Boligmarkedet møter strenge krav og høy prisvekst, og vi diskuterer hvordan foreldre kan hjelpe unge boligkjøpere.
08:44
Foreldre spiller en viktig rolle i boligkjøp ved å gi økonomisk hjelp eller fungere som garantister for unge kjøpere.
18:09
Når foreldre karsjonerer for barnas boliglån, er det viktig å forstå ansvaret og potensielle konsekvenser.
22:14
Foreldre kan hjelpe barn med boligmarkedet ved felles investering eller strategisk leieinntekt for økonomisk fordel.
31:52
Ungdom kan spare til bolig og tjene skattefrie penger ved småjobber eller leieopphold for å maksimere stipend.
Transkript
Poäng
Boligprisene i Norge steg i snitt med 4,4 prosent bare i januar.
Presenteres som en kolossal månedlig økning, med Stavanger høyest på 6,7 prosent.
Nåløya er trangt – du får ikke lov til å låne mer enn fem ganger din bruttoårsinntekt.
Understreker hvor begrenset unge boligkjøperes muligheter er under utlånsforskriften.
I 2023 fikk 49 prosent av alle mellom 20 og 29 år økonomisk hjelp fra foreldrene sine da de kjøpte sin første bolig.
I Oslo var andelen hele 67 prosent – to av tre unge boligkjøpere.
Om du vil inn på boligmarkedet raskere, må du kanskje gi opp drømmen om å bo på Frogner eller Nordnes.
Prisforskjeller på ti minutters reise kan gi 50 prosent lavere kvadratmeterpris.
Ungdommer som har spart opp noe av egenkapitalen selv, har bedre betalingshistorikk enn de som fått alt hjulpet.
Anbefaling basert på undersøkelser fra BN Bank – barn bør bidra selv.
Det er ikke en menneskerett å bo sentralt i storbyen.
Utfordrer tanken om at unge har krav på bolig i pressområdene.
Hver krona du tjener opp til 100 000 kroner i 2025 er skattefri – i tillegg til 6 000 skattefrie kroner per oppdragsgiver for småjobber.
Bra tips for studenter som vil spare opp egenkapital.
Kjøper du bolig til barnet som bor gratis, må barnet skatte av fordelen med gratis husleie – la dem i stedet betale de løpende kostnadene.
Skattesmart råd som kan spare familien mye penger.
Påståenden
Boligprisene i Norge steg i snitt med 4,4 prosent i januar.
Nevnt som sesongjustert sterk utvikling for boligmarkedet.
Stavanger hadde den høyeste boligprisveksten med 6,7 prosent, mens Oslo var på snittet med 4,5 prosent.
Stavanger, Kristiansand og Bergen nevnes med høyest vekst.
Stavanger har ligget etter resten av markedet fra 2014 til 2023.
Forklaring på den høye veksten i Stavanger.
Det har vært bygd få boliger over lang tid i Norge.
Nevnes som en av forklaringene på den sterke prisveksten.
Kjerneinflasjonen økte med 2,8 prosent.
Litt mer enn Norges Bank håpet og markedet forventet, men ikke nok til å stanse rentekuttet i mars.
Egenkapitalkravet i utlånsforskriften er senket fra 15 til 10 prosent.
Utlånsforskriften ble tidligere kalt boliglånsforskriften.
Det er ikke lov å låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt til boligkjøp.
Krav i utlånsforskriften; kjøper med 700 000 i inntekt kan maksimalt låne 3,5 millioner.
Kredittrammer på kreditkort skal tas med i bankens låneberegning.
Tre kreditkort med 100 000 i ramme vil redusere mulighet for boliglån med 300 000.
Banker kan gjøre unntak fra fem-ganger-regelen for inntil 10 prosent av lånevolumet hvert kvartal.
Nevnes som mulig unntak ved f.eks. høy forventet lønnsvekst i bransjen.
Arveavgiften ble fjernet i 2014.
Mange tror fortsatt man betaler skatt ved gaver til barn; det er ikke riktig lenger.
I 2023 fikk 49 prosent av alle mellom 20 og 29 år økonomisk hjelp fra foreldrene da de kjøpte sin første bolig.
Ifølge SSB og Norsk Eiendomsmediaforbund.
I Oslo fikk 67 prosent av unge boligkjøpere økonomisk hjelp fra foreldrene, mot 51 prosent i 2015.
Andelen har økt kraftig de siste årene.
I Oslo er forskudd på arv eller gave blitt den viktigste formen for foreldrehjelp ifølge undersøkelsen fra SSB.
I resten av landet er kausjon/sikkerhet vanligst, i nær en av tre tilfeller.
Tinglysing av pantedok ved familier koster rundt 500 kroner.
Gir fortrinnsrett i boligen hvis barna får betalingsproblemer.
Rentefradraget for renteutgifter er 22 prosent.
Gjelder hvis lånet føres opp i skattemeldingen.
Banken skal varsle kausjonister skriftlig hvis betalingsproblemene oppstår, og informere ved utsettelse av betaling utover tre måneder.
Fastslås å ligge i finansavtaleloven.
Leieinntekter er som regel skattefrie hvis man bor selv i minst halvparten av boligens utleieverdi.
