når vi drar fra dem, og de skal betale mest mulig til kreditorerne. Det er basert på satser fra Statens institutt for forholdsforskning, som er noe mer til satser for et...

for et litt stramt budsjett her i Norge og skal ta hensyn til en god nok ernæring og en viss fritidssyssel, altså du får jo

I det budsjettet, mobiltelefoni og så videre, men ellers er det veldig lite. Det er ikke fritidsreise der, det er ikke alkohol, det er ikke fest, det er ikke utliv, det er ikke middager på restaurant og så videre. Så det er ganske stramt budsjett, og studenter må altså egentlig leve 2-3 tusen kroner billigere enn deg igjen. Så det sier seg selv at det er svært vanskelig, nesten umulig, med mindre du er ekstremt spartansk og elitistisk.

Eller, det er jo en del som bor veldig billig, altså de får leid av slektvenner, eller har en veldig god deal i studentsapskyndnaden der de flytter til, eller bor et sted hvor det er mye lavere kostnader, spesielt på bord, enn i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Ja, for det er jo ingen tvil om at i de byene du ender opp der at husleie det sluker jo nesten, i hvert fall i Oslo store deler av det du får utbetalt Ja, det stemmer Så da må du ha cash-in da Ja, du må ha cash-in De fleste trenger det Ja

Og det kan man jo løse enten ved å jobbe hele sommeren og fortelle utover, eller som du foreslår, få deg en deltidsjobb. Ja, etter det første rådet vi har, prøve å få en deltidsjobb, det er jo, ifølge SSB, så er det 41,7 prosent av studentene som jobber ved siden av studiene i det de kaller forelesingsperioden.

Dette er et tall som ble revidert i 2018, så det er ikke... De er to-tre år gamle, men jeg vil anta at andelen er ikke så ulik nå. Norge er på topp nesten i EU når det gjelder faktisk andelen studenter som jobber ved siden av studiene.

Du skal ikke lenger over en grense til Sverige hvor andelen er 27 prosent. Altså 27 prosent av studentene jobber i forelesingsperioden. I Italia er det 11 prosent. Men det kan jo være fordi de bor hjemme hos mamma, muligens. Eller de har et annet type studiefinansieringssystem. Det kjenner ikke jeg til. Men...

Norge er det veldig høyt. Så 41,7%, altså nærmere halvparten, skaffer seg en deltidsjobb. Det er ikke

så enkelt som det kanskje var før pandemien å få det. Men jeg vil absolutt anbefale deg å ta den runden på byen eller plassen du flytter til, også da å oppsøke arbeidsgiver

på stedet. Altså enten det er Rema, eller Coop, eller Gjernia, eller den lokale kaféen, eller Burger King, og høre om de har behov for ekstra jobb, helgejobb, og så videre, tilkallingsvikar. For det er ikke så mye man trenger ekstra utover det. Hvis du har en relativt asketisk livsførsel, så trenger du ikke å jobbe voldsomt mye heller. Men det er bare å få inn noen ekstra tusen hver måned, tilfelligvis.

det hjelper på altså. Det hjelper på også fordi at den store gullerotten her er jo også at du kan tjene inn til 60 000 kroner i år skattefritt. Altså uten å betale en øre eller

Iverken i skatt eller avgifter. Dette er en såkalt frikortgrense, og tjener du mer så går skatteprosenten, altså den såkalt marginalskattesatsen, opp til 25 prosent i et visst inntektsintervall. Da betaler du på mange måter, eller du betaler egentlig tilbake den skattefriheten du har hatt ved de første 60 000 kroner.

Så 25% til den går ned igjen til trygdeavgiften, og da er vi oppe på 90 000 eller noe sånt. Viktigste her er i hvert fall at de første 60 er skattefrie. Det er en del som blir urolige over at de kanskje tjener litt over denne grensa. Det gjør ingenting. Det er ikke slik at du må betale skatt på det du allerede har tjent.

Du må bare betale skatt på det overskytende. Så når du tjener over 60 000, 65, så må du betale skatt av de overskytende 5 000. Mhm.

Men det er jo fristende når man lever som student og et ganske problemfritt liv egentlig, og jobber litt ekstra. Det er jo et spørsmål vi får gjerne inn også, inn til podcasten vår, enten via Facebook-gruppa vår pengerådet eller på mail, på akkurat

hvor lite lønnsomt er det å jobbe mer enn den inntektsgrensa som lovkassen har satt? Hva er den grensa på i år? Det er på 195.295 i 2021. Så har du en samlet inntekt som er over det, så risikerer du at noe av stipendiet, eller hele stipendiet, blir kuttet.

Det er jo slik at du får i utgangspunktet utbetalt støtte av de som et lån, og i etterkant hvis du har studert eller tatt graden din, så blir rundt 40% av lånet omgjort til stipend, og stipend er jo gull verdt fordi det er gratis penger, det er ikke det du trenger tilbakebetale av.

Men hvis du tjener for mye, så kuttes dette stipendet. Ikke alt, altså tjener du for eksempel 200 000 kroner, så er det ikke slik at du får null stipend, men rent teknisk så kuttes 5% av det overskytende per måned du har fått.

lån utbetalt. Og bare for å ta det som et eksempel, hvis du tjener da for eksempel 200 000, hvor mye sitter du igjen med egentlig på de siste 5 000, tror du? Altså, grensen som jeg nevnte var 195 000 drøyt i lånekassen for at du skal få beholde stipendiet. Hvis du tjener 200 000, hvor mye tror du du sitter igjen med da av de siste 5 000?

Halvparten kanskje? Ja, mindre. Du sitter igjen med rundt 25 prosent. 25 kroner på 100 lappen. Fordi det som skjer er at du får ikke bare stipend kutt, men du betaler jo skatt også på det beløpet nødvendigvis. Det gjør jo alle

Men det betyr at du fyger ned, at du bare får 25 kroner av den 100-lappen du tjener over den grensa til lånekassen. Så det betyr med andre ord at, vær litt forsiktig hvis du er oppe og snuser på disse nivåene. Hvis du ser i desember for eksempel at du har tjent rundt 190 000 eller noe sånt noe,

Så er det ikke sikkert at du skal takke ja til den helgejobben, eller ekstravakten, eller hva det skal være. Eller konsentrere deg om studiene, fordi det svarer seg ikke rett og slett. For det som er viktig å huske på, det er ikke bare arbeidsinntekten i de 195 000. Det er også kapitalinntekter for eksempel, og eventuelt også trygdepenger eller pensjonspenger du måtte få hvis du var barnepensjon eller sånn, så kan det legges til denne inntekten.

