‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

11/17/2020

#223 Slik blir du en supersparer

Hallgeir Kvadsheim gir tips om hvordan man kan bli en supersparer. Han fokuserer på å sette seg konkrete sparemål, som å øke bufferkontoen eller spare til bolig. Han anbefaler å bruke budsjettverktøy i mobilbanken for å se hvor pengene går, og sammenligne med et nominelt budsjett fra SIFO. For å spare på mat, anbefaler han å handle mindre ofte, men mer når man går i butikken, og bruke matvarehandel på nett. Han oppfordrer også til å vurdere om man trenger to biler, og å sjekke forsikringspriser hos konkurrenter. Når det gjelder sparing av penger, anbefaler han Avida Finansstrøy for bufferkontoen, og globale indeksfond som KLP Aksje Global Index 5 eller DNB Global Index for langsiktig sparing. Han understreker at det er viktig å begynne et sted, og at det er motiverende å se sparepengene vokse.

02:07

Privathusholdninger har begynt å spare mer under nedstengninger og permitteringer, med en sparerate på 20,8 prosent i 2020.

11:34

Fokus på bufferkonto og bolig som viktige sparemål basert på analyse av sparerate, budsjettverktøy og forbruksevaluering for økonomisk målsetting.

23:44

Tips for å spare penger inkluderer å handle sjeldnere, bruke apper som gir rabatter, vurdere bilsituasjonen, og forhandle forsikringer og lån.

30:18

"Finn det beste tilbudet på forsikringer og banktjenester, spre kostnader i banken og samle forsikringer for rabatter."

Transkript

Hjertelig velkommen til en rykende ny episode av Pengerådet. Vi har tatt smittevernreglene på alvor og plassert oss på hvert vårt hjemmekontor, eller rett og slett du sitter på hjemmekontoret, Halgeir.

Og jeg har plassert meg i mitt mobile hjemmekontor, nemlig mitt tjekkiske vedunder, min deilige skåda fra 2012, og plassert meg på min favorittutfartssted, hvertfall for Østmarka, nemlig på Ulstruvann.

Her har jeg tatt mange orienteringsposter med utgangspunkt i akkurat her, og det er egentlig ikke så langt unna deg heller, sånn i luftlinje her. Nei, det er vel en to kilometer luftlinje eller noe sånt nå, og det er min sønners favorittbadeplass på sommeren, så der henger de ekstremt mye, sammen med stor del av resten av de unge håpefølge i Østensjø bydøde i Oslo.

Ja, men går det bra med deg? Er du trukket for gardinene og gjemt deg ned? Jeg prøver å gjøre dette lille hjemmekontoret mitt litt mer sånn...

lydteknisk ok da, etter at jeg har forstått nemlig å trekke litt gardiner, ha litt sånn det er faktisk et teppe som henger her det er litt tilfeldig, men ting som gjør at lyden blir litt bedre enn et sterilt kontor, mens du er jo i selvveste

Du har gullmedaljer når det gjelder lydstudio, så jeg har forstått at det er folk som spiller inn lydbøker til meg i sine egne biler, visst nok fordi det gir så god klang, eller gir så god lyd, altså. Så du gjør det riktig, ja. Ja, det er alltid stas å sette seg i det mobile kontoret og nyte kvaliteten i dette tjekkiske vedundret, og ikke minst lydkvaliteten, som det sikkert er godt kjent for, men ja...

Skal vi snakke om det vi skal egentlig snakke om i dag? Ja, det skal vi. Det er noen gang sånn at veldig mange av oss har sett, selv om det har vært nedstegninger, permitteringer og det ene med det andre, så har Ola og Kari faktisk begynt å spare mye mer. Og det har du dykket litt ned i tallene for å se på. Ja, fordi det var ikke alle medier som...

som

lagt en stor sak ut av dette her for en måned siden når SSB kom med nye tall, men det overrasker meg i hvert fall, fordi det som skjedde da var at de, altså SSB lager jo statistikk på nasjonalregnskapet, de gjør det gjerne kvartalsvis, og da er det ting som statsunderskuddet, finansunderskuddet, overskuddet og så videre som måles, men en av de tingene de gjør med jevne mellomromen

er jo da, hvert kvartal, å måle den såkalte spareraten som er for privathusholdninger. Altså, hvor mye av vår disponibel inntekt, det er altså det du får utbetalt på konto, kan du si, altså lønna og minus skatt, det som er disponibelt, hvor mye av den sparer du, og hvor mye går til konsum. Og

De siste årene så har jo denne spareraten for husholdningen i snitt da, jeg må huske at det er snitt her, låget på en 68 prosent, og så spratt den opp i...

Da spratt den opp, skal vi se, tallene i første kvartal 2020 til 14,8 prosent. Og da altså, i hele 2019 så lå den på rundt 8 prosent. Den spratt altså opp til 14,8 prosent i første kvartal 2020. Og de nye tallene for andre kvartal, altså frem til med 2020,

visens sparerate på 20,8 prosent. Altså hver femte kroner vi får inn etter skatt, den sparer vi. Og det er ganske... Det kan være at en tenker at det hører seg ikke så voldsomt ut, men det er ganske voldsomt når du tenker på hele snittet, altså Ola, Karin og Norman...

