Podcasten diskuterer tips for sommerferien, Midtøstens geopolitiske situasjon og rentenedgangen som påvirker økonomien.
19:30
Podcastsegmentet drøfter valutakurser, betalingsmetoder og tips for optimal pengestyring når man reiser internasjonalt.
30:48
I denne podcast-segmenten diskuteres viktigheten av å bruke kredittkort ved leiebil, inkludert forsikring og kostnader knyttet til egenandel.
38:20
Unngå dyre mobilregninger ved å sjekke roamingavgifter og vurder alternativene før du reiser til utlandet.
Transkript
Poeng
Finansmarkedene reagerer historisk ikke særlig negativt på geopolitisk uro på mellomlang og lang sikt.
Refererer til at kriger og invasjoner siden andre verdenskrig ofte har vært nøytrale eller positive for aksjemarkedet.
Handelshindringer er gift for verdensøkonomien – egentlig mer enn invasjoner.
Et overraskende poeng: handelsbarrierer skader økonomien mer enn krig gjør historisk sett.
Oslo Børs er så energitung at krise i Midtøsten ikke nødvendigvis er dårlig nytt for oss.
Selvbeskrives som kynisk: høyere olje- og gasspriser hever produksjonen på Oslo Børs.
Den eneste måten å få utbytte av rentekuttet som bankkunde i dag er å bytte bank.
Bankene har i praksis samordnet utsettelse av rentekutt til sent i august.
Det er nesten litt rørende – jeg ble irritert – 500 kroner i mobilregning for bare å ha passert Sveits.
Personlig historie som illustrerer roamingfellen.
Hvis du har penger i lommeboka, så ikke tenk på din indre Halvgat – du skal kose deg og spise godt når du er i utlandet.
Muntert ferieråd til slutt.
Påstandar
USA har bombet tre atomanlegg i Iran.
Situasjonsbeskrivelse av Midtøsten-konflikten.
Det ble meldt våpenhvile på tirsdagen, men kort etter skal Iran ha sendt nye missiler mot Israel.
Beskrevet som nyhetssituasjonen på innspillingstidspunktet.
Over 20 prosent av all olje i verdensmarkedet passerer gjennom Hormuzstredet.
Nøkkeltall for oljemarkedet.
Kongsberg Gruppen er blant topp fire i markedsverdi på Oslo Børs.
Om børsens største selskaper.
Equinor-aksjen var ned over 6 prosent, Aker BP ned over 4 prosent, Vår Energi over 5 prosent og Frontline ned over 7 prosent på dagen.
Kursbevegelser på innspillingsdagen.
Om lag 30 prosent av Norwegian sine kostnader er drivstoff, og det går rundt 3 kroner av hver billett til drivstoff.
Tilskrevet Robert Ness i Nordea.
Norges Bank satte ned styringsrenten, mot det de fleste økonomer ventet.
Rentebeslutning.
Jan Ludvig Andreassen, sjefeøkonom i Eika, var den eneste av 12 spurte økonomer som spådde rentenedgang på forhånd.
Om konsensus blant økonomer.
Det tok 16 minutter og 5 sekunder fra rentebeslutningen ble offentliggjort til DNB offentliggjorde at de også setter ned renten.
Konkret tidsangitt faktum.
Bankene er lovpålagt å varsle to måneder i forveien når de setter opp innskudsrenter, og bankene bruker samme frist når de setter ned lånerenter.
Om finansavtaleloven og bankpraksis.
Fristen for rentevarsling ble økt fra seks uker til to måneder i juli 2023 gjennom en endring i finansavtaleloven.
Lovendring.
Rentekuttet ble offentliggjort 19. juni, og kundene merker det på fakturaen først ved terminforfallet etter 25. august, altså i slutten av september.
Om tidspunkt for renteendring.
Med et lån på 3 millioner kroner over 30 år og rente rundt 5,3 prosent, vil beholdt terminbeløp etter et rentekutt på 0,25 prosentpoeng gjøre at lånet er nedbetalt omtrent to år raskere, med en besparelse på rundt 383 000 kroner.
Regneeksempel på annuitetseffekten.
Dollarkursen var rundt 10,08 mot amerikansk dollar, ned fra rundt 11 i fjor sommer.
Valutakursnivå.
Eurosatsen var 11,6 nå, mot 12 i fjor sommer.
Valutakursnivå.
Svenske kroner har svekket seg for nordmenn: kursen var 1,05 nå mot 1,02 i fjor sommer.
Valutakursnivå.
Enkelte kortselskaper tar et gebyr på kanskje 35–40 kroner per minibankuttak i utlandet.
Om kortgebyrer.
Vekslingsforskjellen (kursgebyret) på vanlige bankkort i utlandet ligger på rundt 1,75 prosent.
Om kurspåslag på kort.
De fleste kreditkort beregner rente fra uttaksdagen ved minibankuttak, mens Bank Norwegian er et unntak der renten beregnes først ved forfall.
Om kreditkortvilkår.
Revolut tilbyr gebyrfri veksling inntil 10 000 kroner per måned og vekslingskurs omtrent på nivå med proffe.
Om Revoluts vilkår.
Egenandelen ved skade på leiebil kan være opp mot 20 000 kroner, og leiebilselskapene tilbyr reduksjon til null for rundt 50 euro per dag.
Om leiebilforsikring.
Bank Norwegian tilbyr egenandelsforsikring for leiebil til 349 kroner per år, med dekning opp til 20 000 kroner per skade og 40 000 per år.
Om kortbasert forsikring.
Egenandelsforsikring for leiebil er inkludert blant annet på TF Bank, Sparebank 1 Mastercard, Coop Mastercard, Nordea Premium og Sparebanken Norge Visa Gull.
Om kort med inkludert forsikring.
Sparebanken Norge Visa Gull har maksdekning på 20 000 kroner for leiebil-egenandel, mens mange andre kort har 10–12 000 kroner; Remember-kortet dekker 25 000 per skade til 249 kroner.
