Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no.
Hvor mye penger trenger du for å bli økonomisk uavhengig? Og hvor lang tid tar det? Og er det i det hele tatt realistisk for de aller fleste av oss? Dette skal vi dykke ned i denne ukens episode av Pengerådet. Og for å ta det siste punktet først, Halger, er dette her i det hele tatt realistisk? Å bli økonomisk uavhengig. Fordi, ja, det er det. Det er det for veldig mange. Ikke for alle.
Noen har mer enn nok, og det skjønner vi godt, med å bare få endene til å møtes for hver utbetaling fra jobb eller fra trygt. Men for veldig mange er dette oppnålet, en må bare offre ganske mye for å få det. Og så er det jo hva er offeret i dette, og hva er gevinsten som må veies opp mot hverandre.
Og dette her, det med å bli økonomisk uavhengig, det er jo en trend vi har sett de siste, hvertfall i Norge, tre-fire årene kanskje. Det har vært kjent i USA lenge. Det går også under en firebokstavsforkortelse, FIRE rett og slett. Og hva, Halge, står disse FIRE-bokstavene for? De står for Financial Independence Retirement.
retire early, altså finansiell uavhengighet, altså at du skal slippe å måtte ha en fast inntekt, eller måtte jobbe, og da retire early, altså klare å pensjonere deg tidlig hvis du ønsker det. Men det er klart at
For mange er det nok det første, fien, som er viktigst. At du skal ha det som også noen kaller fuck you-penger. At de skal fuck you money. Jeg mener jo at det er litt feil, for fuck you money er egentlig ikke
Du trenger mye mindre av det enn det som langsiktig skal holde deg gående. Men jeg mener jo bare at en reserve som kan holde deg gående i tre til seks måneder, kanskje, eller åtte, ni, ti, mens du leter til ny jobb, fordi at du har såpass mye penger at du kan si opp på dagen hvis du er misfornøyd med sjefen. Det er det som er liksom...
fikk hjulene opp i dette. Ja, og dette kommer jo da som veldig mye annet. Denne tankegangen bak dette her kommer jo fra andre siden av dammen i USA, hvor det må se, dette med å pensjonere seg tidlig, det sitter kanskje enda litt mer i ryggmargen enn det gjør her i Norge. Ja, det tror jeg. Absolutt. Det er mye
Jeg tror det er mye viktigere mål for amerikanerne å gjøre dette enn nødvendigvis det er for nordmenn. Det er jo også det jeg ser på Norge. Du vet, du kan jo bli med på firegrupper for eksempel. Jeg har en egen en på Facebook.
for, jeg tror det heter FIRE i Norge. Det er jo til meg å gi ut en egen bok om dette. Eller ja, den er breier enn bare FIRE eller økonomisk frihet, men den heter vel Slik blir du rik, som ble gitt ut, tror jeg, for to måneder siden fra par Anne Line og Andreas Kumano Enspi. Så god bok. Sjekk den ut. Men jeg tror altså at
Kanskje vi nordmenn har en litt annen innretning til dette, også fordi vi har bedre pensjonsordninger enn amerikanerne, som er mye mer self-made, kan du si. Vi har jo hatt en egen podcast om dette, Andreas, og litt mer om hvordan det går frem og sånt, kan du i og for seg finne i den. Men det som jeg hadde lyst til å snakke litt om nå, og som jeg også skrev en ny guide om i Dine penger, er det der med at
sentralt da i denne tankegangen i FIRE er den såkalt 4%-regelen. Dette at du skal kunne leve av 4% av det du tjener opp, altså du må ha et fond som er så
såpass stort at du kan trekke ut 4% i året fra det fondet, og det dekker forbruket ditt. Når du har nådd det, så har du egentlig nådd målet om økonomisk uavhengighet. Men så har jeg lyst til å pirke litt i om dette er riktig. Om det er slik at du faktisk kan leve av 4%, eller at du...
antagelig må gå litt ned på prosentsatsen der. Men før vi dykker ned i akkurat denne 4%-regelen, så må vi innom et annet begrep også som er viktig å
å ha kontroll på før vi går videre her nå. Du snakket om at dette her blir jo på en måte en liten oppskrift på hvordan du skal få det til. Ingrediensene er jo hardt arbeid og tøffe prioriteringer, men hvis du ser på, det er et begrep som er viktig, og dette har vi vært innom på i tidligere podcaster også, men dette må bare gjenta oss, det er nemlig dette som heter sparerata. Ja.