I gjennomsnitt er det ganske voldsomt med en sparerate som har mer enn fordoblet seg siden 4. kvartal 2019, og enda mer om du ser på 2019 som helhet. Det er klart at det kommer av tvungen sparing, kan du kalle det. Vi kan ikke bruke så mye som vi er vant med.

Vi har sett ikke muligheten til å konsumere like mye og på like mange plan som vi var vant med. Spesielt gjelder jo dette utenlandskonsum, altså der vi konsumerer når vi er i utlandet, også i type grensehandel og så videre, men også tjenestytende næringer som har fått en voldsom nedgang, altså reiseliv, innenlands også, hotell,

andre tredje sektorer, altså uteliv, teater, så videre, kino.

Og når vi bruker mindre på det, og ikke bruker så, altså tall fra bankene viser jo at vi øker på en del andre varegrupper, for eksempel da møbler, interiør, innredning, opppussing, og til en viss grad også vanlige mat og drikke, altså nageskruppen, remer og så videre, merker en større pågangsregjering.

på vanlig matvarerbudsjett. Men like fullt så klarer vi rett og slett ikke å bruke like mye som vi gjorde før, og spareraten er altså opp i nesten 21 prosent i snitt, og det er

ganske voldsomme tall. Men hvis vi kan ta på oss den store finansdepartementshatten, er det udelt positivt at en av fem kroner ender opp på en eller annen form for sparing? Nei, nei. Det er nok litt ledende spørsmål. Det er jo ikke nødvendigvis udelt positivt dette her. Nei, det er jo ikke det. En vil jo ikke ha for. En vil ha en...

Jeg vil jo gjerne ha en sparing som er god nok til å unngå finansielle ubalanser i et land, altså at vi blir forgjellet med for lite sikkerhet.

Men vi vil ikke ha for mye sparing heller, slik som for eksempel skjedde i Japan for 20-30 år siden. Det kan være negativt for landets økonomi som helhet. Og det er klart at en sparerate på 20 prosent i snitt for landets husholdninger er nok ikke helt bærekraftig hvis du skal ha...

opprette eller gjennomta tjenestesektorer og landets økonomi som helhet. Så vi skal jo selvfølgelig gå ned i sparaten når landet også går tilbake igjen til det mer normale. Men jeg vil jo likevel ta utgangspunkt litt i

Det jeg kanskje vil si er en økt sparevilje blant folk generelt, og den tror ikke jeg kommer på å være som følge av at vi har blitt tvungne til å spare mer, men for at folk ser...

delvis nødvendigheten av det. Mange har jo blitt permitterte, mange har levd med mindre inntekter, og ser nødvendigheten i å sette penger til en litt mer utvidet biforkonto, og der igjennom ønske da, på sikt, å kunne spare litt mer, mens andre uavhengig av dette kanskje ønsker å ha litt økt økonomisk frihet ved å sette av litt mer penger enn de vanligvis gjør. Så det er jo for

for denne ganske store gruppa at vi har dedikert denne podcasten. For jeg er nok så visst om at når vi kommer tilbake til det normale, så vil også varekonsumetjeneste og konsumet øke ganske godt. Så vi kommer over igjen i en grei balanse, kan du si. Men jeg tror likevel at det er langt flere som både har nytte av og glede av å spare mer enn de har gjort da. – Mm.

Det vi skal rett og slett snakke om, det du skal gi nå da, det er jo en god gammeldags oppskrift på hvordan man kan bli en supersparer.

hvilket verktøy du må ha i verktøykassa og hvilke grep du må ta og hvor du skal gjøre av pengene og litt sånne ting det er det vi nå da skal snakke om etter å nå ha innledet litt sånn makrotunkt egentlig for vår del nå skal vi gå litt mer til de litt nærere tingene igjen der vi vanligvis er og la oss begynne med begynnelsen da egentlig

Du har jo tidligere også vært ganske klar på at du bør ha, når du skal sette av penger, spare penger, at du bør ha noe konkret å sette av til. At det dermed blir lettere å huske å sette av penger, og du får litt høyere motivasjon for det.

Ja, det er veldig viktig. For at du skal kunne være motivert til å spare, så må du definere sparemål. Jeg tror ikke du lykkes med sparing hvis det bare blir litt sånn fluffy, litt sånn ja, det er godt å ha noe i bakhånd-type sparing. Vær mest mulig konkret. Og grunnmuren i sparing, i hvert fall din egen private sparing, det bør jo

Hver bufferkonto, dette har vi tatt opp før, men dette at du har en eller to månedslendinger disponibelt, vil jeg si, i tilfelle det kommer ufortsatte utgifter. Det kan være hele spekter av bil som må på verkstedet, det koster litt mer enn forventet, et handlegg i regninger, det kan være at du har mistet fly og må betale nye billetter for hele familien, og så videre.

