‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

1/26/2022

#278 Urolig på børsen: Dette bør du gjøre med pengene dine nå

Podcasten diskuterer de urolige børsmarkedene og hvordan man bør håndtere sine aksjer og fond. Børsen har falt kraftig, men det er ikke nødvendigvis et krakk, men heller en korreksjon. Inflasjon og renteøkninger er viktige faktorer som påvirker børsen, og det er viktig å ha en langsiktig strategi for sparing. Podcasten gir råd om å rebalansere porteføljen og tenke på spareavtaler. Avslutningsvis oppfordres lytterne til å sitte rolig i båten og ikke bli skremt av de daglige svingningene.

00:18

Verdensbørsene går ned pga. geopolitisk uro, økt inflasjon og rentefrykt. Investorer bør være oppmerksomme på markedets volatilitet og potensielle korreksjoner.

08:05

Renter stiger tidligere enn forventet, viktig å vurdere fondsavkastning og ikke høre på hype, hold fast i investeringer.

11:31

Investorer bør være langsiktige for å unngå å gå glipp av avkastning ved å time markedet feil.

16:03

Investeringsstrategi avhenger av sparemål, pensjonsalder og behov for pengene i aksjer og aksjefond.

20:05

Investere langsiktig betyr å rebalansere porteføljen din for å utnytte markedssvingninger og overkomme frykten for tap.

Transkript

Nevnt i episoden

Ukraina-konflikten

Den geopolitiske uroen i Ukraina påvirker investorer negativt, og bidrar til økt volatilitet på oljemarkedet og gassprisene.

Omikron-varianten

Usikkerhet rundt Omikron-varianten og dens innvirkning på bedrifter og økonomien er en negativ faktor for investorer.

Renteøkninger

Frykten for økte renter og inflasjon er en negativ faktor for aksjemarkedet, spesielt for teknologiselskaper.

Verdibaserte aksjer

Verdibaserte aksjer, som for eksempel finansaksjer, energiråvarer og konsumentvarer, har en tendens til å gjøre det bra under perioder med høy inflasjon.

Utbyttefond

Utbyttefond investerer i selskaper med god inntjening som deler overskuddet med aksjonærene, og har vært en god investering under perioder med høy inflasjon.

Sparebanker

Sparebanker med god vekst og inntjening, som for eksempel Sparebanken Møre og Sparebanken Nord-Norge, har hatt en god utvikling.

Eiendom

Eiendom kan ofte stige i verdi når inflasjonen stiger, spesielt næringseiendommer som kjøpesentre og utleieeiendommer.

Gull

Gull er ofte trukket frem som en god inflasjonshedge, men har ikke vært en god investering i 2021.

Bitcoin

Entusiaster hevder at Bitcoin er en god inflasjonshedge, men den har for kort historikk til å konkludere med det.

Ethereum

Entusiaster hevder at Ethereum er en god inflasjonshedge, men den har for kort historikk til å konkludere med det.

Verdifond

Verdifond, som for eksempel Fondsfinans Utbytte, Langkreditt Utbytte og Storebrand Verdi, kan være en defensiv strategi i perioder med høy inflasjon.

Nordea StabilAksja

Et globalt verdifond som har en 4 på Morningstar-rating.

Seb Global

Et globalt verdifond.

Storebrand Global Value

Et globalt verdifond.

Storebrand Global Multifaktor

Et globalt verdifond.

Skagen Fokus

Et globalt verdifond.

Råvarer

Råvarer, spesielt energi, kan være en god sikring mot høyere inflasjon.

Olje

Oljesektoren kan være en god investering under perioder med høy inflasjon.

Equinor

Et norsk oljeselskap som kan være en god investering under perioder med høy inflasjon.

ETF

Børshandlet fond som kan gi eksponering mot for eksempel olje.

TIPS (Treasury Inflation Protected Securities)

Finansielle produkter som gir direkte avkastning i forhold til inflasjonen.

Daniel Kahneman

Nobelprisvinner i økonomi og psykologi som har forsket på atferdsøkonomi og finans.

Netflix

Et eksempel på et selskap som har falt i verdi på børsen til tross for gode resultater.

Tesla

Et eksempel på et teknologiselskap.

Google

Et eksempel på et teknologiselskap.

Apple

Et eksempel på et teknologiselskap.

DNB-teknologi

Et populært fond som har investert i fornybar teknologisektoren.

DNB-SMB

Et fond som investerer i små og mellomstore bedrifter på Oslo Børs.

Eika Egenkapitalbevis

Et fond som investerer i sparebanker og egenkapitalbevis.

Samhällsbyggnadsbolaget Norden

En eiendomsheier som er en av de største plasseringene i fondet O, Din Eiendom.

Stenbergen

Investeringsdirektør i Stenbergen, som har gjort en undersøkelse om avkastning på børsen.

