Tirsdag 30. april er siste fristen for å levere skattemeldingen. Har du ikke levert den enda, begynner du derfor å få dårlig tid. Men fortvil ikke, det er fortsatt tid igjen til å gjøre de endringene du må gjøre. Og, Hallgeir, vi kan vel først konkludere med at dette blir vel årets siste podcast om skattemeldingen? Ja, det gjør nok det.
Dette er liksom skattetipset siste liten. Ja, men man har fortsatt tid i dag, hvis du hører på podkasten når den blir publisert torsdag, så har du jo en snau uke, kan man kanskje si, på å gjøre det du må gjøre. Ja, og
bare så er ikke det misforstått. Altså, du har en leveringsfrist til 30. april. Hvis du ikke gjør noe, så henter jo bare skatteetaten det som ikke er blitt gjort. Altså, det er ikke slik at du fysisk eller virtuelt må levere skattemeldinger. Det er det ikke. Det er bare det den blir sett på som levert hvis du ikke foretager deg noe. Så det blir plukket liksom 30. april, men du kan trykke på sendknappen også tidligere i dag eller i morgen. Og hvorfor skal du det? Jo,
kanskje det er en motivasjon at du da får muligens skattepengene litt tidligere på kontoen.
For skatteoppgjørelse av dette, det tas nå fortløpende. Det er ikke slik som før at alle får skatteoppgjørelse eller skattepenger tilbake hvis de har det til gode. Slutten av juni, nå blir dette gjort fortløpende. Hvis du ikke har noen endringer, så kan det gå ganske raskt. Hvis du har endringer, så kan det nok ta noen uker avhengig av hvor store de endringene er og om eventuelt skatteetaten må kontrollere disse.
Og hvis tirsdagen kommer og du ser at det er vanskelig å komme i mål, så er det vel relativt greit å søke om utsettelse også? Godt poeng. Den utsettelsen blir da innvilget automatisk. Du bare sjekker inn på nettsidene til Skatteetaten. Der skal det være ganske greit å komme frem til siden hvor du søker om utsettelse. Det heter altså en søknad, men du bare klikker på utsettelse.
på knappen, og så innvelges den som sagt, så si med en eneste gang, og da får du vel en måned til på deg. Og det er viktig, for det kan jo være at du venter på noen dokumentasjon for eksempel, hvis du har solgt aksje, hvis det er krypto, hvis det er andre ting du må ha dokumentert, kanskje du har gjort et taps, du trenger å få tapsfordrag på
på krypto eller noe sånt nå, så venter du kanskje på en eller annen form for dokumentasjon da, ja, utsett da, å oppgjøre det.
Dagens episode er jo at vi velger å dele den i to. Først snakke litt om de fradragene som man på generelt grunnlag må sørge for at man har fått med seg, og en del tips og råd om selve skattemeldingen. Og så del to har vi da dedikert til å svare på spørsmål som har kommet inn om skattemeldingen. Er det noe som er helt spesielt med årets, det vil si fjorårets skattemelding, altså skattemeldingen for inntektsåret 2023?
Ja, for 2023 så er det jo nytt, og det har det vært en del fokus på, det er nemlig at lån og rente på lån fordeles likt i skattemeldingen mellom de som har lån sammen med andre. Altså hvis du er gift og deler ansvar for boliglånet ditt, så vil det være fordelt med 50% værre i skattemeldingen. Altså hvis den andre parten er såkalt medlåntaker, før var det gjerne bare en som fikk det på sin skattemelding,
både gjelder og gjelds rentene ikke minst, men nå skal det i noen spunkter være fordelt. Er det flere som deler boligen? Er det for eksempel tre, typisk hvis det er foreldre som har boliglån eller investert sammen med ungerne, eller kjøpt en bolig til
ungerne og delt lånet så får dere i utgangspunktet 33,3% hver hvis dere deler dette lånet likt uavhengig faktisk av hvem som faktisk har betalt ventene eller ikke. Så da må dere i tilfelle endre den fordelingen hvis dette blir feil, ja.
Og det er vel en del husholdninger hvor den ene parten plutselig har fått kjempe mye på skatten, og den andre parten har fått mer eller mindre tilsvarende i baksmeld. Så det er jo åpenbart at folk må inn og endre dette her. Ja, hvis det er det tilfellet. For det er jo ikke noe, skal man si det sånn, for husfredsens skyld, at en får, si 20 000, en og andre får 20 000 i baksmeld, så er det mulig å endre dette til at det går i null.
