Musikk
Regnet hølger ned, og det lyner og torner, men hva gjør vel det når favorittpodcasten din er tilbake i toppform etter noen ukers pause? Først og fremst takk til alle dere som har hørt på oss også gjennom sommeren og sendt inn spørsmål og gitt oss kommentarer så at alt er lest, men vi har forløpig ikke rukket å svare alle sammen, men det skal dere få. Du, Hallgeir, du ser jo veldig frisk og kjekk ut der. Har du hatt en fin sommer? Ja da, jeg har hatt en helt strålende sommer. Det har jo vært som
For veldig mange andre. Innenrikssummer. Jeg har hatt noen uker på Hutta, og så har jeg vært litt rundt på noen av de plassene som mange andre nordmenn også har vært i. Sånn type Flom, Rallaveien.
og den type ting. En liten, ganske kort Norges ferie ble det med meg også, eller oss. Jeg må jo innrømme at når jeg hadde hatt tre små barn hjemme og på ferie, så var det helt ok å kunne
Jeg leverer de fra meg på SFO og barnehagen etter fire uker, men liksom tut og kjø. Norgesferie selvfølgelig for min del også. De samme stedene jeg alltid drar til, og alltid kommer til å dra tilbake til. Vi har det jo fint her hjemme ved SUDHG. Absolutt, altså. Det er jo litt interessant, det er mange som...
i hvert fall i reiselivsnæring og andre, og som også, jeg holdt på å si, det er klart at norsk reiselivsnæring vil jo fremsnakke Norge, men også noe som er mer objektiv å si, at det kan være et litt mervarig skift også vi ser her, og spesielt blant yngre reiserne, som kanskje også etter pandemien i større grad ønsker å reise opp i en og annen
norske fjorda og norske fjell enn å sette beina i et fly og fly nedover. Vi får se, men jeg tror det åpner øynene for veldig mange på hvor fantastisk også ferielandet vårt er. Dyrt, men fantastisk. Men vi må jo komme i gang med andre åpninger.
andre halvål høstesongen, og først og fremst, vi skal kanskje ikke forlate ferietemaet, men vi må ut av denne feriebobla, Alger. Nå må dere inn i nettbanken deres, folkens, for å sjekke hvilken skade sommeren har gjort. Ja, en må jo det. Det er jo kanskje ikke et sånn lystig første tema, men vi skal snakke litt om...
Hvordan får du betalt ned denne kreditkortregningen og andre ufortsatte utgifter som kanskje kom i løpet av sommermåndene? Fordi at det jeg opplevde var at kreditkortbruken gikk opp som en liten nyttårsraket i slutten av juli. Gjeldsregistret registrerte en økning på kreditkortet
Tett opp mot en milliard på bare drøy uke fra fredag 23. juli til fredag 30. juli, skriver blant annet Dagbladet.
Og Geir Grindland, som er daglig leder av Inkasso Partner, et Inkasso-selskap, sier det at ut fra de tallene så virker det som om folk har gått litt bananas i ferien.
Trenden har jo riktig nok vært nedegående, men oppgangen i de siste var voldsomt, synes han. Inkassobransjen har jo lang erfaring med å følge med på disse tallene. Han påpeker at han hvert år for så vidt opplever en opphoping av inkasso-saker utover høsten, der veldig mange saker kan knyttes direkte til
til ferien, og ser samtidig at en del betaler både på fjorårets ferie, de har ikke betalt ut den ferien, og så har de altså gått ut og bestilt ny ferie i år, som også legges på på kreditkantregninga. Så han regner jo med at...
at det kommer litt flere saker ut over høsten. Og det skal jo sies det at nå har vi jo det siste halvandet året registrert en ganske betydelig nedgang i forbruksgjelder vår.
Folk har rett og slett brukt pandemien til å spare. Det har vi vært inne på tidligere i podcasten. Såkalt sparerata har gått betydelig opp. Det var vel opp i 20 prosent i et kvartal i 2020. Og vi ser også det på antall for eksempel nye aksjeigere, fondseigere og så videre. Men også det at folk har betalt ned på gammel gjeld.
De har fått økonomien til der, rett og slett fordi vi har hatt mindre å bruke pengene på, mindre reising, mindre opplevelser, mindre utliv, og brukt noe av det til å betale ned gammeldiel. Så det siste året har jo fabriksgjelder gått ned, men akkurat nå i juli, en forholdsvis sterk oppgang. Så får vi se da om folk klarer å betale ned gammeldiel.