Fondsfinans Utbytte

Et bredt fond som investerer i selskaper med god inntjening og deler utbytte til aksjonærene.

Langkreditt Utbytte

Et bredt fond som investerer i selskaper med god inntjening og deler utbytte til aksjonærene.

Storebrand Verdi

Et verdifond som investerer i selskaper med god inntjening.

Telenor

Et norsk telekommunikasjonsselskap.

Storebrand Vekst

Et vekstfond som investerer i små og mellomstore bedrifter.

Deltakere

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Guest

Hager

Sponsorer

Dine Penger

Lignende

Laster

Musikk Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk

Det er dårlige tider på børsen, Baktusbror. Pilene på verdensbørser har pekt kraftig nedover den siste tiden, og milliarder av kroner er forduftet i børsverdier. Hvorfor skjer dette nå, og hva bør du selv gjøre med dine aksjer og fond? Dette skal vi snakke mer om i dag, men først, Hager, er det et krakk, eller er det en korruksjon vi ser nå? Det er i hvert fall ikke et krakk, for det er kanskje litt

Litt ulike definisjoner av hva det innebærer å ha et krakket finansmarked, men en bruker gjerne det at det faller drøyt 10% i løpet av en kort periode, typisk en handelsdag, og vi er jo ikke der. Det er egentlig ganske lenge siden vi har sett slike plutselige fall. Men det begynner å ligne en korruksjon i alle fall.

Fordi at en tradisjonell korreksjon det er jo gjerne at et fall du ser et fall på over 10%, men altså målt over en litt mindre definert tidsrom. Altså typisk ifra toppen. Ikke sant? Altså hvis du måler fra all time high, som vel var for noen

Noen få uker siden på Oslo Børs, veldig kort tid siden egentlig på verdensindeksen, så ser man hvor lang tid, altså når det har falt 10%, så omtaler man jo dette gjerne som en korruksjon. Men det finnes nok ikke en, og det brukes jo heller ikke som en fasett. Du ser krekk over skriften allerede nå da, i mange aviser.

Og hva er grunnen til at vi ser at det er urolig, er jo også et begrep man bruker. I forrige uke var det vel fem dager på rad med negative tall på hvertfall på Oslo Børs.

Det var en bakeflygende grunn til at det er litt nedover bak om dagen? Jo, det er flere grunner egentlig. Som du sier, dette svinger voldsomt. Så fra en dag til en annen så plutselig har du en oppgang på 5% eksempelvis. Det så vi jo når vi står her, så vi det på amerikanske børsen i

I går, altså natt eller mandag kveld, så begynte den jo med et voldsomt fall på 4-5 prosent, og så endte den faktisk positivt. Så her må du virkelig følge med. Her kan du tape hele årsavkastningen din på en dag. Men det er flere grunner til dette. To ganske aktuelle situasjoner i Ukraina.

den er jo dårlig nytt for den geopolitiske uroen, den er dårlig nytt for alle som investerer, fordi at en vil ikke ha den type uro. Og sånn gjemt over så vil jo en, altså uro i seg selv er ikke noe bra heller, men måten, altså hvis forsvarsbudsjettene og sånt må økes kraftig, så kan det gå på bekostning av andre ting, så det er lite som er gunstig til å få

Det er for krigsprofiteure der ute som tjener på en slik uro. Det gjør jo følge også for en høy volatilitet, altså svingning på oljemarkedet og så videre, gasspriser som følger av uroen i Ukraina. Så det er dårlig nytt, og den eskalerer jo. Så er det jo omikron selvfølgelig, hvordan den slår ut for bedriftene, og fortsatt usikkerhet knyttet til forløpet og der.

ser ut som det skal være et mye mildere forløp, i hvert fall i Vesten, men tiltakene skiver jo overskuddene ned uansett da, på tross av at de har fått støttepakker. Så det er jo også en negativ faktor. Også

har du jo da generelt, og det ser den ofte når den snakker om korreksjoner, at mange har jo tjent gode penger og ser etter en exit. Og den vil gjerne ta og vente så lenge som mulig med å gå ut, for eksempel. Og da har den kanskje en strategi om at hvis markedet har falt 5% ifra en topp,

eller fra da porteføljen var på all time high, så reduserer den eller den skalerer ned når den har fått en korruksjon. Så det er jo med på når alle tenker slik, eller nok folk tenker slik, og nok investorer tenker slik, enten det er store pensjonsbanker eller det er privatpersoner, så har jo det en selvforsterkende effekt, ikke sant?