Om dekningsbeløp.
Noen flyselskaper lar deg ta med barnesete gratis som bagasje i tillegg til inncheckede kofferter.
Om flyselskapers bagasjeregler.
Det er gratis roaming i EU/EEE til samme priser som i Norge, men det finnes unntak som Sveits, og roaming på satellittnett ombord på ferger er svært dyrt.
Om roamingregler.
Det kan være billigere å kjøpe frokost på hotellet ved ankomst enn å forhåndsbetje frokost via bestillingstjenester.
Om hotellbestilling.
Podcasten spilles inn på tirsdag, sommerepiser kommer hver torsdag i ferien, og podden er fra VG med ansvarlig redaktør Gard Steiro.
Om podden selv.
Lastar
Nå er det straks sommerferie. Dette er tipsen du trenger for å få mest valuta for pengene. Den var vel fiffig, var den ikke det, Hallgeir? Den var fin. Ja, synes jeg også.
Men vi må innom noen andre temaer før vi kommer oss til ferietipsene også. Ja, det har skjedd litt siden Faggepodd. Ja, og vi kan begynne med Midtøsten. For der skjer det jo ting fra dag til dag. Her tror jeg det sjelden har vært mer viktig å presisere at denne podcasten blir spilt inn på tirsdag.
og ikke på torsdag, hvordan det da kommer ut, for her kan jo ting vært snudd helt på hodet innen da, men vi kan jo se litt på hvordan situasjonen er akkurat nå, og hvordan det har påvirket markedet da, siden sist.
USA har jo blandet seg inn i krigen. De har bomba tre atomanlegg i Iran. Det har vært snakk om repressalier fra Iran, som også har kommet på så måte. Og så nå på tirsdag våkner vi opp til meldingen om at det har blitt våpenhvile, og den har vel knapt rukt å bli publisert, før vi får meldinger om at Iran har sendt av gårde nye missiler mot Israel. Og dette her er jo et høye...
Det er jo et område med mye spenning. Det er også et område som er veldig viktig for olje- og gassnæringen, spesielt, og det påvirker jo ting som Oslo Børs. Absolutt. Og så har den også kanskje påvirket oljeprisen litt annerledes enn det man trodde. Man trodde vel kanskje at den skulle...
få en voldsom oppgang i prisen, men den er jo blitt høyere enn den var for noen uker siden, men alt i alt har han fått noen nedgang med de siste
med den siste aksjonen til USA. Så det har vært litt uforutsiktbart rett og slett i oljemarkedet i hvert fall. Ja, og dette kommer jo samtidig som det er vel et par uker til denne utsettelsen av tolvsatsene fra frivillingsdagen går ut i Killegås. Så det er jo en del jokere i denne kortstokken her som man ikke vet helt utfall av enda. Nei, og det er klart at det er
Hva som blir resultatet av 12 er jo mye mer urolig av faktisk enn det som er uroen da i Midtøsten. Da er det jo feilt å sette den type begivenheter, beslutninger og uro opp mot hverandre, men hvis man skal se på bare sånn historisk på finansmarkedene, så reagerer ikke de så fryktelig negativt på det.
geopolitiske uro, rett og slett. I hvert fall ikke på litt lengre sikt, eller mellomlang sikt. Det er klart at man får stor uro akkurat når store ting blir ved dette skjer. Men det er dessverre slik at selv når du trekker
trekker tråden helt tilbake fra første andre verdenskrig, så har ofte dessverre invasjoner og krig vært heller nesten positivt for aksjemarkten enn negativt.
Det man har fryktet, som vil påvirke oljemarkedet spesifikt, er vel dette hormostredet, som er et lite område hvor over 20 prosent av all olje i verdensmarkedet passerer gjennom. Her har jo Iran tidligere sagt at dette kan bli aktuelt å stenge med de konsekvensene det vil få for en oljepris. Absolutt.
Men om du er nervøs for det, og kikker tilbake på historien, så er det altså ikke grunn for å
gå ut i hvert fall av fondene og aksjene av den grunnen, altså at det er uro i Midtøsten og for så vidt lass i verden, av den geopolitiske varianten, invasjonen av krigen. Men derimot da, som sagt, handelshindringer er jo gift for verdensøkonomien, egentlig mer enn invasjoner. Og det kan være litt sånn rart eller vanskelig å liksom
Tenker på det, men det er klart at større kriger og sånt, i hvert fall historisk, har jo gjerne blitt fulgt av ganske stor innspreidning av kapital fra starta. At man skal jo lage av våpen, man skal lage infrastruktur, man pøser på med ny kapital som skaper vekst i økonomien. Og det er noen grunn til at aksjemarkedet faktisk ikke nødvendigvis bruker under store kriser.
Og at Oslo er jo en børs som...
trives, kan man si, er utrolig kynisk nå, og bare ser på tallene som går oppover og nedover, så er jo Oslo Børs en børs som er såpass energitung at krise i Midtøsten og krig der, det er jo ikke nødvendigvis dårlig nytt for oss. Man får en oljepris som stiger kraftig, en gasspris som stiger kraftig, og produksjonen i Oslo blir påvirket. Ja, både energitung og etter hvert våpentung.
Kongsberg-gruppen er vel blant topp fire nå i markedsverdi på Oslo Børs. Og vi ser det i dag også, når vi spiller dette her, så er Equinor-aksjen ned over 6%, AKB-paksjen ned over 4%, vår energi over 5%, Frontline, viktig tankeredderi, ned over 7%, mens Norwegian, som er utrolig avhengig av en lav oljepris, det er vel for...
For hver tir du betaler en bilett hos Norwegian og går tre kroner til...