Ungdom som leier ut et rom kan dermed få skattefri inntekt.
I Trondheim koster en treroms rundt 700 000–800 000 kroner mer enn en toroms i samme nabolag, og rommet kan leies ut for ca. 6 000 kroner i måneden.
Regnestykke gir rundt 3 000 kroner i måneden skattefri inntekt etter økte kostnader, ca. 39 000 kroner i året.
Studenter med skattemessig nettoformue over 511 000 kroner i 2025 får kutt i stipend fra Lånekassen.
Opptil 40 prosent av lånet kan gjøres om til stipend, ca. 60 000 kroner i året.
Primærboligen verdsettes til 25 prosent av virkelig verdi i skattemeldingen.
Dermed kan boligkjøp redusere skattemessig nettoformue og sikre fullt stipend.
Aksjefond får 20 prosent formuesrabatt på markedsverdien i skattemeldingen.
Nevnt i regnestykket om studentens formue.
Dokumentavgiften er 2,5 prosent av kjøpesummen.
Ved kjøp i borettslag unngås dokumentavgiften; ved senere overføring av selveier fra foreldre til barn i live må avgiften betales.
Kvadratmeterprisen på Frogner i Bergen er over 120 000 kroner, mens den på Holmlia i Oslo er rundt 50 000 kroner.
Nevnes som eksempel på prisforskjeller mellom strøk.
Podcasten utgis av VG, med Gard Steiro som ansvarlig redaktør.
Avslutningsepisoden Pengerådet.
Laddar
Strenge krav og sterk prisvekst har gjort det vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Vi forteller hvordan foreldrene dine kan hjelpe deg. Og så omvendt, hvis du er en foreldre og hører på dette, Hvalgeir, hvordan kan du hjelpe barna? Ja, og til og med kanskje tjene litt penger på det. Ja, ikke minst. Da er vi oppe i tre ting, så da kan vi kalle det en bolighjelpekindrekk. Ja, det tror jeg.
Og bakgrunnen for dette her er at vi har tilbakelagt i januar endelig, og tallene for januar var veldig sterke for boligmarkedet, som kanskje mange ventet. Som forventet, men sterkere enn det som kalles en sesongjustert utvikling også. Også boligpriserne i landet.
I snitt steg med 4,4 prosent i januar. Det er en kolossal boligprisøkning. Ikke vel opp og nikke på historisk høyde for enkelt måned.
Det var jo Stavanger og Kristiansand-Bergen som hadde den høyeste veksten. Oslo var helt på snittet med 4,5, mens Stavanger var helt oppi 6,7 prosent. De har jo låget litt etter røsten av markedet i hvert fall fra 2014 til 2023.
Så de har litt å ta igjen, kan du si. Trondheim, Trøblank, der er det mye boligbygging. Der har politikerne regulert mer og raskere, sånn at det ikke er det større tilbudrettslett av boliger. Men 4,4 prosent er en enorm økning. Og dette har jo vært ventet. Litt fordi det har vært bygd få boliger over lang tid. Det er vel en forventning om at renta skal ned. Tror du dette gjør noe med rentebeslutningen som...
alle går nå og tripper og venter på at marsmøtet da skal vi få litt mindre å betale på bolån hver måned. Tror du så sterke boligpristall kan påvirke den beslutningen? Nei, ikke noe særlig. De ser ikke i så stor grad på boligprisøkningen. Den er jo også forventet. Det kommer jo, altså bakteppet har vært en litt ral prisnedgang, at boligpriserne har ikke steget mer enn inflasjonen ved de siste årene. Så de har flart det ut.
At de nå stiger er jo ikke uventet heller ikke i Norges Bank, fordi de regner jo på å se på dette. Du nevnte jo rentekutt, men vel så viktig er jo også en lønnsoppgang. Vi fikk jo en stor nominell lønnsoppgang, men også en realprisoppgang i 2024, og det forventes også i 2025, så folk har bæreråd. Og da ser de etter ting å bruke disse pengene på der iblantet.
og boliginvesteringer. Enten til seg selv, som de skal bo i selv, eller til ungene, eller til utleier. Og så, som du også sier, lite boligbygging. Det er alle disse faktorene som trekker i retning av en sterk oppgang. Den har vi jo snakket om tidligere. Forventet jo da 10% i snitt til 2025 for landene, 15% for bygget,
Oslo, og mener jo at jeg har i hvert fall ikke tog for mye i, sannsynligvis for en sterkere prisvekst enn det også, tror jeg. Men vi fikk jo også andre tall her i starten av uka, og det var jo inflasjonstall. 2,8 prosent er økning i kjerneinflasjonen, og det er jo
litt mer enn Norges Bank kanskje håper, litt mer enn markedet forventer, men ikke veldig mye mer. Jeg vil snakke om 0,2% mer enn
og ikke nok til å stagge rentekuttet som kom i mars. Og en annen ting som legger til denne tanken om at det blir en sterk boligprisvekst, er jo at det har blitt gjort endringer på den som het boliglånsforskriften, men nå har vel blitt døpt om, ble det for et par år siden, til utlandsforskriften. Der er nemlig krav om egenkapital, det har sunket. Ja, fra 15 til 10 prosent.