What goes up, must go down, rett og slett. Så banalt er det jo det. Det er jo det som ligger i korruksjonsnatur på en måte. Og så kommer den inn igjen når den frykter for å ikke få være med på neste opptør da, ikke sant? Men den største negative faktoren her, og som for så vidt har vært det i litt av stund nå, det er jo frykten for økt inflasjon og for økte rente. Altså nå, sånn

når vi står her og nå, eller sitter i våre podcaststoler, så venter jo egentlig vi og alle på at den amerikanske sentralbanken på onsdag kveld, altså dette legges jo ut i morgen og onsdag. Det er litt senere i dag egentlig, hvis du hører på den her på onsdag morgen. Ja, så litt senere i dag så skal sentralbanken komme med det første

rentebeslutningen, og det er da å vente at de skal signalisere at renter skal opp på neste møte i mars. Altså at renter skal opp. I forkant av dette så har markedet tatt på en måte litt den andre dårlige nyheten i forkant. Så det kan godt tenkes at når de da har bestemt seg for det og setter brendene, så vil

en puster litt lettere ut, eller ikke lettere ut, men en tenker at ja, nå er det gjort, nå har Plast av rev av, nå er vi roligere. Men det er jo i alle fall dette sentralbankmøtet som på kort sikt har vært viktig. Og grunnen til at sentralbanken og også Norges Bank setter brentene er jo fordi at priserne stiger, inflasjonen stiger, altså det vedvarende prisnivået

i Norge og spesielt i USA går oppover i en mye høyere kraft enn det vi har sett de siste årene. Og man er jo redd for at dette kan bli...

langsiktig. At det ikke er bare et blaff. I Norge for eksempel så ser vi at priserne stiger, men veldig mye av det kan forklares med økte strømpriser for november og desember eksempelvis. Når man skreller av det, så er det på et helt annet... Så er jo prisnivåøkningen

langt lavere, men likevel ganske veksende på taklet. Og dette er jo litt sånn effekten av pandemien det har vært også, men det har vært dårlig tilgang på varer, spesielt fra Asia, som har skapt et spørsmål. Man må sette på priserne, ikke sant? Når man mangler såkalt halvleder, altså de små chip

alle de hjernene i for eksempel hjelp fra biler til datamaskiner til små db-tutter. Og en mangle der, så setter jo området produsentene setter priserne på. Ja, det står vel biler på tusenvis og venter på å få satt inn sånne mikrochipper. Det er liksom en av sånne mangle. Det er jo en flue som kan velte et last her. Det er en flue som velter en last, er det? Ja, det er kanskje det.

Men uansett, det er onsdag kveld, hvis du hører på onsdag, da får du beskjed om at renta skal opp i mars, og det er vel kanskje tre måneder før de opprinnelige hadde planlagt det. Hvis jeg husker riktig, så var det vel snakk om at det var i juni, juli, august, september, en eller annen gang rundt der, at det var markedet på forhånd, da hadde prisa inn en renteoppgang.

La oss ta det litt hjemmeover igjen. Hvordan skal man forholde seg til dette? Hvis du går inn nå og ser på avkastningen på fond, og ser at du har hatt en god avkastning i 2021, kanskje du burde vært å selge litt rett for nyttår, bare for å sikre litt gevinst. Hvis du går inn og ser nå, så er det lett å være etterpåklokk og se at det burde du kanskje gjort.

Ja, det er fortsatt ikke sånn, det er ikke voldsomt store, hadde jeg på å si, urealiserte tap da, for norske fondsparere enda, det går jo opp og ned også, og hun har jo ikke tapt, hadde jeg på å si, før hun faktisk selger, og da er jo spørsmålet, hva er tap? Er det tap fordi hun ikke har klart å selge på toppen, eller er det tap fordi hun ikke har klart å selge på toppen?

Det er jo en annen definisjon av tap enn hvis du faktisk går i minus. Men mange føler at de skal prøve å treffe dette best mulig. Og det er derfor vi får også sånne overskrifter som i dag, og det kommer til å få det mange folke ganger i norske aviser, at den og den personen har tapt 500 millioner, en milliard, halvannen milliard, men de har jo da...

De har jo bare tapt det i forhold til hva det var på toppen, og de har jo for veldig mange av disse rikeste i hvert fall en vanvittig gevinst på mye av det som de har kjøpt. Det gjelder jo også for norske fondsparere.

Det er nesten ingen norske fondsparere som, hvis du ser akkurat nå, har gått i minus de siste to årene, i hvert fall. Siste året er det kanskje i enkelte fornybare fonder og så videre at den har i minus, men det kan også være i teknologifonder, hvis du har gått litt uheldig inn der, så kan du ha en minus, men ellers er det jo fortsatt på pluss.