En av de få renteintektene som er utelatt ifra det er BSU-renta. Ellers legges dette på inntekten din når det gjelder å stå i etterkant. Altså når lånekassen ser skattemeldingen av deg for eksempelvis 2021, så gjør de en slik omgjøring. Så ikke glem det. Har du høyere kapitalinntekter, har du for eksempel solgt et fond, aksje, det er ikke så mange som får høyere renteintekter lenger, men

Men da er det jo totalen som ikke må bikke 195 000 fra 2021. Men det er ikke sånn at du mister, det er en eller annen form for, hva skal jeg si, at du gradvis mister mer og mer etter hvert som du tjener mer, så i det du passerer siden at du kommer på 196 000, så vil ikke alt stipendiet forsvinne automatisk, det går gradvis. Ja, skjæringspunktet er på 287 100, tror jeg, sånn at hvis du tjener...

Så hvis du tjener over det, så får du ingenting stipendt. Nei.

Og det er dumt. Det er dumt. Så er det en nivå mellom 195 og 287, så skjer det en gradvis, da kan du si, utfasing av stipendiet ditt. Men det finnes jo andre måter å dra inn litt cash skattefritt da, utover frikortgrenser også. Det gjør det. Det kan være greit å komme seg. Fordi at hvis du tar små jobber, typisk male et hus eller et gjære, eller måke snø, eller passe barn, eller...

Altså det må være jobber knyttet til private hjem og hytter, så kan du tjene inn til 6000 kroner fra hver oppdragsgiver uten at hun eller han må oppgi deg, altså de må ikke oppgi deg, de er ikke arbeidsgiver, de trenger ikke betale arbeidsgivergift og sånt, og du må heller ikke oppgi deg i skattemeldingen din. Så det er skattefritt fra hver arbeidsgiver. Og du kan nok ha...

Jeg skal være forsiktig med å si et total antall, altså skattetaten har tidligere sagt oss rundt 10 jobber 60 000 i det området der, men jeg er samtidig veldig forsiktig med å gi en sånn totalbeløp og si at jeg skjønner at det kan være forskjell fra...

Fra tilfelle til tilfelle, hvis det er veldig ordnet som en slags næringsvirksomhet nærmest. Altså at du på en måte setter dette i system og maler for eksempel ti hus i gata og tar inn 6000. Der kan det være at de skjer gjennom en... Så forlåt å male mitt hus for 6000 hvis det er veldig... Det er kanskje dokkehus da. Men i alle fall, dette var et ganske dårlig eksempel, men...

Men du kan tjene inn til 6000 kroner per oppdrag. Du kan også gjøre sånn at du for eksempel setter et større oppdrag, at du får utbetalt 6000 i 2021 hvis du gjør jobben rundt årsskiftet, og 6000 kroner i 2022.

Skulle du tjene 40 000 på dette ved hjelp av ulike små oppdrag, så kan du legge deg på frikostgrenser. Du tjener totalt 100 000 kroner hvis du makser dette uten å betale et døreskatt.

eller avgifter, og dette er fullstendig lovlig. Men hvis du for eksempel sier at du er utdannet tømrer eller senker eller noe sånt, og tar noe etterutdanning, da er det vel ikke helt greit å snekre litt terrasseplating eller noe sånt? Det kan ikke være i den næringen du jobber i til vanlig. Et godt spørsmål, Andreas, som det er faktisk hvis du studerer det, altså hvis du går på tømrerlinje, da tror jeg du kan gjøre dette

Nå ser jeg ut som et stort spørsmålstegn. Så frem til ikke næring, altså at du organiserer dette som en næringsvirksomhet.

Og grunnen til at de har vel innført dette her er jo for at det skal være enkelt og greit, og forholdsvis at du slipper å melde inn små jobber, og man skal ikke bli beskyldt for å jobbe svart for en liten jobb, for eksempel. Det er mye byråkrati knyttet til at hvis du skal rapportere en hver eneste minstintekt, så de lager noen sånne fribeløp.

for enkelte type inntekter da. Det gjelder også for eksempel hobbyinntekt, selv om det er en helt annen diskusjon hva som er innenfor hobbyinntekt eller ikke, men der har de laget skattefrie beløp for enkelte hobbyer. Bærsanking for eksempel.

Jeg skulle kalle det en hobby da, å holde på å være i en eller annen boltermyr. Og vi kunne gjerne hatt en egen podcast om mitt forhold til bolter, men det er ganske dårlig, og det er et fantastisk oppskrudd bær, men det kan vi ta sånn sidespor om en annen gang. I bærepodcasten vår. Bærerådet. Bærepodcast, ja. Ja.

Noe som er enkelte faste punkter her i livet. Tirsdag kommer etter mandag, en etter to, litt sånne ting. To etter en, faktisk sånn er det. Og det er at når det kommer august, så kommer oppslagene om at studentene sliter med å få seg et sted å bo. Dette virker som en helt totalt umulig oppgave å løse. Jeg leste for en sak på NRK i forleden om at det var noen som heldig valgte å ta en på hotell. Ja.

Og da får du gratis frokost med på kjøpet? Det kostet 500 kroner ekstra for meg i måneden å bo på Scandic Bodø enn å leie en leilighet. Og da fikk du også en frokost på kjøpet. Klart så hadde du ikke muligheten til å lage mat, altså det kan jo være et fordyrende element, men ja, det var oppsiktsvekkende billig.

Det er ikke vårt råd da. Nei, skal vi se, det er bare Stordalen på telefonen jeg skal bare legge ned. Men du har jo noe knep da, for at folk skal få seg et eget sted å bo som ikke er et hotell. For det er jo, å bo på hotell, det er kjempelenge, det hører kanskje forlokknet ut, men det er både været litt...

Ja, det er litt stitsomt kanskje. Det er jo det. Også er det jo, selv om det måtte være et stort utbud av leiligheter der du studerer, så er det jo stor forskjell i hva de krever. Og selvfølgelig da...