Men det er jo fortsatt sånn at du må spare opp flere hundre tusen kroner hvis du skal realisere boligdrømmen, i alle fall i en av storbyene for ...
Kjøper du en leilighet til for eksempel 4 millioner, så får du bare lånt 3,6 ifra banken din. De siste 400 000, altså 10 prosentene, må du spare opp selv eller sørge for at du har i annen type sikkerhet. Og enda viktigere kanskje for i alle fall unge boligkjøpere, eller de som skal kjøpe bolig nummer to, altså gå fra for eksempel en leilighet til en rekkehus, er jo at det
Du får ikke lov til å låne mer enn fem ganger inntekt, altså bruttoårsintekt. Så nåløya er trangt, rett og slett.
Ok, la oss sette oss, ta på oss bankebrillene, Halgeir, og en utlånsansatt, jeg vet ikke hva det heter, hva heter det i banken? Gud må vite. Det kalles vel finansrådgiver nå. Finansrådgivere? Ja, autoriserte, så ja. Ikke utlånshaier, eller noe sånt da? Nei, jeg tror nok at spesielt på det som gjelder utlån, så vil du nok møte...
og ganske objektiv rådgivning fra bankene, er mitt inntrykk når det gjelder i hvert fall boliglån. Der har de jo nettopp det at de
De må passe seg for at de ikke heller låner ut for mye. Det er på en måte litt annerledes hvis de har investeringsrådgivning, for da går det, altså jeg misforstår meg greit, men det går ikke så mye ut over deg hvis de gir deg feil investeringsråd, for det er jo dine oppsparte penger som de skal være med å plassere og få et gebyr for. Men når det gjelder utlån derimot, så er det jo banken sine penger som de må sørge for ikke blir tapt.
Så her er du og finansrådgiveren i større grad vil hevde i samme båt. Men hva er det denne finansrådgiveren vurderer når du kommer med lua i hånda og ber aller nådigst om et boliglån? Ja, det er jo som vi er inne på sikkerheten at du har nok egenkapital, 10% med andre ord, og så er det betalingseventyr.
dette med at du ikke kan låne mer enn fem gang inntekt av de. Og det skal vi se litt på. Det betyr for eksempel hvis du
tjener brutto 700 000 i året, så kan du da makslåne 3,5 millioner, altså fem ganger 700 000. Men hvis du allerede har for eksempel 400 000 i studielån, og 300 000 i bilån, altså 700 000 i andre lån, så kan ikke banken gi deg mer enn 2,8 millioner i boliglån. Og det er litt viktig. Det er altså det totale boliggjeld, eller totale gjeldsbildet banken må se. Og et lite tips.
Du skal også passe på den såkalte kreditrammen på kreditkortene dine. For hvis du for eksempel har tre kreditkort med 100 000 hver i ramme, bare for å ta det sånn rundt og fint tall. Du har kanskje et vanlig kreditkort som du bruker av og til, men du betaler ned forfall. Du har kanskje et sånn type bonuskreditkort som du bruker først og fremst for å tjene bonus når du kanskje flyr.
La oss si at det er bensint eller drivstoffkort. Ja, 300 000 er maksimalramme, og da må faktisk banken ta med det i beregningen, sånn at da vil de i det eksempelet jeg nevnte nå...
altså du maks fikk 2,8 i boliglån, så må de senke boliglånet med ytterligere 300 000 til 2,5, på tross av at du aldri lar det lånebeløpet som du belaster kortet med gå over til såkalt rentebærene. Så selv om du ikke bruker to av kortene og den siste bare av og til å betale,
betale ned ved hvert forfall, så vil dette være med på å presse lånestrikken din, eller låneterskelen din ned. Så det må du passe på. Og så er det jo verdt å nevne, vi har jo hatt en egen podcast om dette, altså hvordan låneevnen sett fra banken synker når du for eksempel får flere barn, hvis du kjøper en bil til, og så videre. Så du skal også se på kostnadssiden
ikke bare inntektssida. Og da ser de på antall barn, om de er på SFO, om de er i barnehage, andre faste kostnader som du har, og skal også skjele litt til forventet lønnsvekst, og ikke minst jobbsikkerhet i den bransjen som du er i. Fordi det kan gjøres unntak her.
er i en bransje med en veldig god lønnsvekst, men kanskje lav startlønn, så kan for eksempel banken gjøre unntak fra denne fem ganger-regelen. De kan gjøre unntak i 10% av lånevolumet hvert kvartal. Det er ganske mye og ganske ofte de i alle fall kan gjøre dette. Og så er det mange banker som ligger langt under det på unntakskvoten, men det er absolutt verdt å sjekke den muligheten.
Og sist, men ikke minst, så sjekker banken betalingsvilje. Altså hvis du har både gode evner og sikkerhet, så er det stopp hvis du har såkalt betalingsanmerkning. Altså hvis du har et eller annet inkasso-krav som har gått videre til forliksråd eller såkalt rettslig indrivelse, så kan det være at du har en betalingsanmerkning, og da er det som regel stopp.