Så kan en godt argumentere med at det kanskje trengs enda høyere bufferkonto for de som jobber i litt sårbare yrke. Det har jo flere merker som tidligere hadde ganske gode lønninger. Folk som jobbet i eventbransjen, som artister, foredragsholdere, eller på andre vis tjente forholdsvis godt, men som plutselig fikk et fullstendig frafall av inntekt. De

de vil nok også ha nytte av en noe høyere bufferkonto enn akkurat 1-2 månedslendinger. Så ha deg i mente. Men har du en forholdsvis, eller har du og den du er gift eller samarbeider med, en forholdsvis trygg jobb og et lån som er ikke allfor rakkernes galt, så vil jeg si at du kan klare deg med 1-2 månedslendinger. Nettopp på

På konto, det holder lenge, mener jeg da. Så det bør være, det tenker jeg bør være, konton og grunnmuren i din økonomi, og bør være første konkrete sparemål hvis du ikke allerede har spart dette opp. Og så er det jo, hvis du ikke er i boligmarkedet, så bør jo neste konkrete sparemål være jo en B7-konto, altså spare opp til e-kapitalen som du trenger til ditt første eller ditt neste spørsmål.

Så det er de to, altså bufferkonto og bolig, BB, viktigste tingene i staten. Når du da sier at du har noe bufferkonto, og du har en eikapital, og du eier ferdig i boligmarkedet, du har ikke noen store planer med det første i hvert fall, hvor bør man begynne å nøst opp, hvis man skal sette seg et konkret sparemål her da?

Ja, det kan være viktig å se på hvor mye du for eksempel sparte i fjor. Altså hva er din sparerate?

Da kan du gjerne gå tilbake på, altså hvis du skal gjøre dette helt sånn nøyaktig, så må du jo gå tilbake til skattemeldingen din. Dette kan jo høres litt sånn «Oi, dette er vanskelig». Det er ikke en så vanskelig. Altså hvis du går inn på Altinn og logger deg inn der, så har du skattemeldingen for 2018 og skattemeldingen for 2019.

Hvis du da ser forskjellen mellom de to og ser på inntekten som du hadde etter skatt, så ser du jo på hvor mye din formue økte eller eventuelt sankt, og da ser du jo hvor høy sparer du og familien har hatt da.

ikke sant, hvor mye du har satt av. Og bare for å få litt sånn perspektiv på dette, vi kom jo frem til noen tall her, vanligvis har vi, altså i 2019 lagde vi vel på 8% spareratte, nå er vi oppe på 20%. Jeg mener jo at hvis du skal kanskje definere deg som en supersparer,

så vil jeg si at da har du oppnådd over 20 prosent sparerate. Det synes jeg er veldig godt å fortjene noen klapper på skuldrene. Men de fleste, vil jeg påstå, bør kunne klare minst 10 prosent. Det bør være...

minste kriteriet, synes jeg da, hvis vi skal sette et sparemål. SSB, de gjorde jo en analyse i 2019 av vår, altså Normens, rate og sparemålte. Og for å gjøre det litt mer sånn konkret og kronaktig, altså de ser jo at, eller så jo på at

En vanlig norsk husholdning da, hvis den ser vekk fra verdistingen på bolig, sparer om lag 48 000 kroner i året. Er dette inkludert av bolignedbetaling i gjeld også, eller er det ren sparing? Ja, det er det. For 26 000 av de 48 000 kroner

er avdrag på boligdånd og for all del, det er jo også sparing, for din bolig blir litt mer din, og litt mindre banken sin men... Du imponerer ikke kvart seg med det? Nei, fordi det er 22.000 til slutt, altså hvis du trekker vekk avdragene, så er det altså 22.000 som settes da på bankbok, eller i fond, som du sparer på andre måter enn å ha avdrag på boligdåndet

Nå skal jeg ila til å si at vi er jo egentlig flinkere enn som så, for vår formue øker mer enn 48 000 kroner i år i snitt, fordi vi har jo hatt så veldig god verdistinging på bolig. Så tar du med det...

så dobler jo denne summen seg litt tilfeldig, helt nøyaktig. Altså, 48 000 ganger 2 er 96 000, og det er det som er vår egentlige sparing.

i hvert fall i den siste analysen hos SSB. Men det inkluderte altså verdigøkning av bolig. Verdigøkning av bolig er jo litt vanskelig å måle seg til selv, kan du si. Men du kan ta utgangspunkt. Hvis du skreller vekk verdigøkningen, så er du altså på 48 000 kroner i året, som en husholdning i en familie altså. Og skreller du vekk 26 000 i avdrag, så er du nede på 22 000 i bolig.

I året, det vil si i orden av kant av 2 000 kroner per måned som du setter av lønnen din etter skatt til banksparing, BSU-sparing, aksjefond, rentefond, pengemarkedsfond og så videre. Jeg synes ikke det er veldig høyt, jeg synes de fleste kan, hvis du ser på mikro-makrotallene, så kan nok de fleste bli noe flinkere enn akkurat det.

Men så det var ganske sånn konkret, sånn kronomessig i hvert fall, i forhold til, og så kan du se litt på hva som gjaldt for din inntekt. Da må du rett og slett se litt på forskjellen skattemelding 2018, formudstallet der, versus skattemeldingen for 2019, for å se på bevegelsene i familien sin formue.