Det går 3 kroner til drivstoff, rett og slett. 30% av kostnadene deres er det. Den destidert største kostnaden de har, følger Robert Ness i Nordea. Så de er jo glad for at oljeprisen nå er på vei nedover en. Ja, den er skarp nedover. Noe annet som også er på vei nedover, Halger, litt mer nære ting, det var denne såkalte, det er styringsrenta som ble satt ned,
mot alle odds, mot normalt, som Leif Juster ville sagt det da vi var unge, så overrasket Ida Voldenbakke alle
Nesten alle. Ikke Jan Ludvig. Men det er litt som en klokke som står i ro, den er riktig to ganger i løpet av det. Ja, nå får vi argumentert på god måte, Jan Ludvig Andreasen, sjefeøkonomen i Eika, som var den eneste vel blant 12 økonomer som på forhånd spått at det ville bli en rentenedgang. Vi trodde heller ikke det. Jeg tror vi sa det nok sånn breialt i forrige podd, at du glemte den rentekutten nå. Men da ble det gitt. Ja.
Og det var jo... Det tok 13... Unnskyld, 6... Nei, nå må jeg bare få talene helt riktig her, for DNB får jo ofte mye pepper for å være raske med å sette opp renta. Nå tok det 16 minutter og 5 sekunder fra rentebeslutningen ble offentliggjort til de offentliggjorde at de også setter ned renta. Og det er jo ganske imponerende, for de har jo da...
Absolutt. Dette er jo litt apparat som har settes i gang. Selvfølgelig skal han jo på en måte...
Ja, trengt forandring, eventualitet, også en helt uventet rentenedgang. Man har gjerne skrevet pressemeldinger på forhånd, man har tatt beslutningene, ikke sant? Alt skal være klart, men likevel, det er noe med, jeg trodde i hvert fall garden var ganske godt senket, også hos DNB, når det var så lite ventet. Men de var på jobb, for å si det sånn. Der var de jo. Ja.
De var det, og de følger jo selvfølgelig, alle andre har jo fulgt etter. Jeg har ikke sett noen som ikke har satt ned renta. Så da kan man jo glede seg til fakturene i juli da, Halger, med lavere rente. Eller hvordan er dette her nå igjen? Ja, du kan egentlig glede deg allerede over dette i morgen med rentekuttet, fortsatt at du bytter bank. For det er den eneste måten å se det ut fra det rentekuttet.
som bankkunde i dag. Du må bytte bank, eller eventuelt, tror jeg, man gjør det. Fordi bankene har da stort sett besluttet alle som en at de utsetter rentekuttet med to måneder. Altså til 24 og 25. august
Og grunnen til det er jo at de er lovpålagt å vente i to måneder hvis renteendringene er etter kundens ukunst. At det er renteøkning for lånerentene og sånt.
en rentenedsettelse for innskuttene dine. Da må de vente i to måneder, og så sier bankene ja, men da er det jo rettferdig at vi også kan vente i to måneder når vi setter ned renta til lånekundene. Fordi også, de er jo nødt til å vente to måneder med å sette ned innskuttsrentene når det er et rentekutt. Det må man ikke glemme. Men
Bare for å presisere det, man kan sette ned renter når man vil, hvis det er lånerente, og altså det er til kundens kunst. De kan gjøre det i morgen, de kan gjøre det om en uke eller om to uker. De trenger ikke vente i to måneder, men det er i hvert fall rasjonalet bak å sette ned renter først i 24 og 25. august.
Og så er det jo, vil jo en del også, eller jeg hørte i hvert fall noen som protesterte også der, men jeg vet ikke om noen som snakket saker på det, at hvis du spoler en uke tilbake når rentekuttet faktisk ble gjennomført av sentralbanken, og bankene sa at vi vil vente to måneder, så rentekuttet kommer ikke før 24. eller 25. august. Hvis du ser på kalenderen, så er det ikke to måneder mellom da rentekuttet var det i 19.,
det ble gjennomført, nei, 18. september
Ja, forrige torsdag var det vel? Litt sånn kjapp googling her nå, det er jo mens alle sitter i spenning, det var 19. Ja, så er det jo ikke to måneder, da skulle det være 19. august, men det ble 25. august da. Og grunnen til det tror jeg er at en sendt ut varsel, en sendt ut varsel middelbart, men selve meldingen av det der som kunde da, den blir jo sendt ut først rundt nå, altså disse dagerne.
Og så teller den to måneder fra du fikk deg varslet i nettbanken for de aller fleste. Litt sånn snedig måte, men den forsovet skjer også i motsatt ende. Når de satt opp renta, så tror jeg de fleste banker faktisk regnet to måneder fra det tidspunktet hvor renteøkningen ble kommunisert direkte til deg som kunde.
Jeg er litt usikker på om de der brukte litt lengre tid eller kortere tid. Ja, det har vært interessant å se. Om de bruker når renta skal opp, hvor lang tid de bruker på varsel om det, kontra hvis den skal ned. Nå har jo jeg vært litt ute og sagt at jeg synes jeg har vært en litt kjip beslutning. Ikke fordi at jeg vet kjenner jo at det er fullt rett å gjøre det og
De kan sette ned rente akkurat når de vil, og vil og ønsker å ha en slags symmetri i dette. Men det er et par-tre ting her. For det første, og det er jo egentlig noe som ikke har stått så mye om, jeg tror før...
I gode gamle dager. Du fikk brev i posten. Ja, omtrent på den tiden. Og det er ikke så mange nå, for så vidt de slutter med senderbrever. Da mener jeg det var mer vanlig. For det første er denne fristen økt fra seks uker til åtte uker, eller faktisk to måneder. Det skjedde juli 2023 med en endring i finansavtale-loven, så den fristen ble økt.
Og det er jo egnet, det skulle egnet være på en måte fordi at kunderne, lånekunderne skulle ha litt mer tid og område seg ved renteøkninger, men som banken også bruker da når det er rentekutt. Og da bruker de altså også åtte måneder, nei, unnskyld, åtte uker, to måneder egentlig faktisk.
Men før, når det var kortere frist, så mener jeg bestemt at man ikke hadde den symmetrien i bankene. At den faktisk forholdt, altså at den satte opp renta med, jeg tror opprinnelig var det fire ukes frist, og så ble det seks. Men at den forholdt seg til fire eller seks uker da, at dette var som var i loven. Og så satte den ned renta når det var kundens kunst i type to uker. Så det hadde en forskjell der.