Og det du sier der, hvor mye penger du rett og slett kan sette inn på sparegråten. Stemmer. Og det er rett og slett slik, altså sånn matematisk, så er det hvor mye av månedslønnen, den månedslønnen du får utbetalt hver dag, nei, unnskyld, hver måned, hvor mye klarer du å sette av, hvor mye klarer du å spare av?
Og husk da at nedbetaling av gjeld for eksempel, altså avdrag da, det også ingår i spareraten. Så du kan si sånn at matematisk så er det jo nedbetaling av gjeld hver måned pluss annen sparring. Det kan du si setter du opp på brøkken og sånn da så setter du inntekt etter skatt. Altså hvor mye utgjør den sparingen når du altså inkluderer nedbetaling av gjeld? Hvor mye utgjør den av sparingen?
månedslender de, ikke sant? Altså får du utbetalt 30 000 og du klarer å spare en tid, så er jo sparetraten din en tredjedel. Og det er veldig høyt. Altså i Norge så har vel normalen vært 68 prosent. Sånn at hvis du får utbetalt 30 000 etter skatt, så har vi altså spart i snitt rundt 2 000. Det er altså ikke så veldig mye ut.
I 2020 så hadde vi en spare på 14%, det var historisk veldig høyt. Det skyldes jo pandemien og det at vi kunne bruke mindre penger. Men 68% er langt unna mange andre europeiske land som vi liker å sammenligne oss med, men noe over USA.
så skal du huske på at du sparer jo på andre måter også. Via folketrygden, via jobbpensjonen, men dette er jo sparing som ikke du aktivt gjør, men som skjer via starten eller jobben din. Så der vi konsentrerer oss når vi snakker om økonomisk frihet, er jo den aktive egne sparingen, og da er jo spareraten
sentraldom. Og en sparate på 6-8% det er ikke nok vil jeg tro for å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid. Nei, det vil nok ikke være det for de aller fleste. De må nok høyere opp her.
Ok, la oss spare til 4%-regelen. Fortell litt mer om dette her med 4%-regelen. Jo, for den er ikke noe jeg har funnet på, men dette her er jo ikke gravd ut av rommet mitt. Det er Jens Stoltenberg som har fulgt på. Ja, ikke sant? Det ligner jo. Nei, 4%-regelen er, første gang den kom ut så var det altså tre finansprofessorer ved
Trinity University i USA som hadde gjort den såkalte Trinity-studien som målte rett og slett avkastning i aksje- og rentemarkedene fra 1925 til 1995. Og den viste da at selv ikke under børskrisene på 1990-tallet
Når vi er i 1980-tallet, 1930-tallet, så selv om ikke da, så ville et uttak på 4% i året tømme en konto for penger på mindre enn 30 år. Ok, henger du med? Altså, 4% uttak skal historisk sett være nok. Altså, har du en konto, så skal den kunne vare 30 år.
selv om du tar ut 4%. Det er 4% inflasjonsjustisere, så du kan ta ut både 4% pluss inflasjonen. Så hvis du tar ut 100 000 i år, og inflasjonen er totalt, så vil du kunne ta ut 102 500 neste år. Det vil være innenfor reglene, kan du si. Så du kan ta ut også inflasjonen. Kjerneavkastningen her, vi snakker om 4%.
Og da er det jo ganske fint med den reglene at du også for å finne ut hvor mye du må spare opp for å kunne leve av de 4 prosentene, så tar du bare den såkalt inverten av 4 prosent, det vil si 25. Du ganger opp i dag, det er forbruket du ønsker, eller det forbruket du har i dag, med 25. Så hvis du for eksempel da klarer å leve av 4,
La oss si 100 000 i året, så må du ha 2,5 mil i kapital. Da vil du kunne ta ut 4 prosent av det, ikke sant, er 100 000. Klarer du å leve på 200 000 i året, og det er det som skal til for å bli økonomisk fri, så må du altså spare 5 millioner. Sånn kan du regne deg opp i 300 000, 7,5 millioner og så videre.