Men vi lovte jo i introduksjonen, Holger, at det finnes hjelp der ute hos foreldrene. Og det er mange måter foreldrene kan hjelpe på. Og du har skrevet en guide som vil bli publisert også på dine penger, på hvilke forskjellige metoder du kan hjelpe på den da, inn på boligmarkedet. Og
Og det er jo som sagt flere alternativer, og en av dem er jo rett og slett å bare gi ut penger. Ja. Altså bakteppet her er jo, og det er litt viktig å understreke, at det er ikke sånn at vi oppfordrer eller liksom skal nødse foreldre til å hjelpe nødvendigvis ungene, men det er noen ganger en kjennskjerning at det
I hvert fall i 2023, så ifølge SSB og Norsk eiendomsmediaforbund, så fikk altså 49 prosent av alle mellom 20 og 29 år økonomisk hjelp fra foreldrene sine når de kjøpte sin første bolig. I Oslo var denne andelen hele 67 prosent, så to av tre unge boligkjøpere i Oslo fikk økonomisk hjelp fra foreldrene, og den andelen har økt ganske kraftig de siste årene, naturlig nok i takt med boligkjøpene
Boligprisveksten var bare 51 prosent i 2015. Så det er flere alternativer her. Vi skal fokusere spesielt på dette med å være foreldrebanken. Det første er forsket på arv, at du gir børn.
Det er som du sier, gir penger da. Arveavgiften, den ble tatt vekk i 2014. Fortsatt er det mange som tror at man betaler en slags skatt når man skal gjøre penger, det slipper du.
Den blir nok ikke gjennomført med det første. Det er en veldig upopulær avgift. AP har ikke noe plan om dette. Og får vi borgerlig regjering, så vinner du ikke noe hvis du tror at de heller ikke vil gjennomføre det. Men det er klart, den er jo ikke freda. Og så kan jo, hvis du tenker litt langsiktig, så kan forsket på Arve være smart for å oppfylle det egenkapitalkravet. Og fordelen med det, den trenger jo ikke sette opp noe
låneavtale eller la banken da pante i egen bolig. Men det er klart, de pengene ser du ikke igjen, kanskje, så du må jo ta med dette i en totalveddring av din egen økonomi som foreldre. Har du nok pensjon, for eksempel, til å klare deg eller er dette penger som du helst skulle brukt som ekstra kapital når du blir pensjonist, eksempelvis?
Og en annen fløy i Foreldrebanken, kalles jo Familiebanken, og som utsteder familielån. Ja, stemmer. Hva er det for noe? Nei, det er bare at du ikke gir penger, du låner penger vekk. Og hvis dere har penger til å vare på en kanskje dårlig sparekonto, så kan en jo slå tre fly i en smekk ved å låne de tungene. Altså, dere kan jo få en høyere rente,
Barna får nok i alle fall en lågere rente enn det som er bankens sin boligrente, og så hjelper dere de med egenkapitalkravet. Men husk, sett opp en enkel låneavtale. Der finner dere gode eksempler på nettet. Der kan dere blant annet bestemme hvilken lånerente som skal avtales. Du kan jo velge en som er litt høyere enn sparerenta, men kanskje under den som banken krever ellers.
Hvordan den skal reguleres? Skal den settes ned når sentralbanken setter ned, eller skal den settes ned i takt med bankens boliglånsrente?
Og ikke minst hvordan og hvor tid skal rente og avdrag betales. Dere kan altså bestemme selv hvor høy renten skal være. Om dere velger null rente så er heller ikke det avgiftspliktig fordi at før så måtte den betale en avgift på forskjellen mellom null og det som kaltes normrenten. Men det slipper den jo nå som avgiften er fjernet.
Men husk to ting. For det første, du må gjerne tinglyse selve dokumentet. Det kan være viktig, for da kan du også samtidig tinglyse pant i boligen til barna, fordi hvis de senere får betalingsproblemer, og flere kreditorer tar pant i boligen, så stiller dere lenger frem i køen, og det trenger ikke koste mer enn rundt 500 kroner.
Og husk også at lånene skal føres opp i skattemeldinger, som ungene fører opp gjeld og eventuelt renteutgifter som de betaler til dere. Det skjer ikke automatisk, det er dere som må føre det opp, og dere fører opp, altså foreldrene fører opp barna sitt restlån, som såkalt fordring, og rentene som da, hvis dere får det, som skattepliktig kapitalinntekt. Så hvis de ikke fører opp dette lånet som altså fordring, så
unndrar dere egentlig penger fra for eksempel formelskatt hvis dere er i den posisjonen. Så det er litt viktig i tillegg, hvis det ikke føres opp heller hos ungerne, så får ikke de rentefardrag på 22 prosent som de egentlig tar
krav på, og da blir rentekostnaden ufordelaktig høy for dem. Så plusset her er at begge tjener på dette hvis de legger seg opp den rente som er mellom sparrente og boligrente, og minus er jo det er tyngre å få tilbake pengene til forskjell fra en krasjonsavtale som vi skal snakke litt om etterpå, så er det jo dere og ikke banken som skal drive inn denne lånesummen.
Og vi har jo erfaring blant annet fra lyksesfølgende at det er jo så klart lettere for ungerne å be om noen avdragsfrie måneder for eksempel, eller en lang betalingsutsettelse sammenlignet med å be banken om det samme.