Ja, det er jo det. Og det folk kanskje har gjort, altså, hvis du har en felles økonomi, så spiller det egentlig ikke så stor rolle om den ene får hele rentefradraget og den andre ikke får noe. Men hvis du har separat økonomi, så er det viktig. Da hadde det jo vært slik at den som da fikk rentefradraget har...
Ja, fått en slump med penger, mer enn den skulle hatt da, hvis den hadde fordelt dette rentefordraget likt mellom dere. Og så går det selvfølgelig an å gjøre en sånn, hvis det er viktig for dere å fordele rentefordraget korrekt, så kan en gjøre, eller har en kunnet gjøre da, en etterfordeling altså, og tenkte at ok, jeg fikk 100 000 i rente, 22 prosent av det er 22 000, mindre i skatt.
så er det for 11 000 til deg som ikke fikk noe rente fra deg. Men nå er det uansett, eller skal det være, fordelt riktig. Og så er det jo også sånn at...
Hvis man ser at den fordelingen er feil, så kan man som ekte felle eller såkalt mellepliktig samboer gjøre en sånn, altså omfordele dette helt som en selv vil. Mens hvis den er såkalt ikke mellepliktig samboer, som er det i aller aller fleste, så må det ligge en avtale til grunn da.
uavhengig av hvem som faktisk har betalt rentene, så må det ligge en avtale i det grunn for at den skal kunne fordele dette annerledes enn det som Skatteetaten har sagt. Må jeg også ile her, Andreas, å si og komme på det? Vi sa jo feil for noen podcaster siden, og det gjelder akkurat dette med de meldepliktige samboer, hvor jeg vel kom i skade for å si, som det heter, at du som kjenner mot av pensjon...
Du og jeg er jo nærmere deg enn deg, for å si det sånn. Men samboer, du kan i ukanspunkt ikke få del av for eksempel kreditkortrente akkurat som du selv vil mellom deg og din samboer, fordi du ikke, du skal ikke melde pliktig samboer. Der snublet jeg litt i, hadde jeg litt i drupp, så jeg tror jeg har feil.
men for det som er riktig, at meldepliktig samboer, det handler om utrolig arkais, forferdelige uttrykker. Det henspiller på om vedkommende får
ikke bare en medlem i folketrygten, men faktisk mottar AFP eller folketrygt pensjon. Det gjelder ikke uførtrygt, men altså pensjon. Og det er ganske få samboer som samtidig mottar pensjon. Og har felles barn. Det er også en viktig ting. De må ha felles barn, for det skal være medlepliktig samboer. Så de aller fleste samboer må altså ha en rentete avtale som ligger til grunn for at de skal kunne omfordele på gjeld og rente.
Jeg tror det har vært litt i noen husholdninger litt dårlig stemning. Når det kom frem at kanskje en har bare tatt gjeldstrentene på seg selv, synes det har vært all right, den andre har kanskje gått i null. Så har det kanskje åpnet en ny skattekiste da, med skattepenger. Ja, for det kan jo tenkes at i år så er det en som plutselig får en restskatt, og en annen som får noe til gode som jeg ikke var vant med, som begynner å diskutere dette litt, ja.
Nok om det, det kan vi ta i penger og samliv på den vår, som vi kanskje kan starte med en eller annen gang. De viktigste fradragene du må få med eller sjekke, Hva er de store ved siden av gjeldsrenter, som er fradrag som virkelig månner?
De store allmenne fradragene, det er jo som du ikke får automatisk, så husk at det er noen fradrag som man får automatisk i lønnsberegninger eller i skatteoppgjøret, det er jo personfradraget og minsterfradraget. Det trenger du ikke på en måte sjekke, fordi det får man. Minsterfradraget er jo egentlig litt
Det er jo litt viktig å huske på, for det høres ut som en sånn automatisk obligatorisk fardag som det faktisk er, men det skal altså romme alle typer små utgifter for eksempel som man har i forbindelse med jobben. For du vet at det er ganske lite jobbutgifter egentlig man kan føre opp.
fordi det er så mye som er inkludert i minstefradraget. Så du skal jo langt over 100 000 i slike jobbrelaterte utgifter før det lønner seg å si ok, jeg vil ikke ha minstefradraget, men jeg vil heller ha noe som heter fradrag for faktiske kostnader. Men det er klart at hvis du for eksempel flytter hele familien fra nord til sør, da kan det bli ganske store kostnader hvis jobben ikke dekker det.
og du må betale kanskje godt over 100 000 for en sånn flyttejobb, ja, så kan du jo føre opp det hvis det gjør at totalen vil stige minst av fordraget. Da er det såkalt fradrag for faktiske kostnader. Men ellers er det jo de fradragen som man mer eller mindre må kreve av selv. Altså mer eller mindre er det fordi at
Noen utgifter rapporteres inn automatisk, og da er det typisk utgifter som inngår i foreldreforeldre. Tenk på barnehageutgifter, SFO og så videre. Foreldreforeldre er viktig for de som har barn under 12 år. I tillegg pendler utgifter.