De billigste er jo ofte de som er mest fristende for mange, så frem til ikke veldig dårlig kvalitet. Men altså, si at det er en fin hybel, den er billig, du kommer på visning, du skal, ja...

gjør et inntrykk, det er 20 andre som også skaper visninger, eller som kjemper om den samme leiligheten. Hvordan skal du stykke deg ut? Jo, du skal lage en liten husleies-CV, rett og slett kaller jeg det. Det er bare et ark, rett og slett, og du kan jo gjerne bare sende deg som er på stås, hvis det er mer å snakke om en ikke fysisk visning.

Der du står rett og slett navn, telefonnummer, kontaktinformasjon selvfølgelig, men ellers noen korte fakta om deg selv, studiested, hva studerer du til, jobber du ved siden av, det vil være en stor fordel, for de lurer jo på hvordan du skal finansiere husleier, og selvfølgelig har du referanser.

Trenger ikke nødvendigvis være gamle leieforhold. For å være de første års studenter har du ikke nødvendigvis det, selv om det vil være en kjempefordel. Men det kan være arbeidsgiveret. Det kan være idrettslaget ditt, hvis du har hatt for eksempel verv der. Du har vært fotballtrener for lokale juniorlager, eller hva det skal være. Så kan også det være noe du kan sette opp. At du har et nummer at noen

er mulig å nå for å prate om hvordan du er. Referanser rett og slett. Det er ikke sikkert at utleier tar seg bry over å ringe disse, men det er en troverdig å ha en referanse på din CV. Det er ikke her du skal skrive om hvilke verv du hadde i elevrådet i femte klasse, men du skal ha det kortfattet greit, noe du kan legge ved, som gjør at du trekkes ut fremfor de 19 andre. Mhm.

Du skal gjøre sånn som hun gjorde da. Ingvild heter hun. Vi er fra samme gate, skjønner du, i Røyken. Hun kjenner jeg godt. Hun var smart og drabbet et halvt år på hotell. Det høres jo ganske deilig ut. Det er i hvert fall den lille situasjonen man er i nå. Men fortidensvis, lag deg en husleise. Så stikker du deg litt ut i bunken.

en ting man finner ut med når man skal flytte fra seg selv er at ting blir fryktelig dyrt når du er en som må dele og ta alle regningene så

få deg, bo sammen med andre, er det rett og slett noe du foreslår her? Ja, absolutt. Og det er mange studenter som kjenner til dette, men det er klart at det er bokollektiv, det er både hyggelig og sosialt, særlig hvis du kommer og ikke kjenner så mange på det plassen du skal studere, så er det lettere å bli kjent med andre hvis du bor sammen med dem. Og

Også er det jo billigere selvfølgelig når du deler husleier med flere, fordi at det er jo i en hver leilighet så er det jo kjøkken og bad som er det dyreste for en utleier å kjøpe. Så hvis de da har en leilighet med to-tre andre soverom så er det ikke nødvendigvis så det blir en billigere pris for deg å leie rett og slett.

I tillegg, må du huske på, så er det jo andre utgifter som du også kan dele på, ikke bare husleier, men type strøm, brevbånd. Det kan være at du kan også dele streamingabonnement på de som er i samme kollektiv, Netflix, Viaplay og så videre, hvis dere abonnerer på de, så er det jo knyttet gjerne til den TV-en som dere eventuelt bruker i stua.

Så det kan også være økonomisk å dele av matinnkjøpene hvis dere klarer å administrere akkurat det, og ikke i telekanta, eller er samme folk som er ekstreme på telekantene inne i kjøleskapet, at bare dette er mitt. Hvis dere klarer å finne en ordning som er all right, og det spiser omtrent like mye, så kan også det være smart, både økonomisk og at dere kaster mindre.

Så sist men ikke minst vil jeg også anbefale Instagram-kontoen til fattige studenter som viser eksempler på veldig gode og billige studentmiddager. Så kan jeg skyte inn også vår eget godt.no og ha mye fine, gode oppskrifter der. Det er ganske greit. Det er utrolig hvor billig du klarer å lage en god, overleit middag hvis du er interessert i det.

Vi nevnte det litt tidligere, hvor bra viktig det er med stipend. Man snakker stipend som det du automatisk får hvis du består eksamen og ditt og datten, men det finnes jo andre stipender ute der også, ikke bare denne fra lånekassa. Nei, det er ikke bare de, men det finnes over 2000 stipend og legata som man kan søke på. Ikke alle er bare for studenter, men ganske mange er for de stipendene.

De er samlet i stipend og legathandboken. Du kan søke gratis på nettet via legathandboken.no eller legatsiden.no. Husk også at slike stipend ofte er skattefrie for studenter. Rett og slett fordi de ikke er knyttet til den jobben du har hvis du får utbetalt den. Så dette er virkelig gull verdt.

Noen stipender er veldig smale, sånn type at du kommer fra Nordkjorsbotten og skal studere møbelsnekring, da er det et eget stipend, mens andre er mye breiere på at du har gått på en spesifikt viagående skole.

så blir det gitt stipendiet til de som skal studere videre derfra, eksempelvis. Så sjekk litt den. Det er jo typisk personer som har testamentert bort mye penger og gitt med noe sånn, jeg har hørt noen at du bare er fra en eller annen by, så er det greit, så er du innenfor. Så må du kanskje stille opp på en eller annen middag eller noe sånt nå. Jeg føler det er det verdt.

Hvis du får en del tusen ut i andre enden. Noe folk har en tendelse til å lure mye på er dette med å søke lån. Skal man ta opp lån i lånekassa eller ikke? Ja, for mange er jo dette ikke noen trenger å forklare. De er bare nødt til å søke maks, stipend og lån. De fleste må jo det. Men det er noen som av ulike grunner har søkt

tjent nok, eller spart nok, eller bor veldig billig for eksempel, som gjør at de ikke nødvendigvis har behov for låner, men

Skaff deg det uansett. For det første er du rentefritt i perioden du studerer, og når du er ferdig å studere, med mindre du har mer enn nok egenkapital til å kjøpe deg bolig, så vil studielånet som du har spart kunne inngå som egenkapital i boligkjøpet ditt.

som del av de 15% som en må ha for å kjøpe eller låne til egen bolig i land i dag. For de ukanspunktene så får du bare lånt 85% fra banken, 15% må du sørge for selv. Og banken synes det er helt greit at noe av de pengene eller alt kommer fra et studielån som du kanskje har spart. Så søk makslån og nedbetalte

så sakte som mulig egentlig. Fordi at renta er såpass god også når du er ferdig å studere. Hvordan er det med forsikringer? Er det noen forsikringer man kan droppe? Eller man må ha? Du kan vurdere å droppe innbordforsikringen. Fordi at hvis du er folkeregistrert, og de fleste studenter er jo fortsatt folkeregistrert på foreldrene sin hjemmeadresse, så er du dekket av deiret innbordforsikringen.