Så må man jo begynne å se litt på hvor man skal, ikke hvor man har vært. Nemlig hvor mye man ønsker å kunne sette av. Vi i mediene er jo gode og flinke på å skrive av sånne... Du synes det er 20% av supersparere. Hvis du kan dra inn disse som legger av 50-60, opp til 70% er det ekstremsparere. Det er kanskje ikke dit man skal strekke seg når man skal sette mål, for det blir fort at man skal...

gå fra utrent til å løpe maraton under to og en halv time på et år det er ganske vanskelig på så kort tid men man må vel gjøre seg opp i mening om hvor mye man ønsker å være om et års tid også når det kommer til spareratte

Og det er viktig. Og så er det jo kanskje enda lettere og enklere å sette seg et konkret mål på kroner og øre. Altså, hvor mye skal min bufferkonto øke med i løpet av for eksempel 2021? Det er jo ikke mer enn halvannen måned før vi

ved årsskiftet, hvor mye skal min B7-konto øke med, utenom den som jeg kan sette inn på forskatte fordrag for, hvor mye skal mine fond, altså innskuddene der, øke. Så prøv i alle fall å være mest mulig konkret og ha et sierblikk på denne spareraten. Får du en 30 000 netto på kontoen din,

Har du en spareratte på 20%, så skal 6000 av de per måned gå til sparing, og det inkluderer altså avdraget som du har på lån. Jeg synes ikke det høres vanvittig høyt ut, så prøv på det.

Så, store spørsmål er hvordan i alle dager skal man få det til? Hvordan skal man få konto til å vokse, og det prosenttallet du snakker om, hvordan skal man få det til å øke? Har du noen konkrete verktøy vi kan hente fram fra kassa? Ja.

Men heldige er de som har et litt sånn budsjettverktøy innen mobilbanken sin. Det er ikke alle banker som tilbyr dette, men en del av de store, blant annet DNB, har en veldig god mobilbank. Det betyr da, du må bare huske å bruke den, fordi at i den banken så er det en liten fane som heter min økonomi, eller mitt forbruk,

klikker du på det, så får du opp hva du brukte siste måned. Og da ser du jo, hvis du bruker i hvert fall primært den banken som din brukskontobank, så ser du hvor pengene gikk, og ikke minst hvor mye du brukte, eller familien brukte totalsett i forhold til den lønnen som kom inn den enkelte måneden. Så da ser du med en gang ut, så ser du da hvor mye du, hvilket øverskudd du fikk,

Og så, hvis det er slik at du ønsker å spare enda mer, men lurer på hvor mye mer, så kan du for eksempel sette dette opp mot, vi har vært inne på dette før, men det såkalte nomerte budsjettet til Statens institutt for forbrugsforskning, sifo.no.

Der kan du gå inn, en interaktiv kalkulator, kan du sette inn alder på deg selv, den du bor med, og barna dine, om du eier en bil, om ungene går på SFO eller barnehage. Og så får du opp et månedsbudget, og det er et ganske gjerrig budget, men det er en slags gulv, tenker jeg, for ganske mange. Detaljert nesten som i lyksesfølgen, at du ser så mye forslag de bruker på mat, så mye på klær, så mye på fritid.

Det er et stramt, ganske gjerrig budsjett, men du kan bruke det som en slags gulv og sammenligne det med det budsjettet som du, eller forbruket som du hadde i din egen nettbank. Så vil du utføre det flest mulig, begynn der. Se om du finner noe der de har fulgt ut av å sjekke budsjettet i din egen mobilbank versus forslaget fra...

fra SIFO, og se om du vilke kjennelsegrupper, varergrupper, altså er det mat du bruker mye mer på, er det klær eller transport, eller er du ganske langt nede på alle sammen. Og så ser du litt mer av ditt konkrete sparepotensiale på de ulike forbrugsgrupperne. Og når du har gjort det, så vil jeg gjerne komme med noen konkrete måter du kan få ned

noen av forbruksgruppene på. La oss ta for eksempel mat. Et grep som i alle fall nytter veldig godt for alle de vi besøker i Luxusfølgen, nesten uten unntak, det er å gå mindre i butikken, men når du går der, handle mer. Handle med en plan, sette opp en liste på forhånd, hva du skal ha, og hold deg til den lista.

Planleg middager. På den måten er det lettere å lage en liste over hva du skal handle av og holde den. Når det er fokus på smittevern, så er det enda en god grunn til å gå kjenner i butikken. Du må gjerne også bruke netthandel, altså matvarehandel på nett, sånn som Kolonial eller Meny. Bruk det selv av og til. Jeg ser jo samtidig at ved å være litt bevisst

Altså, ok, hvis du skal gå veldig etter kroner, og du bor i en større by, så er det billigste å kjøpe typisk grønnsaken i en grønnsakbutikk.

Der er de billige, selv om matvarekjedene klarer ikke å konkurrere mot en del av de grønnsakbutikkene som kanskje norsk-tyrkiske eller norsk-pakistanske familier driver.