Begge disse to eksemplene og alternativene du har nevnt, de innebærer jo en form for en transaksjon, at du må ha penger, du må overføre. Og mange kjøpte jo av min foreldre, kjøpte jo en villa for en femtelapp på 70-tallet, 80-tallet, og har jo mesteparten av pengene sine da i boligen, fortsatt. Den for lengst nedbetalte villan som de betalte en slik og en enkelt ting for, for 40 år siden da, sånn cirka.
Kan de hjelpe til? Ja, det kan de. Ja, det kan de. Men for all del, hvis du har nedbetalt bolig, så kan du jo også låne opp den boligen. Da får du kanskje en bedre rente enn ungerne, og så kan du låne de til barna. På den måten, det må man ikke glemme. Men det kan jo være forbundet med noen gebyr og så videre, å gjøre det på den måten. Og som sagt...
Det å heller alternativt tenke på en kansjonsavtale, kan jo være en måte å stille banken litt mellom deg og barna, hvis du ønsker å ha holdt opp å si banken som fordringshavere, eller som utlånere av steden for deg direkte. Men er dette, å være kansjonist, er det den i anførselen mest populære måten å hjelpe barn inn på boligmarkedet?
Ja, den har i hvert fall vært populær, og blir jo gjerne foreslått kanskje av banken også, men i Oslo så har faktisk forsket på arv eller gave blitt viktigste form for foreldrehjelp ifølge undersøkelsen fra SSB. Men det er klart...
jeg har ikke sett om tallene vekte for beløp. Jeg kan jo tenke at det kanskje er flere som gir arve eller gave, men at beløpene er mindre enn for eksempel det som man stiller kansjonsansvar for. Men i hvert fall før var det vanligere med kansjon også i hovedstaten. Men i resten av landet er altså sikkerhet eller kansjon den vanligste formen
av foreldrehjelp i nær en av tre tilfeller.
Og det som skjer da når du karsjonerer, så betyr at banken egentlig teger pant i foreldrenes, altså dere bolig, for hele lånet til ungerne, eller aller helst kanskje, bare for egenkapitalen. For eksempel hvis det er 300 000 du mangler i egenkapital. Og hvis barna altså ikke betaler terminbeløpet, altså ikke betaler på lånet sitt til banken, ja, så kan etter hvert
er blitt krevet for disse pengene. Men det er ikke noe som skjer med en gang. Hvis ungene misliholder boligen i mer enn to måneder, og banken frykter for svikt i betalingsevnen, så skal det først varsles skriftlig, og så skal du også holdes informert.
og i tillegg varsles hvis det er avtales utsettelse med betaling av avdrag eller rente utover tre måneder, tror jeg det er som ligger i finansavtaledoven. Så det er en slags informasjonsplikt her. Du skal bli holdt løpende orientert, og det så klart også er jo et visst press på barnet. Men det er
Det er viktig at dere klarer å være pensjonister. Jeg anbefaler alltid at pensjonister tar et møte med bankrådgiveren og gjør det helst uten ungerne, slik at dere får forklart alle ulemper med hver pensjonist. Ikke bare ta det over telefonen, kanskje.
Det har vært undersøkelser, det begynner å bli noen for gamle, men fra blant annet Sparbank 1 eller Benbank, som undersøkte hva kansjonisterne, altså foreldrene, mener om i ettertid, tenker om at de var det, og en god del angrer etterslett. Så det er jo viktig å tenke seg om det.
Det bør avtales et bestemt beløp for krasjonsansvaret, hvis du kan, og helst en tidshorisont for dette ansvaret, slik at ungerne betaler raskere ned på den delen av boliglånet som dere har garantert for ansvaret.
Husk det, det er jo mulig at dere ønsker å være korsionister for flere unger senere, og da er det jo kanskje et krav at dere er kvitt korsionsansvar for barn nummer en, fordi at banken må faktisk vurdere om dere har muligheten å ta hele korsionsansvaret når de skal se på videre korsionsansvar, eller da
hvis dere ønsker å låne penger selv igjen, for eksempel for å spille på med pensjon, eller kjøpe hytte, eller pysse opp hjemme. Så det er en del som kan bli overrasket av at banken sier, nei, men dere har jo allerede et lite lån, og i tillegg har dere et ganske stort pensjonsansvar, så dere kan ikke låne opp mer på boliglånet som dere allerede har. Så husk det. Og husk også til dere som allerede har pensjonert,
Boligpriserne har jo steget markant, særlig i storbyene de siste årene. Så ta gjerne ny verdivurdering av boligen. Det kan jo være at boligen har steget så mye at kanskje det som før var 100% belånt, kanskje nå er innenfor 80%. Og da kan kanskje banken frigjøre hele eller noe av kansjonsansvaret.
Så pluss som er i krasjon er jo egentlig at det er banken som driver inn pengene. Det er ikke dere som gjør dette. Og det er stramme oppretter seg et betalingsvinn inn til ungerne. Dere behøver ikke bruke dine egne sparepenger eller låne opp på boligen for å låne avgjør til ungerne. Og minus er jo at
Hvis de får betalingsproblemer, for eksempel at de blir langvarige arbeidsledige, så vil dere måtte overta forplikkelsen overfor banken på akkurat det beløpet som dere har krasjonert for da. Så er det selvfølgelig ingenting i veien for at dere kan få tilbake pengene fra ungene igjen når problemet går over, altså såkalt regresskrav.