Det har ikke lenger av en eller annen grunn. Nå er det symmetri da. Vil banken i hvert fall i ugangspunktet gjennomføre. Og i tillegg da, så har vi jo hatt...
et til to år med fantastisk øveskudd i bankene. Og det er viktig med solide banker, det er viktig med banker med høy egenkapital, det er nyttig med godt av alle når det blir skikkelig røffe tider. Men de har kanskje nok nå. Skjønner du, det er et eller annet med det bakteppet man har også, som gjør at du som banksjef kanskje er muligens
kunne tenkt litt annerledes denne gangen. Fordi dette argumentet her, for dette er bare et slags, kall det litt sånn
moralsk, eller hva du skal kalle det, dårlig argument, egentlig. Har du tjent masse penger, så kan du liksom lette litt nå. Det er jo lett å komme med, men så banken skal jo i utgangspunktet på en måte alltid være profitmaksimerende, egentlig. Det skal den jo som aldri bedrifte. Men hvis du ser på det som har skjedd i markedet den siste, spesielt
i hvert fall så har vi ditt før, og så nytt om en spesielt siste 5-6 måneder, så er det jo det at markeden har tatt ned råvarekostnaden for bankene. Råvareprisen for penger er gått ned, rett og slett.
Så banken låner inn til billigere penger, ikke fra med 19. juni. Det har de gjort allerede, det har de gjort de for nytter av. Så de har hatt å bære marginer, lavere priser, da fremstår det å måtte utsette dette rentekuttet så lenge, som kanskje er litt umusikalsk. I mine øye.
Teknisk er det bare at man forholder seg ofte til nybordrenta, altså pengemarkedsrenta, når man setter prisen for utlån. Ja, for all del banker spiller de med høy innskuddstekning, og så ser vi veldig mye på hva de priser innskudden sine på. Men nybordrenta, i alle fall når renta går opp, så er det ofte den veldig førende for argumentasjonen til bankene. Ok, nybordrenta nå.
Gått noe ned, men spesielt såkalt Nibor-påslaget er gått ned, og kreditrisikopremien er også gått ned på obligasjonene som man ofte bruker for å låne inn penger og sånn. Alt i alt, prisen er gått ned, men de vil likevel tvirholde på en høy pris til kunderne i to måneder til. Det er jo en eller annen tvangstanker om at det skal være symmetrisk. Ja, veldig symmetrisk. Så når det rentekuttet nå som ble offentliggjort 19. juni, når vil man merke det på fakturene første gang?
I slutten av september. Så det er jo ekstra ille da. Ja, rentekuttet kommer jo da fra 25. august, men det er først på neste terminfarfall at du faktisk merker det. Hvis du har en terminfarfall 25. august, så vil du ikke merke hver noen verdens ting.
på den terminen, men det blir jo da neste terminforfall. Så, ja. Ja, sånn er det nå. Nå var min lille rente over. Ja, takk. Men du, før vi går over til feriemodus her, så har du skrevet i kjøreplanen at man ikke skal bli lurt av annuitetseffekten. Ja, og dette kan man gjerne tenke at blir man lurt av banken sin. Det er ikke banken som... Ja, det er banken som gjør dette, men det er jo ofte kundene som ønsker det. Når renta faller,
så faller også terminbeløpet du betaler. Spesielt for alle som har annuitetslån, så vil jo den effekten være nok så synlig. I september, neste forfall, så vil terminbeløpet du betaler være noe lavere enn det du betalte i august, hvis du har et annuitetslån. Så følger av at rentekostene er noe mindre. Og
Hvis du synes at det du har betalt til nå er helt å leve med, så kan det være en idé at du skal si til banken at du beholder terminbeløpet slik det var. For da blir du rett og slett kvitt lånet litt raskere. Hvis du har et lån på 3 millioner, du skal betale den ned på rundt 30 år,
og renta er kanskje 5,3 eller noe sånt, hvis du har en veldig god rente, så betaler du rundt 16.500 eller noe sånt i terminbeløp 16.600. Hvis du da i september får kikk inn i nettbanken og renta har gått ned med 0,25 prosentpoeng, så har terminbeløpet falt rundt en femhundrelappe eller noe sånt, 16.100.
Hvis du da sier til banken, behold terminbeløpet på 16.006 hos meg, så vil du bli kvitt lånet ditt på 8-20 år i stedet for 30. Altså, Jon har katt av to år raskere. Hvis du altså beholder det terminbeløpet ditt, og det er det jeg har i dag.
Og to år, har det så mye å si på den ene eller andre kanten? Ja, det er jo flere hundre tusen. Den forskjellen er, det er vel noe rundt, tror jeg, 383.000. Så det har jo litt å si. Det har litt å si. Så er jo skattefordrag og så videre her, men i hvert fall ned mot 300.000 kanskje.
Det er en ganske solid sum med penger. Og for all del, hvis det er sånn at du har god økonomi, du ønsker egentlig ikke å betale ned dette lånet så raskt du bruker heller pengene, og besparelsene eventuelt på andre ting, investeringer, så bli med i gass, men vær klare ved den effekten der. At hvis du altså beholder terminbeløpet som du vil, eller har hatt det, så vil du bli kvitt lånet raskt.
Da er det feriedags, Holger. Ja. Vi lovte jo at man skulle få valuta for pengene, og jeg husker, det er i hvert fall, jeg tipper det er nesten 15-20 år tilbake i tid,
Det var Rune Bjerke som sa at han skulle på en eller annen presskonferanse hvor DNB Nord fikk pepper for noen høye ledelønninger eller noe sånt. Slagordet til DNB er at her får du mest valuta på pengene. Det er ikke klart å gjenskape noe, men jeg ser det for meg. Han sitter der på en presskonferanse og sier det. Men det har absolutt ingenting med den saken å høre. Det var bare noe jeg husket på. Noe som er...