Noen selskap har en klausel om at du kun blir dekket inn til for eksempel to år. Det tror jeg er blant annet if. Og etter det så må du skaffe deg din egen. Så sjekk med det selskapet foreldrene dine er kunder i, om innbordforsikringen dekker deg. Og så er det selvfølgelig slik at det kan være at du har noen verdisaker som hvor akkurat mor og far sin innbordforsikring ikke har en høy nok

erstatningsgrense på, så da kan det være at du skal kjøpe en egen verdigjenstandsforsikring. Hvis det er for eksempel veldig dyrt datautstyr eller en svært dyr sykkel du har, så kan det være at du er nødt til å ta en egen verdigjenstandsforsikring. Men veldig mange av disse innbordforsikringene nå, i hvert fall disse plussvariantene, har ganske høye grenser. Så sjekk uansett der og

om du kan bli dekket av foreldrene sine innpå forsikring. Er det noen...

Veldig mange bor jo i kollektiv da. Er det avgrenset til rommet ditt da, hvis du skal ha foreldrene dine? Det gjelder jo generelt min på forsikringen at hvis du bor i et kollektiv med andre så skal du passe litt på. For har du da en ulovs overromstør, det har nok de fleste i et kollektiv, så kan du risikere avkortning i erstatningen fra det rommet.

I tillegg kan du risikere at selskapet ikke erstatter kjøreri fra fellesrommene, altså type stua. Så dette kan være avhengig dels av kontrakten du har med utleier, om det er du selv som har en selvstendig kontrakt, eller om dere har gjort en sånn kontrakt felles. Så sjekk ut det.

Ta en telefon til forsikringsselskapet og hør, er det noe spesielt jeg må passe på når jeg bor i kollektiv? Det er en rask telefon eller en rask chat, så har du det avdekket.

Men sånn iPhone-forsikring, det må man vel bare ha, eller en iPad-forsikring eller sånn da? Ja, altså hver gang jeg sier nei, så er det alltid en som kommer, men jeg fikk faktisk, altså min iPhone datt i gulvet, jeg fikk avstatt av dette, og så...

liksom, du har ikke rett. Det finnes masse sånne anekdotiske historier på at en slik forsikring har lønnet seg, men de er dyre. Og for de aller fleste, altså i snittet så skal du definitivt gå i minus hvis du kjøper en sånn forsikring. Men er det en ordentlig kloss major, så kan det likevel være verdt det. Det finnes også noen selskaper som

har bøndlet noen forsikringer. De kaller det studentpakke, for eksempel. Og da har de typisk en reiseforsikring, kanskje en innboforsikring, kanskje en sånn uflagsforsikring, og noe ulike stekning i en type forsikring, en type studentforsikring. De jeg har sett på er ikke sånn helt...

de er ikke sånn helt hakkende dårlige priser, faktisk. Så selvfølgelig, hvis du tilbys det av ditt forsikringsselskap, så skal du absolutt vurdere det. Det skal ikke skjære alle selskaper hva en kan. Noen har gode pakker her. Men vurder det opp mot hvilke bestanddeler du egentlig ønsker deg. Fordi de fleste kan nok ha

god bruk for en reiseforsikring, en helhållsreiseforsikring. Studenter reiser jo gjerne mer enn mange andre, utenlands også, når en da får lov til, eller når en

For å lov til å reise mye mer utenlands enn det vi har gjort siste halvandet året, så er jo det verdifullt. Men så har du jo også en dekning når du reiser ned til lesesalen eller går ut på kafé for så vidt. Så vurder det, vurder innbordforsikring i forhold til om foreldrene dine, om du har mulighet til å inngå i deiredekning.

Men det viktigste, dekningen du uansett bør ha, mener jeg, er jo en uføre forsikring. Og det er ikke så mange unge som har det. Det er jo dumt. Både fordi det er mye rimeligere for en 20-30-åring å skaffe seg det enn en 30-40-50-åring. Men også fordi at hvis du blir ufør som ung,

så risikerer du å bli avskåret med bare minste pensjon, eller noe rundt 300 000 i beste fall, i årlig pensjon hvis du ikke har tjent opp noe særlig pensjonspoeng i folketrykten. De fleste unge har jo ikke det, de fleste studenter har jo ikke tjent opp så særlig mye, og derfor risikerer du en veldig dårlig pensjon om du skal bli utført i ung alder.

Så skaff deg en uførforsikring. Gå først og sjekk hva fagforeningen din, altså hvis du er medlem i en sånn Tekna, Nito, Econa, norsk sykepleieforening. Hvis du har en sånn ung avdeling der, så får du ofte et ganske rimelig medlemskontingent. Og da har du ofte tilgang til en veldig billig kollektiv uførforsikring. Mhm.