Reisefordrag. Reisefordrag er ikke noe lenger forhåndsutfylt. Det var det jo vel før pandemien, og så sluttet de med under pandemien, for det var veldig mange som hadde hjemmekontor da, ikke sant? Var ikke det sikkert at det forhåndsutfylt reisefordraget var riktig? Å pendle, altså hvis du er skattemessig
som pendler, så kan du også få en ganske høy fradrag. Det er veldig greit å bruke fradragsveilederen hos skatteetaten.no. Det ligger vel også inni
Skattemeldingen tror jeg er muligheten til å klikke opp den som gjør at du ganske enkelt får se om du kvalifiserer som en pendler i skattemessig forstand hvis du altså ukependler eller burde langt nok vekk fra jobben til å kvalifisere for pendler.
som jeg kanskje kallet det, som heter reisefradrag. Merk det at det var fra i fjor, i skatteåret 2022, så ble bundbeløpet i reisefradraget senket ganske vesentlig, nesten halvert. Så nå er det slik at så lenge du har beregnet kostnader over 14 000 kroner,
I løpet av et år så vil du få effekt av reisefradraget. Det betyr at alle som bor mer enn 37 kilometer fra jobben sin, altså dør til dør, får nytte av dette fradraget.
Grunnen til det er at nå er bundbeløpet 14 000, så du må ha høyere kostnader enn det. Dette er de beregne kostnadene, fordi man går ikke ut i utgangspunktet fra faktiske kostnader. Det har ikke noe å si om du må ta buss, eller om du må ta egen bil. Si noe morsomt, det går på hendene. Ja, det går på hendene, men det har ikke noe å si om du har kostnader med dette.
Du får det samme flate fradrag uansett, 1,70 øre. Så om du går baklengs på hendene med en tandemsykkel på toppen, så får du det samme fradraget, Andreas. Ja, det er veldig gøy. Om du sitter på med andre, om du snulter, du henger bak på bussen, altså ikke betaler noen, har ikke noe å si, du får 1,70 uansett. Men du må ha denne reiseavstanden da. Og du sa 37 kilometer, er det tur og tur?
Nei, en vei. Hvis du bor 37 kilometer, eller mer enn 37 kilometer, så får du effekt for dette. Så du må gange med to. Dette går jo ganske greit gjennom. Det er ganske lett å sette opp i skattemeldingen. Du får hjelp fra skattetaten på det. Men husk, det er de reelle...
arbeidsdagene du skal sette opp, det vil si ukanspunktet går skatteetaten ut fra at du har 230 arbeidsdager. Har du mindre på grunn av at du jobber en eller to dager på hjemmekontor, eller har vært syke en periode, så må du sette opp de faktiske arbeidsdagene. Så har du mer enn 15 dager etter disse kveldene.
Da du har hatt hjemmekontoret, sykehøyene og så videre, så må du trekke fra de 230. Vi snakker ikke om helgedag eller feriedagen, den slags, for det gjelder å redde trukket fra de 365, sånn at den kommer ned til 230. Det kan jo bli en interessant dokumentasjonsrunde hvis Skatteetaten vil ha dokumentasjon på at du har vært på kontoret de dagene du sier at du har vært der, og ikke vært der. Av alle de tingene som Skatteetaten skal kontrollere, så er i hvert fall det
enda de driter i, tror jeg. Ja, det kan man vel kanskje legge til grunn. Foreldrefradrag, da. Det blir jo automatisk rapportert inn, barnehage og SFO og sånne ting, men det er jo enkelte aktiviteter som ikke rapporteres inn. Ja, det er det. Du skal alltid sjekke det, fordi det kan være at du har betalt inn til...
friskoler eller andre type skoleordninger. Det kan også være at du kan ha et familiebarnhag og så videre som ikke har vært så flinke å rapportere dette inn, så du må for all del sjekke at kostnadene er rapportert inn. Eller som jeg, de første to årene i Oslo, bydelgrunnløka, de fikk ikke rapportert inn. Nei, ikke sant. Det er blitt bedre, men helt vanntett er det kanskje ikke så sjekk. Men det er jo noen andre kostnader. Husk, dette er et fradrag.