Fremvoksende markeder har jo også vært litt trått i 2021. Sikkert i 2020 også, det husker jeg ikke. Men da sier vi alltid, kjedelig som vi er, det koker på børsen, hva bør du gjøre da? Slett appen eller noe sånt? Sitt stille i båten.

ikke sitte og se for mye på de daglige svingningene det lurer strategien så vet vi jo at vi har lytter som både er langsiktige og har tenkt å ikke se så mye på det men ikke kan la være, og så har vi de som også vil gå inn og ut fra akkurat dag til dag, så i hvert fall fra måned til måned, de er kanskje inn i enkeltakslig kanskje inn i krypto og i ETF-er og på ansiktsfond og ønsker på en måte å teime dette, men

Men i alle fall for å ta de langsiktige fondsparrene, husk på hva du tenkte da du gikk inn med pengene dine i fond. Hva det er med siktemål om å gå inn og ut og på en måte treffe alle...

treffe alle bondene og toppen, eller var det for å være langsiktig og la de forrente seg positivt i forhold til 10-15-20 år? Altså hvis det var det siste, så skal du sitte rolig i båten. Det er ikke noe som skremmer meg så mye med det som kommer neste år eller to, som gjør at jeg vil ha tatt ned eller vekta ned

porteføljene mine eller sparepengene mine til fordel for for eksempel mer rente enn en aksje. Og grunntekst sier det jo at vi vet jo ifra undersøkelser at norske fondspar, selv om de har blitt flinkere, må jo si, matholdmodige, så har de godt glipp av ganske mye avkastning ved nettopp å gå inn og ut. For de går ofte inn og ut på feil tidspunkt.

investeringsdirektør i Stenbergen, vi tror jeg har referert til den undersøkelsen han gjorde tidligere i podcasten, men han så jo

Han så jo på avkastning på børsen fra 1994 til 2018, og antar at de tallene ikke er vesentlig endret nå i de siste to-tre årene. Og så at fondsbarene har gått glipp av rundt 2,3 prosent avkastning per år i den perioden. Rett og slett fordi vi investerer såkalt medsyklisk, altså

Når børsene stiger så kaster vi oss på, det har vi jo sett også det siste år eller to, men så investerer vi mindre, altså vi reduserer kanskje spareavtalen vår eller går helt ut når marken den faller. Og det er ikke...

nødvendigvis, når du er en langsiktig investor, noe særlig fornuftig. Det er mye, 2,3% høres jo ikke ut, men det blir mye penger fra Ole Lillamund frem til 2018. Definitivt, og dette er jo selvfølgelig et snitt, men det kan kanskje ikke høyre så mye ut når vi vet at for eksempel i fjoråret så gikk børsen opp med 5-20%, men det er ikke det som er normen, og da er 2,3% voldsomt.

Hvis du treffer toppen hver eneste gang da, når du skal selge og du kjøper på bunn hele veien. Ja, ikke sant? Finnes det noen tall eller noe bakgrunn på dette her? Ja, igjen refererer det Berg. Han har gjort en veldig morsom analyse. Det er på Oslo Børs også, om jeg ikke har sett t-svarene gjort på verdensindeksen. Han så rett og slett at hvis du tok utgangspunkt i ni store kurser,

som vi kaller det nesten si krakk på Oslo Børs siden 1983. De innbefatter både børskrakket i 1987, som mange kjenner, i oktober, gulfkrigen, dotcom-bobla i rundt 2000-

og finanskrisen i 2008, og så via rødni, sånne store korruksjoner. La oss si det, så får du to aksjesparene. En fetter Anton, den ene, Donald Duck, og den andre, altså den som er ekstremt heldig, den andre er ekstremt uheldig.

Fetter Anton treffer alltid og kjøper alltid den dagen kursene treffer bunnen etter disse korruksjonene. Børsen går ned, treffer bunn og så går opp igjen. Han treffer alltid bunn på dette. Og Donald, han klarer av en eller annen grunn å alltid kjøpe på topp i alle de ni tilfellene. Så tenker du utgangspunktet at han må være uendelig mye verre stilt enn Anton.

Men egentlig ikke. Altså, selv han uheldige Donald ville hatt i denne perioden en gjennomsnittlig avkastning på 8,4% hvert år, som jo er svært bra. Blir slått av Anton, selvfølgelig, men ikke med så fryktelig mye. Han blir vel slått med omtrent 2,5% poeng, altså Anton klarer 11, Donald har så 8,4 i året, riktig nok. Men det er jo...

Ikke så stor forskjell egentlig når man tar hensyn til den ekstreme timingen til begge to. Og det vil jo uansett være ekstremt mye bedre da, også for Donald, enn å ha pengene stående i banken i den samme perioden. Og det er litt viktig å ta med seg. Og det er derfor jeg messer hele tiden om at glem litt timing.

For de fleste i hvert fall. Det er tid som er essensiell hvis du skal investere i aksje og aksjefond.

Se for meg at Onkel Skru, han hadde ikke prøvd å kjøpe eller se, han hadde bare sittet i investeringen hele tiden. Det var et spennende set, hvordan han hadde gjort det også. Ikke så godt, for han er jo cash. Han har jo hele bingen full av cash, og det er en dårlig inflasjonstrategi, det er det andre. Å være long i cash, altså, når vi har 6-7% av inflasjonen. Ja, det er et godt poeng. Men hvorfor bør man ikke sitte rolig i båten, eller kaste seg i livebåten og...