Det er noen ting man husker, man husker 9-11, man husker Rune Bjerke på presskonferanse, sånne verkedager som... Jeg tror også han har blitt husket for dette spleiselaget, var det ikke det han var kjent for å si at vi skal både kunder og banker dra sammen, det var ikke kunderne nødvendigvis så interessert i.
Nå er det noe sånn. Nok om det. Hvordan ser du ut på valutamarkedet i år kontra i fjor? Litt bedre. Ikke mye, men litt bedre for enkelte valutter, og spesielt for dollaren. Der er vi jo nede med lukte på 10 blankt.
Jeg har ikke sett akkurat, men du sjekker akkurat, akkurat, akkurat, akkurat nå, som det heter hos Dagbladet, var den ligger i kategori nå? Nei, du får bare holde kjatt i gang. Ja, den var i hvert fall rundt 11 i fjor sommer, så det er jo en nedgang på nesten 10 prosent da. Og det er jo forsovet altså i en tid hvor, ja, ja, inflasjonen i USA er vel ikke så mye, den er vel omtrent på nivå som
det norske, så der har det ikke så mye hentet, men det er jo i hvert fall billigere å være norsk turist i USA. 10,08. Ja, ok. I dette skuddet. Ikke sant? Sånn at det er vel 89% ned da, fra fjoråret. Det har vært det for meg, mye mer for pengene. Ikke bare i USA, men også i land der valutaen er nært knyttet til dollarkursen. Typisk en del latinamerikanske land, hvis du skal der, eller asiatiske land. Så...
Det har gått riktig vei, kan du si, for turister. Euroen? Ja, litt bedre. 11,6 til 12 i fjor sommer. Nå er den 11,6, så vi får se hvordan det blir utover juli. Bittelitt bedre. Når det gjelder svenske kroner, derimot, den har gått litt feil vei for oss. Til forskjell fra euroen, sånn sett, den var rundt 1,05. Nei, unnskyld, den var 1,05 nå.
og 1,02 i fjor sommer. Så det er litt dyrere å freiere overgrenser. Ja, landet med høy arbeidsledighet, null inflasjon og kjempe lav styringsrente har altså valutaen styrket seg. Forstår du dem som vil? Det er, tror jeg, en egen spesialpodde hvor inviterende valutanalytiker forklarer den dynamikken mellom norske og svenske kroner.
Nå skal vi ta det enda litt lenger ned. Det har jo vært storpolitikk og valutamarked, som er jo verdens største marked. Nå skal vi ned i lomboka til folk og inn i bankkortet. Ja, fordi at selv om det er noen små knep på valutaforskjellene mellom nå og i fjor sommer, så kan det jo være enda større forskjell i det du mister da, i valutagebyr hvis du velger for eksempel feil kort.
eller tar ut penger på feil måte, eller betaler for eksempel i norske kroner når du egentlig burde betalt i lokal kroner.
For huskeregeren er alltid? Tenk som, altså, when in Rome, do as the Romans. Det tenker jeg, for jeg vet ikke om det er en god løsning. Hvis du er i Sverige, tenk som en svenske, da selvfølgelig betaler du jo da i svenske kroner. En svenske vil ikke, altså hvis du spør en svenske om har du lyst til å betale i norsk eller svenske kroner, så vil han si svenske kroner, svenske. Var du frekk, eller? Ja.
Det er det samme som du tenker som også nordmenn. Så i Frankrike må du dra frem sjekkehefter hvis du skal gjøre akkurat som franskmenn? Nei, jeg vet ikke. De har vel kanskje kuttet sjekken nå? Ja, i England kan jeg vedde deg ganske mye på at den er høgst operativ for sjekken i England. De britiske bankene ligger langt tilbake fra de norske. Men det er jo
For det første, viktig å velge byfrie kort hvis du skal til utlandet. Det er spesielt hvis du skal ta ut mye penger i minibanken. Der er det jo en del kortsetskapet som fortsatt velger å ha et by på kanskje 35-40 kroner per uttak. Nå er det jo mindre og mindre man tar ut av kers da, uansett.
Men nå er det. Og husk også en annen huskeregel, ikke ta ut på forhånd på Oslo Lufthavn Gardermoen. Ta ut pengene hvis du trenger cash når du lander i det landet du skal feriere i. Og nå vil jeg tro at i alle fall alle europeiske flyplasser har en minibankautomat som funker.
Du tror teknologien har kommet såpass langt? Ja, og det er noe gebyr, men kursene er bedre. Og spesielt hvis du skal langt vekk, så er jo vekstinkursen fryktelig dårlig hvis du tar ut penger på forhånd i Norge versus der du betaler når du lander og tar ut i middelbanken der du lander. Men stort sett...
både for å få best mulig kurs, lavest mulig gebyr, og ikke minst mindre sannsynlighet for å bli ranet. Bruk kortet når du handler. Ikke svir rundt med masse cash da. Nei, for det er etter vi begynte å dra litt uten oss etter pandemien igjen, da tok jeg ut penger. Det tror jeg var i 2022 eller noe sånt nå. De pengene har jeg fortsatt. Ja, det er sant. For det er...
Det landet som jeg som regler i, Frankrike, der det trodde jeg var den siste cash bastionen i verden, på en måte, men selv der, inne i noen små, trange landsbyer, så får du betalt med kort, og det er ikke noen sånn minste grenser, så frem til du ikke har MX, da. Det er de ikke så veldig glad i, mange steder der.