Men kreditkortene er sine når det kommer til forfall i august og september, og det er vel litt av det vi skal prøve å få hjelp av folk med. Og ikke litt dårlig samvittighet da, Halger, etter at du før sommeren ba folk ta og kaste den indre halgeieren sin og gi langt ned i en mørk i kjelleren. Tror du det er du som oppfordrer folk til å bruke kreditkortet? Neida, jeg tror ikke det. Det er jo sånn at de aller fleste, 80-90 prosent kanskje,
gjorde jo dette med god økonomi og bidra til å få opp litt dampen igjen i de bransjene som har vært nede de siste halvåret, altså reiseliv og hotell og så videre. Jeg så jo blant annet at hotell-overnattinga i de største byene nå i juli var jo på all-time high, altså på sammenlignet med juli tidligere år. Så folk har, og nordmenn da, har
har dratt oss inn til storbyene, ikke bare ut til Loen og Flom og Luster eller Lofoten, de har også dratt inn til storbyene og befolket hotellene der, og det er bra, synes jeg, de aller fleste. Og jeg håper jo også, og tror jo også, at veldig mange av de som har økt kritikk og artgjel også nå i
i juli, har tenkt å betale ned dette. Fordi det kan være mange gode grunner til å bruke kreditkorten når du skal, og det har folk fått med seg, når du skal bestille ferie. En ting er jo avbestillingsforsikring, og en annen ting er jo
denne reiseforsikringen som trer i kraft når du betaler en reise med kreditkortet ditt. Så det kan jo være noen for eksempel som har enten skalert ned eller kvittet seg med den vanlige reiseforsikringen, som nå betaler mer kreditkortet for at de skal få denne innebygde reiseforsikringen når de skal reise innlands. Ok da, men si at du har brent deg av masse penger da, i ferien, kanskje siste halvåret også, er
Hvor begynner man? Jeg sa bank, bank, sjekk nettbanken, og det er kanskje et fint sted å begynne å få litt oversikt over hvor stor skaden eventuelt er. Ja, det er jo det. Du kan gå inn der, men husk nå at det er ikke bare i din egen bank nødvendigvis du har kreditkort eller lån i. Du har kanskje et bensinkort hos SO som administreres av en annen bank. Du har kanskje en...
Klarna-konto. Netthandelene har jo eksplodert de siste årene, så du kan ha en handelkonto hos de.
eller hos Nelly.com, eller hva vet jeg. Og du kan ha andre typer kreditkort, Bank Norwegian for eksempel, eller Ja Bank, som ikke kommer opp i din nødvendigvis nettbank. Da kan du logge deg inn for eksempel på gjeldsregistret.com,
Vi hjelper BankID å få oversikt over din såkalt usikre gjeld. Du kan også gjøre dette ved andre apper. Da får du en litt bedre, litt lettere oversikt visuelt sett. Selv så bruker jeg litt hårde.
som noen hundre tusen har lastet ned nå, som jeg synes gir kanskje en litt bedre visuelle oversikt over hva jeg har brukt. Når jeg da logger meg inn med bank-ID-en, jeg har den oppe nå, jeg har to kreditkart, og så har jeg jo i for seg også en sånn... Ja, en kassakredit rett og slett. Ja, stemmer det på min vanlige brukskonto.
Og den er jo stort sett alltid i null i for seg, men det er jo derfor så vidt en siden historie jeg er
Jeg har jo opplevd å stå på butikken også jeg, med et kort som ikke liksom fungerte, når det egentlig bare er jeg som har. Det var jo en periode, eller ja, spesielt når det var stor forskjell, da er det ikke det nå lenger, men ikke sant, da det var stor forskjell mellom på renter og på brukskontoen og høyrentekonto, så var det jo noe dritt å ha mye penger på brukskontoen.
Så derfor førte jeg deg fra. Og det betydde da at av og til så var det altså den i minus, eller i hvert fall til null, og derfor får jeg ikke betalt for varene. Det er litt kjipt. Hva følte du da? Du står, hele Norges halvgjerr står og har ikke dekning på kontoen. Jeg vet ikke, jeg gjerst.
Jeg skylder på teknikken, jeg skylder på kona, jeg skylder på ungene, jeg skylder på bikkene, og prøver å komme meg ut av det. Men sannheten var at jeg kunne bare skylde på meg selv, og derfor, som en sånn reserveløsning, så fikk jeg ikke en sånn kassakredit, som de sier, på det. Så det er det ene. Det andre er jo at du har et bankkort, nei, en kredittkort på jobb.