Så det er jo det som går på selve foreldrebanken, og så er det jo alternativ to som er investerer i bolig selv, enten sammen med ungene, som en del gjør, eller selv med, altså at de investerer selv, men i bakhodet så er det kanskje det at ungene skal få overta denne boligen etter hvert.
Og da er det jo noen sånne små heks å tenke på. Altså, for eksempel,
Hvis du ser at ungene kanskje så vidt har råd til en nettroms eller noe sånt, så vil de jo kanskje, hvis dere bidrar og investerer sammen med dem, så kan de kanskje kjøpe noe som er litt større. Og da er jo den store gullerutten å kjøpe noe som har et ekstra soverom, slik at ungene kan ha det ene soverommet, og så kan det andre leies ut mens de bor der.
Siden disse leieintektene som regel er skattefrie, og renteutgiftene på det kjøpet kan trekkes fra, så blir dette svært lønnsomt. De er jo skattefrie, så fremt ungen bor selv i minst halvparten av boligen, eller boligens utleieverdi, så det heter.
Der er det jo sånn at hvis du leier ut en treroms, og den unge bor i eiendomsoverrommet og leier ut det andre, så er det jo viktig at hun eller han bor i det rommet som har høyest utleieverdi, som det heter.
Det er som regel det som også har høyest areal, fordi at resten av boligen, det er jo som regel felles areal. Så det er litt viktig å se på akkurat størrelsen eller verdien på sovrommet som skal leies ut.
Du har jo regnet litt på dette her også, hva det kan bety i kroner og øre. Ja, sett rett og slett på flyttet litt ut av hovedstaden og sett på Trondheim. Norge er mer enn bare Oslo, vet du. Det er det. Mer enn bare Oslo-gritta. Det er mange studenter som sogner til området Elgset og Gøsehaugen i Trondheim. Så der har de plukket ut en toroms der, rundt tre mil, en koste det.
Skal du ha en treroms i samme nabolag, så er det mulig å få det til 700 000-800 000 mer. Da har du altså et ekstra soverom, slik at to kan dele boligen. Skattefri leieintekter, men selvfølgelig også merutgifter i form av både høyere renteutgift og ikke minst felleskostnader.
Så hvis du tenker på inntektssida først, du kan leie ut degnes overrommet kanskje til 6000 kroner i måneden. Ok, flott. Det er skattefritt, men så har du jo da økte fellesutgifte, og da bare tenkt rundt 500 kroner, altså det er jo
Den såkalte sammeiebrøken regulerer hvor mye av fellesutgiftene som skal svare seg inn til hver leilighet, og større er all som regel, og det større del av fellesutgiftene må man ta. Men la oss si at det i hvert fall øker med 500 kroner, og så får du økte rentekostnader. Har du 700 000, og man regner med en rente på, du kan jo binde rentene til 4,5-5 prosent, så har du 2200 kroner per måned,
i økte renteutgifte etter skatt. Det er jo så viktig å trekke for skatten her. Og da får du døveskutt på 3.003 i måneden skattefritt. Det er altså 39.000 kroner i året i skattefri inntekter. Og i tillegg så får jo ungen en større leilighet og slipper da kanskje hvis de ønsker å bo fortsatt i Trondheim også når de er ferdige med å studere eller ferdige med å leie ut.
så slipper de kanskje å bytte bolig, og kan bytte kanskje en kjæreste eller unge med den leietakeren som er nå i dag. Eller kanskje leietakeren blir en kjæreste? Eller de blir en kjæreste, hvem vet, hvem vet. Det må ikke være så, hva heter det for noe? Konservativt? Nei. Kjærligheten kan møtes der også, Hallgeir? Kjærligheten kan gå mellom leietaker og utleier også. Hva med at, var du ferdig egentlig med det? Nei, altså, ja,
Hvis det er sånn at du tenker å kjøpe boligen selv og finansiere den på den måten som for eksempel vi nevnte nå, og så lar du barnet bo gratis, altså ikke dele på kjøpet, men det er dere som finansierer det,
så bør du straks stoppe, fordi det kan bli en ganske lei skattefølge. Da må barnet ditt, altså hun, må skatte av fordelen med gratis husleie. Og den kan bli ganske betydelig, den. Altså hvis du kjøper noe i Oslo, så vil du kanskje markedsleie på boligen. Gratis husleie, vi har 10-15 000 i hvert fall.
Da må man skatte av denne fordelen. Da er det mye smartere å la henne betale de såkalt løpende kostnadene, det er jo som regel felleskostnader i hvert fall, som de bør betale. Da blir det ikke noe fortellsskatt, for da betaler hun de løpende boligkostnaderne rett og slett.
Hvis du ser på hele regnestykket for familien, så blir dette mye gunstigere. For det er ikke sånn at kostnadene øker, det er bare at hun betaler på en del av kostnadene som dere vanligvis ville betalt, men så slipper hun å ta en høy fordelsskatt.