Så bruk kort altså. Gjør det, og så er det slik at det er gjerne en kursforskjell da, at du må betale mange kort. Punkt 1. Velg et gebyrfritt kort til HDS-banken du har. Jeg tror Europas banken har flere gebyrfrie kort, som i hvert fall i hovedsak
ikke tar gebyr når du tar uttak eller betaler med kortet ditt i utlandet heller ikke i utlandet, men de tar jo et vekslingsgebyr, det er en kursforskjell altså du får en dårligere kurs enn de proffe får, så den vekslingsforskjellen ligger kanskje på 1,75% omtrent, det er nok så likt mellom de ulike kortene
Bruk debitkort, ikke kreditkort ved uttak, for der er det flere kreditkort som rett og slett beregner rente fra den dagen du tar ut pengene, og ikke som når du betaler med kortet, at renten først beregnes ved forfall på fakturene som gjerne kommer måneden etterpå.
Der beregnes rente fra uttak med noen unntak, blant annet Bank of Region. Der har man ikke den ulempen. Renten beregnes først ved forfall faktisk der. Så må du passe litt på. Noen minibanker i utlandet tar jo gebyr når du skal ta ut penger, men ikke alle. Og uansett er du jo pliktig til å opplyse om dette.
Jeg nevnte at det var en kursforskjell, du fikk en dårligere kurs, men det er noen inntak her, heldigvis, og fått nye kort og banker som for eksempel Brevodut. Du har flere også, sånn at det er nye banker, men de har jo da en vekslingskurs som er omtrent på nivå med det du kan få blant proffene, og har en gebyrfri velytteveksling til 10 000 kroner per måned, er det vel.
Så det er jo, selv så bruker jeg det kortet, noe når jeg er i utlandet, spesielt hvis det er litt sånn større betalinger, rett og slett. Jeg bruker kanskje det vanlige kreditkortet hvis det er til småbruk, men... Du har plinket at de på restauranten skal ha den dyreste røven de har her. Da er det revoluten. Da er revoluten det drar opp. Nå er det primært også et digitalt kort, så det har du med deg uansett.
Det kan du bare veksle på i din mobile lommebok. Så det er et tips altså. Ikke ta ut penger på gardermoen. Det kan bli dyrt både med
kanskje gebyr, og så dårligere kurs da. Det gjelder vel flest land å være nødvendig sånn? Absolutt. Alt er lufta nå, for så vidt. Hvis de har, altså, man må jo ha den type automater, vanutavvekslingsautomater. Det står alltid masse folk der. Altid masse folk på de her... Nå må det vel...
pilene har blitt færre som tar ut. Det er ofte litt sånn seniorpreg over de som står der også. Bra. Noe mer innen valuta og kort man skal ta med. Sånn triks som du har nevnt før, som faktisk er vel også veldig bra, er å ha med to kort på tur. Ja, det kan det være en fordel med, i hvert fall i enkelte dann, altså spesielt
Hvis du er så heldig at du har kanskje et visakort som debitkort, altså det som er direkte knyttet til kontoen din, så har du kanskje en mastercard-tilkøtting på kreditkortet ditt. For det er i hvert fall spesielt hvis du reiser litt i enkelte, jeg tror ikke det er så mye sånn i Europa, men enkelte andre land, så kan det være litt ulik dekning de har de to betalingssystemene.
Og faktisk i noen land, jeg erfarte vel det også blant annet på en reise i Sør-Korea, så
Kan det være problemer med å betale med et ordinært debitkort enkelt til stede? Altså det vanlige minibankkortet ditt, selv om det er en visa tilknytting eller hva som helst tilknytting, så det vil være en fordel å ta med et kreditkort. Ofte er det litt enklere å gjennomføre en betaling med et kreditkort, fordi det på en måte legger banken ut for deg i mellomtiden og ikke er direkte knyttet til kontoen din da.
Og så synes jeg jo uansett da, hvis du har to kort, eller hvis du benytter ikke ditt kortet på reise, så frem til du har i hvert fall visst kontroll på økonomien din, så synes jeg det skaper litt større oversikt, og ikke minst, det trekkes jo ikke automatisk av konton din, så hvis du ser i etterkant at du har blitt svindlet, eller du har blitt betalt alt for mye et sted, og du tror at dette er noe kriminellt, så kan du klage til kortselskapet.
for da er ikke pengene trukket fra deg før det, altså er det forfall på fakturaen din. Så du har bedre kalleregressmuligheter der. Ofte er det jo også både en reiseforsikring og en kjøpsforsikring knyttet til kreditkortet ditt, og det er det ikke, det er debitkortet, men da må du huske å betale utgiften med kreditkortet da.
Skal vi sette oss inn i bilen hvis man skal til utlandet? Ja, ikke sant? Det er jo en fin kronologi her. Du lander, du tar ut penger fra minibanken kanskje, så skal du videre, men du kommer ikke lenger enn til leibilen før du skal innom kiosken og få vekk antydninger til føling hos en del familiemedlemmer. Men så må du kanskje ha en bil. Hei, hei. Ja, jeg må så gjerne.
så kommer du til leiebilseksjonen, og da er du sliten, vet du. Da er du fludd med disse skrikungene dine, og så er det litt stress å nå det flyet også. Humpa i vei fra Brynien til Sola, eller fra
fra Bærumsverket i Gardermoen. Det er langt, altså. Ja, ikke sant? Så er du litt stresset, så kommer du dit, og så har du leid på forhånd, du har betalt kanskje på forhånd, i hvert fall litt innskudd til leiebilfirma, men så sier de det at, ja, men hør nå her, du er jo ikke dekket på forsikringen din. Hvis du skraper opp denne bilen, om det så er bare en liten bolk, så må du betale en egen andel.
Den er kanskje opp mot 20 000 kroner. Vi dekker det og overskyter den på frisksikringen, men egenavdelen må du punge ut med. Og du kan da bli fri der ved å betale 199 kroner dagen. Er det 299 eller hva er det? 50 euro har jeg sett det faktisk. 50 euro. For å redusere den potensielle egenavdelen av kanskje 20 000 til null da.