Og så har jeg et vanlig kreditkort som jeg bruker på netthandel og reise. Og jeg ser at en gang som har vært på reise, så gjør jeg gitt. Det var litt høyt, men den er ikke rentebærende. Fordi at når du får den oversikten, for eksempel på hodet, så ser du det som heter ramme. Det er hvor mye du egentlig kan låne opp på hvert enkelt kort. Det kan være 10 000, 100 000, eller hvis du har Platinumkort, flere 100 000, noen millioner hvis du er kjell i Røkke.
Og så ser du hva du har brukt, og det er gjerne den ikke rentebærende saldoen som det heter. Det vil si at du betaler ikke rente på den før etterforfall på fakturene. Og da kommer det opp eventuelt hvor mye du har på den såkalt rentebærende saldoen. Så er det heldigvis null på alt på det, på meg.
Og så står det samtidig også hvis jeg skulle la være å betale ved forfall hvor mye jeg renter på mikrotikkort. Og det kan jo da variere fra kanskje 12% opp mot 25-30% i de verste tilfellene. Så det gir deg jo en oversikt over hva du har brukt i sommer på kredit.
Selvfølgelig kan det være interessant hva du har brukt på brukskontoen din, men hvis du bruker det vanlige bankkortet ditt, man kaller viserkortet, litt misvisende det, men da bruker du av penger som du har deg mest bekymret for, og som denne statistikken i forgjelseregisteret viser, er økningen i kreditkort, altså usikre gjelding som skal betales tilbake om litt.
Og da må du jo da gå inn på gjeldsregister eller holde disse tingene. Hvis du da er litt redd for at du har brukt mer enn du kan betale ned, så er det jo viktig å skaffe den fulle oversikten. Det er den aller viktigste jobben, også hvis du skal gjøre en grunnig ryddejobb i din egen privatekonomi, og det er den du bør bruke mest tid på.
Har du en uoversiktlig økonomi, så bruk gjerne en dag eller to ekstra på denne jobben, slik at du er sikker på at du har fått med deg alt. Fordi det er dessverre en tidkrevende prosess hvis du skal skaffe en full oversikt over ikke bare kreditkort, ikke bare lån du har, men også inkassosaker, fordi...
spesielt inkasso-saker, kan være spredt over 100 forskjellige selskaper. Altså 100 forskjellige inkasso-selskaper og velsøk. Så du må rett og slett enten logge deg inn på hvert enkelt inkasso-selskap med BankID. De har jo gjerne en såkalt min-side-løsning, mange av de. Ikke alle, men noen. Altså, hvor mange har den løsningen, fordi de abonnerer på det samme IT-systemet.
Hvis de ikke har det, og kanskje uansett, så kan det være lurt å ringe dem, i hvert fall de som har en sånn banklideløsning, og få ut hvem du har i kassasaker hos.
Så gjeldsregisteret sjekker oss inkaserselskapene, sjekker kanskje siste skattemelding, men husk da at dette er gamle tall. De er vel nå over et halvt år gamle, fordi det var jo status per 31.12. altså minutter.
Så du må oppdatere alt dette her. Du kan gjerne ta en kredittsjekk også av deg selv, bare for å se om du har en såkalt betalingsanmerkning. Det er jo rundt 250 000 nordmenn som har det, og det gjør i tilfelle den rydde jobben din litt vanskeligere, for da kan du normalt ikke låne opp i din vanlige bank hvis du skal bli kvitt andre krav.
Da tar du et sett og går inn på for eksempel Experian eller Bisnode som er et kreditvurderingsbyrå og går inn der på for eksempel det som heter minexperian.no. Og da ser du betalingsavmerkninger, om du har en vedtatt trekkelønn eller om kreditor har tatt pant i bil, eiendom og så videre.
Så gjør det, og sist men ikke minst, få oversikt over alt. Så bør du sjekke hva du har eventuelt, eller hva du skylder staten. For det kommer nemlig ikke inn i gjeldsregistret. Statlig gjeld, reddskattgjeld, momskrav, ubetalte barnet,
hageavgifter og så videre, det må du logge deg inn på sismo.no med bank-ID, statens innkrimingssentral, så får du oversikt over dette. Skattemeldingen eller nettbanken kan gi deg oversikt over boliglån, bilån og så videre. Det er pantesikret gjeld, og det får du heller ikke oversikt over i gjeldsregisteret.
og at gjeldsregister også skal gi den oversikten på sikt. Det har regjeringen nå satt som et ønskemål jobb mot, men per nå så er det bare noe såkalt usikkerhjelpe du får der. Så da har du fått i hvert fall oversikten over det du skylder, inkludert, husk det, eventuelle private lån som du har tatt opp.