Det er 25 000 for første barn, 15 000 på hvert påfølgende barn. Har du tre barn, så er det 55 000, inntil 55 000. Men det er ikke sånn du får automatisk. Du må ha kostnader for dette. Så hvis du har for eksempel, la oss si du har et barn som er i barnehage, et barn som er i SFO, så har du kanskje kostnader, hjelp meg litt, Andreas, men kan det være å snakke om
Da er det fulltidsplass rundt 6000, i hvert fall der jeg bor, hvor det ikke er noe moderasjon. Hva er det for noe? Rundt 6000 i måneden. 3000 på være SFO, fulltidsplass og 3000 i barnehagen. Ja, ok, så da fyller du jo opp. Men la oss si at du har en halvdagsplass på SFO, og bare noen måneder, ja, la oss bare få enkel skyld der, så det summerer seg opp til 40 000. Og den siste ungen...
Den fikk du i fjor på slutten av året. Du får likevel opp til 55 000 i kostnader. Så da kan du være litt, ikke kreativ, men ja, kreativ for så vidt. Da kan du føre opp ting som er med på å øke det beløpet mot 55 000. Du får ikke mer enn det. Men hvis du sier at du har 40 000 utgifter til SFO og
Og barnehage, eller det kan også tenkes at du ikke har SFO-utgifter overhovedet, fordi at ungen er såpass gammel at den går stort sett og trasker hjemme. Men du har 30 000 barnehager, så kan du likevel føre opp for eksempel ekstra kostnader til når du kjører ungen, hvis du kjører ungen til barnehagen, det må være en omvei da, en 70, er det vel et par kilometer, på den omveien fra hjem til jobb.
Du kan føre opp fritidsaktiviteter som ligger innenfor SFO-tiden, typisk sånn fotball, ja noen kaller det fotballakademi, noen kaller det fridrettsskole og så videre, som er i SFO-tiden, men også hvis det er slik skole i høstferien, vinterferien og så videre, i skoletid.
tida, altså det vil si ungene kunne vært sendt på SFO for en mann har å gjøre en åpen for SFO både i høst og vinterferie, men også faktisk en stor del av sommerferien hvis du i stedet for sender de til en typisk aktivitet så kan du føre opp det det du ikke kan føre opp, det er jo ikke sånn du kan ikke føre opp vanlig treningsavgift for treninger på kveldstid for det er ikke i SFO-tida så er det mye du kan fylle opp foreldre og foreldre med
Du har vært innom pendler, reisefradrag, du har vært innom foreldrefradrag, gjeldsrenter. Det er vel kanskje de tre store dette her da. For de fleste, ja. Og så er det jo selvfølgelig mer spesifikke spørsmål og sånt. Da kan vi jo informere om at i dag, den 25. så er det nettmøte på Dine penger er nå, også på VG er nå, hvor Skatteetaten sitter seg ned og svarer på spørsmål i et par timer. Det er fra ett til tre, sånn sirkus. Så har du noen mer spørsmål
Ja, helt konkrete spørsmål, så kan du også til det der. Eller du kan også gå inn på dine penger ennå, selvfølgelig. Der har vi et vel av skatterelaterte saker. Du har allerede vært litt inne på, kanskje det alle lurer på, når kommer penger? Kan du kanskje ha en kjapp recap av det? Du får skatteoppgjør nå, eller pengene hvis du har til gode, mellom 1. april og 30. juni.
Og det kommer fortløpende. Så hvis du har en ganske enkel skattemelding, så vil du nok for de fleste, så vil dette blitt ubetalt på noen dager eller kanskje bare en til to uker. Og har du endring som sagt, så kan det ta litt lengre tid. Men du skal i hvert fall ha fått dette innen slutten av juni. Hvis du derimot skal betale restskatt, og jeg tror det er rundt en eller to...
en 2 av 10 som skal det, så må du, hvis du skal slippe en veldig dyr rente, så bør du betale det beløpet før 31. mai. Før var det jo 30. april, altså det var det samme tidspunktet som når du faktisk leverte skattemeldingen, men nå er det 31. mai.