Men der finnes det et knep. Det er blitt bedre og bedre med årene. Du kan altså enten kjøpe en egenandelsforsikring på forhånd,
Den koster, og det er gjerne gjennom kortutstederen din, altså der du har kreditkortet ditt. Hos Bank of Vision koster det 349 kroner med den forsikringen, dekket helt år. Du må ikke nok huske å betale leiebilen med det kortet, men da dekker det altså egenandelen din. 349 for helt år, i stedet for 399 eller 50 euro per dag. Altså det bør jo være virkelig en no-brainer. Men
Men det er også inkludert egenandelsforsikring på en rekke kreditkort, der det følger rett og slett med kortet ditt, du vil ikke betale ekstra. Dette gjelder for TF Bank, Sparbank 1 Mastercard, Coop Mastercard, Nordea Premium, Sparbanket Norge viser gull.
Det er jo rett og slett slik at du må sjekke om det er knyttet til ditt kort. Du må huske å betale leiebilen med kortet. Det er jo viktig. Og så er det en liten ting til. Det er enkelte av disse kortene som har en litt lav kvalitet.
maksbeløp på den egenandeldekningen. Gjerne 10-12 000, og det synes jeg kanskje er litt lavt. For de er voldsomme, de egenandelene. Det kan bli fort 20 000. Poenget er ikke bare at egenandelen er 20 000, men hvis det skjer en liten skade, så blir...
Ja, dessverre. Ofte regningen 20 000 fra et leibildfirma. Så jeg ville nok prøvd å få meg et kort med, eller hatt en dekning som var minst 20 000 på den egne delen. Jeg tror jeg blant annet Sparbanket Norge viser at Gull har en maksdekning på 20 000, så det er bra, men mange av de andre har 10 000 til 12 000 rett og slett.
Men det er jo noen du kan kjøpe deg som en ekstra tjeneste, som en tilleggstjeneste, og vi skal være transparante her. Jeg har banknobitsjengård, og jeg har betalt 349 kroner for, og det er dekket opp til 20 000, mener jeg det husker, eller 25 000, er det 20 000? Etter 20. 20 000, ja.
Per skade, men så ja, naturlig nok så kan du bruke det mer. Jeg tror det er 40 000 per år. Ja, da skal du krasje litt. Eller nei, du skal ikke, du skal bruke det to ganger. Skrape litt, skrape litt. Den skrapen skal du reagere på, men der blir det dyrt. Og så har du RememberCard for eksempel, jeg tror det er flere, men de dekker jo til 25 000 per skade, og der er prisen litt lavere, 249 siste sjekker jeg i hvert fall. Ja, men dette her bør jo være en no-brainer, egentlig, og det blir...
De blir litt sure når du skal ta det, fortsatt, blant annet i fjor. Og så må du, de legger inn en, det fant jeg ut hvertfall, når vi leide bil i da, unnskyld, vi leide bil i fjor, at de legger inn en reservasjon på visakortet for egen andel.
Det gjorde det da, for det er leiebilselskapet jeg er, så du må ha litt dekning på... Du må ha litt ramme på kortet ditt, rett og slett, for at ikke det tar begrensbruken. Ja, det er viktig, det er et godt poeng. Ja, hva er noe mer med leiebil? Man må huske å oppfamme, droppe sånne ting som GPS og sånne ting. Det er jo slik når du går på Finn eller på andre sånne type leiebil...
søkemotorer, så er prisen strippet for all av ekstra greie. Skal det være jul? Ja, omtrent. Det er på det nivået. Så hvis du skal ha banesete, så koster det fryktelig mye. Skal du ha GPS? Nå er det noen som har gått vekke for det, og har det inkludert.
For det er jo virkelig hallo 2010, liksom. De fleste har jo GPS med mobilen sin, men det er litt irriterende å ikke ha det også på skjermen når du kjører bil, det er mer trafikkfarlig og så videre. Så noen har sett inkludert, men Sander krever tillegg for det, og det er dritdyrt, og barnesetene, hei hei, det er stivpriser. Så hvis du har muligheten, ta det med fra Norge. Det er jo fortsatt sånn, tror jeg, at...
noen flyselskap lar deg gå gratis som bagasje, altså ikke i tillegg til de vanlige koffertene som du sjekker inn, så kan du også ta med for eksempel et banesetter. Ja, og hvis du skal bare sitte på en puff, så kan de jo, eller sitte på den i fly også hvis du er, men
en følelse av noen av disse flystilskapene, jeg skal ikke nevne noen navn, men de er litt mer firkantet og kjipe enn andre på akkurat det der. Sånne store bilsetter, det må du nok sende med bagasjen, vil jeg tro. Det tror jeg også. Så ta det med deg og spar det mye penger. Og ta og tenk på dette med GPS, ja. Jeg har som sport, etter Hager, den årlige Frankrike-turen, da skal jeg boke den billigste og den minste
leiebilen jeg klarer å få. Det blir alltid veldig spennende når vi kommer dit. I fjor, så... Ikke det? Fem stykker? Ja, fem stykker. Så det er jo litt gøy. Men da ble jeg litt svett da jeg kom til skranken og har vært gjennom alt det der med at du trenger bare en nyere, vet du, for den andre tar vi, hvis du ikke tar denne forsikringen. Alt det der, ikke sant? Og så sa han, her har du bilen din. Det er en Fiat 500. Hahaha.
Du kan ikke bestille den til en. Får du pakka? Jeg hadde bestilt litt større enn Fiat 500. Det hadde jeg. Det er den store Fiat 500. Så det er en litt større versjon. Som er litt sånn i golfland. Den er strekt ut. Litt strekt ut. Bakover. Så vi fikk trøkka inn der vi skulle. Så det er alltid litt sport. Så det blir alltid spennende å se hva vi dukker opp i.
neste mandag da vi skal stå på fyrplassen og få en end. Nok om det. Mobil er det noe sevne der. Det var mye mer å si om det egentlig i 2005-2006 var det mer tabber man kunne gjøre, men det er... Jeg klarer fortsatt å gjøre noen tabber. Nei, altså du setter ikke den, du har fått leiebilen og setter den med følge fortsatt kronologien og setter den i bilen, kjører av gårde og
Kanskje du har landet i Milano. Eller kanskje du har landet, nei, et eksempel er at du har landet faktisk i Genev, og så skal du sørge for å feriere grensen i Italien eller Frankrike. Og du setter på mobilen din, Schweiz, altså
Nå er det jo sånn med roaming i EU at du betaler den samme prisen som du har fått både data for telefonering som i Norge. Og så er det noen unntak, for eksempel Schweiz, i noen mobilapparatører. Og min, der er det ikke noen unntak fra den regelen, så da betaler du en rimelig strivpris hvis du skal drive og roame i Schweiz. Så det skjedde med meg, vi kjørte bare gjennom Schweiz, vi. Øhm...