Da kan du gjerne sette opp et skjema med første kolonne, da skriver du hva som er hovedstol, som de kaller det, altså hva du opprinner skyltet. Men så hvis du har en kassosake eller annet, så kan du ta med på kolonnen ved siden av rente, gebyre, andre omkostninger, før du da får totalsømmen lengst til høyre. Mhm.
Nå har vi snakket mye om de som ikke har helt kontroll og oversikt selv, og kanskje dratt kortet veldig mye. Er det noen som har litt mer oversikt og kontroll selv, kan gjøre også ut fra det du har allerede sagt nå? Er det sunt for alle å ta en liten gjennomgang over hva ståa er egentlig, selv om man har sånn någlunde kontroll? Ja, det er klart det. Og du kommer jo langt da. Hvis du
da etter sommeren lurer på hva du har brukt på kredit i ferien, ved å logge deg inn på gjeldsregister eller hård, eller bruke disse appene for å få den type oversikt altså. Det kan være lurt å gjøre dette
Ok, man har fått et tall å forholde seg til, et rødt tall. La oss få dette grønt da. Hva kan man gjøre da, først og fremst? Hvis du skylder litt på et kreditkort eller et forbruksland som du tok opp nå, så er det jo selvfølgelig mulig å betale dette ned, men renta er høy. Nå er jeg ikke så fryktelig bekymret over de som, mange blir jo stresset over å ha bont,
Om du så bare har 5 eller 10 eller 15 000 på kreditkort, så er det liksom sånn å nei. Men du kan jo forholdsvis enkelt betale dette ned hvis du har en vanlig inntekt og ikke all for høye kostnader i hvert fall. Så du kan jo gjerne gjøre det, for ellers vil jo det vanligste være å kanskje øke boliglånet ditt for å pakke inn denne kreditkortgjelden inn i boliglånet.
Men det er to feller her vil jeg si, på å gjøre det på den måten som er ofte den som blir anbefalt, versus å liksom bare betale ned på kreditkortet, la oss si du har 15 000 da, som du ikke får betalt nå ved første forfall, så løper det en 15-20% rente.
Hvis du baker deg inn i boliglånet, for det første, i enkelte banker så risikerer du kanskje å betale et gebyr på en sånn opplåning. Det er litt avhengig av hva slags kundforhold du har, hvilken bank det er, og ikke minst om du går utover opprinnelig ramme eller ikke. Men i enkelte banker så må du kanskje betale et nytt etablerings- eller opplåningsgebyr.
Det er mindre og litt mindre og mindre vanlig, heldigvis. Men selv om du gjør det, og selv om det er gratis å låne opp på boliglånene, så husk det at de 15 000, hvis du låner opp 15 000 på boliglånene ditt, ja, så blir nok de 15 000 betalt ned på 25 år.
Og da kan det være rimelig godt totalt sett for deg å betale ned de 15 000 på tre måneder på kreditkortet ditt. Altså at du betaler ned 5 000 hver måned på ditt kreditkort, totalt 15 pluss pluss, enn å bake det inn i boliglånet hvis du lar nedbetalingstiden bare stå stille.
For da betaler du ned 15 000 over 25 år, og selv om renta på det kanskje er bare halvannen eller to prosent, så blir det dyrere enn å betale ned de 15 000 på tre måneder med 20 prosent renta. Så det er jo en sånn liten, det er litt om å huske på, har du litt flere lån, litt flere, ikke ditt kort, du må kanskje gjøre en litt større ryddejobb,
Eller du rett og slett ikke har en bolig,
og bruke et boliglån på, eller banken restriktivt vil øke boliglånet ditt mer, så er det mange som går på og ser på sjekk på nettet. De har fått med seg dette. Mange banker reklamerer at det er lurt å refinansiere, altså samle gamle kort, små forbrukslån, kanskje en eller annen inkassosak, inn i et nytt.
et refinansieringslån, som de kaller det, som jeg ofte bare kaller et nytt forbrukslån. Det er veldig bra. Du får kanskje samlet seg til en lavere rente på det nye lånet enn alle de små lånene, småsakene. Men samtidig må du være klar over at når du da tar opp et nytt lån,
så vil du, hvis du ikke har fått ryddet opp ordentlig, og hvis du havner i nye økonomiske problemer, så vil det være mye vanskeligere for deg å forhandle med din nye banken
enn det vil kanskje være å forhandle med de gamle kortene og gamle lånene som du har hvis du ønsker å betale ned dette lånet på en forsvarlig måte, men hvor du kanskje er nødt til å prute litt brenter og så videre. Da har den nye banken mye mindre å gå på, fordi de har jo nettopp gitt deg helt nye ferskt lån, nye penger, så å si, enn de bankerne som kanskje har tjent ganske greit på deg i årenes løp på det gamle kortet ditt.