Vi snakker gjerne om at du skal forsikre katastrofene i livet ditt, og selv om det kan oppleves katastrofalt å ha en knutskjerm på iPhone, så er det verdt å prioritere midlene sine mot en uføre forsikring likevel. Dette tror jeg våre lyttere også har forståelse for, faktisk. La oss gå over til mate.

bordet, og prøve å få det et av mine favorittemner her da. Jeg er ekstremt glad i den halvpris kurva, og på min lokale meny, så den er jeg spesielt glad i, for der finner jeg ofte ost som nesten er godt å bevate, gjerne sånn hareost og komte og parmesan og den typen, sånn at du gir bort den der, de modner osten for deg, og så gir du det så får du halvpris for det. Det er helt fantastisk. Ja.

der kan du faktisk gjøre ganske mye gode kjøp, altså, og leite den halvpris og det som er ferdig med å gå ut kurven.

definitivt. Ta en sjekk i den. Det er jo en helt lovlig domstediving. Jeg vet ikke hvor lovlig eller ulovlig annen type domstediving er, men for de som vil gjøre det, så heier jeg på de også. Men hvis du ikke tør det, så kan du i hvert fall gå i denne her 50%, eller den billige hylden der mat som er godt utbetalt, eller nærmer seg holdbare status, er. Og du kan også gå til...

i alle fall i de byene som har det, sånn type butikker som Holdbart eller Havaristen, de spesialiserer seg på, ja, hva skulle jeg si? Både for så vidt produkter som nærmer seg holdbarhetsdatoen, men ikke minst produkter som er tatt ut av sortimentet til en produksjonsbedrift. Kanskje det var en kjøpsvariant som ikke lykte så godt i markedet, og så har de en stor...

Restbeholdning som de selger billig til holdbart, og som de da selger via til deg. Veldig mye, veldig billig der. Så ta deg en runde der også. Et lite triks her er, og som jeg har funnet ut, noe som har vært mye på hjemmekontoret, er hvis du tar en tur på butikken i 10-11 tider, målen drøsler over, de har begynt å gå gjennom butikkhildene og få ryddet litt opp,

så er det ofte ganske bra med varer i den 50%-hylla. Ofte så ligger det ting der du kanskje ikke har så stor appetitt på, salat og sånt som har gått en dag og datter, den ser jo ikke alltid veldig fin ut, men hvis du går midt på dagen kanskje, som studenter gjerne har tid til, frem til du ikke sitter på lestalen selvfølgelig, eller har forelesning, så kan du gjøre ganske gode kupp oppi der egentlig, så gjør det, men det finnes jo selvfølgelig app-opper også som man kan benytte seg av.

To go, good to go. Det er mange av dere som kjenner til den da, men for de som ikke gjør det, laste ned. Da kan du hente dagens bakevarer på lokale bakerier ditt, de som ikke fikk solgt på slutten av dagen, eller du kan kjøpe deg frokost fra hotellet i nærheten, som de har pakket ned, de har det over oss fra frokostbufféen,

billig, og du hjelper også med å bekjempe matsvinn, så det er jo sånn sent vinn-vinn. Vi kan jo ikke ha en sånn her podcast uten å nevne våre tre favorittboksaver, en B, en S og en U, Halger. Ja. De må vi ha med.

Stemmer det boligsparing for ungdom? Hvis du har muligheten til å spare ekstra, eller kanskje foreldre eller besteforeldre ønsker å spare for deg, så er det jo ingen sparing som er så god som BSU, når de i hvert fall hensyn tar at den er fullstendig risikofri.

Du kan ikke tape de pengene, eller noen verdens ting av de pengene som står på en B7-konto, så frem til du bruker det til boligformål når du altså skal kjøpe noe. Det kan du spare inn til 27.500 kroner årlig for å få dette skattefordraget som er 20% av sparbeløpet. Det er gull verdt. Skattefordraget altså. Ved tillegg så får du en veldig god rente i hvert fall.

i hvert fall hvis du sammenligner med andre typer sparere sparkonti, at du får opp mot 3% i de beste bankene

2,8 kanskje i de større bankene. Dette er gul verdt. Og er du så heldig at du kanskje har enda mer penger som du skal sette av, ja, så kan du spare i såkalt BSU 2.0, eller boligungdomskonto, eller hva det heter, i ulike banker. Det er altså den type boligsparkonto som ligger ved siden av den ordinære BSU-sparingen. Dette er bankenes innhold.

egen tilleggs-BSU for de som for eksempel har spart hele kvoten på den ordinære BSU-en. Så er det slik at for at du skal kunne gjøre nytte av skattefordraget, så må du jo ha en inntekt som er over den skattefrie grensa. Frie grensa er 60 000 som vi nevnte. Tjener du mindre enn det, så har du ikke noe skatt å betale. Og sånn sett så er det jo egentlig litt fornyttet å få et skattefordrag.

For det ryker jo bare vekk. Du får ikke utnytte av det. Bortkastet, rett og slett? Ja, det er egentlig bortkastet. Så det kan du vurdere om du skal heller bare sette pengene i BSU 2.0, eller overføre det til ordinær BSU, det er året du har høyt nok inntekt. Men du kan si at nå ble reglene for BSU endret i år, slik at du får uansett ikke noen nytt eller nye fradrag når du har kjøpt din første bolig.

Så eier du bolig så får du ikke BVC-fradrag. Så dette poenget da, med at inntekten din bør være høy nok til å kunne gjøre nytte av fradraget, det er ikke så viktig lenger. Fordi at det er veldig få som klarer å spare opp hele kvota på totalt 300 000 kroner før de kjøper ny bolig uansett. Så sagt på en annen måte, det er ikke så farlig om du sløser vektet fradraget rett og slett ved at du har

for lav inntekt et enkelt år. Så spar i BSU er vel egentlig det viktigste rådet. Jeg har lyst til å gå ned i purer her, så kan du tjene akkurat nok penger til at du slipper å betale skatt på en måte. Hvis du spoler litt tilbake i vårt Rikholdi-arkiv, så tror jeg du finner regnstykket i en av de podcastene der. Vi har nevnt inne på det allerede, du nevnte i bisetning her, at

låne fra lånekassa. Apropos, Norges beste spareordning, Norges beste låneordning er jo kanskje lånekassa også. Den skal man ikke røsje nedbetaling av. Den skal du bruke så langt til du klarer det nesten, og prioritere andre ting. Dette er jo mest myntet mot den som nærmer seg sluttdato for studiene. Hva skal jeg gjøre med lånet mitt hvis det

eksempelvis jeg kan sparte opp litt av det, eller at jeg tjener ganske godt i min nye jobb. Ja, da skal du likevel betale dette ned så sakte som overhodet mulig, altså forhold deg til lånekassen sin nedbetalingsplan og ikke betale raskere enn det.

For det første, som jeg nevnte tidligere, det kan være fornuftig å bruke studielånet som del av inngreppetalen du skal kjøpe når du først er bolig. Og dessuten, du har kanskje andre lån da, som du heller bør betale ned på, som har høyere renter. Det kan være bilån du har, det kan være eventuelt forbrukslån, men også boliglånet ditt kan ha en høyere rente enn studielånet.