å skyte opp nødraketter, eller hvor langt skal man dra dette her? Ja, det er flere årsaker til det, og jeg er ikke blant de der som alltid hevder at den skal sitte rolig. Du må se det an på hva du skal gjøre med pengene, ikke sant? Altså hvis du har for eksempel nådd sparemålet ditt,

Du har spart opp penger til enkapital i bolig, eller du har tenkt at jeg skal forfølge opplysninger i hytta med fondspengene mine og ta det ut.

Ja, så kan det være, selv om du egentlig hadde tenkt å ta det ut om et halvt år, litt år, så kan det være lurt å gjøre det nå hvis du allerede har nått sparemålet ditt for å sikre det, tenker jeg. Men det er det jo fordi at du uansett ville tatt ut det du hadde som mål å ta det ut om forholdsvis kort tid. For vi kommer til å få enda mer euro de neste halvårene enn vi har hatt antagelig de siste to årene i sum, tror jeg.

Så uro vil det komme. Det er det ene og det andre. Hvis du nærmer deg pensjonsalder, det er jo litt av samme årsak. Altså du nærmer deg målet ved sparingen din. Men hvis du er typ 55, 52, 62, 76, litt avhengig av når du har tenkt å gå ut med pensjon og hvor viktig pensjonen

den fondskapitalen er for din pensjon. Noen har tenkt at den er ikke så viktig. Dette er penger som jeg skal gi til barn eller barnebarn. Men for andre så kommer pengene som du har i fond til å frasas inn i pensjonen din, for den er for lav. Og da kan det være kanskje i hvert fall en

Ja, alt blir jo avhengig av hvordan man ser i bakspeil om noen år, men det kan være strategisk greit å vekte seg litt ned i aksje når det er euro, selge seg ned for å sikre den pensjonen din rett og slett. Så det er jo to eksempler bare på at, altså på grupper av personer som kanskje ikke bør

alltid sitter rolig i porten, for eksempel. Og så er det jo sånn, som jeg sa, mange har allerede tatt, eller har gvinst da, de fleste da, som sparer i fond. Og da er det jo litt sånn, sjekk porteføljen din, sjekk her du har

fannene dine i og eventuelt såkalt rebalansere. For eksempel det har jo vært veldig populært å gå inn i fornybar teknologisektoren, DNB-teknologi er en av de mest populære fannene de siste årene og har gått svært godt i

i noen år nå møter det motstand og da kan du se på, ok hvis jeg gikk inn for type 10 år siden noe i et globalt fond noe i et teknologifond noe kanskje i et norsk eller nordisk fond og balanserte det med la oss si 50% globalt

teknologi i 5-20% Norge da. Nå kanskje, altså ikke at det er sånn, jeg har ikke sett nok på indexene, men nå kanskje er plutselig det 50% teknologi, ikke sant? Fordi at de har gått så fantastisk. I tillegg til at globale fond også har jo ofte 20-25% teknologi i aksje. Så da er det kanskje litt for høy andel av selskapene de sitter med er type Apple, er type...

ja, hvis vi kan ta Tesla som et teknologieeksempel, eller Google, altså, da er det kanskje på tide å ta ned den risikoen du har da, hvis du igjen da hadde en annen strategi når du gikk inn med pengene, og det er litt viktig å se tilbake, hva tenkte du når du satte pengene i aksjemarkedet? Var det for å være langsiktig? Var det for å ha 50-50 på globalt og kanskje Norge? Ja, da kan det være at du er

Du skal såkalt rebalansere dette, altså selge deg ned i det som nå har en veldig stor andel i din portefølje, og vektig opp, altså kjøpe opp det som ikke har det. Så det er jo viktig. Men det er så vanskelig dette her, fordi vi slåss jo mot vår eget hode, for vi er jo alltid opptatt av å...

Vi har en større følelse, som Daniel Kahneman mange ganger har vist, Nobelprisene i økonomi og psykologi, han har forsket mye på det med atferdsøkonomi og finans. Vi har en større avasjon mot tap enn vi har...

vi har en større avasjon mot tap enn vi har på en måte følelse og belønning av av gvinns da så vi er redde for å tape enn å vinne rett og slett, og det er det vi må liksom stå i litt i da

For hvis du skal være helt knallhard kynisk, så burde du egentlig se på et større børsfall som et gyldent øyeblikk til å kjøpe det opp med. Du ser Netflix faller 20% flere dager på rad, i hvert fall en dag eller to. Jeg tenker bare, herregud, nå må man jo bare bunke opp en Netflix-aksje, men det er jo ikke så enkelt, fordi du rett og slett stopper seg av ditt eget hodet til å gjøre dette, som egentlig er jo...

