Hei, og velkommen til dagens lyttespørsmål fra Pengerådet. I dag har vi fått inn et spørsmål om pensjonssparing. Hei, jeg har muligens et dumt spørsmål om pensjonssparing. Jeg er akkurat fyllt 28 år og jobber som selvstendig næringstrivende tannlege og fakturerer praksiseier via mitt enkeltpersonsforetak. Jeg har en spørsmål om pensjonssparing.
Jeg har forsøkt å lese meg litt opp om pensjonssparing, men jeg blir ikke noe klokere på følgende spørsmål. Må sparingen merkes som pensjonssparing på noe vis?
Jeg har forstått prinsippet ved IPS og skattefordelen dette medfører, men jeg ønsker ikke å låse pengene til fylte 67 år, i tilfelle noe skulle skje. La oss si at jeg lager en sparavtale og starter å spare i DNBs global indexfond. Kan dette være pensjonssparing? Hvordan fungerer det så når jeg bestemmer for å gå med pensjon? Hvordan tas dette ut, og hvordan blir skattereglene? Eller burde jeg starte sparing i DNBs eller andres avtaler som faktisk er merket pensjon?
Men da er kanskje pengene bunnet? Jeg håper dere forstår spørsmålet mitt. Har du forstått spørsmålet, Halger? Ja, jeg tror det. Og det er ikke et rart spørsmål. Det er mer sånn at jeg undrer seg over at det ikke er langt flere som spør det her av sesendinærsdrivende. Og det viser kanskje også at det er ikke alle som er klare ved
Det er en underdrivelse å si. Det er slett ikke alle senere næringsdrivende som er klare over hvordan de kan spare i pensjonen. For de har egne pensjonsprodukt som er svært gode, så frem til du har inntekt over et visst nivå. Men bare for å si det med en gang...
Hvis du sparer i for eksempel DNB sitt globale indeksfond, som han spør her, og har en spareavtale...
Det er klart for hans del så kan han gjerne kalle det pensjonssparing og tenke at dette ikke skal tas ut før han bygger eventuelt eller hun bygger 67 år. Men du står helt fritt til å gjøre det hvis det er altså bare at du har kjøpt et indeksfond, i dette tilfellet DNB, i en vanlig spareavtale og satt kanskje pengene inn på en aksjesparekonto for eksempel.
Det er først når du har kjøpt et produkt som heter enten IP-Stå, som man sier, eller at det er en såkalt pensjonsordning for selvstendige næringdrivende, det er først da at pengene er låst, og det er først da også at du får skattefordeler ved denne sparingen.
Fordi det er jo absolutt gullrott det her. Og jeg vil jo da oppfordre den som stiller spørsmålet til å vurdere spesielt dette ene pensjonssparreproduktet for selvstendig næringsdrivende.
Dette er ikke veldig godt kjent, og du må google litt for å få svar på hva det dreier seg om. DNB, Storebrand og Jensidike har ganske gode informasjonssider på internett som kan forklare litt mer om produkten. Det det går ut på er jo rett og slett at du
Du får din egen jobbpensjon. Dette er noe som kan sies til oss med den innskuddspensjonen, eller OTP-en, eller ytelsespensjonen, som ansatte har. Når du er systemet i næringsdrivende, så er det jo ingen andre som sparer til pensjon for deg. Det er ikke en jobb som setter av penger, øremerket til pensjon, sånn som du har hvis du jobber i Hydro eller...
på et sykehus for den som har skole. Så du må gjøre det selv. Det som skjer da, er at det du setter inn på denne ordningen, det reduserer din bruttoinntekt. Det vil si at du slipper å betale skatt for den inntekten. Det er klart at hvis du for eksempel da
tjener 900 000 brutto, og du sparer 60 000 i en pensjonsspareordning per år, så reduseres din inntekt fra 900 til 840 000. Så du slipper å betale skatt på de 60 000. For en som er systemlig næringsdrivende og som har ei av disse inntektsklasserne der, så kan det fort bety over 40 % spart skatt. Så det er et skatteforlag du får.
så må du jo tilbakebetale dette når du skal ta ut pengene igjen på sett og vis, ved at pensjonen som du får ut, altså når du tar ut penger fra dette produktet igjen, beskattes som pensjonsinntekt. Men dette skjer jo også hvis du er ansatt, du bare tenker ikke sånn på det. Så altså, sparing for pensjonsformål for selvstendigingsdagens driverne kan kanskje deles i tre deler.
Du har en egen pensjonsordning for senstendige næringsdrivende, som jeg nå snakker litt om. Så har du IPS, som for så vidt alle kan spare i, men som kan være spesielt relevant for senstendige næringsdrivende. Og så har du frisparing. Den som ikke har noen bindinger knyttet til hverken fordeler i skatt eller når du skal ta ut pengene i dette, bestemmer du selv.
Og om du kaller din frie sparing i DNB sitt indeks for pensjonssparing, så er det du selv som styrer det. Du selv som kan ta ut pengene, for eksempel når du blir 50 og har behov for de, for du skal kjøpe hytte eller hva du skal, og ikke staten eller banken eller andre. Lev mer av produkter som man trekker frem her, er jo på en måte mer DNB sitt eget produkt for å
hjelper deg litt å spare i anførselstegn riktig. Så kan du selvfølgelig diskutere om det er et riktig produkt å bruke, og om den sparingen er riktig. Men det den gjør da, er jo at den har en ganske høy andel av aksje tidlig i sparingen, og så reduseres den aksjeandelen når du nærmer deg pensjonssparingen. Så du trenger ikke tenke på dette selv, men den går over i rentepapiret når du nærmer deg pensjon. Men den har ikke noen andre type føringer. Du kan ta ut pengene like fullt,
hvis det foregår som frisparing. Så konklusjonen her er egentlig at for han eller hun som er tannleger, og da vil jeg anta, tjener ganske godt
Når det gjelder pensjonssparring for næringsdrivende, så bør en tjene over 7,1 g, altså det som nå er rundt 700 000, for at dette skal være en best mulig ordning. Det har rett og slett med at hvis du tjener over den nivåen, altså over 700 000, så får du ikke lenger opptjening i folketrygden på det du tjener utover nivået.
Og dermed er det heller ikke så farlig om pensjonsordningen du sparer til ellers, altså i privat, om den fører til at inntekten din, altså bruttoinntekten din, synker. For du vil uansett ikke få noe oppsparing i folketrykken på dette nivået.
Hvis du tjener mellom 600.000 og 700.000, så er det litt delt hvorvidt det er fordel- og ulempe, eller både fordel- og ulempe med å spare i en sånn type pensjonsordning. Det som i hvert fall er sikkert er at hvis du tjener under 600.000, så vil ikke jeg ha spart i denne type ordning, fordi du mister blant annet denne oppsparingen i folketrykten som sagt.
Men for en tannlegger som normalt sett har en inntekt, eller en egensinntekt som er høyere enn 7,1 g, så vil jeg absolutt ha spart i dette. Du får trukket fra 7 prosent av sparebeløpet ditt, fra 1 g til 12 g, og sånn som 1 g er rundt 100 000, og 12 g er rundt 1,2 millioner,
Så det er jo opp mot 70 000 som du kan trekke fra inntekten din, innlæringsinntekten din. Så denne ordningen er gullgod. Hvis du vil lese litt mer om den, så gå inn på DNB eller Storbrann eller gjensidige sine nettsider og
og lese deg opp på den for deg gjennom for eksempel noen av disse du sparer i denne ordningen. Flott, da håper jeg du har fått svar på det du lurte på. Hvis du brenner inn med et spørsmål, du som hører på, så send det gjerne til oss, det kan gjøre
enten på e-post til tipset dinepenger.no, merke gjerne e-posten med pengerådet eller podcastspørsmål eller noe sånt da, eller så kan du sende det til oss via Instagram eller Facebook, der heter vi Dine Penger begge steder. Så har vi i tillegg også en Facebook-gruppe som heter Pengerådet, hvor du også kan stille spørsmål og diskutere private økonomi med likestemmene. Takk for at du hørte på.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.