Nå er ikke studielånrenta like gunstig som den var for noen år siden, rett og slett fordi at slik den blir beregnet, så tas det et snitt av de fem beste boligrentene, og så betaler du tilsvarende med minus 0,15 prosentpoeng.

på den renta. Før var den mye gunstigere, og du klarte tilgang til et veldig billig boliglån. Sånn som for eksempel via akademikerne, eller via YS, juristforbundet og så videre, så kan det være at boligrenta dine ligger marginalt faktisk under studierenta. Jeg vil likevel

ikke nødvendigvis anbefale deg å betale ned ekstra på studielånet. Fordi den har en fantastisk gjeldsforsikring, som egentlig har en verdi i seg selv. Ingen lån er i nærheten av å ha en så god gjeldsforsikring, eller da må du i hvert fall betale veldig mye for å få den. Den fungerer slik, blant annet, at har du lav inntekt, så får du rentefri dag, altså du slipper å betale disse rentene overfor årene.

Må du ut i førstegangstjeneste, blir du langtidsarbeidsledig, langtidssykemeldt, omsorgspermisjon, skal du studere videre, så vil du kunne få et rentefri tak, altså lån frises sånn sett. Det har store goder.

Så er du sikker på at du ikke vil falle inn i noen av disse kategoriene? De fleste kan ikke være 100% sikre på det. Jeg vil beholde det så lenge som mulig. Det har en veldig, veldig lav rente. Og så er det også slik at du kan faktisk også få en betalingsutsettelse på inntil 36 måneder. Altså, du søker egentlig ikke om en slik betalingsutsettelse, men du får det automatisk egentlig ikke.

Og da kan du eventuelt, hvis du ønsker det, i perioder,

prioritere andre type betalinger fremfor studielånet. Altså du fryser betalingen en måned eller to eller tre, og så bruker du det terminbeløpet til å betale andre utgifter som haster mer. Hvis du ligger etter med noen regningsbetalinger, eller du har tatt opp et lån som du trodde du skulle få betalt ned i løpet av noen måneder, men som du må sklide på, så kan du heller bruke de ekstra pengene, altså ved en slik betalingsutsettelse på studielånet, på det.

Vi nevnte jo også litt tidligere at det er lurt å være flere på å dele på regninger, da blir det mindre, men et annet tips som også slår deg litt ganske hardt i ansiktet når du er ferdig med å studere, er å finne ut hvor dyrt alt er, for det er jo ganske rimelig å være student for mange. Det finnes jo så mye rabatter ute og går. De må dere på guttskyld benytte. Ja, ikke sant.

Mange er jo klare ved dette med reiser for eksempel, at du har egne studentpriser for de som reiser kollektivt. Men du kan finne det også på alt fra frisør til bankkort, tannlegg og så videre, til mer som mobilabonnement, Office-pack, altså Microsoft Office. Du kan få dette med studentrabatt, men du må jo da...

krever det, altså du må vite om det så det å gå opp på nettstedet som studentrabatt.no eller studenttorget for å få øversikt over slike rabattmuligheter, det kan være verdt å gjøre

BSU er bra, lånekasse er bra, men det beste av alt, Hager, hva er det beste av alt? Ja, det er budsjettet. For dere må faktisk, selv om du studerer, dere må opp med, kanskje spesielt når du er student, så er det lurt å få en god oppsikt over hva du skal bruke penger dine på. Fordi når du er student, så har du et mye slankere budsjett, altså du har færre ting

i hvert fall færre faste utgifter enn når du skal etablere deg og du skal få boliglån og kanskje og andre typer boligkostnader når du får unger og så videre så er det jo påløpende ganske mye faste kostnader når du er student, ikke så mye så det er set opp, lærer som kan sette opp et budsjett når du er student, er enklere og du får en god start til du blir etablert

Så gjør det. Vær også oppmerksom på at mange nettbanker har et slikt budsjett allerede inne i mobilen. Hvis du går inn på for eksempel DNB, trykker på faren seg til min økonomi eller noe sånt,

så ser du hva du har brukt penger på de siste månedene eller de siste halvårene. Og så ut fra det kan du også enkelt sette opp hva du ønsker å bruke penger på de neste månedene. Men i hvert fall, gå der. Da ser du for eksempel om hvilken gruppe som skiller seg ut. Er det Fodura? Er det Void? Hva er det du bruker mest på? Og så eventuelt, hvis du ønsker å spare mer, kan du begynne å kutte der.

Det kan være en brutal realitetssjekk, hvis det er et norskt ord, å gå inn der og se hva du egentlig bruker penger på. Er det mye småhandel her og der? Er det ting som du kan kutte på? Du får det svart på hvitt, og det er lurt å få det inn i et dokument.

Hva skal vi si om gjenbruk og sånt? Det er et punkt hvor man skal tenke gjenbruk. Det er jo ganske populært på dagene. Det er populært, og spesielt på dette med å sy om kjoler og så videre. Jeg har sydd om alle klærne mine. Men gjenbruk er jo også en type ting som at, ok, har mor og far...

Er det masse gamle tallerkener, glass, bestikk og så videre bare nede i bodene? Er det ting du kan ta med på hybelen uten at du trenger å kjøpe det på ny hos IKEA eller hvem det skal være? Kan du låne det av mor og far rett og slett? Er det uansett ting de ikke bruker, ta det med, bruk det, gjenbruk det, i stedet for å kjøpe helt nytt.

Det er jo noe du bør passe på. Så gå gjerne og sjekk tis.no. Hvis du skal ha ny garderobe der, så er det mye bra. Og sist, men ikke minst, finn.no. Det er mye som gis overraskende mye. Det er da du ser hvor rikt landet vårt er. Når du ser hvor mye som gis bort

på Finn.no av både velfungerende hvitevarer, men også fine møbler. Så må jeg selvfølgelig skyte inn at Finn er som dine penger, eid av Skipsted. Enkelte ansatte i dine penger og VG kan eie aksjer i Skipsted gjennom selskapets aksjekjøpsprogram. Det står det i hver sak vi skriver om Finn. Så det må vi ha med på podcasten også. Ja, jeg får ikke lov, eller jeg får ikke det tilbudet.