Så det er forbruket her som er det essensielle. Både når du sparer opp, og senere når du skal trekke ut pengene. Hvor mye klarer du å leve for? Det er det viktige her. Når du bestemmer deg for hva som er nok penger for å bli økonomisk fri. Hvis du lever et veldig spartansk dag og bygger opp et fondpalass i 5 millioner, og så da når du blir økonomisk fri skal jeg si at...
bare bare også å leve herrens glade dager, så rekker det å få den lenge nok da. Det er forbruket som er essensielt her. Ligger det inne at du også tar av innskuddet i fondet ditt, det heter det her? Så at du vet ikke hvor lang tid dette er å snakke om, men sier i år 30 så er det tomt. Ja, nå skal jeg inn til det. Hvis du ser på bakspeilet, sånn at, altså i de fleste år så vil det ikke være tomt.
Da vil det være nok penger igjen, eller det vil være mer enn nok penger igjen, også når du har rundet 30 år. Men dette er mer sånn for i de aller fleste tidsperioder, eller rullerende tidsperioder kaller du det, så 30-årsperioder, så har ikke dette fondet gått tomt fra 1925 når du tenker deg bakover, hvis du har levd av 4%.
Det er det essensielle her. Men det er jo litt kritikk også mot dette her, dette er jo på ingen måte en fasit, nødvendigvis. Og du går i strupen på disse tre finansprofessorene, amerikanske finansprofessorene her, Alger, når du kommer med din kritikk.
Ja, det var ikke bare jeg som har gjort det, det er mange som har gjort det før meg, og mente at dette er nok, og det tror jeg nok de vil heve der selv også, at det kanskje er litt overkant å kunne ta ut 4% i år, rett og slett. Og det er flere grunner av det. Kan jeg egentlig dele deg opp i to deler? Det ene er jo det med allmenna, som de også kan nikke til, altså en allmenn nedjustering av global avkastning, kan jeg kalle det. Og det
Det andre går den norske forholdet. Finansprofessoren kan ikke noe for at vi har noen spesielle skatteforhold som vi gjør i Norge, men det er jo det som jeg har prøvd å se litt på. Hva er det som gjør i det norske skattesystemet for eksempel, som gjør at vi trenger, eller vi kan ikke ta ut så mye som 4% i året. Så hvis jeg kan bare dele det opp og ta først
den, hva skal du si, den globale kritikken, nemlig, og det er det viktigste kanskje, det at, ok, 1925, 1995, og denne studien også skal jo sies, den har jo også blitt trukket frem, tror jeg, til 2017. Så den har blitt justert noe. Men hvis du ser på det man forventer fremover i avkastning, og det er det viktige her, ikke sant? Altså, en ting er bakspeilet, men hva venter du fremover? Så er det kanskje litt
optimistisk og tror at 4% er det du kan holde deg til. Du må ta et mindre for den forventer en lavere avkastning. Hvis du ser på det Vanguard har gjort, det er en av verdens største fondsforvaltere, så har de estimert fremtidig, det de kaller 10-årige avkastning, til 4,02% for
amerikanske aksjer og 1,31% for obligasjoner som da er godt stykke under historisk snitt. For det må jeg også presisere at når de har gjort denne studien så har de tatt 50-50, altså 50% i aksjer, 50% i rente. Så hvis du da går ut fra at dette som Vanguard, og det er jo for så vidt flere som har hevd at du må ned på historisk avkastning fremover, så vil den avkastningen være godt stykke under historisk
Under 4 prosent, selv om inflasjon også justeres ned til bare halvannen prosent. Men det er forventet en lavere avkastning fremover enn den som har vært historisk rett og slett. Denne ene kritikken. Den andre går på at 30 års uttak, som her ble nevnt, er nok for kort. I alle fall hvis du er 30-40 år i dag og skal begynne å leve etter dette. Denne studien var kanskje gjort når man hadde noen lavere uttak.
levealder, men 30 års uttak er ikke så veldig langt for ganske mange. En må heller gå mot 40-50 års uttak faktisk hvis den satser på å bli økonomisk uavhengig når den er i 40-årsalderen. I hvert fall i det amerikanske systemet hvor det ikke er så mye pensjons opparbeidet. Så går du fra 30-50 års pensjonshorisont for eksempel
så hevde i hvert fall Vanguard at du reduserer sannsynligheten for at 4% holder som et uttak. Da reduserer du den sannsynligheten fra 82% til bare 53%. Det er et ganske stort fall på at 4% skal være nok.
Det er nok, hvis man skal spekulere litt i hvorfor dette har blitt så populært også de siste årene, er jo fordi du har hatt en vanvittig vekst i aksjer. Rente har jo vært null, men du har jo hatt Oslo Børs i fjor over 20 prosent.
S&P 500 27-28% i fjor. Du har sånne veksttall hvert år, og det er rett og slett det de sier dette her. Kommer du ikke til å se, og jeg har jo for første gang i mitt liv sett på fondskonto min røde tall på et indeksvann. Uff da, det er mulig. Ja, det er faktisk, den fargen trodde jeg ikke fantes der engang, men den er der da. Nå
Hva tror du om den teorien? At man ser at du kan få virkelig pengene til yngre siste årene, og det er kanskje tatt litt for lett på dette her. At det er litt for lett for å spare opp så mye penger for aksjemarkedet bare stiger og stiger. Ja, i alle fall tror jeg at noen har, og det ser jeg også på Twitter, det er mange som går rundt og tror at de skal bli økonomisk uavhengige på fem år.
6 år, for de forskutterer nesten den avkastningen han har hatt også fremover, og du kan ikke gjøre det det har doblet seg på 5 år i amerikanske aksjemarked omtrent det vil ikke vedvare så du må justere, du må helle litt kaldt vatten i hovedet på folk rett og slett og så er det jo også sånn at en annen kritikk som går på akkurat studiene er jo at de negligerer gebyrene, altså negligerer fondskostnaden
Fordi at du må jo betale noen for å forvalte pengene dine som regel. Men mindre du kan gjøre det selv ved hjelp av en bredt diversifisert portefølje. Men de færreste gjør jo det. De færreste går ikke å kjøpe enkeltaksje og bygge en sånn portefølje. Noen gjør det, men ikke veldig mange. De går å kjøpe aksjefond. Og da er det klart, hvis du da kjøper aksjefond som tar 1% eller 1,5% av denne avkastningen, så...
så glefser den seg jo voldsomt i den forventede mørekastningen du kan ha på lang sikt.
Så den negligerer fondsgebyrene, men altså at det kan være mulig, det går fint an å forvalte pengene dine fra 0,2 til 0,4 prosent hvis du setter dem i billig indexfond. Så det skal ikke ta alt for mye av avkastningen din, men noe gjør den jo uansett.
Det som ligger til grunn for dette er jo et kombinasjonsfond også. Det har vi snakket om i flere episoder også, at Forbrukerrådet blant annet har konkludert med at det finnes ingen mer eller mindre gode kombinasjonsfond i Norge. Hvis du har hatt penger i kombinasjonsfonden de siste fem årene hvor aksjemarkedet dobler seg, så har ikke penger dine doblet seg. Blir dette litt for definitivt?
defensivt og litt lite offensivt egentlig.
Hva tenker du da? Jeg tenker på at den beregningen som ligger til grunn, at det er 50-50 aksjer og renter. Ja, absolutt. Ja, for all del. Det gjør det. Og det er jo det som taler, hva skulle du si, nå skal jeg snakke opp igjen prosentsatsen, altså mot 4 prosent igjen. For dette jeg har sagt til nå, skal jo til å si at uttaket var mindre enn 4 prosent, hen imot 3 prosent.
Men hvis du tar hensyn til at du kanskje har en litt høyere risiko, at du ikke tar 50-50 prosent som studiene er basert på, men at du tar mer aksje, så skulle det til seg mer opp mot 4 prosent igjen. For det vil jeg oppslitt anbefale de som sparer her til økonomisk frihet, i hvert fall hvis det er 10-20 års sikt, at den har om ikke 100 prosent, i hvert fall 80 prosent pluss i aksje, og ikke 50-50, siks denne studiene er basert på. Så det er helt riktig, ja. Hvis vi tar dette her...
Dette er litt hjemmeover. Du delte din kritikk i to biter. Dette her kan vi se på den litt mer globale forholdene, og så hvis vi ser litt mer på de hjemlige forholdene, som gjør at det er litt vanskelig å få til å gå ihop. Hvilke særnorske greier er det du vil trekke fram? Det er det at vi har skatt som er hardere i USA enn i... Hardere skatt i Norge enn det som er tilfellet i USA.
For det første så har vi en formelskatt. Den har jo blitt godt kjent av diverse landgrensstjerner og andre milliarderer som flytter utenlands fordi at den er forholdsvis høy.
Den er altså 0,95% av skattemessig formue over 1,65 millioner kroner, og for formue over 20 millioner er satsen enda høyere. Og selv om du får noe rabatt ved å sette pengene i aksjefond, så vil likevel når du etter hvert bygger opp den finansielle formuen din, og du må jo opp, som jeg nevnte, kanskje både 5 og 10 millioner avhengig av hvor stort forbruk du har,
før du kan kalle deg økonomisk fri. Det betyr at du betaler formue skatt etter hvert. I tillegg har vi skapt på kapitalinntekt som er forholdsvis høye, 35,2 prosent. Det ble økt fra 2022 fra 31,68 til 35,2. Selv om den reelle skattesatsen
er litt lavere hvis du er langsiktig i aksjemarkedet fordi du får såkalt skjermingsfardag, så er den i alle fall langt høyere enn de to 20% som du betaler på vanlig renteinntekt. Så det er jo med på å senke
denne 4%-regelen ned igjen. Nå toucher vi ned på 3% igjen, og jeg prøvde å... Avkastningen, historisk avkastning, senker 4%, og fondsgebyret senker den, og 30 års uttak, altså at du heller må ha 40 eller 50 års uttak, er med på å senke den. Men så...
hvis du tar opp risikoen noe, at du har mer aksjefond enn rentefond, så øker du den igjen. Går litt opp og ned, det er Bergedalbane her. Og så senker du den igjen når du trekker inn disse norske forholdene som er skatten, rett og slett. Så du må skatte av det du tjener, og du må skatte mens du eier noe. Og akkurat det du må skatte når du tjener, altså uttaket, det kan du jo for så vidt regulere litt selv. Hvis du har en aksjesparkonto, så betaler du ikke noe skatt
av gevinsten før du tar ut selve gevinsten. De første, kanskje, år eller fem år eller ti eller femten år, så tar de jo bare ut innskudd. Og da betaler du ikke noe 35% skatt. Det er først når du begynner å spise på gevinsten at du betaler det. Og det må du også ha i bakhodet at da får du hele skattesmellen når du begynner å ta ut gevinsten. Mhm.
Hvis du drar til opp og ned, denne 4 og 3, så skal du vel, jeg tenker vi skal dra ut bunnpluggen, eller det virkelige blylobdet, for denne, for hvertfall for firetallet ditt, det er jo det som heter pensjon. Pension! Ja! Det er kanskje ikke det etter... Det er det som er litt kompliserende her, ikke sant? Altså hvis du slutter å jobbe... Altså på den ene siden så kan du jo godt argumentere for at 4% kanskje holder i det norske...
velferdsstaten, fordi at vi får jo pensjon, sant? Når vi blir 62 tidligast. Så da kommer jo det inn i tillegg til uttaket ditt. Altså du bygger opp et fond, sant?
Når det blir 40 eller 50, så kan du begynne å ta ut de pengene, men så kommer du også over på tørt land. Når det blir 62, da kan du begynne å ta ut pensjonen også. Så det er jo mer, det skulle jeg til å si kanskje at 4% av regjeringen holder, men det er det som er det kompliserte i dette. Hvor tidlig slutter du jobben?
Nå slutter du å spare inn på pensjonsordningen din. Og det er jo det viktige her. Og da kan jeg egentlig til stedet for å trekke frem 19 forskjellige regnestykker, bare anbefale folk å gå inn på nav for eksempel, eller minpensjon.no, og så se selv og prøve å regulere selv hva som skjer hvis du slutter å jobbe etter så og så mange år.
Da ser du hvordan pensjonen din reguleres opp og ned. Men husk deg at når du da slutter å jobbe, så vil du ikke lenger få 18,1% i årlig pensjonsinnskudd fra Folketrygden. Det er ikke noe tak her, altså du får ikke dette innskuddet på inntekt over 7,1 g, som er rundt 750 000 kroner.
Men i tillegg så mister du også opptjeningen i jobbpensjonen, altså enten det er innskuddspensjon eller ytelsespensjon, og den varer, den varierer fra 2-7% i de fleste bansjer. Så
Vi får nok en større andel av vår pensjon fra folketrykten enn i USA, og det har også konsekvenser på størrelsen på ditt fond. Ta som eksempel da, hvis du er 30 år i dag, og du sparer opp i 20 år for å gå av som 50-åring, så mister du jo opptjening de siste 12-17 årene før du normalt ville gått av med pensjon.
fordi pensjonsgiverne inntekt, der teller nemlig lønn og næringsinntekt, men det teller ikke finansinntekt.
sånn som for eksempel rente eller leieinntekt eller aksjegevinster som en del som jobber mot finansiell uavhengighet har, så grovt regnet bare, veldig grovt regnet, så vil du som har en årsinntekt i dag på rundt 600 000 nok miste over 100 000 årlig i pensjon hvis du følger denne
tanken da, du er 30 år i dag og går av med pensjon da, eller slutter å jobbe når du er 50-åring, så vil du omtrent miste 100 000 årlig i pensjon da. Og det varierer nok noe, men ikke minst avhengig om du har ytels eller innskuddspensjon, og går god ikke minst, sist nevnt det, altså innskuddspensjonen, men har du krav på AFP, så kan tapet her være enda større.
Så poenget er bare å passe litt på dette. Og det er litt underkommunisert, mener jeg, i debatten rundt, eller i det jeg leser om finansiell uavhengighet og økonomisk frihet, at du mister ganske mye av den pensjonen, den gode pensjonen vi har i velferdssystemet vårt. Den må du ikke... Det kan vi ikke få stresset nok, Andreas. Nei, og...
Nå snakker vi en stund om 3 og 4 prosent. Hvis vi skal prøve å sikte oss inn, som de sier på NRK sine sjakk-sendinger, det riktige tallet, hvor skal vi se den? Jeg ville nok spart opp sånn at jeg kunne levd etter 3 prosent. Det er for så vidt det som også er
ikke helt tilfeldig heller, oljefondets handlingsregel. Det funker litt på samme måte, Andreas, på sett og vis. Vår rettesnor, vår lyse store stjerne, oljefondet, det er det vi skal ha rett og slett for alt vi gjør her i livet. Og det har de vise kvinner og menn funnet ut at vi skal kunne ta ut 3% i året til vår
vårt store velferdsstat og offentlig konsum uten at oljefondet vil på noen som helst måte gå tom. Så 3% er godt nok for oljefondet. Det bør være godt nok kanskje for deg.
Så kan du si at ja, ja, men ordifonet skal jo være evig. Det skal ikke tømmes sånn som du skal gjøre. Sånn sett så kan den kanskje ligge litt over 3%. Så vi ligger en plass mellom 3 og 4 her, Andreas. Sjokkerende nok. Du har regnet på dette her ganske konkret på...
utenfor både sparerate, inntekt og hvor lenge du må spare for å bli økonomisk uavhengig. Disse sakene kan du bare klikke deg inn på dinpengene.no og lese der. Vi skal ikke igjen fortelle de virkelig gode bitene der, men hvis du går med en liten fire et eller annet, barn i magen kanskje, noe sånt da, og lurer på hva som skal til for å få dette her til, så klikk deg inn på dinpengene.no og så ligger alle sakene der.
Vi må jo runde av med litt sånn mer positivt. Vi må jo gi folk litt trøst og litt plaster og litt håp og motivasjon til å få til dette her. Og da skal jeg introdusere begrepet barista. Baristaøkonomi. Det ble jeg faktisk...
kjent meg fra, jeg tror det var et dansk magasin. Riktig. Dansk, ja. Jeg har ikke sett det så mye ellers. Jeg vet ikke hvor de har hentet det fra, men det er jo tankene at, fordi husk nå, altså det er ikke enten eller, for mange, det er ikke sånn at de slutter å jobbe fullstendig den dagen de har spart opp nok penger. De har kanskje satt seg som mål at de kan slutte når de har spart opp nok, men
men vil ha en fot i arbeidslivet likevel, tjene litt penger, og der er jo det norske skattesystemet så fantastisk med at du har en svært lav skattesats på de første 100 000 du tjener. Så hvis du med andre ord kan jobbe litt ved siden av
når du har spart opp nok penger, så vil du kunne ta og slutte din egen jobb langt før du ville gjort hvis du ikke tok en sånn baristajobb, for eksempel. Og tenk deg da altså at du har en forutsetning om at du nettopp tjener rundt 100 000 i året. Nettopp brutto er ganske likt her, fordi det er ikke veldig mye skatt
Du tjener på de første 100 000 i arbeidsinntekt. Så vil du, hvis du har 40% sparerata, altså ganske for så mye, men likevel, så vil du kunne slutte jobben syv år tidligere. Altså syv år tidligere enn hvis du hadde som premiss at du skulle ikke jobbe noen verdens ting.
når du skulle leve av dette fondet. Så med andre ord, 100 000 i året, hvis du klarer det som en ekstra inntekt i tillegg til det du måtte få i avkastning. Og det kan vi tenke oss andre type former for inntjeninger. Det kan jo være at du leier ut
bilen din, at du kanskje leier ut et rom i leiligheten din og så videre. Men hvis du får netto 100 000, så vil du da i dette regnestykket kunne slutte jobben syv år tidligere. Det er veldig mange av den type regnestykker vi har satt opp i den guiden, så for akkurat detaljmateriale så vil jeg anbefale at den kanskje går inn i dette. Men
Men altså hvis du har en rundt 500-600.000 inntekt, har 40% sparerate, så tror jeg altså en 30-åring vil kunne kutte jobben allerede når hun blir 48 år, hvis jeg ikke husker helt feil i regnestykket. Og det...
er jo innenfor. Synes du ikke det? Jo, absolutt. Ikke verst det? Nei. Men forutsett at du tjener 100 000 i siden da. Ja. Og du må ikke jobbe som barista, viktig å ta med. Nei, det må du ikke. Kan du jobbe i barnehage? Kan du sysle litt med ting? Pusle litt? Absolutt. Og du kan leie ting. Hvor pengene kommer fra er ikke det viktige her nødvendigvis. Det er på at du har 100 000 netto da.
Vilt fett, mann. Bra. Gå deg inn på dine penger nå, og så kan du lese i detalj om regnstiktene og alt sammen. Vi setter strek der, for denne ukens hovedsending av Pengerådet. I morgen er vi tilbake allerede med spørsmål og svar, og det er jo på fredag. Og på mandag, på tirsdag og neste onsdag enn, så er det en ny episode av Pengerådet. Er du re eller fi-re? Fi. Ja, jeg føler meg så fi også. Jeg kan jobbe til jeg blir 80-90.
de her folkene. Det skal bli sånn som å sitte opp i hornet her, da er velkommen til episode 2800 av Pengerådet. Hallgeir sitter i hornet, og vi skal vinne ut når han skal gå av med på aksjon. Gi oss en tilbakemelding på tips at dinepenger.no eller en melding på Facebook eller Instagram, hvis du har noen tilbakemeldinger på denne sendingen her, eller andre episoder av Pengerådet. Og sist, men absolutt ikke minst, meld deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på. Musikk
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.