Det er jo rasjonelt egentlig, for det er jo som en vare, hvis du har fortsatt tro på Netflix for å fortsette med det eksempelet, så har den varen blitt billigere. Så du burde jo egentlig, sånn sett, rasjonelt sett bare kjøpe mer da, i stedet for å kjøpe når det går så det griner. Og Netflix er jo et godt eksempel på det som mange synes er uforståelig i et aksjemarked, nemlig at selv om et selskap legger frem et resultat kanskje som er bedre enn noen gang, og har millioner av nye kunder, så

så synker de i verdi på børsen, fordi det var ikke, altså børsinvestorer trodde at det skulle være enda litt bedre. Så det er hele tiden den kampen mot forventninger som en aksjeleselskap styrer mot da. Samtidig så er jo Netflix, det er noen ganger Netflix, det har jo ikke skjedd noe fundamentalt endring i hva selskapet holder på med. Nei, det er ikke riktig det. Hvis du sitter der og har troen på det, så

og i dine tanker og resten av mange rundt det, sier at dette er fortsatt et godt selskap, dette er en overreaksjon, så burde dette være ok, jeg går all in det. Jeg putter det jeg har i Netflix i stedet for å selge meg unna. Men samtidig det som også er med på å påføre Netflix-motstand i marken er jo nettopp rentene.

Du kan ikke forsvare Netflix sin aksjekurs heller ikke nå med den inntjening de har per i dag. Det er jo fordi at de forventer at den skal ha en enorm vekst også fremover. Og slik gjelder det for hele teknologisektoren. Det er den som blir hardest rammet av den høyere inflasjonen og dertil høyere rente. Fordi at...

Når rentene er lave, hvis vi sier det er null, så vil det vente mange år på store øveskudd, slik som ofte et teknologisk selskap ønsker å få til. Det har ikke så stor tap som hvis rentene er høye i dag. Da vil jo det alternativt kostnader som man ofte får,

snakket om i økonomi var mye høyere, for de kunne jo plassert pengene i noe annet og fått en god inntjening fremfor å vente på disse høye øverskuttene om 10 eller 15 eller 20 år. Så rente, høyere rente, er alltid det er sjelden god nyhet for aksjemarkedet, men spesielt ikke for teknologiselskap og selskap som er høyt priser på børsen. Mhm.

La oss se litt på inflasjonen. Går det an å sikre seg mot inflasjon på en eller annen måte? Vanskelig. Det er vel det korte svaret. Og høy inflasjon er jo aldri positivt aksjemarked. Så nå er det mer spørsmål om hva kan jeg velge for i hvert fall ikke...

for å ikke gjøre... Hvis jeg skal være i aksjemarkedet, hva kan jeg gjøre for å ikke bli for rammet av inflasjon? Altså, hva er, som økonomen kanskje vil si, en god hedge mot inflasjon? Altså, hva er en god strategi for å unngå store tap hvis inflasjonen går til vers? Og ikke minst,

hvilke selskaper, hvilke bransjer profiterer i hvert fall litt på en høyere inflasjon. Og da kan vi jo se, altså vi hadde jo en høyere prisvekst også i 2021, og vi så jo allerede da at de selskapene som gikk best da, ja det var det vi kaller verdibaserte aksjer, og det var da altså verdibaserte fond, altså

som hadde mange slike selskaper i fondet sitt, som gjorde aller best. Altså, hva er verdibasert? Jo, det er jo type selskapet som er litt mer, kaller det den gamle økonomien, som nyter godt av god inntjening. I dag også etablerte selskapet, Sunne kallet gjerne det, ikke for høyt lånefinansierte.

Og eksempelet på det er jo typekvinnor her i landet. Finansaksjoner, DNB, Storebrand gikk fantastisk. Og energiråvaresektoren også. I for seg også. Noe konsumentvarer også. Men se, men på fondene så er det spesielt...

Og på toppen i Norge så var det jo utbyttefond, altså landkreditutbytte, fondsfinansutbytte av de breie fondene. Og det er fordi at nettopp utbyttefond investerer jo selskapet som har en så god inntjening at de tenker at vi kan dele overskuddet med aksjonærene våre, vi trenger ikke ha de selv for å få en mest mulig vekst fremover. Så de har en ganske god inntjening.

Men de som gikk aller best, det var jo smale fond, så for eksempel, har du hørt om Eika egenkapitalbevis for eksempel?

Ja, jeg har hørt om det da, men det er ikke så mange som har gjort det. Nei, og det blir liksom sparebanker og egenkapitalbevis. Du er langt unna mikrochipper og robotter og sånt, tenker jeg. Det er litt mer traust. Veldig traust. Det er sparebanken Møre, det er sparebanken Nord-Norge, Midt-Norge og S-Bank. Dette er forholdsvis...

trauste sparebanker, men med en god vekst og en svært god inntjening i de siste årene, og som har gitt god utbytte også. Så de hadde jo en fantastisk vekst på 40%, altså fondet eier en kapitalbevis, og så har du fond som for eksempel O, din eiendom. Det er jo

et fond som investerer i eiendomsaksje, primært svenske da. De kan investere i hele Norden, men de har falt ned på mest svenske aksje. Og de har jo da, det er bare høyere på liksom topp lista, den største plasseringen med nesten 10%, det er Samhalsbyggnadsbolag Norden. Det er ikke så traus som det høres ut på. Det er jo en ganske ja, de er det er

Det er eiendomsheier som jobber i det selskapet i aller høyeste grad, men de har da fått en verdiutvikling på pluss 50% i 2021. Og litt av grunnen til det er jo at eiendom, hvis du ser på dette med beskyttelse mot inflasjon, altså eiendom kan ofte stike i verdi når inflasjonprisene våre generelt også stiker. Og

Ikke minst fordi at skal du føre opp ny eiendom, så vil inflasjon være gjerne negativt. Det har vi også sett en stor prisøkning de siste årene på tre last.

Når inflasjonen stiger, så stiger lønningen også. Det har vi ikke snakket så mye om, men det er jo det. Det blir fort en sånn dårlig spiral. Det ser vi også på lønnsoppgjøret nå. LO vil jo ha kompensert for de høyere priserne. Hva skjer da når lønnsveksten tar til? Da går folk og kjøper mer, og priserne stiger igjen. Så det er dårlig nytt, men det fører til at lønningene i byggesektoren stiger. Og så påføres det da

nye eiendommer. Mens de som sitter på gamle eiendommer, de som sitter på kjøpesentrene og utleie, de er jo ansklade i dag, for de nytter jo virkelig godt av en tiltagende prisvekst i bransjen. Så det er jo et godt eksempel på noe som i hvert fall har vært lukrativt de siste tida. Og

Det er klart, hvis du vil ha en litt mer defensiv strategi, hvis du sitter med type teknologi i aksjer og sånt, så kan det jo være verdt å kikke på det vi kaller verdifond. Og da eksempelvis, jeg nevnte jo fondsfinansutbytte, langkreditutbytte, storebandverdi, de har hatt titlen til seg, de er et verdifond med mye Equinor, Telenor, altså god inntjening, men det gjelder jo da spesielt på

på norske markedet. Hvis du snur lista, hva finner vi der da? Da finner vi vekstfond og storbanvekst, de har både topp og bond. Storbanen har et eget vekstfond som er typisk investert i små og mellomstor bedrifter i Burslund Børs, og fremfor alt DNB-SMB, som gjorde det fantastisk i 2020, altså bond i 2021, hvor det var trådt for

for de små selskapene som følger av blant annet rentene som gikk opp da. Altid høyt oppe på våre kåringer over fond som har gjort det best. Vi måler jo da på mer avkastning de siste fem årene. Spørsmålet om kanskje de må se at de har kommet litt lenger ned på lista når vi skal gjøre dette neste gang. Hvis vi ser litt sånn utover, hva skal jeg si, utover regnefond da, er det noen andre sånne hedge-muligheter man har? For eksempel

Er det noe man skal kjøpe gull, eller krypto, eller OV? Ja, altså du kan jo, nå nevnte jeg jo forresten bare de norske fondene, hvis du går globalt, så finner du også, der vi kan definere samverdiefondene, eksempelvis fond som Nordea, StabilAksja, Global Etisk, et svært godt fond. Svært dårlig navn. De må jo ha seg sammen med de navnene her. De får en 4 på Morningstar, sin rating.

Tror jeg blir bestyrt av Robert Nessopp i Bergen, og har gjort mye matevalg. Seb Global, du har Storbrann, har et eget global value fond. Ikke så bra kanskje, men de har sett fondsendte global multifaktor som blir regnet som et verdifond, og så har de jo Skagen også blant annet med.

med det som de kaller fokus. Så du har noen alternativer der. Når det gjelder akkurat andre strategier, ja, dette er jo ikke for alle å gå inn i råvare, men det er klart at råvare generelt, men spesielt da energi, er jo ofte en god sikring mot høyere inflasjon, fordi at råvarepriserne øker jo gjerne også i de

de periodene vi har høy inflasjon, så alt som er innenfor oljesektoren for eksempel, nå er det ikke så lett å kjøpe, vet ikke hva du ville gjort hvis du skulle gått ut og kjøpt et par fart med olje? Det finnes vel et eller annet privat, eller noe sånt, kanskje du kunne fått en eller annen form for eksponering mot det? Ja, det gjør det. Det finnes såkalt ETF-børshandlerfond som kan handle via noen etter andre plattformer, som er veldig sånn...

spisser mot for eksempel olje. Selv om det er veldig... Det har definitivt en brun snerk nå å snakke om å eksponere seg mot olje og gass, altså. Men veldig politisk ukorrekt kanskje, men det finnes den muligheten der. Du får ringe til Equinor da, si at du trenger 4-5 fat med olje, så får du det levert på døra, rett fra Stadfjord. Ikke sant, men det enkleste er jo da nettopp å investere heller indirekte i Equinor, ikke sant, eller i et

et annet råvareselskap eller et råvarefond som det også finnes flere av. Eiendom er jo også ofte, som jeg sa, en god sikring mot inflasjon, selv om du tenker på akkurat som privatinvestor så vil jo høyere inflasjon ofte følge med høyere renter. Det er ikke nødvendigvis slik at eiendom er positivt, men næringseiendom, altså hvis du kjøper eksisterende fond som investerer i

som nevnte da, og din eiendom, de kan jo profitere på dette ved at de eier kanskje i kjøpesentre og den type etablerte eiendommer. Så har du gull. Det er jo ofte trukket frem som en klar inflasjonshedj. Det går opp

priserne når inflasjonen stiger? Ja, i 2021 så var det litt sånn sigeveis. Det var ikke bra å ligge i guld da, i hvert fall, hvis du kunne få 25% på verdensinteksten. Men ofte så er det trukket frem krypto, bitcoin, ethereum. Ja,

Entusiasterne vil helt ufravikelig hevde at det er en god sikring mot inflasjon, men det har for kort historikk til at vi skal akkurat sette godkjent på den teorien. I seg selv kan det være riktig, fordi det er en begrenset ressurs. Det er bare så mange bitcoins som kan meines. Så det har på en måte en sånn...

Det har en kvantums-deadline som mangler i for eksempel en vanlig valuta, og som ofte trekkes frem som et god med bitcoin. Men ser du på de siste månedene, siden de siste ukene i hvert fall, så har også bitcoin blitt nødvendig.

blitt tatt av den generelle markedsuroen så til de grader, fra en topp på 60 000 til nå 35-40 000. Så de kjenner det også når markedene går ned, de som er investert i bitcoins. Hva kan vi vel si er en god defensiv strategi for tiden fremover? Jeg tror...

Du kan bli så avansert som du bare vil, altså holdt på å si, gå på å kjøpe såkalt salgsderivater, altså på inntekts og så videre, men det er ikke, tror jeg, så smart for de aller fleste av våre lyttere. Mange av de er så lånefinansiert giret, så du kan tape ganske store penger på det.

så får du sånne litt spesielle instrumenter som TIPS Treasury Inflation Protective Securities som er direkte knyttet til altså du tjener et sett på nesten 1-1 i forhold til inflasjonen så du kan virkelig være nærmere å gå på enkelte spareprodukter eller i hvert fall finansielle produkter der du direkte tjener på inflasjon men for de fleste og generelt så tenker jeg at

tenk rebalansering, tenk spareavtaler, altså

Hvis det er slik at du nå ser at du har veldig mye innenfor en sektor du ikke hadde tenkt å ha så mye fordi det har gått så voldsomt opp de siste fem årene, eksempelvis teknologi, så vurder om du skal selge dette ned. Det er ikke sikkert det kommer til å lønne seg, men tenk alltid tilbake på hva var

grunnen til at du gikk inn, eller hva var viktigen når du gikk inn med pengene dine, og har synet på disse fondene, eller disse aksjene endrer seg mye i løpet av de siste tida. Hvis du ikke har gjort det, så bør du kanskje såkalt rebalansere. Og generelt det, å tenke litt om oljefondet, og ha kanskje, om du ikke har 70-30 aksjerente, hvis du har 90-10, altså 90% aksjer i fondene dine, og 10% rente, så kan du jo da, når ting går

nedover, så kan du jo da type og rentedelen går oppover, så kan du jo da eventuelt ta ned den delen og så kjøpe mer aksjefond. Så får du den effekten at du kjøper faktisk mer aksjefond i perioder hvor du synker, og så heller tar du å rebalansere igjen når ting er på vei oppover. Men

Men dette er for igjen da, den litt mer avanserte, den mellomavanserte. For de aller fleste så se tilbake på opprinnelige strategier og sitt nå rolig. Fint. Takk skal du ha, Geir. Og håper du som har hørt på Polgassen har blitt litt roligere og kanskje ikke sjekker avkastning på fondaksjen dine hvert minutt lenger, men kanskje ta deg en god kopp kaffe.

Slapp av, gå mot lysere tider. Absolutt. Gå fremover, så får vi håpe at det ikke blir krig. Krig da, det er jo ikke noe særlig. Vi har jo disse spørsmål og svar-podkasten våre, som kommer ut på mandager, tirsdager, torsdager og fredager. Fortsett å høre på de. Og send inn spørsmål og kommentarer til de personene. Det kan du gjøre til tips.dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dinepenger begge stedene. Ja.

Guro Meltvik Halvorsen, hun har vært produsent i dag. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake med en ny hovedsending neste uke, neste onsdag, og spørsmål og svar allerede i morgen. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.