å handle basisvarene i menyer, nei, unnskyld, i de remene Coop Extra eller Kiwi, men samtidig kan du gjerne så handle matdelikatesse og eller, det finnes ganske gode tilbud hos en del av de store supplemansbutikker som Meny og Coop Mega. Det er ikke det akkurat i dag, tenker jeg, fordi du skal ikke drive farta sånn rundt i forbutiktete butikker, være en sånn

Smittespretter, det tror jeg ikke skal oppmuntre folk til. Men så i denne perioden her så kan det være greit å prøve ut for eksempel ukens handel i en butikk, eller etter slett prøve ut kolonial eller de andre matvarekjøtene som tilbyr handel hjem til deg.

og se om du øker eller minker ukendelige matbudsjetter på den måten. Men det viktigste er i alle fall at du ikke handler så ofte, at du setter opp en liste, og at du følger den lista, og at du planlegger middag. De grepene der er kjempeviktige. Og i tillegg, selv om noen er skeptiske, så oppfordrer jeg jo folk til å skaffe seg disse appene som bidrar til noen reduserte kostnader, eller noen bonusser, sånn som for eksempel Trumpf,

Coop sin app eller er fra Rema. Dette funker. Dette gir en god besparing for en familie. For mange av dem er det jo penger på bakken også. Vi skal ikke ta den. Den andre podcasten kan diskutere om personverden og den type ting, men det er i hvert fall ubestritt at du vil spare litt penger på det med å bruke dem.

Og det er helt opplagt. Så når vi ser på litt andre ting, og da tar jeg jo primært de tingene som utgjør litt større utgift for norske familier, så er det jo også bil selvfølgelig. Nå er vi jo i alle fall nå innen en periode hvor vi skal være ganske mye hjemme, har hjemmekontor.

Fremover er det mange bedrifter som har signalisert at de ønsker at de ansatte skal jobbe litt mer hjemme. Vurder om du har behov for en bil eller to biler som mange familier har. Det er et stort kostnadselement hos veldig mange norske familier. Ikke bare basert på det de bruker i løpende kostnader, men verdifall, forsikringer, årsavgifter, etc.

så vurder kritisk om du behøver de to bilene, for de kvitter du med en, og særlig hvis den er belånt med et bilån, så vil du jo kunne bruke ganske mye per måned, altså hvis du tar det du ellers ville betalt ned i bilån, og da eventuelt drivstoff, bomutgifter og sånt,

på ekstra sparing, så vil du merke en ganske stor effekt ut av det. Du kan jo eventuelt bytte ut bil nummer to, nå er det kanskje litt sånn storebubrillene på, men i en el-sykkel med litt sånn transportplass på, så hvis du trenger det, det ser utrolig praktisk ut. Ja, bor du i bynatt, så er det et veldig godt alternativ kanskje til meg for å bli kvitt bilen

For de som ønsker å fortsette å ha en eller to biler, og for alle andre, så vil jeg også presisere at forsikringene er jo en ganske stor utgift hos folk flest. For en familie med kanskje en bolig og eventuelt en hytte, kanskje også dyr,

Altså, kjære dyr, de bikker jo fort 10-15-20 000 i året på forsikringspakka si. De bør i hvert fall en gang i året sjekke priser hos konkurrenter, enten ved å da gjennom et godt tilbud flytte, eller bruke det tilbudet til å prute ned prisen i sitt eget selskap. Minne om at norske foresikringsselskapet, i hvert fall noen av de store, blant annet gjensidige, har...

historisk høye øverskudd, og det er kommet et sted fra, for å si det sånn. Og det er ikke på grunn av aktive forsikringskunder, det er nok dessverre heller motsatt, at det er passiviteten som koster oss ganske mange millioner kroner i året.

Så pass på det. Så ja, det handler mye og lite mye og sjeldent. Kvittene i biler, det er vel et... Vi skal se om det er store penger der også, så kan det jo være tidspunktet på å

Å ta en runde med hvertfall forsikringer og lån da. Rett og slett slenge det ut på et anbud eller ringe litt rundt selv også. For det er ofte også, hvis du snakker om at romfå er og den type greier er litt sånn penger på bakken. Men det er jo faktisk, jeg tror timesinsatsen med å prute ned bolånet sitt med 0,1-0,2 prosent da. Det vil lønne seg, skal jeg si sånn. Og det tar ikke lang tid. Absolutt.

Jeg vil si det at hvis du skal få noen tommelfingerregler for meg. Hvis du er en ung boliglånskunde i dag, altså under 34 år, og har muligheten til å få en renteavtale gjennom din fagforening,

Hvis du er i den gruppa med et boliglån som ligger under 85%, så bør nok din rente, mener jeg, være faktisk under 1,5%. 1,5% eller under, så kan du kanskje slå deg til ro med det. Selv om jeg vet at det er banker som tilbyr helt ned i 1,2-1,1%. Nybygger.no sist nevnte med et rammelån som beste tilbud, men med forholdsvis høy sikkerhetsgrad.