Så den forhandlingsgrunnlaget da, hvis du behøver det, hvis du trenger å prute ned på rente eller det du skylder på, er mye mindre hvis du tar opp et nytt lån altså.
Hvis du derimot har en sånn struktur på egen økonomi, og du vet at du skal kunne klare deg på å betale de nye lånene, så er det selvfølgelig isolert sett, kan være smart å bytte ut de gamle sakene med nye lånene. Men alternativet er jo, og som er et godt alternativ, og som mange underslår litt, og du får i hvert fall ikke sett på dette i reklame, alt om å si, det er jo rett og slett å betale ned veldig,
ned hver enkelt forbruksdånd, hver enkel inkassosak, hvert enkelt kreditkort. Og fordelen med det er jo at i en slik nedbetalingsplan så må du kanskje bare betale en forsikringsrente som for tiden er rundt 8%, altså rimeligere enn du vanligvis får lånt nye penger til.
Ulempen med det er jo selvfølgelig at du må jo avtale en månedlig sum, du må gjøre et forarbeid, du må sette opp et budsjett, passe på at hver enkelt kreditor får hver måned det du har avtalt med vedkommende, og at dette overholdes. Det er ikke
umulig, men det er litt mer komplisert når du har flere kreditorer enn å ta opp et nytt lån. Men samlet sett, så kan det være at det er mer lønnsomt. Og psykologisk sett også, kanskje mer som vi snakket om tidligere også, at det er litt mer givende, kanskje, å se det ene kravet etter det andre forsvinne, selv om du kanskje rent økonomisk burde gi utløst på et stortett med en gang, så er det bare å få unna, å se lista av kreditorer bli kortere og kortere, det kan være lurt.
Det er det. Og så er det noe med å eie løsningen selv. Da gjør du en liten jobb i forkant, men du eier løsningen, og du har ikke bare hoppet på en nytt, på en måte, en ny, i anførelse til en enkel løsning, altså bytte ut det gamle lånet med et nytt lån. Fordi det som også er farlig med å gjøre det, tror jeg, er jo, eller det vi ser da, at folk som hopper på en nytt lån, er at de i mindre grad gjør noe med
roten til problemene, som gjerne kan være for mange, ikke alle, men som gjerne kan være død forbruk. En tror gjerne at det som gjør at jeg ikke klarer å overholde hvert enkelt krav, eller det som gjør at jeg ikke klarer å forrette opp min økonomi, er den høye renta og de høye månedsbeløpene som skal betales på hvert enkelt krav, når det i virkeligheten er kanskje det baken forliggende dette at du
bruke litt for mye penger for å si det enkelt, og den jobben er ikke like den er ikke den forlokkende å gå inn i sin egen private økonomi og skjære ned på utgifter som liksom å trur at du kan trylle vekk problemet ved å tape et nytt lov. Som kortison, det har jeg lært, kortison tar bare symptomene, tar ikke den underliggende sykdommen, så det er
Men en ting som kanskje tar den underliggende sykdommen er å hente fram saksa, rett og slett en god og gammel saksa, og begynne å klippe litt. Ja, det er klart at hvis du er litt redd for din egen impulskontroll, så kan det jo være verdt å kvitte seg med kreditkortene sine. Det er ikke...
det er ikke livsnedvendig å ha kreditkort selv om en del banker mener at du alltid bør ha det som et verktøy i verktøykassa di og selv om jeg også er positiv til å ha et kreditkort og ha det selv og mener at de fleste kan ha brukt god bruk for det så kan det være greit i en periode å gå litt cold turkey og etter ennå klippe deg i to eller legge deg i skuffa i hvert fall når du er ute på byen eller i butikken
En annen måte å gjøre det på, hvis du er redd for at du skal få nye forlokkende avbetalingsordninger hos Elkjøp eller i butikker, der du skal kjøpe større ting, det er jo rett og slett å legge inn en såkalt frivillig kredittsbærer på deg selv. Det kan du gjøre via et kreditfordøringsbyrå, altså i Bisnode har vi vært inne på, for eksempel i eksperien.
og du sender jo et sett, du kan gjøre dette også digitalt, sende en forårsspørsel til de, om rett og slett å legge noe såkalt frivillig kredittspørre.