Så du kan gjerne vente fram til den datoren, men det kan være lurt å betale deres skattbeløpe, da slipper du rente, og de er veldig, veldig høye. Faktisk så er de nå på litt avhengig, altså det som skjer da, er at du får, hvis det er
under 1000 kroner, så må du vel betale dette i slutten av august. Du får en regning på dette. Hvis det er mer enn 1000 kroner, så deles det på to terminer, og den siste er da i slutten av september. Men hvis
Hvis du betaler denne i august, så er egentlig den effektive årsrenta på restskatten rundt 23%. Fordi selve strafferenta, hvis du kan kalle det det, den er ikke mann 3,5, men den er noen mann betaler av hele restskatten sin på noen ganske få måneder, fra mai til du skal
til pengene går ut av kontoen, så hvis du regner deg opp den effektive årsrente, som du kan sammenligne med, ja, om du hadde tatt opp et lån for å betale den neste for renta, så er den på effektivt sett 23% litt mindre hvis du har to terminer, men det er uansett veldig høyt, og jeg ombefaler alle å betale innen 31. mai
Det kan jo være litt vanskelig hvis du har gjort endringer i skattemeldingen din som gjør at den restskatten som det kanskje stod i utgangspunktet du skulle betale er noe mindre. Men...
Det går an å regne seg til. Hvis du for eksempel har ført opp et fradrag på la oss si 10 000, så er som regel effekten av det at du betaler 22% mindre i skatt, altså 2 200. Så hvis du skal betale en reddskatt på 20 000, så kan du trekke fra 2 200 ifra deg beløp, og så kommer du til 17 800 som du bør betale inn 31. mai.
Skal vi ta noen frågor, kanskje, Holger? Det er jo mange som har spørsmål rundt deg. Vi har jo hentet frem noen her. Vi kan jo begynne hos Torleif, som har en problemstilling han vil at du skal se på. Han skriver «Jeg har i siste ti år leid ut en leilighet som jeg tenker å flytte inn i når jeg blir pensjonist».
Før jeg flytter det inn, må leiligheten pusses opp til tilsvarende standard som før utleie startet. Jeg er klar over at opppussing over likhold kan skrives av mot utleieintekt. Men er det noen måter å få dekket opppussingen på om man slutter å leie ut og pusser opp før man selv flytter inn, slik jeg planlegger? Opppussingen vil sannsynligvis oversikre to års brutto leieintekt, ca. en halv million.
Ja, det er faktisk sånn at du kan få foredrag for disse utgiftene. Det er viktig å prosesere, altså man gjør det at man sier dette er
opppussing og vedlikehold hvis vi antar dette primært vedlikehold og ikke såkalt påkastninger så skal den kunne få fradrag for det selv om dere altså pådrar dere disse utgiftene og betaler for disse i et annet år enn det året som dere faktisk leide ut, den tenker jo gjerne at disse kostnadene må
må betales samtidig med utleien, men det er ikke gitt det hvis du skal flytte inn og pusse opp før innflytting. Fordi det er jo slett ikke uvanlig hvis du leier ut en bolig så er det jo ikke uvanlig at
Du kan si det er vanskelig å vedlike å holde dette underveis, for det er kanskje noen som bor der, så da er det ikke så greit å bare togge inn med masse snekker og rødlegger som skal oppjustere boligens standard. Da tar en kanskje dette vedlikeholdsbehovet som har opparbeidet seg i løpet av kanskje 10, 20, 30 års utleie, dette tilfellet var 10 års utleie,
og heller gjør det når utleien er ferdig. Og da kan en føre opp dette beløpet. Det er litt avhengig av, sånn jeg har forstått det, avhengig av blant annet hvor lenge dere leide ut før dere faktisk flytter inn. Jeg fant uansett en sak for skatteklagenemnda som passer veldig godt med din utløp,
med din problemstilling, Torleif. Og da, poenget her, det er ikke sånn rett frem dette, og det er selvfølgelig sikkert at man sier at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men i prinsippet så er det mulig å få til et fradrag her. I dette tilfellet så ble faktisk, i dette tilfellet så
så reduserte i utgangspunktet skattekontoret fradraget for skatteytter. Jeg tror han reduserte det halvparten, men han fikk fradrag. Men etter å ha blitt behandlet i skatteklagenemda, så fikk han fullt ut hele fradraget. Dette var riktig nok en person som hadde leidt ut i 20 år, men i prinsippet så tror jeg det er det samme. Google overgang fra utleie av bolig til egenbruk, for eksempel, eller
ved likehold, fradrag, skatteklage. Ja, du skal kunne finne denne saken. Den er veldig utfyllende og fin for også din sak. Fredagsunderholdning, hvis du trenger noe til glasset med rødvin. Absolutt.
Reidun skriver at sambollene står som eier av deres enbolig. Vi har inngått et sammeie på 50-50 for denne, og har tinglyst min borett. Avtalen er skrevet og undertegnet av oss begge. Hvordan fører vi dette inn i selvhandlevelsen? Det var blast from the past, Halger. Selvhandlevelsen, synes jeg var et fint ord. Det var det. Ektefellet kan jo endre både formue og gjeld som de selv vil.
mens samboer må kunne legge til grunn en eventuell renteavtale. Dere har tydeligvis det da. Du opplyser jo kjellask hvordan type form for samboerskap dere har. Fellesbarn har ikke meldet plikt, de melder plikt. Men la oss bare legge til grunn at de har en renteavtale.
Og da skal han kunne gå inn på tema, det er jo oppført på en annen måte skattemeldingen enn det som var kanskje for ti år siden, hvor det var posta og nummer på posta. Nå er det tema som heter banklåneforsikring, så går du inn der, klikker på bank- og kontopplysninger, og så endrer du gjelden og rentene på det. Og da er det jo kjempeviktig at begge sine skattemeldinger endres samtidig.
Dette er noe som skatteetaten ofte ser feil på, at den har bare endret den enes og ikke den andres. Og da kan dere gjerne skrive at ventefardraget gjelder å gjøre føres fra min sambuer med personer med sånn og sånn i henhold til avtale dere imellom. Dere må ikke legge ved den avtalen, men selvfølgelig kunne dokumentere eller ettersinne den ved eventuell kontroll.
Nei, sannsynligvis ikke at hun leier
Det kan jo hende at din inntekt er så låg siden du er student og bare jobber tre helger, at du ikke får nyttefylt ut av rentefradraget. Fordi hvis du har høyt lån, så kan jo det rentefradraget være ganske betydelig å overstige skattepliktig inntekt. Det kunne dere jo løst ved at han
Men heldigvis vil en sånn ubrukt rente for deg automatisk føres over til neste år. Og så er det om du har høyt nok inntekt til å benytte det da. Hvis ikke, så blir det eventuelt ført opp noe av det til året etterpå. Så dette løser seg nok, tenker jeg, uten at du må gjøre noe på selve lånet. Ja.
En annen fordel faktisk ved at du står som eier av det som da blir deres primærbolig, er at det gir mindre sannsynlighet for stipendkutt ved høy formue. Fordi at lånekassen sjekker jo at du ikke har for høy nett- og skattemessig formue når de skal eventuelt gjøre om stipend, unnskyld, låne til stipend. Og siden primærboligen, den ønsker
som settes i skattemeldingen til kun 25% av reell verdi, så kan jo det med at du da eier en slik bolig, eller er med som deleger, føre til at din formue skyves under disse grensene hos lånekassen. Så det kan jo være en fordel, men etterpå gjør det sånn som dere har gjort det nå.
Martin, han har jo et interessant spørsmål. Han lurer på, kan du skrive på skatten om du må fly svigemor, Jan Førselstein, hjem fra utlandet for å passe ungen i enkelte uker der begge foreldrene er på jobb eller en av foreldrene er syk?
Er det et svigermor? Kanskje det kan være barnepasser? Jeg er litt usikker på hvorfor man har svigermor i anfasets tegn, men er det svigermor eller ikke svigermor som flyser fra utlandet? Det er greit å forklare til det. Er det en form for svigermor-avskriving her? Ja, det er egentlig det. Altså foreldrefradraget rommer jo... Svigermorfradraget? Ja, det er jo det. Men det er ikke et separat fradrag, men det må jo inngå foreldrefradraget som jo rammer...
eller romme alle type utgifter du har til pass og stel av barn. Altså, da må jo selvfølgelig de være under 12, men igjen, som vi var inne på tidligere,
Hvis det er et ubrukt del av foreldreforeldret, så kan du føre opp den type kostnader. Hvis du allerede har brukt opp foreldreforeldret på kostnader til barnehag og SFO eller Aks, som det heter i Oslo, ja, så er det ikke noe mer dere kan føre opp. Men la oss spole litt tilbake på den og tenke oss at det var det samme eksempelet. Du hadde tre barn. Du brukte 40 000 på barnehag og SFO.
Andre kostnader, det er jo en bolk på 15 000 som dere har til overs. Finner dere ikke kostnader, så får dere ikke brukt det fradraget, men her, ja, svigermor, kan dere føre fradrag for. Nå er det jo sånn at man skal føre opp en avstand en gang en 70 per kilometer på dette fradraget, eller...
kollektiv reisetransport hvis det er billigere. Og her vil jeg jo anta at man må føre opp flybilletterne, for det blir sannsynligvis ikke billigere å føre opp selve avstanden her på 1,70. Så jeg vil jo si ja, her kan man føre opp svigermor og skrive av henne, og de turene til Norge, så frem til man har ledig beløp i selve forholdet for dagen.