Det var noen forskjellige alternativer til hvordan man kan hjelpe barnene sine inn på boligmarkedet. Men når du skal gi pengehjelp i forbindelse med et boligkjøp, så kan du jo kanskje snakke litt fornuft.
inn i, eller fornuftig anførselstegn, inn i hodet på denne ungen din som vil bo på Bislett eller Sankt Køben, og det er kun der han eller hun vil bo og kjøpe sitt første, sin første bolig. Ja, fordi at hvis du skal raskere inn i boligmarkedet, det er ikke sikkert at dere, eller heller ikke sammen med ungerne,
klare å finansiere en bolig i pressområdene. Men likevel så mener jeg at det kan være fornuftig å komme seg inn i boligmarkedet, i hvert fall når en er nok så sikker på at den skal bo der i minst 3-5 år.
Og det er jo altså, som du var inne på, det er ikke nødvendigvis en menneskerett eller en... Pass deg nå! Å bo på Fognar eller på Nordnes i Bergen. Litt utenfor byen så synker kvadratmeterprisen vesentlig. I Fognar så betaler du over 120 000 per kvadratmeter.
hver eneste 1x1 meter koster altså 120 000, og for en liten Torum så må du fort ut med minst 4 millioner, og det vil si da egenkapital på 325 000 kroner. Altså tar du, nei altså, hva skal jeg si, hvis du har en liten Torum på 4 millioner, så er det jo 400 000 i egenkapital, altså men tar du
bare ti minutter fra Oslo-Est til Holmlia, eksempelvis, så får du bolig med 50% rabatt, kvadratmeterprisen bare 50 000. Og så er det liksom sånn, ja, det er ikke sikkert du vil verke i det ene eller det andre, men finn noe som er litt imellom her da, så får du i hvert fall, får du kommet inn raskere i boligmarkedet og spart opp penger selv ved å betale avdrag på boliglånene og sånne prisforskjeller. Om ikke så ekstreme da, i hvert fall beløp,
så finner du sånne prisforskjeller i de fleste store norske byer. Og hvis du er utrolig giret på å bo på Frogner, så kan du jo vite at det er et sted på Romeriket som heter Frogner også. Da må du ta tog og litt sånt. Så hvis du bare...
for all del skal bo på Frogner, kan du jo flytte til det som kalles for Bonde Frogner, tror jeg. Litt sånn der. En balkong på Frogner, det gjør man ikke. Frogner er Frogner, er det ikke det man sier? Er det noen andre måter? Ja.
pushe ungen litt i riktig retting? Og dette er litt viktig. Det er alltid et veldig godt råd at ungerne skal spare opp i alle fall noe av virkenkapitalen selv. Jeg nevnte jo undersøkelsen til BN Bank. Det er vel Endre Jo Reite som er banksjef i BN Bank som blant annet også har gjort en annen undersøkelse og det
Men de har sett på mislyhold eller for sent termininbetalinger fra henholdsvis barn som har fått alt i hendene, som har fått lånt alt med foreldrene sin hjelp, og de som har spart opp selv.
betalingshistorikk blant de ungerne som har lært seg opp å spare opp litt selv, altså spart opp litt en kapital. Så det vil jeg anbefale. Og da kan du jo for eksempel, selv om det går litt sånn trått å spare, spesielt hvis den er student og bare har studiedån, så kan den jo for eksempel spare mye raskere hvis den bor hjemme. Og
Da er det jo ikke vanlig å nødvendigvis ta noen husleie, eller at ungene kanskje heller ikke dekker så mye av løpende utgifte, men det kan gjøre at dere likevel kan be om en husleie, og så setter dere inn der på en separat sparekonto hver måned,
slik at de sparer opp til en boligsparekapital. Og i tillegg så kan det kanskje hjelpe dem til å få ekstra jobber. Det er jo ikke uvanlig å jobbe deltid ved siden av studien eller ved siden av viagånden eller hva det skal være. Og husk at hver krona som de tjener opp til 100 000 kroner i 2025, det er skattefritt.
Det er frikraftgrenser. I tillegg kan de faktisk motta 6000 skattefri kroner for hver oppdragsgiver hvis de gjør småjobber i private hjem eller fritidsbolig. Så det er mulig å tjene ganske mye penger her uten å sitte igjen med alt selv, rett og slett. Så nødstil litt til det. Jeg tenker jo med en gang at du sier at du skal ta en husleie, ikke sant? Og så betaler denne ungen den husleien, men så setter du det inn på en sparekonto eller fond eller noe sånt.
Og så etter fem år da, når du er ferdig med studiene, så har du et fantastisk zoomeklipp. Tenk det Instagram-øyeblikket da, når du kommer og så gir du deg. Ja, ikke sant? Du har 72 ganger fem da. Vær så god. Her har vi tatt vare på pengene dine for deg. Det hadde vært...
Da hadde det vært et bra øyeblikk. Fem år med Tenners Knissele var at mor og far har kipet noen andre, og de liksom krever husleier som ikke skal gå tilbake til de da. Men ja, det er jo en fint sommerøyeblikk. Du skal avslutte med noen super tips, ikke mindre enn det? Jeg gjør det. To tips her. To ting du kan tenke på. Først, tips til alle formuende studenter.