Da er det jo du som også opphever sperren, men det er klart at i den perioden du for eksempel er litt sånn, du trenger litt ekstra disiplin i din egen privatekonomi, så vil du ikke bli møtt med anfallstegn gode kreditforslag i butikken hvis du har en slik sperre, for da selger du den inn på ditt personnummer og ser at denne personen er jo faktisk
Det er ikke mulig å gi noe ytterligere kredit. Det kan være smart i en periode. Også har du jo også, spesielt for de som har store vanskeligheter med å si nei, også på telefonen til alt ifra, fra en kapsla til strømsalg, legge inn en sperre på deg selv. Det er ekstremt enkelt. Du bare skriver inn fødselsnummeret ditt på Brønnøysyn-registrene.
brreg.no Du kan enkelt google deg frem til det, og så vil du ikke få noen slike telefonsalg hvis det er det du sliter med.
Jeg driver folk til at folk tar telefonen når de ringer sånne ukjent nummer. Jeg trodde folk var først og fremst opptatt med å google hvem som ringer dem. Ja da, ja, men du vet, du er jo alltid litt sånn nervøs for kanskje ungene dine ute på tur, drar ned til byen, og så vet du jo at de har ikke kanskje ladet opp telefonen sin, og så tenker du kanskje det er de som ringer fra vennerne deres i telefon, eller det er mye sånn, ikke sant? Du
Du svarer kanskje. Og så er det mange som har problemer med å si nei når det er en sånn hyggelig strømselger for eksempel som skal prakke på deg et lite tilbud. Ja, mot at du får et gavekort på et eller annet elektrovarhus eller noe sånt. Både kreditspærer og sakspærer, funker det også mot sånn typisk tjenester som Klarna og sånt, som er jo noe veldig, veldig mange benytter seg av? Ja, en kreditspær gjør jo det.
Da får du jo ikke utgangspunktet mer, eller kan ikke bruke slike tjenester. Og det må du også være klar over, for det er mange som på en måte, og det har jo blitt en større og større felle der også, at de tenker ikke på klarene, for eksempel som en sånn kreditiver. Men de blir jo det så lenge du ikke betaler ned. Det er en veldig god tjeneste, men det er også en kredittjeneste hvis du ikke betaler ned fakturen når du har
vært rundt omkring og handlet litt i nettbutikkene. Men med kredittspare så skal du ikke få en rentebærende saldo hos disse aktørene. Og hvis du har gått litt bananas med Klarnehandler, så må jeg si at de har en veldig god app som du kan få skikt over...
over hva du har utstående der også. Vi kommer nok tilbake utover høsten til klarene av den type tjenester også, de er jo ikke alene. En veldig, hva skal jeg si, bruke et nytt og moderne ord, et smud tjeneste. Fryktelig enkelt å kjøpe noen greier, men også det jeg tror nok det er noen mørketall ute der også. De er jo et av, jeg synes jeg så noe verdivurdering av dem, og det er
Det er mye verdt, for å si det sånn, og det er ikke på grunn av at alle betaler de innen 14 dager, for å si det sånn. Nei, absolutt. Hva finnes det av rådgivningstjenester utover pengerådet? Ja, det er jo viktig å understreke, og det er mange som glemmer at du, og om det er du, eller om det er noen venner av deg, eller familie av deg, eller noen på jobben som sliter økonomisk, og som kanskje det er fortsatt litt tabu å snakke om sin egen dårlig økonomi,
Men hvis de gjør det, så minner de på at de kan få god økonomisk rådgivning, blant annet hos NAV, helt gratis. Dette er ikke kanskje det, altså mange forbinder jo NAV med støtteordninger, kanskje arbeidsledighetstrykt og så videre, men de har også litt mer generell kompetanserådgivning på økonomi.
Du kan ringe dem sentralt. De har en rådgivningstelefon som jeg tror faktisk i fjor mottok noe sånn som en million henvendelser. Den er på nummer 55553339. Ikke det enkleste nummeret, heldigvis har jeg det foran meg, for jeg glemmer ikke alltid hva det er nøyaktig er. Der sitter det kompetente folk oppe i, tror jeg, Moirana og besvarer
Hvordan skal du få oversikt? Mye av det samme har vi snakket om nå, men vi tar det generelt. Du har kanskje spesielle spørsmål. Hva gjør jeg for eksempel med barnehagegivgifter? Hvilke krav må jeg prioritere? Eller rett og slett, jeg kommer ut av dette nå, men hva skal jeg gjøre for å unngå at det kommer lignende problemer i fremtiden? Da kan det være å ta en telefonsamtale med de
Det blir jo ganske sånn hjelp til selvhjelp da. Og trenger du mer hands-on, trenger du mer rådgivning, så får du det en time gratis i din kommune eller din bydel ved å ta kontakt med ditt NAV-kontor. Da kan du få øversikt over gjeld av at det hjelper deg, hvordan du skal beregne betjeningsemnet di, kan få forhandlet med kreditora.
om såkalt utenrettslige ordninger, og enten legger dere etter for refinansiering, eller rett og slett forbereder søknad om gjeldsordning hvis du er kommet skikkelig i smør. Ulempen er at det tar litt tid å få en time. Det varierer fra kommune til kommune. Noen plasser tar det bare noen dager, andre plasser tar det flere måneder.
Så det er med andre ord verdt å starte allerede i dag, i hvert fall sjekke hvor lang tid du setter deg rett og slett i den køen. Nav, finnes det noen andre tjenester i Nav, og kanskje er det noe i kommunen utover Nav også? Nei, det finnes en del som private gjeldsrådgivere som...
Kan bistå. Ingen glemt holdt det på seg. Det jeg vil først og fremst si der er at du skal være nøye på hva du eventuelt betaler, og hvis de krever betaling, altså de fleste vil jo kreve betaling fra deg, hvis de ikke krever betaling, så er det sannsynligvis fordi at de har en returprovisjon eller noe annet fra en bank, sånn at hvis de da får
holdt på å si lokker deg eller rådgitt deg til å ta opp et nytt refinansieringslån eller såkalt omstartslån eller hva det skal være, så faller det noen ganske lønnsomme dråper på de også. Og det er det som gjør at de kanskje kan gi deg den rådgivningen helt gratis. De fungerer som en agent for den type bank-
Hvis de ikke gjør det, hvis de skal ha betalt for å gjøre en sånn ryddejobb for deg, så sørg i hvert fall for at du har en pris i forkant, sånn at du ikke bare lar takstametere gå, for da har jeg sett noen ganske fæle eksempler på poengene ditt.
en jobb som er gjort uten egentlig at de har gjort jobben, men du har bare fått en fryktelig høy faktura på toppen av alle de andre fakturaene som du må betale. Så sørg for at det er avtalt på forhånd. Bra! Og så kan jeg også minne at du begynner å bli ganske mange hundre episoder av pengerådet i stort og smått som ligger ute også. Hvis det er noen andre ting du rurer på, det går an å søke litt
der du lytter på din podcast også. Vi har vært innom veldig mye gjennom årens gang, og mer skal det bli, men ta en titt der, det kan være noe interessant du kan høre på der også, som kanskje akkurat treffer den situasjonen du er i. Hvis vi skal prøve å oppsummere litt da, hvis det i hvert fall skal sitte igjen med noe etter å ha hørt på den podcasten her, så er det dette. Ja, skaffe oversikt.
Det er det aller viktigste. Det er den viktigste jobben du gjør for å begynne med arbeid med å rydde opp i egen økonomi, enten det er små eller store problemer. Husk også at du skal prioritere regninger for staten. Dette er jo slik at staten er de siste som gir slipp på kravet sitt. Purgebyrene er ganske dyre der, og de kan trenge seg fremst i kreditor køen når det gjelder for eksempel lønnstrekk.
Mange tror og velger å sette kravene fra staten lenger bak fordi de tenker at kommunen eller staten passer på dem, men de har forrang i kreditortrekkefølgen. Så der skal du prioritere det. Enten det er snakk om bøte, rettsskattekrav eller andre typer krav. Ikke misliholde boliglånet.