Hvis du har noe som er over 1,5%, så må du i alle fall ut og jakte litt billigere renter.

Hvis du er en mer vanlig boligkunde, altså du ikke har en fagforeningsavtale kanskje, men du har et lån som er over 2 millioner med grei sikkerhet, altså under 75%, så bør også din rente være under 1,8% nominellt. Helst ned mot 1,6-1,5%.

Men er det noe særlig over 1,8 prosent nominellt, så vil jeg absolutt spurt banken hvorfor den er såpass høy. Sjekk på finansportalen.no. Det kan du også krysse av om for eksempel om du er medlem i fagforening og alderen din kan du sette opp og ikke minst belåningsgraden, så ser du hvor gode bankene er som er på topp. Og så kan du bruke det mot din nåværende bank. For det er ingen grunn til at du skal betale en for høy rente der. Og

Og så er det jo på en tids bemerket at det kan være noen som er nødt til å betale litt høyere rente enn andre, på grunn av for eksempel at delen av lånet er kalsjonert for, eller at det er en dyr toppfinansiering. Og eller at du har en betalingsermerkning som gjør at det er vanskelig å flytte på dette lånet. Da får de ikke alltid det beste tilbudet, dessverre. Men er du ikke i disse grupperne, så opp av stolen og

foran PC-en, du er ikke langt du skal gå, og sjekk hva som er det beste tilbudet. Det er, som du sier, penger på bakken.

Det samme gjelder også forsikringer. Fagforeninger tar ofte gjerne gode forslag gjennom fagforeningen. Eller hvis du er medlem av interesseorganisasjoner, som Norge Sigrid Fiskebund for eksempel, så kan du også få gode forsikringstilbud gjennom disse foreningene, som da er forhandlet frem sentralt på vegne av alle medlemmer. Ja.

Og så skal jeg komme med ennå en tommelfingeregel her, det er en bank, da kan du shoppe, da kan du gjerne ha boligdåren en plass, B7-konto en annen plass, og brukskonto en tredje plass, sparekonto en fjerde plass, forsikring, samle.

Da får du ofte rabatter som er mye høyere enn det du kan få, eller samlet sett da, der du sparer på å spre forsikringene i ulike selskaper. Så det er en litt sånn grunnregel der altså. Spre gjerne i bank, samle i forsikring. Vi må innom det budsjettordet litt til også nå da, David.

Vi har jo noe som heter faste kostnader, og så har vi det som er ikke faste kostnader, variable kostnader heter vel det. Dette har vel du overført til en litt annen terminologi, men med påvirkbare og ikke påvirkbare kostnader, så man da har et budsjett. Er vi da tilbake igjen, hvor du sitter og ser på hva du brukte pengene på i forrige måned, når du sitter og skal se på hvilke kostnader du kan gjøre noe med, og noen du ikke kan gjøre noe med? Ja.

Det er å huske at alle kostnader i utgangspunktet er påvirkbare. Du skal bare ha tid inn i ligningen. Altså til og med huset ditt kan du jo selge og få lavere lånekostnader som for eksempel at du velger et mindre hus.

Men det er klart at på kort sikt så er det jo type matvarutgifter der du kjøper i butikker som er mest påvirkbart. Men alle kostnader er, hvis du prøver å bruke tid nok, påvirkbare. Men når du sitter deg ned ved budsjettet så kan det være formøstendig å dele litt opp i påvirkbare og ikke påvirkbare kostnader på kort sikt.

og se på for eksempel hva kan jeg gjøre med matbudsjettet mitt hva kan jeg gjøre med forsikringene mine, hva kan jeg gjøre med transportkostnadene mine og så de ikke påverkbare som er, det kan være kommunale avgifter, det kan være lånekostnader, altså

at du faktisk har et lån av den og den størrelsen, eller at ungene går på SFO eller i barnehage, de må du bare på en måte leve med, ikke sant? Så bruk energin på de som faktisk du kan...

påvirke på kort sikt spørsmålet er med alle disse pengene man ikke klarer å bruke opp i matbutikken eller hos forsikringsselskapet eller i banken eller på bil hva skal man gjøre med alle disse pengene skal man bare la det stå på konto der skjer det jo ingenting det blir faktisk litt mindre verdt med å bare stå ned på kontoen hva skal man putte alle pengene inn i

Ja, altså konkret. Hvis det er bufferkonto du skal spare til, så er det gjerne for de fleste mest motiverende å ha en separat sparkonto.

Da kan vi være konkrete. På topp nå er den beste banken, den ikke så mye høyere renta, er vel Avida Finansstrøy. Det er 1,5 prosent å få der. Det er en rett og slett svensk bank med norske dataselskap, men de tilbyr en sikringsordning som er slik at du ikke mister innskuddet ditt selv om banken skulle bli forvalt.

Det går kronk. Så med mindre du plasserer flere millioner her, og det får du vel ikke lov til heller, for de har vel maks innskudd inntil denne sikringsordningsgrensen, så vil du ikke tape pengene på det. Du får 1,5 prosent. Det er greit for en bufferkonto, men har du større beløp og

Du kan sette av de av på lengre sikt, fem til ti år, så bør du være tøff nok til å gå til regneaksjefond. Nå skal vi være konkrete der også, i hvert fall for en som skal begynne å spare i fond, og vil gjøre det enkelt, så bør han sette pengene i, enten for all del. Det finnes mange varianter her. Det finnes...