Og det tror jeg kostet 500 kroner på mobilen. Jeg brukte den ikke, Andreas. Men så brukte den, har jeg noe å si, brukte den verden da. Den koblet seg til vaksningstjenester, den koblet seg til alt mulig rart. Og så kom regningen 500 kroner.
på å ha passert Schweiz. Det er nesten litt sånn retro, litt rørende, er det ikke det? Ja, det var ikke så rørt, da var jeg irritert når jeg kom fram. Men det er i hvert fall en felde du kan gå i, når du drar til et land som det ikke er gratis roaming i,
Og det gjelder altså noen land i Europa, og det gjelder selvfølgelig også store ferieland som kanskje USA. Nå er vel Thailand, det er noen land utenfor Europa, så det er litt forskjell fra operatør til operatør, hvor de har inkludert rett og slett denne gratis roamingen. Men det må du sjekke ut på forhånd.
For det er så enkelt å gjøre det på en billigere måte ved å kjøpe for eksempel datapakker til det landet du skal i. Hvis du skal til Japan, for eksempel Sør-Korea, så kan du kjøpe datapakker hos din operatør på forhånd, eller når du er der, slik at du unngår å bruke av nett eller på den dyre måten. Og
Og husk da, uansett, du kan jo skru av mobilroaming for å være helt på den sikre siden. Altså hvis du ikke har betalt datapakker, hvis du ikke har dette land inkludert, så må du altså skru av roaminga, og helst før du lander. Og i tillegg, disse to...
unntakene også, for den regelen om at det var gratis roaming i Europa, du har ikke det. Hvis du begynner å legge i Romsjø, på Kielferga, eller på Danskeferga, så er det fortsatt sånn at hvis du går på satellittnettet til kryssselskapet, så betaler du svært mye for data hvis du går på roaming og ikke på eventuelle wifi der.
det er også stive priser. Roam like home, tror jeg det heter. Ha av den roamingen. Gjør det ganske tidlig når du kommer forbi drøbbak. Jeg tror du må ta den av allerede da. Hvertfall hvis du følger oppfordringen til sangen om man skal være dritavfull for drøbbakstunden, så burde du skru deg lenger. Ja, godt tips. Ved tidenes bakse... Hva skal jeg si? Du har sjeldent vært mer bakfull enn når du våkner opp i kiel. Ja.
dundrende hodepiner og 100 000 i mobilregning. Hvordan er det i Storbritannia? Du som er ferdig slitt der, de er jo... De er fortsatt med. Jeg tror ikke det er noen operatører som ikke har denne avtalen. Siste punkt på programmet er dette med hoteller. Er det noen ting man må bare ha i bakhuderen? De fleste har vel bestilt dette allerede, men kanskje du kan gjøre dem oppmerksomme på hva de kanskje har bestilt og ikke bestilt?
Ja, det er verdt å huske at du kanskje, hvis du har bestilt på forhånd, så er det ikke sikkert at du har fått med frokost. Siden mye av bestillingen skjer med søkemotorer, så har hotellene lagt av frokosten rett og slett, så du må i tilfelle betale det i tillegg. Men det kan gjerne faktisk være
billigere å bygge da frokost på hotellet når du kommer dit, i stedet for å gjøre det på forhånd via byggingtjenester. Det kan du gjerne sjekke. Og uansett da, hvis du ikke har tatt frokosten,
og ikke vil det, så kan det jo være en liten idé, i hvert fall hvis du er en stor familie, å få et rom med et lite minikjøkken, og så heller ta frokosten der, altså hvis du har et kjøleskap, ha frokostblanding og så videre der, og heller gå ut og spise en god lunsj, eller bruke pengene på det. Eller motsatt, hvis du har frokost inkludert, spise en god frokost, i hvert fall hvis det er et bra hotell, og så eventuelt...
Holde deg ganske langt ut på dagen, så har du heller penger til en god middag på kvelden.
å holde fra frokost til middag i vår familie, min familie, det er et veldig, det er kanskje et dårlig tips. Ja, det er en veldig ide. For det fungerer ikke. Men hvis du, ja, ikke sant? Jeg vil be mennesker, vet du, Andreas, vi står opp så sent, så vidt vi klarer å rekke i tida for frokosten, og da holder det, den frokosten holder ganske lenge. Det holder lenge, det. Ja, men så hvis du har noe bittelitt å gå på en liten mellombar og sånn, så er det en liten plank over til middag, men
Men husk folkens, hvis du har penger i lommeboka, så ikke tenk på din indre halvgat. Du skal kose deg. Spis godt når du er i utlandet. Kan du røpe hvor du skal i sommer? Skal du nå i sommer? Skal du være i Norge? Skal vi hitte deg, ja.
Når vi vet at du har opp til flere av dem Ja, ja, ja, nei, men det skal vi ha hver på de Da trenger du ikke å bekymre deg for roaming Nei, det slipper jeg faktisk Det slipper du Dette var jo da siste ordinæren episode nå Før sommerferien Vi skal spille inn noen sommerepisoder Som kommer ut hver torsdag i løpet av ferien Og så er vi tilbake igjen I måneskift i juli-august Det er vel det vi sikter oss inn mot Ja
Så derfor er det bare alle sammen å ha en riktig god sommer? Ja, til alle som logger seg av og som har siste episode nå, så vil jeg ønske en god, god sommer. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.