sørg for at det er penger på konto når det terminbeløpet trekkes, for det er svært viktig å holde din eksisterende, altså din gamle bank, fornøyd. For
For gjennom de kan du også kanskje få hjelp. Altså enten ved at boliglånene økes, at du får trukket inn inkassoregninger, forbrukslån og så videre inn i det, eller at det blir gitt et nytt lån, men altså i din eksisterende bank, da kan det være at både renter blir lavere, men ikke minst de har litt større, ja, de har litt større tålmodighet rett og slett med deg som eksisterende kunde. Hvis du sliter kortsiktig,
som man kan gjøre nå i august-september. Be om betalingsutsettelse eller avdragsfrihet på lånene dine, altså de billige lånene, og så bruker du den avdragsfriheten til å betale ut de dyre eller eventuelle inkassoregninger. Ring til inkassoselskapene hvis du har skyldepenger der. Vær høflig. Fortell at du jobber med å få opp inntektene dine,
Gi dem en nedbetalingsplan hvis du klarer det, og husk at de har muligheten til å dele opp regningene. Det gjelder generelt det, ikke bare inkassoselskapene. Hvis du skylder penger til Havslund, Norges Energi eller Telia, de aller fleste kreditorer godtar fint at du deler opp regningene over flere måneder. De vil heller det enn å la kravet gå over til inkasser, for det kan være for dyrende for de, og de er avhengig også av fornøyde kunder.
Husk at du kanskje kan selge noe, gå i boten, sjekk hva du har, få ut noe cash, for det du kan gjøre med friske penger er å betale ut krav som det er påløpt renteavkostninger, hvor du kanskje kan prute ned kravet noe.
Kan du få rentefritak? Jo, i lånekassen. Da kan du få det hvis du over tid har lav inntekt, eller fordi du tar førstegangstjeneste eller langvarig sykdom. Og du kan også få en betalingsutsettelse i lånekassen inntil 36 måneder. Den søknaden der skjer automatisk. Du får dette uten å begrunne den.
Det er klart det gjør jo studielånene dyrere, men når du får en betalingsutsettelse så får du kanskje en tusen eller to eller tre tusen kroner ekstra i måneden som du kan betale ned dyre krav på. Og det er jo en bedre måte å gjøre det på, å betale altså et lån som kanskje har i øvekant av 1% rente som studielånene har, enn å betale en forsikringsrente på 8% for eksempel på din kassasak eller annet.
15-20 eller 25% på et kreditkort, så på den måten så skaffer du litt pustover. Bra! Nå regner det høyer ned hos meg, og det er bra for mine blomstretager. Jeg er jo en liten botaniker og en liten gartner. De trenger det. De har hatt det hardt i vinter, de har hatt det hardt i sommer. Økonomien har ikke hatt det så hardt som blomstene mine har hatt. Så litt regn, det gjorde godt nå. Og
og vi er klare for en ny høstesong, og fotballen begynner en halvgjert. Jeg er bare velstand. Du har på ditt kjære villa til helgen. Ja, nå har de solgt stjernespilleren Jack Grealish, men jeg har noen nye spennende signeringer, så jeg har trua på sesongen. Jeg må bare komme meg over denne kjærlighetssorgen til...
til vår eminente midtbane Diamant. Det vil gå litt tid, om det tar en dag, om det tar en uke, om det tar et måned eller fem år. Hvem vet, med kjærlighetssorg, Andreas. Jeg har ikke kommet på havet Fernando Torres enda. Nei, ikke sant. Det begynner å bli mange år siden sist nå.
Men du har jo 1,2 milliarder grunner til å kose deg. Det finnes andre spillere med tjukke legger også rundt omkring deg og lave sokker, vet du. Men kanskje alle er ikke som lille Jack da, vet du.
Nei, kanskje vi finner en uten hårebøyl også. Det hadde vært fantastisk.
Har du noen tilbakemeldinger på denne episoden, andre episoder, eller hva det skulle være, send en mail til oss til tips at dinepenger.no og da er det veldig fint om du skriver pengerådet eller podcastspørsmål eller noe sånt nå i emnefeltet, for det er så mye lettere for oss å sile dem ut i strømmen av e-poster som kommer.
Du kan også sende oss en melding via Facebook, Instagram. Dine penger heter vi begge stedene. Og så må du melde deg inn i Facebook-gruva vår, pengerådet, som akkurat har passert 15 000 medlemmer, og det er jo ikke så verst. Det må jeg si. Men det er plass til mange mer. Plass til i hvert fall 15 000 til, om ikke 115 000 til. Så gå inn der, meld deg inn og bli med i diskusjonen videre der. Takk for at du hørte på, og ikke glem at vi har daglige spørsmål- og svarsendinger også nå. Så...
Ikke slett oss ut av fiden enda. Vi kommer nå, ikke sant det? Absolutt. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi. Du har hørt en podcast fra VG.