Andre fond som er nesten like gode som de som jeg skal nevne, og som kanskje er bedre for deg, fordi de tilbyr seg i den banken du er kunde i. Men pass nå litt på at de ikke er for dyre. Fordi det jeg vil frem til er at for de fleste som skal begynne å spare i fond, og gjerne de som også har spart lenge, bør velge global indexfond. Det bør være liksom muren i din fonds

som du skal bygge. Fordi dette er aksjefond som investerer i selskapet over i hvert fall store deler av den industrialiserte verden. 1600-2000 selskapet, en god spredning, riktig nok mest i da industriland og i hovedsak USA og EU.

noe forenkelte fond i Asia, men du kan få så vidt med fordel også å velge 10-15% i fremvoksende marken, men skal du velge det enkelt, så kan du investere i et globalt indexfond, til

To gode eksempler som dine penger gjerne anbefaler i anfallsestegn, fordi at de har lav kostnad i forhold til avkastningen som de gir, det er KLP Aksje Global Index 5, er det fulle, hele navnet, og heller DNB Global Index, som er gode fond til en lav kostnad. Koster jo gjerne bare...

En brøkdel av det et såkalt aktivt aksjefond gjør, som har en forvalter som hver dag skal vedde på aksjemarkedet, som i snitt over tid ikke nødvendigvis gjør det så mye bedre eller kanskje til med dårligere enn et globalt indeksfond. Så det er et konkret spareprodukt som jeg vil kunne anbefale til våre lyttere.

Det går jo også noen å lage en slags kombinasjon. Bankene selger jo gjerne disse såkalte folkefondene, som er kombinasjonsfond med både noen renter og noen aksjer. Man kan jo egentlig se for seg at man kan lage sitt eget oljefond også, hvor man har noe i renter og noe i aksjer. Men du har jo tidligere også anfat at dette er en konstruksjon man burde lage selv, rett og slett. At det er mer lønnsomt å kjøpe et ferdeprodukt. Ja.

Det er det. Det er billigere enn å kjøpe bankenes ferdig snekkere produkt. Da tar du kanskje hvis du ønsker å ha for eksempel 60% i aksjefond, så kjøper du et billig globalt aksjefond, og så setter du 40% i et billig globalt

eller norsk rentefond. Og så har du snekret dette selv og gjort det sannsynligvis billigere enn banken. En fordel med å gjøre dette via bankens egne løsninger kan være at noen av disse bankene lager en aldersprofil som gjør for eksempel at

Når du nærmer deg pensjonsalder, så vil fondet automatisk selv selge ned aksjedelen sånn at den nærmer seg null når du går av med pensjonen.

Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er riktig som jeg ser det, men for mange vil de foretrekke en nedbygging av risiko, og at de foretrekker at noen andre gjør det, enn at de må passe på selv. Det er ikke en stor jobb å passe på dette selv, rett og slett hvert år for eksempel bytte litt av aksjefondet og flytte det over i et rentefond, men du må gjøre det selv. Mens kjøper du bankens egne

de kan kalles for eksempel pensjonsprofil eller noe sånt, ja, så gjør de det for deg. Så det kan muligens for enkelte være verdt i ekstra prosent tiddelen du betaler i forvaltningshonorar. Bra, da har vi jo gitt noen verdte inn i denne superspareverte i kassa vår. Er det noe mer du vil legge til på tampen? Nei,

Spar vei, og ikke bli demotivert bare fordi at jeg sier at du bør klare 20% og så klarer du bare 10. Det er viktigst å begynne et sted. 10 er bedre enn null, og en er bedre enn null. Jeg tror veldig mange som blir litt bevisste på dette, synes dette er ganske gøy, og ikke minst hvis de er

heldige og dyktige, eller i alle fall la tida til hjelp, så ser de at dette vokser jo riktig vei, og det er i seg selv motiverende. Takk skal du ha, Hallgeir. Produsent, hun vet enda ikke hva vi har snakket om, men det får hun snart vite når vi sender til henne, hun heter Sundvall Glessing, som vanlig, vil jeg noe si.

Og ja, på hvert fort. Du på hjemmekontoret, jeg i bilen. Begge deler trygt plassert i bydel Østensjø, vil jeg påstå. Er det ikke det? Jo, det er det. Vi takker for denne gang. Har du noen tilbakemeldinger på dagens podcast, send det gjerne til oss til tips.dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook-

eller Instagram, vi hører dine penger begge steder der også. Og så ikke glem å høre på de andre podcastene vi sender ut på mandager, tirsdager, torsdager og fredager, hvor du, Holger, svarer på spørsmål som blir sendt inn til oss. Så inntil vi høres neste gang, ha det bra!