Og det er flere enn man kanskje tenker på, fordi det er en del som har fått fondsgaver når de var konfirmanta fra besteforeldre, foreldre og så videre, og så har de jo hatt en enorm verdistigning. Sånn at nå er det jo slik at hvis du har en formue, nettformue som heter, skattemessig nettformue over 511 000 i 2025, så får du kutt i stipendia.
Og det er veldig synd, fordi stipend er jo gratis penger. Og hvis du har fullt lån, 150 000, så er jo 40 prosent av det som kan gjøres om til stipend hvis du blir ferdig på noe mer tid og ikke overstiger formusintektsgrensen i lånekassen.
Og det er 60 000 kroner hvert år som du går glipp av hvis formuen din er for høy. Men hei, hvis du kjøper en bolig, og dette høres jo enklere ut enn det er, men hvis du får, dette er jo bare et incitament til å kanskje for foreldre også tenke smart. Fordi la oss si at du er så heldig at du har 800 000 i fonden,
Det er 300 000 over grensa. Da snakker man om skattemessig nettoformul. Så hvis du har noe gjeld, så blir jo de 800 000 redusert. Nå snakker jeg om den skattemessige verdien av fondene. Har du aksjefond, så har du nemlig en liten formusrabatt på 20 prosent av markedsverdien. Men i skattemeldingen står det 800 000. Hvis du da kjøper en leilighet til, la oss si, 2 millioner,
Da har du 800 000 i egenkapital som du bruker. Hvis studenten altså bor i boligen selv, så blir dette definert som hans eller hennes såkalt primærbolig. Og den blir i formuen, altså i skattemeldingen, bare verdt seg etter 25 prosent av virkelig verdi. Så den verdien blir ikke 2 millioner, men den blir 500 000 kroner.
Og så har du altså 1,2 millioner i lån, så den skattemessige nettoverdien i ligningen din er solid på minus sida, selv om du har egnet 800 000 i pluss.
Så det betyr da, med andre ord, at du får fullt stipend for alle de årene du bor i denne boligen, sannsynligvis, for du er godt unna formiddelsgrensa. Du tjener altså 60 000 kroner i året på dette, altså 5 000 kroner skattefritt hver eneste måned.
Studerer du i fem år, så tjener du 300 000 på dette, versus om du ikke fikk del av lånet omgjort til stipend. Så det er det ene trikset. Det andre, og det gjelder spesielt for foreldre som skal kjøpe sammen eller kjøpe bolig for barna, skal du kjøpe seldleier eller skal du kjøpe bordslag? Det er litt viktig å tenke på før du handler bolig.
Skal du nemlig leie ut noen år som foreldre, kanskje fordi at ungene reiser et annet sted for å studere eller jobbe, eller at de ikke flytter inn i boligen på noen år, så bør du sannsynligvis kjøpe selveier. Fordi da kan du leie ut, det kan du i utgangspunktet ikke i brottslag.
med noen unntak, og det er typisk hvis barnet selv flytter inn, bor der, og senere skal flytte ut, for eksempel fordi det skal bli utveksling eller jobbe på en annen sted, så er det normalt ikke noe problem å få lei ut i et borutslag, men det gjelder en begrensning på antall år, og man må søke.
Så hvis det er med tanke på utleieprimert du kjøper dette, og så senere kanskje overdra til barna, så vil du nok kjøpe selvleier. Og det leder meg til det siste punktet når det gjelder akkurat dette. Altså vår selvleie eller bodrotslag. Hvis de skal, altså hvis ungen skal flytte inn og bo der selv, så kan det være en fordel å kjøpe et bodrotslag. Fordi
Da slipper en dokumentavgift på 2,5 prosent. 2,5 prosent på 2,5 millioner, en leilighet til 4 millioner, så er det 100 000 som det betaler staten for å ikke gjøre noen som helst
Så la oss si at dere investerer i en bolig. Barnet kanskje bor der gratis, dekker felleskostnader og så videre. Og så skal hun kjøpe ut dere når hun begynner i jobb. Da kan dere fort spare 50 eller 100 000 kroner på å kjøpe i et boutslag.
siden dere altså slipper dokumentavgift, eller ikke dere, men hun slipper dokumentavgift,
når hun senere skal overta denne leiligheten, og den skal føres over og tinglyses på henne. Og det tror jeg er en del som rett og slett glemmer, og tror kanskje at ungerne kan overta leiligheten som står på foreldrene, uten å betale dokumentavgift, men det må de faktisk gjøre, med mindre dette gjøres i utvalg.
forbindelse med arv, altså ved dødsfall. Hvis vi skal overta mens det er i livet, så blir det jo en dokumentetgift som er ganske, ganske heftig. Så
Så husk det når du vurderer selve i Rasmus Bolag. Da tenker jeg vi setter strekk for denne ukens episode av Pengerådet. Vi er tilbake igjen over helgen, ikke sant, Algeir? Ja, det er vi. Da svarer du på spørsmål. De svarene får du kun på Podmy. Så har du ikke et abonnement på Podmy, så få deg det nå med en gang. Så er vi tilbake igjen på alle mulige plattformer, bortsett fra Statfura og Trond. Nei, det er ikke det. Vi er på alle mulige podcastplattformer neste torsdag. Takk for at du har tatt på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.