Vi går til Fredrik som skriver «Hei og takk for en kjekk podcast. Håper dere kan hjelpe meg med justen her. Om man tjener 1,3 millioner og oppgir for eksempel 900 000 kroner og setter overskuddet inn i fonds-høyrentekonto for så å betale restskatten året etter. Er dette lovlig rent juridisk? Kan man straffes? Hvor lavt kan man sette inntekten? Kan man sette den til null?» Han skriver videre «Jeg har lest mange meninger om dette, men ingen sier noe om hvorvidt dette er juridisk ulovlig eller ikke».
Kan man kjenne null kroner?
Nei, ikke hvis man tjener 1,3 millioner. Da kan man ikke sette dette til null. Men det er jo riktig det. Fredrik Fresten, han er typen av Forstavanger, han sier takk for en kjekke podcast. Det er ingen andre frek enn de som er i roga, de som sier det. Kjekke? Kjekke podcast. Det er en E som ikke skrives, men uttales. Ja, det er det.
Jeg har heller ikke sett noen konkrete, i hvert fall ikke noen straffesaker på det. Litt av grunnen er at du kan si at...
Staten får jo den skatten som staten skal ha til slutt. Det er bare de får det senere. Men du skal ikke spekulere i dette. For det er jo riktig som du for så vidt skriver at du får jo en rentefri periode der du kan for eksempel sette opp disse pengene i et rentefond.
til og med null risiko, og tjener på det. Og hvis du da betaler skatten inn 31. mai, som jeg var inne på tidligere, så betaler du ikke noen rente til starten. Og så kan du spørre, ja, ja, er dette tap for starten eller ikke? De snur seg ikke rundt, de må ikke funde sin del og sitt utlån, hvis du kan tenke på dette som et utlån hos DNB eller i en tysk pensjonskasse, de funder vel dette selv, men
Men like fullt da, så skal du jo ikke komme med feil opplysninger, heller ikke i skattekortet. Og setter du det der med null, så kan det være at de reagerer. Hvis de ikke reagerer i år 1, så reagerer de i hvert fall i år 2, når de ser at du har hatt et så stort sprik mellom faktisk og estimert inntekt. Det er jo sånn at hvis du er sessent innleggsdrivende, så har du noe mye større utfallsrom her. Du kan...
Vær mer konservativ med hva du setter som egen inntekt for nettopp ikke å få en alt for høyt skattetrekk. Fordi det er jo ofte ganske stor variasjon og usikkerhet rundt hva du tjener som næringsdriverne i Norge. Når du er en vanlig lønnsmottaker så vet du sånn cirka hva du skal tjene.
for utbetalt. Så jeg tror ikke jeg vil strukke den strikken for langt ned 900 000, altså 400 000 i forskjell, vil nok også skatteetaten se på som for mye, men jeg tror ikke det vil bli noen annen reaksjon enn at du ikke får den adgangen til å endre dette i skattekortet ditt i enten påfølgende år eller kanskje noen år
Det er litt avhengig som sagt hvor grov dette er, men du kan faktisk miste avgangen til å endre skattekortet ditt. Jeg tror ikke i utgangspunktet at du får en større smekk på fingrene enn akkurat det da, Fredrik.
Stein, han skriver «Jeg og min kone er medlåntakere for vår datter og har fått en fordeling på 33 prosent hver. Lånet står på vår datter, og det er hun som betjener lånet alene, og således burde alt stå på henne. Mitt spørsmål er om det har noe å si for hennes skatteoppgjør hvis alt står på henne kontra den fordelingen som er nå, altså om det vil påvirke hennes rettsskatt eller tilbakebetaling. Vi ønsker at hun skal komme best mulig ut av dette, og hvem ønsker ikke det beste for sine barn, Alger?»
Absolutt. Det er jo sånn at hvis dere nå fordeler dette lånet 30% og hun betjener lånet alene, så vil dere få et rentefardrag som dere ikke betjener.
strengt tatt som ikke fortjener eller det fortjener jo sikkert det, men eller nei, du gjør det ikke det hvis det er hun som betjener lånet så fortjener ikke det rentefardaget så kan dere selvfølgelig gjøre det sånn at dere fører det rentefardaget eller det tilbake til henne
Nå er det sånn at når hun er student, ja, det står det faktisk ikke at hun er, men la oss si i tilfelle hun er student, så vil jo hun faktisk ikke få nødvendigvis effekt på hele renteforlaget hvis det skulle stått på henne, som vi var inne på i et tidligere spørsmål. Men
fordi at inntekten er kanskje mye mindre enn rentekostnaden og rentefardaget. Men da vil jo dette rentefardaget bare føres over automatisk til neste år, så hun vil jo da få effekt for dette senere. Så hvis dere vil det beste, og at du skal komme best mulig ut av dette, så er det nok riktig at hun da endrer dette, eller at det blir endret slik at hun
Hun får hele rentefardaget og får sovet også denne formuen. Men ja, så må jeg bare tenke på hvordan dette blir med...
Hun står jo ikke her om det er faktisk hun som eier boligen eller ikke. Hvis det er hun som reelt sett skal både betjene og ha lånet, men dere nærmest er som sikkerhet for henne, så er det jo også riktig at formuen og gjelden da står på henne, formuen, automatisk hvis det er hun som er hjemmelshaver. Gjelden
Føres over på henne fordi det er hun som skal betjene og ha dette lånet. Hvis det står på dere så kan du si da kan det risikere en effekt at dere får formue skatt.
Og da kan det også være lønnsomt og riktig da, kanskje i dette tilfellet, at dette også fører oss over på dataen. Så det er vel ganske mye som taler for hvis avtalen dere melder med at hun faktisk ikke bare betjener lånet, men også er den som er ansvarlig for dette, at det er hun som i skattemeldingen står som gjelder.
den som bare gjelder. Jeg tror dere kommer best mulig ut av dette. Jeg kan også tenke seg at i og med at dette er en primærbolig hun bor i, så vil jo hennes skattemessige nettoformue senkes, og da er det større grunn for at hun beholder stipendiet sitt, hvis hun har en høy skattemessig formue.
Hårker du deg et spørsmål til, Hallgeir? Ja, det kan vi ha. Vi kan ta et avslutningsvis fra Silje, som skriver Hei, hører på podcasten deres. Veldig nysgjerrig på hvordan hjemmekontor påvirker reisefradrag, ettersom det står at man må ha 230 arbeidsdager for å få fullt reisefradrag. For eksempel en dag på hjemmekontoret i uka, hva er det til å si i praksis hvis man har 100 kilometer tur etter i reisevei? Ja, 100 kilometer tur etter, altså 50...
avstand fra hjemmedør til jobbdør, det skal i grunnspunktet tilsi effekter av reise for dagen, som vi var inne på. Så lenge du byr mer enn 37 kilometer, så får du effekt på dette. Og så går den ut fra 230 arbeidsdager. Men hvis du har en dags hjemmekontor, så
Og du har jo da 46 uker sånn cirka rundt regnet i de 230 arbeidsdagene, så vil det vel si at du trekker fra 46 dager fra de 230 arbeidsdagene.
Så lenge du trekker fra mer enn 15 arbeidsdager, så skal den gå ut fra det faktiske antallet arbeidsdager, og ikke på denne sjablongen med 230. Og her i dette tilfellet så trekker du fra 46 når du beregner ditt reiseforedrag.
Da vil du, altså i det tilfellet du hadde 230 dager, så ville du fått et reisefordrag, tror jeg, på rundt 25 000 etter bunnbeløpet. Bunnbeløpet er 14 000, så du ville hatt brutto 39 000, trekke fra 14 000, 25 000 er nettopp. Hvis du derimot har fått i 6 dager fratrukket her, så ville du havnet med et reisefordrag på 17 500 ca. Så forskjellen, 7 500 kroner.
som gir rundt 1.500-2.000 i redusert effekt av reiseforedraget. Altså du må da betale 1.500-2.000 kroner mer i skatt enn hvis du hadde 230 arbeidsdager. Dette kan du plotte inn i denne foredragsveilederen, og så får du et svar som du kan bruke. Men det får en effekt, det er helt klart at du har hatt hjemmekontor.
Bra, jeg tror vi setter strek her, Halger. Og hvis du som har hørt på synes at å høre på Halger svare på spørsmål er noe av det morsomste du har vært med på noen gang, så kan du jo høre på det hver eneste uke. For du svarer på spørsmål på tirsdager. Det er en episode som du får kun på podden min. Og hvis du har spørsmål til Halger, så kan du også sende det til oss på tipsetdinepenger.no. Vi er tilbake igjen da.
som nevnt neste tirsdag på Podmy eksklusivt der du svarer på spørsmål og så er vi tilbake her om en ukes tid takk for at du hørte på Du har hørt en podcast fra VG ansvarlig redaktør Gard Steiro