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Nevnt i episoden

Supersparer

Hallgeir Kvadsheim gir tips om hvordan man kan bli en supersparer, som å sette seg konkrete sparemål, bruke budsjettverktøy og spare i globale indeksfond.

Bufferkonto

En viktig sparemål for å ha en viss økonomisk sikkerhet, for eksempel i tilfelle uventede utgifter.

Bolig

Et annet viktig sparemål, spesielt for de som ikke eier bolig.

SIFO

Statens institutt for forbruksforskning, som tilbyr et nominelt budsjett som man kan sammenligne med sitt eget forbruk.

Matvarehandel på nett

En god måte å spare tid og penger på mat, særlig under pandemien.

KLP Aksje Global Index 5

Et globalt indeksfond med lav kostnad, anbefalt for langsiktig sparing.

DNB Global Index

Et annet globalt indeksfond med lav kostnad, anbefalt for langsiktig sparing.

Avida Finansstrøy

En svensk bank som tilbyr 1,5 prosent rente på bufferkonto.

Østensjø

Bydelen der Hallgeir og David sitter når de innspiller podcasten.

Dine Penger

Podcasten der Hallgeir Kvadsheim gir råd om personlig økonomi.

SSB

Statistisk sentralbyrå, som lager statistikk om spareraten i Norge.

Facebook

Sosiale medier-plattform der lytterne kan gi tilbakemeldinger på podcasten.

Instagram

Sosiale medier-plattform der lytterne kan gi tilbakemeldinger på podcasten.

Pengerådet

Podcasten der Hallgeir Kvadsheim gir råd om personlig økonomi.

Ulstruvann

En badeplass i Østmarka der David sitter når han innspiller podcasten.

Østensjø bydøde

Bydelen der David sitter når han innspiller podcasten.

Skåda

Bilmerket til Davids bil.

Kolonial

En nettbutikk som tilbyr matvarehandel.

Meny

En matvarebutikk som tilbyr matvarehandel.

Coop Extra

En matvarebutikk.

Kiwi

En matvarebutikk.

Coop Mega

En matvarebutikk.

Trumpf

En bonusapp.

Coop sin app

En bonusapp.

Rema

En matvarebutikk.

DNB

En bank.

Gjensidige

Et forsikringsselskap.

Finansportalen.no

En nettside der man kan sammenligne renter på lån.

Norge Sigrid Fiskebund

En interesseorganisasjon.

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Host

David

Producer

Sunniva Glessing

Lignende

10/5/2023

Dine Penger - Pengerådet

#350 Derfor bør du fortsette fondssparingen i dyrtid

Hvorfor skal du spare i fond når det er uro på børsen? Kan du ikke bare selge deg ut på topp og kjøpe deg inn igjen på bunn? Hallgeir Kvadsheim forklarer hvorfor langsiktighet er bedre enn timing når det gjelder fondssparing og aksjer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

5/30/2022

Pengesnakk

130: Slik sparer du til egenkapital

Det er mange ting vi kan gjøre for å komme noen skitt nærmereegen bolig. Jeg tar deg med gjennom mine tips og tanker i denneepisoden. For at du skal komme i gang, og ha motivasjon til å fortsettehar jeg også laget et skjema til deg. Det laster du ned her:pengesnakk.no/blog/egenkapitalSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/21/2019

Pengesnakk

13: Skatt, konfirmasjon og min sparing

I denne epsioden svarer jeg på spørsmål fra dere. Det handler om studielån, feriepenger, skattepenger, studentsparing, konfirmasjonspenger og hvor mye jeg egentlig sparer. Er det 2/3 av lønnen eller 350 000 som stemmer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/12/2022

Wolfgang Wee Uncut

Alf Gunnar Andersen | Personlig Økonomi, Gjeld, Kreditt, Bilfella, Økonomisk Uavhengighet, Bitcoin

⭐️ Hør "Theme from Wolfgang Wee Uncut" (Hymn For Warriors): ➡️ Spotify: https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=226a8ac90b984f91 ➡️ Youtube: https://youtu.be/fiT8sBurp...

Se mer

11/10/2020

Dine Penger - Pengerådet

#221 Her bør du sette sparepengene dine

Hallgeir Kvadsheim har gjort researchen og forteller deg hvor du bør plassere sparepengene dine. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Se mer

9/30/2020

Dine Penger - Pengerådet

#215 Sparetrender

Hva er de siste trendene innen sparing? Hallgeir Kvadsheim gir gode råd om hvordan og hvorfor du bør bli med på «sparebølgen». Med Andreas Fredriksen og produsenter Kristine Masdal Aadne, Sunniva Glessing og Evelyn Berg Hansen.

Se mer

10/12/2023

Dine Penger - Pengerådet

#351 Slik sparer du til barn

Små, men viktige, grep kan gjøre en stor forskjell når du skal spare til barn. Hallgeir Kvadsheim forteller hva du bør huske på når du skal spare over mange år. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

1/19/2023

Dine Penger - Pengerådet

#322 Slik får du til sparingen i trange tider

Prisene øker, rentene øker og strømmen er fortsatt dyr. Klarer du allikevel å spare? Hallgeir Kvadsheim har gode tips. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster