‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

8/10/2022

#300 Blakk etter ferien? Trenger du ekstra penger når alt blir dyrere?

Denne episoden av "Pengerådet" diskuterer økonomiske bekymringer etter sommerferien, og gir råd for å håndtere økt gjeld og forbruksutgifter. Halgeir Kvadsheim, ekspert på økonomi, presenterer tips for å unngå forbrukslån, som å forhandle med kreditorer, søke om forskudd på lønn, og utnytte mulighetene til rentefrie smålån fra arbeidsgiver. Han diskuterer også viktigheten av å justere skattetrekket, og å kontakte banken for avdragsfrihet på boliglånet eller betalingsutsettelse på studielån. Kvadsheim legger vekt på å stramme inn på utgifter, selge ubrukte eiendeler, leie ut ting, og muligheten for å ta småjobber. Han understreker også viktigheten av å sette opp et budsjett og lage en bufferkonto for å forberede seg på fremtidige økonomiske utfordringer.

00:14

Mange har brukt mye penger på sommeren og står overfor økonomiske utfordringer med renteøkninger, høy strømpris og inflasjon.

13:14

Ta kontakt med din vanlige bank for økonomisk pusterom ved behov for avdragsfrihet på boliglån, før nisjebanker.

16:37

Trikser for å stramme inn i økonomien din inkluderer betalingsutsettelse på studielånet og å selge unødvendige ting på Finn.

24:25

Reduser forbruket, lag et budsjett og sett opp bufferkontoer for å forhindre økonomiske problemer.

27:58

Prioriter avdrag på boliglån, sammenlign rentesatser, og unngå høye kreditkortrenter - finn beste alternativ for gjeldshåndtering.

Transkript

Nevnt i episoden

Dine Penger

Podcasten "Dine Penger" fokuserer på å gi økonomiske råd.

Pengerådet

Pengerådet er en podcast-serie om økonomi og finansielle råd.

Krita

Kvadsheim nevner Krita som et populært feriemål, som antyder økt reiseutgifter.

Rentehevinger

Rentehevinger er en bekymring for mange, da de øker kostnadene for lån.

Høy strømpris

En høy strømpris fører til økte utgifter for husholdninger.

Høy inflasjon

Høy inflasjon fører til at varene og tjenestene blir dyrere.

Forbruksgjeld

Forbruksgjeld er gjeld som er tatt opp for å finansiere forbruk, ofte med høy rente.

Gjeldsregister

Gjeldsregister er en database som viser en persons gjeld, og som har bidratt til å stabilisere forbruksgjelden.

Norsk Gjeldsinformasjon

Norsk Gjeldsinformasjon er en organisasjon som samler inn og analyserer data om gjeld.

Kredittkort

Kredittkort er en vanlig måte å finansiere forbruk på, men kan føre til høy gjeld hvis ikke brukt ansvarlig.

Rammekreditt

Rammekreditt er en type kredittkort som gir en kredittramme som kan brukes.

Rentebærende kreditt

Rentebærende kreditt er gjeld som påløper renter, og bør betales ned så raskt som mulig.

Inkasso-selskap

Inkasso-selskaper håndterer innkreving av gjeld fra personer som ikke betaler regningene sine.

Kredi Nord

Kredi Nord er et inkasso-selskap som har observert økt gjeld hos unge voksne.

Inkasso-register

Inkasso-register er en database som viser personer som har ubetalt gjeld.

Lene Drange

Lene Drange er involvert i Inkasso-registeret, som gir oversikt over inkassosaker.

Luksusfellen

Luksusfellen er et tv-program som hjelper personer med økonomiske problemer.

DNB

DNB er en stor norsk bank som har spådd en dobbelt renteøkning.

Norges Bank

Norges Bank er Norges sentralbank, som styrer rentenivået i landet.

Forbrukslånsbank

Forbrukslånsbanker tilbyr lån med høy rente, og bør unngås hvis mulig.

Forsker på lønn

Forsker på lønn betyr å få lønn før den vanlige lønnsdatoen.

Finn.no

Finn.no er en nettside for kjøp og salg av brukte varer.

Grilljasparing

Grilljasparing er et begrep for å selge småting på Finn.no for å tjene ekstra penger.

Pengesnatt

Pengesnatt er en podcast om økonomi og forbruk.

Lise Korsoffersen

Lise Korsoffersen er programleder for podcasten "Pengesnatt".

Hyglo

Hyglo er en utleietjeneste for verktøy og utstyr.

Borhammer

Borhammer er et populært verktøy som kan leies ut.

Instabank

Instabank er en bank som tilbyr forbrukslån, men kan ha høy rente.

Lånekassen

Lånekassen er et statlig organ som forvalter studielån.

SIFO

SIFO er et forskningsinstitutt som utarbeider referansebudsjett for ulike aldersgrupper.

Bufferkonto

Bufferkonto er en sparekonto som brukes til å håndtere uventede utgifter.

Deltakere

Ekspert

Halgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Sponsorer

Dine Penger

Lignende

Laster

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no.

Nå er hverdagen på full fart tilbake igjen etter en velfortjent sommerferie. Men mange har brukt mye penger i sommer, og høsten ser ut til å bli vanskelig for mange. Rentehevinger, en høy strømpris og fortsatt høy inflasjon vil gi mange husholdninger problemer. Hva gjør du nå, og hvilke grep bør man ta hvis man er redd for fremtiden?

Dette er da tema for denne ukes episode av Pengerådet. Og Halge Kvadsheim, med på link fra Arendal. Er det mange som har tatt ferien på Krita over, tror du? Ja, det virker slik på tallene i hvert fall. Det er klart at i 2020 og 2021 var det litt unormale år i den forstand at det var ikke så mange som... Ja, man reiste på ferie, man reiste mye innlands. Og det var ikke de store summene som ble brukt i 2022-årsdagen.

og som også brukte kanskje også før pandemien. Men spesielt i år så kan det jo virke som om mange har brukt en del penger på ferie, noen har tatt den på kredit. Forbruksgjelder, den er nå på rundt 150 milliarder kroner. Det høres jo av

avsinnig mye ut, men det har faktisk stabilisert seg eller gått litt ned de siste årene, noe som blant annet kan skyldes innføring av gjeldsregister, og at vi ikke minst de siste to årene rett og slett ikke har kunnet bruke så mye penger på grunn av pandemien. Men det virker som om vi har brukt en del i

I juni-juli, fordi at ifølge norsk gjeldsinformasjon, et tall som kom nå for noen dager siden, så økte forbruksgjelder med nesten 2 milliarder kroner siden forrige måned, det er vel i juli dette.

Oppgangen var vel størst i det som kalles rammekredit, som er en type kreditkort. Det er jo ikke alarmerende i seg selv, fordi mange med god grunn bruker jo kreditkortene når de skal betale for reisen, kjøpe flybilletter, pakke reiser og så videre, fordi at det ligger jo også noen raskere kreditkort

forbruker beskyttelse da ved å bruke rett og slett kreditkortet ditt så det gjør man også er det slik at de fleste også betaler den fakturen rundt midten av neste måned før rentene begynner å tikke

Men i juli så var det veldig rundt 300 millioner som ble overført til såkalt rentebærende kredit. Sånn at det viser jo da at i juli var det en økning i personene som ikke betaler alt utestående ved forfall. Og det er klart, når man også husker på at

Ja, veldig mange sparte med i løpet av pandemien. Det viser jo bankenes statistikk også, at sparekontiene og brukskontiene svulma litt opp, så viser det at det var ikke nok for alle. En del var nødt til å bruke kredit for å få den ferie de ønsket. Og det er jo...

det gjør meg jo litt urolig, og dette er jo tallene fra juli, og så har de jo da august, og inkasso-selskapene er jo begynt å bli urolige de også, fordi de ser rett og slett tegn allerede nå til at antallet saker øker, og spesielt

Noen av de største, blant annet Kredi Nord, sier at aldersgruppen 18-25 er den som har økt gjeld i løpet av første halvåret inn mot sommeren, og man er da urolig for åpning.

For de yngste, om de har økonomisk rygg til å bære dårlig garanti, som mange vil oppleve utover hausten. Når Kredi Nord snakker om økt gjeld, er det snakk om inkassogjeld, eller er det snakk om utstående kreditkortgjeld? Begge deler er inkassogjeld, men de ser også på forbruksgjeld på kreditkortet.

altså misliholdte kreditkort og forbruksgjeld. Men når de refererer til denne økningen, så vil jeg tro at det er hele summen av Inkasso. Det er jo i og for seg noe som vi ser også i Inkasso-registeret, som jeg driver sammen med blant annet Lene Drange, som er en tjeneste som du kan få øye for sikt over Inkasso-sakene dine, der ser vi også en...

økning på spesielt strømsaker, men også noe forbruksgjeld nå i sommerhalvåret. Merker, har det vært sånn tidligere at august måtte, som kanskje kan sammenlignes litt med januar, at

det blir mer søknader inn til forbruksbankene, til kreditkortselskapene, til luksusfellen. Antar du at du vil se en lignende tendens i år også? Ja, dessverre. Vanligvis har det vært slik at

De sakene som da relaterer seg til kanskje et økt forbruk eller økt bruk av kreditkort og så videre på sommeren, de kommer ikke nødvendigvis opp før litt lenger ut på hausten, fordi at mange får jo kanskje den første og største kreditkorten.

fakturen nå ganske snart, altså i midten, de har jo fått den, men så skal den betales i midten av august, så betaler de kanskje ned noe av den, og skiver på den, og så

prøver de å gjøre så godt de kan, men etter hvert september-oktober så er det noen som rett og slett snubler på de fakturene. Så det er ikke sikkert at vi ser den største økningen, og det er jo noen som inkasjonsselskapene ofte fremhever, du ser ikke den store økningen etter sommeren før litt senere, typ september-oktober. Og jo, så dessverre vil det også falle inn sammen med

Ja, den faktiske renteøkningen som vil falle sted, det er jo nå om vel en ukes tid at man forventer for eksempel at Norges Bank skal øke renta igjen. Noen tror, altså DNB blant annet, tror at jo det kommer en dobbelt renteøkning igjen, altså 0,5 prosentpoeng. Og den blir jo ikke effektuert for boliglånskundene før i, ja det blir vel i slutten av september, fordi at det er seks ukers vasslingsfrist. Så det er

For en del husholdninger kan dette bli litt svett rett og slett utover høsten. Det forrige dobbelte renteåpet vil vel egentlig først og fremst bli effektuert fra med denne uken her, er det ikke det? Ja, det stemmer det. I og med at det er en seksukers frist. Det stemmer det, og man har ikke merket dette så godt tidligere.

til nå, og det er ikke alle som er klare ved heller. De tror kanskje at ok, ja, renten økte, men jeg har ikke merket så godt på økonomien min på det, men det er faktisk ikke før nå at terminbeløpet rent faktisk øker. Men nok om det negative, Hager. Nå skal vi se fremover.

Skal vi gi noen gode verktøy og noen gode redskap og noen gode tips til hvordan man kan se litt lysere på fremtiden, rett og slett alternativene til å løpe til alle disse forbrukslånsbankene for å få tak i raske penger, men få tak i penger på en annen måte. Hvilke tips vil du dra fram først da? Ja, du må vøye deg at de fleste kreditorer i en krasse selskap, de

De ønsker jo ikke at du skal at du ikke skal hopes godt med saker for deg. Du kan komme i dialog med dem. Du rett og slett tar opp telefonen eller chatboksen og spør for eksempel om du kan dele opp regninger, om du kan utsette regninger og prioritere

da de fakturene hvor det påløper dyr rente mens du kanskje kan da skive på de fakturene hvor det ikke er tilfelle eller du kan dele de opp rett og slett så dette er ikke noe du bør være flau over dette

Disse telefonene tar strømselskapene, mobilselskapene og inkasjonsselskapene hver eneste dag. Tidtats av de har økt i den siste tiden, ikke minst på grunn av strømpriserne har økt. Så dette kan de...

det er så mye lettere å gjøre dette også, ikke minst når du ikke, altså når verktøykassa er litt mer åpen når du ikke har for eksempel fått en betalingsanmerkning og så videre, så er det lettere å gjøre disse grepene

Så det er det ene du kan gjøre også, hvis det er slik at du trenger penger, du er i en likviditetsskvis, altså du har ikke nok på brukskontoen eller regningskontoen til å betale ned, så kan du jo for eksempel, nemte august, det er et forfall på kreditkortregningene di, du kan jo be om å få forskudd på lønn til neste måned,

De fleste arbeidsgiver er ganske fleksible på akkurat det, og kan altså gi deg disse pengene før den vanlige lønningsdatoen. Så det er jo...

kanskje den beste og minst kostnadskrevende måten å få friske penger på. Det er også slik at en del arbeidsgiver har såkalt rentefrie smålån som de kan gi deg,

Ikke alle er klare ved det, men de har muligheten til å gi deg skattefritt rentefrie smålån. De kan være inntil tre femdeler av grunnbeløpet om å betales ned i tolv måneder.

så det er vel, hva blir det, rundt 70 000 kroner, der omkring du kan, ja, jo underkant er det vel, tror jeg, få da av jobben din, men som du da må tilbakebetale i løpet av,

12 måneder. Det som er fint er jo ofte at arbeidsgiver da rett og slett setter i gang et sånt frivillig lønnstrekk, altså de trekker de pengene fra neste måneds lønning da, en tolvtedel ofte. Og dette er fullstendig rentefryttet forskjell fra for eksempel forbrukslån, og du må ikke grunne hva du skal bruke disse pengene på. Så det er en veldig god måte å få

å få slike friske penger på. Men både det og forsker på lønn, så må man kanskje ha i bakhodet, da tar du, hvis du får lønnet 14 dager på forsker, så er det en og en halv måned til neste gang du får lønn også da. Stemmer det. Så den må være opps på det. Det finnes også en mulighet til å få

rett og slett neste års feriepenger på forsket. Det er jo en lang kast holdt opp å si, og det er nok mange arbeidsgiver som er skeptiske til å gi dette, kanskje med god grunn. Det er nok lettere å få neste års feriepenger når vi bikker årsskiftet. Altså, det er mange arbeidsgiver som gir dette, typ i januar, februar, så vi gjør det. Men det er mulig å spørre, og igjen, dette er jo penger som

som da ikke vil være rentebærende for deg, og er bedre enn mange andre alternativer. Men igjen da, som du påpeker, når det gjelder forsket på lønn, så er det også forsket på feriepenger som får konsekvenser for neste år ferie. Så der må de selvfølgelig ta høyde for. Kan du gjøre noe med skattetrekket også, kanskje? Det er veldig viktig, fordi at nå som renten går opp, så

så skal du egentlig betale litt mindre enn skatt, fordi når renter går opp, så går også rentefradraget ditt opp, så frem til du har boliglån. Dette skattekortet som du da fikk, eller det skattetrekket som du fikk beregnet i desember-januar, det er basert på gamle opplysninger, da renter kanskje var mye lavere enn denne er i dag.

Og det er ingenting i veien for at du lar skattetrekket være som det er, og kanskje får litt penger tilbake på skattepjøret neste år. Men hvis du faktisk trenger disse pengene nå, så er det bedre å justere ned dette skattetrekket, slik at det er mest mulig, precis, å bruke de ekstra pengene på å komme deg av skjur. Så det er jo en veldig god måte å unngå dyr skattepjøret,

finansiering av de regningene som du måtte ha til betaling. Det vi har snakket om hittil har jo vært grep du kan ta via arbeidsgiver eller via jobben din. Er det noe du også... Er det noe håp om å gå til banken din, den ordentlige banken din, ikke forbudslånsbanken din? Jeg vil jo alltid oppfordre folk til å ta kontakt med den vanlige banken din først, rett og slett fordi at de

I hvert fall hvis du har et boliglån, så har de en ganske stor verktøykasse å ta av for å gi deg et økonomisk pusterom. Det kan også være mye billigere enn å gå til nisjebanker, forbrukslånsbanker og så videre. Så er det noe med at hvis dette skulle...

går gale da, at du skal få enda større økonomiske problemer, så er det noen gang sånn at det er bedre å gå til din gamle bank og be om godt verd enn å gå til en helt nytt bank som du har fått etablert et helt nytt kundeforhold til da. Så det er opp for deg. Hvis du for eksempel har et boliglån, så er det mange muligheter. Du kan be om avdragsfrihet. Der er det jo kommet en ...

relativt ny klausel i boliglånsforskriften som gjør at banken i utgangspunktet ikke kan gi deg avdragsfrihet med mindre du er innenfor 60% av verdien på boligen din. Da kan ikke de i utgangspunktet gi deg... Avdragsfrihet er jo sånn at du bare betaler renter på boliglånet ditt, men du betaler ikke avdrag. Men hvis du...

Hvis du likevel, og det er jo sikkert en sammenheng mellom kanskje høy belåning og en økonomisk sårbarhet her, hvis det er sånn at du likevel ...

ikke er inne for 60%, og du kanskje lånte opp til 70-80%, så går det an å spørre banken på det, fordi de har en unntaktskvote. De kan si at de kan gi deg avdragsfrihet i en kortere periode for at du kan komme deg av syr. Og det kan jo frie, hvis du har et større boliglån, så kan det jo frie 5-6-7-10

kanskje 9-10.000 kroner litt avhengig av hvor stort det lånet er per måned som du altså kan bruke på regninger som som haster mer så avdragsfrihet er jo aldri lønnsomt i seg selv men det er jo fordi at du kan da frie penger som du kan bruke på på regninger som er dyrere ja

Så alt dette vi snakker om nå er jo langt bedre alternativer enn den letteste løsningen, som er da forbrukslånsløsningen, ikke sant? Det er jo absolutt det. Og når jeg nevnte dette med avdragsfrihet til din vanlige bank, så må du huske også på at hvis du har studielån, så kan du få ikke bare en avdragsfrihet, men også en betalingsutsettelse enkelt. Dette er jo bare noe du rett og slett...

søke om jannførselstegn via min side på lånekassen.no og det gis automatisk dette at du kan hoppe over faktisk inntil 36 måneder noen ber jo bare om 3 måneder her og kanskje 6 måneder der, men kvoten totalt sett er jo 36 måneder så du kan ikke be om mer stykkevis og delt eller helt

enn 36 måneder. Men da slipper du å betale renter for avdrag i den perioden, og med studielån som en del førstegangsetablirere har, så kan det også der bli 3-4 tusen i måneden, som du kan da bruke til andre ting.

Dette er heller ikke gratis, sant? Altså, dette betaler man jo for ved at det blir jo dyrere enn å følge den normale nedbetalingsplanen til lånekassen, selvfølgelig. Men i og med at renter på studielånet ditt er

1-2%, så vil de jo si at det er den rimeligeste finansieringen av en trang økonomi, er nettopp å be om betalingsutsettelse på lånekassen. Vi kan gå over til brett oppærmende trikser, nemlig stridskjorte og havrelefse grepehalger. Det er jo mange som tror at de har lite rom i sin egen økonomi til å stramme inn, men

Er du enig i de undersøkelsene som har kommet? Eller tror du at folk har mye mer rom enn det de tror de har? Ja, min erfaring er jo at de har et mye større handlingsrom i økonomien enn det de gjerne sier. Dette er ikke bare noe jeg sier ut fra de deltakerne vi har hatt i luksusfølgen, vi får jo

tusenvis av søknader hvert år, så vi ser jo litt på hvordan ja, i hvor stor grad man har et handlingsrom i sin egen økonomi, og husk av det at en ting er jo å gå metodisk verks, ikke sant, sette opp et budsjett, kutte streamingutgifter og så videre, men husk av at

Hvis det virkelig brenner i økonomien din, hvis det er sånn at du er nødt til å betale ned regningen på kreditkortet ditt, eller det kommer en høyere strømutgift i september, så er det fullt mulig å knipe ualmindelig hardt inn i økonomien sin hvis det er snakk om et svært kort tidsrom. Så et skippetak rett og slett.

er mulig for de aller fleste å gjøre, rett og slett. Å leve litt kjipt, det er mye enklere å gjøre det når du ser at målstreken er der fremme i kanskje oktober eller noe sånt noe. Du må få under disse rekningene, så er det fullt mulig å leve på et svært kraftig

knapt budsjett, bruk opp deg som er i frysen og så videre hvis du ser at dette er ikke i en så lang periode. Og så er det selvfølgelig det å gå tilbake til andre podcaster vi har hatt om

om andre hverdagsråd, sette opp handelister, være metodisk når du er i butikken og så videre, ukes handle, lag, middagsplaner og så videre, men poenget er bare at i det korte løpet så kan du

kniper ganske solidt igjen. Og kombinert med disse andre rådene, dette med betalingsutsettelse i studielånet, avdragsfrihet eventuelt på boliglånet, så kan du da få en del friske penger inn til å betale ned det som måtte hoppe seg opp akkurat i starten på høsten.

En annen ting som kan være lurt hvis du trenger å få inn mer penger, det er også å benytte seg av rubrikkmarkedet for å selge noe. Det viser seg at man har mye mer enn det man trodde i utgangspunktet at man hadde.

Du har vel, hvis du hadde rydda, gått inn i garasjen din og rydda, hvor mye tror du du kunne dratt inn på sånne småtter som ligger og slenger her og der som du aldri bruker? Ganske mye. Det er jo for eksempel en god del småbarnsutstyr som jeg ikke har brukt før, som jeg ikke har solgt. Det er jo, man kan være god nok til det, det er jo

med tanke på også andre generasjoner og så videre, men man kan, man får gode priser av en del brukt utstyr på Finn. Og ja, Kjersti Grønnseth, som står bak forbruket av frue, og på nett og på Instagram og så videre, hun har jo innført begrepet grilljasparing, som går litt på dette med å i en periode, dette er jo så Lise Korsoffersen på Pengesnatt snakker mye om, at det er en periode liksom kan

utfordrer deg selv på salg av små ting alltid fra det som drar inn 50 kroner 100 kroner, altså slike annonser er jo billige så

Du kan ta inn ganske mye penger på dette, og det er jo fullstendig skattefritt. Så utfordrer det deg litt til å selge ting på Finn. Det kan være lurt å opprettholde. Et annet tips også er å leie ut ting. Hvis du har litt verktøy og pusser opp et hus, så finnes det flere utleietjenester, blant annet Hyglo. Nå har jeg bare nevnt Finn og Hyglo. Jeg må nevne at dette er skipsedeide selskaper som vi også er eid av. Så er det klart. Men...

Har du noe, særlig borhammer, det er jo populære ting hvis du bor i en by. Har du en borhammer?

Herregud, du kan dra mye penger på den. Ja, det er jeg ikke i tvil om. Nå kommer det høst også, kvistkutter og så videre, så kan du leie ut der. Alle typer hageredskap kan det være. Nå kommer folk hjem fra ferien og overgårde hager og hekker og så videre. Det har en bruk for. Så legg deg ut. Du kan tjene ganske mye skattefritt der, 10 000. Og en nabobil der du kan du...

lei ut bilen din i perioder og så videre. Så bruk de mulighetene. Det er ikke så enkelt for en småbarnsfamilie å gjøre det, men hvis du er student eller enslig, kan du også ta små jobber, private hjem og hytte. Da kan du tjene inn til 6000 kroner per opptak skattefritt.

så frem til jeg er innenfor den næringen, hvis du eventuelt er snekker eller barnlager og sånn, så kan du ikke gjøre det. Men i alle fall, hvis du har annet yrke ved siden av, så kan du ta små jobber. Inntil 6000 skattefritt, og det er jo så gull å få med. Ja, men den litt sånn småkipe telefonsamtalen hjem til mor og far da, hvis du har et litt høy kreditkort forfall som kommer, nemlig private lån. Ja,

det er jo bedre å kontakte de enn kanskje kontakte Instabank og så videre. Forhåpentligvis, hvis du har hyggelige foreldre, så er det en lavere rente på det lånet. Men bare husk at du da lager en avtale i det minste, for det vi ser nok litt for ofte, at det blir lånt litt for mye uten den type avtaler eller den type forpliktelser. Du kan finne selvfølgelig...

Du kan finne maler til slike avtaler på nett ganske enkelt, private og låneavtaler, men det trenger ikke være så omstendelig nødvendigvis, men at du setter ned hvor mye du skal betale ned i måneden, at du setter ned om du skal betale rente eller ikke, og når dette forholdsvis skal være

betalt ned, det er viktig for å disiplinere den som både betaler og den som får den nedbetalingen. Så det er jo et viktig poeng. Og så, når skaden er rettet oppi, så må man jo begynne å jobbe forebyggende igjen. Og et sånn tips, jeg lurer på om det var Lise Kristoffersen som kom med det, det var det, særlig når du er student og går over i voksenlivet, at du fortsetter å leve som student. Det synes jeg var en veldig, veldig god...

veldig, veldig god ting å si. Og kanskje hvis du har vært gjennom en litt sånn der omkalfatring av økonomien din, da,

så kanskje det å holde fast på en del av de rutiner, kanskje leve litt mer, ikke så ekstravagant som kanskje gjorde før, og ha en del sånn selvundert ting på fin, hvis du finner noe du ikke trenger lenger, og den type ting. Det er en del sånne ting man kan dra med seg videre også. Det er riktig det. Fordi det er noen ganger sånn at det er så mye vanskeligere å gå ned på forbruket når du først har etablert deg på et nødvendig

enn det å gå oppover, så det er liksom å holde litt tilbake på den studenttilværelsen rett og slett kan være veldig ok for de som da skal etablere seg og

Og ja, sette opp et budsjett, det er jo, desto tidligere du begynner med det, desto bedre er det, spesielt hvis du er student, så er det enklere å gjøre, for da har du mindre på hver varegruppe, det er mer oversiktelig,

Bruk gjerne, start gjerne med det som er i mobilbanken din, det er det enkleste. For det måles gjerne forbruket ditt, så du kan se måned for måned hva du har brukt penger på, så samling for eksempel med sifo.no, såkalt referansebudsjett som staten setter på

din alder og din familiegruppering, så kan du se hvor skoen trykker. Altså gå inn på, eller bare google rett og slett SIFO-budgett, så kommer du inn på riktig lenke der. Er det andre ting man bør også gjøre for å hindre at dette her skjer igjen, enn å lage budsjett og fortsette å leve litt sånn sparsomlig?