Nei, for jeg er ikke sånn ansatt i Skipstedt, men du sitter sikkert med... Vi sitter godt i det. Godt i det. Magne Smiljulurt, han er lastet til øra med Skipstedt-aksjer. Det har gått veldig bra siste tiden også, har jeg sett. Så han har god grunn til å glise borti der. Streaming... Ja, vi var inne på det, ja. Altså...

Det er jo mange av disse streamene, en ting er at du kan dele det med deg du faktisk bor med, men vit også at for eksempel Spotify kan fås med et familieabonnement, så hvis mor eller far har skaffet seg det, så be om å kunne dele det. Da får de inntil, jeg tror det er fem brukere eller noe sånt nå,

som du også kan ha den egen Spotify og da er det ikke slik at når mor eller far skal høre på Chris Rea eller Vikingarna det er ikke sånn at du må dele den samme spillet lista du får den egen så gjør det i stedet for å tegne ditt eget abonnement og generelt da

sjekk om slik strim i abonnement kan deles med flere. Du betaler en litt høyere sum, men selvfølgelig hvis du deler det på to, så betaler du likevel mindre. Hvis du klarer å trykke den regningen over på mor og far også i tillegg, så er det mye bedre.

Enda bedre. Siste av tipsene, superduper lure trikset vårt, om salg av fond, skattefritt. Lurt å gjøre det, hvis du har stor gevinst på noe i stor avkastning, på noe aksjefond, når du er student. Hvorfor det? Det er mange som ikke tenker på at de driver og sparer i aksje og fond, men de gjør det kanskje fordi de har fått det i gaver, konfirmasjonsgaver, eller bostadsgaver fra foreldre eller besteforeldre,

Også har jo disse fondene, eller i høyeste grad også en del aksje, men la oss ta aksjefondet, de har jo økt i verdi voldsomt de siste fem til ti årene. Så du har mye gevinst, og den gevinsten skal en ugangspunkt betale rundt 31% på hvis den selger. Da er det jo mange som lar være å selge når de er studenter, for de har ikke råd til å betale den skattegevinsten, men...

Så er det sånn at hvis du har en lav inntekt, og det gjelder ikke bare studenter, men det gjelder alle som et år kanskje ikke jobber særlig mye fordi de kanskje drar på loffen, eller du gjør andre type ting, så kan du bruke det året til å realisere aksje- eller fondsgevinster.

Fordi hvis du har lav inntekt, så blir rett og slett de automatiske fradragene du får, og det er i hovedsak to da. Det er minsterfradraget, og det såkalt personfradraget. Det lager et sånt stort fribeløp for skatt, som du kan fylle med for eksempel gevinster. Sånn at du kan selge aksjefondet ditt,

og du kan ha en skattefri gevinst. Dette blir kanskje litt mye tall, hvor høy gevinst du kan få skattefritt, basert på hvor høy inntekt du har. Men la oss si det sånn at hvis du bare tjener 20-30 000 kroner,

Hvis du har arbeidsinntekt på det, så kan du ha over 50 000 i renteinntekter et år, og du kan ha rundt 36 000 i fondsgevinster. Merk dette, det er fondsgevinster. Det er ikke totalbeløpet du selger. Hvis du for eksempel har et fond som er verdt 100 000 i dag, som var verdt 75 000 når du kjøpte det, så vil det si at din gevinst er 25 000, det du skal skatte for.

Men hvis du har lav arbeidsinntekt, så kan du selge hele det fondet, få ut den gevinsten, og gevinsten blir skattlagt til null. For det er det innenfor 36 000 kroner, altså bare 25 000. Hvis du lurer litt på dette, så vil jeg anbefale deg uansett å google enkel skatteberegning i Google, så får du opp en skattkalkulator hos skatteetaten, det er den du burde gå til,

Og så legger du inn datene dine. Det er en ganske enkel og fin oversikt til at datene er laget. Du legger inn hvor mye du tror du kommer til å tjene, arbeidsinntekt altså, for 2021. Du legger inn hvis du har andre type inntekter, kanskje noe renteinntekter eller noe sånt. Og så

Kan du da legge inn for eksempel aksjegevinster eller fondsgevinster, det er en egen kategori inni dette verktøyet. Du kan legge inn 10 000, 20 000, 30 000 og se om din skatt øker. Hvis du ikke gjør det,

Hvis du for eksempel har lagt inn 40 000 i arbeidsinntekt, og så legger du inn noen tusen i aksjegvinst, og ikke skatten øker, så betyr det at det ikke blir beregnet skatt av akkurat ditt salg. Så sjekk deg ut, og vit at du trenger ikke gå ut av aksje- eller fondsmarkedet når du selger. Du kan kjøpe deg inn igjen.

Og det vil jeg jo normalt anbefale folk som er langsiktige å gå inn igjen. Men det er jo poenget da, når du har solgt, så realiserer du gevinsten. Og den gevinsten vil i mange tilfeller for en student være skattefri. Det er mitt hovedpoeng. Og så kan du jo da kjøpe deg inn igjen i et annet fond. Og dette kan jo være lurt å gjøre litt sånn på enden av året. Når du ser, og når du vet bedre hvor mye du har tjent i løpet av året. Ja.

Bra, det var 21, det var Blackjack, er ikke det 21? Ja, det er det. Jeg spørte våre medlemmer av Facebook i gruppa vår, om de hadde noen spørsmål eller innspill til denne podcasten, og det har ramlet inn noen spørsmål.

Er du klar, Hallgeir? Vi kan prøve. Kristoffer, han er masterstudent på siste semester, og fondsinvesteringene sammen med BSU-sparing har som mål å kunne dekke egenkapitalkravet for boliglån, utgjøre egenkapital for alle kostnader relatert til fremtidig bolig, og spare til egen førtidspensjon.

Har du noen gode råd til hvordan jeg bør legge opp fondsparingen min? Hva med IPS-sparingen? Når bør jeg tenke på dette? Det er jo et stort spørsmål dette her, men kan du lage en kort versjon kanskje? Ja, nå tenker jo Kristoffer på førtidspensjon generelt, så behøver han ikke stresse seg så mye med ekstra pensjonssparing når han er ung, for det er det jeg mener er viktigst.

Og det som tydeligvis også Kristoffer har tenkt på her er jo sin første bolig. Så det sikre egenkapitalen til det vil være det aller viktigste for de som nærmer seg slutten av studietiden eller skal begynne sin første jobb. Prioriter det. Og hvis du har kjøpt en leilighet eller planlegger å kjøpe en leilighet, så kan det godt være at du ønsker å kjøpe en litt større leilighet om

tre år, fire år, fem år, kanskje du ønsker å kjøpe et rekkehus enda litt lenger frem i horisonten der, sørg for at du har armslag nok i økonomien din til å klare dette, til å nå den boligdrømmen du har.

Det er det viktigste, tenker jeg, i stedet for å binde pengene i hvert fall på ulike pensjonssparing. For når jeg nevner dette med IPS for eksempel, så er det en stor ulempe med IPS, er jo at du ikke kan ta ut de pengene uansett, før du er minst 62 år gammel. Og i tillegg binder du deg da til en 10 års utbetalingsperiode. Så den ulempen er ganske høy, på tross av at det er

skatteincentiver i selve ordningen, så mener jeg at stort sett, hvis du er under i hvert fall 35 år, så bør du spare i andre spareformer, mer fleksible spareformer enn IPS. Og det er godt at du kan kalle det en pensjonssparing, altså at du setter penger inn i aksjefond, men hvis du gjør det

så har du jo muligheten til å ombestemme deg underveis. Hvis for eksempel du har behov for et enda større hus eller leilighet, så kan du jo ombestemme deg underveis, så fremt ikke sparordningen er bonden i avtaleverket. Og det er ikke så mange slike sparordninger som er der, men IPS er et eksempel. Så jeg vil nok holde den sparingen mest mulig fleksibel, altså fri,

og gjerne sparer i aksjefond hvis det er mer enn fem helst over ti års sparer og sånt men ikke, synes jeg da går for IPS når det er såpass ung Kristoffer så er det noen da som vet at de kan sette

av slike penger også til en bondenordning, og er helt garantert at de vil bruke dette til noe annet enn fremtidig pensjon, og for de så er det selvfølgelig store fordeler også med en slik IPS. Men for de aller fleste, ja, jeg

Jeg tenker det som du sier, 35-40 år, som en slags stille aldersgrense for IPS. Så husk at det er også en del politisk usikkerhet rundt den IPS-ordningen også, som du bør sette deg inn i før du eventuelt binder penger dine i 30-40 år på en IPS-konto.

Solvei, hun har også sendt et spørsmål, blant annet hvor mye stipend man mister når man går over inntektsgrensa. Det har vi svart på allerede, så da kan vi heller holde opp vårt til spørsmål nummer to, som er en mer fiffig problemstilling, som følger «Når man er ferdig utdannet og skal begynne å betale tilbake til lånekassen, er det lurt å benytte seg av 36 måneders utsettelse med én gang, og eventuelt heller sette pengene i fond.»

Eller bør man vente med utsettelsen til det eventuelt er nødvendig, med tanke på pengeproblemer. Altså rett og slett benytte seg av denne 36, eller denne funksjonen i lånekassa, hvor du kan utsette innbetalingen av studielånet, de månedlige ratene med opp til 36 ganger, for å rett og slett putte penger i.

fond, eller noe annet? Er det smart dette her? Ja, altså, for det må jeg bare presisere, hvis det ikke var tydelig nok tidligere i podcasten, altså en betalingsutsettelse er jo ikke i seg selv isolert sett

økonomisk fornuftig. Fordi at du betaler jo da lånet ditt over en litt lengre periode, eller i alle fall betaler mer av lånet ditt i enden av perioden. Det betyr at du må totalsett ut med litt mer rente enn hvis du bare følger den normerte planen. Altså hvis du benytter deg av betalingen

betalingsutsettelse for da sier jeg rett og slett jo at det terminbeløpet neste måned eller to eller tre eller fire neste måned det bruker jeg heller til andre ting

Og jeg vet at en del er fristet til å gjøre dette, og sette de ekstra pengene da inn på aksjefond. Og det forstår jeg godt, når tross alt studierøntet er litt over 1%, og den langsiktige avkastningen i aksjefondsmarkedet kan vel forventes å være i 5-6%, og i historisk sett har det vært enda bedre. Så jeg skjønner jo at folk er definitivt fristet til dette.

Men jeg ville nok likevel latt det være noen måneder igjen, ikke brukt hele 36-månedersperioden med en gang, og sjøve vi i fondsmarkedet. Men latt det være litt igjen til rainy day, fordi det kan være godt å ha hvis det...

Du for eksempel blir uforvildig arbeidsledig eller av andre grunner, eller permittert eller av andre grunner, ikke for rente og fritag, men har behov for denne betalingsutsettelsen. Så har du god oversikt og god kontroll på egen økonomi, må du gjerne utsette betalingen og bruke de pengene på eksempelvis langsiktig fondsparing. La det være igjen i hvert fall fire til seks måneder sånn,

mulighet, en buffer, så at du ikke bruker mer enn kanskje 26 eller 30 måneder av den betalingsutsettelsen, tenker jeg da. Bra, apropos buffer, nå er det buffert, og nå skal jeg snart hente fram buffen min igjen, for nå er det jo mitt favoritt halsplagg.

Åja, det er det. Det så jeg ikke komme, den spaklige... Men det ble en lang sending, og hyggelig at du har vært med helt til veis ende, du som hører på. Har du noen spørsmål eller tilbakemeldinger, send det til oss til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Dine Penger begge stedene.

Og så ikke minst kan du melde deg inn i Facebook-gruppa vår, Pengerådet, hvor disse to har sendt inn spørsmål. Det er også masse andre spørsmål som går ut der hele tiden, som du får svar på fra andre gruppemedlemmer, heter det vel?

Magne Antonsen har kommet seg hjem fra Arendal. Han har vært der og menget seg med Fiffen og laget podcast der sammen med de andre høye herrer i VG. Han har med seg en bisitter i dag, eller hva skal man si, en arvetaker. Guru Mjeltvik Halvorsen. Sammen har vi sittet i studio i syventasje på VG-huset. Og nå er vi ferdige. Takk for at du hørte på, og vi er tilbake allerede i morgen med en spørsmål- og svar-podcast. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene.

I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.