Ja, for hver førevar, til neste år for eksempel, hvis du er redd for at du klarte det kanskje i år, fordi at du sparte opp en del under pandemien, så den

Litt ekstravagante ferien, den klarte du å håndtere, men du er redd for at det skal skli ut neste år, så er det jo lurt å sette opp denne bufferkontoen som du kanskje har tenkt på en stund, sette den opp nå denne gangen, sette et månedlig trekke fra lønnskontoen din samme dag som du får en lønne til bufferkontoen, gjem den litt vekk fra kontoeversikten på nettbanken din, så vil den bygge seg gå opp til

til neste års ferie, og du kan gjerne sette opp en egen feriekonto, så har du trekk dit også, så vet du at du har en del å gå på til neste års ferie. Sette opp ulike konti kan være smart, synes jeg, og sette opp trekk til hver enkelt, enten det er

feriekonto neste år, eller storbyhelg med veninnene i mars eller i oktober. Definier sparemål, og sett opp en sånn sparegrense som du ønsker å nå, så blir det mye enklere og lettere å lykkes med den sparingen. Og sist men ikke minst, ikke...

Pass på nå da, fortsatt er jo renta forholdsvis lav. Det er jo utover senere i høst, og ikke minst neste år at den kommer til å bli høyere enn forventet i de fleste. Så pass på nå da, hvis du har ok økonomi, at du ikke faller for fristelsen og

og ha avdragsfrihet, men at du betaler ned på avdragene, for også i boliglånet har du noe å gå på. Du har en buffer, med mindre boligpriser når det krasjer, det tror jeg ikke, så har du en buffer å gå på på boliglånet ditt. Tilbake igjen til de grepene man kan gjøre sammen med banken sin. Hvis du har allerede dyr kreditkortgjeld, eller hvis du har en...

som hopper seg opp, eller gjeld som hopper seg opp, og på dyre rente. Etter sommeren er det jo også mulig å bake dette inn i boliglånet for ganske mange. I hvert fall hvis du kjøpte bolig for 1-4 år siden, så har jo verdien på denne sannsynligvis steget i forhold til boliglånet som du tok opp. Så da kan du bake dette inn i boliglånet ditt. Og tenk fremover også, betal avdrag,

I alle fall hvis du har et boliglån som er over 75 prosent, tenker jeg, av verdien på boligen din, så bør du prioritere avdraget. Men det viktigste er å ta tak i det. Problemene, ta opp telefonen, ring, og helst ikke ring disse bankene som tilbyr deg lån til 25 prosent rettet. Ja, prøv å omgå det så langt det lar seg gjøre, og husk også hvis du nå en gang ...

er nødt til å gå den veien, så er det også store forskjeller i rente mellom de ulike bankene. Og det er klart at kreditkortrenta du har er sannsynligvis den aller dyreste, så hvis du har samlet gjeld

På ulike kreditkort er det nok bedre å samle dem i et lån og få ned den renta. Men da bør du nok ta en sammenligning av ulike forbrukslånsbanker før du går på det første og beste. Det er så fryktelig raskt. Ta en dag eller to og sammenligne rentesatser. Sjekk på finansportalen.no og bruk kanskje sammenligningstjenester.

på å få den beste rentesatsen, for dette varierer ganske mye. Å samle dette lånet, enten i ett forbrukslån eller helst da, i boliglånet ditt, er den beste måten av de dårlige alternativene, kan du si, å gjøre dette på. Men husk, hvis du skal samle ditt boliglån ditt, så bør du også

så bør du også se på dette som et separat lån og betale ned dette like raskt som du ville gjort hvis du hadde tatt et separat forbrukslån. Altså betale den ekstra gjelden ned på da kanskje seks måneder, et eller to år. Fint, da håper jeg du som har hørt på podcastene her har fått se litt lysere på fremtiden i hvert fall for dere som sliter med høy kreditkvartiell og går høsten kanskje med litt mer friskere mot i mente. Takk

Takk skal du ha, Halgeir. Produsent, det er jo som vanlig Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake igjen allerede i morgen på Podmy med spørsmål og svar. Og så er vi tilbake med en ny hovedsending neste onsdag. Takk for at du hørte på, og så føres vi om en ukes tid. Ha det bra.

Eller i morgen, så er det påpå. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.